Vannområdene Drammenselva, Eikeren og Breiangen vest - organisering av arbeidet etter vannforskriften (Vf). Saksordfører: Vidar Uthne

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Tore Lagesen Saksmappe: 2008/ /2012 Arkiv: K54 Vannområdene Drammenselva, Eikeren og Breiangen vest - organisering av arbeidet etter vannforskriften (Vf). Saksordfører: Vidar Uthne Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 77/12 Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift Faktaopplysninger Dette saksframlegget fremmes for samtlige 12 kommuner som er mest berørt av vannmiljøsamarbeidet innenfor vannområdene Eikeren, Drammenselva og Breiangen vest, og det vises i denne sammenheng til vedtak 045/10 i Rådet for Drammensregionen, der kommunene i Drammensregionen har gitt uttrykk for hvordan de sammen kan tenke seg å løse pålagte oppgaver etter vannforskriften. Bakgrunn Vannforskriften (Vf) som ble vedtatt i 2006 skal bidra til felles grep i arbeidet med å bedre tilstanden i våre vassdrag og fjorder. Myndighetene har innført et nytt forvaltningsregime der landet er inndelt i 11 vannregioner. Vår kommune tilhører Vest-Viken vannregion som omfatter 75 kommuner i 8 fylker. Vannregion Vest-Viken inndeles i vannområder hvor vannområdene Drammenselva og Eikeren berører Øvre Eiker kommune er sterkt. Det er 3 vannområder som berører Øvre Eiker, og det er Drammenselva, Eikeren og Breiangen vest. Hvert enkelt vann og hver enkelt bekk eller elv har fått betegnelsen vannforekomster. Vest-Viken vannregion, med Buskerud fylkeskommune som sekretariat, har startet arbeidet med å lage en forvaltningsplan. Kommunene har også oppgaver i dette arbeidet. I overnevnte saker ble det bestemt at kommunenes oppgaver knyttet til vannområdene Eikeren, Drammenselva og Breiangen vest skulle organiseres gjennom Vannmiljørådet i samarbeid med Modum, Re, Holmestrand og Hof kommuner. En prosjektleder ble høsten 2011 ansatt for å jobbe for de tre vannområdene. Nå er det særlig to forhold som gjør at denne organiseringen igjen må vurderes; Rådet for Drammensregionen er vedtatt nedlagt. Arbeidet med den nye vannforvaltningen i 3 vannområder er så omfattende at en stillingshjemmel for lite Vannmiljørådet ble i 2002 opprettet i regi av Rådet for Drammensregionen. Rådet for Drammensregionen har hatt følgende deltakerkommuner: Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik. Vannmiljørådet har vært utvidet til også å omfatte Fylkesmannen i Buskerud, Modum, Re, Holmestrand og Hof kommuner. Når Rådet for Drammensregionen blir nedlagt, må deltakerkommunene ta stilling til Vannmiljørådets framtid. 1

2 Prosjektførende kommune, Øvre Eiker, innkalte i denne forbindelse Vannmiljørådet til et møte , og i dette møtet ble det nedsatt en arbeidsgruppe som fikk som mandat å utrede og avklare følgende tema og problemstillinger: Prosjektplan Samarbeidsmodell Organisering Deltagelse, forpliktelse, avtaler Formalisering, politisk forankring Tidsperspektiver og tempoplan Eventuelt andre tema som anses som vesentlige Kommunes oppgaver etter vannforskriften Arbeidet har i første fase i hovedsak vært karakterisering. Det vil si å få inndelt nedbørfeltet i vannforekomster som i type er mest mulig like, og deretter å beskrive miljøtilstand og påvirkninger basert på den kunnskapen som er tilgjengelig. Fylkesmannen har i betydelig grad bidratt i karakteriseringsarbeidet. Svært mye av kunnskapen om vassdraget er imidlertid innhentet lokalt og lagt inn i databasene. Gjennom karakteriseringsarbeidet er det framskaffet en oversikt over miljøtilstand og påvirkninger av vannmiljøet i de enkelte vannforekomstene. Etter hvert som prosjektet har innhentet og systematisert tilgjengelig kunnskap har vannforvaltningsarbeidet dreid seg om å utrede hva som er de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene, dvs. å synliggjøre vannrelaterte kunnskapshull som grunnlag for formuleringen av vesentlige vannforvaltningsspørsmål. I følge vannforvaltningsforskriften skal de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene avklare: Hva som er de viktigste utfordringene i vannområdet? Hva som er de største påvirkningene på vannmiljøet i vannforekomster og vannområder? For hvilke vannforekomster det er i risiko for ikke å oppnå eller opprettholde god/svært god miljøtilstand innen 2021? Hvilke mål og tiltak vi bør prioritere å jobbe med fram mot 2021? Hvilke påvirkninger er som ikke er vesentlige nok, eller mangler aktuelle tiltak/virkemidler slik at de kan utsettes til etter 2015 Pr 1. juli 2012 er det levert rapporter (vesentlige vannforvaltningsspørsmål) for alle vannområdene. Nå gjenstår arbeidet med lokal tiltaksanalyse, og denne analysen skal bl.a. beskrive: Miljøutfordringer i vannområdene Behov og ønsker for bruk- og beskyttelse av vannområdet Hvilke tiltak som er gjennomført, påbegynt eller planlagt Hvilke tiltak som trengs for å oppnå miljømålene. Hva ulike tiltak vil koste Det kan også være aktuelt å utarbeide register over beskyttede områder som drikkevann og rekreasjonsområder m.m. Miljømål for et vannområde og for vannforekomster kan variere i forhold til graden av tidligere påvirkning (modifisering) og de skal i utgangpunktet formuleres ved hjelp av tilstandsklasser på en skala fra meget dårlig tilstand til meget god tilstand for ulike forhold, herunder næringsstoffene nitrogen (N) og fosfor (P) samt økologiske / biologiske parametere. Alle lokale tiltaksanalyser og registreringer m.m. skal etter hvert settes sammen og inngå i forvaltningsplanen for hele vannregion Vest-viken (helhetlig forvaltning). Samarbeidsmodell Med så mange deltakende kommuner har det vært svært utfordrende å organisere samarbeidet. Det medfører at det er krevende å holde de nasjonale fristene som myndighetene har fastsatt. 2

3 Prosjektleder har også vært tydelig på at det samlede vannforvaltningsarbeid for tre vannområder er for omfattende til at oppgavene etter vannforskriften kan løses med 1 stillingshjemmel. Knappheten på tid har heller ikke gitt rom for å drive lokale medvirkningsprosesser slik vannforskriften forutsetter. Vannmiljørådtes arbeidsgruppe har derfor lagt fram følgende alternative forslag til organisering: Alternativ 1: a. Eikeren b. Drammenselva c. Breiangen vest Alternativ 2: a. Eikeren b. Drammenselva + Breiangen vest Alternativ 3: Drammenselva + Eikeren + Breiangen vest (nåværende organisering) I det videre arbeidet må brukerinteressene trekkes med, og arbeidet bør skje mest mulig innenfor det enkelte vannområde. Ved en lokal organisering blir engasjementet større fordi det å arbeide med sitt lettere skaper eierforhold og entusiasme. Arbeidsgruppa foreslår derfor at det blir engasjert en egen prosjektleder for Eikeren med en stillingshjemmel tilsvarende 50 % av full stilling. Det er viktig å merke seg at Eikeren med tilhørende vassdrag har stort fokus fordi innsjøen er drikkevannskilde for flere hundre tusen mennesker. Arbeidsgruppa har dessuten foreslått at arbeidet med Drammenselva og Breiangen vest organiseres som et eget samarbeidsprosjekt med felles prosjektlederressurs på 100 % av full stilling og felles styringsgruppe. Begrunnelsen for dette er bl.a. at begge disse vannområdene omfatter sjøområder og har felles utfordringer knyttet til forvaltningen av anadrome laksefisk. Arbeidsgruppa kom enstemmig fram til at det vil være mest hensiktsmessig å omorganisere vannforvaltningsarbeidet i de tre aktuelle vannområdene fra ett prosjekt til to delprosjekter slik: 1. Vannområde Eikeren 2. Vannområde Drammenselva og vannområde Breiangen vest Organisering En vanlig organiseringsmodell framgår av skissen under: Styringsgruppa er et politisk sammensatt organ og har et overordnet ansvar for arbeidet. 3

4 Dette utvalget kan møtes 2-4 ganger i året. Det er ønskelig at ordfører, varaordfører eller hovedutvalgsleder deltar i tillegg til politisk valgt observatør fra fylkeskommunen. I tillegg inviteres Fylkesmennene i Buskerud og Vestfold som observatører. Under vannområdeutvalget fungerer ei prosjektgruppe som driver arbeidet framover. Prosjektgruppa består av representanter fra administrativt nivå i kommunene og ellers representant fra Fylkesmennene og de to fylkeskommunene. Eventuelle behov for referansegrupper og faggrupper vurderes av prosjektgruppa. Det er så langt ikke utarbeidet prosjektplan for vannområdene. Dette arbeidet haster, og i disse planene vil flere detaljer om prosjektorganiseringen framkomme. Finansieringsmodell I stor grad er prosjektene finansiert med midler fra fylkeskommunene og fylkesmennene, men en egenandel for kommunene må påregnes, og det er derfor nødvendig å finne en nøkkel for kostnadsfordeling. Fylkeskommunen i Buskerud har tidligere utarbeidet en modell som kommunene har sluttet seg til. Arbeidsgruppen har splittet opp denne modellen slik at den tar hensyn til arbeidsgruppens forslag til organisering. I den beregningen som er gjort vil de samlede økonomiske konsekvensene for Øvre Eiker for perioden bli: Drammenselva og Breiangen vest: Eikeren : Sum : Tilsvarende er de samlede utgiftene for disse to vannområdene henholdsvis mill. og mill. Det gjøres oppmerksom på at prosjektlederutgifter for perioden tilsvarende mill. (1,5 stillingshjemmel) inngår i beregningen. Dessuten gjøres det oppmerksom på at både restbevilgninger og nye tildelinger inngår i beregningen, jfr. de vedlagte budsjett- og finansieringsforslagene. Vannmiljørådet Siden 2002 har Vannmiljørådets rolle vært å gi Rådet for Drammensregionen strategiske og vannforvaltningsfaglige råd i spørsmål som angår vannmiljøsamarbeidet. Vannmiljørådet har hatt stor betydning for opprettelsen av andre interkommunale prosjekter som Godt vann og felleskontoret for små avløpsanlegg i Lier. Med innføringen av vannforskriften har det imidlertid oppstått et annet samarbeidsbehov som krever en ny organisering av vannforvaltningssamarbeidet. Det har derfor vært enighet om at en slik tilpasning kan være å opprette egne prosjektgrupper for de hvert enkelt vannområde, og det vil i så fall overflødig gjøre Vannmiljørådet. I følge arbeidsgruppas vurdering vil det være naturlig at mange av personene som har møtt i Vannmiljørådet vil få en naturlig plass i prosjektgruppa i det enkelte vannområde og at fylkeskommunen ivaretar den rollen Vannmiljørådet hadde som nettverksgruppe. Øvre Eiker har vært prosjektførende kommune siden Vannmiljørådet ble opprettet i 2002 (sekretariat og hatt ca. 50 % prosjektleder) og det kan i denne forbindelse opplyses at Øvre Eiker nå ønsker å trekke seg fra denne rollen og det synes vanskelig å få en annen kommune til å ta oppgaven. Verstkommune Prosjektlederne må ha en vertkommune for kontor og utlønning. Så langt har Rådet for Drammensregionen hatt denne rollen med Drammen kommune som ansvarlig utfører. 4

5 Det jobbes med å avklare hvilke (n) kommun (er) som skal ha arbeidsgiveransvaret videre, men en endelig avgjørelse kan først komme når denne saken har blitt behandlet i alle deltakerkommunene. Vannmiljørådets forslag til organisering av arbeidet Vannmiljørådet sluttet seg i møtet til den vurderingen som er gjort av Vannmiljørådets arbeidsgruppe når det gjelder forslag til ny organisering av vannforvaltningsarbeidet. På bakgrunn av dette legges følgende forslag til organisering av arbeidet med vannforskriften fram til behandling i de 12 deltakerkommunene: 1. Eikeren driftes som et eget vannområde, og det tilsettes 50 % prosjektlederstilling fram til Forslag til budsjett- og finansieringsplan er vedlagt saken, og rådmannen gis mandat til å akseptere eventuelle justeringer. Prosjektplan utarbeides innen der styringsgruppa gis i oppgave å godkjenne planen. 2. Drammneselva og Breiangen vest samarbeider om felles prosjektleder og felles styringsgruppe. Prosjektperioden forlenges til Prosjektledelsen styrkes ved budsjettmidler til konsulent bistand. Forslag til budsjett- og finansieringsplan er vedlagt saken, og rådmennene gis mandat til å akseptere eventuelle justeringer. Prosjektplan utarbeides innen der styringsgruppa gis i oppgave å godkjenne planen. 3 Kommunene deltar med ordfører eller hovedutvalgsleder som sin representant i styringsgruppa. Som vararepresentant oppnevnes varaordfører eller nestleder. Eikeren vannverk IKS inviteres med i styringsgruppa for Eikeren vannområde. Styringsgruppa gis mandat til selv å konstituere seg. 4. Rådmannen gis fullmakt til å utnevne kommunens representant i prosjektgruppa. 5. Det avsettes budsjettmidler iht. vedlagte finansieringsplan for 2013 og Vannmiljørådet avvikles fra Vurdering Forpliktelsene i vanndirektivet stiller både Øvre Eiker og de andre kommunene overfor både ressursmessige og kompetansemessige utfordringer og forplitelser, og det antas at den mest kostnadseffektive måten å møte disse oppgavene på er å utvikle en hensiktsmessig samarbeidsmodell og å organisere arbeidet en fornuftig måte. For Øvre Eiker kommune anses et samarbeid mellom de 12 mest berørte kommunene i vannområdene Drammenselva, Eikeren og Breiangen vest å være den mest naturlige samarbeidsmodellen. Erfaringer så langt har vist at det er nødvendig med en prosjektlederressurs for å sikre framdriften i det prosessorienterte, målrettede samarbeidet Vannforskriften krever, og de fleste vannområder i Norge har derfor ansatt prosjektleder for å drive fram prosesser, kvalitetssikre arbeidet, ivareta medvirkningsperspektivet og overholde tidsfrister. Det blir derfor svært viktig for samarbeidskommunene at det stilles en prosjektlederressurs til rådighet. Vannmiljørådets forslag til organisering av arbeidet m.m., punkt 1 6, synes å være et godt og framtidsrettet grunnlag for effektivt samarbeid og måloppnåelse. Vedlegg 1 Kart over de aktuelle vannområdene 2 Informasjon fra Norske Vann 3 Budsjettforslag 1, Drammenselva og Breiangen vest 4 Budsjettforslag 2, Eikeren Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 5

6 Rådmannens anbefaling For å sikre måloppnåelse og tiltaksgjennomføring i tråd med bestemmelsene i Vannforskriften slutter Øvre Eiker kommune seg til prinsippene i det framlagte forslaget til ny organisering av det regionale vannforvaltningssamarbeidet for vannområdene Drammenselva, Eikeren og Breiangen vest, jfr. punktene 1 6 i Vannmiljørådets forslag. Det forutsettes at de økonomiske konsekvensene av forslaget blir behandlet i Øvre Eiker kommunes budsjettforslag for Begrunnelse I Norge er det bestemt at alt vann skal ha god kjemisk og økologisk tilstand og at vannforvaltningen skal være nedbørsorientert og helhetlig. Dette er regulert i vannforskriften og i tråd med EU s vanndirektiv. For at kommunen skal bli i stand til å nå fastsatte mål og gjennomføre nødvendige tiltak slik vannforskriften krever vil det være nødvendig å utvikle en hensiktsmessig, regional samarbeidsmodell. Dessuten vil det være av avgjørende betydning for samarbeidet, ikke minst for å sikre framdrift og deltagelse, at det stilles til rådighet en felles prosjektlederressurs. 6