Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2011/3/0366 La meg dele dette med deg Foreningen Vi som har et barn for lite

Transkript

1 Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2011/3/0366 La meg dele dette med deg Foreningen Vi som har et barn for lite 1

2 Forord Prosjektet La meg dele dette med deg er gjennomført i henhold til søknaden og planen, dog i noe mindre omfang enn først tenkt. Prosjektet har vært ledet og gjennomført av generalsekretær i Foreningen Vi som har et barn for lite, Anne Giertsen, i tett samarbeid med styreleder Mona Degrell. Sammendrag Å miste et barn er en ensom opplevelse. Ingen kan fortelle deg hvordan du skal sørge, og ingen kan forstå hvordan du har det akkurat nå. Men mange har vært gjennom noe lignende, og mange kan finne god trøst og støtte i at noen forstår at du har det ekstremt vanskelig nå. Noen mennesker er naturlig anlagt med et kunsterisk talent i en eller annen form, mens andre kan oppdage uante ressurser når livet gjør en vending man ikke forventet. Noen trenger et lite dytt for å komme igang. Men hos mange er det fortsatt lite kunstnerisk talent å spore, men det betyr ikke at man ikke kan sette pris på det andre har å dele. Vi inviterte medlemmer og andre som hadde mistet barn til å dele sine kunsteriske utrykk med andre foreldre. På programmet sto foredrag, musikk, lystenning og minnestund, høytlesning fra bøker og dikt. I tillegg var det utstillinger; foto, dikt, malerier, videocollage, bildecollager, mulighet for skriving av mikronovelle, musikk og utlån av bøker. Vi hadde også tilbud om Yoga en av dagene. Arrangementet fant sted i Tidemandsstuen, et eget hus som disponeres av Oslo frivillighetssentral, bydel Frogner i Oslo, og som vi hadde leid for hele helgen. Både storstue, finstue, datarom, bibliotek, kjøkken og gang ble benyttet til utstillinger, foredrag, musikk og kransebinding. Deltagerne kom innom og vandret rundt i huset som de ønsket, og satte seg gjerne ned en stund med en kopp kaffe og et kakestykke. Uformelt, fritt og dermed lett å komme i kontakt med andre. Det å kunne tilby en arena hvor man kan komme sammen og dele tanker og erfaringer, er alltid godt. Både de som fikk anledning til å vise frem, lese opp, fortelle og de som kom for å få inspirasjon, trøst og håp, vet vi fikk stort utbytte av helgen. Flere av bildene, diktene og maleriene har vi brukt i medlemsbladet vårt og på sosiale medier, og foredragsholdere er booket for oppdrag fremover. Vi håper at vi gjennom dette prosjektet har inspirert flere til å forsøke seg på nye utrykksformer, og at man ser verdien av fellesskapet det gir en ved å dele og delta på tilsvarende arrangementer fremover Kap.1. Bakgrunn for prosjektet / Målsetting er en livssynsnøytral organisasjon som har til formål å sikre at alle som mister barn, uansett dødsårsak eller barnets alder, får den hjelp de trenger i forbindelse med dødsfallet, og i tiden etterpå. Foreningen er en organisasjon hvor ressurspersoner på frivillig basis hjelper foreldre som har mistet barn. Ved hjelp av sorggrupper, lokal- eller fylkeslag, og/eller individuell sorgstøtte prøver vi å være tilgjengelig under tiden etter barnets død. 2

3 Å miste et barn er en ensom opplevelse. Ingen kan fortelle deg hvordan du skal sørge, og ingen kan forstå hvordan du har det akkurat nå. Men mange har vært gjennom noe lignende, og mange kan finne god trøst og støtte i at noen forstår at du har det ekstremt vanskelig nå. Noen mennesker er naturlig anlagt med et kunsterisk talent i en eller annen form, mens andre kan oppdage uante ressurser når livet gjør en vending man ikke forventet. Noen trenger et lite dytt for å komme igang. Men hos mange er det fortsatt lite kunstnerisk talent å spore, men det betyr ikke at man ikke kan sette pris på det andre har å dele. Opp igjennom alle tider har kunst i alle former vært en måte å utrykke seg på. Gjennom musikk, sang og dans, og gjennom dikt, poesi og romaner, skuespill og noveller. Også innen sorgarbeid har det vært skrevet og produsert mye som har trøstet mange. Vi ønsket å gi alle som hadde noe å dele med andre, en mulighet til det, samtidig som vi ga alle som ønsket å ta del i det en mulighet til det. Et kunst- og kulturseminar er en stor oppgave. Alle vil komme med sine forventninger for arrangementet, og det kan bli utfordrende å tilfredstille alles forhåpninger. Men ved å ha et bredt tilbud om favner mange, vil vi forsøke å imøtekomme de fleste. Vi ønsket å inspirere flere til å finne sine kanskje skjulte talenter, men aller mest å gi våre medlemmer et tilbud om å få trøst og lindring i sorgen, og finne samhold og påfyll av styrke til å finne mestring. Det er mye fokus på kunst og kulturs positive påvirkning rundt mental helse i media for tiden, og dette seminaret ville definitivt kunne gi våre medlemmer en slik mulighet. Vi ønsket å gi foreldre som har mistet barn en mulighet til å få vist frem det de har laget eller skrevet. Å gi dem mulighet til å dele sin sorg og sitt tap, og få annerkjennelse for det de har lagt ned av arbeid og smerte i sitt bidrag. Kap. 2. Prosjektgjennomføring / Metode Dette prosjektet var annerledes enn alt annet vi har gjort de siste årene, og krevde mye kreativitet og innsats. Vi fant raskt ut at vi måtte tenke annerledes, både for å tiltrekke oss de som hadde noe å bidra med, og for å få folk til å komme innom. Vi fant ut at et «Åpent hus» denne helgen ville være mest aktuelt. Tidemandsstuen i Oslo viste seg å være veldig egnet, og passet godt til vårt formål. En arbeidsgruppe ble nedsatt og hadde jevnlige møter utover våren og tidlig høst. Mye av arbeidet var å få samlet inn og bekrefte ulike bidrag til utstillinger og aktiviteter. Å sette sammen et variert program, med noen identiske innslag både lørdag og søndag, samt noen ulike tilbud begge dager, var en stor jobb. Medlemmer ble oppfordret til å bidra, og til å delta, gjennom medlemsbladet og gjennom sosiale media som blant annet Facebook. En invitasjon ble laget og sendt ut til alle aktuelle deltakere, og markedsført så godt det lot seg gjøre. TV2 ble kontaktet samt flere lokallaviser, uten den helt store responsen. Vi annonserte også på en webside for aktiviteter i Oslo. Invitasjonen ble sendt på epost til alle tilgjengelige adresser. Søsterorganisasjoner, som Landsforeningen uventet barnedød, Foreningen for hjertesyke barn, LEVE, Støtteforeningen 3

4 for kreftsyke barn samt Støtteforeningen etter 22.juli hendelsene, fikk alle invitasjonen og flere la denne ut på sine nettsider. Programmet ble slik: Lørdag 20. oktober: Kl Huset åpner, utstillinger og café åpent hele dagen frem til kl Kl Enkel, klassisk yoga. Instruktør Monica Smith NB: Arrangement utenfor huset: Studio 64 på Majorstua, Kirkeveien 64, Kl Liv Lande leser egne dikt, samt fra boken Himmelbrev Kl Gerd Rotmo leser utdrag fra sin bok Regnet har ingen dansetrinn Gerd Rotmo mistet et barn i en trafikkulykke og forteller om veien videre. Mellom kl Blomsterbinding med Christian Abrahamsen Profesjonell instruksjon og mulighet for å lage oppsats til graven Kl Hjertefred i Oslo / Kunst som terapi ved Anne-Lise Lilleholmen Kl Lystenning med pianospill av Christine Iversen Irving Søndag 21. oktober: Kl Huset åpner, utstillinger og café åpent hele dagen frem til kl Kl Enkel, klassisk yoga. Instruktør Monica Smith NB: Arrangement utenfor huset Sted: Studio64 på Majorstua. Instruktør vil ta seg tid til å snakke litt om tanker om hvordan hjelper denne aktiviteten basert på egen erfaring og generell kunnskap i starten av timen. Kl Gerd Rotmo leser utdrag fra sin bok Regnet har ingen dansetrinn Gerd Rotmo mistet et barn i en trafikkulykke og forteller om veien videre. Ca kl Scrapbooking med Anne M. Gilje-Olsen Kl Kl Hjertefred i Oslo /Kunst som terapi ved Anne-Lise Lilleholmen Lystenning med levende musikk Gitarist Nils Oddvar Merkesvik spiller 30 min I tillegg var det utstillinger; foto, dikt, malerier, videocollage, bildecollager, mulighet for skriving av mikronovelle, musikk og utlån av bøker. Vi hadde også tilbud om Yoga, men pga få påmeldt ble dette bare gjennomført en dag, og ikke begge som vi hadde satt opp i programmet. Vi organiserte også en liten café med salg av kaffe og kaker, samt rundstykker. Tilreisende utenom Oslo-regionen fikk tilbud om å få dekket reise og hotellovernatting en natt. Lørdag kveld var en del av de tilreisende, sammen med flere fra styret, ute og spiste middag. Tidemandsstuen, et eget hus som disponeres av Oslo frivillighetssentral, bydel Frogner i Oslo, hadde vi leid hele huset for helgen. Både storstue, finstue, datarom, bibliotek, kjøkken og gang ble benyttet til utstillinger, foredrag, musikk og kransebinding. Deltagerne kom innom og vandret rundt i huset som de ønsket, og satte seg gjerne ned en stund med en kopp kaffe og et kakestykke. Uformelt, fritt og dermed lett å komme i kontakt med andre. Kap. 3. Resultater og resultatvurdering Planene for gjennomføring endret seg noe etter at prosjektgruppen begynte å jobbe. Vi fant det lite gjennomførbart å ha arrangementet på et upersonlig hotell en hel helg; dette ville kreve enormt med tiltak for å kunne ha et tilbud og ulike aktiviteter for å fylle en hel helg med 4

5 variert innhold. Flere møterom måtte vi hatt, og det ville vært vanskelig å holde arrangementet samlet og så intimt og verdig som vi ønsket. Vi kom raskt frem til at et mindre og personlig lokale ville passe bedre, og vi ønsket å legge det opp som et «Åpent hus»- arrangement for å kanskje tiltrekke oss flere, og at det ville bli lettere å komme innom for en kortere eller lengre periode. Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger. Både fra besøkende og fra de som deltok med kunst og kulturbidrag. Det å ha en rolig helg, hvor tankene og sorgen fritt kan hentes frem, og man har tid til å kjenne på følelsene sine. Både om det som har vært og om fremtiden, og det å kunne dele dette med andre. Få lov til å være kreativ, og til å lytte til andres historie og andres måter å finne en vei ut av sorgen på. Vi forventet en del flere deltagere, og skulle gjerne sett at flere fant veien til Tidemandsstuen denne helgen. Det er alltid spennende å forsøke noe nytt, og vi var veldig optimistiske. Vi føler at vi gjorde det som var mulig i forhold til informasjon om arrangementet, og brukte de kanalene som var mulig for å spre invitasjonene. Tilsammen 45 personer var innom i løpet av lørdag og søndag. Vi dekket reise og overnatting for noen få personer, men ellers kom de fleste fra Oslo-området. I og med at arrangementet ble litt annerledes enn først tenkt, og med færre deltagere, har vi brukt betraktelig mindre enn innvilget søknadsbeløp. Tildelte midler var kr ,- Totalt kom prosjektet på kr ,- Kap. 4. Oppsummering / Konklusjon / Videre planer Det å kunne tilby en arena hvor man kan komme sammen og dele tanker og erfaringer, er alltid godt. Både de som fikk anledning til å vise frem, lese opp, fortelle og de som kom for å få inspirasjon, trøst og håp, vet vi fikk stort utbytte av helgen. Prosjektet aktiviserte også "gamle" medlemmer slik at de kunne få en rolle som hjelpere og bidra, som er en verdi i seg selv innad i foreningen og for medlemsmassen. Kvaliteten på disse bidragene var også svært personlige og svært gode og inspirerende. Flott for sørgende å se, men også spennende for oss aktive hjelpere å bli inpirert av medlemmers innsats og bidrag. Intimiteten i huset var en god ramme for å motta innslagene åpent og ærlig, som er en nødvendighet når man møter uttrykk i sorg. Det er også en trygghet for de som var tilstede at de var med likemenn. Vi ser en mulighet for å søke videre om inspirasjon til lokale arrangementer senere, med bakgrunn i erfaringene og bidragene i dette prosjektet. Foreningen vil derfor søke om videreføring av kunst og kultur i lokale omgivelser til fortsatt å inspirere medlemmer i hele landet til også å gjennomføre lignende eller mindre arrangementer i deres område til hjelp og inspirasjon for nye rammede. Utrykk i tekst og bilde er sterke og mye brukt i sorg og en annrkjent metode vi ønsker å fortsatt bringe og inspirere videre til våre medlemmer. Kanskje en tidligere programoppsetting og en personlig forespørsel om påmelding kan gi flere deltakende, men utvilsomt har prosjektet bidratt til aktivering og inspirering som vi formidler erfaringer av i de kontaktnettene vi har mot medlemmer og sørgende. 5

6 Flere av bildene, diktene og maleriene har vi brukt i medlemsbladet vårt og på sosiale medier, og foredragsholdere er booket for oppdrag fremover. Vi håper at vi gjennom dette prosjektet har inspirert flere til å forsøke seg på nye utrykksformer, og at man ser verdien av fellesskapet det gir en ved å dele og delta på tilsvarende arrangementer fremover. Vi skulle gjerne hatt flere besøkende, men vet at de som kom hadde en flott opplevelse. Vi tar med et lite utvalg av mikronovellene som ble skrevet i løpet av helgen. Her var oppdraget å fortelle din historie med 6 ord: «Du, mitt livs mening, kom, forsvant» «Før. Etter. Aldri det samme mere» «Lille venn, hvor reiste du hen?» «Liten, elsket, tårer, sykehus, død, borte» «Sorgen og tapet er hjemløs kjærlighet» «Her og nå, tid, savn, kjærlighet» En smerte som deles taper sin kraft. Dette er et mye brukt ordtak som sier noe om sorgarbeid og behovet for å dele med andre som har opplevd det samme. Oslo, Anne Giertsen Prosjektleder og generalsekretær 6