Kvalitetssikringsmelding for utdanning i 2010 fra IME-fakultetet

Transkript

1 1 av 18 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Notat Til: Studiedirektøren Kopi til: Fra: Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Kvalitetssikringsmelding for utdanning i 2010 fra IME-fakultetet Vi viser til Rektors notat til fakultetene, datert , der vi er bedt om å komme med en melding om vårt kvalitetssikringsarbeid innen utdanning for Vi har valgt å legge opp meldingen etter samme mal som i fjor. Meldingen er strukturert på følgende måte: Under hvert tema i bestillingen er det angitt en statusbeskrivelse, en tilstandsvurdering og forslag til forbedringstiltak som enten kan utføres av fakultet/fagmiljø eller av NTNU sentralt. Meldingen er delt inn i de kategoriene som er anbefalt fra Studiedirektøren. Nytt av året er at vi gjennomfører dialogmøter med alle studieprogramrådene ved fakultetet. Vi knytter disse møtene opp mot kvalitetsmeldingen. Agenda for møtene våren 2011 er vedlagt. På grunn av en egen bestilling fra FUL angående kvalitetsarbeidet på lektorprogrammene, har vi under hvert punkt et eget avsnitt som omhandler LUR-programmet. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Sem Sælands vei Vegard Rønning 7491 Trondheim postmottak@ime.ntnu.no Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 18 Inntakskvalitet Under inntakskvalitet har vi tatt med noen tabeller som viser utviklingen i opptaksrammer og søkertallene i våre program. Vi har også sett på utviklingen i jenteandel. Tabell 1: Master i teknologi (5-årig), opptak gjennom Samordna Opptak (Hentet fra FS ) Studieprogram Totalt Primær Møtt Totalt Primær Møtt Totalt Primær Plasser Møtt Diff. prim Datateknikk ,8 % Elektronikk ,3 % Energi og miljø ,6 % Komm.tek % Teknisk kyb ,9 % Totalt ,6 % Tabell 2: Bachelor i realfag, årsstudium, åpne emner realfag og LUR, opptak gjennom SO (Hentet fra FS ) Studieprogram Totalt Primær Møtt Totalt Primær Møtt Totalt Primær Møtt Plasser Diff. prim Bachelor informatikk ,1 % Bachelor matematiske fag ,6 % Lektorutdanning realfag (5-årig master) Årsstudium matematikk og statistikk ,1 % ,3 % Årsstudium informatikk ,6 % Emnestudier realfag Totalt % 1 Emnestudiet i realfag er nedlagt fra 2010

3 3 av 18 Figur 1: Med unntak av Energi og miljø, som hadde en svak nedgang, hadde samtlige studieprogram ved IME en økning i andel kvinnelige primærsøkere i Særlig elektronikk, kommunikasjonsteknologi og matematiske fag så en markant økning. Jenteandel primærsøkere, bachelor og masterstudier IME-fakultetet Prosent Datateknikk Komtek Informatikk Elektronikk Teknisk kybernetikk Matematiske fag Energi og miljø Figur 2: Det er gledelig å merke seg at samtlige studieprogram ved IME-fakultetet kunne vise til en jenteandel på over 10 % ved oppmøtet høsten Jenteandel oppmøte, IME-fakultetet ,0 50,0 Prosent 40,0 30,0 20,0 10,0 Datateknikk Komtek Informatikk Elektronikk Teknisk kybernetikk Matematiske fag Energi og miljø 0, Årets opptak Jentesøkningen til IME-fakultetet var ved årets opptak den beste på mange år. Alle studieprogrammene hadde oppgang i jentesøkningen, med unntak av Energi og miljø, som hadde en svak nedgang. Særlig gjorde elektronikk, kommunikasjonsteknologi og matematiske fag store hopp i andelen kvinnelige primærsøkere.

4 4 av 18 Oppmøtetallene viser for første gang på mange år en jenteandel (i første klasse) på over 10 % for samtlige studieprogram ved IME. Tabell 3: 2-årig masterprogram, lokale opptak, Poengene regnes som snitt av karakterene der A=5,, E= Søkere Plasser Møtt Poenggrense Søkere Plasser Møtt Poenggrense Søkere Plasser Møtt Poenggrense Datateknikk , , ,0 Elektronikk , , ,6 Energibruk og energiplanlegging Teknisk kybernetikk MSc in Electric Power Engineering , , , , Alle Alle ,7 MSc in Telematics Alle Alle Alle 3 MSc in Inform. Systems MSc in Mathematics Sec. and Mobile Computing (EM) Emb. Computing Systems (EM) Informatikk (realf.) Div Alle Div 5 Matematikk (realf.) , Alle Alle 3 Statistikk (realfag) Alle Alle 3 2 Kun norsk-nordiske søkere, poenggrenser for int.kvote varierer ofte 3 Alle kvalifiserte fikk tilbud 4 Forskjellige poenggrenser for de 5 studieretninger, varierer fra 3,0-3,6 5 Forskjellige poenggrenser for de 5 studieretningene, varierer fra 3,2-3,9

5 5 av 18 Tabell 4: Opptaksrammer (ordinær kvote), opptak gjennom Samordna Opptak (SO). Tallene er hentet fra Søkerhåndboka Siv.Ing 5-årig * 2010* Datateknikk 50,8 49,8 51,4 49,4 49,2 Teknisk kybernetikk 51,3 52,6 55,2 50,7 50,0 Elektronikk 51,0 52,0 52,8 47,3 48,0 Kom.tek 53,0 50,6 53,8 47,0 50,4 Energi og miljø 53,1 55,6 56,5 53,2 53,9 Bachelor 3-årig Informatikk Alle 39,5 46,1 43,1 44,8 Matematiske fag Alle 39,0 46,0 46,7 48,6 Realfag 5-årig Lektorutdanning i realfag Alle 40,0 Alle 46,9 47,2 Årsstudier Matematikk og statistikk Alle 49,6 51,6 46,7 52,8 Informatikk 47,5 31,8 34,1 42,7 32,2 Emnestudier i realfag 45,5 48,1 44,9 61,4 - * Poenggrensene for 2009 og 2010 ikke er sammenlignbare med tidligere år på grunn av ny beregning av konkurransepoeng. Det er antydet at poenggrensene har gått ned med ca 4 poeng i forhold til For sivilingeniørprogrammene er det en gledelig oppgang for Komm.tek. Ellers er det kun små endringer. For realfagsprogrammene er det en betydelig oppgang for alle. Komm.tek påpeker at programmet har kapasitet til å ta opp mellom 90 og 100 studenter, men svak søkning og reduserte rammer gjør at bare ca. 50 tas opp hvert år. Det er god søkning til det internasjonale programmet. SPR for datateknikk og informasjonsvitenskap mener at det er vanskelig å tallfeste den reelle kapasiteten til instituttet. Det er noen begrensende faktorer som veiledningskapasitet, prosjektemner og emner med ressurskrevende øvinger, men samtidig er frafallet betydelig. Det er en utfordring å finne balansen mellom inntakskvalitet kontra behovet for ferdige kandidater. SPR for realfagsstudier i matematiske fag er bekymret over frafallet på bachelorstudiet. Dette er på nærmere 50 %. Men av de som fullfører, går nesten alle videre på masterstudier ved instituttet, og 2-3 av disse blir også tatt opp på ph.d.-studier. LUR: Lektorstudiet hadde i 2009 en markant økning i søkning, opptak og opptakspoeng. Denne trenden har holdt seg i I 2010 var det 70 som fikk tilbud og svarte ja. Gjennomsnittlig opptakspoeng var 54,4, med jevn spredning fra 47,2 til 61,0 og noen få topper opp til 68,4. I.h.t. SVTs statistiske årbok for studievirksomheten var gjennomsnittlig karakterpoeng 47,6 med en spredning fra 36,3 til 58,0. Inntakskvaliteten er med andre ord god, men vi vet lite om studentenes realfagsbakgrunn.

6 6 av 18 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Rekruttering Det vil både bli videreført og opprettet nye rekrutteringstiltak ved IME-fakultetet Jentedagen Jentedagen ble i år flyttet fra juli til oktober og fikk med det ny målgruppe; i stedet for å invitere jenter som har fått tilbud om studieplass, inviteres nå jenter i 3. klasse på videregående som tar faget Matematikk R2. Målet med arrangementet er å trekke flere jenter til teknologi- og realfagsstudiene ved NTNU. På Jentedagen ble det lagt særlig stor vekt på å markedsføre studieprogram med lav jenteandel. For IME-fakultetets vedkommende inkluderer det alle studieprogram med unntak av Energi og miljø. Da søknadsfristen for Jentedagen gikk ut 15. september, hadde 710 jenter søkt om å få delta. Til sammen 275 jenter ble invitert til Jentedagen. 100 av dem ble invitert av IME-fakultetet. I ettertid så man at 100 jenter var i overkant mange. Jentene skulle angi hvilke studium de var mest interessert i å få info om, og dette var et av kriteriene de ulike fakultetene brukte for å velge ut deltagere. Det var ikke så mange som 100 jenter som hadde oppgitt et IME-studium som førstevalg i søknaden. Det er derfor besluttet å redusere antall deltakere invitert av IME til 75 i Siden dette arrangementet ble holdt på høsten, og retter seg mot opptaket i 2011, finnes det ennå ingen statistikk på hvor vellykket dette rekrutteringstiltaket har vært. Det er dog verdt å merke seg at 89 % av deltagerne har svart at de er Enig eller Svært enig i at Jentedagen har gitt meg lyst til å studere ved NTNU. Da vi ba deltagerne om å skrive hvilket studium de ville valgt om de skulle valgt i dag, fikk vi følgende resultat: Figur 3: Som man ser av denne figuren, er det stor forskjell på hvor godt de ulike studieprogrammene har truffet deltagerne; datateknikk er på en gledelig tredjeplass, mens bare to jenter sier at de ville valgt elektronikk. Tiltak for å bøte på dette er under evaluering for Jentedagen Antall jenter som ville valgt Indøk Fysmat Datateknikk Marintek Ind. kjemi og bio Bygg Nano Medisin Komtek Fysikk Informatikk Arkitekt Prod.utv. og prod Biologi Energi og miljø Tekn. kyb. I og IKT Lur Ind.design Tekniske geofag Petroleumsfag Materialteknologi Matematiske fag Annet Elektronikk Geologi Usikker

7 7 av 18 Nøkkeltall for jentedagen: oktober 2010 Målgruppe: jenter i 3. klasse vgs som tar matematikk R2 710 søkere 275 jenter fikk tilbud om plass 265 jenter deltok Fordelingen av deltakere var: IVT-fakultetet: 100 jenter, NT-fakultetet: 75 jenter IME-fakultetet: 100 Jenter Budsjett ca. kr IT-camp På bakgrunn av svært gode erfaringer fra året før, ble det i 2010 på nytt invitert til IT-camp for jenter. 50 jenter fra 2. og 3. klasse på videregående skole ble invitert til NTNU februar. Erfaringer fra to år med IT-camp viser at dette er tiltak med god effekt. Av de 26 tredjeklassingene som deltok på IT-camp i 2010, søkte 38 % (10 personer) om å få begynne på et IME-studium (primærsøkere). På den negative siden var det svært få av disse som faktisk fikk tilbud om studieplass. Bare 3 av de 10 jentene som søkte ble tilbudt plass. Dette forteller oss at vi må legge mer vekt på karakterer og prøve å velge ut faglig sterkere deltagere til de kommende campene. Det er nyttig å merke seg at tiltaket har langtidseffekt. Av de jentene som gikk i andre klasse da de deltok på IT-campen i 2009, var det nær 30 % som søkte om å få begynne på et IME-studium i Det er altså viktig å fortsette å invitere andreklassejenter til disse arrangementene. Vi ser også at en del jenter som gikk i tredje klasse i 2009, søkte om opptak på våre studier i 2010, altså et år etter at de deltok på camp og var ferdige på skolen. ADA: Høsten 2010 startet et nytt jenteprosjekt ved IME-fakultetet opp: "Jenteprosjektet Ada". Dette prosjektet erstatter "Jenter og data", som har gått fra Jenteprosjektet Ada omfatter studieprogrammene elektronikk, datateknikk, energi og miljø, informatikk, kommunikasjonsteknologi, matematiske fag og teknisk kybernetikk. Prosjektet har som mål å bidra til at det utdannes flere kvinnelige sivilingeniører og mastere fra IME-fakultetet. Med inkluderingen av studieprogrammene elektronikk, teknisk kybernetikk, matematiske fag og energi og miljø, ble det gamle prosjektnavnet for snevert. Det ble derfor besluttet å finne et nytt og mer egnet navn på prosjektet. Flere mer eller mindre kreative navn ble valgt og forkastet, og man endte til slutt med "Jenteprosjektet Ada". Prosjektet er oppkalt etter matematiker og datapionér Ada Lovelace ( ). Organisering av prosjektet: Prosjektet besto i 2010 av én fast ansatt prosjektleder i 80 % stilling og 12 studenter. Kyb/Elektro-camp (Elektronikk- og kybernetikkdagene) 2010 Elektronikk- og kybernetikkdagene er et arrangement for jenter i 2. og 3. klasse på videregående skole, med matematikk og fysikk i fagkretsen. Det var femte år på rad at arrangementet ble holdt,

8 8 av 18 og 96 jenter fra hele landet deltok. Resultatet var bedre enn noen gang tidligere; 14 av jentene som deltok startet på IMEs studieprogrammer høsten 2010, de fleste på elektronikk og teknisk kybernetikk. Matematikkdag Matematikkdagen ble for første gang arrangert i Invitasjonen ble sendt til tredjeklasseelever fra videregående skole som deltok i andre runde i Abelkonkurransen Av disse var det 54 elever som deltok på matematikkdagen. Både elevene og instituttet oppfattet det faglige og det sosiale programmet som vellykket. Matematikkdagen i 2011 skal gjennomføres mai. Programmet i år skal ligne programmet i fjor. Men i år inviteres det elever fra andre klasse i videregående skole, dette pga. at vi antar at disse ennå ikke har bestemt seg for studievalget sitt. Vi kan da også følge dem opp neste studieår, og dermed forhåpentligvis bedre rekrutteringseffekten av tiltaket. Studentsatelittprosjekt Ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon og Institutt for teknisk kybernetikk ble det på høsten startet opp et nytt prosjekt. Studentsatellittprosjektet NUTS ved NTNU har som mål om å designe og bygge en oppskytingsklar satellitt i innen Satellitten er en dobbel CubeSat (10 x 10 x 20 cm), som kan veie inntil 2,66 kg. For å kunne støtte ulike typer nyttelaster, er fokuset på å bygge en god satellittplattform. Våren 2011 vil 10 studenter være knytter til prosjektet. 6 av dem er fra teknisk kybernetikk, 4 kommer fra elektronikk. Det blir jobbet med system for banekontroll, radiokommunikasjon, bakkestasjon, intern datamaskin og effektforsyning. Høsten 2011 håper prosjektet å få påfyll med nye studenter innen flere studieprogram og -retninger som elektronikk, kybernetikk, teknisk fysikk, informatikk, mekanikk etc. Forskningsdagene 2010 Forskningstorget: I slutten av september hvert år blir Forskningstorget arrangert i Trondheim sentrum. Arrangementet går over to dager, der fredag er skoledagen og lørdag er publikumsdag. Målet er å formidle forskning til barn og voksne. ITK, IET, IDI og Elkraft hadde stand på Forskningstorget. Researcher s Night: Fredag under forskningstorget ble det arrangert en forskernatt utenom det vanlige ved NTNU. Realfagbygget ble åpnet for ca elever og lærere fra videregående skoler i hele Trøndelag. De samme instituttene som på forskningstorget deltok på Researcher s Night, men aktivitetene var ikke like. Det har de senere årene vært en dreining mot at ungdomsskoler besøker Forskningstorget, mens Researcher s Night er forbeholdt elever i videregående skole. Researcher s Night har derfor etablert seg som svært viktig i rekrutteringssammenheng, selv om rekruttering ikke er mål for kvelden. På instituttene arbeides det derfor med å finne fram til nye foredrag og standaktiviteter. Campusbesøk Campusbesøk: IME har stadig stor pågang til campusbesøk, både gjennom NTNUs felles campusbesøk, og via vårt campusbesøk-system. Alle våre fem institutter tar imot skoleklasser/elever for omvisning på laboratorier gjennom hele året.

9 9 av 18 Fysikkløypa: Institutt for fysikk, Institutt for elektronikk og telekommunikasjon og Skolelaboratoriet ved NTNU arrangerer tre uker hver vår Fysikkløypa ved NTNU. Hver dag disse ukene mottar IET 6.klassinger, til sammen er ca 1300 elever og lærere på besøk i perioden. Fysikkløypa består av 26 poster, og elevene blir delt i grupper og guidet gjennom løypa av i alt 15 studentassistenter. Skolebesøk Flere institutter tilbyr studentene gratis hjemreise mot at de besøker sin gamle videregående skole og forteller om NTNU. Dette regnes som svært god markedsføring av våre tilbud, da tidligere medelever har stor troverdighet. Ansatte ved instituttene besøker også i noen grad høgskoler med studenter som kan søke opptak til våre 2-årige masterstudier. Utdanningsmessene Utdanningsmessene, som avholdes i januar og februar, er en svært viktig arena for kontakt mot målgruppa. NTNU deltok med stand på 9 messer i 2010 i de største byene i landet. IME stiller med 5 studenter på utdanningsmessene, disse representerer alle studieprogrammene våre. Studentene får en grundig opplæring i forkant; først et messekurs fra NTNU og så et fagspesifikt kurs i regi av IME. Disse studentene er også en ressurs i det senere arbeidet med rekruttering ved instituttene. De kjenner studietilbudet godt, og har fått god erfaring i å kommunisere med målgruppa. Brosjyreutvikling Alle studieprogram unntatt LUR og studieprogram matematiske fag lagde nye studieprogrambrosjyrer høsten 2010, til bruk i rekrutteringsarbeidet Brosjyrene ble produsert i god tid før Jentedagen, og var en del av innholdet på standene som alle studieprogrammene våre hadde. Roll-ups Det ble produsert nye roll-ups for alle studieprogrammene uten LUR. Disse var også en del av standene på Jentedagen. I etterkant har instituttene benyttet Roll-upsene ved skolebesøk og lignende Nettsider Det ble lagt ned et omfattende arbeid på nettsidene for våre studieprogrammer i Alle programmene har egne sider på rekrutteringsweb'en under ntnu.no/studier, og engelsk versjon på ntnu.no/studies. Disse sidene følger en mal som er felles for hele NTNU, og elementer fra rekrutteringskampanjen er også tatt med på nettet. LUR: har ikke satt i gang nye rekrutteringstiltak i 2010, men videreført tiltak fra tidligere år. Studentene er en viktig resurs i dette arbeidet. Fremtidige tiltak bør inkludere en kraftig gjennomgang av rekrutterings- og studentnettsidene, være mer synlige for NTs messerepresentanter, samt oppdatere og utvide rekrutteringsbrosjyren.

10 10 av 18 Tiltak Videreutvikle ADA Ansvarlig enhet Fakultet

11 /477/RV 11 av 18 Undervisningskvalitet Rapport fra evalueringsstudentassistentene Også i 2010 har de aller fleste av emnene i årskurs hatt referansegrupper. Som rapportert i kvalitetsmeldingen for 2009 utarbeidet fakultetet i 2010 en beskrivelse av jobbeskrivelse for representanter i referansegruppene. Dette dokumentet sendes ut til representantene ved semesterstart. Vi håper dette kan bidra til at referansegrupper blir brukt mer aktivt. For ytterligere å høyne kvaliteten i ordningen med referansegruppenes vil fakultetet i 2011 også få etablert bedre retningslinjer for arbeidet i referansegruppene. Tilsynssensorordningen Etter å ha hatt felles rutine for tilsynssensorordningen på agendaen i flere år fikk fakultetet i 2010 på plass en felles rutine for ordningen og forslag til felles praksis. Lenke til denne felles rutinebeskrivelsen finnes på Fakultetets KVASS-side (se under). Spørreundersøkelser IDI planlegger i 2010 å starte med spørreundersøkelser hvert semester for å få mer sammenlignede tilbakemeldinger fra studentene. Undersøkelsen vil legge vekt på forhold som læringsutbytte, arbeidsbelastning, vanskelighetsgrad, undervisningskvalitet osv. Målet er å få tydeligere frem kvalitative forskjeller mellom emnene slik at institutt- og programledelsen har et bredere informasjonsgrunnlag i arbeidet med å kvalitetssikre undervisningen. De innførte i 2009 rutiner for kvalitetssikring av eksamensoppgaver ved at alle eksamensoppgaver skal påføres navn på personene som har utarbeidet og kvalitetssikret oppgavene. Spørreundersøkelser er ellers mye brukt på emnenivå, men enkelte melder om lav oppslutning og sprikende svar som gir ikke noe entydig tilbakemelding. LUR: Vinteren 2011 vil LUR gjennomføre en større studentevaluering. Det planlegges å følge opp med mindre årlige studentevalueringer. Når det gjelder læreridentitet ser det ut som studentene ønsker mer praksiserfaring tidlig i studiet. Med dagens struktur virker dette vanskelig å oppnå. Fakultetets KVASS-side I løpet av 2010 ble det laget en egen KVASS-side for IME. Denne finnes på Her har vi samlet en del rutine- og arbeidsbekrivelser samt en del nyttige lenker ifm kvalitetsarbeid. Blant annet finnes det lenker til sentrale sider i forbindelse med studieplanportefølje- og studieplanendringer. Vi har også, som nevnt over, laget en felles rutinebeskrivelse for tilsynssensorordningen og lagt denne ut her. Det er laget og lagt ut arbeidsbeskrivelser for

12 /477/RV 12 av 18 pedagogisk koordinator, evalueringsstudentassistent, veiledningsstudentassistent og referansegruppene. I tillegg har vi en samleside for det vi har gjort så langt med implementering av kvalifikasjonsrammeverket. Tiltak Retningslinjer for referansegrupper Studentundersøkelse for LUR Ansvarlig enhet Fakultet SPR LUR

13 /477/RV 13 av 18 Programkvalitet Implementeringen av KRV Programnivå: De aller fleste programmene ved IME har i løpet av 2010 kommet i gang med beskrivelse av læringsmål i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Flere har rapportert at de har kommet langt både på programnivå og emnenivå, men at studieretninger, hovedprofiler og koblingen mellom nivåene gjenstår. Emnenivå Ved IME varierer det noe hvor langt fagmiljøene har kommet med implementering av KRV på emnenivå. Etter studieplanarbeidet høsten 2010 gjenstår fremdeles i stor grad arbeidet med å koble læringsmål på programnivået med emnenivået på en tilfredsstillende måte. IDI har en målsetning om å redusere antall emner i porteføljen for å bli mindre sårbar mht forskningstermin og annet fravær, for å frigjøre tid til forskning og for å høyne kvaliteten på de emner som tiltrekker seg et tilstrekkelig antall studenter og som betraktes som levedyktige. Programevalueringer I forbindelse med dialogmøtene som fakultetet har gjennomført med det enkelte studieprogramråd har de laget SWOT-analyser (styrker, svakheter, muligheter, trusler) for programmene. Flere trekker fram de etablerte og nasjonalt/internasjonalt fremragende fagmiljøene som en styrke for programmene. Etterspørselen fra næringslivet og NTNUs renommé er også styrker som nevnes. Under svakheter er det høyt frafall og lav jenteandel som trekkes fram hos flere program. Bachelorprogrammene påpeker at de primært fungerer som en forberedelse til masterstudier og ikke først og fremst som en utdanning for jobbmarkedet. Bachelorprogrammene arbeider med å profilere seg bedre og håper dette arbeidet vil resultere i bedre rekruttering. Under trusler nevnes av flere konkurranse fra andre program ved NTNU og andre læresteder. Det eneste programrådet fakultetet ikke har gjennomført dialogmøte med våren 2011, er Energi og miljø. Dette programmet er i sluttfasen av en omfattende revisjon (FREMS-prosjektet Fremtidens energi og miljø-studium). Dialogmøte vil bli gjennomført høsten 2011 som et ledd i evalueringen av FREMS. Fakultetet er svært tilfreds med de resultater FREMS synes å gi og er innstilt på å sette i gang et lignende prosjekt for IKT-programmene. Tiltak Fullføre implementering av KRV Fullføre FREMS-prosjektet Evaluere FREMS-prosjektet Reduksjon i emneporteføljen ved IDI Ansvarlig enhet Fakultet, Institutt og SPR Institutt for elkraftteknikk, SPR energi og miljø Institutt for elkraftteknikk, SPR energi og miljø IDI

14 /477/RV 14 av 18 Resultatkvalitet Kontinuasjonseksamen For realfagsemnene ved Institutt for matematiske fag går man i 2011 over til å ha kontinuasjonseksamen i august på lik linje med siv.ing.-emnene. Dette håper man vil bidra til at studentene kommer à jour og ikke må streve med ekstra eksamener i ordinær eksamensperiode. LUR Strykprosent og snitt i noen tidlige emner Alle LUR Alle LUR Alle LUR stryk snitt stryk snitt stryk snitt stryk snitt stryk snitt stryk snitt MA ,6 2,9 8,3 2,6 21,2 2,7 7 2,8 21 2,9 12,2 3 BI ,1 11,1 3 14,8 2,7 20 1,9 13,2 2,7 0 3,1 FY ,5 3 16,7 2,3 30,3 2,4 28 2,2 19,1 2,5 19,5 2,1 KJ ,2 3,1 11,3 3,5 3,7 3, ,9 3,7 Strykprosenten er god sammenlignet med gjennomsnittsstudenten, samtidig som snittkarakterene, med unntak av FY1001, ligger på høyde med resten. LUR-studentene gjør det med andre ord bra i starten av studiet. Det er også lagt ved statistikk for grunnemner i matematikk. Frafall Det er vanskelig å få en god oversikt over frafallet, men vi har startet et systematisk arbeid med å registrere når og hvorfor studentene faller fra. Det er stor variasjon mellom kullene men det ser ut som om vi har en bedring de siste årene. Størstedelen av frafallet skjer de to første årene. Vi håper studentevaluering kan gi oss nyttig informasjon om hvordan vi kan arbeide for å redusere frafallet. ForVei 2010 Våren 2010 ble det gjennomført veiledningssamtaler og oppfølging i plenum etter ForVei-modellen for førsteårsstudenter ved masterstudiene i elektronikk (MTEL) teknisk kybernetikk (MTTK), datateknikk (MTDT), kommunikasjonsteknologi (MTKOM), energi og miljø (MTENRG) samt matematikk bachelor (BMAT), informatikk bachelor (BIT) og lektorutdanning i realfag (MLREAL). Prosjektets formål er å øke mestring og trivsel i studiet gjennom egenrefleksjon, styrking av egne evner og løsningsfokusert tilnærming til selvopplevde utfordringer.

15 /477/RV 15 av 18 Tilbakemeldinger fra studentene viser at de i stor grad var godt fornøyd med tiltaket og kom med opplysning om at de hadde nytte av å diskutere studiesituasjonen sin med en trent veileder. Studentene som deltok gir også tilbakemelding om økt motivasjon og selvtillit. Videre har mange opplevd personlig vekst og utvikling. Mange rapporterer at de har lært nyttige teknikker for å mestre faglige og personlige utfordringer (studieteknikk, planlegging, mestringsstrategier) 32 % av de registrerte studentene deltok i veiledning, noe som synes å være tilfredsstillende sett i lys av at tilbudet er frivillig. Gjennom prosjektet fikk hver enkelt student anledning til å bli sett og hørt, fortelle om ting hun eller han opplevde som vanskelig i studiehverdagen, bli bevisst sin rolle og ansvar og sine evner og muligheter til å ta tak i problemene og bedre egen studiehverdag. Påfølgende oppsummering i klassen var ikke minst av betydning. Studentene kunne da oppleve at de ikke var alene om sine problemer, og de ble oppmuntret til å gjøre en del fellestiltak for å hjelpe hverandre å mestre studiesituasjonen bedre og bli mer stolte av sitt studievalg. Klassen fikk også et etterfølgende tilbud om kurs i studieteknikk og eksamensmestring. Det ble også fanget opp enkeltstudenter med store mentale og emosjonelle utfordringer (angst, depresjon, selvmordstanker, sorg, spiseforstyrrelser osv.) i løpet av våren. Disse er hjulpet videre i samarbeid mellom ForVei-prosjektet, SiT og offentlig helsevesen. På tilbakemeldingene fra studentene som deltok i ForVei svarer 80 % at de opplevde seg bedre rustet som student etter veiledning. Videre sier 92 % at de er godt (41 %) eller svært godt (51 %) fornøyd med veiledningen. 83 % av studentene ønsker flere veiledninger og vi ser at her er det en god mulighet til å ivareta våre studenter på en god måte og styrke anseelse til fakultetet gjennom ForVei.. Den nære kontakten mellom prosjektansvarlige og studieprogramledelsen har vært svært nyttig, da vi har fått viktig innsikt i studentenes hverdag og nyttige anbefalinger for videre motiveringsarbeid. De gode erfaringene vi har hatt har ført til at IME-fakultetet vil videreføre tilbudet til alle førsteårskursstudentene også i 2011/2012 Fakultetet har etterspurt en ekstern evaluering av ForVei-prosjektet innen juni 2012 og håper SA tar initiativ til det. Tiltak Kontinuasjonseksamen i realfagsemner 2011 Gjennomføre en evaluering av ForVei i 2012 Ansvarlig enhet Institutt for matematiske fag Sentraladministrasjonen

16 /477/RV 16 av 18 Samfunnsrelevans Næringslivsnettverk Ved Energi og Miljø har man allerede et velfungerende næringslivsnettverk gjennom EnergiKontakten. Næringslivsnettverk for elektronikk og teknisk kybernetikk er under etablering. I løpet av våren 2011 har man hatt et konstituerende møte. Man har satt seg et mål om at 10 selskaper skal være med i nettverket før oppstarten. Det vurderes om det skal startes opp tilsvarende næringslivsnettverk for IMF, ITEM og IDI. Etterspørsel Det er generelt stor etterspørsel etter kandidater fra fakultetets studieprogram. Det er ønskelig med en økning av antall masterkandidater. LUR Studentene mener den faglige kompetansen er viktig og forbereder dem til læreryrket. I henhold til studentevalueringen mener 9 av 10 at faglig fordypning er viktig for en lektor, og faglig fordypning trekkes oftest fram når de blir bedt om å beskrive styrken til en lektor fra LUR. De mener også at den faglige tyngden gir dem en trygghet de vil ha nytte av i undervisningssituasjoner. Det vil i årene framover være et stort behov for lektorer med solid realfagskompetanse. Det er derfor gledelig at vi har klart å øke opptaket til studiet. Tiltak Vurdere næringslivsnettverk Oppstart næringslivsnettverk Ansvarlig enhet IDI og ITEM IET, ITK og fakultet

17 /477/RV 17 av 18 Rammekvalitet Lesesaler Det jobbes ved alle instituttene med å forbedre fasilitetene ved lesesalene. Her kan det nevnes at ved IMF har blitt åpnet nytt vrimleareal i nordre lavblokk for bachelor og masterstudentene. LUR: Studentene gir tilbakemelding om at kullfølelse og kontakt med andre lektorstudenter er viktig for lærerstudentidentiteten. Vi er derfor glade for å ha egne lesesaler for LUR-studentene allerede fra studiestart. Så langt mulig er LUR-studentene også samlet i egne øvingsgrupper tidlig i studiet. Ekskursjoner Fakultetet har revidert reglene for hovedekskursjonen. De gjeldende retningslinjene er vedlagt. Det jobbes med å få på plass ekskursjoner også for realfagsprogrammene på lik linje med siv.ing.- programmene. LUR-programmet har kommet lengst, men det kan også være aktuelt på bachelorstudiene. Tiltak Ekskursjoner for realfagsprogram/lur Ansvarlig enhet SPR og fakultetet

18 /477/RV 18 av 18 Styringskvalitet Rollefordeling SPR/Institutt/Fakultet Stort sett signaliseres det at rollefordelingen mellom SPR, institutt og fakultet fungerer bra. For å bedre dette ytterligere har fakultetet i forbindelse med kvalitetsmeldingsjobbingen planlagt å avholde dialogmøter med alle nivåene våren På møtene med de ulike SPR deltar også de involverte instituttenes leder. Fra fak.adm deltar dekanus, prodekanus for utdanning og rådgiver for studiegruppa. Det er satt opp et eget møte med studentene. Her møter FTR ene, evalueringsstud.assene og de pedagogiske koordinatorene. Foreløpig agenda for disse møtene er vedlagt. LURs studieprogramråd har representanter fra alle de involverte instituttene, inkludert PLU, samt prodekanene for utdanning ved IME- og NT- fakultetene. I tillegg har 5LU koordinator ved PLU observatørstatus i programrådet. På flere av instituttene er LUR-studentene en liten gruppe sammenlignet med instituttets egne studenter, så selv om instituttet er representert i programrådet, er det en utfordring å holde LUR og LUR-studentene synlig i fagmiljøet. Prodekanenes deltakelse i programrådet sikrer god forankring i fakultetsledelsen.. Enkelte programrådsledere rapporterer at de noen ganger kan oppleve det som et problem at en programrådsleder ikke har noen formell myndighet men bare ansvar. Samarbeidet mellom institutt, programråd og fakultet er preget av pragmatisme og fungerer stort sett greit når det gjelder innhold og kvalitet i egne emner, men for innkjøpte emner kan programrådsleders manglende myndighet utgjøre en spesiell utfordring for kvalitetssikringen. Kristian Seip prodekanus Vegard Rønning rådgiver Vedlegg: Agenda for dialogmøtene Statistikk for grunnemner i matematikk Retningslinjer for hovedekskursjon