Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 08:30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 08:30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 72/17 17/1985 Videreutvikling av fylkeskommunens tilretteleggende rolle for næringsutvikling 73/17 17/131 Tilskudd til vilttiltak /17 14/12317 Kirkens SOS - avslag på søknad 75/17 17/ års jubileet av samefolkets første landsmøte i Tråante /17 16/13384 Prioritering av søknader om spillemidler anlegg for idrett og fysisk aktivitet /17 16/16966 Støtte til forskningsprosjekt om Vidar Sandbecks kunstnerskap - Høgskolen i Hedmark

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Birgit Aasgaard Jenssen SAK 72/17 Videreutvikling av fylkeskommunens tilretteleggende rolle for næringsutvikling Saksnr.: Utvalg Møtedato 72/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådets avsatte i desember 2016 inntil kr. 3.mill. i regionale utviklingsmidler til en kompetanseressurs (fylkesrådssak 277/16) for videreutvikling av fylkeskommunens rolle mht samfunns- og næringsutvikling. Fylkesrådet ønsker å sikre og forsterke fleksibiliteten i tiltaket og endrer finansieringen fra et avgrenset prosjekt med regionale utviklingsmidler til finansiering over fylkeskommunale midler budsjettpost næringsutviklingstiltak, ansvar tjeneste Fylkesrådet avsetter inntil kr av fylkeskommunale midler, budsjettpost næringsutviklingstiltak, ansvar tjeneste 6110, til diverse administrasjonskostnader knyttet til ekstern aktivitet. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

4 Sak 72/17 Saksutredning Videreutvikling av fylkeskommunens tilretteleggende rolle for næringsutvikling Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler, og innenfor næringsutvikling spesifikt, er i endring og det er behov for å styrke Hedmark fylkeskommunes kompetanse og kapasitet innenfor området. Dette knyttes konkret til en personalressurs. Fylkesrådets avsatte før jul 2016 kr. 3.mill. i regionale utviklingsmidler til en slik kompetanseressurs (fylkesrådssak 277/16) for videreutvikling av fylkeskommunens rolle mht samfunns- og næringsutvikling. Prosjektorganisering og forutsetningene i statens retningslinjer for bruken av regionale utviklingsmidler viser seg å vanskeliggjøre organiseringen av et slikt arbeid noe. For å sikre fleksibiliteten ved tiltaket viser det seg ønskelig at man heller finansierer innsatsen med fylkeskommunale midler. Saken omhandler for det første en slik omdisponering. Behovene i tilknytning til å være en god tilrettelegger for næringsutvikling endrer seg stadig. Som en proaktiv, men samtidig troverdig aktør, er det viktig at fylkeskommunen har høy faglighet. Dette innebærer nye krav til også å innhente ekstern kompetanse og kvalitetssikring når nødvendig. Saken omhandler derfor for det andre et behov for å avsette noe fylkeskommunale midler til å kunne opptre i tråd med dette. Saksopplysninger fakta Eksterne og interne forventninger til fylkeskommunens rolle er i endring. Nasjonale myndigheter legger klare føringer på at fylkeskommunen skal ta en ledende rolle i ulike regionale partnerskap, ikke minst i tilknytning til relevante regionale planer og strategier på næringsområdet. I dette bildet er det også forventninger om at fylkeskommunen skal gjennomføre evalueringer og effektanalyser. Dette lå til grunn i fylkesrådets vedtak før jul. I tillegg er det klare forventninger fra fylkestinget til å satse på næringsutvikling. Med en klar styrking av området både i budsjettåret 2017 og i økonomiplanperioden. For å oppnå økt aktivitet og styrket omstilling i Hedmark vil mer utadrettet aktivitet fra fylkeskommunens side være nødvendig. I tillegg har fylkestinget, gjennom rapport fra fylkesrevisjonen om arbeidet med næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune, gitt signal om betydningen av at administrasjonen bidrar med et helhetlig, aktivt overblikk ut i fra analyser og vurderinger. I dette ligger også gjennomføring av evalueringer og effektvurderinger som kan legges til grunn for videre virkemiddelbruk og arbeid. Fylkesrådet har startet arbeidet med å tilpasse seg en arbeidsform det siste året, der fylkeskommunen spiller en tydeligere rolle utad mot eksterne aktører, for i fellesskap å få til tydelig omstilling og utvikling av Hedmark. Fokuset er på større prosjekter og tyngre prosesser, noe som krever grundige vurderinger og kompetanseinnsats. Dette er en ressurskrevende arbeidsform, både i form av kompetanse- og personalressurser, men også hva gjelder annen kostnadsdrivende aktivitet. Slik aktivitet utad aggregerer ytterligere etterspørsel etter fylkeskommunens

5 Sak 72/17 kompetanse inn i ulike utviklingsprosesser. Fylkesdirektøren, ved avdeling for næring og nyskaping, merker at det er utfordrende å kunne svare opp for endrede og økte krav i rollen og den eksterne etterspørselen som beskrevet. Det er per nå rett og slett ikke tilstrekkelig kapasitet til å kunne bistå Hedmarkssamfunnet slik en ønsker. Fylkesrådet vedtok i desember å avsette midler til en ekstra kompetanseressurs i tilknytning til arbeidet på området (fr-sak 277/16). Dette skulle organiseres som et avgrenset, tydelig forhåndsdefinert prosjekt og dekkes av regionale utviklingsmidler. Det har i ettertid vist seg noe uhensiktsmessig å organisere tiltaket på en slik måte, ut i fra de begrensningene som følger med bruk av de statlige midlene. Vurderinger Eksterne og interne forventninger til fylkeskommunens rolle er i endring. Dette gjør det nødvendig at en ikke minst innenfor arbeidet med å tilrettelegge for næringsutvikling har kapasitet og ekstra ressurser for helhetlig oppfølging og ikke minst utadrettet aktivitet. Dette gikk allerede fram av fylkesrådets sak sist desember, med tilsagn til et prosjekt med en kompetanseressurs for 3 år. En slik arbeidsform er imidlertid ikke knyttet opp til et tidsbegrenset prosjekt på siden av fagavdelingens øvrige arbeid. Med utgangspunkt i nye og andre krav og forventninger, en styrking av fagområdet og endret arbeidsform ser fylkesrådet at det er viktig at det knyttes personalressurser til aktiviteten som inngår i avdelingens arbeid og arbeidsform. Dette er avgjørende for at den reelle styringen av hovedtjeneste 6 kommer til realisering for utvikling av Hedmark. Fylkesrådet ser det derfor som riktig at et slikt arbeid ikke rigges som et prosjekt finansiert av statlige regionale utviklingsmidler, men at det i stedet finansieres som et engasjement over fylkeskommunale midler på hovedtjeneste 6. Dette vil være viktig for utløsning av den økte innsatsen fra fylkeskommunen overfor Hedmarks- og innlandssamfunnet hva gjelder samfunnsutviklerrollen og rollen som tilrettelegger for næringsutvikling. Økt kapasitet er avgjørende for å kunne utføre rollen på en tilfredsstillende måte, særlig overfor eksterne aktører. En endret rolle i en stadig mer kompleks verden, forutsetter tydeligere og mer sammensatt aktivitet og kvalitetssikring opp mot de tyngre prosessene som gjennomføres. Gjennom 2016 så vi for eksempel hva større prosesser krever av ekstern juridisk bistand. Dette er bistand som er svært kompetanse-, ressurs- og kostnadskrevende. Slik utadrettet aktivitet og større prosesser har kostnader som det ikke er rom for innenfor et ordinært driftsbudsjett. Fylkesrådet vurderer det derfor riktig og hensiktsmessig å avsette noe midler til slike uforutsette kostnader i forbindelse med eksterne prosesser. Konklusjon Fylkesrådet er opptatt av å styrke fylkeskommunens kapasitet og kompetanse for å kunne ivareta rollen som samfunnsutvikler og tilrettelegger for næringsutvikling. Fylkesrådet har tidligere avsatt inntil kr. 3.mill. i regionale utviklingsmidler til en kompetanseressurs (fylkesrådssak 277/16) for videreutvikling av fylkeskommunens rolle mht samfunns- og næringsutvikling. Fylkesrådet ønsker imidlertid å sikre fleksibiliteten i tiltaket og endrer dette fra et avgrenset prosjekt med regionale utviklingsmidler til finansiering med fylkeskommunale midler under hovedtjeneste 6.

6 Sak 72/17 Fylkesrådet avsetter inntil videre kr av fylkeskommunale midler til diverse administrasjonskostnader knyttet til ekstern aktivitet. Dette innbefatter som f.eks. eventuelle analyser og eksterne juridiske utredninger.

7 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Arne Magnus Hekne SAK 73/17 Tilskudd til vilttiltak Saksnr.: Utvalg Møtedato 73/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar å gi tilsagn om tilskudd til viltformål i 2017, til følgende tiltak: Kap 1425 Post 71 NINA Gjentak av rypejegerundersøkelsen ,- NINA SUSTHERB- Vegetasjonsanalyser i beitedyruthegninger ,- NJFF- Hedmark Mårprosjekt 2016/ ,- NJFF- Hedmark Bedre hjorteviltjakt i Hedmark ,- Stor Elvdal grunneierforening Forvaltningsplan Bever ,- NJFF- Hedmark Viltregistrering med viltkamera ,- NJFF- Hedmark Taksering av rype og skogsfugl ,- Elgregionråd øst Vegetasjonsanalyser, bestandsvurdering mm ,- ERMG Elgforvaltning -Skogøkonomi ,- Jon Kristian Høye Viltrapporten, Integrasjon med Hjorteviltregisteret ,- Høgskolen i Innlandet, Evenstad Forbedret elgforvaltning ved bruk av DNA teknologi ,- NINA Viltforskning med viltkamera ,- Midlene belastes fylkesdirektørens budsjettområde , og med disse tilsagnene er hele tilskuddsbeløpet for 2017 fordelt. Resterende søknader ifølge liste i saksframlegg prioriteres ikke for tildeling i 2017.

8 Sak 73/17 Vedlegg: - Utdrag av rundskriv T-1/16 fra klima og miljødepartementet - Forskrift om kommunalt og fylkeskommunalt viltfond - Søknader, sak 17/131 journalposter 1-3, 5-20 og nr Brev fra Miljødirektoratet av , om overføring av tilskuddsmidler, sak 13/ Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

9 Sak 73/17 Saksutredning Tilskudd til vilttiltak Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Fylkeskommunen har mottatt kr til fordeling til viltformål i Fylkesrådet har vurdert søknadene opp mot kriterier fastsatt i rundskriv T1/16 fra klima og miljødepartementet og 5 i forskrift om kommunalt og fylkeskommunalt viltfond. Søknader som ikke ansees å tilfredsstille disse kriteriene er ikke prioritert, i tillegg er enkelte kvalifiserte søknader ikke prioritert på grunn av begrensede midler. Under søknadsbehandlingen er det vektlagt tiltak av regional eller interkommunal verdi. Det har kommet inn til sammen 20 søknader, 11 knyttet til hjortevilt og 9 til andre vilttiltak. Det er totalt søkt om kr. Fylkesrådet har innstilt på en fordeling ut fra en helhetlig vurdering av søknader, tilgjengelig midler og kriterier for tildeling. Innledning og bakgrunn En av arbeidsoppgavene tilknyttet forvaltning av høstbare, ikke truede viltarter er å fordele tilskudd fra klima og miljødepartementet. Fylkeskommunen mottar årlig tilskudd til fordeling ihht. vilkårene i rundskriv T1/16 om tilskudd til viltformål Kap post 71, samt 5 i forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond. Midlene fordeles etter søknad. Søknadsfristen var 15. januar og totalt 20 søknader er mottatt via elektronisk søknadssenter innen fristens utløp. Det er et stort engasjement rundt viltforvaltninga i Hedmark, både for hjortevilt og småvilt. Noen av omsøkte tiltak er flerårige og har også tidligere blitt tildelt midler. Det er viktig at disse fortsatt blir tildelt tilskudd slik at prosjektene blir videreført/sluttført. Totalt er det søkt om kr i tilskudd i Fylkeskommunen har fått kr til fordeling. Saksopplysninger fakta Fylkeskommunens oppgaver innenfor viltforvaltningen er: Forvaltning av høstbare ikke truede viltarter ved å bidra til å ta vare på viltets leveområder, samt bidra til at den kommunale forvaltningen av hjortevilt og bever ivaretar bestandens og leveområdenes produktivitet og mangfold. Tilrettelegging for jakt og fiske gjennom særlig å veilede kommuner om gjeldende regelverk for jakt og innlandsfiske, om jegerprøven og om jakt- og fiskemuligheter i fylket. Forvaltning av tilskuddsordninger. Fylkeskommunen har fått i oppgave å forvalte tilskudd til viltformål (Statsbudsjett, kap post 71). Målet med ordningen er ifølge rundskriv T1/16 å medvirke til at det blir et høstingsverdig overskudd av viltet. Målgruppa for ordningen er frivillige lag og organisasjoner, institusjoner, kommuner og enkeltpersoner.

10 Sak 73/17 Både rundskriv T1/16 fra klima- og miljødepartementet og forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond. 5, setter vilkår for bruk av midlene. Søknader om tilskudd til tiltak som er forankret i bestandsplan/forvaltningsplan vil bli prioritert. Selv godt kvalifiserte søknader kan bli helt eller delvis avslått på grunn av manglende budsjettmidler. Midlene kan benyttes til: 1. Tiltak for å fremme viltforvaltningen og styrke kunnskapen om viltet. 2. Tilrettelegging, organisering og informasjon om jakt og jaktmuligheter, samt rekruttering til jakt. 3. Kartlegging av viltressursene/viltets leveområder og viltinteresser i kommuner og regioner. 4. Innarbeiding av viltets leveområder og viltinteresser i kommunale planar etter plan- og bygningsloven. 5. Oppretting og drift av lokale samarbeidsråd. 6. Deltagelse i rettighetshavere sitt driftsplanarbeid. I tildelingsbrevet fra miljødirektoratet står det at ordningen særlig gjelder for tiltaksrettede undersøkelser, metodeutvikling, tilskudd til praktiske tiltak, medvirkning til å løse oppgaver og stimulerings- og informasjonstiltak i regi av organisasjoner m.m. Det skal ikke gis tilskudd til erstatning for skade forvoldt av vilt eller skuddpremieordning. Det har kommet inn til sammen 20 søknader, 11 knyttet til hjortevilt og 9 til andre vilttiltak. Det er totalt søkt om kr. Oversikt over søknader og tildelingskriterier ligger vedlagt saken. Vurderinger Fylkesrådet har vurdert søknadene opp mot kriterier fastsatt i rundskriv T1/16 fra klima- og miljødepartementet, 5 i forskrift om kommunalt og fylkeskommunalt viltfond samt tildelingsbrevet fra miljødirektoratet. Søknader som ikke ansees å tilfredsstille disse kriteriene er ikke prioritert. I tillegg er enkelte kvalifiserte søknader ikke prioritert på grunn av manglende budsjettmidler. Under søknadsbehandlingen er det vektlagt tiltak av regional eller interkommunal verdi, prosjekter som kan søke å finne svar på utfordringer innen forvaltningen av jaktbart vilt sett i forhold til andre samfunnsinteresser og også rekrutering og sikkerhetstiltak. Tilsagnsbeløp til den enkelte søknad er fordelt med tanke på gjennomførbarhet av prosjektene. I tabell 1 er det gjort en nærmere vurdering av hver enkelt søknad. Jf. 7 i naturmangfoldloven skal prinsippene i lovens 8-12 vurderes i forbindelse med søknadsbehandling og tildeling av tilskudd. Samtlige søknader som er tildelt tilskudd og som berører naturmangfold har som formål å kartlegge, ivareta eller forbedre forholdene for hjortevilt og/eller småvilt og derfor foretas det her en samlet vurdering. Ingen av tiltakene vurderes å påvirke naturmangfoldet i negativ grad. Mange av tiltakene har nettopp som formål å forbedre kunnskapsgrunnlaget som etterspørres i. 8. For alle søknader mener fylkesrådet at kunnskapsgrunnlaget er godt nok til å fatte vedtak i saken, og føre var prinsippet jf. 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Det er vurdert at disse tiltakene samlet eller i sammenheng med andre pågående prosjekter i området ikke vil ha noen negativ påvirkning på naturmangfoldet jf. 10 om samlet belastning. Tiltakshaver skal selv dekke kostnadene ved å hindre eller begrense eventuelle skader på naturmangfold, jf. lovens 11, og det skal benyttes miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved utførelsen av tiltakene jf. 12.

11 Sak 73/17 Tabell 1: Beskrivelse og vurdering av innkomne søknader innen søknadsfristen. Søker Beskrivelse Vurdering Omsøkt Forslag tildeling NINA Gjentak av rypejegerundersøkelsen Det er 10 år siden forrige rypejegerundersøkelse. Det har skjedd store forandringer i forvaltningen av arten siden da, og undersøkelsen vi søke å gi svar på hvordan jegere aksepterer disse endringene. Tiltaket er relevant for Hedmark og kan være nyttig for aktører som både forvalter og selger jakt. Tiltaket er i henhold til flere av kriteriene. Tiltaket prioriteres i , ,- Stor Elvdal grunneierforening NINA Elg-Trafikk 2016/2017 SUSTHERB- Vegetasjonsanalyser i beitedyruthegninger Søker støtte til fôring av elg for å redusere antall påkjørsler på veg og bane. Tiltaket har fått økonomisk støtte over flere år, men kriteriet som da var lagt til grunn for fordelingen er nå tatt ut av rundskrivet (andre særlig prioriterte viltformål). Elgfôring oppfyller dermed ikke kriteriene for hva midler kan benyttes til i Flerårig prosjekt av regional karakter med overføringsverdi. Det er tidligere gitt midler til etablering av uthegninger for vegetasjonsanalyser og feltregistreringer. Det skal nå gjennomføres ytterligere feltregistreringer og utarbeides rapport for Tiltaket er i samsvar med kriteriene. Tiltaket prioriteres i 2017, med vilkår om at midlene benyttes til registreringer i Hedmark. NJFF- Hedmark Mårprosjekt 2016/2017 Rekrutteringsarbeid for fangst av smårovvilt. Tiltaket er av regional karakter, og tilfredsstiller vilkåret om rekruttering. Det ble gitt midler til første del av prosjektet i 2016, og dette bør følges opp med midler i Tiltaket prioriteres i NJFF- Hedmark Bedre hjorteviltjakt i Hedmark 2017 Flerårig tiltak som handler om skolering av ordinære hjorteviltjegere og ettersøksjegere i fylket. NJFF-Hedmark har god kompetanse på området og har utviklet materiell og kursprogram for dette. Det søkes om midler for å drive kursing og økt aktivitet i Foreningen avholder bl.a. flere jaktlederkurs i fylket, og de gjennomfører jaktkurs for å styrke rekrutteringen til jakt. Det vil også være behov for økt aktivitet som følge av innføring av obligatorisk videregående kurs i ettersøk av skadet hjortevilt for alle som utfører ettersøk for det offentlige. Tiltaket er i samsvar med kriteriene. Tiltaket prioriteres i ,- 0, , , , , , ,-

12 Sak 73/17 NJFF- Hedmark Stor Elvdal grunneierforening NJFF- Hedmark NJFF- Hedmark Faun Naturforvaltning AS Nord-Fron kommune Alvdal kommune Miniseminar for elgjegere Forvaltningsplan for bever Viltregistrering med viltkamera Taksering av rype og skogsfugl Kartlegging og forebygging av barkgnagskader Registrering av villreinen sin områdebruk- Rondane Kurs for unge jegere i jakt på hjort Tiltaket er rettet mot sikker våpenhåndtering og sikkerhet under jaktutøvelse. Tiltaket ble utført i 2015 og Tiltaket er i samsvar med kriteriene og er av regional karakter, men prioriteres ikke i Tiltaket bør sees i sammenheng med «Bedre hjortevilt i Hedmark», hvor det for 2017 gis et større tilskudd en tidligere år. Det søkes om tilskudd til utarbeidelse av forvaltningsplan for bever for Stor-Elvdal grunneierforening. Tiltaket tilfredsstiller flere av vilkårene, men er ikke av regional eller interkommunal karakter. Tiltaket prioriteres allikevel i 2017, da vi mener det er riktig å støtte slike samarbeidsorganers arbeid fra tid til annen. Søker vil videreføre prosjektet hvor man benytter seg av viltkamera for å kartlegge endringer i fordeling, tetthet og bestandsutvikling hos viltarter. Prosjektet er tenkt som en videreføring av prosjektet viltsporregistrering på snø. Prosjektet sees i sammenheng med NINA sin kameraovervåking av gaupe, og det samarbeides om overvåkningen. Tiltaket er i samsvar med kriteriene. Tiltaket prioriteres i Flerårig prosjekt som omhandler organisering av årlige takseringer av rype og skogsfugl i Hedmark, for et bedre beslutningsgrunnlag for forvaltningen. Foreningen har tett samarbeid med Høgskolen i Innlandet, avd. Evenstad angående dette prosjektet. Tiltaket er i samsvar med kriteriene. Tiltaket prioriteres i Hovedformålet med prosjektet er å kartlegge og forebygge barkgnagskader på gran i Sørøst-Norge. Prosjektområdet og feltarbeidet skal gjennomføres i andre fylker enn i Hedmark, men deler av resultatene kan allikevel ha overføringsverdi til Hedmark. Vi ser det som mest riktig at det er de fylkene som i hovedsak berøres av prosjektet som også finansierer det. Prosjektet er innenfor kriteriene, men prioriteres ikke i Søknaden omhandler villrein og er dermed ikke omfattet av denne tilskuddsordningen. Rett mottaker for søknaden er Fylkesmannen i Hedmark, og søknaden er også sendt dit. Alvdal kommune ønsker å arrangere kurs i jakt på hjort, i samarbeid med Alvdal ,- 0, , , , , , , ,- 0, ,- 0, ,- 0,-

13 Sak 73/17 Elgregionråd øst (ERRØ) Statskog SF Elgregion Mjøsa- Glomma Viltrapporten Vegetasjonsanalyser, bestandsvurdering mm Kontroll av rev og mår for å øke skogsfuglbestandene Flerårig prosjekt om elgforvaltning og skogøkonomi Viltrapporten, Integrasjon med Hjorteviltregisteret grunneierlag og Alvdal jeger og fiskerforening. Tiltaket tilfredsstiller vilkåret vedr. rekruttering, men er ikke av regional eller interkommunal karakter og har heller ikke overføringsverdi. Bruk av tilskuddsmidler til dette rekrutteringstiltaket vil derfor nå relativt få personer. Tiltaket prioriteres ikke i Det søkes om flere ulike tiltak, men bare et av tiltakene ansees å være innenfor kriteriene; vegetasjonsanalyser i beitedyruthegninger. Dette er et samarbeidsprosjekt med NINA og søknaden henger derfor tett sammen med søknaden fra NINA (jp.3). NINA gjennomfører takseringer og analyser av vegetasjonsutviklingen i og utenfor hegnene. ERRØ besørger drift og vedlikehold av hegnene. Det er også tidligere gitt støtte til prosjektet. Tiltaket er innenfor kriteriene. Tiltaket prioriteres i Midler skal kun benyttes til dette tiltaket, og fortrinnsvis til arbeidet i Hedmark. Praktisk forsøk med å redusere bestand av rev og mår og måle effekter på skogsfuglebestand. Tiltaket er et viltstelltiltak der man også skal se om predatorkontroll kan være et økonomisk gunstig viltstellstiltak for skogsfugl. Tiltaket er ikke av regional karakter, men har potensiell overføringsverdi. Fylkeskommunen ser det allikevel ikke riktig å prioritere tiltak som omhandler storstilt uttak av en art, selv om dette ikke vil true artens overlevelse på større skala. Tiltaket prioriteres ikke i Prosjektet er av regional karakter med overføringsverdi til andre områder. Prosjektet er flerårig og det er tidligere gitt støtte fra fylkeskommunalt viltfond. Det utføres ulike tiltak i felt for så å måle effekter, og da også økonomiske beregninger på lønnsomheten ved de ulike tiltakene. Tiltaket er i samsvar med kriteriene. Tiltaket prioriteres i Viltrapporten er et privat utviklet dataverktøy for utmarksdriften. I dette verktøyet føres bl.a. data over sett og skutt vilt, samt at det er mulig for en rekke andre tjenester som forenkler utmarksdriften for rettighetshaverne. Hjorteviltregisteret er en nasjonal database for føring av observerte og felte dyr, og er i hovedsak et verktøy for , , ,- 0, , , , ,-

14 Sak 73/17 Høgskolen i Hedmark avd. Evenstad Håkon Gregersen NINA Forbedret elgforvaltning ved bruk av DNA teknologi Overvåking av utvalgte orrfuglleiker i Hedmark Viltforskning med viltkamera offentlig forvaltningen. Større og større arealer bruker nå Viltrapporten til føring av sett og skutt vilt, og det er behov for en konverteringsløsning mellom viltrapporten og hjorteviltregisteret, slik at man får all data på ett sted, og slik at det offentlig får tilgang til alle data. Viltrapporten har sagt seg villig til å lage denne løsningen og søker i den forbindelse om økonomisk støtte. Dette er et spleiselag mellom flere fylkeskommuner og kommuner. Tiltaket er innenfor kriteriene. Tiltaket prioriteres i I 2016 ble det startet opp et pilotstudie av elgens genetiske struktur i Hedmark. Studiet ble finansiert gjennom regionalt forskningsfond. Vevsprøver fra 100 felte elg i Hedmark ble samlet inn og analysert. Resultatene var meget positive og lovende for videreføring av prosjektet. Det søkes nå om midler til denne videreføringen, hvor man vil komplettere de geografiske områdene med analysering av 200 elg fordelt på 10 kommuner i Hedmark som ikke var med i I tillegg ønskes det å analysere DNA isolert fra elgmøkk, for å se om dette kan benyttes i det videre arbeidet. Tiltaket er innenfor kriteriene, og er et prosjekt som kan få stor betydning for organisering av elgforvaltningen i Hedmark i årene fremover. Tiltaket prioriteres i Gjennom prosjektet skal man taksere 20 orrfuglleiker i Hedmark, som også i årene 1989 til 1992 ble taksert. Disse leikene vil inngå i en database for også senere å kunne benyttes til samme formål. Søknaden er delvis innenfor kriteriene, men vi mener at forvaltningen får den informasjonen det er behov for gjennom linjetakseringer i regi NJFF- Hedmark og Høgskolen i Innlandet, avd. Evenstad. Tiltaket prioriteres ikke i 2017 Videreføring av prosjekt fra Et prosjekt som i stor grad omhandler overvåking av gaupe, men som også ønsker å vurdere hvordan en storskala overvåking med viltkamera kan benyttes til å kartlegge endringer i fordeling, tetthet og bestandsutvikling hos andre viltarter. Prosjektet har studieområde i Hedmark og sees i sammenheng med viltkameraprosjektet til NJFF-Hedmark. Tiltaket er i samsvar med kriteriene. Tiltaket prioriteres i , , ,- 0, , ,-

15 Sak 73/17 NINA Forstyrrelse av dyreliv- WEBbro til forvaltningen Det søkes om midler til å bygge opp en WEB- database som syntetiserer studier rundt forstyrrelse av dyrelivet. En målsetning er å gi forvaltningen mer direkte tilgang til resultater fra enkeltstudier. Søknaden er innenfor kriteriene, men vi mener prosjektet er av nasjonal karakter, og om mulig bør forankres og finansieres gjennom miljødirektoratet. Tiltaket prioriteres ikke i ,- 0,- Konklusjon Ut i fra en helhetlig vurdering av søknadene opp mot fastsatte tildelingskriterier foreslår fylkesrådet følgende fordeling av tilskuddsmidler til vilttiltak i 2017: Kap 1425 Post 71 NINA Gjentak av rypejegerundersøkelsen ,- NINA SUSTHERB- Vegetasjonsanalyser i beitedyruthegninger ,- NJFF- Hedmark Mårprosjekt 2016/ ,- NJFF- Hedmark Bedre hjorteviltjakt i Hedmark ,- Stor Elvdal grunneierforening Forvaltningsplan Bever ,- NJFF- Hedmark Viltregistrering med viltkamera ,- NJFF- Hedmark Taksering av rype og skogsfugl ,- Elgregionråd øst Vegetasjonsanalyser, bestandsvurdering mm ,- ERMG Elgforvaltning -Skogøkonomi ,- Jon Kristian Høye Viltrapporten, Integrasjon med Hjorteviltregisteret ,- Høgskolen i Innlandet, Evenstad Forbedret elgforvaltning ved bruk av DNA teknologi ,- NINA Viltforskning med viltkamera ,-

16 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Randi Wahlsten SAK 74/17 Kirkens SOS - avslag på søknad Saksnr.: Utvalg Møtedato 74/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet avslår søknaden av fra Kirkens SOS, Hedmark og Oppland, om tilskudd på kr ,- fra Hedmark fylkeskommunes folkehelsesatsing i Avslaget begrunnes i at Kirkens SOS samme år ble innvilget økonomisk støtte fra Hedmark fylkeskommune over en annen budsjettpost. Fylkesrådet beklager overfor Kirkens SOS at formelt avslag på denne søknad ikke er formidlet til organisasjonen på et tidligere tidspunkt. Vedlegg: - Søknad fra Kirkens SOS - Kopi av henvendelse fra Kirkens SOS, der formelt svar etterlyses - Kopi av foreløpig svar fra Hedmark fylkeskommune, på ovennevnte henvendelse. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

17 Sak 74/17 Saksutredning Kirkens SOS avslag på søknad Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Kirkens SOS, Hedmark og Oppland, søkte pr om tilskudd fra Hedmark fylkeskommunes (HFK) folkehelsesatsning. Organisasjonen har beklageligvis ikke fått et formelt svar på søknaden ennå. Søknaden var på kr ,-, og et formelt avslag må derfor fattes av fylkesrådet. Saksopplysninger fakta I søknaden av henviser Kirkens SOS om at de søker Oppland fylkeskommune om tilsvarende sum. Fylkeskommunen arbeider for å påvirke befolkningens helseutvikling i en positiv retning. I arbeidet fokuseres det særlig på to hovedområder; Profilering av det å gjøre sunne valg og utprøving av nye samarbeidstiltak (pilotarbeid og prosjekter) for å fremme en positiv helseutvikling. Tiltak som det søkes støtte til bør derfor vurderes i lys av hvorvidt de kan bidra til å identifisere folkehelseutfordringer og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller i befolkningen. I lys av dette, og i brev datert (14/12317) inviterte Hedmark fylkeskommune Kirkens SOS til møte om deres søknad om folkehelsemidler til prosjekt Kirkens SOS, Chat. Møtet fant sted allerede 13. mai I det møtet ble det forsøkt formidlet tilbakemelding til organisasjonen om at det ikke var aktuelt fra folkehelsefaglig hold å anbefale å gi tilskudd til drift av Kirkens SOS, gjennom deres prosjekt SOS - Chat. Dette ble søkt begrunnet i at folkehelsemidlene til HFK skal søkes unngått å gis som driftstilskudd, og for øvrig innrettes som beskrevet i avsnittet ovenfor. I ettertid fremgår det at Kirkens SOS på det tidspunktet dette møtet fant sted allerede var kjent med at de hadde fått et tilskudd fra HFK tilsvarende søknadssummen i, og i rimelig tid forut for møtet 13. mai Dette forholdet framkom imidlertid ikke under nevnte møte. Vurderinger Det er fylkesrådets vurdering at økonomisk støtte til Kirkens SOS, Hedmark og Oppland bør vurderes i tilknytning til behandling av HFKs budsjettpost «Tildeling av tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner 2017», framfor i tilknytning til posten «Bruk av fylkeskommunale folkehelsemidler». Begrunnelsen for dette er at Hedmark fylkeskommune har valg å innrette sin bruk av fylkeskommunale midler i all hovedsak mot andre satsninger. Konklusjon Hedmark fylkeskommune avslår med dette søknaden av fra Kirkens SOS, Hedmark og Oppland på kr ,- og beklager samtidig at denne beslutningen ikke er bekjentgjort organisasjonen på et langt tidligere tidspunkt. i Fra posten «Tildeling av tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner 2017».

18 Sak 74/17 Hedmark fylkeskommune viser for øvrig til sin årlige økonomiske støtte til respektive organisasjon de seinere årene.

19 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Mostafa Pourbayat SAK 75/ års jubileet av samefolkets første landsmøte i Tråante 2017 Saksnr.: Utvalg Møtedato 75/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet bevilger et beløp på kr til 100-års jubileet av samefolkets første landsmøte, samejubileet Tråante 2017 i Hedmark. 2. Beløpet dekkes innenfor fylkesdirektørens ansvar, kultur, bibliotek og kompetanse, tjenestegruppe Konto styrkes med kr ved en overføring fra fylkesrådets disposisjonspost, konto Det gjenstår etter dette kr udisponert på fylkesrådets disposisjonspost. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

20 Sak 75/17 Saksutredning 100-års jubileet av samefolkets første landsmøte i Tråante 2017 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Sametinget ønsker at samenes første landsmøte, som ble avholdt 6. februar 1917 i Metodistkirken i Trondheim, markeres som en nasjonal feiring. Dette gjelder i særlig grad i de sørsamiske fylkene. Historisk sett var landsmøtet et sørsamisk initiativ og ble en svært viktig begivenhet for det samiske organisasjonslivet. Rådgivende utvalg for samisk spørsmål i Sør-Trøndelag signaliserte i 2016 et ønske om at begivenheten også markeres i Hedmark. Hedmark fylkeskommune er representert med fylkesordfører i dette utvalget. Saksopplysninger fakta Hedmark har en tradisjon for å følge opp nasjonale feiringer og markeringer. Fylkeskommunen er av den oppfatning at det er viktig å markere Tråante 2017 med egne arrangementer i Hedmark. Fylkeskommune har siden 2016 deltatt i en tverrsektoriell arbeidsgruppe som jobber direkte med koordinering og planlegging av Tråante 2017 i Hedmark. Deltakende parter i arbeidsgruppen er enige om at arbeidsgruppen videreføres som fylkeskommunens nettverksgruppe knyttet til sørsamisk spørsmål i Hedmark. Fylkeskommunen ønsker på denne måten styrke dialogen mellom fylkeskommunen, sørsamiske organisasjoner, Engerdal kommune og andre offentlige etater som jobber for å styrke sørsamisk språk, kultur og samfunnsliv i Hedmark. Hovedarrangementet er lagt til Elgå og Svukuriset i Engerdal kommune juni i tilknytning til jubileet gjennomføres det aktiviteter gjennom hele året og i hele fylket. Fylkeskommunen har allerede gitt bidrag til å gjenoppføre Daniel Mortenssons gamle vinterboplass på Guttu i Engerdal kommune. Hensikten med dette prosjektet har vært og sikre sørsamiske kulturminner, og etablere en permanent formidlingsarena i det sørsamiske kjerneområdet i Engerdal kommune. Videre har fylkeskommunen gitt tilskudd fra generelle kulturmidler til konsertarrangement i forbindelse med samejubileet. Hensikten med dette bidraget var å styrkes sørsamiske musikktradisjoner i Hedmark. Vurderinger For Hedmark fylkeskommune er det viktig at Tråante 2017 blir markert. Sørsamene er en nasjonal minoritet. Det har vært sørsamisk bosetting i Hedmark gjennom mange hundre år og de er en viktig del av fylkets historie. Som et bidrag til selve hovedarrangementet ønsker fylkesrådet å gi

21 Sak 75/17 støtte til de ulike arrangementene, både i tilknytning til hovedmarkeringen og til de ulike aktivitetene gjennom året. Konklusjon. Fylkesrådet ønsker å styrke og synliggjøre sørsamisk kultur, språk og historie i Hedmark. Fylkesrådet bevilger derfor kr til 100-års jubileet og markeringen av samefolkets første landsmøte, samejubileet Tråante 2017 i Hedmark.

22 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Kari Nilssen SAK 76/17 Prioritering av søknader om spillemidler anlegg for idrett og fysisk aktivitet Saksnr.: Utvalg Møtedato 76/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Spillemidler til nærmiljøanlegg prioriteres som følger: Kommune Anlegg Søker Prioritet Elverum PCB Vestad Lysløype Vestad Lysløype 1 Os TILLEGGSSØKNAD Rabblia-gruvåsen IL Nansen 2 Stange Tangen skole hinderløype Stange kommune 3 Stange Ottestad il Tuftepark Ottestad IL 4 Tynset Kvikne skole ballbinge Kvikne IL 5 Tynset Lillebekkmoen ballbinge Lillebekkmoen Vel 6 Stange Ottestad Sandvolleyballbane Stange kommune 7 Løten Nordbygda stadion, ballbinge Løten kommune 8 Tynset Tynset barneskole aktivitetsområde Tynset kommune 9 Ringsaker Moelv idrettspark, sandhåndballbane 3 Moelven IL 10 Hamar Domkirkeodden o-kart Hamar OK 11 Sør-Odal Skarnes sør/orienteringskart Odal OL 12 Elverum Christianfjell festning frisbeebane Elverum Frisbee 13 klubb Tolga Tolga skole, ballbinge Tolga IL 14 Alvdal Alvdal nye barneskole - Ballflate kunstg Alvdal kommune 15 Sør-Odal Nordsetberget o-kart Odal OL 16 Alvdal Alvdal nye barneskole - Alvdal kommune 17 Trampolineområde Løten Løten sentrum aktivitetsområde Løten kommune 18 Hamar Rollsløkken skole ballbinge Hamar kommune 19 Hamar Hamar idrettspark turløype Hamar kommune 20

23 Sak 76/17 Løten Løten sentrum aktivitetsområde lys Løten kommune 21 Sør-Odal Tronsmarka skiløyper Slåstad IL 22 Alvdal Alvdal nye barneskole - Turnområde Alvdal kommune 23 Alvdal Alvdal nye barneskole - Ballfelt m baske Alvdal kommune 24 Hamar Hol ballbane 1 Hamar kommune 25 Alvdal Alvdal nye barneskole - Ballflate asfalt Alvdal kommune 26 Tynset Tynset barneskole buldrevegg Tynset kommune 27 Stange Ilsengbanen Ballbinge Ilseng IL 28 Hamar Hol fotballbane Hamar kommune 29 Tynset Tynset ungdomsskole ulike småanlegg Tynset kommune 30 Alvdal Alvdal nye barneskole - Klatrepyramide Alvdal kommune 31 Spillemidler til ordinære anlegg prioriteres som følger: Kommune Anlegg Søker Prioritet Kongsvinger Kongsvinger Ishall Kongsvinger kommune 1 Hamar Ankerskogen svømmehall 25x12,5 m Hamar kommune 2 hev/sen Åsnes TILLEGGSSØKNAD og PCB Myrmoen Flisa IL 3 lysløype Stange PCB Åsbygda lysløype Åsbygda IL 4 Ringsaker Mørkved skole, ballbane Ringsaker kommune 5 Ringsaker Øvernløypa, alpinanlegg 1 Nes Sp.Kl. 6 Ringsaker Gaalaas, fotballbane gress Furnes Fotball 7 Os Hummelfjell TOS Arena, servicebygg Os IL 8 Kongsvinger Skansesletta idrettspark idrettshus Kongsvinger kommune 9 Løten Løtenfjellet, Budor - Gråberget orienter Løten O-lag 10 Nord-Odal Korsholen løypemaskingarasje Bruvoll Ballklubb og 11 Vel Sør-Odal SIAP Garderobeanlegg Skarnes IL 12 Grue Grue finnskog skytebane Grue Finnskog 13 Skytterlag Trysil Lerberget k70 IL Trysilgutten 14 Tolga Tolga hopp- og skilekanlegg, Tolga IL 15 varmestue Løten Budor skistadion, lysløype Nordbygda/Løten ski 16 Os Sundmoen stadion friidrettsanlegg Os IL 17 Hamar Hamar idrettspark servicebygg Hamar kommune 18 Ringsaker Åkersetra leirsted, gangbru over Åsta Hamar og 19 Hedemarken Turistforening Hamar Hamar idrettspark servicebygg Hamar kommune 20 Ringsaker Ringsaker kommune - Ringsaker kommune 21 Turplanleggingskart Hamar Hamar idrettspark servicebygg Hamar kommune 22

24 Sak 76/17 Ringsaker Nybygda idrettsplass, arenabygg Nybygda IL 23 skistadi Hamar Hamar idrettspark friidrettsstadion Hamar kommune 24 Ringsaker Nybygda idrettsplass, arenabygg Nybygda IL 25 skistadi Hamar Hamar idrettspark friidrettsstadion lys Hamar kommune 26 Ringsaker Kvemyra skyteanlegg bane 2 Kvemyra 27 Sentralskyteanlegg Elverum Varden skistadion lysløype 3,5 km Hernes IL 28 Tynset Yset lysløype Kvikne IL 29 Hamar Gåsbu jaktskytebane klubbhus Vang jakt og 30 fiskeforening Nord-Odal Langstråmyra skihytte Bruvoll Ballklubb og 31 Vel Tolga Tolga hopp- og skilekanlegg, Tolga kommune 32 dommertårn Tolga Morabben idrettsanlegg, Vingelen Vingelen IL 33 lysløyp Ringsaker Veldre sag skianlegg - skiløype 4 km MjøsSki - 34 Stange O-kart Grevskapet O-laget Vallset/Stange 35 Tynset Nytrømoen Fotballhall Tynset IF 36 Hamar Ankerskogen miniatyrskytebane Hamar IL 37 Stange Lisetra jaktskytebane lerduebane 1 Romedal/Vallset 38 Jeger/Fiske F. Stange Lisetra jaktskytebane harebane Romedal/Vallset 39 Jeger/Fiske F. Stange Lisetra jaktskytebane skytterhus Romedal/Vallset 40 Jeger/Fiske F. Elverum Bergheim Løypemaskingarasje Bergheim IL (H) 41 Elverum Varden klubbhus Hernes IL 42 Når spillemidlene er fordelt fra kulturdepartementet foretar Fylkesdirektøren tildeling iht den prioriterte rekkefølgen. 2. Søknader om spillemidler til nærmiljøanlegg og ordinære anlegg jf vedlegg 1 og 2 godkjennes. 3. Søknader om spillemidler til nærmiljøanlegg og ordinære anlegg jf vedlegg 3 og 4 godkjennes ikke 4. Godkjenning av søknader delegeres med dette til fylkesdirektøren fra og med neste års prioritering og innarbeides ved neste revisjon av delegasjonsreglementet.

25 Sak 76/17

26 Sak 76/17 Vedlegg: - vedlegg 1 «komplette søknader - nærmiljøanlegg» - vedlegg 2 «komplette søknader - ordinære anlegg» - vedlegg 3 «ikke komplette søknader - nærmiljøanlegg» - vedlegg 4 «ikke komplette søknader - ordinære anlegg» Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

27 Sak 76/17 Saksutredning Prioritering av søknader om spillemidler anlegg for idrett og fysisk aktivitet Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Fristen for å søke om tilskudd fra spillemidlene er 15. januar hvert år. Kommunene fastsetter sine egne søknadsfrister. Kommunene kvalitetsikrer og prioriterer søknadene før de oversendes fylkeskommunen. Innen 1. mai hvert år skal fylkeskommunen få beskjed om rammetilskuddet fra Kulturdepartementet (KUD), og innen 1. juli skal midlene være fordelt og søkere være underrettet. Saksopplysninger fakta Tildelingene av spillemidler til fylkene skjer etter følgende kriterier: 50 % beregnes ut ifra godkjent søknadssum 25 % beregnes ut ifra fylkets anleggsdekning og 25 % beregnes ut ifra andel barn og unge Fylkeskommune fordeler spillemidler i to forskjellige kategorier til idrettsanlegg: 1. Nærmiljøanlegg (maks tilskudd kr ) 2. Ordinære anlegg Fylkeskommunene mottar et samlet tilskudd og vedtar selv fordelingen til nærmiljøanlegg og ordinære anlegg. Gjennomsnittlig ventetid (2016) for spillemidler til ordinære anlegg var i underkant av 4 år. For nærmiljøanlegg er ventetiden i underkant av et år. Saksbehandlingsrutinene er som følger: Fylkesrådet vedtar en prioritert rekkefølge for tildeling av spillemidler Fylkesrådet vedtar hvilke søknader som er godkjent/ikke godkjent. En godkjenning av søknader er en vurdering av at søknaden er komplett og tilfredsstiller kravene som er satt i «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016 (V-0732)». Prioritering av søknader og tildeling skjer ut i fra de søknadene som er godkjente. Tildelingen skjer administrativt etter at fylkeskommunen har fått tildelingen fra kulturdepartementet i slutten av april. Målet er at søker skal få svar på sin søknad så tidlig som mulig på våren, for å bidra til en så lang byggesesong som mulig. I 2016 ble det fremmet i alt 135 komplette søknader med samlet søknadssum på kr Hedmark ble ved den sentrale fordelingen tildelt kr Inkludert rentemidler og inndratte midler ble det fordelt kr til nærmiljøanlegg og kr til ordinære anlegg. Antall ikke godkjente søknader var 22, en andel på 14 %.

28 Sak 76/17 I år er det mottatt 138 komplette søknader, og samlet søknadssum for disse er på kr Det er stabilt i antall komplette søknader, men en betydelig økning i søknadssum. (Det har kommet inn 53 søknader på nærmiljøanlegg hvor 16 ikke er komplette, for ordinære anlegg er det totalt 128 søknader hvor 27 er ikke komplette). Det er 43 søknader som ikke er komplette og det er en andel på 24 %. Dette er færre enn tidligere og har direkte innvirkning på hvor stor tildeling vi får fra departementet. Søkerne er gitt mulighet til å komplettere søknadene sine der det har vært mangler.

29 Sak 76/17 Vurderinger I Samarbeidserklæringen er det et mål at Hedmark fylkeskommune skal arbeide for et idretts- og kulturtilbud som gir gode muligheter til utfoldelse, opplevelser og økt livskvalitet. En viktig forutsetning for at mennesker skal være fysisk aktive, er at de har steder som er godt tilrettelagt og/eller gode anlegg å være aktive i. Forslag til prioritering av årets midler er diskutert i møte med Hedmark idrettskrets, Det frivillige skyttervesen og Forum for natur og friluftsliv, den 31. mars. Konklusjonen fra dette møtet gjenspeiles i forslaget til vedtak. Forslaget er forankret Plan for fysisk aktivitet i Hedmark

30 Sak 76/17 Selve prioriteringen gjøres etter følgende kriterier: Gjentatt søknad (fått deltilskudd i fjor) Tilleggssøknad (anlegg som har blitt vesentlig dyrere enn budsjettert) Universelt utformede friluftslivsanlegg (ut i fra statens satsing på ett UU-anlegg i hver kommune innen 2025) Utskifting av PCB-holdige lys, miljøperspektivet (satsing i 5 år tom 2017) Kommunens prioritering Hvor mange år det er søkt Anlegg som er viktig for flere kommuner Total søknadssum fra kommunen Tidligere tildelinger til kommunen Framtidige behov/søknader vurderes for å unngå lenger ventetid i enkelte kommuner Geografisk fordeling Frivillig søker prioriteres foran offentlig søker Prioritering av søknader om utskifting av PCB-holdige lysarmatur (PCB-anlegg)er videreført i 2 år, for 2016 og var siste året med endring i tippenøkkelen, idrett får heretter 64% av overskuddet fra Norsk Tipping AS. Dette medførte høyeste tildeling av spillemidler til Hedmark noensinne. For 2017 forventes det ikke ytterligere økning i tilskuddet fra staten. Ved tildeling i 2017 vil det også bli fordelt kr i rentemidler og kr i inndratte midler fra Nærmiljøanlegg I Plan for fysisk aktivitet er anlegg for lavterskel fysisk aktivitet rettet mot barn, unge og inaktive prioritert. Fylkeskommunen søker derfor å gi alle søknader tilsagn det første eller andre året søknaden fremmes. For 2017 er det godkjent en søknadssum på kr og foreslår en tildeling på til sammen kr Kommunal prioritering er fulgt, og det er de kommunene med mange søknader som må vente med tildeling for noen av sine anlegg. Dette gir en tildelingsprosent på ca. 85%. Ordinære anlegg For ordinære anlegg er kriteriene for prioriteringen fulgt. Det er to gjentatte søknader, en tilleggssøknad og en PCB-søknad som er høyest prioritert. Fire anlegg kan få deltilsagn grunnet stor søknadssum. Prioriteringslistene er satt opp med en liste for nærmiljøanlegg og en liste for ordinære anlegg. De søknadene som er godkjente, men som ikke foreslås prioritert, vil få avslag. Disse søknadene kan fornyes til neste søknadsrunde.

31 Sak 76/17 Alle de prioriterte nærmiljøanleggene vil få tildeling for tilsammen kr Etter all sannsynlighet vil også alle de prioriterte ordinære anleggene få tildeling. Statens frist om ferdigbehandling av søknader gjør at søknader må være godkjent innen 15.mars og dermed før fylkesrådets behandling. Godkjenning av søknader kan ikke skje etter 15.mars i søknadsåret. Derfor foreslås det at godkjenning/ikke godkjenning av søknader delegeres til Fylkesdirektøren. Prioritering av søknader vil fortsatt behandles av Fylkesrådet. Konklusjon Fylkesrådet prioriterer 31 søknader om spillemidler til nærmiljøanlegg og 42 søknader om spillemidler til ordinære anlegg. Fylkesrådet vedtar også hvilke søknader som er godkjente for 2017 og hvilke som ikke er godkjente. Fra og med 2018 vil godkjenning/ikke godkjenning av søknader delegeres til Fylkesdirektøren.

32 Sak 77/17 Saknr. 16/ Saksbehandler: Bjørn Westad SAK 77/17 Støtte til forskningsprosjekt om Vidar Sandbecks kunstnerskap - Høgskolen i Hedmark Saksnr.: Utvalg Møtedato 77/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner ikke å kunne imøtekomme søknaden fra Høgskolen Innlandet, hvor det søkes om støtte til et forskningsprosjekt om Vidar Sandbecks kunstnerskap. Vedlegg: - Søknad om støtte til forskningsprosjekt, datert 13.okt Prosjektbeskrivelse forskningsprosjekt om Vidar Sandbecks kunstnerskap Hamar, Aasa Gjestvang Fylkesrådets nestleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

33 Sak 77/17 Saksutredning Støtte til forskningsprosjekt om Vidar Sandbecks kunstnerskap - Høgskolen i Innlandet Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Høgskolen i Innlandet har søkt om tilskudd til et forskningsprosjekt om Vidar Sandbecks kunstnerskap, i anledning 100-års jubileum for Sandbecks fødsel i I samarbeid med Sandbeck-stiftelsen vil det bli arrangert to symposier. Forskningsresultatene vil bli utgitt på Oplandske bokforlag våren Det planlegges aktiviteter og tiltak rundt utgivelsen og høgskolen jobber parallelt med sentrale nærings- og samfunnsaktører i Innlandsregionen om økonomisk bistand til prosjektet. Vidar Sandbeck ( ) har i snart 60 år gledet generasjoner av barn og voksne med tekster i ulike sjangrer og medier, både «live» og i opptak på radio og fjernsyn. Hans kunst har imidlertid fått liten oppmerksomhet i forskningen. I anledning 100-års jubileet i 2018, har Sandbeckstiftelsen, Høgskolen i Innlandet og Oplandske bokforlag gått sammen om et forskningsprosjekt for å øke kunnskapen om Sandbecks varierte kunstnerskap. Forskningsprosjektet om Sandbecks kunstnerskap er knyttet til litteraturvitenskapelig og tverrdisiplinær forskning. Opprinnelig utdannet Sandbeck seg til klassisk fiolinist og hadde sin debutkonsert i 1941, men hans musikalske løpebane tok en annen vending i retning av visedikter, melodikomponist og sangartist. Han debuterte som romanforfatter i 1962, og det fulgte en rekke romaner, prosatekster, barne-bøker og plateutgivelser. Kort oppsummert påpekes det i søknaden at det er forbausende at Sandbecks kunstneriske produksjon i så liten grad er vitenskapelig utforsket, tatt i betraktning den posisjonen han hadde, og fortsatt innehar, i norsk litteratur og kunstliv. Saksopplysninger fakta Hele prosjektet har en kostnadsramme på kr Høgskolens egeninnsats i form av forskningstid og lokaler til prosjektet, er estimert til kr Eksternt finansieringsbehov er kr Søknaden har pr. dato ingen andre konkrete finansieringskilder på plass, men det jobbes mot sentrale nærings- og samfunnsaktører i Innlandet om dette. Det er ikke spesifisert søknadsbeløp til fylkeskommunen i søknaden. Med bakgrunn i at Sandbecks kunstneriske produksjon befinner seg i skjæringspunktet mellom ulike akademiske disipliner, vil forskningsprosjektet skille ut tre områder som særlig aktuelle: Sandbeck som prosadikter Sandbeck, barna og mediene

34 Sak 77/17 Sandbeck som lyriker og musiker Institutt for humanistiske fag ved Høgskolen i Innlandet, vil stå som ansvarlig for gjennomføringen av forskningsprosjektet. Professor Ole Karlsen vil ha det faglige hovedansvaret for prosjektet. Milepæler Viktige milepæler for forskningsprosjektet er: 1. Forskersymposium, oktober 2017 Emne: Prosadiktningen, barnelitteraturen og mediene. 2. Forskersymposium, mars 2018 Emne: Lyrikk og musikk 3. Publikasjon av forskningsresultatene i bokform, våren 2018 Forskningsgruppa vil i samarbeid med høgskolebiblioteket, Anno museum og Nasjonalbiblioteket, drøfte mulighetene for å få finansiert en fullstendig diskografi/bibliografi. Vurderinger Søknaden beskriver et interessant og faglig velfundert prosjekt. Prosjektet kan bidra til å aktualisere og kaste nytt lys over Vidar Sandbecks kunstneriske virke. Det faktum at det er lite forskning på hans virke som kunstner er i seg selv interessant å få belyst nærmere. Forskningsprosjektet vil dessuten bidra til å heve interessen for Sandbecks arbeid og gi selve jubileet økt aktualitet utover selve markeringen. Selv om prosjektet er interessant, finner fylkesrådet ikke å kunne imøtekomme søknaden. Begrunnelsen for avslaget er at forskningsarbeid ikke omfattes ikke av tilskuddsordningene for kulturfeltet. Konklusjon Det er en faglig interessant og velfundert søknad som kan bidra til økt interesse for og kunnskap om Vidar Sandbecks kunstneriske produksjon. Forskningsprosjektet vil bidra til aktualisering av Vidar Sandbecks posisjon i norsk litteratur og kulturliv. Videre vil et slikt forskningsprosjekt bidra til å heve nivået innholdsmessig inn mot det forestående Sandbeck jubileet i Søknaden er interessant og faglig godt fundert men faller utenfor fylkeskommunens retningslinjer for kulturmidler.