RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJENNING

Transkript

1 LERØY VEST AS AVD SAGEN SETTEFISK 5397 BEKKJARVIK Dykkar ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2017/ RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJENNING Mattilsynet viser til søknad frå Lerøy Vest AS om produksjon av berggylt og mellomlagring og/eller påvekst av villfanga reinsefisk ved lokaliteten Sagen i Samnanger kommune. Søknaden vart oversendt frå Hordaland Fylkeskommune for ein uttale frå Mattilsynet. Det er i dag produksjon av rognkjeks i anlegget, og planen er å drive parallell produksjon av rognkjeks og berggylt. Mattilsynet gjer oppmerksam på at vedtaket ikkje trer i kraft før koordinerande myndigheit gir si godkjenning. Saka gjeld SAGEN, Lokalitetsnummer Vedtak om godkjenning Mattilsynet, avdeling Hardanger og Sunnhordland, gir lokaliteten Sagen godkjenning for produksjon av inntil stk. å 25 gram berggylt og mellomlagring ogieller påvekst av av inntil stk. villfanga reinsefisk av artane berggylt, bergnebb, grasgylt, gremgylt og brungylt. 1215ec62-ff9a-4375-a668-b77742c3d468 56#417 Godkjenninga blir gitt på følgjande vilkår: Produksjonen skal ha ein gradvis opptrapping for å kunne identifisere moglege problemområde. Eit internkontrollsystem tilpassa berggylt-produksjonen skal bli framlagt etter ein produksjonssyklus. Vedtaket er fatta med heimel i forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv 5 Krav om godkjenning jf forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv 7. Vi har observert: Lerøy Vest AS søkjer om å produsere inntil stk. å 25 gram berggylt (Labrus bergylta) samt å kunne mellomlagre villfanga berggylt. Vidare søkjer Lerøy Vest AS om å kunne mellomlagre og/ eller ha påvekst av inntil stk. villfanga reinsefisk av artane bergnebb (Ctenolabrus rupestris), grasgylt (Centrolabrus exoletus), grøngylt (Symphodus melaps) og brungylt (Acantholabrus palloni). Mattilsynet Region Sør og Vest Saksbehandlar: Synnøve Hodneland Tlf: / E-post: postmottak@mattilsynet.no (Hugs namnet på mottakaren) Postadresse: Felles postrnottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Det er planlagt å kjøpe inn yngel av berggylt på om lag fem gram i fire ulike batcher på om lag yngel i perioden september-november frå eksternt klekkeri. Yngelen skal fraktast inn med bil. Ein legg opp til å produsere inntil berggylt pr år med ei snittvekt på om lag 25 gram for utsett om hausten etter eit år i settefiskanlegget. Produksjonen blir på om lag fem tonn biomasse i året og skal produserast i tillegg til rognkjeksen på anlegget. Ein ønskjer å starte med ei mindre mengd for å skaffe den nødvendige erfaringa med berggylt før ein aukar produksjonen. Ved ledig kapasitet i anlegget ønskjer ein i tillegg løyve til å mellomlagre og/eller ha påvekst av inntil stk. villfanga reinsefisk av artane bergnebb (Ctenolabrus rupestris), grasgylt (Centrolabrus exoletus), grøngylt (Symphodus melaps) og brungylt (Acantholabrus palloni). Dette vil kunne føre til at ein i periodar må redusere produksjonen av rognkjeks og berggylt slik at ein held seg innanfor utslepp-ramma til anlegget. Avstand til andre lokalitetar: Nærmaste anlegg i sjø er lokalitet Sagen 2 som er eit semi-lukka preline-anlegg for produksjon av laks. Det ligg 150 meter unna, rett utanfor avløpet frå Sagen Settefisk. Nærmaste opne anlegg i sjø er lokalitet Nygård som ligg 3,2 kilometer unna. Sagenvatnet er ferskvasskjelde for settefiskanlegget. Det er ikkje oppgang av anadrom fisk i vatnet. Inntak sjøvatn og avløp: Anlegget er eit gjennomstrøymingsanlegg. Det er to inntaksleidningar for sjøvatn frå ei djupne på 56 meter som tek inn vatn med ein stabil temperatur på 7-9 gradar heile året og med saltinnhald på %o.sjøvatnet går gjennom ein kum med tre pumpar. Sjøvatnet blir pumpa gjennom to kronefilter (grov-filter), gjennom to sand-filter og gjennom UV-filter. Vatnet går vidare til luftekummen med fire vakuumluftare, nivå alarm og oksygen alarm. Kapasitet er på om lag 10 m3/min som må fordelast på rognkjeks og berggylt. Ferskvatn frå Sagenvatnet blir brukt til spyling av sand-filteret to gonger i veka i om lag ein time. Avløpsvatnet går ut i fjorden. Utløpet ligg ytst i Trengereidfjorden og munnar ut på om lag 10 meter djupne om lag 40 meter frå land. Det semi-lukka anlegget Sagen 2 ligg nord for utløpet til settefiskanlegget. Miljøundersøkingar: 56#418:1215ec62-ff9a-4375-a c3d468:4 Det er gjort miljøundersøkingar av Resipientanalyse AS i mai 2014 i samband med søknad om oppstart av eit nytt semi-lukka anlegg på lokaliteten Sagen 2 som ligg rett utanfor avløpet frå Sagen settefiskanlegg. Det vart utført ein MOM-B, 0-gransking, som er vanleg før ein lokalitet takast i bruk. Undersøkinga fekk miljøtilstand 1 - «meget god». Botnen under lokaliteten består truleg hovudsak av stein og fjellbotn. Nærsona til lokaliteten består av hardbotn og framstår som ubelasta med tilførsel av organisk materiale. Det vart utført nye MOM-B og MOM-C granskingar i mars 2016 av Akvaplan-niva AS og NIVA. B- undersøkinga er gjort rundt det semi-lukka sjøanlegget Sagen 2 og undersøkinga viste at lokaliteten hadde lokalitetstilstand 1 - «meget god». Botnen bestod av hard botn med lommer av silt, iblanda sand og skjellsand. Dårlegast karakter (karakter 4 - «meget dårleg») fekk stasjonen ved utløpet frå settefiskanlegget på Sagen 2 si søraustre side. C-undersøkinga hadde ein stasjon i nærsona Side 2 av 9

3 ved utløpet til settefiskanlegget Sagen, og stasjonane ute i resipienten var representative for både settefiskanlegget Sagen og sjølokaliteten Sagen 2. Det vart påvist belastningseffektar i sediment og blautbotnsamfunn i nærsona, men det vart ikkje påvist effektar i overgangssona og fjernsona. Resipientanalyse AS gjennomførte i perioden til straummålingar på 5 og 15 meter djupne i samband med søknad om plassering av ein ny sjølokalitet utanfor Sagen settefiskanlegg. Resultata er samanfatta i rapport frå Akvaplan-niva AS datert Målingane på 5 meter og 15 meter viser at houvdstraumretninga og massetransport av vatn går i sørleg retning med ein svak returstraum mot vest. Det er samanheng mellom retningsendringane og skifte i tidvatnet. Det vart mellom anna gjort følgjande målingar: 5 meter: Gjennomsnittleg hastigheit: 5,8 cm/s Null-målingar: 4 % 15 meter: Gjennomsnittleg hastigheit: 4,7 cm/s Null-målingar: 4 % Planlagt drift: Det er i dag ikkje produksjon av regnbogeaure på anlegget, men det produserast om lag 30 tonn rognkjeks årleg. For berggylten er det planlagt ein roleg start første året for å lære anlegget og arten å kjenne. Dette inneber to innlegg kvar på berggylt hausten 2017, og to nye innlegg kvar på berggylt hausten Den totale produksjonen av rognkjeks og berggylt vil ikkje overstige utsleppsløyvet på 250 tonn. Eventuell oppbevaring av villfanga reinsefisk vil ta kapasitet frå dei andre artane slik at total produksjon ikkje vil overstige løyvet. Vatn og vassbehandling: Ved maksimal biomasse av berggylt i anlegget, fire innlegg på totalt 4100 kilo, er vassbehovet på det meste 4100 l/min. Total vasskapasitet på anlegget er I/min, og dette vatnet skal fordelast på produksjonen av rognkjeks og berggylt. Sjøvatnet blir pumpa gjennom to krone-filter (grov-filter), gjennom to sand-filter og gjennom UV-filter. Analyserapport av vatnet viser at UV-anlegget har forventa god effekt. Vatnet går vidare til luftekummen med fire vakuumluftare, nivå alarm og oksygen alarm. Vatnet held ein stabil temperatur på 7-9 gradar heile året og med saltinnhald på cao. Påveksthallane som skal nyttast til berggylt-produksjon, har automatisk overvaking og styring av oksygen. 56#419:1215ec62-ff9a-4375-a668-b77742c3d468:5 Fiskehelse og fiskevelferd: Ein vil nytte dei kara som er i anlegget i dag, som tidlegare var utekar for regnbogeaure. Påveksthall 1 og hall 1 og 2 blir brukt til produksjon av rognkjeks. Det vil bli ein seksjonering med sluse mellom rognkjeks-produksjonen og påveksthall 2, 3 og 4 som vil bli nytta til berggylt-produksjonen. Det er telt over og eigen inngang til dei tre påveksthallane for berggylt. Lerøy Vest AS skriv i sin søknad at dei har begrensa kunnskap om hovudprosessane i forhold til berggylt som er ein relativt ny art innan oppdrett. Alle eksterne faktorar som har påverking på produksjonen må identifiserast, frå handtering og røkting til levering av reinsefisk. Mottaks -og leveringskontroll må spesifiserast Side 3 av 9

4 konkret for berggylt. Det arbeidast med arbeidsprosedyrar på reinsefisk i samarbeid med Norsk Oppdrettsservice (NOS). Ein har og begrensa kunnskap om bakterie -og virussjukdommar hos reinsefisk. Ein planleggjar tett oppfølging av produksjonen av eiga fiskehelsetenest med 12 ordinære besøk pr år. Awik og dødelegheit vil følgjast opp jamfør fiskevelferd -og fiskehelseplanen. Internkontrollsystemet: Lerøy Vest AS og Sjøtroll Havbruk AS har felles leiing og drift av alle anlegg. Dei kallar seg Lerøy Sjøtroll og har felles rutinar i forhold til arbeidsprosedyrar og dokumentasjon. Desse er igjen tilpassa til drifta ved Sagen. Det er gjort ein eigen risikoanalyse for Sagen Rensefisk som oppdaterast årleg. Dei største farane i forhold til fiskehelse er vurdert til å vere mottak av yngel frå andre leverandørar og smitte av bakteriesjukdommar. Tiltak i forhold til fare ved mottak av yngel er å bli meir sjølvforsynt med yngel og dokumentere helsetilstand før innkjøp frå eksterne. Tiltak i forhold til smitte av bakteriesjukdommar er å redusere fare for smittespreiing til eigen populasjon. Mattils net vurderer dette slik: Etablering av akvakulturanlegg og akvakulturområde for blautdyr, utviding av produksjonsomfang og andre vesentlege endringar av allereie godkjende akvakulturanlegg eller akvakulturområde for blautdyr, skal vere godkjent av Mattilsynet. Mattilsynet skal, slik det går fram av forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv 7, ved handsaming av ein søknad om godkjenning gjere ein konkret vurdering av smittefaren for det omsøkte anlegget og miljøet rundt anlegget. Ved vurdering av smittefaren skal ein særleg legge vekt på avstand til vassdrag, anna akvakulturverksemd og til grupper av akvakulturanlegg. Det skal og leggast vekt på kva for ein art som skal alast opp, driftsform og produksjonsomfang. Det skal vere på plass eit internkontrollsystem som sannsynleggjer at krav til smittehygienisk og velferdsmessig forsvarleg drift, inkludert beredskapsplan, risikobasert helsekontroll, god vasskvalitet og journalføring, kan etterlevast. Akvakulturanlegget skal kunne ivareta arten sine krav til eit godt livsmiljø. Anlegget skal vere lokalisert og konstruert slik at risikoen er låg for at akvakulturdyra påførast skade eller unødig påkjenning. Ved vurdering av velferda skal opplysningar om anlegget si utforming og utstyr vurderast opp mot produksjonsform og vassdata. Mattilsynet har utarbeidd ein eigen retningslinje for Forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv som skal vere til hjelp under vurdering av søknader. Retningslinja har og som formål å bidra til lik praksis for vurdering av slike søknader. 56#420:1215e662-ff9a )77742c3d468:6 Mattilsynet skal i si vurdering og ta omsyn til Lov av nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold, Naturmangfoldloven, med vekt på Lova har ikkje sjølvstendig heimel for avgjersler, men legg føringar for offentlege avgjersler innanfor alle sektorar. Lova skal sikre at naturen sitt biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfald, samt økologiske prosessar, så langt det er rimeleg blir tatt omsyn til ved sakshandsaming. Vurderingar skal gjennomførast med den vitskapelege og erfaringsbaserte kunnskap som er tilgjengeleg. Vurdering av avstandar: Ein kan oppnå god fiskehelse blant anna ved å førebyggje, overvake og handtere smittsam sjukdom hos fisk og andre akvatiske dyr. Plassering av eit akvakulturanlegg i forhold til andre verksemder og miljøet rundt er av stor betydning. Det har vore oppdrett av regnbogeaure på anlegget i mange Side 4 av 9

5 år, fram til ein starta med rognkjeks-produksjon i Det nærmaste anlegget i sjø er eit semilukka anlegg for laks, lokalitet Sagen 2, som ligg om lag 150 meter unna settefiskanlegget. Andre lokalitetar i nærleiken er lokalitet Nygård som ligg 3,2 kilometer unna. I retningslinja er det anbefalt at det bør vere minst 2,5 kilometer i sjø til nærmaste sjøanlegg med fisk opp til 3600 tonn. Det semi-lukka anlegget ligg veldig nærme, men driftsforma er annleis enn i ordinære sjølokalitetar. Lokaliteten, som har vassinntak på 30 meter djupne, er ein postsmolt-produksjon, kor fisken blir sett ut med ein snittvekt på om lag 80 gram og så overført til sjøanlegg når fisken har ein snittvekt på om lag 500 gram. Mattilsynet vurderer det slik at moglegheit for smitte frå rognkjeks -og berggylt-produksjonen til det semi-lukka anlegget er minimal så lenge verksemda har gode smitteførebyggjande tiltak på settefiskanlegget. Stortinget har ved to ulike plenarvedtak slått fast at 53 vassdrag i Noreg skal ha eit særskilt vern som nasjonale laksevassdrag og 29 fjordar skal ha eit særskilt vern som nasjonal laksefjord. Forskrift nr 961 om beskyttelse av laksebestander set bestemmingane for kva for krav som skal gjelde akvakulturverksemder i desse områda. Det er ikkje gjort noko forbod i forskrifta mot etablering av landanlegg for settefiskproduksjon av marine arter. Forskrifta set likevel nokon krav til avstandar, jamfør 6 Nasjonale laksevassdrag - avstandskrav og flytteplikt : «Akvakulturanlegg med produksjon av anadrom og marin fisk i sjø, samt nye slakterier og tilvirkningsanlegg for marin fisk, skal lokaliseres minst 5 km fra nasjonalt laksevassdrag. Tilsvarende gjelder anlegg med settefisk av marine arter i sjø og landbaserte akvakulturanlegg for ål.» St.prp. nr. 32 utdjupar anbefalinga for settefiskanlegg for marine arter til at det bør vere strengare krav til kontroll med sjukdom og at minsteavstand til nasjonalt laksevassdrag må minst vere 5 km. Det er ikkje registrert noko nasjonalt laksevassdrag i dette fjordsystemet, og Samnangerfjorden har heller ikkje status som nasjonal laksefjord. Vurdering av vassinntak og avløp: 7 I forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv 7 femte ledd står det at: «Akvakulturanlegget skal kunne ivareta artens krav til et godt levemiljø. Det skal være sikkerhet for tilstrekkelig tilførsel av vann av egnet kvalitet.» Sjøvatnet blir pumpa opp frå 56 meter og held ein stabil temperatur på 7-9 gradar heile året. Saltinnhaldet ligg på /00.Det vil vere mogleg for anlegget å ha ein stabil og eigna vasstilførsel som kan tilpassast berggyltene sitt behov. 56#421:1215#662-ff9a-4375-a668-b77742c3d468 For akvakulturanlegg på land vurderast avstand til andre akvakulturrelaterte verksemder og vassdrag i hovudsak ut frå vassinntak og avløp. For landanlegg som nyttar sjøvatn, skal plasseringa av avløpsleidninga vurderast. Utsleppspunktet bør ligge djupt, utan gjennomslag til overlaten. Utsleppspunktet for avløpsvatn bør oppfylle minstekravet på minst 5 km i sjø til stamfiskanlegg, yngel eller settefiskanlegg i sjø, sjøvatn-inntak for landbaserte settefiskanlegg og store matfiskanlegg. Avløpet frå Sagen ligg ytst i Trengereidfjorden og munnar ut på om lag 10 meter djupne om lag 40 meter frå land. Frå avløpet skrår det relativt bratt austover og ned til over 250 meter djupne midt i fjorden, I Akvaplan-niva AS og NIVA sin rapport visast det til tidlegare undersøkingar kor resultata er samanfallande med den nye rapporten. Konklusjonen er at sjøområda rundt Sagen har særs høg resipient -og omsetningskapasitet for tilført organisk materiale, og at det ikkje er påvist nokon negativ effekt av tilførslane rundt avløpet og i nærområdet (0-55 meter). Vurdering av miljoundersøkingane: Side 5 av 9

6 Akvaplan-niva AS og NIVA si B-undersøking er gjort rundt det semi-lukka sjøanlegget Sagen 2, og undersøkinga viste at lokaliteten hadde lokalitetstilstand 1 - «meget god». Undersøkinga er representativ for både settefiskanlegget Sagen og den semi-lukka sjølokaliteten Sagen 2. Anlegget hadde ikkje full produksjon av rognkjeks då undersøkinga vart gjennomført. Det må gjennomførast ny MOM-B undersøking ved biomassetopp for å gje eit riktig bilete av miljøet rundt anlegga. Straumforholda i området for inntaksvatnet er av mindre betydning når det gjeld etablering av landanlegg, men kan likevel ha noko å seie for kvaliteten på inntaksvatnet og bereevna til resipienten. Vasskvaliteten er viktig for å sikre god fiskehelse og fiskevelferd. Vurdering av drift, vatn og vassbehandling: Verksemda planlegg ein roleg start første året for å lære anlegget og arten å kjenne. Dette inneber to innlegg, kvar på berggylt hausten 2017, og to nye innlegg kvar på berggylt hausten Det arbeidast med arbeidsprosedyrar på reinsefisk i samarbeid med Norsk Oppdrettsservice (NOS). Anlegget må kunne sørge for tilstrekkeleg med vatn av god kvalitet gjennom heile produksjonssyklusen. Akvakulturdriftsforskrifta set krav til korleis anlegg skal utformast og drivast for å sikre optimal vassgjennomstrøyming av god kvalitet til alle kar i produksjonen. Frå tidlegare tilsyn på anlegget har Mattilsynet inntrykk av at dei tilsette har god kjennskap til systemet og veit korleis det skal drivast. I akvakulturdriftsforskrifta 22. Vannkvalitet står det: «Fisk skal til enhver tid ha tilgang på tilstrekkelige mengder vann av en slik kvalitet at fiskene får gode levekår alt etter art, alder, utviklingstrinn, vekt, og fysiologiske og adferdsmessig behov, og ikke står i fare for å bli påført unødige påkjenninger eller skader, herunder også senskader som deformiteter. Vannkvaliteten og vekselvirkningene mellom ulike vannparametere skal overvåkes etter behov. Ved fare for skade eller unødige påkjenninger skal effektive tiltak iverksettes. Mengden metabolske avfallstoffer akkumulert i vannet skal være innenfor forsvarlige grenser.» Dei tilsette ved settefiskanlegget må tileigne seg kunnskap om dei spesifikke behova til berggylt og tilpasse systemet slik at fisken får eit optimalt vassmiljø i kara og god fiskevelferd. 56#422:1215ec62-ff9a-4375-a668-b77742c3d468:8 Settefiskanlegget har automatisk overvaking og styring av oksygen i påveksthallane som skal nyttast til berggylt-produksjon. Ved svikt vil ein stoppe foring, senke temperatur viss mogleg og kople til reserve-oksygen. Dette er i tråd med 24 i akvakulturdriftsforskrifta kor det står at det skal vere eit reservesystem som ved svikt kan sikre fisken sitt grunnleggjande fysiologiske behov med omsyn til oksygen og metabolittar. I same paragraf står det at: «Det skal foretas systematiske målinger av vannkvalitetsparametrene 02, ph, salinitet og temperatur. Kravet om måling av salinitet gjelder ikke når vannet utelukkende er fra en ferskvannskilde. Måling av ph gjelder ikke når vannet utelukkende er fra sjøen.» Total vasskapasitet på anlegget er l/min, og dette vatnet skal fordelast på produksjonen av rognkjeks og berggylt. Ved maksimal biomasse av berggylt i anlegget, fire innlegg på totalt 4100 kilo, er vassbehovet på det meste 4100 l/min. Vassforbruket i mars 2016 då Akvaplan-niva AS og NIVA gjennomførte MOM-B -og MOM-C undersøkingane, var på om lag 4000 l/min. Det var då ein biomasse i anlegget på 507 kilo rognkjeks. Planen for rognkjeks-produksjonen er ein ståande biomasse på 3500 kilo. Dersom ein reknar eit vassbehov pr kilo biomasse på 1 liter/minutt, så vil ein med full produksjon av rognkjeks og berggylt vere oppe i eit vassbehov på 7600 l/min, noko som er innanfor den totale vasskapasiteten til anlegget. Side 6 av 9

7 Forskrift om desinfeksjon av vann, akvakultur 4 set krav om at anlegg som tar inn sjøvatn, skal desinfisere inntaksvatnet for å redusere smittefaren inn til anlegget. Dette skal skje ved bruk av godkjent metode og utstyr. Kravet gjeld ikkje for settefiskproduksjon av marine arter. Sjølv om det ikkje er eit krav om desinfeksjon av inntaksvatnet i dette tilfellet, vurderer Mattilsynet det som eit godt smittehygienisk tiltak som vil redusere risikoen for at fisken i anlegget smittast av patogen frå råvatnet. Settefiskanlegget Sagen har UV-behandling av inntaksvatnet og analyserapport av vatnet viser at UV-anlegget har forventa god effekt. Vurdering av fiskehelse og fiskevelferd: Akvakulturdriftsforskrifta set krav til helsekontroll ved oppdrett av laks og aure, men det er ikkje spesifikke krav for andre artar. Lerøy Vest AS skriv i søknaden at ein planlegg tett oppfølging av produksjonen av eiga fiskehelsetenest med 12 ordinære besøk pr år. Mattilsynet synest det er positivt at verksemda vel å følgje opp helsesituasjonen i anlegget med same frekvens som ein tidlegare gjorde for regnbogeaure-produksjonen i anlegget. Lerøy Vest AS skriv i sin søknad at dei har begrensa kunnskap om hovudprosessane i forhold til berggylt som er ein relativt ny art innan oppdrett. Alle eksterne faktorar som har påverking på produksjonen må identifiserast, frå handtering og røkting til levering av reinsefisk. Mottaks -og leveringskontroll må spesifiserast konkret for berggylt. Det arbeidast med arbeidsprosedyrar på reinsefisk i samarbeid med Norsk Oppdrettsservice (NOS). 9 Verksemda planlegg ein parallell produksjon av rognkjeks og berggylt, og ved ledig kapasitet i anlegget, ønskjer ein og å kunne mellomlagre villfanga reinsefisk. Slik det kjem fram av søknaden så vil rognkjeks-produksjonen vere i påveksthall 1 og hall 1 og 2, og berggylt-produksjonen i påveksthall 2, 3 og 4. Det vil bli ein seksjonering med sluse mellom rognkjeks-produksjonen og berggyltproduksjonen, og det er telt over og eigen inngang til dei tre påveksthallane for berggylt. 1215ec62-ff9a-4375-a668-b77742c3d468 56#423 I risikoanalysen for reinsefiskproduksjonen står det at dei største farane i forhold til fiskehelse er vurdert til å vere mottak av yngel frå andre leverandørar og smitte av bakteriesjukdommar. Tiltak i forhold til fare ved mottak av yngel er å bli meir sjømorsynt med yngel og dokumentere helsetilstand før innkjøp frå eksterne. Tiltak i forhold til smitte av bakteriesjukdommar er å redusere fare for smittespreiing til eigen populasjon. Verksemda må ha stort fokus på rutinane rundt mottak og røkting av dei ulike artane og sørge for at det opprettast velfungerande smittesluser mellom avdelingane. Mattilsynet er mest uroleg for planane om å ta inn villfanga reinsefisk for mellomlagring og/eller påvekst. Sjukdomsstatusen til desse villfanga fiskane vil vere heilt ukjent. Verksemda må få på plass rutinar som kan sikre at eventuell sjukdom frå dei villfanga fiskane ikkje smittar over på eigen populasjon, til dømes ved bruk av eige personell hos dei villfanga fiskane, eller at dei røktast etter eigen populasjon. Eige utstyr i kvar hall, med bytte av kle og fottøy og moglegheit får å vaske eller sprite av hendene, er smitteførebyggjande tiltak som må vere på plass i anlegget. Mattilsynet vil følgje opp dei smitteførebyggjande tiltaka og sjå nærmare på rutinar ved neste tilsyn i anlegget. Vurdering av internkontrollsystemet: Side 7 av 9

8 56#424:1215ec62-ff9a-4375-a668-b77742c3d468:10 Det er ein klar samanheng mellom kravet til forsvarleg drift og internkontroll. internkontrollsystemet skal sannsynleggjere at krav til smittehygienisk og velferdsmessig forsvarleg drift, slik som beredskapsplan, risikobasert helsekontroll, god vasskvalitet og journalføring, kan etterlevast. Lerøy Vest AS har lagt ved ein beredskapsplan som på områda fiskehelse og fiskevelferd ser ut til å vere grei, men den er datert 2014 og vil nok ha godt av å bli oppdatert no når det ikkje lenger er regnbogeaure i anlegget, men rognkjeks og etter kvart berggylt. Vesentlege endringar i beredskapsplanane skal rutinemessig meldast frå om til Mattilsynet. Det er gjort ein eigen risikoanalyse for Sagen Rensefisk som oppdaterast årleg. Lerøy Vest AS skriv i sin søknad at dei har begrensa kunnskap om hovudprosessane i forhold til berggylt som er ein relativt ny art innan oppdrett. Alle eksterne faktorar som har påverking på produksjonen må identifiserast, frå handtering og røkting til levering av reinsefisk. Mottaks -og leveringskontroll må spesifiserast konkret for berggylt. Det arbeidast med arbeidsprosedyrar på reinsefisk i samarbeid med Norsk Oppdrettsservice (NOS). internkontrollsystemet må til ei kvar tid innehalde oppdatert informasjon og rutinar for drifta, og det er positivt at verksemda knytt til seg personar/verksemder med kunnskap om reinsefiskoppdrett som kan bidra til å optimalisere produksjonen. Mattilsynet forventar at verksemda har gjort dei fleste risikovurderingane før oppstart og at det blir gjort eit grundig arbeid undervegs i produksjonen for å identifisere eventuelle problem og rette opp i desse. Vi minner om dyrevelferdsloven 3.Generelt om behandling av dyr: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.» Det ligg mykje ansvar på verksemda ved oppstart av ein slik produksjon som dette når det gjeld å drive fiskehelsemessig og dyrevelferdsmessig forsvarleg, og produksjonen vil bli følgt opp av Mattilsynet ved tilsyn. Vurdering av naturmangfoldloven: Prinsippa i naturmangfoldloven 8-12 skal leggast til grunn som retningslinjer når offentleg myndigheit utøvast. Dei aktuelle prinsippa omfattar: krav til kunnskapsgrunnlaget, føre var - prinsippet, økosystemtilnærming og samla belastning. Mattilsynet sitt forvaltningsområde i denne saka vil i hovudsak dreie seg om forholdet til fiskestammer i området, og kva for ein risiko sjukdom og/eller rømt fisk vil utgjere for desse. Lokaliteten Sagen er godkjent for produksjon av settefisk av regnbogeaure og rognkjeks, og Mattilsynet har tidlegare vurdert naturmangfoldloven med omsyn til påverking av ville bestandar av laksefisk. Både rognkjeks og berggylt er marine artar, og slik Mattilsynet ser det vil ikkje produksjon av berggylt i den mengda som er omsøkt vere ein større belastning for miljøet enn det tidlegare settefiskanlegget for regnbogeaure var. Basert på vurderingane over, gir Mattilsynet, avdeling Hardanger og Sunnhordland, godkjenning for produksjon av berggylt ved lokaliteten Sagen og til mellomlagring og/eller påvekst av villfanga reinsefisk. Godkjenninga blir gitt på vilkår av at produksjonen skal ha ein gradvis opptrapping for å kunne identifisere moglege problemområde, og at eit internkontrollsystem tilpassa berggyltproduksjonen skal bli framlagt etter ein produksjonssyklus. Mattilsynet vil vurdere å trekkje godkjenninga tilbake dersom de ikkje overheld vesentlege forhold i vilkåra for godkjenninga, eller dersom de ikkje oppfyller vesentlege krav i regelverket. Side 8 av 9

9 Sjå regelverk og rettar. Med helsing Arne Oftedal avdelingssjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og blir sendt utan signatur. Dokument som må ha signatur blir i tillegg sendt i papirversjon. Kopi til: Hordaland Fylkeskommune, Postboks 7900, 5020 BERGEN Vedlegg: Regelverk og rettar Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak ec62-ff9a-4375-a668-b77742c3d468 56#425 Side 9 av 9

10 Regelverk og rettar Heimel for tilsyn Mattilsynet har i samsvar med matlova 23 og dyrevelferdslova 30 heimel til å føre tilsyn og gjere nødvendige vedtak for gjennomføring av det som er bestemt av lova. Du har rett til å få veiledning om regelverket Dette betyr at du kan kreve å få vite kva for regelverk som gjeld, kvar du finn regelverket og korleis ein skal forstå regelverket. Mattilsynet kan ikkje gje konkrete råd om korleis du skal oppfylle regelverket. Plikt til å rettleie følger av forvaltningslova 11. Klagerett Det er klagerett på enkeltvedtak. Fristen for å klage er tre veker etter at de har fått informasjon om vedtaket, jf. forvaltningsfova 28 og 29. De finn meir informasjon om klageretten i vedlegget Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. Aktuelt regelverk: FOR nr 823: Forskrift 17. jun nr. 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m (forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv ) Lov 19. des nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv (matloven ) FOR nr 822: Forskrift 17. jun nr. 822 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften ) Lov 19. jun nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven ) 56#427:1215ec a668-b77742c3d468:13