2/2013 Godkjenning av protokoll a) Protokoll fra styremøte 14. oktober 2013

Transkript

1 1 av 28 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Nord-Trøndelag Møtedato Vår dato: Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Nord-Trøndelag Bondelag Møtested Steinkjer Telefon Sak 12/01679 Som medlemmer møtte: Asbjørn Helland, Borgny Kjølstad Grande, Kåre Peder Aakre, Inger Hovde, Johan Kristian Daling, Marna Ramsøy, Erik Melting. Forfall: Trond Hodne Som varamedlem møtte: Til behandling: Faste saker : 1/2013 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: Godkjent 2/2013 Godkjenning av protokoll a) Protokoll fra styremøte 14. oktober 2013 Vedtak: Godkjent 3/2013 Siden sist / åpen post a) Møte med Listhaug v/asbjørn b) Møte med May Britt Lagesen, Ap v/ Asbjørn c) Møte med Storberget, Ap v/pål-krister d) Møte med V v/ Asbjørn e) Møte med Krf v/asbjørn f) Gås v/johan Kristian g) Melkegruppemøte v/asbjørn h) Kompetanseseminar og kompetansekafe v/asbjørn og Pål-Krister i) Kompetanseløft trøndersk landbruk v/borgny j) Samhandling Mære og Skjetlein v/ Asbjørn k) Støtteerklæring nytt storfefjøs på Val v/asbjørn l) Miljø- og kulturlandskapsgruppa/kystlynghei v/ Kåre Peder og Borgny m) Beiteseminar med rovviltfokus v/pål-krister n) Evaluering av Hilde v/alle

2 o) Møte med Ingvild Kjerkol og Arild Stokkan Grande, Ap v/asbjørn Vedtak: a)-j) Til orientering k) Administrasjonen utformer støtteerklæring som skal sendes Val. l) Borgny og Kåre Peder skriver brev til Fylkesmannen med oppfordring til at midlene må komme bøndene til gode. m) Til orientering n) Telefonmøte med alle lokallagslederne 26. november med evaluering av Hilde. o) Til orientering. 4/2013 Medlemsoversikt Medlemstall : 5109 Medlemstall : 4974 Medlemstall : 4988 Medlemstall : 5006 Medlemstall : 5045 Nord-Trøndelag er satt opp med et mål på 5160, det betyr 2,9 nye per lokallag. Vedtak: Oppfordre lokallagene til verving. Send plansjer fra årsmøte i NB. Verving tema på regionmøtene. 5/2013 Invitasjoner/møter/arrangement a) Trøndelagsmøtene januar på Rica Hell. b) Møte med stortingsbenken c) Kornmøter d) Fylkesting Vedtak: a) Asbjørn deltar b) NT Bondelag melder interesse til fylkesråd Anne Marit Mevassvik med ønske om møte c) Johan Kristian og Borgny deltar d) Asbjørn deltar 6/2013 Media Vedtak: Sak om Val i NA. Sak om beredskap på strøm. Naturen forandrer seg. Vis hvor sårbare vi er. 7/2013 Fylkeskontoret informerer 2

3 Saker til behandling 48/13 13/ Evaluering av lokallagsårsmøter 2013 Vedtak Evalueringa tas til etterretning. Saksutredning Vi nærmer oss vel gjennomførte lokallagsårsmøter. Her er oversikt pr 13. november: LOKALLAG DATO TID STED REPRESENTANT FRA STYRET Øvre Høylandet 20. sept Øie Kåre Peder Nærøy 17. okt Hofles Storkiosk Kåre Peder Beitstad 17.okt. Yttervik (Anstein Lyngstad) Johan Kristian Stod 18. okt. Kl 13 Frivilligsentralen Kan godt ta i mot besøk, men ikke et krav:-) Ikke besøk Nesset 19.okt Blåtur Passer ikke med besøk Meråker 22. okt Fundaunet miljøgård Skjelstadmark 22.okt. Ikke besøk Namdalseid 22.okt. Asbjørn Egge og Kvam 23. okt Rygg bygdesenter Trond. Prosjektor i lokalet. Møteinnkalling sendes. Leksvik 23.okt. Besøk av Sør-Trøndelag landbruksrådgiving, tema grøfting. Snåsa 23.okt. Ca 19 Snåsa Hotell Trine skal dit Åsen 23. okt. kveldstid Mossing samdrift SKAL ha besøk fra fylkesstyret. Asbjørn. Tema kan være blå landbrukspolitikk, hva gjør vi? Vei er også aktuelt tema. Ikke lerret og prosjektor i lokalet. Vuku 25.okt Stene Spa og kulturgård Kan gjerne ta i mot besøk. Pub etterpå kl Trond Verdal 29.okt Stiklestad NK Ikke tid til besøk fra fylke. Besøk 3

4 Namsskogan og Røyrvik 29.okt. av P. Bjartnes Ønsker besøk. Borgny Overhalla 29.okt. Ønsker ikke besøk Ekne 29.okt. Inger Foldereid 29.okt Johan Kristian Stjørdal 30. okt Trond Grong 30.okt. Borgny Namsos 30.okt. Mattilsynets lokaler Asbjørn Ytterøy 30.okt Rampa Setter pris på besøk. Nye regjeringa sin landbrukspolitikk. Inger Leka 30.okt Kåre Peder Inderøy 31. okt. Øyna Borgny Sparbu 31. okt. Mære Landbruksskole Frol 31.okt Munkeby gårdsbarnehage Hege Ericson Asbjørn Frosta 31.okt. Inger, jubileum 150 år Verran 31. okt Mosvik 4.nov. Asbjørn Ogndal Første uka i nov. Hegra 20. nov. Fosnes 14. nov. Asbjørn Åsly Kåre Peder Skatval 19. nov Skatval samfunnshus Skogn 20.nov Vikna 21. nov. Ønsket tema: Kompetanseløft TL. Borgny (Trond) Høylandet 28.nov. (utsatt) Ønsker besøk. Kåre Peder Lierne 4. des. Mangler: Sandvollan, Flatanger 4

5 Styret oppsummerer og evaluerer årsmøtene så langt. Viktig å få med innspill som har kommet fram på møtene som styret har deltatt på. Tre lokallag mangler leder etter årsmøte. Varierende oppmøte. God stemning. 5

6 49/13 13/ Evaluering ledermøte - ledermøte neste år Vedtak Styret evaluerte ledermøte i Rogaland. Dette tas med videre: For mange dager, bidrar til skeiv kjønnsfordeling. For lange dager. Ønskelig med eksterne og gode innledere. God stemning. Gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Saksutredning november arrangerte vi ledermøte i Rogaland. 6.og 7. hadde vi eget opplegg i Byrkjedal og med busstur. 8. og 9. var det fellesledermøte sammen med Rogaland Bondelag. Styret bør tenke igjennom hva som fungerte godt og hva som kunne vært gjort annerledes. Styret må også begynne å tenke igjennom hvordan ledermøte skal arrangeres i

7 50/13 12/ Regionalt næringsprogram Uttalelse Vedtak Administrasjonen utarbeider høringsuttalelse med utgangspunkt i de foreløpige standpunktene i forrige styrebehandling, samt styrets eventuelle endringer som følge av høringsutkastet og innspill fra lokallagene. Saksutredning Nord-Trøndelag Bondelag hadde en foreløpig behandling av Regionalt næringsprogram ved forrige styremøte. Det ble da enighet om å foreslå en økning i den generelle satsen til kroner, og å øke satsen i næringssvake områder til kr og tilskuddsprosent 33%. Disse holdningene ble framholdt i møte i landbruksgruppa. Fylkesmannen har med bakgrunn i dette møtet utarbeidet et programutkast på høring. Foreslåtte endringer Det er foreslått endringer i vilkårene for BU-midler til tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer. Endringene foreslås blant annet grunnet endringer i rammene for ordningen i årets jordbruksavtale (økt tilskuddstak og tilskuddsprosent), og også i lys av satsinga på Fjellandbruket. Den generelle tilskuddssatsen foreslås økt fra til kroner. Maksimalt tilskuddstaket gitt i jordbruksavtalen er imidlertid kr. Begrunnelsen for å begrense tilskuddstaket er å bidra til at midlene utløser flere utbyggingsprosjekter i Nord-Trøndersk landbruk. I næringssvake områder foreslås satsen økt til kr og tilskuddsprosent 33%. Dette omfatter også Meråker kommune. For de tre namdalskommunene som inngår i fjellandbrukssatsinga, foreslås tilskuddssatsen økt til kroner og tilskuddsprosent 33%. (I jordbruksavtalen er det ikke vedtatt noe tilskuddstak i det hele tatt for Namdalen, men i den regionale strategien har opererer en likevel med tak). I det foreliggende høringsutkastet har vi avdekket en feil, og den er bekreftet av Fylkesmannens landbruksavdeling. Det står at Meråker kommune omfattes av den høyeste satsen på kroner og 33%. Dette er imidlertid i strid med jordbruksavtalen, som kun gir mulighet til å øke satsen ut over kroner i Namdalskommunene. Meråker kommune vil derfor inngå under næringssvake områder med tilskuddstak kr og 33%. Uttalelser fra lokallagene Nord-Trøndelag Bondelag har sendt høringssaken til lokallagene, og har mottatt høringsuttalelser fra følgende lokallag: Namsskogan og Røyrvik, Foldereid, Lierne, Vikna, Stjørdal og Egge og Kvam Bondelag 7

8 Namsskogan og Røyrvik, Lierne og Vikna støtter høringsutkastet som det ligger. Namsskogan, Røyrvik og Lierne Bondelag uttrykker seg veldig positivt til prioriteringen av fjellandbrukskommunene. De viser til at Fjellandbrukssatsinga har ført en ny gnist inn i næringa. Foldereid Bondelag mener at den totale tilskuddspotten bør økes, dersom tilskuddet skal økes i fjellandbrukskommunene. Dette for å hindre at øvrige utbyggere i næringsfattige områder i Namdalen blir skadelidende. Stjørdal Bondelag har utarbeidet et fyldig høringssvar. Stjørdal Bondelag er kritisk til at partnerskapet i Nord-Trøndelag begrenser tilskuddstaket ut over det generelle taket på 1 mill. kr i jordbruksavtalen. De viser til at antall saker har vært nedadgående de siste årene. De viser til at Regionalt næringsprogram har som målsetting å stimulere til at Nord-Trøndelag øker sin relative andel av nasjonal matproduksjon. Det blir dermed et stort paradoks at en ikke utnytter handlingsrommet som er gitt i jordbruksavtalen. Stjørdal Bondelag mener at en redusert sats på er nok vil det være et signal til sittende Regjering om at det ikke er behov for å prioritere investeringsvirkemidlene. Egge og Kvam Bondelag har gitt muntlig innspill til høringa. De ønsker et felles tilskuddstak for hele fylket, men taket må heves til kroner. De mener mulighetsrommet som er gitt i jordbruksavtalen må utnyttes. Dette er nødvendig dersom en skal forsøke å nå målsettingene om å øke produksjonen. Egge og Kvam Bondelag har ikke noe imot fjellandbrukssatsinga, men mener prinsipielt at satsingen burde hatt egen finansiering Uttalelse fra Nord-Trøndelag Bondelag Nord-Trøndelag Bondelag gjorde ved forrige behandling av saken en vurdering om at det generelle tilskuddstaket bør heves til kroner. Dette ligger også i høringsutkastet. Fylkesmannen går imidlertid mye lenger enn det fylkesstyret antydet ift prioritering av Fjellandbruket. På papiret kan et tilskuddstak på kroner synes å kunne legge beslag på relativt mye av BU-potten, og at dette da kan gå på bekostning av andre deler av fylket. Denne bekymringen ser vi for så vidt også i høringsuttalelsen fra Foldereid. Men på den andre siden vil trolig de færreste utbyggingssakene som utløses gjennom fjelllandbrukssatsinga komme opp i ei kostnadsramme som utløser full utnytting av tilskuddstaket. Kostnadsramme på i overkant av kroner vil utløse kroner i tilskudd. Kostnadsramme på kroner vil utløse tilskudd på Det vil kunne bety at å operere med tilskuddstak på i fjellandbrukskommunene i Namdalen trolig ikke vil binde opp noen stor del av ramma. En kan også tenke seg en tidsavgrensning av en eventuell heving av tilskuddstaket, for eksempel i fire år. Namsskogan og Røyrvik Bondelag har selv argumentert for det. Fylkesmannens argumentasjon omkring sine forslag i høringsutkastet er at signaleffekten i å heve tilskuddstaket vil være betydelig, og at det er viktig å vise vilje til å prioritere dette området, som har store utfordringer i utviklingen av landbruket og samtidig har store beiteressurser tilgjengelige etter at saueholdet har gått ut på grunn av rovvilt. Disse er viktige å utnytte for å øke storfekjøttproduksjonen. Meråker kommune inngår også i fjellandbrukssatsinga, men kan ikke få heva tilskuddstaket ut over 1 mill kroner. Det vil være viktig å slå fast tilskuddstaket i Meråker er 1 mill kroner, og ikke bare at kommunen håndteres under vilkårene for næringssvake områder. 8

9 Fylkesstyret må avgjøre hva Nord-Trøndelag Bondelag skal legge inn som høringsuttalelse til Fylkesmannen. Representantene fra Bondelaget gikk ikke imot Fylkesmannens forslag til heving av tak i møte i landbruksgruppa i slutten av oktober. Den forrige behandlinga i styret skisserte samme generelle tak som Fylkesmannen har foreslått. Signaler fra to lokallag i området med det generelle taket tilsier imidlertid å utnytte rommet i jordbruksavtalen. Diskusjonen blir dermed om det generelle taket skal økes fra kroner til kroner, og om tilskuddstaket i Fjellandbrukskommunene i Namdalen skal heves fra 1 mill kroner til 1,5 mill kroner. Styret avgjør eventuelle endringer i standpunkt ift forrige behandling. 9

10 51/13 13/ Styrestrategi Vedtak Saken utsatt. Saksutredning Viser til sak på forrige styremøte. Styrestrategien må ha en kontinuerlig oppfølging og gjennomgang på styremøtene. Handlingsplanene ligger vedlagt. 10

11 52/13 13/ Strategi- og arbeidsplan 2014 første gjennomgang Vedtak Saken utsatt. Saksutredning Strategi- og arbeidsplanen for Nord-Trøndelag Bondelag vedtas på årsmøtet i Nord-Trøndelag Bondelag etter forslag fra styret. Form og fasong på dette kan endres og styret velger selv sin arbeidsform for å komme fram til strategi- og arbeidsplanen. Vedlagt ligger strategi- og arbeidsplan for 2013: Strategi- og arbeidsplan 2013 Visjon: Vi får Nord-Trøndelag til å gro! Hovedmål: Være ledende i utviklingen av nordtrøndersk landbruk. Være aktiv deltaker i trøndersk næringsliv. Være nordtrønderbondens viktigste redskap i arbeidet for bedre økonomi og rammevilkår. Utfordre bøndene i Nord-Trøndelag til å utvikle egne ressurser på gården og i bygda. Strategi: Organisasjonsutvikling Sikre bedre økonomi og gode og langsiktige rammevilkår. Øke matproduksjonen og utvikle landbruket i Nord-Trøndelag. Utnytte mulighetene innen miljø, klima og energi Det er to hovedmål for 2013: Et jordbruksoppgjør som gir et økonomisk resultat for bonden som skaper optimisme og begeistring. Valg 2013: o Matentusiaster, venner av landbruket og hele matproduksjonskjeden skal stemme på de partiene som vil satse på næringa. o Valgresultatet skal gi bedre politisk rammebetingelser i neste stortingsperiode. Strategi: Organisasjonsutvikling 11

12 Suksessfaktor Beskrivelse Tiltak 100% oppmøte på årsmøte medlemmer i 2015 Bondelaget synes og høres i lokalog regional pressen Kontakt med kommunene i alle lokallagene Sikre god drift i lokallagene Tillitsvalgte mener det positivt å møte opp på - Godt program, med innledere med innflytelse arrangement i regi Nord-Trøndelag Bondelag. - God kontakt med lokallagene gjennom året Årsmøtet ansees som den viktigste arenaen - for Oppfordring til deltagelse på regionmøtene drøfting av landbrukspolitiske spørsmål i Nord-Trøndelag. Det skal befestes en kultur for verving i - Alle ledd i organisasjonen skal verve Bondelaget på fylket og lokalt. - Tydelig argumentasjonen om kollektiv Lokallagene skal ha en god rutine for å spørre medlemsnytte og egennytte. nye bønder. - Videreutvikle arbeidet i verveutvalget. - Vervekurs Det må bli en naturlig del av lokallagenes jobb å ha kontakt med og spille inn saker til media. NTBl skal spille opp minst 5 egne saker i media. Alle lokallagslederne har et godt kontaktnett opp mot kommuneledelsen, og det er naturlig for kommunepolitikerne å rådføre seg med lokallagslederne. Aktivitet i lokallagene er positivt for medlemmene og sikrer tilhørighet til Bondelaget. Lokallagslederen skal føle tilhørighet til Nord-Trøndelag Bondelag og føle at det er lett å ta kontakt. Lage egne saker for utspill i media. Vi skal være på og kommentere andres saker. Styremedlemmene skal skrive kronikker Oppfordre til kontakt med kommunene. Ha drift av organisasjonene som tema på regionmøtene og tilby kurs/skolere tillitsvalgte. God kontakt med styret/adm og lokallagene gjennom året. Oppfølging av fadderlagene gjennom jevnlig telefonkontakt. Strategi: Bedre økonomi og gode og langsiktige rammevilkår Suksessfaktor Beskrivelse Tiltak Bedre økonomi Et valgresultat som gir bedre politiske rammebetingelser i neste stortingsperiode Et økonomisk resultat i resultat av forhandlingene som skaper optimisme og fremtidstro. Redusere gapet til andre grupper i kroner. Matentusiaster, venner av norsk landbruk og hele matproduksjonskjeden vil stemme på de partiene som vil satse på næringa. 50% av våre medlemmer skal kunne svare på hva som er de ulike partienes politikk på sentrale landbrukspolitiske områder. God kontakt med politikerne Bygge allianser Fokus på fakta om situasjonen i landbruket, mer FOU Synliggjøre hva landbruket betyr Reell påvirkning på Norges Bondelag. Kompetansebygging Media Politisk debatter bl.a. på årsmøte Stormøte og aksjoner Kontakte og utfordre politikerne Aktiv bruk av Sosiale Medier 12

13 Stor oppslutning om selvforsyningsgrad Økt fokus på folkehelse Trygge situasjonen for beitenæringa Forståelse for behovet for økt matproduksjon i verden og i Norge. Den norske befolkning og politiske partier har selvforsyning som mål. Det norske folk vil ha norsk mat. Det er økt bevissthet om GMO, bruk av antibiotika og kvaliteten på den norske maten. Redusere rovdyrtapet og økt matproduksjon basert på utmarksressursene. God deltagelse i vårens kampanje Tett kontakt med fylkes- og stortingspolitikere Økt fokus på folkehelse Synlig i media og aktiv bruk av Sosiale medier Kronikk på dette temaet. Avisartikkel som følger grisen fra vugge til grav - kontroll. Allianse med forbrukerorganisasjoner. Tett kontakt med politikere, rovviltnemnda og Norges Bondelag. Synlig i media Strategi: Øke matproduksjonen og utvikle landbruket i Nord- Trøndelag Suksessfaktor Beskrivelse TTiltak Øke matproduksjonen Redusert gjennomsnittsalder på aktive brukere Økt kompetanse Befeste Inn på tunet som Næring Det er behov for økt matproduksjon i - Bedre økonomi for aktive bønder. verden og Norge. Matproduksjonen i - Styrke distriktslandbruket. Nord-Trøndelag skal øke med 1,5% i året de neste 20 årene. Ungdom ser mulighet i å gå inn i matproduksjon. Det er framtidsutsikter i matproduksjon. Positiv omtale av landbruket i media Styrke og forbedre ungdomssatsingen Utdanning Unge bønder-kurs God og riktig kompetanse gir fortrinn og - Delta aktivt i kompetanseløftet. styrker utviklinga av næringa. - God dialog med Fylkeskommunen om tildeling av RLK- midler. Synliggjør næringspotensialet ovenfor bøndene. Bedre kjennskap til næringen blant etterspørrere; kommunene, NAV, helsevesen. - Videreutvikle arbeidet i Inn På Tunet utvalget. - Inn på tunet konferanse. Strategi: Utnytte mulighetene innen miljø, klima og energi Suksessfaktor Beskrivelse Tiltak Reduser metangass og lystgass utslipp Bedre rammebetingelsene slik at det - Arbeide for bedre rammebetingelser. blir økonomi i å bygge biogassanlegg. - Økt kunnskap om matjordas og agronomiens betydning for CO2-13

14 lagring og utslipp Landbruket som energiprodusent Bedre rammebetingelser som sikrer lønnsomhet i energiproduksjon fra landbruket. - Arbeide for bedre rammebetingelser. 14

15 53/13 13/ Regionmøter 2013 siste gjennomgang Vedtak Administrasjonen setter opp dagsorden og utarbeider plansjesett for bruk på Regionmøtene med utgangspunkt i denne skissen og allerede utarbeidet plansjesett fra Norges Bondelag Saksutredning Tema på møtene: - Ny regjering og regjeringserklæring. Hva nå? Hvordan skal Bondelaget jobbe? - Stormen Hilde evaluering beredskap i samfunnet, næringa, bondelaget og enkeltbruket - Åpen Gård - Kompetanseløft Trøndersk Landbruk - Ny lokallagshåndbok - Verving - Orientering fra valgnemnda Ny regjering. Hva nå? Målet med temaet er å informere om hva som står om landbruk i den nye regjeringserklæringa og hvilken landbrukspolitikk ønsker den nye Regjeringen å føre. Regjeringen har tonet flagg i flere saker i det siste, for eksempel statsbudsjettet med arveavgiften, ostetollsaken m.m. Tross at det brukes betydelige ressurser fra organisasjonene og i tillitsmannsapparatet mot partiene, virker det ikke som om argumentasjonen tillegges vekt i partienes praktiske politikk. Det tyder på liten vilje til å føre en aktiv næringspolitikk for norske interesser, men heller en politikk hvor økt konkurranseutsetting av både norsk landbruk og næringsmiddelindustri skal gjennomføres av hensyn til forbrukerne. Hvordan jobber Bondelaget framover sett i lys av dette? Det blir meget viktig å bygge allianser med matindustrien NHO. Allianser med arbeiderbevegelsen. Politisk oppfølging av samarbeidspartiene Krf og V blir avgjørende. Kunnskapsbasert kommunikasjon som viser konsekvensene. Bruk plansjeserier utarbeidet både ift arveavgiften og tollgrepet for eksempel. Stormen Hilde - evaluering Stormen Hilde har skapt betydelige utfordringer for landbruket i deler av fylket. Situasjonen har vært alvorlig med bortfall av strømforsyning og mobilnett. Vedvarende strømmangel har avdekket behovet for å styrke beredskapen både mht strømforsyning, nødstrøm, komunikasjonssystemer, varslingsrutiner i egen organisasjon osv. Øvre Høylandet Bondelag har bedt om at dette temaet tas opp på regionmøtene. Det lages en presentasjon av utfordringer hvilke utfordringer som ble avdekket sett fra fylkesnivået. Samtidig invitere til en åpen diskusjon i Regionmøtene mht behov for styrking av beredskap og hva Nord-Trøndelag Bondelag skal fokusere på i oppfølgingen mot NTE, kommunene og regionale myndigheter framover. 15

16 Åpen Gård Målet med temaet, er å gjøre Åpen Gård mer tilgjengelig for målgruppen. Formålet med Åpen Gård er å gi befolkningen gårdsopplevelser og kunnskap om norsk landbruk. Dette er vår beste møteplass med folk flest. Oppnår vi dette i Nord-Trøndelag i dag? Kan vi gjøre denne viktige jobben bedre? I flere år nå så har lokallagene i fylket vært flinke til å arrangere og vi har hatt mange Åpen Gårder. Ofte er disse arrangementene spredt over flere helger, dette gir en utfordring i forhold til markedsføring og informasjon som skal ut til media. Det blir ustrukturert og noe kostbar annonsering. Blir Åpen Gård arrangert for og av lokallaget som et sosialt treff, eller er det for å spre kunnskap og forståelse blant folk som ikke har så nær kontakt med landbruket? Det sosiale i lokallaget er viktig, men da kanskje det kan legges til andre arrangement, som grautdag og grillkveld. Det er viktig å tenke på hva som ligger i konseptet Åpen Gård. Kompetanseløft Trøndersk Landbruk Kompetanseløft trøndersk landbruk har vært/er tema på Fylkesmannen regionmøter i oktober. Da med utgangspunkt i utarbeidet tipshefte og å bidra til prosesser/tiltak for økt landbruks- og matproduksjon i samarbeid for eksempel mellom kommune og lokallag. Gjennom våre regionmøter bør temaet igjen tas opp. Inviterer med Kompetanseløftet. Lokallagshåndboka Kort presentasjon av den nye lokallagshåndboka. (To plansjesett ligger vedlagt saksframlegget.) Dette er et viktig hjelpemiddel for lokallaga. Fokus på lokallagets oppgaver, styrearbeid, aktiviteter m.m. Min side må også nevnes. Verving Verveutvalget deltar på alle møtene og holder et innlegg om verving. Orientering fra valgnemnda Det deltar en fra valgnemnda på alle regionmøtene. De orienterer om arbeidsopplegget i valgnemnda, og hvem som er på valg. Ber om innspill fra lokallaga. Dato 4. des 4. des 9. des 9. des 10. des Tidspunkt Sted Region Lokallag Deltager fra fylket Sæter gård Verdal Verdal, Vuku, Åsen, Inger og Levanger Skogn, Ekne, Nesset, Frol, Trond Ytterøy Kommunestyresalen, Ytre Namdal Vikna, Nærøy, Foldereid, Kåre Peder Leka og Johan Kolvereid Kristian Hegramo Kafe Stjørdal Husfrua Inderøy, Mosvik Leksvik Føllingstua Steinkjer og Verran Meråker, Stjørdal, Lånke, Skatval, Hegra, Frosta, Skjelstadmark Inderøy, Sandvollan, Mosvik, Leksvik Sparbu, Ogndal, Egge/Kvam, Beitstad, Stod, Verran Trond Asbjørn Marit og Johan Kristian Asbjørn og Kåre Peder Deltagere fra valgkomiteen Deltagere fra verveutvalget Trond Øyvind Grong Gårdsmat Indre Grong, Høylandet, Øvre- Borgny og Øyvind Trond Vidar Vidar 16

17 des Namdal Høylandet, Snåsa, Lierne, Namsskogan/ Røyrvik Namdalshagen Midtre Namdalseid, Flatanger, des (Namsos v/ Namdal Namsos, Overhalla, Fosnes Bohus) Johan Kristian Borgny og Marit Tove Tove 17

18 54/13 13/ Erstatning for tap av husdyr til rovvilt - Uttalelse Nord-Trøndelag Bondelag Saksbehandler: Pål-Krister Vesterdal Langlid Vedtak Nord-Trøndelag Bondelag sender høringsuttalelse med utgangspunkt i saksframlegget og diskusjon i styret. Saksutredning Miljødirektoratet har sendt på høring forslag til endringer i forskrift om erstatning for tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt, med tilhørende utfyllende kommentarer til de enkelte bestemmelser. Høringsfrist til direktoratet er 15. januar. Saken skal behandles av styret i Norges Bondelag desember 2013 og merknader/innspill fra fylkene må komme innen 25. november. For øvrig kan nevnes at m.a. Rovviltnemnda, KS, Norsk Sau og Geit m.fl. er høringsinstanser i saken. Rovviltnemnda behandlet saken i møte 21. november. Saken fremlegges med dette for fylkesstyrets møte i Nord-Trøndelag 25. november. Bakgrunn Gjeldende forskrift ble vedtatt ved kongelig resolusjon 2. juli 1999, med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 (Viltloven) 12a senere ble hjemmelsgrunnlaget for forskriften flyttet til Naturmangfoldloven 19. Forskriften har ikke vært endret siden den ble vedtatt i Miljøverndepartementet satte i brev av 22. november 2010 ned et ekspertutvalg som skulle vurdere endringer i erstatningsordningen for husdyr. Medlemmene i utvalget besto av representanter fra Direktoratet for naturforvaltning, næringsorganisasjoner og faglag. Fra Norges Bondelag deltok Berit Hundåla som da var 1. nestleder i Norges Bondelag. Ekspertutvalget la i 2011 fram en innstilling hvor det konkluderes med at det ikke finnes en ny, enhetlig og enkel løsning som et samlet utvalg kan anbefale med dagens kunnskapsnivå. Ekspertutvalget har imidlertid identifisert et sett med tiltak som bør gjennomføres uavhengig av hvilken modell man for fremtiden velger for erstatningsordningen. Ekspertutvalgets rapport ble sendt på høring i mars Høringen viser at det er stor uenighet om valg av fremtidig erstatningsordning for husdyr tatt av rovdyr. Det forskriftsutkastet som nå sendes ut på høring tar sikte på å innarbeide de modelluavhengige strakstiltakene som det samlede ekspertutvalget anbefaler. Endringsforslaget tar særlig sikte på å ivareta følgende: - Sette krav til bedre dokumentasjon av saueholdet, for å kunne utelukke andre tapsårsaker enn rovvilt - Økte krav til dyreeier/foretak for å forebygge tap til rovvilt - Gjennomføre obligatorisk kodemerking som standard - Redusere krav til skadedokumentasjon som grunnlag for erstatning. 18

19 Det tas sikte på at forskriftsendringen får virkning fra og med beitesesongen 2014 og at det samtidig gjennomføres en samordning mot andre databaser, som bl.a. sauekontrollen. Fra 2013 innføres elektronisk søknad som standard. Noen sentrale problemstillinger I høringsbrevet fra Miljødirektoratet løftes følgende 5 endringsforslag frem: 1) Bedre krav til dokumentasjon av saueholdet 2) Normaltap begrenses på beitelagsnivå 3) Økte krav til dyreeier/foretak for å forebygge tap til rovvilt 4) Gjennomføre obligatorisk kodemerking som standard 5) Redusere krav til skadedokumentasjon Av andre endringer i forskriften nevnes: - Dyr gjenfunnet i live etter at søknad er sendt skal straks meldes fylkesmannen - For sent fremsatt søknad skal avslås - Feil opplysning kan medføre tap av hele erstatningen Innhold i den nye forskriften Det er særlig 4 Vilkår for erstatning og 7 Rovvilttap sannsynliggjort ved øvrige omstendigheter som er sentral i den nye forskriften. I 4 heter det: Følgende vilkår må oppfylles for å få full erstatning: a) Dyreeier har handlet aktsomt og har gjort det som med rimelighet kan forventes for å avverge eller redusere tap, vurdert i forhold til de verdier som står på spill og den foreliggende risiko b) Dyreholdet i besetningen er i samsvar med de krav som er nedfelt i Lov 19. juli 2009 nr. 97 om dyrevelferd og tilhørende forskrifter c) Dyreeier har bidratt til at tap avdekkes så tidlig som mulig. Straks et tap- eller skadetilfelle oppdages, skal det gis melding til Statens naturoppsyn for vurdering av årsak. d) Dyreeier har gitt riktige og nødvendige opplysninger for å underbygge kravet om erstatning. Dette innebærer besetningsdata på individnivå, herunder data over tapte og skadde dyr. Dersom dyreeier har gitt fullstendige besetningsdata til sauekontrollen, og har samtykket i bruk av besetningsdata fra denne, anses dette kravet som oppfylt. e) Dyr gjenfunnet i live etter søknad om erstatning er sendt skal straks meldes fylkesmannen. Om dyreeier ikke melder om dyr som er gjenfunnet skal erstatning avkortes eller bortfalle. I 7 heter det: Tap ut over normaltap, som ikke er gjenfunnet og undersøkt iht. 6, ansees som tapt til rovvilt når øvrige omstendigheter viser en sannsynlighetsovervekt for det enkelte dyr er drept eller skadet av rovvilt. Når følgende kriterier er oppfylt anses alt tap over normaltap som tapt til rovvilt: a) Beiteområdet har fast bestand av rovvilt b) Det er påvist regelmessig rovviltskade på husdyr i beiteområdet i beitesesongen c) Tapsbildet er sammenfallende med kunnskap og erfaring om skademønster voldt av tilstedeværende rovviltart d) Tapsbildet er sammenfallende med sammenlignbare besetninger i beiteområdet eller nærliggende beiteområder e) Det er ikke sannsynlighetsovervekt for andre konkrete tapsårsaker enn rovvilt 19

20 Når et eller flere av kriteriene i bokstav a) e) ikke er oppfylt, avgjør erstatningsmyndigheten i hvilken grad det er sannsynlighetsovervekt for at det enkelte dyr er tapt til rovvilt. Jf 7 første ledd. Denne bestemmelsen gjelder ikke tap eller skade på hunder som nevnt i 2 bokstav a. Videre heter det i 8 Erstatning, andre ledd: Dersom kriteriene etter 7, andre ledd er oppfylt erstattes alt tap over normaltap. Drøfting At det nå utarbeides en forskrift som tydeligere skisserer at alt tap av beitedyr (utover normaltap) som en følge av rovvilt skal erstattes oppleves positivt. Det blir da en vurdering om kravene etter 7 bokstavene a-e, som beskriver sannsynliggjøring av rovvilttapet, samt vilkårene etter 4, som beskriver aktsomhetsprinsippet, er oppfylt. I retningslinjene til 4 beskrives dyreeiers plikt til å handle aktsomt og gjøre det som med rimelighet kan forventes for å avverge eller redusere tap samt en tilpasningsplikt for iverksette relevante forebyggende tiltak. Det er saksbehandlers oppfatning at Statens plikt til å iverksette konfliktdempende tiltak overfor rovdyrene (les uttak) også må løftes frem i forskriften. Det vises i denne sammenhengen bl.a. til rovvilforlikets pkt der det heter: Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområder for rein. Å ensidig legge alt ansvar for konflikt- og skadeforebyggende tiltak samt tilpasningsplikt til dyreeier i denne sammenhengen som forskriften legger opp til oppleves urimelig. I retningslinjer for 4, bokstav a, 2. avsnitt står det "Det gjelder og så tiltak som innebærer at buskapen benytter andre beitearealer enn de som tilligger gården, selv om dette vil kunne bli en mer varig situasjon". Dersom gårdbrukeren ikke skal bruke de ressursene som er tilknyttet gårde, hvilke skal da brukes? Menes det her at dyr skal kunne fraktes til andre områder som ikke har så mye rovdyr og hvordan skal dette gjøres? Beiteretten i et område tilhører gården, og gårdbrukere står ikke fritt til å slippe dyr på beite i områder der de ikke har beiterett. Forskriften legger videre opp til tildels betydelig dokumentasjonsplikt for dyreeier. Denne dokumentasjonsplikten må gjennomgås med tanke på forenkling og relevans. Slik forskriftsforslaget fremstår i dag kan det se ut til at dokumentasjonsplikten for dyreeier langt overgår den relevans som faglig sett må ligge i saken for beregning av erstatningen. I 7 a) settes det som ett av fem kriterium for full erstatning at beiteområde skal ha fast bestand av rovvilt. Retningslinjene definerer dette som Med fast bestand menes at det foreligger verifisert kunnskap om at arten reproduserer jevnlig i området. De fleste rovdyrene som er en utfordring i norsk utmark er også streifende dyr og disse utgjør et betydelig skadepotensial også utenfor sine reproduserende områder. Det er saksbehandlers oppfatning at dette ikke bør stå som et eget kriterium sammen med andre men vil som selvstendig kriterium kunne stå som et krav til oppfylling av kravet til full erstatning etter 8, siste ledd. Dette punktet er viktig. I 11 beskrives erstatning for følgekostnader knyttet til det enkelte dyr. For lam gjøres det en beregning av tillegg for livdyrverdi. Her legges det et livdyrtillegg bl.a. for værlam på mindre enn 5 % og for søyelam et gjennomsnittlig livdyrtillegg på 16 % ut fra en beregnet 25 % påsett i besetningen. Dette påsettet oppfattes satt for lavt og bør oppjusteres til 30 %. Videre bør tillegget, som er satt til 10 % av fastsatt grunnverdi for både søyelam og værlam økes vesentlig da følgekostnadene ikke bare vil bli gjeldende for en generasjon men i utgangspunktet være en 20

21 kostnad du vil kunne bære med deg i flere generasjoner i besetningen. Etter en samlet vurdering bør tillegget settes til 20 %. I 14 settes det krav om at søknaden skal fremmes elektronisk gjennom Elektronisk søknadssenter. Det må da, etter saksbehandlers vurdering, legges til grunn at personer som ikke håndterer dette verktøyet entes gis opplæring eller gis unntak inntil slik opplæring er gjennomført. Det er generelt en oppfatning om at det i for stor grad fortsatt er satt skjønnsutøvelser på sentrale elementer i forskriften jfr særlig 4 og 7. Dette bør forenkles ytterligere og bli tydeligere slik at behovet for unødvendig byråkrati reduseres og at tillitten til dyreeier i større grad settes i høysete. I særlig grad setter vi spørsmålstegn med all den skadedokumentasjon som kreves og de ressurser som brukes der i forhold til nytteverdien for saken. Med utgangspunkt i at man kan dokumentere tap av dyr fra en sunn og god besetning og sannsynliggjøre/dokumentere rovvilt i området skulle regelverket være forenklet med utgangspunkt i tillit og forståelsen for viktigheten av en sunn beitenæring i norsk utmark. Det vil imidlertid være viktig å holde erstatningssatsene oppe i ny ordning. Dersom satsene reduseres, vil det motvirke den ønskede effekten med å øke andelen erstatta dyr i ordningen. Konklusjon Den nye forskriften trenger en del endringer og forenklinger for å nå målet om en erstatningsordning som ivaretar beitenæringens interesser. Disse endringsbehovene spilles inn til Norges Bondelag. 21

22 55/13 11/ Møteplan vinter 2013/2014 Vedtak Styret vedtok møteplanen. Det tas ny gjennomgang på styremøte i desember. Saksutredning Har gjort et forsøk på å sette opp en møteplan. Fortsatt en del ukjente datoer som må fylles inn etter hvert. Styret kommer med aktiviteter som de vet om. Det er forslag om todagers felles styremøte med Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag i februar. Styret må diskutere hvordan dette skal legges inn i tidsløypa november Ledersamling Rogaland Styret, lokallagslederne, adm november Skattekurs Namsos 27. november Møte for nye lokallagsledere 25. november Styremøte Tema: regionmøter desember Regionmøter 16. desember Styremøte med ribbe Trine Hasvang Vaag kommer Tema: evt. intervju med valgkomiteen 6. jan Utsending varsel om årsmøte jan Orgsjefmøte jan Trøndelagsmøte Rica Hell 14. jan Mat og landbruk 2014, konf. Oslo 27. januar Styremøte Vedta arbeidsplan, budsjett og årsmelding februar Kurs for unge og nye bønder Holmen gård, Verdal 8. feb. Frist for lokallagene til å ta opp saker til årsmøte og xx feb Frist lokallagene for innspill til jordbruksforhandligene Quest-back med felles frist for hele landet feb Fylkesting 10. februar Styremøte med samvirke om innspill til jordbruksforhandlingene 19. feb Frist utsending av årsmøtepapirer 6. mars Årsmøte Stiklestad 10. mars Styremøte mars- april Aksjon Årets aksjon før jordbruksforhandlingene mars Landbrukshelg Tingvold Park hotell xx. mars Styremøte xx-xx. mars Regionmøte i TINE Trondheim mars Representantskapsmøte Norges Asbjørn og Marit Bondelag x. april Aksjonsdag for Steinkjer-laga Steinkjer torg xx. april Styremøte Steinkjer Tema: aksjonsplan ved brudd 12. april BFJ- legger fram talla april Fylkestinget 26. mai Krav telefonmøte Styret lokallagsledere Ca. 7. mai Tilbud telefonmøte Styret lokallagsledere Ca. 16.mai Avslutning forhandlinger telefonmøte Styret lokallagsleder xx. mai Møte med årsmøteutsendingene Årsmøteutsendinger juni Fylkesting 22

23 1.-5. juni Årsmøte i NB Lillehammer Årsmøteutsendinger 24. august Åpen gård (nasjonal dag) 23

24 56/13 13/ Midler til aktive lokallag 2013 Vedtak Styret vedtok fordelinga av midler. Administrasjonen fordeler den siste potten når de siste søknadene er mottatt. I 2014 og 2015 skal det i tillegg legges vekt på kompetansetiltak ved fordeling av midlene. Saksutredning Nord-Trøndelag Bondelag er tildelt kr fra Norges Bondelag. Vi hadde forventet mer enn i 2012, men det ble mindre. I budsjettering av ledersamlinga, lå det inn et forslag om å ta av midler til aktive lokallag til å dekke opp utgifter. Nord-Trøndelag Bondelag har god økonomi, det er viktigere at pengene kommer lokallagene til gode. Administrasjonen foreslår av midlene fordeles på lokallagene i sin helhet. Det ble sendt ut søknadsskjema per e-post til lokallagslederne. De som ikke søkte innen fristen 8. november, er fulgt opp. 23 lokallag har søk om aktive lokallagsmidler. Vi regner med at det kommer 3-4 søknader til og administrasjonen fordeler disse i etterkant. Annonsering av Åpen Gård utgjør kr , disse utgiftene er belastet aktive lokallagsmidler. Potten som er igjen til fordeling er kr Administrasjonen har gått igjennom søknadene som har kommet inn, og lagt inn et forslag til fordeling. Se tabell. Fordeling av Aktivt lokallagsmidler 2013 Tilskuddsberettiget aktivitet Åpen Landbruks- Politisk- Skole/ Bygda- Media Merknader Tildelt Lokallag gård spillet arbeid landbruk arrangementer AL-midler kr kr kr kr kr Sparbu Ogndal Egge og Kvam Beitstad Stod Namsos Meråker Stjørdal Lånke 0 24

25 Skatval Debatt på torget Hegra Skjelstadmark Frosta Leksvik Åsen Skogn Ekne Nesset Frol Ytterøy Verdal Vuku Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Sandvollan Snåsa Lierne Namsskogan og Røyrvik Grong Høylandet Øvre Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Foldereid Leka Mottatt kr Annonsering kr Til fordeling kr

26 57/13 11/ Kompetansekrav Vedtak Administrasjonen utreder saken videre med tanke på ny politisk situasjon, eierstruktur og rekruttering. Vurdere om varemottakerne (TINE, Nortura) kan benytte økonomiske stimuli for å innføre kompetansekrav i landbruket. Heve kompetansen i matproduksjon. Saksutredning Nord-Trøndelag Bondelag har mottatt innspill fra Fosnes Bondelag. Styret i Fosnes Bondelag mener at det snarest mulig må innføres krav til kompetanse for både å eie og å drive en landbrukseiendom. De ser for seg et krav om agronomutdannelse med minimum to års praksis. Fosnes Bondelag ønsker at Nord-Trøndelag Bondelag får behandlet denne saken inn for Norges Bondelag. Vedtak i NB sist det var tatt opp som sak: Norges Bondelag mener at alle utøvere i landbruksnæringa skal ha grunnleggende kompetanse innen produksjon og drift. Med grunnleggende kompetanse menes landbruksutdanning (agronom/gartner) i videregående skole eller tilsvarende realkompetanse. Dette forutsetter at: Alle elever i videregående skole får lovfestet rett til både yrkeskompetanse og studiekompetanse Fleksibel agronom- og gartnerutdanning tilpasset voksne er tilgjengelig for alle og i hele landet. Brevet fra Fosnes Bondelag: Kompetansekrav Styret i Fosnes bondelag har i de siste årene registrert det faktum at antallet jordbrukseiendommer som blir kjøpt og/eller drives av personer uten relevant uttdannng/kompetanse er alarmerende høyt. Hvordan går det med bed saken som er til behandling i NB. Vedr. krav til kompetanse? Styret i Fosnes bondelag har registrert 3 tilfeller bare i vårt område der gårdsbruk har blitt overtatt av personer uten noen som helst forutsetning for hverken det ansvaret det er å eie en slik eiendom eller det å kunne drive den på en forsvarlig måte. Med personlige så vel som dyretragedier som resultat. Vi velger ikke å gå mer detaljert inn på disse enkeltsakene hvis det ikke er nødvendig. Styret mener derfor at det snarest mulig innføres krav til kompetanse for både å eie og å drive en landbrukseiendom. 26

27 Det vi ser for oss er et krav til kompetanse at eier/driver (eller begge hvis det ikke er samme person) er agronom, men med mulighet for å kunne godskrive relevant praksis. Dette mener vi må innføres over en periode på min. 5 år. Og må på ingen måte kunne ha tilbakevirkende kraft Vi ser for oss kompetansekravet som følger: Agronom med minimum 2 års praksis fra landbruket helst ved overtakelsesdato eller senest 2 år fra overtakelsesdato(innbefatter både husdyr og planteproduksjon). For husdyrbønder skal min 1 år av praksis være husdyrrelatert. Krav om praksis kan godskrives dersom relevante attester fremlegges. Utdannelse til Agronom kan man ta som kveldskurs på et år. Dette mener styret i Fosnes bondelag burde vert et minimumskrav. Vi er enige om at et slikt krav ikke vil virke mot sin hensikt og redusere rekrutteringen til næringen, men kanskje heller får en motsatt effekt ved at det faktisk blir et krav til kompetanse. Noe som gjør det mer interessant for ungdommen å ta over bruk. Vi mener også at et slikt krav vil løfte kunnskapsnivået over hele landbruksnæringen da det viser seg at den som har kunnskap fra før også har lettere for å oppsøke mere kunnskap i ettertid. En annen positiv effekt ved dette er at vi som driver eiendommer/gårdbruk slipper å se naboeiendommen bli solgt til rike advokater eller lignende som ikke har noen som helst tanke på å drive jorda, men som bare vil ha ett flott bosted/feriested. Med et slikt krav kan vi kjøpe disse eiendommene isede, og drive dem skikkelig. Jeg har vært i kontakt med landbruksforvaltningen i Midtre Namdal og fått bekreftet det faktum at det pr i dag er fritt frem for å kjøpe en landbrukseiendom. De kunne også tenke seg et strengere regelverk på dette feltet, slik det er i dag er konsesjon bare en formalitet, hvem som helst får det så lenge kjøpesummen er fornuftig. Med Et kometansekrav vil det faktisk være mer kontroll med dette og ikke en formalitet slik det er i dag. Vi håper at styret i Nord-Trøndelag bondelag deler vår bekymring og får behandlet denne saken inn for Norges bondelag, slik at vi i framtiden kan se at det er den som driver Mvh. Styret i Fosnes bondelag v/ Svenn Ove Fosseng 27

28 58/13 13/ Søknad om støtte til demonstrasjonsdrift av seter ved Egge museum Vedtak Nord-Trøndelag Bondelag avslår søknaden fra Egge Museum. Bondelaget er en næringsorganisasjon og bevilger ikke penger til slike tiltak.. Saksutredning Egge Museum har søkt Nord-Trøndelag Bondelag om støtte til drift av seter. De søker om kr til drift av Byasetra. Se vedlagt søknadsbrev. Ut fra søknaden, så kan vi ikke se at de har søkt andre om midler. 28