Barnehagebehovsplan med vurderinger frem til 2024

Transkript

1 Barnehagebehovsplan 17 - med vurderinger frem til 4 Kvamstykket barnehage tromso.kommune.no

2 Innhold 1. INNLEDNING BAKGRUNN AVGRENSING PLANEN DRIFTSTILSKUDD TIL PR IVATE BARNEHAGER Kapitaltilskudd til ordinære private barnehager Pensjonspåslag på driftstilskudd Adminstrasjonspåslag på driftstilskudd TILSKUDD TIL FAMILIEB ARNEHAGER FØRINGER FOR PLAN ARBEIDET STATLIGE FØRINGER LOKALE FØRINGER DAGENS STATUS DEKNINGS GRAD BARNEHAGETILBUD B ARN MED SÆRSKILTE BE HOV TEMABARNEHAGER / NISJEBARNEHAGER SAMISK BARNEHAGETILBU D FLYKTNINGEBASE /- AVDELING FOR NYANKO MNE FLYKTNINGER ANTALL KOMMUNALE OG P RIVATE BARNEHAGER Barnehageplasser Midlertidig stengte baser og avdelinger i kommunale ba rnehager Kapasitetsøkning i eksistrende kommunale barnehager Barnehagekapasitet pr TEKNISK TILSTAND I KOMMUNALE SENTRUMSBARNEHAGER Drifts og vedlikeholdsstatus TEKNISK TILSTAND I KO MMUNALE DISTRIKTSBAR NEHAGER INNSPARING DRIFT ØKONOMIOVERSIKT : DRIFT OG VEDLIKEHOLD TILSYN OG KONTROLL : LUKKING AV AVVIK PÅ B ARNEHAGEBYGG UTFORDRINGER RETTINGSHETSBARN PRIVATE HAR VALGFRIHE T I SINE OPPTAK NEDLEGGELSER I PRIVAT SEKTOR FREMTIDENS BARNEHAGEB YGG FORVENTET VEKST I ANTALL FØRSKOLEBARN INNLEDNING SAMLET BARNETALLSVEKS T ANALYSEOMRÅDE : TROMSØYA SØR ANALYSEOMRÅDE : TROMSØYA NORDVEST ANALYSEOMRÅDE : TROMSØYA NORDØST ANALYSEOMRÅDE : FASTLANDET SENTRALT N ORD ANALYSEOMRÅDE : FASTLANDET SENTRALT S ØR ANALYSEOMRÅDE : KVALØYA SENTRALT ANALYSEOMRÅDE : DISTRIKTENE TOMTER TIL BARNEH AGEFORMÅL INNLEDNING KRAV TIL BARNEHAGETOM TER OVERSIKT OVER MULIGE FREMTIDIGE BARNEHAGE TOMTER Vedtatte reguleringsplaner med barnehage som formål, 9 oktober Ubebygde barnehagetomter regulert før Områder der barnehage kan vurderes samlokalisert med andre formål Barnehageområder som er vurdert og ikke funnet egnet til formålet Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune

3 6.4 BEHOVE T FOR BARNEHAGEAREAL ER OG MULIGHETENE FO R ETABLERING AV TOMTER FORDELT PÅ AN ALYSEOMRÅDENE I PERI ODEN(KORT OG LANG SIKT) Fastlandet sentralt sør Kvaløya sentralt Fastlandet sentralt nord Tromsøya sør Tromsøya nordvest Tromsøya nordøst Oppsummering STYRINGSMULIGHETER NEN AREALPOLITIKKEN Kommuneplan Regu leringsplan Omdisponering av arealer og formål Forslag til nye boligområder i kommuneplan 15 6 med krav om tilrettelegging av barnehageareal BARNEHAGEUTBYGGIN G PRIORITERTE OMRÅDER F OR KAPASITETSØKING F RA PRIORITERTE OMRÅDER F OR BARNEHAGEUTBYG GING FRA Prioritert område 1: Fastlandet sentralt sør Prioritert område : Kvaløya sentralt Prioritert område 3: Fastlandet sentralt nord Prioritert område 4: Tromsøya sør Prioritert område 5: Tromsøya nordvest Prioritert område 6: Tromsøya nordøst TILTAK OPPSUMMERT ØKONOMI FORUTSETNING ER FOR BEREGNINGER A V KOSTNADER KOSTNADSOVERSIKT BARN EHAGEBEHOVSPLAN Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 3

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, har søkt innen fristen og er født før 1. november året før 1, jf r. 1 a i Lov om barnehager. Stortinget vil i løpet av vårsesjonen trolig vedta en lovendring som også omfatter barn født i november. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Kommunen har ansvar et for at barnehagetilbudet samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. Kommunen er lokal barnehagemyndighet og skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, jf. 8 i Lov om barnehager. K ommunen skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess - der det tas hens yn til barnehagenes mangfold, egenart, brukernes ønsker og behov, likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager, jf. 1 i Lov om barnehager. Kom munestyret vedtok den utarbeidelse av en helhe t l ig plan for barnehaged ekningen i kommunen, p lan en skulle ha et langsiktig perspektiv som tok høyde for befolknings - og bosettingsmø n stret i kommunen. Barnehagebehovsplan ble utarbeidet og plan en ble v edtatt i kommunestyret Barnehagebehovsplanen 17 er en revisjon av denne j f r. planstrategi I forbindelse med revisjonsarbeidet ble det nedsatt en styringsgruppe og en revisjonsgruppe. Arbeidet har vært organiser t som følgende : Styringsgruppe n vårhalvåret 16: Brage L. Sollund, B yråd for utdanning Kari Henriksen, K ommunaldirektør for utdanning Styringsgruppe n f.o.m høsthalvåret 16: Britt Elin Steinveg, A dministrasjonssjef Kari Henriksen, Avdelingsdirektør for oppvekst og utdanning Revisjonsgruppen: Knut - Bjarne Olsen, byggforvalter byggforvaltning Kurt Krutnes, landskapsarkitekt byutvikling Marianne Knapp, leder eiendomskontoret utbyggingstjenesten Terje Skaug, rådgiver utbyggingstjenesten Øystein Dale, utbyggingssjef Erlend L. Mevik, controller økonomitjenesten Gunn - Elin Jakobsen, kommuneplanlegger byutvikling Ann Bjørg Knutsen, barnehagefaglig rådgiv er opptakskontoret Ingvild Løhre, barnehagefaglig rådgiver Inger M. J. Johansen, barnehagefaglig rådgiver Rune Bakkejord Marit Sebulonsen - Revisjonsgruppen har arbeidet i mindre grupper underveis i prosessen. Fagområder: Barnehagebygg: tilstand, vedlikehold og avvik Areal og tomter Areal og tomter Areal og tomter Utbygging Økonomi Statistikk - og prognoseverktøy et Kompas Opptak, opptaksområder, barnegrupper, godkjenninger Barnehagetilbud, godkjenninger, barnehagebygg Plankoordinator/ saksbehandl er Hovedt illitsvalgt utdanningsforbundet Hovedtillitsvalgt fagforbundet 1 Forslag til endring i barnehagelovens 1 : B arn som fyller ett år innen 1. desember året før og har søkt innen fristen, vil har rett til plass i barnehage. Høring og behandling i Stortinget vårhalvåret og 1 i Lov om barnehager: / 8 3 Barnehagebehovsplan 13 16: getfile.php/ effstasxse/barnehagebehovsplan_13-16.pdf?force=1&3& 4 Planstrategi kapittel 5.3 side 17. Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 4

5 1. Avgrensing av planen Styringsgruppen ønsker at plan en skal ha et fireårig handlingsperspektiv fra 17. Det langsiktige perspektivet skal synliggjøres, men spesifiseres ikke i samme grad. B arnehagebehovsplanen skal være kommunes styringsverktøy for barnehageutbyggingen og revideres en gang i løpet av hver valgperiode. Andre aspekter ved barnehage som for eksempel kvalitetsaspektet i forhold til innholdet i barnehagen, rekrutteringsbehov, kompetanseheving er ikke et tema i denne planen. Disse områdene ivaretas gjennom and re plan er som kvalitetsutviklingsplan 17 -, kompetanseplan 17 1 og ette r - og videreutdanningsplan for kommunale barnehager. Barnehage behovsplanen 17 - angir prioriterings områder for barnehageutbygging i Tromsø, og viser blant annet kommunen samle de kapasitet og fremtidig behov for barnehageplasser. Her gjennomgås blant annet behov og kapasitet i kommunen totalt og i de ulike analyseområdene. Det er ba sert på befolkningsframskrivingene som er utarbeidet i statistikk - og prognoseverktøyet Kompas vå ren 16. Videre omtales vedlikehold og lukking av avvik ved kommunale barnehage bygg, barnehagetomter i de ulike analyseområdene og andre tiltak for å i møtekomme barnetallsveksten i framtiden. Barnehagebehovsplanen vil ikke omtale utforming av barnehage bygg. På dette området er det behov for et større utredningsarbeid og revisjon av gjelden d e plan for barnehagebygg i kommune n : «Modellbarnehagen» - grunnlagsdokument for barnehagebygg. 1.3 D riftstilskudd til private barnehager Kommuner skal gi driftstilskudd til private ordinære barnehager p e r. heltidsplass (lovdata, 17). Driftstilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige ordinære driftsutgifter per heltidsplass i tilsvarende kommunale ordinære barnehager, fratrukket administrasjonsutgifte r, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. I tillegg skal kommunen gi påslag for pensjons - og administrasjonsutgifter. Kommunaldepartementet har beregnet egne nasjonale satser for de kommunene som ikke har egne barnehager Kapitaltilskudd til ordinære private barnehager Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass på kroner 8 6 for barnehager gamlere enn 9 (lovdata, 17). For private barnehager som er nyere eller har areal som er nyere, vil andre satser gjelde Pensjonspåslag driftstilskudd Kommunen skal gi et påslag for pensjonsutgifter på tretten prosent av lønnsutgiftene i de kommunale ordinære barn ehagene, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge til arbeidsgiveravgift på summen av påslaget. Det finnes i tillegg en søknadsordninger for private barnehager med vesentlig høye pensjonsutgifter Adm instrasjonspåslag på driftstilskudd Kommunen skal gi påslag for administrasjonsutgifter på 4,3 prosent av gjennomsnittlige brutto driftsutgifter i ordinære kommunale barnehager, famil iebarnehager og åpne barnehager (lovdata, 17). Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 5

6 1.4 Tilskudd til familiebarnehager Tromsø kommune har pr. dags dato ingen kommunale familiebarnehager. Beregning av tilskudd til familiebarnehager baserer seg derfor på nasjonale satser.. Føringer for planarbeidet.1 Statlige føringer Barnehageloven og rammeplan for barnehager 5 Barnehageloven med tilhørende forskrifter regulerer barnehagen som virksomhet Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder, som er bosatt i kommunen, som har søkt innen søknadsfriste n og er født før 1. november året før, jf. 1a i Lov om barnehager. Stortingsmeldingenr. 41 (8 9) Regjeringens målsetting er full barnehagedekting, høy kvalitet og lav pris, bl.a for å forberede barn til skolestart og bedre norskkunnskapene til minoritetsspråklige barn. Stortingsmelding nr. 19 ( ) Regjeringen har høye ambisjoner for barnehagesektoren. Det er innført et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling som sikrer at ingen husholdninger må bruke mer enn seks prosent av samlet skattepliktig inntekt på en barnehageplass, med maksimalprisen som en øvre grense. Det er innført gratis kjernetid for fire - og femåringer fra familier med lav inntekt, og fra 1. august 16 vil tilbudet om gratis kjernetid også omfatte treåring er fra familier med lav inntekt. Regjeringen vil gi alle barn en trygg og god tid i barnehagen. Barnehagen skal være tilgjengelig for alle barn, uavhengig av familiens sosiale, økonomiske eller kulturelle bakgrunn. Regjeringen har klare ambisjoner om å utv ikle innholdet i barnehagetilbudet slik at alle barn får et tilbud av god kvalitet.. Lokale føringer Kystens hus - erklæringen 3. september 15 Samarbeidspartienes mål for kommunens oppvekst - og utdanningstilbud er å skape et godt livsgrunnlag for alle og dermed kunne utjevne de sosiale forskjellene i samfunnet. Barnehageutbygging skal skje i kommunal eller ideell regi, og Tromsø kommune skal søke å overta driften av kommersielle barnehager dersom det er mulig. Samarbeidspartiene skal jobbe for å innfør e to opptak i året, og på sikt gjennomføre løpende opptak til barnehagen. Kommuneplanensamfunnsdel For å oppnå målsettingen e at Tromsø skal være en god oppvekstkommune så trengs det tiltak som kan fremme helse og trivsel. En god barnehag er sentralt og viktig for å ruste opp morgendagens generasjon til å møte framtidens utfordringer. Kunnskapsgrunnlaget i «Analyser av befolkningsutvikling og boligbygging» viser kapasitetsutfordringer for både barnehage og skole. Dersom det blir e k spansiv b o l i gbygging utenfor det sentral byområdet må de t innarbeides areal både til fremtidlige barnehager og skoler. Det må også prioriteres vedlikehold av skoler og barnehager slik at barna sikres et godt arbeidsmiljø. 5 Ny rammeplan for barnehager presenteres av Kunnskapsdepartementet 4. april og trer i kraft høsten Kommuneplanensamfunnsdel 15 6: php/ evfxtewpwt/kommuneplanens+samfunnsdel+15-6+vedtatt+i+kommunestyret sak+13.pdf?return= Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 6

7 Delmål: Full barnehagedekning med læring i fokus Tromsø kommune vil sikre at den samlede barnehagekapasiteten øker i takt med etterspørselen Tromsø kommune skal avsette areal i kommuneplanen s arealdel til senere regulering til barnehage i områder med sterk barnetallsvekst. Tromsø kommune vil sørge for erverv av egnet og regulert areal til barnehageformål i områder der det forventes sterk barnetallsvekst. Ut fra forventet barnetallsvekst og boligutbygging må det først sikres areal til barnehageformål i følgende områder: a) Fas tlandet sør b) Tromsøya sør c) Kvaløya sentralt Ø konomiplan 17 - I ø konomiplan er følgende investeringer oppført ; Vikran barnehage : B evilget 7,5 mill i 17 og 7,5 mill i 18 Trondjord barnehage : B evilget kr. 5.8 mill i 17 Trudvang barnehage og barnebolig : B evilget 77.5 mill i 17 I tillegg bevilges det driftsmidler til åpning av en avdeling for nyankomne flyktninger ved Tromstun barnehage og til en nyopprettet samisk avdeling ved Sjømannsbyen barnehage. 3. Dagens status 3.1 Dekningsgrad Tromsø kommune hadde i 15 en dekningsgrad på 91 % for barn i alderen 1 - år, og 99,5 % for barn i alderen 3-5 år. Gjennomsnittet av dekningsgraden fra de andre storbyene var henholdsvis 8 % for de minste og 96,8 % for de største barna. (Kilde ASSS tjen esteprofil 16 ) 3. Barnehagetilbud barn med særskilte behov Tromsø kommune har organiserte tilbud 7 til barn med nedsatt funksjonsevne for å ivareta kravene om inkludering, og målet om at alle barn skal ha et likeverdig tilbud. I Tromsø gis det barne hagetilbud til barn med nedsatt funksjonsevn enten i ordinær gruppe eller i spesielt tilrettelagte grupper. I tilrettelagte avdelinger bygges det opp spisskompetanse hos personalet, som kommer barna til gode. Allergibarnehage Tromsø kommune har en allergibarnehage; Varden barnehage. Barnehagen har to avdelinger med til sammen 9 barn i alderen - 6 år. Barnehagen er spesielt tilrettelagt for barn med astma, allergi og eksem. Personalet er opplært i medisinering. Nansenvegen ba rnehage Nansenvegen barnehage drives som forsterket barnehage. Det er plass til barn i alderen 7 Barnehagetilbudene omtales i «Vedtekter for Tromsø kommunes barnehager»: o.kommune.no 7 Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune

8 - 6 år, seks plasser er for barn med store og sammensatte behov. Forsterkningen består i økt personalnorm og spesielle yrkesgrupper er ansatt, som spesialpe dagoger, kjøkkenhjelp og vernepleiere. Fysioterapeuter har faste tider og treningsrom i barnehagen. Inntaket av de funksjonshemmede barna i Nansenveien barnehage skjer etter anbefaling fra PPT. Det er barna med de tyngste og mest sammensatte vanskene som får plass. Øvrige barn med nedsatt funksjonshemning får tilpasset tilbud i den barnehagen foreldrene søker. Et slikt tilbud kan ikke tilrettelegges i samtlige barnehager på grunn av plassbegrensninger og fysisk tilpasning, for eksempeleveringsrampe til s pesialbil. Nåværende lokale r er nedslitte og det er påvist fukt. Ny barnehage for multifunksj onshemmede barn er under bygging og er planlagt å stå ferdig høsten 17. Barnehagen skal hete Trudvang barnehage og bygges sammen med barneboligene. Dag ens ti lbud utvides. 3.3 Temabarnehager/nisjebarnehager En temabarnehager en barnehage som satser på et spesielt innhold, som nødvendigvis ikke er knyttet opp til utformingen av bygget. I Tromsø kommune finnes for eksempel både kommunale og private barnehager som satser på kultur og friluftsliv. Det er barnehagens nærmiljø eller spesiell kompetanse i personalgruppene som avgjør om barnehagene får en egen profil. Med nisjebarnehager menes barnehager som tar utgangspunkt i en spesiell pedagogisk retning eller et spesielt livssyn. Nisjebarnehagener også underlagt krav om innhold i barnehagen i tråd med lov og rammeplan. Disse vil i de fleste tilfellene ikke ligge i barnets nærmiljø Samisk barnehagetilbud Det er tre barnehager i Tromsø kommune som er særski lt tilrettelagt for å ta imot barn med samisk som første språk, og som drives med fokus på samisk kultur. Alle rettig hetshaverne som søkte til hovedopptak 17 har fått tilbud om plass i en av de tre barnehagene. Samisk barnehage / Guovssahas manaidgardi 8 har to avdelinger med 4 hele plasser i alderen - 6 år. Det gis mulighet for delte plasser. Barn som tildeles plass må ha samisk som hjemmespråk eller ha samisk som ett av hjemmespråkene. Gimle studentbarnehage er en privat barnehage som består av fire avdelinger hvor e n av avdelingene, Gearpmas, er forbeholdt barn med samisk bakgrunn. Vedtekter til studentbarnehagene på campus 1 sier følgende om tilbudet ; «Avdeling Gearpmaš i Gimle studentbarnehager samisk og skal ha samisk som hovedspråk. Virksom heten skal være forankret i samisk kultur. Personalet skal så langt det er mulig være samisktalende. Dersom det ikke er nok samiske søkere, tilbys ledige plasser til andre. Sjømannsbyen barnehag er i startfasen med å utvikle en samisk base, som kan fung ere som et supplementil Guovssahas manaidgardi. Bas en ble åpnet høsten 16. Tiltak 1 : Barnehagetilbudet til samiske barn Økt etterspørsel etter barnehageplasser for samiskspråklige barn gjør at barnehagetilbudetil denne målgruppa må særskilt tas opp til vurdering i planperioden. 8 Barnehagetilbudet omtales i «Vedtekter for Tromsø ko mmunes barnehager»: Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 8

9 3. 5 Flyktningebase /- avdeling for nyankomne flyktninger 9 Tromsø kommune har organisert et eg et tilbud i Kvamstykket barnehage til barn av nyankomne flyktninger. Med nyankomne menes flyktninger som har vært bosatt i Norge fra til 4 måneder. Barnetallet avhenger av barnas alder og barnegruppensammensetning. Basen har fokus på språkopplæring o g morsmålsassistent gis etter søknad og innenfor morsmålsassistentrammen til de kommunale barnehagene. Høsten 16 ble en ny avdeling for nyankomne flyktninger åpnet i Tomstun barnehage. Avdelingen skal drives innenfor samme rammene som flyktningbasen på Kvamstykket. Tiltaket er iverksatt fordi antall barn av nyankomne flyktninger økte våren 16 og mottaksbasen på Kvamstykket k unne ikke gi tilbud til alle. I følge kommunens Flyktningetjeneste har familiegjenforeninger økt betydelig det siste året, og forventes å være høyt frem til våren 18. Dette er på bakgrunn av høye ankomster i 15. I dag er det svært lave ankomster av asylsøkere og flyktninger til Norge, dette innebærer at etter våren 18 forventes det en markant nedgang også i familiegjenforen ingssaker. I de tilfellene hvor herværende familiemedlem har vært lenge i Norge og er ferdig med introduksjonsprogrammet, har man tilegnet seg god kjennskap til språk og lokalsamfunn. Det er i disse familiegjenforenings tilfellene ikke behov for at nyankomne barn i barnehagealder skal inn i spesielt tilrettelagte avdelinger. I disse tilfellene vil som regel en ordinær barnehageplass være det beste for integrering av barnet. Flyktningtjenesten erfaring er at mange foreldre ønsker at barnet starter i en ordinær barnehage. Foreldrene ønsker at barna skal etablere nettverk og lære språket i samhandling med norske barn. Nærhet til bosted og nærområdet er også viktige faktorer. Det vil være hensiktsmessig å sikre at barn som kommer direkte fra asylmottak, og spesielt overføringsflyktninger, får plass ved tilrettelagte avdelinger for barn med flyktningebakgrunn. Dette fordi foreldrene har egne utfordringer i forhold til å tilegne seg språk og kunnskap om loka lsamfunnet. Tiltak : Barnehagetilbudet til flyktningbarn B arnehagetilbudet flyktningbarn må vurderes fo r tløpende i planperioden Antall kommunale og private barnehager Tabellen på under viser antall barnehager i Tromsø. Oversikten viser en nedgang i antall barnehager i perioden august 1 til august Barnehagetilbudet omtales i «Vedtekter for Trom sø kommunes barnehager»: Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 9

10 Barnehager August 1 August 17 Kommunale s entrumsbarnehager Kommunale distrikt barnehager 11 8 Private ordinære barnehager 41 4 Familie barnehager Åp en barnehage Oversikt over barnehager i byområdet i Tromsø: Blå = Kommunale barnehager Rød = Private barnehager Barnehageplasser 1 16 T abellen på neste side vise r en oversikt over antall barnehageplasser som har blitt etablert og barnehageplasser som har falt bort i perioden 1 til 16. Med barnehageplasser menes det storbarnsplasser for barn i alderen 3 5 år. I perioden 1 til 16 er det bortfall av 611 barnehageplasser. I sa mm e periode er det etablert 39 barnehageplasser. Totalt bortfall i perioden 1 til 16 er storbarns plasser Formannskapssak 159/17: Privat forslag om gjenåpning av Vengsøy barnehage. Sendes til administrasjon for utredning. Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 1

11 Etablert Nedlagt Barnehager Sommarøy (tid ligere Skarven) Trudvang (Nye Nansenvegen) Kommunal Nedlagt Etablert Godkjent for antall eller privat store barn Kommunal barn Kommunal Åpner høsten 17 3 barn Strandkanten Privat barn Marsvegen Privat barn Haugenstykket Privat barn Elverhøy Kommunal barn Skarven Kommunal barn Ersfjordbotn Kommunal barn Håpet Kommunal barn Hvilhaug Kommunal barn Strimmelen Kommunal barn Åsgård Kommunal barn Sjursnes Kommunal barn Trondjord Kommunal Reduser t til ett 13 barn bygg f.o. m Nansenvegen Kommunal Høsten 17 barn Goplassen Privat barn Blåbærlia Privat barn Sørtinden Familie barn barnehage Vengsøy Kommunal barn Sum etablert 39 plasser Sum nedlagt 611 plasser Totalt bortfall plasser 3.6. M idlertidig stengte baser og avdelinger i komm u nale barnehager Fra barnehageåret 14/15 frem til dags dato har det vært en overkapasite t på barnehageplasser i Tromsø. På bakgrunn av dette har kommune n hatt seks midlertidig stengte baser /avdelinge r. Høsten 16 ble to av disse åpnet for å øke kapasiteten av det sami ske barnehagetilbudet (Sjømannsbyen barnehage) og barnehagetilbudet for flyktningbarn (Tromstun barneh a ge). Midlertid ig stengte baser /avdelinge r åpnes ved behov, og f ra høsten 17 åpnes ytterligere en base ved Eidhaugen barnehage. Åpning av baser/avdelinger vil medføre kostnader knyttet til tilsetting av barnehagep ersonell. Barnehage Base eller avdeling Småbarnsplasser pr Eidhaugen barnehage En base (basen åpnes høst 17) 14 Workinnmarka barnehage En base 14 Sjømannsbyen barnehage T o baser 5 Pr småbarnsplasser Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 11

12 Tiltak 3: Åpning av fire midlertidig stengte baser/ avdelinger ved følgende barnehager: Sjømannsbyen barnehage, Workinnmarka barnehage og Eidhaugen barnehage. Åpning av basene/avdelingene vil medføre tilsetting av barnehagepersonell og derav økte driftskostnader Kapasitetsøkning i eksistrende kommunale barnehager Høsten 16 ble det gjort en vurdering vedrørende kapa s i tetøkning i all e kommunale sentrums barnehager - m ed unntak av Nansenvegen som sk al overflyttes til ny bygg, og de fire barnehage (Eidhaugen, Sjømannsbyen, Workinnmarka og Tromstun) som har midlertidig stengt e baser/avdelinger. Av kommunes 9 barnehager ble 18 barnehager vurdert til å ha for lite areal for utvidelse, i d e restrerende 11 barnehage ble det gjennomført en befaring vedrørende barnehagebyggenes kapasitetsmulighete r. For arealvurdering i disse elleve barnehagene se vedlegg 1 : «Kapasitetsøkning i eksisterende barnehager: Areal vurdering høsten 16». Arealnormen for barn under tre år er 5 m og for barn over tre år 4m. Dette betyr at dersom andelen store barn øker og andelen små barn går ned ett år, så vil arealbehovet øke fordi ett barn under tre år (5m ) tilsvarer to barn over tre år (8m ) og vise versa hvis andelen små barn øker. I tillegg må barnehagen ha kapasitetil å ta imot, barn med funksjonsnedsettelse, som kan ha behov for å disponere og lagre stort tilleggsutstyr. Dette forutsetter at barnehagene har noe fleksibilitet i forhold til arealtilgang. Innenfor rammen av barnehagens grunnbemanningen er ideell fordeling mellom små/store barn 18/36 i avdelingsbarnehage med fire avdelinger og 8/39 i basebarnehager med fire baser. På dette grunnlaget anbefales følgende arealfleksibilitet: Avdelingsbarnehager 3 6 m fordi bygningens utforming begrenser mulighetene for endring i barnegruppensammensetning. Her kan en til to små barn erstattes av to til fire store barn. Basebarnehager 15 m fordi barnehagen es bygningsmessige utforming er bl.a. gjort med tanke på at det skal være mulig å endre barnegruppensammensetning. Her kan en til fem små barn erstattes av to til ti store barn Av de 11 barnehagene som ble utredet for kapasistetsøking er det seks sentru ms barnehager som ble vurdert til å kunne utvide og ta inn flere barn. Konsekvenser ved kapasitetsøkningen vil være ansettelse av barnehage personell samt utvidelse av barnehagenes garderober. Navn barnehage Rest areal Barnehager med res t areal over m B arn e tall et kan økes med: Konsekvens: Kjosen små Øke med 6 til 1 % fagarbeider/ass istent. Utvide grovgarderobene Solneset 3 små Øke med 6 til 1 % fagarbeider/ assistent Utvide grovgarderobene Gyllenvang små Øke med 6 til 1 % fagarbeider/ assistent. Utvide grovgarderobene Sommereng 3 små Øke med 6 % fagarbeider/assistent Fjellvegen 3 små Øke med 6 % fagarbeider/assistent Sorgenfri 6 3 små + 1 store Øke med 1 % pedagog og 175 % fagarbeider/ assistent Oppgradere p ersonalgarderobe. Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 1

13 En kapasitetsøkning i seks sentrums barnehager vil totalt utgjøre en økning med 13 småbarnsplasser (- år) og 1 storbarnsplasser (3-6 år). En kapasitetsøkning innebærer ny godkjenning av barnehagenes leke - og oppholdsareal. Tiltak 4 : K apasitetsøkning i seks eksisterende kommunale barnehager Kjosen, Solneset, Gyllenvang, Sommereng, Fjellvegen og Sorgenfri. Kapasitetsøkning i seks utvalgte barnehager medfører krav om ny godkjenning av barnehagens leke - og oppholdsareal, tilsetting av barnehagepersonel l og utvidelser av barnehagens garderober Barnehagekapasitet pr I Tromsø var de t totalt 439 barn 11 i alderen - 6 år med barnehageplass pr For å kunne angi endelig kapasitet pr må midlertidig stengte baser/avdelinger medregnes. Da blir den endelige barnehagekapasiteten i Tromsø 4374 barn i alderen - 6 år 1. I prognoseoversikten i kapittel 5 be nyttes det sju analyseområder; Tromsøy a sør, T romsøya nordvest, T romsøya nordøst, Fastlande t sentralt nord, Fastlandet sentralt sør, K valøya sentralt og distriktene. Barnehagekapasisten pr inklusiv midlertidig stengte baser/ avdelinger, utgjør endelig kapasitet, de overnevnte analyseområdene. Oversikt over de sju analyseområdene og b arnehagekapasiteten pr : Tabellene viser en oversikt over antall plasserte barn pr i analyseområdene. For oversikt over godkjente barnehageplasser i den enkelte barnehage se vedlegg : «Godkjente barnehageplasser pr » 11 Endelig barnehagekapasitet er basert på barnehagenes årsmeldinger pr Tallet utgjør barnetallet for barnehageåret 14/15. 1 Endelig barnehagekapasitet pr benyttes i prognoseoversikten i k ap ittel 5 Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 13

14 Analys eområde: Tromsøya sør Antall barn i alderen - 6 år med barnehageplass i analyseområdet Tromsøya sør / endelig kapasitet pr : 194 barn. Barnehageopptaksområde - Bjerkaker Plasserte barn pr Midlertidig stengte baser/ avd elinger pr Endelig kapasitet pr Ameliahaugen 9 9 Alheim 1 1 Bamsestua Bjerkaker 4 4 Kveldroveien Kulturbarnehagen 6 6 Nansenvegen * 1 1 Skogstua 9 9 Sorgenfri Sommereng Steinerbarnehagen Strandkanten FUS * Nansenvegen blir nye Trudvang barnehage i 17, og vil ligge under analyseområdet Tromsøya n ordøst. Kapasiteten i analyse området Tromsøya s ør vil da bli reduser t. Barnehageopptaksområde - Gyllenborg/ Prestvannet sør Plasserte barn pr Midl ertidig stengte baser/ avdelinger pr Endelig kapasitet pr Barnehagen hundre Bymyra Domkirken Norrøna 6 6 Prestvannet Trollbakken 7 7 Læringsverkstedet - Haugenstykket Barnehageopptaksområde - Gyllenborg/ Prestvannet nord Plasserte barn pr Midl ertidig stengte baser/ avdelinger pr Endelig kapasitet pr Kvamstykket Charlottenlund 3 3 Samiske Storskogåsen stud Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 14

15 Analyseområde: Tromsøya nordvest: Antall barn i alderen - 6 år med barnehageplass i analyseområdet Tromsøya nordvest pr : 773. Endelig kapasitet pr vil være 815 barn når midlertidige stengte avdelinger/baser medregnes. Barnehageopptaksområde Workinnmarka/ Mortensnes Plasserte barn pr Midlertidig stengte baser/ avdelinger pr Endelig kapasitet pr Ekrehagen Einerabben 3 3 Heimly 4 4 Hvalrossen Mortensnes 1 1 Olsgård Polarhagen Polarreven Sjømannsbyen* 53 8 barn 81 Vestavinden 8 8 Workinnmarka* barn 69 *Beregning Sjømannsbyen: To baser med barn i alderen 3 år. *Beregning Workinnmarka: En base med barn i aldren 3 år Barnehageopptaksområde Hamna Plasserte barn pr Midlertidig stengte baser/ avdelinger pr Endelig kapasitet pr Bjørnebekken Bukkespranget 5 5 Kvitungen Solneset Toftveien Analyseområde: Tromsøya nordøst: Antall barn i alderen - 6 år med barnehageplass i analyseområdet Tromsøya nordøst/ endelig kapasitet pr : 584 Barnehageopptaksområde Borgtun/ Stakkevollan Plasserte barn pr Midlertidig stengte baser/ avdelinger pr Endelig kapasitet pr Breivika Gimle Soldagen Stakkevollan Universet Utsikten Varden 6 6 Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 15

16 Barnehageopptaksområde - Gyllenborg/ Prestvannet nord Plasserte barn pr Midlertidig stengte baser/ avdelinger pr Endelig kapasitet pr Gyllenvang Kråkeslottet Templarheimen Trudvang barnehage åpner i 17 og vil ligge under analyseomr ådet Tromsøya n ordøst. Kapasi teten i analyseområdet vil da øke. Analyseområde: Fastlandet sentralt nord: Antall barn i alderen - 6 år med barnehageplass i analyseområdet Fastlandet sentralt nord/ endelig kapasitet pr : 57 barn. Ba rnehageopptaksområde Kroken/ Skjelnan Plasserte barn pr Midlertidig stengte baser/ avdelinger pr Endelig kapasitet pr Tindfoten tidl. Flåklypa Isbjørnen Kroken Lunheim Midnattssol Virre Vapp avd. Bjørnehiet 9 9 Skjelnan Steinberget 6 6 Tomasjordneset Marsvegen Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 16

17 Analyseområde: Fastlandet sentralt sør: Antall barn i alderen - 6 år med barnehageplass i analyseområdet Fastlandet sentralt sør pr : 437. Endelig kapasiteten pr vil være 446 barn når midlertidige stengte avdelinger/baser medregnes. Barnehageopptaksområde Fastlandet Plasserte barn pr Midlert idig stengte baser avdelinger pr Endelig kapasitet pr Berg Dalen 1 1 Eventyrøya 1 1 Elvestrand Fjellvegen Kanutten 3 3 Myrveien 1 1 Reinen Tromstun 4 9 barn 51 Tromsdalen Virre Vapp Analyseområde: Kvaløya sentralt: Antall barn i alderen - 6 år med barnehageplass i analyseområdet Kvaløya sentralt pr : 677. Endelig kapasitet pr vil være 691 barn når midlertidige stengte avdelinger/baser medregne s. Barnehageopptaksområde - Kvaløya Plasserte barn pr Midlertidig stengte baser/ avd. pr Endelig kapasitet pr Eidhaugen barn 77 Karveslettlia 8 8 Kjosen Kvaløysletta 5 5 Lekestua Fam.bhg Polarmåsen Rødhette Fam.bhg Slettaelva 5 5 Storvollan 7 7 Solstua Fam.bhg 1 1 Tusseladden 8 8 Åsland 3 3 Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 17

18 Analyseområde: Distriktene Antall barn i alderen - 6 år med barnehageplass i analyseområdet distriktet/ endelige kapasitet pr : 174 barn Barnehageopptaksområde - Distrikt Plasserte barn pr Midlertidig stengte baser/ avd. pr Endelig kapasitet pr Kattfjord Lakselvbukt Skittenelv Sommarøy Straumsbukta 1 1 Trondjord * Tromvik 4 4 Vengsøy * 4 4 Vikran 1 1 Sjursnes * 4 4 Læringsverkstedet - Fagertun 6 6 * Barnehage r pr med kommunestyrevedtak om nedleggelse: - Sjursnes barnehage f.o.m Trondjord barnehage reduseres fra avdelinger til 1 avdeling f.o.m Vegnsøy barnehage f.o.m Teknisk tilstand i kommunale sentrumsbarnehager Det te er en forenklet teknisk tilstandsanalyse av alle barnehagene basert på den kunnskap Byggforvaltning og e nhetsledere har om barne h a ge byggene. Dette er sammenfattet i eget skjema med tilstandsgrad - 3 Etter NS er små eller ingen symptomer (Grønn), er middels alvorlige symptomer (Gul), mens 3 er alvorlige symptomer (Rød). Inndeling av barnehagene i tilstandsklasser inkl udert funksjonalitet: Tilstand : God Byggeår Areal Kvamstykket barnehage m Bymyra barnehage m Elvestrand Barnehage 8 76 m Gyllenvang barnehage m Kjosen barnehage m Tomasjordneset barnehage m Solneset barnehage 8 73 m Eidhaugen barnehage 7 93 m Sjømannsbyen barnehage m Sommereng barnehage m Templarheimen barnehage 6 77 m Workinnmarka barnehage 6 77 m Storvollen barnehage m Sorgenfri barnehage m Reinen barnehage m Formannskapssak 159/17: Privat forslag om gjenåpning av Vengsøy barnehage. Sendes administrasjon for utredning. Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 18

19 Tilstand : Middels Byggeår Areal Fjellvegen barnehage 6 73 m Samisk barnehage 7/198 renovert 7 46 m Varden barnehage m Olsgård barnehage m Utsikten Åpen barnehage m Langnes Åpen barnehage 1995/Renovert 1 1 m Slettaelva barnehage m Trollbakken barnehage m Skjelnan barnehage m Lunheim barnehage m Stakkevollan barnehage m Tilstand : Dårlig Byggeår Areal Kroken barnehage m Kvaløysletta barnehage m Nansenveien barnehage m Tromsdalen barnehage m Tromstun barnehage m, leid Sum barnehageareal s entrumsbarnehager 6 m Teknisk tilsta nd i den enkelte sentrumsbarnehage vedlegg 3 «Teknisk tilstand kommunale sentrumsbarnehager» Drifts og vedlikeholdsstatus De seks eldste barnehagene i sentrum h ar akkumulert et stor t behov for o p pgradering/ vedlikehold. Disse byggene har kun 15 5 kg/ m i snølastkapasitet, dårlig takisolasjon og lekkasjer. Dette beslaglegger store ressurser til snømåking og isfjerning. Det for e slås derfor å oppgradere disse byggene med nye tak som tåler 6 kg/ m (dagens krav) samtidig som isolasjon og lufting utbedres. Det medtas også isolering av fasader og nye vinduer der det ikke er skiftet i fire årsperioden. Nødvendige tiltak i sentrumsbarnehagene : Barnehage Tiltak Estimert k ostnad Samisk Nytt forsterket tak som tåler dagens snølast og bedre isolasjon/lufting som hindrer isdannelse og sparer 1 5 energi. 46 m Kroken Nye vinduer og dører i yttervegg. 1 5 Utbedring råteskader. Gulvvarme/tilleggsisolering. 58 m Kvaløysletta Nytt forsterket tak som tåler dagens snølast og bedre isolasjon/lufting som hindrer isdannelse og sparer energi. Nye vinduer og dører i yttervegg. 554 m Alternativt sanering og utvidelse. (Nybygg). Slettaelva Nytt forsterket tak som tåler dagens snølast og bedre isolasjon/lufting som hindrer isdannelse og sparer energi. 541 m 1 5 Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 19

20 Stakkevollan Nytt forsterket tak som tåler dagens snølast og bedre isolasjon/lufting som hindrer isdannelse og sparer energi. Nye vinduer og dører i yttervegg. 56 m Tromsdalen Nytt forsterket tak som tåler dagens snølast og bedre 1 5 isolasjon/lufting som hindrer isdannelse og sparer energi. 57 m Sum oppgradering 3 17 m 1 I tillegg gir u tearealetil Slettaelva barnehage mulighet er for utvidelse av dagens barnehage, og dette bør benyttes for å øke kapasiteten i området Kvaløya sentralt. Tiltak 5: Utvidelse av Slettaelva barnehage Utvidelse av dagens Slettaelva barnehage med 1 m En utvidelse me d fører ansettelse av barnehagepersonell og økte personalkostnader Byggforvaltning ens v urdering er at flere av sentrumsbarnehage ne har behov for byggteknisk oppgradering/ vedlikehold utover dagens ordinære vedlikehold. F ølgende seks barnehager bør velges ut i første omgang: Guovssahas Mánáidgárdi (Samisk barnehage ), Kroken, Stakkevollan, Tromsdalen og Slettelva. K valøysletta barnehage sin byg n ingsmessig e tilstand er svært dårlig slik at de n bør saneres. Tiltak 6 : Vedlikehold av fem sentrumsbarnehager Guovssahas Mánáidgárdi (Samisk barnehage ), Kroken, Stakkevollan, Tromsdalen og Slettelva. Tiltak 7 : Nybygg: Kvaløysletta barnehage Nybygg: Nye Kvalysletta barnehage 11 m Dagens Kvaløysletta barnehage må holdes åpen i byggeperioden og stenges når ny e Kvaløysletta barnehag e er ferdigstilt Teknisk tilstand i kommunale distriktsbarnehager Inndeling av barn ehagene i tilstandsklasser inkludert funksjonalitet: Tilstand : God Byggeår Areal Merknader Sommarøy barnehage, m Ombygd skole Hillesøyskolen Kattfjord barnehage, m I skolen Hillesøyskolen (Ombygd 15) Tromvik barnehage 1987 (etablert 1) 174 m I nedlagt skole Tilstand : Middels Byggeår Areal Merknader Trondjord barnehage m Eget bygg (Små barn, 1-3 år) Kvalsundskolen Vengsøy barnehage m I skolen Kvalsundskolen * Lakselvbukt barnehage m Ved skolen Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune

21 Tilstand : Dårlig Byggeår Areal Merknader Straumsbukta m Tidl. lærerbolig barnehage * Skittenelv barnehage m Tidl. lærerbolig Vikran barnehage m Tidl. lærerbolig Sum barnehageareal - distriktsbarnehager 6 m For teknisk tilstand av den enkelte distrikts barnehage se vedlegg 4 : «Teknisk tilstan d kommunale distriktsbarnehager». Fire av distriktsbarnehagener etablert i lærerboliger fra 6 7 tallet og er ikke tilpasset barnehagedrif t. F unksjonalitet og arealkrav ikke er tilfredsstillende. Bygningsmessig og teknisk tilstand er også svært dårlig. På grunn av byggenes totale tilstand foreslås det at Straumsbukta, Vikran, Skittenelv og Trondjord saneres og utvides. Vikran barnehage har fått b evilget 15 mill. kr til ny barnehage i økonomiplan Tiltak 8 : Tre nye distriktsbarnehager Straumsbukta barnehage, Skittenelv barnehage og Trondjord barnehage. Barnehagene utvides med en avdeling og det medføre r tilsetting av barnehagepersonell og derav økte driftskostnader. 3.9 Innsparing drift Vedlikeholdst iltakene vil spare inn energikostnader på ca. kr pr m /år, totalt ca 1 kr pr barnehage og år. (Anslag fra Enova, mm tilleggsisolering av tak). Tiltake ne vil også redusere behovet for innleie av personell til snømåking i snørike vintre. Innsparing vurderes t il minimum tilsvarende energikostnadene. Det vil også være et svært viktig HMS - tiltak ved at istapper reduseres betydelig. 3.1 Ø konomi oversikt: Drift og vedlikehold Barnehagene har en tildeling til drifts - og vedlikehold i 16 på kr Forbruket pr er på kr I tillegg er det en fire års tildeling på sikring uterom over investeringsbudsjett for skoler og barnehager på 1 mill kr. Av dette har barnehagene i 16 benyttet kr 691 til hovedsakelig nye gjerder og nye utelys. Til energi er det utbetalt p e r kr Budsjettet er på kr Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 1

22 Estimerte kostnader for forelåtte tiltak sentrum og distrikt (Kr x 1 ) Budsjettår Areal Sum Trondjord* m Sanering og utvidelse av eksisterende barnehagebygg Vikran * * Sanering Straumsbukta Sanering og utvidelse Skittenelv Sanering og utvidelse Slettaelva Utvidelse Vedlikehold barnehager i sentrum Tomtekjøp n ye barnehager 3 m m m 1 6 m 5 stk stk Sum: * Trondjord barnehage: bevilget kr. 1. mill. i 16 og kr. 5.8 mill i 17 ** Vikran barnehage: bevilget 7,5 mill i 17 og 7,5 mill i 18 Estimerte kostnader for nybygg sentrum 11 m vil være kr Tilsyn og kontroll : Lukking av avvik på barnehagebygg Det er i alt sju tilsyn som gjennomføres i eksisterende barnehager. Tilsynene innenfor brann og inneklima fremheves da det er de som har størst konsekvens for SHA 14 (tidlig HMS). Se vedlegg 5 «Avvik ko mmunale barnehager, Miljørettet helsevern» og vedlegg 6 «Avvik kommunale barnehager, Brann - og redning». En gjenganger på brann sikkerhet er manglende dokumentasjon (brannkonsept/ brannfilosofi). Det vil koste ca. 5 kr p e r barnehage å opprette de tte i de barnehage ne som ikke har dokumentasjon. Det andre er brukers manglede informasjon om ettersyn og kontroll. Dette er nå tilgjengelig for alle brukere i FDV - systemet Facilit og disse avvikene skal da etter hvert ikke framkomme. Videre kjøres det årlig lovbestemte kontroller på brannalarmanlegg, brann - og lede lys, slukkeutstyr samt at det foretas service og filterskift på ventilasjonsanleggene. Byggforvaltningen har planlagt å innføre FDV 15 - systemet Facilit (IKBygg) som vil gi ettersyn og dokumentasjon på det som må kontrolleres og inspiseres. IKElektro er pålagt innført innen Dette arbeidet pågår nå. I dette systemet legges også inn alle pålegg fra eksterne tilsyn med oversikt over alle avvik. Brukerne melder også inn avvik de oppdager i dette systemet. Tiltak 9 : Lukking av avvik fra Miljørettet helsevern Lukking av avvik ved: Kroken barnehage, Stakk evollan barnehage, Storvollen barnehage, Tromstun barnehage, Trondjord barnehage og Vikran barnehage. Lukking av uoppfylte vilkår gitt i forbindelse med godkjenning i barnehagene: Elvestrand barnehage, Skittenelv barnehage og Kvamstykket barnehage. Est imerte kostnader for lukking av avvik fra Miljørettet helsevern er kr SHA: Sikkerhet, helse og arbeidsmilj ø 15 FDV: Forvaltning, drift og vedlikehold Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune

23 Se vedlegg 5 fo r hvilke avvik og kostnader. Vedleggsoversikten er innhentet fra Miljørettet helsevern samt Byggforvaltning august 16. Tilsynene gjennomføres fortløpende og tilleggskostnader kan påløpe. Tiltak 1 : Lukking av avvik fra Brann - og redning Lukking av avvik fra Brann - og redning i kommunale barnehager. Avvikene gjelder byggteknisk dokumtasjon og teknisk dokumentasjon Estimerte kostnader for lukking av avvi k fra Brann - og redning er satt til kr 335., - Se vedlegg 6 for hvilke barnehager og kostnader. Vedleggsoversikten er innhentet fra Brann - og redning samt Byggforvaltning august 16. Tilsynene gjennomføres fortløpende og tilleggskostnader kan påløpe. 4. Utfordringer 4.1 Rettingshetsbarn Tabellen viser status hovedoppt ak, p er søknadsfrist, i perioden Antall søkere til barne h a geplass er har vært stabil de siste årene. Økning i antall rettighetsbarn skyldes at rett til barnehageplass er blit t utvidet med total tre måneder i nev n te periode. Tabellen viser en nedgang i avgan g skullene fra 17 og det medfører at færre plasser frigjøres ved overgang til skole n. År Totalt antall søkere Antall rettighetsbarn Antall ikke rettighetsbarn Overgang til skolen : Det var totalt 956 rettighetsbarn per.3.15, men fordi 33 av dem hadde fått plass før hovedopptaket var det kun 635 som ble behandlet under hovedopptaket. 16: Det var totalt 134 rettighetsbarn per.4.16, en økning på 65 barn i forhold til 15. I tillegg var det 48 som hadde fått plass før hovedopptaket. Økningen i rettighetsbarn skyldes flere barn født i 15 og at rettighetsbarn ble utvidet med to månede r. 17: Det var totalt 141 rettighetsbarn per.3.17, en økning på sju barn i forhold til 16. I tillegg er det 18 som hadde plass før hovedopptaket. Økningen i rettighetsbarn skyldes at rettighetsbarn er utvidet med en måned og omfatter barn fø dt i november. Det forventes at rett til barnehageplass vil utvides ytterlig ere og vil gjelde barn født i november måned Forslag til endring i barnehagelovens 1: Barn som fyller ett år innen 1. desember året før og har søkt innen fristen, vil har rett til plass i barnehage. Høring og behandling i Stortinget vårhalvåret Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune

24 4. Private har valgfrihet i sine opptak Den ble forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke - kommunale barnehager fastsatt i statsråd. Forskriften hadde virkning fra Den nye forskriften gir ikke kommunene mulighet til å hindre at private b arnehager tar inn barn uten rett til barnehageplass. For å sikre at alle rettighetsbarn fikk barnehageplass i 1 måtte kommunen opprette en midlertidig barnehage. 4.3 Nedleggelser i privatsektor Hvis private aktører legger ned virksomheten vil det ikke være automatikk i at kommunen overta r virksomheten, men kommunen har et ansvarlig for at det er tilstrekkelig antall barnehageplasser i henhold til 1a i lov om barnehager med forskrifter Fremtidens barnehagebygg Det fysiske miljøet i barnehagen og dens omgivelser skal fremme barns utvikling. Det framgår av rammeplanen at barnehagens fysiske miljø skal utformes slik at alle barn får gode muligheter for å delta aktivt i lek og andre aktiviteter. Videre vektlegges det i rammeplanen at ved planlegging av barnehagens utforming må det tas hensyn til samfunnets mål om nedbygging av funksjonshemmende barrierer, og at planlegging, lokalisering og bygging av nye barnehager bør være basert på prinsippet om universell utforming. Universell utforming er utformi ng av produkter, bygninger, transportmidler og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for spesiell tilpasning. Det gis ikke direkte instrukser om utforminger av barnehage bygninger men depar tementet er opptatt av universell utforming og oppmuntre til at det fysiske miljøet, så langt det er praktisk mulig og rimelig, utformes etter prinsippet om universell utforming. Kommunestyret vedtok i 4 «Modellbarnehagen» som omhandler utforming av ba rnehagebygg. Det er behov for en oppdatering av grunnlagdokumentet slik at det tilpasses fremtidens krav til barnehagebygg ; universell utforming, transparente løsninger, personalet s arbeidsplasser m.m. Tiltak 11 : Revisjon av «Modellbarnehage n» grunnlagsdokument for barnehagebygg. Det er behov for en oppdatering av grunnlaget for utformingen av barnehagebygg, som sist ble vedtatt i 4. Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 4

25 5. Forventet vekst i antall førskolebarn 5.1 Innledning I dette kapitlet presenteres resultater fra befolkningsframskrivingene som er utarbeidet i statistikk - og prognoseverktøyet Kompas våren 16. Analysen presenteres i de to alternativene basis og høyt med tall for aldersgruppen 1-5 år, selv om det i barneha gene også går barn under ett år. Forskjellen mellom de to alternativene er at nivå for nettoinnflytting og mengden boligbygging er satt høyere i alternativ høyt enn i basis. I basisalternativet forventes det en avtagende årlig veksttakt fra 1,3 prosent i 17 til ned mot 1,1 prosent i 3. I Statistisk sentralbyrås (SSB) sitt hovedalternativ (MMMM) fra prognose 16 forventes det en avtagende årlig veksttakt fra,9 prosent i 17 til ned mot,5 prosent i 3. Erfaringsmessig har SSB sitt hovedalternativ ligget lavere enn den faktiske veksten i Tromsø kommune. I tillegg til de to nevnte framskrivningene ble det prøvd ut fire alternativer med ekstra sterk boligbygging i noen områder. Når tall presenteres fra disse fire er også barn under ett år tatt med for å vise hva som kan skje dersom det blir ekstra folketilvekst pga. boligbygging, og at det samtidig kan være barn under ett år som det søkes om barnehageplass til. Siden alternativene for ekstra høy boligbygging er fire ulike prognoseprosjekter, er de ikke sammenlignbare i den form at de kan summeres til kommunenivå. Nærmere om forutsetningene for arbeidet finnes i rapporten: «Fremtidig befolkningsutvikling. Vurderinger av to vekstalternativer og flere alternative boligutbyggingsmønstre i Tromsø kommune s byområde.» Det å ha et barnehagetilbud i nærheten av bosted er viktig bl.a. for å minske det daglige transport - behovet og for å skape relasjoner til andre barn som vil gå på nærliggende skole. Analysen skjer derfor på et mindre geografisk nivå, jf. illu strasjon. Analyseområdene bygger på barneskolekretser som minste inndelingsnivå. Fremtidige behov er analysert ut fra antall barn som gikk i barnehagene per samt beregnet barnetall i baser/avdelinger som ble holdt stengt. Til sammen utgjør dett e 4374 barn. Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 5

26 5. Samlet barnetallsvekst Per 1. januar 16 var det 4389 barn i alderen 1-5 år som var registrert som bosatt i Tromsø kommune. Dersom vi også tar med barn under ett år blir tallet 533. Ut fra tallgrunnlaget som brukes i prognosearbeid et er det ikke mulig å skille ut andelen barn som er født før eller etter 1. november, jf. pågåend endring i barnehageloven angående rett til barnehageplass. I alternativet for basis vekst forventes antall 1-5 åringer å øke med vel 17 prosent fra 16 til 3, mens det i alternativet høy vekst forventes en økning på nær 4 prosent. Det kan også nevnes at det i SSB sitt hovedalternativ (MMMM) forventes en lavere vekst på vel åtte prosent i samme periode for denne aldersgruppen. SSB har kun prognoser på kom munenivå, slik at det i de neste kapitlene er kun Kompas framskrivninger som vises. Den årlige veksten i barnetallet varierer. Fra 1 til 6 var det en periode med nedgang før det ble en topp i årlig vekst i 1 og deretter en påfølgende nedgang. Fra 16 til 18 forventes en lav årlig veksttakt. Det gir kommunen et par år på å planlegge for en noe økende barnetallsvekst. Fra 19 og ut prognoseperioden forventes en gjennomsnittlig årlig vekst på mellom 1,4 og 1,8 prosent i henholdsvis basis og høyt alternativ. Det betyr at det kan bli mellom 6 og 9 flere barn 1-5 år i gjennomsnitt per år i denne perioden. Veksttakten er størst først i prognoseperioden. Årlig prosentvis endring i barnetallet 1-5 år fra 1-16 og framskrivning Kilde: Kompas prognose % år basis - årlig endring i % 1-5 år høyt - årlig endring i % 1-5 år SSB (MMMM) - årlig endring i % Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 6

27 Beregnet barnetallsvekst i Tromsø kommune 1-5 år. Kilde: Kompas 16 basis og høyt samt SSB (MMMM) Antall barn med plass , inkludert stengte baser/avdelinger Sum 1-5 år BASIS Sum 1-5 år HØYT Totalt sett forventes det mellom 7 og 1 flere barn 1-5 år i 3 enn i 16. Det vil bli en økende underkapasitet utover i prognoseperioden dersom barnehagetilbudet holdes på dagens nivå. Tiltak 1 : Ny sentrumsbarnehage i 19 Det må bygges en ny sentrumsbarnehage, for 6-9 barn i alderen 1-5 år, hvert år fra og med 19 og ut prognoseperioden. Den første barnehagen må stå klar høsten 19. Drift av en ny barnehage vil bl.a. innebære ansettelse av barnehagepersonell og derav økte drifts kostnader. Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 7

28 5. 3 Analyseområd e : Tromsøya sør Antall barn med barnehageplass i området Tromsøya sør var 194 per Per 1. januar 16 var det 134 barn i alderen 1-5 år som var registrert som bosatt i området. Dersom vi også tar med 36 barn under ett år blir tallet 17. D et er studentba rnehager i området som er medregnet i antall godkjente plasser, men som rekrutterer barn også utenfor området. For å illustrere dette er det i diagrammet vist en kapasitetssituasjon uten til sammen 17 barn plassert i studentbarnehagene Prestvannet og Stor skogåsen. Det er studentboliger i området og studentbarnehagene kan også ta inn andre barn dersom de har ledige plasser, så vurderingene av kapasitet gjøres derfor med studentbarnehagene inkludert. Dersom totalt antall godkjente plasser (inkludert student barnehagene) tas i bruk i prognoseperioden, så kan det være tilstrekkelig tilbud vurdert ut fra forventet barnetallsvekst i alternativene basis og høyt frem til midten av prognoseperioden. Det er imidlertid kjørt en ekstra prognose med høyere boligbygging på Gyllenborg og Bjerkaker, og tar vi med barn under ett år i dette regnestykket, vil vi komme over kapasitetsgrensen i området. Da er ikke mulighetene for økt boligbygging på Fagereng og Prestvannet medregnet, noe som vil gi enda høyere barnetallsvekst. Antall barnehageplasser må økes dersom boligbyggingen realiseres på et ekstra høyt nivå i hele området. Dersom studentbarnehagene holdes utenfor vil det også være underkapasitet i hele perioden. Barnehagebehovsplanen vil bruke basis alternativet som utgan gspunkt, noe som gir kapasitetsbrudd fra Beregnet barnetallsvekst 1-5 år for Tromsøya sør. Kilde: Kompas 16 basis, høyt og ekstra høy boligbygging Antall barn med plass , inkludert stengte baser Antall barn med plass , med fratrekk av studentbarnehager Tromsøya sør BASIS Tromsøya sør HØYT Med barn under ett år og ekstra sterkt boligbygging på Gyllenborg og Bjerkaker Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 8

29 5.4 Analyseområd e : Tromsøya nordvest Antall barn med barnehageplass i området Tromsøya nordvest var 773 per Dersom en tar med stengte baser blir tallet 815. Per 1. januar 16 var det 689 barn i alderen 1-5 år som var registrert som bosatt i området. Dersom vi også tar med 18 bar n under ett år blir tallet 817. Hvis antallet godkjente plasser tas i bruk i prognoseperioden så kan det være tilstrekkelig kapasitet frem til 4 både i basis og høy prognose. Det er kjørt en prognose med ekstra høy boligbygging på Mortensnes, Hamna og Solneset. Dersom vi også tar med barn under ett år i dette regnestykket, kan kapasitetsgrensen overskrides allerede i 18. Dersom det blir ekstra høy boligbygging vil det bli en stor og økende underkapasitet fra tidlig i perioden. Barnehagebehovsplanen vil bruke basis alternativet som utgangspunkt, noe som gir kapasitetsbrudd fra 3. Beregnet barnetallsvekst 1-5 år Tromsøya nordvest. Kilde: Kompas 16 basis, høyt og ekstra høy boligbygging Antall barn med plass , inkludert stengte baser Tromsøya nordvest BASIS Tromsøya nordvest HØYT Med barn under ett år og ekstra høy boligbygging Mortensnes, Hamna og Solneset Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 9

30 5. 5 Analyseområde: Tromsøya nordøst Antall barn med barnehageplass i området Tromsøya nordøst var 584 per Per 1. januar 16 v ar det 458 barn i alderen 1-5 år som var registrert som bosatt i området. Dersom vi også tar med 15 barn under ett år blir tallet 583. D et er studentbarnehager i området som er medregnet i antall godkjente plasser, men som rekrutterer barn også utenfor området. For å illustrere dette er det i diagrammet vist en kapasitetssituasjon uten til sammen 34 barn plassert i studentbarnehagene Breivika, Gimle og Universet. Det er studentboliger i området og studentbarnehagene kan også ta inn andre barn dersom de har ledige plasser, så vurderingene av kapasitet gjøres derfor med studentbarnehagene inkludert. Barnehagekapasiteten (medregnet studentbarnehagene) vil i basisalternativet være tilstrekkelig dersom studentbarnehagene også inkluderes. Det vil oppstå en øk ende underdekning av barnehageplasser fra midten av prognoseperioden i høyvekst alternativet. I dette alternativet er det tatt med en vesentlig del flere boliger enn ved prognosekjøringen i 13. Barnehagekapasiteten i området må økes fra midten av perioden (3) ved høy boligbygging. Dersom studentbarnehagene holdes utenfor vil det være underkapasitet i hele perioden. Barnehagebehovsplanen vil bruke basis alternativet som utgangspunkt, noe som gjør at man vil være tett opp mot kapasitetsgrensen fra 6 og ut prognoseperioden. Beregnet barnetallsvekst 1-5 år Tromsø nordøst. Kilde: Kompas 16 basis og høyt Antall barn med plass , inkludert stengte baser Antall barn med plass med fratrekk av studentbarnehager Tromsøya nordøst BASIS Tromsøya nordøst HØYT Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 3

31 5. 6 Analyseområde: Fastlandet sentralt nord Antall barn med barnehageplass i området fastlandet sentralt nord var 57 per Per 1. januar 16 var det 54 barn i alderen 1-5 år som var registrert som bosatt i området. Dersom vi også tar med 141 barn under ett år blir tallet 683. Ut fra forventet barnetallsvekst vil kapasitetsgrensen nås allerede i 1. Det er kjørt en prognose med ekstra høy boligbygging i områdene Skjelnan, Kroken og Lunheim. Dersom vi ogs å tar med barn under ett år i dette regnestykket, blir det en sterkt økende underdekning i prognoseperioden. Dersom det blir ekstra høy boligbygging vil det bli en stor og økende underkapasitet fra 18 og u t prognoseperioden. Barnehagebehovsplanen vil bruke basis alternativet som utgangspunkt, noe som gir kapasitetsbrudd fra 1 og ut prognoseperioden Beregnet barnetallsvekst 1-5 år fastlandet sentralt nord. Kilde: Kompas 16 basis, høyt og ekstra høy boligbygging Antall barn med plass , inkludert stengte baser Fastlandet sentralt nord BASIS Fastlandet sentralt nord HØYT Med barn under ett år og ekstra høy boligbygging Skjelnan, Kroken, Lunheim Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 31

32 5. 7 Analyseområde: Fastlandet sentralt sør Antall barn med barnehageplass i området fastlandet sentralt sør var 437 per Dersom en tar med stengte baser blir tallet 446. Per 1. januar 16 var det 575 barn i alderen 1-5 år som var registrert som bosatt i området. Dersom vi også tar med 118 barn under ett år blir tallet 693. Det forventes kapasitetsunderskud d på barnehageplasser i området i hele prognoseperioden. Ved ekstra høy boligbygging blir underskuddet sterkt økende utover i perioden Beregnet barnetallsvekst 1-5 år Fastlandet sentralt sør Kilde: Kompas 16 basis, høyt og ekstra høy boligbygging Antall barn med plass , inkludert stengte baser Fastlandet sentralt sør BASIS Fastlandet sentralt sør HØYT Med barn under ett år og ekstra høy boligbygging Reinen Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 3

33 5. 8 Analyseområde: Kvaløya sentralt Antall barn med barnehageplass i området Kvaløya sentralt var 677 per Dersom en tar med stengte baser blir tallet 691. Per 1. januar 16 var det 791 barn i alderen 1-5 år som var registrert som bosatt i området. Dersom vi også tar med 146 barn under ett år, blir tallet 937. Det forventes kapasitetsunderskudd på barnehageplasser i området i hele prognoseperioden. Beregnet barnetallsvekst 1-5 år Kvaløya sentralt. Kilde: Kompas 16 basis og høyt Antall barn med plass , inkludert stengte baser Kvaløya sentralt BASIS Kvaløya sentralt HØYT Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 33

34 5. 9 Analyseområde: Distriktene Antall barn med barnehageplass i distriktene var 174 per Per 1. januar 16 var det 3 barn i alderen 1-5 år som var registrert som bosatt i området. Dersom vi også tar med 49 barn under ett år, blir tallet 349. Det lages ikke framskrivninger for mindre deler av distriktene pga. små befolkningstall som gir for usikre data. Tromsø er en arealmessig stor kommune slik at vurdering av dekning i di striktene sett under ett ikke er relevant ut fra dagens antall godkjente plasser. Det tas likevel med som en illustrasjon på forventet barnetallsutvikling. I distriktene er det lite forskjell mellom alternativene basis og høyt, så derfor vises kun basis i diagrammet. De fleste distriktsbarnehagener små enheter og mange drives i bygninger som ikke er tilfredsstillende. De gir likevel et svært viktig tilbud for å skape attraktive lokalsamfunn og er en viktig møteplass for våre minste innbyggere Beregnet barnetallsvekst 1-5 år distriktene. Kilde: Kompas 16 basis og høyt Antall barn med plass , inkludert stengte baser Distriktene BASIS Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 34

35 6. Tomter til barnehageformål 6.1 Innledning Det er sett på nye vedtatte reguleringsplaner med regulert barnehageareal og reguleringsplaner under arbeid hvor barnehageareal v urderes. De fleste av disse arealene er under fem dekar. Det er også v urdert tomter i byområder som er avsatt til offentlige formål (ikke spesifikt barnehageformål) og som har ubebygd areal på over fem dekar, eller arealer/bygg som kan ha mulighet for ombygging /omdisponering til barnehage formål. D et er også tatt med enkelt e områder hvor det kan være mulig å samlokalisere barnehage med andre formål. Alle områdene er navngitt i eget kartvedlegg. Se vedlegg 7 «Tomter til barnehageformål». 6. Krav til barnehagetomter De fysiske forholdene i barnehagene og deres nærmiljø, er en viktig del av barns oppvekstmiljø. I gjennomgangen av arealer som allerede er regulert til barnehage, registreres det at mange av disse ikke er spesielt godt egnet til barnehage formål. Ut fra økonomiske vurderinger har det vært lagt til grunn at de fleste barnehagene bør være minimum fire avdelinger, noe som gir god utnyttelse av bemanning og andre ressurser. I Iris rapport 11/9 anfører det at man bør satse på mellomstore barnehager med ca. 6 barn, da disse kommer godt ut på ulike indikatorer n år det gjelder strukturell kvalitet som utdanningsnivå, pedagognormen, areal pr. barn, gruppestørrelse, pedagogers tilstedeværelse og antall barn den enkelte voksne forholder seg til i løpet av barnehagedagen. Mellomstore barnehager er både store nok til å sikre den faglige utviklingen for de voksne, og er samtidig små og oversiktlige nok til å ivareta trygge rammer for barn. Barne - og familiedepartementet gir en beskrivelse av hvordan man regner ut barnehagestørrelsen på en fireavdelings barnehage med 18 barn over tre år pr. avdeling. Normen for innvendig leke - og oppholdsareal 17 er 4 m for stor barn og 5 m for barn under tre år. Utearealet 18 skal være seks ganger større enn innvendig oppholdsareal, respektive 4 m og 33 m. Utearealer brattere enn 1:3 skal ikke regnes som leke - og oppholdsareal. Adkomst - og parkeringsareal (ca.1 m) kommer i tillegg når tomtestørrelsen skal fastsettes. Byggets størrelse vil være ca. to ganger innendørslekeareal. Det anbefales at en barnehagetomt til en fireavdelings barnehage i Tromsø har en minimums tomte størrelse på 4 m dersom hele tomtearealet kan anvendes. I denne analysen er det fortrinnsvis registrert ubebygde tomter fra 5 m og større, for å sikre at det er tilstrekkelig arealstørrelse for nye barnehager. Nye barnehageplasser kan også etableres ved: Utbedring/bygging på eksisterende barnehager. 17 Areal 5 i Vedtekter for Tromsø kommunes barnehager: 18 I Kunnkapsdepartementets merknader til Barnehagelovens 1 er det fastsatt veiledende norm for barnehagens uteareal. Uteområdet skal være omlag seks ganger leke - og oppholdsareal inne. Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 35

36 Omgjøring av eksisterende bygg/eiendommer til barnehage. Samlokalisere barnehage med andre formål. (Eks. barnehage i første etasje i boligblokker og s ambruk av utearealer.) 6. 3 Oversikt over mulige fremtidige barnehagetomter I vurderingen av mulige fremtidige barnehagetomter er følgende arealer vurdert: Arealer vedtatt som barnehageformål i reguleringsplaner etter 9. Ubebygde tomter regulert til offentlig formål før 9. Områder der barnehage vurderes samlokalisert med andre formål. I tillegg er det vist til tomter som er undersøkt, men som ikke er funnet egnet til barnehageformål, eller områder ( tomter ) som for tiden ikke har behov for nye barn ehager. Kart: Tomteplasseringer nr Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 36

37 Vedtatte reguleringsplaner med barnehage som formål, 9 okt ober 16 Det er regulert ni planområder med barnehageformål i perioden Arealene er ubebygd. Se kart og beskrivelse i eget vedlegg. Nr. Navn på område/sted Reg. år Status Areal daa 1 B ergli 9 ** 9 Vedtatt regulering 6,8 S tenberg Vedtatt regulering 5,1 3 S teinbruddet, K roken ** 9 Vedtatt regulering 5,5 4 V ervet 15 Vedtatt regulering, 5 A1 - W orkinnmarka sør 13 Vedtatt regulering 5,6 6 L anesbukt 15 Vedtatt regulering 3,7 7 S olneset O mrådeplan Vedtatt regulering 6,1 8 N ordmannsgård Vedtatt regulering 5, 9 Å sgård * 16 Planbehandling utsatt 5,9 1 Ø vre K roken 16 Vedtatt regulering 4,8 *ÅSGÅRD Barnehagearealet er lagt inn i reguleringsplanen for Åsgårdmarka boligområde. Planen har vært til behandling i kommunestyret, hvor de valgte å utsette behandlingen. Vedtaket er påklaget og saken kommer til ny behandling på nyåret 17. ** Kommunalt eide tomter Ubebygde barnehaget omter regulert før 9 I tillegg til arealer som er regulert etter 9 har kommunen tidligere regulert barnehage - tomter eller arealer for offentlig formål, som fortsatt står ubebygd. På Kvaløysletta 19 er det regulert et areal til offentlig formål ved barnebolig ene på Selnes, samt på vestre del av Storelva, felt G6. I tillegg er det avsatt et areal for ny b rannstasjon på Storelva, som kan re - lokaliseres og vurderes endret til barnehageformål. Nr. Navn på område/sted År Status Daa 11 S elnes, Y Regulert plan 69 5, 1 S torelva, G Regulert plan , 13 S torelva, B rannstasjon D18 7 Regulert plan , Områder der barnehage kan vurderes samlokalisert med andre formål På Tromsøya finnes flere større institusjonsarealer som kan vurderes for barnehageformål. Se kart og beskrivelse i eget vedlegg. Nr. Sted Status 14 Kysten s kultursenter Kystens kultursenter har et ubebygd parkområde på 15 daa med tilstrekkelig areal for å kunne etablere barnehage på området. Det kan være mulig å kombinere barnehagens uteareal med parkområdet. Eiendommen besittes av Troms fylkeskommune. 19 Tomtealternativene på Kvaløya beskrives nærmere i kapitel Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 37

38 15 Lærerskolens eiendom 16 Sydspissen( hotell ) Lærerutdanningen skal flyttes over til universitetets campus om noen år, slik at eiendom og bygningsmasse kan vurderes ervervet av kommunen og omdisponeres til offentlig kommunale formål som for eks. barneskole, ungdomsskole, barnehage og andre kommunale program Området strekker seg over 4 daa. Statsbygg besitter eiendommen i dag. Området på nordsiden av Sydspissen hotell har en utstrekning på 6 daa ubebygd areal. Eksisterende virksomhet i området er ikke direkte avhengig av arealet. Statsbygg besitter størsteparten av eiendommen i dag. 17 Kvaløysletta sykehjem Om det vil være muli g å lokalisere en barnehage til området ved Kvaløysletta sykehjem vil først være klart etter et omfattende utredningsarbeid knyttet til vurdering av behovet for utvidelse av eksisterende funksjoner, eller lokalisering av omsorgsboliger, eller lignende komm unale byggeprogram. Det antas at dette først gjennomføres etter at tilsvarende prosess er gjennnomført for Kroken sykehjem og området rundt sykehjemmet. Dette betyr at avklaring av bruken av tomteområdet ved Kvaløysletta sykehjem kan ligge flere år fram i tid og at dette området derfor trolig ikke er et reelt alternativ for den første barnehageutbyggingen på Kvaløya Barnehageområder som er vurdert og ikke funnet egnet til formålet En rekke arealer i byområdet er vurdert med hensyn til mulig barnehageetablering, men er av ulike grunner ikke funnet egnet for utbygging. Nansenvegen Otium Bymyra Templarheimen Kroken sykehjem Reinen skole Kræmer brygge Solstrandvegen Kaldslettneset Gimle, studentboliger Området skal saneres for annet offentlig bruk innen helse - og omsorgssektoren. Det er i kke avsatt barnehageareal i reguleringsplan I forslag til områdeplan for Bymyra vurderes det som ikke behov for ytterligere barnehage i området. Barnehageformål var vurdert i reguleringsplan, men tiltaket «turnbarnehage» ble ikke prioritert innenfor utbyggingsprosjektet for Templarheimen. Offentlig areal tilgjengelig, men tomtea realet er under utvi kling for sykehjemmets utvidelse. Tilgjengelig areal, men s kolen har behov for fremtidig utvidelse, og tomta er i tillegg lite egnet som barnehageformål. I ngen krav til barnehage areal i vedtatt plan, men kravet om avsetting av barnehag er stilt ved utvidelse av boligområdet. Ingen ny plan, planforslaget er trukket Ingen krav til areal i vedtatt plan. Ingen barnehag er avsatt i reguleringsplan grunnet manglende behov. Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 38

39 6. 4 Behovet for barnehagearealer og mulighetene for etablering av tomter fordelt på analyseområdene i perioden (kort og lang sikt) Barnehagertomter i analyseområdene i byområdet : Fastlandet sentralt sør Det er regulert et 5, daa stort barnehageareal på Nordmannsgård som ved optimal utnyttelse kan romme barnehage inntil 13 barn. Tomten ligger inntil forlengelse av dagens boligområder på fastlandet sør, og vil være tilgjengelig uavhengig av selve utbyggingen av Nordmannsgård. Det meste av teknisk infrastruktur fram til området er etablert, men en mindre strekning fortau langs Solstrandveien må etableres for å sikre barnehagen tilknytningen til fortauet på nordsiden av barnehagen. Etter en prosess med erverv av barnehagetomten og trolig også del av en tilgrensende lekeplass, vil barnehagen kunne etableres i samsvar med framdriftsplanen (år ). Tilgrensende lekeplass kan ha sambruk med barnehagen. Det er ikke registret andre tilgjengelig tomter for barnehager på fastlandet sør. Konklusjo n: Det kan etableres en barnehage med inntil 13 plasser på Nordmannsgård innen Kvaløya sentralt Det er i dag regulert fire arealer for offentlig formål på Kvaløya: - Ubebygd areal ved barneboligen på Selnes, - Regulert areal for brannstasjonstomta Storelva - Barnehagetomt på Storelva, felt G6 - Kvaløysletta sykehjem Bruk av arealene ved barneboligene på Selnes og ved Kvaløysletta sykehjem til barnehageformål betinger en ny reguleringsmessig behandling. Forut for dette må arealene undergis en nøye vurdering og prioritering ut fra kommunen samlede behov for arealer til kommunale byggeprogram for å dekke prioriterte tjenester (helse, omsorg, boligtilbud etc.) Det er ikke gitt at disse arealene vil bli prioritert for bruk til barnehageformål. På den vestre delen av Storelva er det to kommunale tomter som er tilnærmet bygg eklare og som kan vurderes nærmere for barnehageutbygging. En av tomtene er allerede regulert til barnehage, mens en annen, mer sentralt beliggende tomt, er regulert til brannstasjon. En evt. framtidig brannstasjon på Kvaløya kan lett bygges på and r e kommu nale områder i nærheten. Den reguleringsmessige klareringen av dette anses som kurant, og tilliggende infrastruktur er i all hovedsak på plass. Konklusjon: Den avsatte tomta på 4,9 daa (D18) til brannstasjon på Storelva (som er i kommunalt eie) vurderes som et godt alternativ for etablering av en barnehage Tomta er regulert til offentlig bebyggelse, og kan benyttes til barnehage uten omregulering. Brannstasjonen kan bygges på deler av nabotomta på 1,4 daa. Ny brannstasjon tomt en må imidlertid reguleres fra industriareal i gjeldende reg uleringsplan til offentlig formål, brannstasjon i ny plan.. Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 39

40 6.4.3 Fastlandet sentralt nord Tre tomter er regulert til barnehage på fastlandet nord: Stenberg, steinbruddet i Kroken sør og i øvre Kroken. Barnehageto mtene på Stenberg og ved steinbruddet i Kroken sør er helt avhengig av at boligbyggingen er kommet i gang, og at omfattende infrastruktur er etablert. For tomten ved steinbruddet må det i tillegg gjennomføres omfattende sikringsarbeider i steinbruddet før barnehage kan etableres. Barnehagetomta i øvre Kroken ser ut til å være lettere tilgjengelig for utbygging enn på Stenberg og i Kroken sør. Et analysearbeid knyttet til framtidig bruk av det store kommunale området sentralt i Kroken, hvor barne - og ungdo msskolen og idrettshallen er etablert, er nylig igangsatt. I tillegg til vurderinger av utvidelse av kapasiteten for barneskolen, bydelspark og boligområde vil det også bli vurdert om en ny barnehage kan innpasses i området. Hvilken lokalisering som vil bl i anbefalt for en ny barnehage nord på fastlandet vil avklares etter nærmere vurderinger av lokaliseringsalternativene. Konklusjon : Øvre Kroken og eventuelt Kroken sentralt er aktuelle arealer for etablering av barnehage Tromsøya sør Den regulerte barnehagetomta på Lanesbukt har tilstrekkelig areal for å kunne dekke behovet for barnehageplasser etter. Barnehagen er planlagt i første etasje på en av boligblokkene og vil ha inntil 7 plasser. Tilgang til barnehagen er betinget av utbyggingsstart, utbyggers framdrift og anlegg av uteromsområdet. Dersom barnehagen ikke bygges før etter, må barnehagebehovet løses ved samlokalisering med andre offentlige formål eller erverv av egnet eiendom i området. Bruk av arealet ved Sydspissen hotell som barnehageformål er et mulig alternativ eller en samlokalisering med Kysten (Troms fylkeskommunes kultursenter). Området ved Sydspissen hotell krever reguleringsmessig behandling og forhandling med staten før en barnehage kan etableres. Bruk av Kysten som barnehage vil også kreve samtaler og forhandlinger med fylkeskommunen før en barnehage kan etableres innen området. Lærerutdanningen skal flyttes over til universitetets campus om noen år, slik at eiendom og bygningsmasseller deler av den kan vurder es ervervet av kommunen og omdisponeres til offentlig (kommunale) formål, som for eks. barneskole, ungdomsskole, barnehage og andre kommunale program. Området strekker seg over 4 daa, hvor Statsbygg besitter eiendommen i dag. Gitt at tomten erverves av k ommunen, må nærmere analyser av kommunens behov for eksisterende bygningsmasse og bruk av det relativt store tomteområdet avklares, før en kan anbefale plassering av en ny barnehage i dette området. Konklusjon : Regulert barnehageareal på Lanesbukt vil dek ke det kommende behovet. Dersom utbygging av Lanesbukt utsettes til etter, vil «Lærerskolens» område ved Mellomvegen være mest aktuell for etablering av ny barnehage i området. Behovet for ny barnehage utover Lanesbukt har en tidshorisont som gir rom for nærmere vurderinger av de ulike lokaliseringsalternativene Tromsøya nordvest I området Solneset og Bergli nord er det regulert to barnehagetomter som vil dekke barnehage - behovet når den tid kommer. Tomten på Bergli er tilnærmet byggeklar. Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 4

41 T romsøya nordøst T idshorisont for barnehagebehovsplan en gir rom for nærmere vurdering av tomtealternativer i dette analyseområde Oppsummering Siden 9 er det etablert og åpnet tre nye barnehager (Marsvegen, Haugenstykket og Strandkanten). På Gimle vil en spesialbarnehage ferdigstilles i løpet av 17. Det er regulert ni planområder med barnehageformål i perioden I tillegg reguleres det trolig en barnehagetomt i Åsgårdmarka i løpet av 17. Bortsett fra Hamna sør, Kvaløysletta vest og v ed steinbruddet i Kroken sør, er alle barnehagetomtene private arealer som er knyttet til regulerte boligområder. Barnehagene i disse planlagte boligområder kan sannsynligvis ikke etableres før boligbyggingen for hvert område er startet. De mest kritiske stedene for barnehagedekning er på fastlandet sør, Kvaløya sentralt, fastlandet nord og Tromsøya sør, nevnt i prioritert rekkefølge. På F astlandet sentralt sør er det kun regulert inn barnehagetomt på Nordmannsgård. På Kvaløya sentralt er brannstasjon t omta på Storelva lettest tilgjengelig for barnehageutbygging, men på eiendommen til Kvaløysletta sykehjem vil også kunne gi plass for fremtidig barnehage. På Tromsøya sør er det tre offentlig eide områder som kan ha tomter for ny barnehag etter. Omr ådene og bygningene kan også ha muligheter for samdrift med barnehage. På F astlandet sentralt nord er barnehageutbygging direkte avhengig av utbyggingen av de store regulerte boligområdene Stenberg, steinbruddet i Kroken sør og i øvre Kroken. Disse områdene har avsatt barnehagearealer innenfor sine områder, og barnehagene må utbygges i takt med boligproduksjonen. For å dekke behovet for den øvrige vekst i barnetallet på fastlandet nord, bør arealene i Krokens sentralområde vurderes nærmere og prioriteres for barnehageformål. Tromsø kommune må derfor sørge for at det erverves tomter i de ulike bydelene, og særlig innenfor de private utbyggingsområdene. Fortrinnsrett til kjøp av tomter kan være en del av utbyggingsavtaler, men fordrer at det sti lles krav til barnehageareal i reguleringsplanene. Tromsø kommune kan videreformidle eller selge tomter til private utbyggere, slik det nå er gjort på Haugenstykket og Marsvegen. Tromsø kommune må fortsatt ha fokus på å avsette tilstrekkelig barnehagearea l er ved regulering av boligprosjekter, og vurdere mulighetene for sambruk av utearealer der barnehager vurderes lagt til første etasje i blokkbebyggelse i sentrumsområder Styringsmuligheter innen arealpolitikken Sikringen av arealer for fremtidig bar nehageutbygging skjer primært gjennom avsetting av barnehageareal i kommuneplanen og mer konkret areal i reguleringsplaner. Barnehagearealer kan også fremkomme ved omdisponering av eiendommer som i dag benyttes til boliger, institusjon eller offentlig virk somhet. Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 41

42 Kommuneplan I retningslinjene til kommuneplanbestemmelsene (Kapittel 5.1, til Punkt.) står det: «Barnehager anlegges sentralt i boligområder for hver 1 bolig». Ved behandling av planer for boligområder med mindre enn 3 boliger oppl ever kommunen at det i en del tilfeller er vanskelig å få utbyggere til å regulere inn barnehagetomter, og særlig i områder hvor kommuneplanen ikke har avsatt spesifikke areal til formålet Kommuneplanen har også bestemmelser om krav til utbyggingsrekkefølg e (pkt..3), hvor kravet er at utbygging av nye boligområder ikke skal igangsettes før bl.a. barnehager er etablert: «For områder avsatt til utbyggingsformål skal utbygging innenfor vedkommende områder ikke finne sted før tekniske anlegg for vannforsyning, avløpshåndtering og overvannshåndtering, og samfunnstjenester som elektrisitetsforsyning, kommunikasjon, herunder gang - og sykkelveg eller fortau, kollektivtilbud, nødvendig institusjon for omsorgs - og helsetjenester, skoler, barnehager, friområder, lekeareal og grønnstruktur er etablert.» Det må i henhold til disse krav ene avsettes areal til barnehagetomter i store reguleringsplaner. Kommuneplanen stiller også krav gjennom bestemmelser og retningslinjer til kvalitet på barnehagearealene i forhold til størrelse, form og plassering (klimatilpassing). Bestemmelser til størrelsen på nye barnehagetomter er fastsatt til 5 daa, hvor arealer brattere enn 1:4 ikke inngår i beregningen. Retningslinjer til bestemmelsene: Kommunen kan der imot ikke kreve at utbygger skal etablere barnehage før nye boliger etableres, jf. «Forskrift om forbud mot vilkår om sosial infrastruktur i utbyggingsavtaler», (Lovdata, 6). Utbyggingen kan derimot ikke gjennomføres før barnehagetilbudet er på plass. Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 4

43 «Det kan ikke avtales at grunneier eller utbygger helt eller delvis skal bekoste infrastruktur som skoler, barnehager, sykehjem eller tilsvarende tjenester som det offentlige i medhold av lov er forpliktet til å skaffe til veie. Med «bekoste» menes også utgifter i forbindelse med forskuttering, lån eller andre kredittytelser Reguleringsplan Ved utarbeidelse av forslag til reguleringsplaner vil det i bestemmelsene stilles spesifikke krav til utforming og størrelse av barnehagearelene, og det stilles krav om uteromsplan for ar e alene Omdisponering av arealer og formål Dersom kommunen finner det formålstjenelig kan det gis tillatelse til bruksendring fra eksempelvis bolig til barnehage gjennom byggesaksbehandling Forslag til nye boligområder i kommuneplan 15 6 med krav om tilrettelegging av barnehageareal I fo rslag til revidert kommuneplan er nye arealer lagt ut som fremtidige boligområder. Her stilles det krav til barnehagetomt i reguleringsplan. Områdene er konsekvensutr edet. KU nr. henviser til vedlegg i forslaget til kommuneplanen. Område Konsekvens - utredning nr. Ca. antall boliger Norheim KU nr. 7 7 Holt KU nr. 7 Slettaelva I KU nr Slettaelva II KU nr Aakre KU nr. 8 3 Hungeren KU nr Selnes KU nr. 7 1 Ringvegen KU nr. 58 Stakkevollvegen * KU nr. 6 6 *I planer på østsiden av Stakkevollvegen, er det stilt krav til etablering av barnehage etter bolig nr. er godkjent. 7. B arnehageutbygging Prioriter te områder for kapasitetsøking fra 18 Kompas 16 1 viser en liten oppgang i barnetallsveksten fra 17 til 18 noe som kan imøtekommes ved å åpne baser/avdelinger som er midlertidig stengte eller vurdert for kapasitetsøkning. For å imøtekomme framtidig barnetallsvekst i sentrumsnære områder er kommunen avhengig av at alle etablerte barnehager per i dag både private og kommunale - opprettholdes. Vedlikehold og lukking av avvik ved kommunale barnehagebygg bør derfor prioriters for å innfri lov krav, for å ivareta dagens bygningsmasse - og derav holde barnehagene åpne. Kommunen er kjent med at noen private barnehager vurderer utvidelse eller har areal for å utvide dagens barnehagedrift. Et slikt tiltak krever at kommunen går i dialog med de aktuelle barnehageeierne for en avklaring om mulighet for utvidelse. En kapasitetsutvidelse vil KU: Konsekvensutredning 1 Neste prognosekjøring vil være i 18. Endelig barnehagekapasitet baseres på antall barn med barnehageplass pr (barnehagenes årsmeldinger 17) Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 43

44 medføre økt driftstilskudd og behov for ny godkjenning av barne hagens leke - og oppholdsareal. I distriktet bør barnehager, etablert i lærerboliger fra 6 7 tallet, erstattes av nye formålsbygg. Ut fra dagens totale byggmessig tilstand bør f ølgende barneh a ger prioriter e s for nybygg og kapasitetsøkning : Straumsbukt a, Vikran, Skittenelv og Trondjord 3. En utvidelse i for hold til dagens barnehagestørrelse vil medføre økte personalkostnader ved barnehagene Trondjord, Skittenelv og Straumsbukta. 7. Prioriterte områder for barnehageutbygging fra 19 Fra 19 og ut pr ognoseperioden forventes en gjennomsnittlig årlig vekst på mellom 1.4 og 1.8 prosent i henhold s vis basis og høyt alternativ. Det betyr at det kan bli mellom 6 9 flere barn 1-5 år i gjennomsnitt per år i denne perioden. En slik betydelig vekst utløser behov for e n ny barnehage fra høsten 19 samt en ny barnehage hvert år fra 19 og ut prognoseperioden. Dersom ny barnehage ikke står klar hø sten 19 må det etableres en midlertidig barnehage. Tiltak 1 a: Etablering av midlertidig barnehage En midlertidig barnehage må være minimum fire baser/avdelinger. Utvelgelse av bygg må gjennomføres av b yggforvaltning, m iljørettet helsevern og barnehagemyndigheten (godkjenningsmyndighetene). ( Estimerte minimumskostnader ved åpning av midlertidig barnehage: Etableringsbeløp: Inventar Kr 1 5 Uteareal inkl. lekeapparater Kr 1 Oppgradering av b ygget Kr 1 Kr 6 Årlig kostnader: Leie av bygg K r 9 Energi K r 1 Renhold Kr 1 Vedlikehold Kr 1 Personalkostnader Kr 8 8 Kr 1 Total kostnad: Kr 1 6 I prioritering av områder for barnehageutbygging fra 19 er det benyttet et vurderingsskjema som tar for seg områdene: Forventet barnetallsvekst (Kompas 16), leverkårsutfordringer 4, uttalelser fra opptakskontoret, kapasitet - og utvidelsesmuligheter, ba rnehagetetthet, vedlikeholdsbehov kommunale barnehager og barnehagetomter. Se vedlegg 8 «Vurderingsskjema for prioriteringsområder barnehageutbygging». Det lages ikke framskrivninger for mindre deler av distriktene pga. små befolkni ngstall som gir for usik re data. Neste prognosekjøring vil være i 18 og prioriterte områder for barnehageutbygging kan bli endret. Vikran barnehage har fått bevilget 15 mill. til ny barnehage i økonomipl an 17-3 Trondjord barnehage har fått bevilget kr. 1. mill i 16 og kr. 5.8 mill. i 17 4 Levekårsundersøkelsen: +1+v.pdf?force=1&3& Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 44

45 7..1 Prioritert område 1: Fastlandet sentralt sør Følgende vurderingskriterier er lagt til grunn for område 1: Det forventes kapasitetsunderskudd på barnehageplasser i området i hele prognoseperioden. Fastlandet sentralt sør var første prioritert ved forrige prognosekjøring i 14 jfr. kommneplanensamfunnsdel 15-6 Økt kapasitetsbehov i tettbebyggelsen rundt Reinen kan i k ke løses innenfor dagens rammer og det vil være behov for en ny barnehage fra høsten 19. Det kan etableres en barnehage på tomten Nordmannsgård innen. Området kan rustes opp ved vedlikehold av Tromsdalen barnehage og kapasitetsøkning i Fjellvegen b arnehage. Det er ikke sterke levekårsutfordringer i området sett under ett. 7.. Prioritert område : Kvaløya sentralt Følgende vurderingskriterier er lagt til grunn for område : Det forventes kapasitetsunderskudd på barnehageplasser i området i hele prognoseperioden. Det anbefales etablering av ny barnehage på tomta regulert til brannstasjon. Dette vil da være den nye Kvaløysletta barnehage fra høsten. Dagens Kvaløysletta barnehage stenges når den nye barnehagen er i drift. Neste barnehage p å Kvaløya kan bygges på tomten til dagens Kvaløysletta barnehage. Barnetallet er høyt i området, men fore ldre som arbeider i sentrum benytter seg ofte av barnehageplasser på Tromsøya. Dette bildet kan endre seg i framtiden og i slutten av planperioden må e n ny vurdering gjøres angående dette. Hvis økt behov for barnehageplasser på Kvaløya vil et annet alternativ være vedlikehold av dagens Kvaløysletta barnehage 5, samtidlig som det etableres en ny barnehage høsten. Området kan rustes opp ved vedlikehold og utvidelse av Slettelva barnehage og kapasitetsøkning i Kjosen barnehage. Midlertidig stengt base ved Eidhaugen barnehage åpnes høsten 17. Det er lite levekårsutfordringer i området Prioritert område 3: Fastlandet sentralt nord Følgende vurderingskriterier er lagt til grunn for område 3: Dersom det blir ekstra høy boligbygging vil det bli en stor og økende underkapasitet fra 18 og ut prognoseperioden. Barnehagebehovsplanen bruk r e basis alternativet som utgangspunkt, noe som gir kapasitetsbrudd fra 1 og ut prognoseperioden. Økt kapasitetsbehov i tettbebyggelsen rundt Skjelnan og Kroken kan ik ke løses innenfor dagens rammer og det vil være behov for en ny barnehage fra høsten 1. Øvre Kroken og eventuelt Kroken sentralt er a ktuelle tomte arealer for etablering av barnehage. Området kan rustes opp ved vedlikehold av Kroken barnehage. Det er levekårs utfordringer i store deler av området og derfor bør området prioriteres ut fra demografi og levekår. 5 Kostnader for vedlikehold av Kvaløysletta barnehage: Se tabell i kapittel Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 45

46 7..4 Prioritert område 4 : Tromsøya sør Følgende vurderingskriterier er lagt til grunn for område 4: Antall barnehageplasser må økes dersom boligbyggingen realiseres på et ekstra høyt nivå i hele området. Dersom studentbarnehagene holdes utenfor vil det også være underkapasitet i hele perioden. Barnehagebehovs planen vil bruke basis alternativet som utgangspunkt, noe som gir kapasitetsbrudd fra 3. Økt kapasitetsbehov i området kan ikke løses innenfor dagens rammer og det vil være behov for en ny barnehage fra høsten. Tomten ved Lanesbukt vil dekke det kommende behovet. Dersom utbygging av Lanesbukt utsettes til etter, vil «Lærerskolens» - område ved Mellomvegen være mest aktuell for etablering av ny barnehage i området. Området kan rustes opp ved vedlikehold av Gu ovssahas Mánáidgárdi (Samisk barnehage) og kapasitetsøk n ing i Sorgenfri og Sommereng barnehage r. Tromsø sentrum og områder langs Strandveien er blant områdene med størst levekårsutfordringer. Andre deler har mindre levekårsutfordringer Prioritert o mråde 5: Tromsøya nordvest Følgende vurderingskriterier lagt til grunn for område 5: Dersom det blir ekstra høy boligbygging vil det bli en stor og økende underkapasitet fra tidlig i perioden. Barnehagebehovsplanen vil bruke basis alternativet som utgangspunkt, noe s om gir kapasitetsbrudd og behov for ny barnehage i området fra 3. I området Solneset og Bergli nord er det regulert to barnehagetomter som vil dekke barnehagebehovet når den tid kommer. Tomten på Bergli er tilnærmet byggeklar. I dette området er levekårssonen Håpet - Langnes blant de med størst levekårs - utfordringer. Andre deler har mindre levekårsutfordringer. Området har midlertidig stengte avd e l inger/baser ved Workinnmarka barnehage og Sjømannsbyen barnehage Prioritert om råde 6: Tromsøya nordøst Følgende vurderingskriterier er lagt til grunn for område 6: Barnehagekapasiteten i området må økes fra midten av perioden (3) ved høy boligbygging. Dersom studentbarnehagene holdes utenfor vil det være underkapasitet i hele per ioden. Barnehagebehovsplanen vil bruke basis alternativet som utgangspunkt, noe som gjør at man vil være tett opp mot kapasitetsgrensen fra 6 og ut prognoseperioden. Tidshorisont for barnehagen behovsplan gir rom for nærmere vurdering av t omtealternativ er i dette område. Området kan rustes opp ved vedlikehold av Stakkevollan barnehage og kapasitetsøking i Gyllenvang barnehage. Det er levekårs utfordringer i store deler av området. Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 46

47 7.3 Tiltak oppsummert Nedenfor en oversikt over alle tiltak i barnehagebehovsplan Tiltakene er ikke satt opp i prioritert rekkefølge. I tabellen på neste side finnes en tidsplan for prioriterte tiltak og estimerte kostnader finnes i excel - vedlegget «Kostnadsoversikt barnehagebehovsplan 17 -». Nr. Tiltak 1 Økt etterspørsel etter barnehageplasser for samiskspråklige barn gjør at barnehagetilbudetil denne målgruppa må særskilt tas opp til vurdering i planperioden. B arnehagetilbudet flyktningbarn må vurderes fo r tløpende i planperioden. 3 Åpning av fire midlertidig stengte baser/ avdelinger. 4 Kapasitetsøkning i seks eksisterende barnehager. 5 Utvidelse av Slettaelva barnehage. 6 Vedlikehold av fem sentrumsbarnehager. 7 Nybygg: Kvaløysletta barnehage. 8 Tre nye distriktsbarnehager. 9 Lukking av avvik fra Miljørettet helsevern. 1 Lukking av avvik fra Brann - og redning. 11 Revisjon av «Modellbarnehage n» grunnlagsdokument for barnehagebygg. 1 Det må bygges en ny sentrums barnehage, for 6-9 barn i alderen 1-5 år, hvert år fra og med 19 og ut prognoseperioden. Den første barnehagen må stå klar høsten a) Dersom ny sentrums barnehage ikke står klar hø sten 19 må det etableres midlertidig barnehage. må det etableres midl. barnehage Barnehagebehovsplan 17, Tromsø kommune 47

48 TIDSPLAN PRIORITERTE TILTAK Årstall Ferdigstilling av nybygg i sentrum P rioriterte områder for barnehage - utbygging Vedlikehold av sentrums - barnehager Åpning av midlertidig stengte avdelinger/ baser i sentrum Kapasitets - økning i eksisterende barnehager i sentrum Tilbud som må vurderes i planperioden 1 7 Nybygg distrikts - b arnehager 17 Dersom ny barnehage ikke står klar høsten 19 Aktuelle barnehage tomter 18 Kroken - Workinnmarka - Eidhaugen - Sjømannsbyen - Sorgenfri - Sommereng - Gyllenvang - Utvidelse av det samisk barnehage tilbud et. - Straumsbukta - Trondjord - Skittenelv - 19 Fastlandet sentralt Tromsdalen - Kjosen - Åpning av Nordmannsgård sør - Solneset - Fjellvegen - Utvidelse av barnehage tilbud et midlertidig barnehage Kvaløya Slettaelva til flyktninger. 4 baser/ avdeling er. Brannstasjon tomten på Storelva. 1 Fastlandet sentralt nord Samisk Stakkevollan Øvre Kroken og even tuelt Kroken sentralt. Tromsøya sør Lanesbukt 3 Tromsøya nordvest I området Solneset og Bergli nord er det regulert to barnehagetomter. 4 Tromsøya nordøst Behov for nærmere vurdering av tomte - alternativer.

49 8. Økonomi 8.1 Forutsetninger for beregninger av kostnader Percentil Som i alle prosjekt, er det knyttet usikkerhet til gjennomføringen av store prosjekt. Prosjektets kostnader er ikke kvalitetssikret, og forventingsverdien er derfor satt til P5. En forventningsverdi på 5 betyr at det er 5 prosent sannsynlighet for kostnaden vil ligge innenfor denne tallverdien. Prosjekter med P85 innebærer at det er knyt tet mindre usikkerhet til kostnadsestimatene, og 85 prosent sannsynlig at kostnaden vil ligge innefor denne tallverdien. Kostnadsmodellen: Forutsetninger for beregning av kostandene. Alle kostnaden er oppgitt i 16 - kroner, det betyr at det er kostnad snivået for 16 som er lagt til grunn. Eksempelvis vil personalkostnadene i 19 være høyere enn i 16 på grunn av lønns - og prisstigning. Videre er det viktig å presisere at forventningsverdien er satt til P5, hvilket innebærer at det er 5 prosent san nsynlig at vil ligge innenfor denne tallverdien. Det er derfor helt nødvendig at kostnadene kvalitetssikres før en evt. prosjektstart. Investeringer Investeringsperioden strekker seg fra 18 til 1 og hvor investeringsbehovet ligger på 38 millioner k roner ( P 5). Det er benyttet en kalkultor for å beregne investeringskostnadene som er utarbeidet av Tromsø kommune. Kalkultoren beregner byggekostnader, finansiering, kapitalkostnader, drift - og vedlikeholdskostnader nybygg. Forvaltning, drift og vedlik ehold (FDV) Det er i kostnadsmodellen lagt inn økte FDV - kostnader som følge av bygging av nye barnehager. Hovedsakelig gjelder dette avdrag, renter, strøm, rengjøring, og andre driftskostnader. Grunnlaget for beregning av personalkostnadene gjennomsnittet av faktisk lønnskostnader for den aktuelle stillingen i de aktuelle barnehagen e. Personalkostnader til nye barnehager er lønnskostnader i tilsvarende barnehager lagt til grunn. Videre er feriepenger, pensjon, arbeidsgiveravgift, vikar og ove rtidskostnader tatt med i beregningen. Økt tilskudd til private Økte driftskostnader vil medføre økt tilskuddsutbetaling til private barnehager. Pe rsonal - kostnader vil normalt ikke utløse økt tilskudd ettersom man får flere unger å dele kostnadene på. Ko stnaden pr. barn vil derfor bli den samme. Vedlikehold og økte FDV - kostnader vil medføre økt tilskudd til private. Kostnadsoversikten barnehagebehovsplan 17 - : Tabellen under viser estimerte kostnader (P5) for alle tiltak i barnehagebehovsplanen. For detaljer vedrørende de ulike tiltak ene se excel - vedlegget : «Kostnadsoversikt barnehagebehovsplan 17 -».

50 8.3 Kostnadsoversikt barnehagebehovsplan 17