Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser. Forprosjekt

Transkript

1 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser Forprosjekt Utarbeidet av: Øyvind Bergsrønning, Erland S Østgård, Frode Øverby

2 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro-og datateknikk 7004 TRONDHEIM Forprosjekt Oppgavens tittel: Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon - konsekvenser Gruppedeltakere: Øyvind Bergsrønning (ØB) tlf oyviberg@stud.iet.hist.no Frode Øverby (FØ) tlf frodeov@stud.iet.hist.no Erland Østgård (EØ) tlf erlandos@stud.iet.hist.no Dato: Antall sider/vedlegg: 11/8 Veileder: Roar Haltvik tlf: roar.haltvik@iet.hist.no Institutt/studieretning: Elkraft 3EK Oppdragsgiver: Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap, DSB Prosjektnummer: 46 Kontaktperson hos oppdragsgiver: Torbjørn Verlo tlf: torbjorn.verlo@dsb.no Stein Kotheim tlf: stein.kotheim@dsb.no Tilgjengelig etter avtale med oppdragsgiver X

3 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING Litt om DSB Bakgrunn TEKNISK DEL Problemstilling Prosjektmål Effektmål Resultatmål Prosessmål Prosjektbeskrivelse Spesifikasjoner Problemområder ARBEIDSPAKKER Forprosjekt Innsamling av nødvendig underlag Kunnskapsløft Beskrivelse av de ulike nettsystemene Gjennomgå jordingssystemet til nettstasjon Gjennomgå jordingssystemet til forbrukerinstallasjonen Gjennomføre en undersøkelse hos forskjellige e-verk Etterarbeid og ferdigstilling av prosjektrapport PROSJEKTORGANISERING Prosjektdeltagere Utstyr og ressurser Prosjektleveranser Tids og kostnadsplan Kvalitetssikring VEDLEGG

4 1 INNLEDNING 1.1 Litt om DSB DSB står for Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap. Direktoratet er underlagt Justis- og Politidepartementet. DSB har ca 670 ansatte hvorav ca 230 er på hovedkontoret i Tønsberg. Underlagt DSB er blant annet Sivilforsvaret, Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap og Norges Brannskole. De har 5 regionskontor for el-tilsyn. Hovedoppgavene til DSB er å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. De har også beredskap med hensyn på ulykke og krisehåndtering i tillegg til at de skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. DSB har oppfølgingsansvar innenfor brann og el-sikkerhet, farlige stoffer og produktsikkerhet. 1.2 Bakgrunn Bakgrunnen for oppgaven er at DSB ønsker og få kartlagt fordeler og ulemper med felles jording av nettstasjon og forbrukerinstallasjon. Studentene velger prosjektoppgaver ut fra egne interesser og emner innenfor elkraft som de har ønske om å jobbe med i fremtiden. Vi i prosjektgruppen ble enige om å velge prosjektoppgaven Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser. Vi mener at temaet jording i mange tilfeller blir tatt for lett på hos installatører og driftsansvarlige på e-verk, fordi en installasjon ikke er avhengig av jording for å fungere. Sikkerheten for direkte og indirekte berøring er da ikke ivaretatt. Det er i tillegg risiko for brannfare ved feil utførelse av jordingen på en installasjon. 2

5 2 TEKNISK DEL 2.1 Problemstilling Det er i dag ulik praksis hos de enkelte E-verk når det gjelder sammenkobling av nettstasjonens jordingsanlegg og jordingsanlegget hos de enkelte forbrukerne. Betingelsene for en slik sammenkobling er gitt i Norsk Elektroteknisk Norm Elektriske Lavspentinstallasjoner, NEK 400:2002, 2. utgave avsnitt 442. Her er det gitt krav til frakobling av installasjonen avhengig av hvilket fordelingssystem som er valgt (IT-system, TT-system eller TN-system) og ulike løsninger mht jording av nettstasjon og forbrukerinstallasjon. Samtidig er det registrert skader i installasjoner som trolig skyldes at installasjonens jordingsanlegg er utsatt for større belastning enn det den er beregnet for grunnet jordfeil i høyspentnettet. Ved sammenkobling av nettstasjonens jord og installasjonens jord vil jordingsforholdene til disse to være bestemmende for hvor stor del av jordfeilstrømmen som flyter i de respektive jordledere. Denne eventuelle overbelastningen av installasjonens jordingsanlegg kan blant annet være en potensiell brannfare. En ønsker gjennom oppgaven å få belyst fordeler og ulemper ved ulike løsninger og spesielt at det sees på konsekvenser ved jordfeil når en tar i betraktning at ovegangsmotstanden mot jord kan være variabel i forskjellige installasjoner. 2.2 Prosjektmål Effektmål Gi økt forståelse for problemstillingen rundt felles jording av nettstasjon og forbrukerinstallasjon Resultatmål Prosjektrapporten skal si noe om fordeler og ulemper ved forskjellige måter å jorde de ulike nettsystemene på. DSB skal kunne gi anbefalinger for gjennomføring av jording til de forskjellige nettsystemene. Prosjektrapporten skal gi henvisninger til forskrifter og normer som gjelder for problemstillingen. Rapporten skal være ferdig torsdag,

6 2.2.3 Prosessmål Skaffe gruppedeltagerne bedre innsikt om emnet jording og feilstrømmer i de ulike nettsystemene. Prosjektgruppen skal bli bedre kjent med de aktuelle forskrifter og normer som gjelder for høy og lavspenningsanlegg. Gi gruppedeltagerne mer erfaring om arbeidsmetoder og prosjektarbeid. 2.3 Prosjektbeskrivelse Prosjektet starter med å utarbeide et forprosjekt, som i utgangspunktet er en avtale mellom prosjektgruppa og arbeids/oppdragsgivergiver. Denne skal si noe om prosjektets gjennomføring og hva resultatet av hovedprosjektet skal være. I prosjektoppgaven er det viktig at vi setter oss grundig inn i problemstillingen rundt jording. Gruppen skal først starte med innsamling av nødvendige underlag. Deretter blir det en periode hvor vi skal se nærmere aktuell litteratur og skaffe oss et kunnskapsløft på området jording. Vi skal gjennom prosjektet se nærmere på hvordan jordingen bør utføres i forhold til jordingsforhold og nettsystem(tn, TT, og IT). I rapporten er det viktig og få med en detaljert beskrivelse av de ulike nettsystemene (IT, TN og TT) for å gi de som kommer på vår presentasjon en naturlig innfalsvinkel på problemstillingen. Prosjektgruppa skal se på hvorfor riktig jording er så viktig og hvilke feilsituasjoner som er avgjørende for hvordan jordingen for installasjonen er utført. Feilsituasjonene vi skal se nærmere på er: Overspenninger Jordfeil Gruppen skal gjennomføre en undersøkelse hos forskjellige e-verk i landet for å få vite grunnlaget for deres valg av praksis rundt temaet med felles jording av nettstasjon og forbrukerinstallasjon. Dette arbeidet kan kanskje gi oss noen svar og andre måter å se problemstillingen på. Prosjektrapporten skal belyse fordeler og ulemper med forskjellige løsninger og prøve å forklare noe om problemstillingen rundt dette. Den skal også gi henvisninger til aktuelle forskrifter, normer eller andre referanser som er brukt under utarbeidelsen av rapporten. 4

7 2.4 Spesifikasjoner I prosjektet må vi sette oss inn i forskrifter og normer angående jording og installasjoner. Både nye og gamle, for eksisterende og nye anlegg. NEK; 400; NEK; 400; NEK; 440. NEK HD 637 Stasjonsanlegg, jording. FEA-F Forskrift for elektriske forsyningsanlegg, FEF- Forskrift for elektriske forsyningsanlegg, FEL- Forskrift for elektriske lavspentanlegg. Nye normen for FEF og FEL. Tilgjengelig materiale på nettet. Veiledninger og rapporter utgitt av Ren og Infobladet (Sintef) 2.5 Problemområder Nedenfor er noen av de problemområdene som prosjektgruppen mener kan hindre fremdriften på prosjektet og suksessfaktoren. Komme i kontakt med riktig og samarbeidsvillig personell på E-verkene. Få systematisert de forsjellige jordingsmetodene opp imot forskjellige nettsystemene og jordingsforhold. Finne og få tilgang på aktuelle rapporter og veiledninger. Tiden prosjektgruppen har på å sette seg inn i problemstillingen. Dette problemet har vært i bransjen lenge, men har hele tiden vært en utfordring for installatører og driftspersonell på høyspentnettet. 5

8 3 ARBEIDSPAKKER 3.1 Forprosjekt Konkretisering av prosjektoppgaven. Inngå en avtale med oppdragsgiver og veileder på omfanget av prosjektoppgaven. Administrativ gjennomgang av prosjekt. Ferdigstillelse av forprosjektrapport. 3.2 Innsamling av nødvendig underlag NEK HD 637 Stasjonsanlegg, jording. NEK; 400; NEK; 400; NEK; 440. FEA-F Forskrift for elektriske forsyningsanlegg, FEF- Forskrift for elektriske forsyningsanlegg, FEL- Forskrift for elektriske lavspentanlegg. Nye normen for FEF og FEL. Tilgjengelig materiale på nettet. Veiledninger og rapporter utgitt av Ren og Infobladet (Sintef). 3.3 Kunnskapsløft Gruppedeltagerne skal sette seg inn i aktuell litteratur. 3.4 Beskrivelse av de ulike nettsystemene. Gi en teoretisk og skjematisk fremstilling av de ulike nettsystemene i Norge. 3.5 Gjennomgå jordingssystemet til nettstasjon. Hvordan kan jordingssystemet til de ulike nettsystemene utføres i forhold til forskriftene. Konsekvenser ved feil. Jordingsforhold 6

9 3.6 Gjennomgå jordingssystemet til forbrukerinstallasjonen Hvordan kan jordingssystemet til de ulike nettsystemene utføres i forhold til forskriftene. Konsekvenser ved feil. Jordingsforhold 3.7 Gjennomføre en undersøkelse hos forskjellige e-verk Ta kontakt med driftspersonell for å få deres begrunnelse for valg av jordingssystem. 3.8 Etterarbeid og ferdigstilling av prosjektrapport Gi en konklusjon og anbefaling til oppdragsgiver. Utarbeide prosjektrapport. 7

10 4 PROSJEKTORGANISERING 4.1 Prosjektdeltagere Prosjektgruppa har bestemt at vi har en flat lederstruktur der alle har lik stemmerett. I gruppa rullerer vi på å være prosjektleder etter en oppsatt plan (vedlegg 8), slik at alle får prøve seg i rollen som prosjektleder. Prosjektgruppa Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon - konsekvenser består av: Frode Øverby Øyvind Bergsrønning Erland Østgård 4.2 Utstyr og ressurser Utstyr som vi rår over og som kan komme til å benyttes i prosjektet er: PC basert verktøy for beregning av feilstrømmer. Autocad Prosjektrom med PC-er tilkoblet nett og skriver Telefon Skanner 4.3 Prosjektleveranser 14.dagers levering: Møteinnkalling Møtereferat Toukersrapport Toukersrapportene skal beskrive hvilke mål som er oppnådd i perioden og hvor mye tid som er brukt i perioden. Det skal komme fram om det er noen avvik både i forhold til tidsplan og konkrete oppgaver i prosjektet. Rapportene skal også beskrive hvilke oppgaver som skal utføres i neste toukersperiode. 8

11 Når prosjektet er ferdig skal det leveres en komplett rapport til oppdragsgiver, som inneholder det prosjektgruppen har kommet frem til i forhold til problemstillingen. På 14.dagersmøtet skal hver gruppedeltager presentere det arbeidet han har gjort den siste perioden. Arbeidet presenteres ved hjelp av Powerpoint og prosjektor. Under hovedprosjektseminaret april, skal gruppen presentere prosjektet ved hjelp av Powerpoint. 4.4 Tidsplan Viktige datoer: Hovedprosjektseminar april Innlevering av prosjektrapport 11. mai Muntlig forsvar av oppgaven uke S-Diagram Akkumulert timeforbruk 1600, , ,00 Timer 1000,00 800,00 600,00 Timer estimert Timer anvendt 400,00 200,00 0, Dato

12 4.5 Kvalitetssikring Fungerende prosjektleder har ansvar for å følge opp tidsfrister som er satt. Det er viktig å holde en åpen dialog om fremdriften, for at arbeidsmengden og oppgavene skal bli fordelt så jevnt som mulig mellom deltakerne. Deltakerne har ansvar for å melde fra hvis de har ledig kapasitet, eller har oppgaver som kan fordeles til de andre. I forkant av 14. dagersmøtene skal alle deltakerne rapportere hva de har utført den siste perioden, og hva som ikke har blitt utført i henhold til framdriftsplan. Timelister leveres til prosjektleder slik at S-diagrammet kan oppdateres før møtet. Hver gruppedeltager skal gjennom prosjektet føre en journal. Journalen skal brukes aktivt for å lære studentene gode arbeidsvaner og for at de selv kan skaffe seg bedre oversikt over hva som blir gjort til enhver tid. Dette kan de senere dra med seg ut i arbeidslivet hvor en slik journal kan holde orden på en noe travel hverdag. Skriftlig materiale som skal inn i prosjektrapporten skal skrives på ark med standard header. Kildehenvisninger skal dokumenteres sammen med det skriftlige materialet som leveres, for å sikre at vi ikke mister kilden. Prosjektleder skal følge opp utfylling av skjemaer som er laget for prosjektet. Dette gjelder skjema for: Arbeidsoppgaver for gruppedeltagere Timelister S-diagram 10

13 5 VEDLEGG Antall vedlegg er : 8 Cv for hver enkelt gruppedeltager, 3 stk. Timeplan for prosjektgruppen. Mal for arbeidsoppgaver. Fremdriftsplan, gant diagram. Møteplan. Gant diagram for styringen av prosjektet. 11

14 Vedlegg 1 Curriculum Vitae for Øyvind Bergsrønning Personopplysninger: Navn: Øyvind Bergsrønning Alder: 25 år Født: Adresse: Ustjåren Postadresse: 7320 Fannrem Sivilstand: Samboer Tlf: e-post: oyvind.bergsronning@gmail.com Utdanning: aug jun 2006 aug jun 2003 aug jun 1998 Bachelor i ingeniørfag, studieretning elkraft, HiST, Trondheim Forkurs/realfagskurs for ingeniører, HiST, Trondheim GK og VK1 Elektro, Løkken videregående skole Yrkespraksis: jan aug 2002 Montør ved YIT Building systems, Orkanger Lærling ved YIT Building systems, Orkanger Sommerarbeid ved YIT Building systems, Orkanger Avløser ved Orkdal avløserlag Tillegg: jan jan 2002 Førstegangstjeneste som MP hundefører i Bardufoss Sertifikater: Førerkort klasse: A1B Elektromontørsertifikat: Gruppe L Referanser: Oddbjørn Hansen Høgskolelektor ved HiST Tlf : Petter Bakken Avdelingsleder ved YIT Orkanger Tlf : Øvrige opplysninger: jan mai 2006 Autocad/DAK valgfag ved HiST okt mar 2006 Regnskap valgfag ved HiST jan mai 2006 Innføring til installatørprøven valgfag ved HiST Språkferdigheter : norsk og engelsk Aktiviteter: Friluftsliv, trening, hund, venner og familie.

15 Vedlegg 2 CV Personalia Erland S. Østgård Født: Adresse: Christian Monsens gate Trondheim Tlf: E-post: Skogstadballen@hotmail.com Jeg er født og oppvokst på Tolga, i Nord- Østerdalen. Gikk Allmennfag på Nord Østerdal Videregående Skole. Tok førstegangstjenesten på Setermoen, i Indre Troms, som Stormsoldat/skarpskytter. Tjenestegjorde så 1 år i de internasjonale fredsstyrkene i Kosovo, som geværmann. Startet deretter på elektro på ingeniørhøyskolen. Utdanning : Elkraftteknikk ved AFT, Høyskolen i Sør-Trøndelag : Videregående skole: Allmennfag NØVG skole Arbeidserfaring 2005: Sommerjobb i Nord Østerdal Kraftlag : Gårdsarbeid Sommer/ deltidsjobb : Skogsdrift Sommer/ deltidsjobb : Geværmann i internasjonale fredsstyrken(kfor) i Kosovo : Førstegangstjeneste som stormsoldat, på Setermoen, Indre Troms : Sommer og deltidsjobb jernvarehandel Total. Kurs Sveisekurs Unix kurs FSL- sikkerhetskurs FSH- sikkerhetskurs Sertifikater Klasse B Klasse T

16 Vedlegg 3 CV for Frode Øverby

17 Hovedprosjekt 2006 Vedlegg 4 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser Timeplan for Prosjektgruppe 46 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Installatørprøve Matte Matte 3 Lunsj Prosjekt Prosjekt Prosjekt Installatørprøve Regnskap Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Regnskap Øyvind Bergsrønning Erland S Østgård Frode Øverby oyviberg@stud.iet.hist.no erlandos@stud.iet.hist.no frodeov@stud.iet.hist.no

18 Hovedprosjekt 2006 Vedlegg 5 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser Arbeidsoppgaver for gruppedeltagerne Periode 1 Øyvind : Prosjektleder Uke Arbeidsoppgave Tidsfrist Utført (sett kryss) 1 Lage mal for forprosjekt Lage mal for møtereferat og møteinnkalling Lage mal for Arbeidsoppgaver gruppedeltagere Skrive møtereferat ,2 Redaktør for forprosjekt ,2 Være prosjektleder med de respektive oppgaver Definere mål til forprosjektet Problembeskrivelse Skaffe underlag hos DSB Lage gant diagram for styringen av prosjektet Frode : Uke Arbeidsoppgave Tidsfrist Utført (sett kryss) 1 Lage Power point mal til prosjektmøter Sende mail med kontaktinfo til alle i prosjektet Lage mal for timeliste, exel Definere mål til forprosjektet Lage forside Fremdriftsplan, gant skjema Tlf til Øystein Gåserud ang. bakgrunn for oppg Erland : Uke Arbeidsoppgave Tidsfrist Utført (sett kryss) 1,2 Lage hjemmeside Definere mål til forprosjektet Spesifikasjoner Problemområder Lage timeplan Om DSB Mal for toukersrapport Møteplan Uke posten definerer når du jobber med den enkelte arbeidsoppgaven i løpet av toukersperioden. Den består jo av to uker. En arbeidsoppgave kan strekke seg utover en toukersperiode. Øyvind Bergsrønning Erland S Østgård Frode Øverby oyviberg@stud.iet.hist.no erlandos@stud.iet.hist.no frodeov@stud.iet.hist.no

19 Hovedprosjekt 2006 Vedlegg 6 Felles jording av nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser Øyvind Bergsrønning Erland S Østgård Frode Øverby oyviberg@stud.iet.hist.no erlandos@stud.iet.hist.no frodeov@stud.iet.hist.no

20 Hovedprosjekt 2006 Vedlegg 7 Felles jording av nettstasjon og forbrukerinstallesjon konsekvenser Møteplan Periode Leder Referent Dato for møte Uke 2 Frode Øyvind Fredag 20. januar Kl Uke 3-5 Øyvind Erland Torsdag 2. februar Kl Uke 6-7 Erland Frode Mandag 16. februar Kl Uke 8-10 Frode Øyvind Torsdag 9.mars Kl Uke Øyvind Erland Torsdag 23. mars Kl Uke Erland Frode Torsdag 6. april Kl Uke Frode Øyvind Torsdag 27. april Kl Uke Øyvind Erland Torsdag 11. mai Kl Vervene for leder og referent får nye representanter etter det aktuelle møte Øyvind Bergsrønning Erland S Østgård Frode Øverby oyviberg@stud.iet.hist.no erlandos@stud.iet.hist.no frodeov@stud.iet.hist.no

21 Hovedprosjekt 2006 Vedlegg 8 Felles jording av nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser Øyvind Bergsrønning Erland S Østgård Frode Øverby oyviberg@stud.iet.hist.no erlandos@stud.iet.hist.no frodeov@stud.iet.hist.no