Tromsø Kommune BARNEHAGEBEHOVSPLAN

Transkript

1 Tromsø Kommune BARNEHAGEBEHOVSPLAN Sommereng barnehage

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Avgrensning av planen Planen gir grunnlag for styring av driftstilskudd Føringer for planarbeidet Statlige føringer Lokale føringer Dagens status Innledning Dekningsgrad Barnehagetilbud til barn med særskilte behov Antall kommunale og private barnehager Antall barnehagebarn Teknisk tilstand i kommunale sentrumsbarnehager Teknisk tilstand i kommunale distriktsbarnehager Utfordringer ved barnehageutbygging Innledning Rettighetsbarn Private har valgfrihet i sine barneopptak Kontantstøtte som alternativ Bortfall av barnehageplasser Leide barnehager Midlertidige barnehager Base- og/eller avdelingsbarnehager? Forventet vekst i antall førskolebarn Innledning Samlet barnetallsvekst Tromsøya sør Tromsøya nord Sentrale deler av fastlandet Sentrale deler av Kvaløya Distrikt - fastlandet Distrikt - øyene og Vikran Tomter til barnehageformål Krav til barnehagetomter Oversikt mulige fremtidige barnehagetomter Innledning Barnehagetomter som er klargjort for salg Vedtatte reguleringsplaner med barnehage som formål 2009 juni Mulige tomter for fremtidige barnehager Reguleringsplaner under arbeid hvor barnehageformål vurderes Områder der barnehage muligens kan samlokaliseres med andre formål Mulig fremtidige barnehagetomter Oppsummering areal til fremtidig barnehage

3 6.3. Styringsmuligheter innen arealpolitikken Styring av barnehageutbygging Oppsummering

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Kommunen er lokal barnehagemyndighet og skal sikre et helhetlig barnehagetilbud som er av god kvalitet og tilpasset lokale forhold og behov. Kommunen som barnehagemyndighet har ansvar for at det er tilstrekkelig med barnehageplasser slik at alle med lovfestet rett, gis barnehageplass. Kommunestyret fattet den , i forbindelse med behandlingen av sak nr. 193/11 «Økonomiplan », følgende vedtak: «Kommunestyret ber byrådet om å utarbeide en helhetlig plan for barnehagedekningen i kommunen. Det bes om at planen utarbeides med et langsiktig perspektiv og tar høyde for befolknings- og bosettingsmønsteret i kommunen.» Det ble i oppstarten av planarbeidet nedsatt ei styringsgruppe og ei arbeidsgruppe. 1.2 Avgrensning av planen Styringsgruppa ga i møte den arbeidsgruppa i oppdrag å utarbeide en plan over behovet for barnehageutbygging i Tromsø kommune både på kort og lang sikt. Styringsgruppa ønsket at planen skulle ha et fireårig handlingsperspektiv fra 2013 til Det langsiktige perspektivet skal synliggjøres, men spesifiseres ikke i samme grad. Videre anføres det at barnehagebehovsplanen skal være kommunens styringsverktøy for barnehageutbyggingen. Barnehagebehovsplanen revideres en gang i løpet av hver valgperiode, dvs. hvert fjerde år. Vurderingen av behovet gjøres særskilt i forbindelse med hvert årsbudsjett. Andre aspekter ved barnehage som for eksempel kvalitetsaspektet i forhold til innholdet i barnehagen, rekrutteringsbehovet for førskolelærere m.m. er ikke tema i denne planen. Planen må ikke ses på som et avsluttet arbeid. Barnehagesituasjonen i Tromsø er i stadig endring. Det krever oppfølging fra, og nært samarbeid mellom flere fagområder. 1.3 Planen gir grunnlag for styring av driftstilskudd Beregningsgrunnlag for statlig tilskudd til barnehagedrift var fra ikke koblet til antall barn i barnehage. Ved overgang til rammefinansiering er det antall innbyggere 1-5 år som legges til grunn, sammen med en beregning av antall barn 1-2 år med kontantstøtte og småbarnsforeldrenes utdanningsnivå. Antall barnehageplasser vil dermed ikke påvirke størrelsen på rammeoverføringen fra staten. Kommunene har fått ansvar for å bygge ut et tilstrekkelig antall barnehageplasser, og fikk ved overgangen til rammefinansieringen det totale ansvaret for finansieringen av de private barnehagene. Kommunene har ansvar for å beregne og tildele alt offentlig tilskudd til de private barnehagene. Utmåling av tilskuddet gjøres slik at en privat barnehageplass finansieres likt med en kommunal plass det samme året. Dette innebærer at driftskostnadene for en barnehageplass vil være lik for kommunen, uavhengig av om plassen drives privat eller 3

5 kommunalt. For kapitalkostnader skal det fastsettes én sats per barn med heltidsplass. Kommunen kan anvende nasjonal gjennomsnittssats satt av departementet. Erfaring viser at noen etablerte barnehager bygger på/utvider lekearealet, og dermed får mulighet til å ta inn flere barn. Det bør derfor tas høyde for økning av driftstilskuddet i løpet av barnehageåret, på grunn av søknader om utvidelser. Styringsgruppa anbefaler at det legges inn en økonomisk buffer i økonomiplan/årsbudsjett til forannevnte endringer. Private barnehager vil fortsatt ha anledning til å ha opptakskriterier som åpner for at barn «uten rett» får plass, dvs. barn født etter året før. Tromsø kommune vil være ansvarlig for finansiering også av disse plassene. Kommunen har ingen innflytelse på opptakskriteriene i private barnehager, disse står fritt til å tildele plass etter egne kriterier. Kommunens plan for barnehageutbygging vil ha betydning for private aktører som ønsker å etablere seg. Tidligere lovverk gir alle godkjente barnehager rett til offentlig tilskudd. Etter kan kommunen i større grad styre hvilke nye barnehager som skal få tilskudd, med utgangspunkt i geografisk prioriterte områder. Hvalrossen private barnehage. En av de mange barnehagene i området Håpet/Mortensnes. 2. Føringer for planarbeidet 2.1 Statlige føringer Regjeringens målsetting i har vært og er full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris, bl.a. for å forberede barn til skolestart og bedre norskkunnskapene til minoritetsspråklige barn. Barnehagen skal være et godt pedagogisk tilbud hvor barn skal få oppleve glede og mestring. De skal få leke, lære og utvikle seg og delta aktivt i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Jf. St.meld.nr.41.) I 2009 ble følgende endringer gjort i Lov om barnehager: 4

6 Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen. Stortingsmeldingen «Kvalitet i barnehagen» ii har som mål å sikre at: Alle som har lovbestemt rett til barnehageplass får oppfylt rettigheten. Alle barnehager har likeverdig og høy kvalitet. Tidlig intervensjon og helhetlig tiltakskjede blir ivaretatt. Barnehager inngår i og utgjør en del av det helhetlige læringsløpet. 2.2 Lokale føringer I økonomiplan anføres det at kommunen vil videreføre arbeidet for å opprettholde full barnehagedekning i kommunen. I økonomiplanen ble det videre formulert følgende prinsipp: «For å begrense ytterligere låneopptak vil byrådet prioritere at all utbygging av nye barnehager skal foretas av private aktører.» Styringsgruppa påpeker at det kan være vanskelig å få private barnehageaktører i distriktene, slik at både kommunale og private løsninger må vurderes. I forrige barnehageplan fra 2004 (sak nr.04/935) beskrives ulike utføringsmodeller for gjennomføring av full barnehagedekning, kun kommunal utføring eller kombinert privat og kommunal utføring. Det ble stilt spørsmål om hvordan kommunale tomter skulle brukes og om Tromsø kommune skulle erverve ytterligere tomter. Planen anfører videre at i forhold til privat utbygging og drift ville et sentralt spørsmål være om de kommunale eiendommene skulle selges eller bortfestes. Det ble foreslått en bortfesting av eiendommene, da en fortsatt ønsket å ha hjemmelen til eiendommen og ønsket vilkår om tilbakeføring av eiendommen dersom barnehagedriften opphørte. I Byrådets politiske plattform uttrykkes det at byrådet vil utrede muligheten for flere opptak i året slik at man sikrer at alle har lik tilgang til barnehageplass, uavhengig av når på året et barn er født. Tromsø kommune har pr. d.d. et hovedopptak på våren med oppstart i august. Det er supplerende opptak ved ledighet gjennom hele året. Flere opptak utløser ikke flere barnehageplasser. Byrådets ønske om flere opptak i året kan imøtekommes på flere måter, alternativene under tar utgangspunkt i ventelisten siste år som viser behov for plasser til ikke rettighetsbarn som har søkt innen fristen. Alt. 1 Da 2-åringene kan regnes som 3-åringer fra januar, kan det foretas nye arealberegninger noe som vil utløse flere plasser i barnehagene, og en kan da foreta supplerende inntak. Arealnormen for to og treåringer utgjør positiv forskjell på 1 m 2. 5

7 Grovt stipulert vil dette utgjøre frigjort plass for ca barn (0-3 år) i kommunale og private barnehager. Enkelte barnehager har ikke mulighet til å ta inn ekstra barn i januar p.g.a. fysiske begrensninger som garderobeplass og stellemulighet. Kommunen kan ikke pålegge de private barnehagene å ta inn barn i januar, men det antas av økonomiske årsaker at de fleste tar inn barn i januar hvis de har mulighet for det. Alt. 2 Kommunen gjennomfører to opptak i året, i august og januar. For å gjennomføre dette må noen barnehager gå med vakante plasser som ikke fylles opp i august, men i januar. Dette forutsetter at man barnehageplasser nok til rettighetsbarn på høsten. Tiltaket kan eksempelvis gjennomføres i 34 kommunale barnehager som hver setter av tre plasser til opptak i januar. Barnehagen er fullt bemannet året rundt til tross for vakante plasser fra august til desember. Alt. 3 Kommunen oppretter en sentralt beliggende «slusebarnehage» på 4-6 avdelinger for små barn. Barnehagen tilbyr plass året rundt. Barna «sluses ut» etter hvert som det blir ledig plass i andre barnehager. Dette alternativet forutsetter en høyere bemanningsnorm da det vil være kontinuerlig tilvenning av barn. Det vil også være utfordringer knyttet til det pedagogiske innholdet i en barnehage med store utskiftninger i barnegruppen. Ovennevnte alternativer vil grovt beregnet koste mellom 7 og 10 millioner kr. De ulike løsningsalternativene til flere opptak i året må utredes nærmere. Etter 2006 har barnehageopptaket fulgt følgende praksis: I hovedopptaket sikres det plass for barn med prioritet. Videre skal barn som ønsker bytte av barnehage og barn som mister plass i studentbarnehager tilbys plass. Ved selve hovedopptaket søkes det på tre alternative barnehager, i prioritert rekkefølge. Hvis det ikke er plass i første valgte barnehage, prøves neste og så videre. Hvis ingen av de prioriterte barnehagene har plass, forsøkes det å tildele plass i barnehage i samme bydel som søkeren bor. Det er en stor andel som søker overflytting til andre barnehager hvert år. Dagens opptakssystem greier ikke behandle overflytningssøknadene tilfredsstillende. I de fleste tilfellene ønskes det bytte til barnehage som ligger nærmere hjemmet. Det nye opptakssystemet «Hypernett» gir ikke oversikt over barn som har fått plass i studentbarnehagene. Det har derfor skjedd at enkelte «studentbarn» tilbys plass i kommunale barnehager, mens studentbarnehagene har ledig plass. Tromsø kommune mener at praksis angående barnehageopptaket må utredes. I den forbindelsen bør det vurderes om en modell med opprettelse av et sentralt tildelingskontor kan være en løsning. Det må avklares om det kan skje i samarbeid med private barnehager. Etter hvert som det i de senere årene er bygget flere nye barnehager, er det stadig flere som får oppfylt sitt ønske om plass i barnehage nær hjemmet. Mangelen på arealer, særlig i de 6

8 sentrumsnære områdene, gjør likevel at en automatikk om tildeling av barnehageplass i nærmiljøet dessverre ikke lar seg gjennomføre fullt ut. Når det gjelder transportforhold blir det spørsmål om hvordan man kan få forkortet reisene med bil til og fra barnehage. Her kan man tenke seg at barnehage i nærområdet gir kortere reiser, men kanskje barnehage nær en kollektivvei kan gjøre at en kan slippe av barna ved et kollektivknutepunkt og så ta bussen videre til jobb. Barnehager kan også vurderes plassert nært der hvor folk jobber, f.eks. ved store arbeidsplasser slik som sykehuset. Tromsø kommune mener at en må ivareta fleksibilitet, slik at foreldrene får frihet til velge hva som er mest praktisk for dem, nært hjemmet eller nært arbeidsplass. Mange søker barnehageplass i nærheten av sentrum, eksempelvis til Kvamstykket barnehage. 3. Dagens status 3.1 Innledning Tromsø kommunes barnehagetilbud består av: Ordinære barnehager som gir et tilbud hver dag, fem dager i uken. Foreldre kan søke om hel eller redusert plass. Reduserte/delte plasser medfører en økning av barnetallet og kan medføre at en må ansette en ekstra pedagog. Konsekvensen fremover kan bli at det i praksis ikke tilbys reduserte/delte plasser. Ordinære barnehager med spesielt konsept, som Steinerbarnehage, naturbarnehager og barnehager med utvidet kristen formålsparagraf. Familiebarnehager, som gir et tilbud i private hjem. Barnehage med mottaksavdeling for nyankomne flyktningebarn. Åpen barnehage som er et gratis tilbud til barn og voksne, hvor de voksne selv har ansvaret for sitt barn i barnehagetiden. Det søkes ikke om plass og det er ingen foreldrebetaling. 7

9 3.2 Dekningsgrad Tromsø kommune hadde i 2011 en dekningsgrad på 89 % for barn i alderen 1-2 år, og 98,6 % for barn i alderen 3-5 år. Gjennomsnittet av dekningsgraden fra de andre storbyene var henholdsvis 79 % for de minste og 96 % for de største barna. (Kilde: ASSS-tjenesteprofil.) Kvamstykket barnehage, Tromvik barnehage, Alfheim familiebarnehage, Solstua familiebarnehage og Polarmåsen barnehage ble reetablert/etablert Strandkanten barnehage er under ferdigstillelse og beregnes åpnet i årsskiftet 2012/2013. Skarven barnehage (Sommarøy) er prosjektert og under planlegging. Elverhøy midlertidige barnehage ble etablert høsten 2011 og har lokalene foreløpig til disposisjon til august I helsebyggplanen er Hvilhaug tenkt benyttet til helseformål, fremtidig drift av barnehage her vil da utgå. Totalt utgjør dette en etablering av 164 småbarnsplasser i løpet av 2012, i tillegg kommer 60 plasser til barn over 3 år i Strandkanten. Det anslås at det vil stå ca. 100 barn på venteliste etter etablering av disse plassene, og disse vil mest sannsynlig være ikke-rettighetsbarn. 3.3 Barnehagetilbud til barn med særskilte behov Tromsø kommune har organiserte tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne, for å ivareta kravene om inkludering og målet om at alle barn skal ha et likeverdig tilbud. I Tromsø gis det barnehagetilbud til barn med nedsatt funksjonsevne enten i ordinær gruppe eller i spesielt tilrettelagte grupper. I spesielt tilrettelagte avdelinger bygges det opp spisskompetanse hos personalet, som kommer barna til gode. Mottaksavdeling Kvamstykket barnehage har en avdeling for flyktninger (mottaksavdeling) som tar imot nyankomne flyktningebarn, de får være i Kvamstykket barnehage ca. ett år før de overføres til barnehager i nærmiljøet. Dette første året er viktig for å gi tid til omstilling til norske forhold. Avdelingen har fokus på språkopplæring. Norsk er fellesspråket i barnehagen og benyttes i kommunikasjonen med barna, mens morsmålstrener (e) snakker med barna på deres morsmål og er formidler av deres kultur og språk. Den har også forsterket personaldekning i form av færre barn pr. pedagog enn normen. Pr var det ni barn (13 plasser) på denne avdelingen, med en personaldekning på tre, en pedagogisk leder og to assistenter. Morsmålsassistent gis etter søknad og innenfor morsmålsassistentrammen til de kommunale barnehagene. Organiseringen av barnehagetilbudet til flyktningbarn bør tas opp til vurdering/evaluering. Allergibarnehage Tromsø kommune har også en allergibarnehage; Varden barnehage. Barnehagen har to avdelinger med til sammen 29 barn i alderen 0-6 år. Barnehagen er spesielt tilrettelagt for barn med astma, allergi og eksem. Varden er sanert for allergener i form av tobakksrøyk, parfyme, dyrehår, samt matvarene egg, nøtter og fisk. De senere årene har også avdelingene vært melkefrie. Personalet er opplært i medisinering. Varden barnehage har også en frilufts profil, så barna er mye ute og på turer. Barnehagen har en egen lavvo i skogen. Sorgenfri barnehage har både ei avdeling som er tilrettelagt for døve barn og ei avdeling for barn med allergi. 8

10 Avdeling Selja på Varden allergibarnehage, har tydelig informasjon på inngangsdøra. Nansenveien barnehage Nansenvegen barnehage drives som forsterket barnehage. Per var det plass til 22 barn, seks av disse har store og sammensatte behov. Forsterkningen består i økt personalnorm og at spesielle yrkesgrupper er ansatt, slik som spesialpedagoger, kjøkkenhjelp og vernepleiere. Fysioterapeuter har faste tider og treningsrom i barnehagen, slik at trening kan foregå når barnet er mottakelig for trening. Nansenveien barnehage har tidligere hatt muligheter for bassengtrening, men pga. vedlikeholdsbehov har det ikke vært i bruk de senere årene. Barnehagen har ansatte med unik kompetanse, som er bygget opp over tid. Det omfatter både tilbud til barna som pga. sin funksjonshemming har ulike behov, og de gir også god støtte til familiene. Inntaket av de funksjonshemmede barna i Nansenveien barnehage skjer etter anbefaling fra PPT. Det er barna med de tyngste og mest sammensatte vanskene som får plass. Øvrige barn med nedsatt funksjonshemning får tilpasset tilbud i den barnehagen foreldrene søker. Et slikt tilbud kan ikke tilrettelegges i samtlige barnehager på grunn av plassbegrensninger og fysisk tilpasning, for eksempel leveringsrampe til spesialbil. Noen av barna i Nansenveien barnehagen har store hjelpebehov og trenger mye utstyr, og enkelte har også behov for skjerming. De nåværende lokalene er ikke egnet, de er nedslitte og det er påvist fukt. Ny barnehage for multifunksjonshemmede barn er under utredning. En slik barnehage skal også gi tilbud til andre barn. Det er ønskelig at en «ny» Nansenveien barnehage videreføres med det tilbudet som er i dag, men utvides. Det bør minimum være plass til 8-12 barn med nedsatt funksjonsevne og ca. 15 plasser til barn som ikke krever tilrettelagt tilbud. Prosessen med en «ny» Nansenveien er godt i gang, den er vedtatt bygd og det er avsatt midler i økonomiplanen Tromsø kommune legger til grunn at ved fortsatt utbygging av barnehager, er det nødvendig å sette av areal som kan benyttes fleksibelt til barn med nedsatt funksjonsevne. Alle nye bygg, uavhengig om det er privat eller kommunal utbygger, bør utformes slik at det er mulig å benytte noe av arealet til å opprette spesielt tilrettelagte grupper, og byggene bør få universell utforming. Det vil sikre at flest mulig barn kan benytte lokalene uten behov for ekstra tilrettelegging. 9

11 Nansenveien barnehage med nytt lekestativ og fin beliggenhet nær Folkeparken. 10

12 Spesialbarnehager En temabarnehage er en barnehage som satser på et spesielt innhold, som nødvendigvis ikke er knyttet opp til utformingen av bygget. I Tromsø kommune finnes for eksempel både kommunale og private barnehager som satser på kultur og friluftsliv. Det er barnehagens nærmiljø eller spesiell kompetanse i personalgruppene som avgjør om barnehagene får en egen profil. Med nisjebarnehager menes barnehager som tar utgangspunkt i en spesiell pedagogisk retning eller et spesielt livssyn. Nisjebarnehagene er også underlagt krav om innhold i barnehagen i tråd med lov og rammeplan. Spesialbarnehagene vil i de fleste tilfellene ikke ligge i barnets nærmiljø. Samisk barnehage - Guovssahas Mánáidgárdi Samisk barnehage har to avdelinger med 30 til 40 hele plasser i alderen 0-6 år. Det gis mulighet for delte plasser. Barn som tildeles plass må ha samisk som hjemmespråk eller ha samisk som ett av hjemmespråkene. Samisk barnehage hadde barn på venteliste i Barnehagen har mulighet for å utvide barnegruppen, men har problemer med å rekruttere førskolelærere. Uteområdet til Samisk barnehage - Guovssahas Mánáidgárdi. 11

13 3.4 Antall kommunale og private barnehager Kommunen er både barnehageeier og barnehagemyndighet, og har ansvar for både private og kommunale barnehager. For kommunen er hovedvekten av arbeidet i forhold til de private barnehagene knyttet opp mot veiledning og tilsyn. Videre er det behandling av ulike søknader bl.a. etter barnehagelov m/forskrifter og rundskriv, samordning av barnehageopptaket, kontantstøtteregistrering, vedtak om spesialpedagogisk hjelp samt vedtak om tildeling av ulike kommunale tilskudd. november 2011 august 2012 Kommunale sentrumsbarnehager Kommunale distriktsbarnehager Private ordinære barnehager Familiebarnehager Åpen barnehage 2 2 Sum Kråkeslottet private barnehage. 12

14 3.5 Antall barnehagebarn Barn med barnehageplass i Tromsø pr Barn under 3 år Barn over 3 år Antall barn Antall barnehager Kommunale barnehager Private barnehager Private familie barnehager Sum to åpne barnehager Kvamstykket barnehage med seks baser reåpnet i april Tromvik barnehage med plass til syv barn åpnet i den nedlagte skolens lokaler i februar Teknisk tilstand i kommunale sentrumsbarnehager Det er foretatt en teknisk tilstandsvurdering av sentrumsbarnehagene. I gjennomgangen er det utarbeidet et skjema der hver barnehage blir vurdert på en skala fra 0-3 på bygningsmessige elementer. 0 betyr at det er nybygg, mens 3 betyr «moden for utskiftning». Av sentrumsbarnehagene er det spesielt Hvilhaug, Kvaløysletta og Tromsdalen barnehage som har elementer i kategori 3. Hvilhaug er kun midlertidig til barnehageformål. Kvaløysletta barnehage har behov for utbedring både av vinduer og ytterdører, utvendig kledning og tak/nedløp. Tromsdalen barnehage har også dårlige vinduer og ytterdører, i tillegg til utfordringer med ventilasjon. Under kategori 2 for barnehager med omfattende utbedringsbehov er Berg, Håpet, Skjelnan, Slettaelva, Stakkevollan og Trollbakken barnehage. I tillegg kommer Håpet barnehage, som kan være aktuell for nedleggelse da det er tilstrekkelig med andre barnehager i området. Det er de eldste barnehagebyggene som har størst utbedringsbehov og mange av dem ligger i distriktene. Jf. neste kapittel. Bymyra barnehage. I mange barnehager er det vanskelig å beholde bunnvegetasjonen grunnet slitasje. 13

15 Ikke vektet gjennomsnitt Utendørs tekniske anlegg (VAR og El) Terrengbehandl Heiser ing, drenasje Tele og automatisering Lys, elvarme, driftsteknisk elkraftanlegg / fordeling Luftbehandling / ventilasjon Brannslokking Varme Sanitær (fastmontert innredning) kledning, gulv, himling takrenner, nedløp kledning/overfl ate, trapper Vinduer og ytterdører fundamenter, bæresystem 0,79 0,68 1,03 0,06 0,74 0,81 0,87 1,03 0,71 0,81 0,81 0,74 0,84 1,00 0,84 0,90 0,74 Barnehagens navn og eventuelt bygning Bygd Tilstand (0-3) Bymyra barnehahe ,06 0 Elvestrand ,44 0 barnehage Eidhaugen ,06 0 barnehage Fjellveien ,06 0 barnehage Gyllenvang ,06 0 barnehage Håpet barnehage ,50 2 Hvilhaug midl ,06 2 barnehage Kroken barnehage ,25 1 Kvaløysletta ,00 2 barnehage Kvamstykket barnehage ,00 0 Lunheim barnehage ,13 1 Nansenveien ,50 2 barnehage Olsgård barnehage ,13 1 Reinen barnehage ,00 1 Samisk barnehage ,19 0 Sjømannsbyen barnehage ,00 0 Skjelnan barnehage ,38 2 Slettaelva ,38 2 barnehage Stakkevollan ,63 2 barnehage Storvollen barnehage ,00 0 Solneset barnehage ,06 0 Sommereng ,00 0 barnehage Sorgenfri ,00 0 barnehage Templarheimen ,06 0 barnehage Trollbakken ,75 2 barnehage Tromsdalen ,69 2 barnehage Tomasjordnes ,00 0 barnehage Varden barnehage ,13 1 Workinnmarka ,00 0 barnehage SNITT ALLE 0,84 14

16 Kroken barnehage har både et fint uteområde og kort vei ut i naturen. 3.7 Teknisk tilstand i kommunale distriktsbarnehager I møte i Kultur, idrett og oppvekstkomiteen (sak (86) 88/2011) ble det sett på den bygningsmessige tilstanden i distriktsbarnehagene. Gjennomgangen viste at det er stort oppgraderingsbehov, jf. tabell på neste side. Barnehagetilbud i distriktene er et viktig virkemiddel for å styrke lokalsamfunnene og deres muligheter for å være en attraktiv næringsregion. For å kunne opprettholde barnehagetilbudet i distriktene må det tas valg om hva som skal gjøres med barnehagene. Barnehage Sommarøy, Skarven 15 barn per Det forventes utvidelse av barnetallet ved oppstart av ny barnehage. Kommentarer Det er planlagt nybygg ved at Sommarøy skole ombygges til barnehage. Forprosjektet ble vedtatt i kommunestyret , sak 159/11. Finansieringsplanen er innarbeidet i økonomiplanen og planleggingen er i gang. Det forventes ferdigstillelse primo Kattfjord 12 barn per Barnehagen holder til i leid bygg, som har dårlig tilstand. Barnehage drives på dispensasjon. Oppgraderingsbehov er beregnet til kr. Byrådet har bedt Eiendom utrede kostnadene ved å flytte barnehagen til skolen. 15

17 Ersfjordbotn 8 barn per Ersfjordbotn barnehage er i tilfredsstillende stand, men trenger kr til utbedringer. Det er en utfordring å ha nok areal til både barnehage og skole. Vengsøy 3 barn per Vengsøy barnehage holder til i et kjellerlokale med dårlig inneklima. Beregnet kostnad på om lag kr til utbedring av ventilasjon. Eiendom anfører at det er tilstrekkelig med utlufting ettersom det er så få barn. Vikran 15 barn per Bygget til Vikran barnehage er generelt sett ikke tilfredsstillende og bør erstattes. Straumsbukta 15 barn per Bygget til Straumsbukta barnehage er generelt sett ikke tilfredsstillende og bør erstattes.. 16

18 Skittenelv 10 barn per Tilstanden til barnehagen er generelt sett ikke tilfredsstillende. Det er nødvendig med betydelige utbedringer. Prisen kan bli opp mot kr. Det må vurderes om det skal foretas utbedringer eller om nybygging er et bedre alternativ. Trondjord 14 barn per Den generelle tilstanden er lite tilfredsstillende. Det er nødvendig med generell oppussing og fornying av Trondjord barnehage. Det anbefales påbygg på den nyere delen av barnehagen. Beregnet kostnad ca.10 mill. kr. Lakselvbukt 5 barn per Sjursnes 8 barn per Tromvik 5 barn per Bygget er i god stand, det er ikke behov for oppgradering. Bygget er i tilfredsstillende stand, det er ikke behov for oppgradering. Bygget ble pusset opp i Barnetallet i oversikten er satt med forbehold om at systemet ikke er fullstendig oppdatert pr Tromsø kommune vil utarbeide en prioriteringsliste for opprustning av distriktsbarnehagene. 17

19 4. Utfordringer ved barnehageutbygging 4.1 Innledning Andelen barn det søkes barnehageplass til, i forhold til totalt antall barn i hver enkelt aldersgruppe, er stadig økende. Det antas at tilgjengelighet samt lavere pris har innvirkning på søkermengden. Beregningene av barnetallsutviklingen i kapittel 5 er tatt med utgangspunkt i hele årskull. Ut fra det tallgrunnlaget som brukes i prognosearbeidet er det ikke er mulig å skille ut andelen barn som er født før eller etter 1. september (rettighetsbarn). 4.2 Rettighetsbarn Kommunen hadde høsten 2011 hatt store utfordringer knyttet til å sikre full barnehagedekning etter nåværende rettighetsdefinisjon. Retten til barnehageplass er definert i barnehagelovens 12. Her er regelen at en har rett til barnehageplass for barn som fyller ett år senest innen utgangen av august i det året det søkes om barnehageplass. Dette innebærer en utfordring for alle foreldre som har barn født etter 31. august. Barn som fyller ett år etter første september har derved ikke barnehagerett og kan risikere ikke å få plass i barnehage før høsten året etter. I byrådserklæringen anføres det at det skal arbeides for å oppnå full barnehagedekning i Tromsø. For å klare dette vil byrådet legge til rette for at private aktører og frivillige organisasjoner kan fortsette utbyggingen av barnehager i Tromsø. Byrådet ønsker å utrede muligheten for flere opptak i året, slik at man sikrer at alle har lik tilgang på barnehageplass, uavhengig av når på året et barn er født. Ved søknadsfristens utløp var det for barnehageåret 2012/ søkere, av disse var 766 barn med rett til plass. Hele 162 barn kom da utenfor rettighetsdefinisjonen. Ved barnehageårets oppstart hadde alle rettighetsbarn fått plass, i tillegg hadde 63 ikke rettighetsbarn fått plass. Det var ca. 100 ikke-rettighetsbarn som hadde søkt innenfor søknadsfristen, og som stod på ventelisten ved barnehageårets oppstart august Det vil være en betydelig usikkerhet fra 2012 med hensyn til innfrielse av rettigheten til barnehageplass. Denne usikkerheten øker da flere av dagens barnehager, både i sentrum og i distriktet, er betydelig nedslitte noe som kan medføre en viss risiko for nedleggelse. Videre så legges det ned private familiebarnehager stort sett hvert år. Disse har kommunen ansvar for å kompensere, jf. barnehageloven 8 og 12a kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass og som er bosatt i kommunen. Regjerings definisjon av full barnehagedekning er: «Alle som har søkt om barnehageplass innen fristen for hovedopptaket på våren skal få tilbud innen utgangen av året.» 18

20 4.3 Private har valgfrihet i sine barneopptak Den ble forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager fastsatt i statsråd. Forskriften hadde virkning fra Den nye forskriften gir ikke kommunene mulighet til å hindre at private barnehager tar inn barn uten rett til barnehageplass. Det må tas hensyn til dette ved beregning av behov for plasser, slik at barn med rett sikres plass. Som eksempel kan nevnes at for barnehageåret 2011/2012 var det 185 barn uten rett til plass som fikk plass i barnehage, noe som medførte at kommunen måtte opprette en midlertidig barnehage. 4.4 Kontantstøtte som alternativ Statistisk sentralbyrå forventer at andelen barn i barnehage vil fortsette å øke i årene som kommer, men utviklingen vil trolig påvirkes noe av hvordan kontantstøtten utformes. iii Regjeringen har foreslått å avvikle kontantstøtten for toåringer. For barn i alderen måneder blir det foreslått å øke kontantstøtten til 5000 kr i måneden, mens dagens satser videreføres for barn som er måneder. 4.5 Bortfall av barnehageplasser Fremtidig utbyggingsbehov må også ta hensyn til naturlig og forventet utfasing av små barnehager/familiebarnehager, jf. kvalitetskriterier i Stortingsmelding 41, samt føringene i forslaget til ny barnehagelov. Det er også barnehager som må registreres med opphør i planperioden. Det gjelder både midlertidige kommunale barnehager og private barnehager som varsler opphør. Hvilhaug hadde per plasser. Det er ut fra vurderinger i helsebyggprosjektet ønskelig å tilbakeføre Hvilhaug til eldreomsorgsformål og se det i sammenheng med området som private skal bygge ut der Odd Fellow boligene i dag står. Det vil være gunstig å kunne ha en tjenestebase på Hvilhaug som dekker både private og offentlige tilbud i dette området. Midlertidig barnehage på Hvilhaug kan da ikke forlenges. Nansenveien hadde per plasser. Barnehagen og bygningene i tilknytning til den foreslås revet. Det må foretas vurdering av hva som vil være den beste relokaliseringen av dette barnehagetilbudet. Vurderinger må foretas i samarbeid mellom Eiendom og barnehageadministrasjonen. I tillegg kommer Åsgård med 48 plasser og Elverhøy med 37 plasser. Samlet utgjør alle disse et beregnet bortfall av 220 barnehageplasser, som må erstattes for at dagens dekningsgrad skal kunne opprettholdes. 19

21 Barnehager som opphører Antall barn Mulig opphørs år Område Eierform Begrunnelse Hvilhaug Tromsøya sør Kommunal Midlertidig - tilbakeføres helsebygg Åsgård Tromsøya sør Privat Leiavtale til UNN har plan om ny og større barnehage her. Må ut om ca. 1-2 år i byggeperioden. Elverhøy Tromsøya sør Kommunal Midlertidig - godkjent Eventuell utsettelse av skolerenovering kan medføre lengre drift av barnehagen. Nansenveien Tromsøya sør Kommunal Tilbakeføres helsebygg-må finne ny lokalisering Evt. bygge fløy på døvblindesenteret Skogstua Tromsøya sør Privat Statsbygg forlenger ikke leieavtalen Kanutten Fastlandet sentralt Privat Forsvarsbygg selger usikker om bhg kjøper Bjerkaker Tromsøya sør Privat Statsbygg eier uteområdet ønsker tomt/bygg evt. sammen m/skogstua Sum 311 Barnehager under etablering Strandkanten ** Anslag barnetall* Mulig start Område Driftsform Grunneier 60 januar Tromsøya sør Privat Privat 2013 Marsveien 115 høst 2014 Fastlandet Privat Kommunen sentralt Haugenstykket 72 høst 2014 Tromsøya sør Privat Kommunen Sum 247 Regulerte tomter Anslag barnetall* Areal**** Område Grunneier Stenberg ,1 dekar Fastlandet sentralt Privat Steinbruddet ,56 dekar Fastlandet sentralt Privat Bergli ,8 dekar Tromsøya nord Privat Sum * Barnetallet er beregnet ut fra tilsvarende areal på eksisterende barnehager. Barnetallene er barn over 3 år, yngre barn gir færre plasser. ** Strandkanten, anslag barnetall *** Det startes opp privat barnehage i lokaler som tidligere ble eid og driftet av UNN. **** Areal og derav barnetall, vil være avhengig av størrelsen på bygg med fradrag for parkering/snødepot m.v. 20

22 4.6 Leide barnehager Det er usikkerhet tilknyttet videre leieforhold for barnehagene Tromstun, Strimmelen og Åsgård. Barnehager i leide lokaler Kattfjord Sjøtunveien 174 Eier: Sjøtun Sanitetsforening Skarven Hillesøyvegen 51 Eier: Skarven Idrettslag Strimmelen Jonas Lies gt. 15 Eier: UNN HF Tromstun Tellusveien 2 Eier: Troms fylkeskommune Åsgård Lars Eriksensvei 3 Eier: UNN HF Kommentarer Den tidsbestemte leieavtalen utløp Det er nå en løpende tidsubestemt leieavtale med ensidig oppsigelsesrett på tre måneder for kommunen. Godkjent for 18,5 barn over 3 år. Leieavtalen utløp Den forlenges fortløpende og automatisk med ett år av gangen hvis ikke oppsigelse. Gjensidig oppsigelsesrett med 6 mnd. oppsigelsestid. Godkjent for 25 barn over 3 år. Leieavtale utløper Godkjent for 55,7 barn over 3 år. Leieavtalen utløper , men vil bli forlenget. Godkjent for 60 barn over 3 år. Leieavtale utløper I følge eiendomsansvarlig for UNN jobber de med en plan om en ny og større barnehage her. Det vil si at om et år eller to må kommunen ut fra dette lokalet, i alle fall i byggeperioden. Godkjent for barn over 3 år. 4.7 Midlertidige barnehager Tromsø kommune har to midlertidige barnehager, Hvilhaug og Elverhøy. Hvilhaug ble etablert i Elverhøy åpnet i 2011 og disponerer lokalene ut barnehageåret 2012/2013. Hvilhaug har p.t. 113 barn, og er godkjent for 206 barn over tre år. Elverhøy har p.t. 37 barn og er godkjent for 73 barn over tre år. Disse midlertidige barnehager bør erstattes med permanente barnehager. 4.8 Base- og/eller avdelingsbarnehager? Barnehager kan være avdelingsdelte med avdelinger tilpasset en aldersgruppe (for eksempel 0-2 år), hvor aktivitetene for barna i hovedsak foregår på den avdelingen de er tildelt. Basedelte barnehager innebærer at barna er inndelt i grupper med en fast base, mens resten av barnehagen er tilrettelagt for ulike aktiviteter som benyttes av alle barna i barnehagen. Arealer og personell er tenkt mer som felles ressurser. I Rammeplan for barnehagen (2006) sies det at: «Barnehagen skal ha arealer og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer bevegelsesglede, gir allsidig bevegelseserfaring, sanseerfaring og mulighet for læring og mestring.» (Side 9) Barnehagens rom og innredningen av disse, utgjør en viktig ramme for barns opplevelse og bruk av barnehagen. Uansett driftsform så må de tre elementene bygning, interiør og organisering samvirke godt for at en barnehage kan bli en suksess. Tromsø kommune mener det er opp til de private utbyggerne hva slags utforming/avdelingsstruktur det skal være i deres barnehager. 21

23 Storvollen barnehage på Kvaløya, en av kommunens 16 basebarnehager iv. 5. Forventet vekst i antall førskolebarn 5.1 Innledning Ved utarbeidelse av siste befolkningsprognose i 2011, ved hjelp av statistikk- og prognosesystemet Kompas, ble det tatt utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås (SSB) prognose 2011 etter middelalternativet. (I SSBs prognose fra 2012 har middelalternativet en mer avdempet vekst enn beregnet året før.) Befolkningens alderssammensetning og hvor boligbyggingen vil komme, er sentrale faktorer i vurderingen av hvor barnetallsveksten kommer. Videre i dette kapitlet gjengis analyser fra Kompas prognose 2011, jf. «Kunnskapsgrunnlag til Planstrategi 2012 analyser av befolkningsutvikling og boligbygging». 5.2 Samlet barnetallsvekst I perioden forventes det en samlet økning i antall barn 0-5 år på 15 prosent. I tall innebærer det en vekst på nær 860 barn. Det er i det videre arbeidet valgt å holde 0-åringene utenfor. Økningen for 1-5 åringene forventes å bli 14 %, dvs.en vekst på vel 680 barn. 22

24 Neste diagram viser endringer i ulike aldersgrupper. Den største økningen i perioden forventes å bli i antall 0-åringer, med en økning på nær 18 prosent. Antall barn 1-3 år forventes å øke med nær 14 prosent og 4-5 åringene med nær 16 prosent. Fra 2012 til 2027 kan antallet barn i aldersgruppen 1-3 år øke med 400 og antallet 4-5 åringer med 280. Forventet barnetallsvekst er i befolkningsprognosen beregnet både i forhold til boligbygging, befolkningens sammensetning og forventede flyttebevegelser. Som neste diagram viser så kan det i prognoseperioden bli størst vekst i antall barn 1-5 år på sentrale deler av fastlandet med nær 30 prosent, dernest sentrale deler av Kvaløya med vel 23 prosent og Tromsøya nord med 18 prosent. For Tromsøya sør forventes barnetallet å få en økning på tre prosent. 23

25 For å ha et sammenligningsgrunnlag er det i neste diagram vist forventet barnetallsutvikling sett i forhold til antall barn i barnehagene per på Barnetallet i den enkelte barnehage kan variere mye, avhengig av antall barn under/over tre år. Små barn krever mer areal og bemanning enn store barn. Jo flere små barn, jo mindre barn totalt i barnehagen. Selv med en viss usikkerhet viser analysene mulige utviklingstrender. I diagrammet er det ikke tatt med barn under ett år. [i] Fra 2015 kan det bli et økende gap mellom tilbud og anslått behov, dersom det ikke tilbys flere barnehageplasser i Tromsø. Dersom de midlertidige barnehagene må fases ut, så vil forskjellen bli enda større. Nærmere anslag kommer senere i kapitlet. Dersom en tar differansen mellom antall barn i barnehage ved utgangen av mars 2012 og beregnet utvikling i antall barn 1-5 år, så fremkommer en differanse som kan kalles et beregnet akkumulert behov. Utfordringene med manglende barnehageplasser vil bare øke. Dette er en forenklet fremstilling i og med at ikke alle i aldersgruppen 1-5 år nødvendigvis søker barnehageplass. 24

26 I det følgende vises en mulig barnetallsutvikling i ulike områder. [ii] Områdeinndelingene er for store til å kunne gi vurdering av hva som vil være «gangavstand» mellom hjem/barnehage. En begrensning i denne fremstillingen er også at foreldre og barn ikke nødvendigvis er bosatt i området der barnehagen er, selv om det er en intensjon i barnehageopptaket at barn skal kunne få et tilbud i nærområdet. Det er også mange som søker barnehage nært arbeidssted og ikke nært bosted. Sorgenfri barnehage med nytt opparbeidet uteområde og fin beliggenhet ved Folkeparken. 25

27 5.3 Tromsøya sør Det forventes en svak vekst i barnetallet på Tromsøya sør. For barn 1-5 år beregnes veksten fra 2012 til 2027 å bli på 2,6 prosent, eller nær 30 barn. På Tromsøya sør er det forventet til dels store endringer i barnehagetilbudet de nærmeste årene. Uten disse endringene ville dagens antall plasser kunne dekket en stor del av den forventede barnetallsveksten. For å få et mer rett bilde av en mulig behovsutvikling er det tatt med følgende korrigeringer i neste diagram: Nye barnehager: Strandkanten private barnehage beregnet oppstart årsskiftet 2012/2013 anslagsvis 60 barn. Haugestykket kommunal tomt privat utbygging mulig oppstart i 2014 anslag 72 barn. Bruk av Heimevernsbygget på sydspissen til barnehageformål er under vurdering, men arealutvidelse og byggets utforming må vurderes nærmere. Det er derfor ikke tatt med her, men planmidler og midler til arealutvidelse bør vurderes tatt med i økonomiplan. Barnehager som vil kunne opphøre: Hvilhaug midlertidige barnehage med 113 barn er her anslått til å opphøre i Elverhøy midlertidige barnehage med 37 barn er anslått til å opphøre i Nansenveien barnehage området kan bli brukt til helsebyggformål anslag bortfall av 22 plasser i Skogstua private barnehage kan opphøre fra barn. Bjerkaker private barnehage kan opphøre fra barn. Åsgård private barnehage kan opphøre fra barn. 26

28 Korrigert for disse endringer viser diagrammet under at det kan bli underdekning på barnehageplasser på Tromsøya sør i prognoseperioden. Det bør derfor arbeides for å finne tomt til ny/nye barnehager på Tromsøya sør. 5.4 Tromsøya nord Det forventes en markert vekst i barnetallet på Tromsøya nord. For barn 1-5 år beregnes veksten fra 2012 til 2027 å bli på 18 prosent, eller nær 240 barn. 27

29 Dersom dagens antall barnehageplasser (med dagens aldersfordeling) beholdes på Tromsøya nord og tilbud om plass gis til barn i området, så vil det kunne være god dekning totalt sett i forhold til den forventede barnetallsveksten. Behovet for barnehageplass vil imidlertid variere innad i dette området. Erfaringer har vist god dekning på Håpet/Mortensnes. Studentbarnehagene hadde plass til alle søkerne barnehageåret 2012/2013. Et stort utbyggingsprosjekt på nordøya er «Kræmerbrygge», der det også planlegges barnehage. Siden reguleringsplanen ikke er vedtatt enda legges det ikke inn et beregnet barnetall i diagrammet under. (Se avsnitt 6.2 Mulige tomter for fremtidige barnehager.) Dersom en ser på befolkningssammensetningen i «urbane» utbyggingsprosjekter som Strandkanten og Bjerkakerfjæra, så har det ikke blitt så mange barn i disse områdene som først forventet. I arbeidet med reguleringsplan på Bergli er det også satt av tomt til barnehage. Det er ikke kjent at det er konkrete etableringsplaner på gang, så det er ikke tatt med noe i kapasitetsoversikten. Ny kapasitet: Kvamstykket barnehage har fått kapasitetsøkning fra høsten 2012 pga. ombygging. Det har gitt plass til ca. 36 flere barn. 28

30 Gyllenvang barnehage 5.5 Sentrale deler av fastlandet Det forventes en sterk vekst i barnetallet på sentrale deler av fastlandet. For barn 1-5 år beregnes veksten fra 2012 til 2027 å bli på vel 23 prosent, eller vel 300 barn. 29

31 For å få et mest mulig korrekt bilde av mulig behovsutvikling er følgende endring tatt med i neste diagram: Marsveien forventes å starte fra 2014 anslagsvis 115 barn Steinbruddet i Kroken har en regulert tomt til barnehage. Det vurderes imidlertid til å kunne ta mange år før denne er aktuell for utbygging, så den tas ikke med i kapasitetsoversikten. (Se kapittel 6.2.3) Stenberg, nordvest for Krokensentret, har også en regulert barnehagetomt. Det er imidlertid ikke kjent at det er på gang noen initiativ opp oppstart av barnehage her. (Se kapittel 6.2.3) Tromstun barnehage har en leieavtale som utløper i desember 2012, men som kan forlenges. Den er fortsatt med i kapasitetsoversikten. Det vil være stort behov for barnehageutbygging på sentrale deler av fastlandet. Diagrammet under viser at selv med beregnet oppstart av en ny barnehage i Marsveien i 2014, så vil underdekningen fremdeles være stor. Dette gjelder spesielt den sørlige delen av fastlandet. Kapittel omhandler mulige tomter for fremtidige barnehager der regulering er under arbeid, det gjelder også områder på fastlandet sør. Det er viktig at det foretas en snarlig avklaring og prioritering i forhold til barnehagetomt. 30

32 Reinen barnehage foreløpig den eneste barnehagen i de nye boligområdene sør for Tromsøbrua. 5.6 Sentrale deler av Kvaløya Det forventes en sterk vekst i barnetallet på sentrale deler av Kvaløya. For barn 1-5 år beregnes veksten fra 2012 til 2027 å bli på nær 30 prosent, eller nær 220 barn. Dersom dagens antall barnehagebarn (med dagens aldersfordeling) beholdes på sentrale deler av Kvaløya og tilbud om plass gis til barn i området, så vil det kunne bli en økende underdekning utover i prognoseperioden. Fra 2017 kan underdekningen bli på mellom 130 og 31

33 260 plasser. Kvaløya hadde imidlertid noe ledig kapasitet barnehageåret 2011/2012. Erfaringer viser at en del barn fra Kvaløya søkes til sentrumsbarnehagene, i nærhet til foreldrenes arbeidssted. Videre barnehageutbygging på Kvaløya kan avventes noe de nærmeste årene, en bør imidlertid være oppmerksom på barnetallsveksten fra 2015 Lavvo tilhørende Tusseladden private barnehage. 32

34 5.7 Distrikt - fastlandet Det forventes en nedgang i barnetallet i distriktene på fastlandet i Tromsø kommune. For barn 1-5 år beregnes det fra 2012 til 2027 å bli en nedgang på nær 32 prosent, eller 40 barn. 5.8 Distrikt - øyene og Vikran Det forventes en nedgang i barnetallet i distriktene på øyene og Vikran. For barn 1-5 år beregnes det fra 2012 til 2027 å bli en nedgang på vel 32 prosent, eller 65 barn. De fleste av distriktsbarnehagene er små enheter. Enkelte områder, som Vikran, hadde i 2012 flere søkere enn plasser. Barnehagene i distriktene er et viktig tilbud for å skape attraktive lokalsamfunn med muligheter for økt næringsaktivitet. Kapittel 3.4 viste at det er mange barnehagebygg i distriktene som ikke er tilfredsstillende, så det må gjøres vurderinger om oppgradering/nybyggingsbehov. 33

35 6. Tomter til barnehageformål 6.1 Krav til barnehagetomter De fysiske forholdene i barnehagene og i deres nærmiljø, er en viktig del av barns oppvekstmiljø. I gjennomgangen av arealer som allerede er regulert til barnehage, registreres det at mange av disse ikke er så godt egnet til barnehageformål. Ut fra økonomiske vurderinger har det vært lagt til grunn at de fleste barnehagene bør være minimum fire avdelinger, noe som gir god utnyttelse av bemanning og andre ressurser. I Iris v rapport 2011/029 anfører at man bør satse på mellomstore barnehager med ca. 60 barn, da disse kommer godt ut på ulike indikatorer når det gjelder strukturell kvalitet som utdanningsnivå, pedagognormen, areal pr. barn, gruppestørrelse, pedagogers tilstedeværelse og antall barn den enkelte voksne forholder seg til i løpet av barnehagedagen. Mellomstore barnehager er både store nok til å sikre den faglige utviklingen for de voksne, og små og oversiktlige nok til å ivareta trygge rammer for barn. Barne- og familiedepartementet har utgitt en rettesnor på arealberegning. De gir en beskrivelse av hvordan man regner ut barnehagestørrelsen på en fireavdelings barnehage med 18 barn over 3 år pr. avdeling. Normen for innvendig leke- og oppholdsareal er 4 m 2, og omlag 6 ganger mer for utearealet. Arealfastsetting/tomtestørrelsen beregner de slik: Summen av bygget og utearealet = 1800 m m 2 = min m 2 før adkomst og parkering er iberegnet. Normalt tilsier dette at arealet må økes i størrelsesorden 1000 m 2. Det anbefales videre at 3500 m 2 må avsettes til planlegging av barnehagetomt, beregningene er basert på at hele tomtearealet kan anvendes. Hvis man legger til store snømengder i Tromsø og øker til 4000 m 2 (4 dekar) får man ei stor nok barnehagetomt til en fireavdelings barnehage. Tromsø kommune ønsker at følgende prinsipper skal være førende for lokalisering av barnehager: Primært i barnas nærmiljø At det er nærhet til barneskole (samlokaliseringseffekt) Unngå overkapasitet ved riktig fordeling innen og mellom bydeler At det er god tilgang til turområder/friluftsområder God trafikkmessig adkomst/tilgjengelighet Trafikksikre hente- og bringeløsninger, og tilstrekkelig parkeringsmulighet Tromsø kommune ønsker følgende veiledende kriterier for ei god barnehagetomt: Mulighet for aktivitet i større og mindre barnegrupper Mulighet for å differensiere virksomheten mellom fysisk preget virksomhet, rolig og konsentrert lek og uforstyrret hvile (vognplasser) Mulighet til variert og skapende utelek under betryggende forhold Gode klimatiske forhold som rikelig med sol og ly mot vind Beskyttelse mot farer som trafikk, støy og forurensning Variert terreng Egner seg for ulike driftsformer Tilknytning til gang- og sykkelveinett og kollektivdekning Areal for deponering av snø I dette planarbeidet er det registrert tomter fra 5 dekar og over, for å sikre at det er tilstrekkelig størrelse. 34

36 Nye barnehageplasser kan også etableres ved: Utbedring/bygging på eksisterende barnehager. (Kun Kvamsykket barnehage har vært vurdert til å ha stor nok tomt til en utvidelse av barnehagen.) Omgjøring av eksisterende bygg/eiendommer til barnehage. Jf. avsnitt Områder der barnehage muligens kan samlokaliseres med andre formål. I Helsebyggutredningen vil det arbeides videre med dette spørsmålet både i forhold til Sommerlyst og Otium. Bymyra barnehage ligger ved den sterkt trafikkerte Langnesvegen. Uteområdet er plassert bak bygningen, slik at det er noe avskjermet. Reinen barnehage er både støyutsatt og har en tomt med store bratte partier. Utfordringen i utbyggingsområdene sørover på fastlandet er å finne gode barnehagetomter. 35

37 6.2 Oversikt over mulige fremtidige barnehagetomter Innledning Det er sett på tomter i byområder avsatt til offentlige formål som har ledig areal på over 5 dekar, eller som kan ha mulighet for ombygging/omdisponering av bygg/areal til barnehageformål. Det er også tatt med enkelte områder hvor det kan være mulig å samlokalisere barnehage med andre formål. Det er videre sett på nye vedtatte reguleringsplaner hvor barnehage er tatt med, eller reguleringsplaner under arbeid hvor barnehage vurderes. De fleste av disse er under 5 dekar. Alle områdene er navngitt i kartutsnitt som kan sees i Figur 1 bakerst i kapittel Barnehagetomter som er klargjort for salg Tromsø kommune har lagt ut for salg to kommunale tomter til privat barnehageutbygging: 1. HAUGENSTYKKET 2. MARSVEGEN 1.) Kommunal tomt som selges til privat barnehageutbygging NAVN: HAUGENSTYKKET Evt. gate/nr.: Jonar Lies gate 34/36. Tromsøya midten. Beskrivelse: Tomten selges til privat barnehageutbygging Det anslås å være plass til 72 barn over 3 år Bebygd: Ja Dekar totalt (ca.): 3,7 Dekar ubebygd (ca.): 3 Reguleringsformål: Offentlig bygg - barnehage PlanID: 1622 Plannavn: Haugenstykket Offentlig/privat grunn: Offentlig Tromsø kommune Eiendom/matrikkel: 200/3963/0/0 2.) Kommunal tomt som selges til privat barnehageutbygging NAVN: MARSVEGEN Evt. gate/nr.: Marsvegen 9. Tomasjordnes, Fastlandet. Beskrivelse: Tomten selges til privat barnehageutbygging. Det anslås å kunne være plass til 115 barn her. Bebygd: Nei Dekar totalt (ca.): 6 Dekar ubebygd 6 (ca.): Reguleringsformål: Offentlig formål PlanID: 0112 Plannavn: Kolbakbukt-Tomasjordnes søndre del Offentlig/privat Offentlig Tromsø kommune grunn: Eiendom/matrikkel: 15/626/0/0 36

38 6.2.3 Vedtatte reguleringsplaner med barnehage som formål, 2009 juni STRANDKANTEN BERGLI STENBERG STEINBRUDDET ) Vedtatt reguleringsplan med barnehage som formål fra 2010 NAVN: STRANDKANTEN (sak.nr.: 09/1901) Evt. gate/nr.: Hjalmar Johansens gate, Tromsøya sør. Beskrivelse: 1,35 dekar stor barnehage regulert inn blant boligmassen. Uteområde kommer i tillegg. Penger til drift er satt av i økonomiplanen. Det vil trolig være plass til 60 barn. Bebygd: Bygging har ikke startet Dekar totalt (ca.): 1,35 til barnehage Dekar ubebygd Bygging har startet (ca.): Reguleringsformål: Bebyggelse og anlegg - Barnehage PlanID: Vedtatt Plannavn: ENDRING AV BEBYGGELSESPLAN FOR DELFELT IV OG V, STRANDKANTEN Offentlig/privat Privat grunn: Eiendom/matrikkel: 119/4101/0/0 Vedtatt plan i sak 106/10. Hentet fra saksframlegg av

39 4.) Vedtatt reguleringsplan med barnehage som formål fra 2009 NAVN: BERGLI nord Evt. gate/nr.: Nord for eksisterende barnehage, Ringvegen 520, Tromsøya nord. Beskrivelse: Ferdig regulert 6,8 daa barnehage. Bebyggelsen kan ha en maksimal gesims- og mønehøyde på 6,0 m fra gjennomsnittlig planert terreng. Ikke krav om detaljregulering kun uteromsplan i byggesak. Det ser ikke ut til å foreligge noen konkrete utbyggingsplaner per i dag. Bebygd: Nei Dekar totalt (ca.): 6,8 Dekar ubebygd (ca.): 6,8 Reguleringsformål: Offentlig bebyggelse - barnehage PlanID: 1560 Plannavn: Bergli nord, 115/4 Offentlig/privat grunn Offentlig Tromsø kommune Eiendom/matrikkel: 115/115/0/0 Utsnitt fra Gis/Line 5.) Vedtatt reguleringsplan med barnehage som formål fra 2011 NAVN: STENBERG (sak.nr.: 09/4240) Evt. gate/nr.: Nordvest for Krokensenteret, Fastlandet nord. Beskrivelse: Ferdig regulert 5,1 daa barnehage. Bebygd: Nei Dekar totalt (ca.): 5,1 Dekar ubebygd (ca.): Reguleringsformål: Offentlig formål - barnehage PlanID: 1737 Plannavn: Stenberg 14/5 m.fl. og fylkesveg FV 53, Kroken (1.byggetrinn Stenberg 14/5 og FV53 i Kroken) Offentlig/privat grunn Privat Eiendom/matrikkel: 14/5/0/0 38

40 Utsnitt fra Planinnsyn 6.) Vedtatt reguleringsplan med barnehage som formål fra 2009 NAVN: STEINBRUDDET (sak.nr.: 01/2406) Evt. gate/nr.: Jadevegen 43-45, Kroken, Fastlandet nord. Beskrivelse: Ferdig regulert 5,56 daa barnehage. Det kan ta mange år før denne er aktuell for utbygging. Bebygd: Nei Dekar totalt (ca.): 5,56 Dekar ubebygd (ca.): 5,56 Reguleringsformål: Offentlig bygg - barnehage PlanID: 1536 Plannavn: Steinbruddet i Kroken Offentlig/privat grunn: Offentlig Tromsø kommune Eiendom/matrikkel: 15/339/0/0 Kartutsnitt fra GisLine 39

41 6.2.4 Mulige tomter for fremtidige barnehager 7. HEIMEVERNSBYGG-OMRÅDET 7.) Mulig tomt til fremtidig barnehage NAVN: HEIMEVERNSBYGG-OMRÅDET Evt. gate/nr.: Strandvegen 166. Sør-Tromsøya. Beskrivelse: Eiendom har tatt opp saken om Heimevernsbygget på Sydspissen skal tilbakeføres til barnehageformål Det er sendt forespørsel til Forsvaret om kjøp av tilleggsareal, da utearealet i dag er for lite. Verneinteresser. Bebygd: Ja Dekar totalt (ca.): 11 (tallet gjelder for hele området avsatt til Offentlig bebyggelse), men det er ikke aktuelt å kjøpe hele. Dekar ubebygd 4,5 (tallet gjelder for hele området avsatt til Offentlig bebyggelse), (ca.): men det er ikke aktuelt å kjøpe hele. Reguleringsformål: Offentlig bebyggelse PlanID: 0649/1088 Plannavn: Tromsøya syd/sydspissen permsenter Offentlig/privat Offentlig - Forsvarsbygg grunn: Eiendom/matrikkel 119/1252/0/0 Kartutsnitt fra GisLine 40

42 6.2.5 Reguleringsplaner under arbeid hvor barnehageformål vurderes 8. KRÆMER BRYGGE 9. LANES 10. ÅSGÅRD 11. SOLNESET 12. SOLSTRANDVEGEN 13. NORDMANNSGÅRD 14. KALDSLETTNESET 8.) Reguleringsplan under arbeid hvor barnehageformål vurderes NAVN: KRÆMER BRYGGE (sak.nr.: 05/3240) Evt. gate/nr.: Stakkevollvegen 29-37, øst for Guleng, Tromsøya Beskrivelse: Plan med forretning, kontor og ca. 400 boliger. I reguleringsbestemmelsene står det at det innenfor område BB1 skal etableres barnehage i deler av bebyggelsen. Videre står det at det forutsettes etablert tilfredsstillende løsninger for uteopphold, atkomst og parkering. Det har ikke vært snakk om størrelse på barnehagen Bebygd: Nei Dekar totalt (ca.): Planområdet er totalt på ca. 78 dekar Dekar ubebygd - (ca.): Reguleringsformål: Ligger ikke i plankart, kun beskrevet i reguleringsbestemmelsene PlanID: 1624 Plannavn: Reguleringsplan for Stakkevollvegen Offentlig/privat Privat grunn: Eiendom/matrikkel: 119/790/0/0, 119/1807/0/0 9.) Reguleringsplan under arbeid hvor barnehageformål vurderes NAVN: LANES (sak.nr.: 07/123) Evt. gate/nr.: Øst for Strandvegen/Melkevegen. Sør-Tromsøya. Beskrivelse: Under planlegging, hvor barnehage skal vurderes i bygg med bolig, ( boenheter). Bebygd: Nei Dekar totalt (ca.): Ca 2,6 Dekar ubebygd Ca 2,6 (ca.): Reguleringsformål: Under planlegging PlanID: 1657 Plannavn: Lanes, eiendommene Offentlig/privat Privat grunn: Eiendom/matrikkel: 119/414 41

43 10.) Reguleringsplan under arbeid hvor barnehageformål vurderes NAVN: ÅSGÅRD (sak.nr.: 09/873) Evt. gate/nr.: Øst for Åsgårdvegen og Sørslettvegen. Tromsøya midt. Beskrivelse: Det planlegges inn frittliggende barnehage mellom nytt boligområde. Bebygd: Nei Dekar totalt (ca.): 6,6 til barnehage Dekar ubebygd 6,6 (ca.): Reguleringsformål: Under planlegging PlanID: 1725 Plannavn: Åsgård Boligområde, eiend. 118/1, m.fl. Offentlig/privat Offentlig Universitetssykehuset Nord-Norge grunn: Eiendom/matrikkel: 118/1561/0/0 11.) Reguleringsplan under arbeid hvor barnehageformål vurderes NAVN: SOLNESET områdeplan (sak.nr.: 09/7208) Evt. gate/nr.: Sør for eksisterende barnehage, Ringvegen 520. Tromsøya nord. Beskrivelse: Forslag om etablering av ny barnehage på 6 dekar. Den eksisterende barnehagen like nord for denne planen er en 6- basers barnehage med plass til 77 barn. Bebygd: Nei Dekar totalt (ca.): 6, til barnehage Dekar ubebygd (ca.): 6 Reguleringsformål: Under planlegging PlanID: 1571) Plannavn: Solneset områdeplan Offentlig/privat grunn: Privat Eiendom/matrikkel: 115/1/0/0 42

44 12.) Reguleringsplan under arbeid hvor barnehageformål vurderes NAVN: SOLSTRANDVEGEN (sak.nr.: 11/7186) Evt. gate/nr.: Ved Solstrandvegen ca.260 (vest for vegen). Fastlandet sør. Beskrivelse: Omregulering av plan til barnehage (90 barn) og bolig. Det har vært en intern plankonferanse, og det har kommet mange merknader. Blant annet at uteområdet for barnehagen ligger i rød støysone, og at plasseringen nær E8 er feil, uteområdet er lite, og at kombinasjonen av uteareal for boliger sammen med barnehagens uteareal er en dårlig løsning. Bebygd: Nei Dekar totalt (ca.): 12 Dekar ubebygd (ca.): 12 Reguleringsformål: Under planlegging PlanID: 1773 Plannavn: Solstrandvegen barnehage/bolig (Midtre Kaldslett) Offentlig/privat grunn: Privat Eiendom/matrikkel: 18/521/0/0 13.) Reguleringsplan under arbeid hvor barnehageformål vurderes NAVN: NORDMANNSGÅRD (sak.nr.: 09/1590) Evt. gate/nr.: Solstrandvegen 321, Fastlandet sør Beskrivelse: Det startet med regulering av 200 boenheter, men siste forslaget er på boliger. Her har det hele tiden vært en premiss at det skal reguleres inn barnehage. Forslagsstiller har imidlertid blitt oppmerksom på at det arbeides med regulering av barnehage noe lenger nord, og har under henvisning til dette anmodet om å få ta ut barnehagen av planen. Forslagstiller har derimot i siste innsendte forslag tatt med barnehage. Det er store usikkerheter knyttet til verneinteresser i området, så en regner videre fremdrift som usikker. Byggeområdet er foruten barnehage bolig. Bebygd: Noe bebygd Dekar totalt (ca.): Stort område, men har ikke arealene. Dekar ubebygd (ca.): Stort område, men har ikke arealene. Reguleringsformål: Bolig og barnehage PlanID: Ingen ID foreløpig. Området er regulert til «bebyggelse og anlegg» i kommuneplanens arealdel. Er rasutsatt. Plannavn: Blir antageligvis «Nordmannsgård» Offentlig/privat grunn: Privat Eiendom/matrikkel: 18/8/0/0, 19/19/0/0 og 18/20/0/0 43

45 14.) Reguleringsplan under arbeid hvor barnehageformål vurderes NAVN: KALDSLETTNESET (sak.nr.: 09/3771) Evt. gate/nr.: Fastlandet sør Beskrivelse: Det har vært snakk om regulering av ca. 60 boenheter. Utbygger er ikke interessert i å regulere barnehage. Barnehage har vært et tema under hele planprosessen, uten at noen internt i kommunen har kunnet skjære gjennom å si et klart ja eller nei til barnehage her. I tilfelle det blir barnehage er det nok ikke areal til en fireavdelings barnehage. Saksbehandler regner med at planforslaget er ferdig snart, og at planen kan være vedtatt mot slutten av året. Bebygd: Noe eksisterende Dekar totalt (ca.): 16 Dekar ubebygd (ca.): 16 Reguleringsformål: Under planlegging PlanID: 1744 Plannavn: Reguleringsplan for boliger på eiendommen 18/13, Kaldslettneset Offentlig/privat grunn: Privat Eiendom/matrikkel: 18/13/0/0 Nr.11-Solstrandvegen, nr. 12-Nordmannsgård og nr. 13-Kaldslettneset ligger like etter hverandre sør på fastlandet. 44

46 6.2.6 Områder der barnehage muligens kan samlokaliseres med andre formål Helsebyggprosjektet har kartlagt bygg til helse- og sosialformål. I kartleggingen inngår både institusjonsbygg, omsorgsboliger, hybelhus samt trygdeboliger. De har i dette prosjektet sett blant annet på Otium, Sommerlyst, Kroken- og Kvaløysletta sykehjem, som steder der barnehage muligens kan samlokaliseres med andre formål. 15. OTIUM BO- OG VELFERDSSENTER 16. SOMMERLYST 17. KROKEN SYKEHJEM 18. KVALØYSLETTA SYKEHJEM 19. TEMPLARHEIMEN 15.) Område der barnehage muligens kan samlokaliseres med andre formål NAVN: OTIUM BO- OG VELFERDSSENTER (Sak.nr.: 11/6072) Evt. gate/nr.: Aldersboligene, Otium 1-22, Nedre Tromsdalen Beskrivelse: Reguleringsarbeidet for Otium har ennå ikke startet, men det skal påbegynnes regulering av kommunen. I den sammenheng kan samlokalisering med barnehage vurderes nærmere. Området er med i Planprogrammet for områdereguleringsplanen til nedre Tromsdalen, som Otium vil være en del av. Bebygd: Ja Dekar totalt (ca.): 11,1 Dekar ubebygd (ca.): 0 Reguleringsformål: Bolig (viser til formålet i dagens plan 0538: Tromsøbrua, østre bruhode og deler av Tr.dalen sent.) PlanID: 1781 Plannavn: Områdereguleringsplan for nedre Tromsdalen (Otium inngår i dette området) Offentlig/privat Offentlig Tromsø kommune grunn: Eiendom/matrikkel: 17/892/0/0 16.) Område der barnehage muligens kan samlokaliseres med andre formål NAVN: SOMMERLYST/Bymyra (sak.nr.: 11/2357) Evt. gate/nr.: Kirkegårdsvegen/Sommerlystvegen/Langnesvegen, Christian VIIs gate 5. Tromsøya midt. Beskrivelse: Berører to pågående prosjekter: 1.) Strategi for utvikling av eiendom til helse og omsorg, og 2.) Bygging av ny Sommerlyst ungdomsskole. Det er ikke satt i gang reguleringsarbeidet for området, men det ser ut til å kunne påbegynnes regulering av kommunen i løpet av høsten. (Sak.nr.: 11/2357) I den sammenheng kan samlokalisering med barnehage vurderes nærmere. Planmidler er gitt til utredning av Sommerlyst. Når det gjelder sak.nr.: 11/2357 snakkes det ikke konkret om barnehage i prosjektet (i og med at det er barnehage i området i dag) men dette er noe som må drøftes (behovet skole-barnehage- 45

47 sykehjem-omsorgsboliger). Bebygd: Ja Dekar totalt (ca.): 41 Dekar ubebygd (ca.): 21 Reguleringsformål: Offentlig bebyggelse PlanID: Ingen plan id enda. Plannavn: Detaljregulering Bymyra/Sommerlyst Offentlig/privat Offentlig Tromsø kommune og Statsbygg eier hver sine deler grunn: Eiendom/matrikkel: 121/1/0/0, 121/27/0/0, 119/410/0/0, 119/1633/0/0 og 118/11/0/0 17.) Område der barnehage muligens kan samlokaliseres med andre formål NAVN: KROKEN SYKEHJEM Evt. gate/nr.: Jadevegen, Kroken, Fastlandet. Beskrivelse: For å redusere de ansattes helsebelastning må sykehjemmet bygges om og utvides. Bakgrunnen er at Arbeidstilsynet i påpekte at sykehjemmet ikke tilfredsstiller dagens arealkrav for ansatte. Arbeidstilsynet har godtatt at sykehjemmet blir stående til nye Otium står klar i Tromsdalen. Da skal beboerne flyttes dit, og restaurering av Kroken sykehjem kan gå i gang. I denne forbindelse kan det vurderes samlokalisering av barnehage og helse- og omsorgsbygg. Bebygd: Ja Dekar totalt (ca.): 16 Dekar ubebygd 10 (ca.): Reguleringsformål: Offentlig bygg institusjon PlanID: 0525 Plannavn: Kroken sør Offentlig/privat Offentlig Tromsø kommune grunn: Eiendom/matrikkel: 15/1185/0/0 18.) Område der barnehage muligens kan samlokaliseres med andre formål NAVN: KVALØYSLETTA SYKEHJEM Evt. gate/nr.: Blåmannsvegen 10, Kvaløya. Beskrivelse: Det samme som Kroken sykehjem kan gjelde her fordi det er bygget etter samme lest, men dette vet en ikke helt sikkert fordi Arbeidstilsynet ikke har vært her. Bebygd: Ja Dekar totalt (ca.): 33 Dekar ubebygd 19 (ca.): Reguleringsformål: Offentlig bebyggelse - Sykehjem og helse og sosialsenter m. v. PlanID:

48 Plannavn: Kvaløysletta sør, Kvaløysletta sentral og del av Kvaløysletta nord Offentlig/privat Offentlig Tromsø kommune grunn: Eiendom/matrikkel: 72/486/0/0 19.) Område der barnehage muligens kan samlokaliseres med andre formål NAVN: TEMPLARHEIMEN Evt. gate/nr.: Ved Breivangvegen. Tromsøya midt. Beskrivelse: Eiendom har pågående en egen utredning. Det er gjennomført utredning av konsekvenser for svømme- og badeanlegg. Diverse idrettsfunksjoner og mulig idrettsbarnehage er foreslått (barnehage 1500 m 2 BRA) ved Tromsøhallen, tidlig fase. Det er ikke startet opp regulering, men det er en gruppe som jobber med dette. Dette blir nok et godt stykke frem i tid. Bebygd: Delvis (idrettshall) Dekar totalt (ca.): Vet ikke størrelsen på planene Dekar ubebygd Vet ikke størrelsen på planene (ca.): Reguleringsformål: Under planlegging PlanID: 0513, (dagens PlanID) Plannavn: Sentralidrettsanlegget ved Templarheimen (dagens plannavn). Mulig nytt plannavn: «Bade- og svømmeanlegg på Templarheimen». Offentlig/privat Offentlig Troms Fylkeskommune grunn: Eiendom/matrikkel: 119/747/0/ Mulig fremtidig barnehagetomt 20. LILLEVANNET 20.) Mulig fremtidig barnehagetomt NAVN: LILLEVANNET Evt. gate/nr.: I nærheten av Lillevannet, ved Stakkevollan, Tromsøya nord. Beskrivelse: UITØ har sagt at de tenker seg barnehage her i fremtiden, men dette er deres langsiktige plan. Informasjonen kom frem under sak. nr.: 11/7508, Studentboliger Breivika nord. Bebygd: Nei Dekar totalt (ca.): 75 Dekar ubebygd 75 (ca.): Reguleringsformål: Det har vært snakket om barnehage PlanID: 550 Plannavn: Friluftsområde m/lysløype på nordre del av Tromsøya Offentlig/privat Offentlig Universitetet i Tromsø grunn: Eiendom/matrikkel: 125/465/0/0 47

49 6.2.8 Oppsummering areal til fremtidig barnehage Det er få ledige tomter i sentrale deler av kommunen som er regulert til barnehageformål. I henhold til oversikten tidligere i dette kapittelet så er det, bortsatt fra de to kommunale tomtene Haugestykket/Marsveien, kun fire ferdig regulerte private tomter til barnehageformål. En av disse er Steinbruddet i Kroken som er et krevende prosjekt. Barnehage kan trolig ikke påbegynnes før boligbyggingen har startet. Tromsø kommune må derfor sørge for at det både reguleres og kjøpes tomter i de ulike bydelene, dette kan ofte være innenfor private utbyggingsområder. Fortrinnsrett til kjøp av tomter kan være en del av utbyggingsavtaler. Tromsø kommune kan enten videreformidle eller selge tomter til private utbyggere slik det nå vil bli gjort på Haugenstykket og Marsvegen. Breivika studentbarnehage 48

50 Figur 1: Punkt og navn som refererer til teksten over Kræmer brygge 49

51 6.3. Styringsmuligheter innen arealpolitikken Ved behandling av reguleringsplaner opplever kommunen at det i en del tilfeller er vanskelig å få utbyggere til å regulere inn barnehagetomter. I områder hvor det i kommuneplanens arealdel ikke er avsatt tilstrekkelig med areal til barnehageformål, er det vanskeligere å få aksept for behovet for å avsette areal til barnehageformål. I retningslinjene til kommuneplanbestemmelsene (Kapittel 5.1, til Punkt 2.2) står det: «Barnehager anlegges sentralt i boligområder for hver 1000 bolig». Det må i henhold til dette settes av areal til barnehagetomter i reguleringsplan. Dette har dessverre ikke vært nok for å sikre barnehagetomter på f.eks. fastlandet sør, (noen planer er under arbeid). Kommunen har også kommuneplanens bestemmelser som under punkt 2.5. utbyggingsrekkefølge sier: «For områder avsatt til utbyggingsformål skal utbygging innenfor vedkommende områder ikke finne sted før tekniske anlegg for vannforsyning, avløpshåndtering og overvannshåndtering, og samfunnstjenester som elektrisitetsforsyning, kommunikasjon, herunder gang- og sykkelveg eller fortau, kollektivtilbud, nødvendig institusjon for omsorgs- og helsetjenester, skoler, barnehager, friområder, lekeareal og grønnstruktur er etablert.» Kommunen kan derimot ikke kreve av utbygger at det etableres barnehage før boliger bygges, jf. «Forskrift om forbud mot vilkår om sosial infrastruktur i utbyggingsavtaler» vi, (Lovdata, 2006), som sier: «Det kan ikke avtales at grunneier eller utbygger helt eller delvis skal bekoste infrastruktur som skoler, barnehager, sykehjem eller tilsvarende tjenester som det offentlige i medhold av lov er forpliktet til å skaffe til veie. Med bekoste menes også utgifter i forbindelse med forskuttering, lån eller andre kredittytelser». 50

52 7. Styring av barnehageutbygging Økte behov for arealer til etablering av sosial infrastruktur, som for eksempel barnehager, er en konsekvens av befolkningsøkning. Kommunen må derfor sørge for at det reguleres tomter i de ulike bydelene i forbindelse med gjennomføring av utbygging i private utbyggingsområder. Praksis hittil har vært at kommunen i tillegg til å regulere barnehager inn i private utbyggingsområder, også har fremforhandlet overtakelse av disse i forbindelse med inngåelse av utbyggingsavtalene. Dette har vært helt nødvendig der kommunen har vært selvbygger. Spørsmålet som oppstår ved å overlate utbygging til private barnehagebedrifter, er hvorvidt kommunen skal fortsette å avtale overtakelse av barnehagetomtene fra private utbyggere når utbyggingsavtaler inngås. Ca. 50 av dagens etablerte barnehager er private. Barnehagebedriftene har tidligere etablert sine barnehager gratis på kommunalt eide tomter. Dersom kommunen ikke avtaler å kjøpe ut barnehagetomter fra private utbyggere, gjør kommunen seg avhengig av å nå målet om full barnehagedekning ved at private utbyggere selger barnehagetomtene direkte til private barnehagebedrifter, og faktisk også bygger nye barnehager i tide i forhold til forventet barnetallsvekst. Et alternativ til dette er at kommunen fortsetter praksisen med å sikre tilgang til barnehagetomter fra private utbyggere, der de selv foretrekker dette. Kommunen kan da selv velge om disse tomtene skal legges ut i konkurranse, og se om det kommer inn tilbud som dekker kommunens utgifter ved ervervet, eventuelt selv stå som byggherre for barnehager. Tromsø kommune vil etablere midlertidige barnehageplasser for å ta imot rettighetsbarn dersom privat utbygging lar vente på seg og kommunen mangler barnehageplasser. 51

53 8. Oppsummering Gjennomgangen av beregnet barnetallsvekst, antall eksisterende og nye barnehageplasser samt frafall av plasser, viser at det er et stort utbyggingsbehov for barnehager i Tromsø kommune. Denne behovsplanen viser det forventede behovet i ulike deler av byområdet. Størst behov er det i området fastlandet sør og dernest Tromøya sør/sentrum. Tromsø kommune har ikke flere egne, egnede og ferdig regulerte tomter enn de to tomtene som er lagt ut for salg, Haugenstykket og Marsvegen. Det er kun fire store og nylig ferdig regulerte private barnehagetomter i sentrale deler av kommunen. Barnehagetomter må prioriteres i nye større reguleringsplaner. Kommunen kan benytte fortrinnsrett til å kjøpe tomter som en del av utbyggingsavtaler. Tromsø kommune vil ha en tydelig politikk på hvordan videre nødvendig barnehageutbygging skal skje. Kommunen kan være formidler mellom private grunneiere og private barnehagedrivere for å få realisert tilstrekkelig barnehageutbygging. Barnehagebehovsplanen beskriver prinsipper både for lokalisering av barnehager og kriterier som bør stilles til en god barnehagetomt. Dette for å unngå at det reguleres tomter til barnehageformål som ikke viser seg å være hensiktsmessige til formålet. Tromsø kommune ønsker at følgende prinsipper skal være førende for lokalisering av barnehager: Primært i barnas nærmiljø At det er nærhet til barneskole (samlokaliseringseffekt) Unngå overkapasitet ved riktig fordeling innen og mellom bydeler At det er god tilgang til turområder/friluftsområder God trafikkmessig adkomst/tilgjengelighet Trafikksikre hente- og bringeløsninger, og tilstrekkelig parkeringsmulighet Tromsø kommune ønsker følgende veiledende kriterier for ei god barnehagetomt: Mulighet for aktivitet i større og mindre barnegrupper Mulighet for å differensiere virksomheten mellom fysisk preget virksomhet, rolig og konsentrert lek og uforstyrret hvile (vognplasser) Mulighet til variert og skapende utelek under betryggende forhold Gode klimatiske forhold som rikelig med sol og ly mot vind Beskyttelse mot farer som trafikk, støy og forurensning Variert terreng Egner seg for ulike driftsformer Tilknytning til gang- og sykkelveinett og kollektivdekning Areal for deponering av snø Tromsø kommune legger til grunn at ved fortsatt utbygging av barnehager, er det nødvendig å sette av areal som kan benyttes fleksibelt til barn med nedsatt funksjonsevne. Alle nye bygg, uavhengig om det er privat eller kommunal utbygger, bør utformes slik at det er mulig å benytte noe av arealet til å opprette spesielt tilrettelagte grupper, og byggene bør få universell utforming. Det vil sikre at flest mulig barn kan benytte lokalene uten behov for ekstra tilrettelegging. 52

54 For å opprettholde barnehagetilbudet i distriktet skal det utarbeides en prioriteringsliste for opprustning og utbygging av distriktsbarnehagene. I Byrådets politiske plattform uttrykkes det at byrådet vil utrede muligheten for flere opptak i året slik at man sikrer at alle har lik tilgang til barnehageplass, uavhengig av når på året et barn er født. Tromsø kommune mener at praksis angående barnehageopptaket må utredes. I den forbindelsen bør det vurderes om en modell med opprettelse av et sentralt tildelingskontor kan være en løsning. Det må avklares om det kan skje i samarbeid med private barnehager. Tromsø kommune mener at en må ivareta fleksibilitet ved foreldrenes valg av barnehage, slik at de får frihet til velge hva som er mest praktisk for dem, nært hjemmet eller nært arbeidsplass. Organiseringen av barnehagetilbudet til flyktningbarn bør tas opp til vurdering/evaluering. Tromsø kommune mener det er opp til de private utbyggerne hva slags utforming/- avdelingsstruktur det skal være i deres barnehager. Tromsø kommune vil etablere midlertidige barnehageplasser for å ta imot rettighetsbarn dersom privat utbygging lar vente på seg og kommunen mangler barnehageplasser. Beregnet barnetallvekst viser at det på lang sikt vil bli et økende behov for barnehageplasser. Barnehagebehovsplanen bør derfor revideres en gang per valgperiode for å følge utviklingen og foreta nye prioriteringer. 53

55 Sluttnoter i Meld. St. nr. 30 ( ) Fordelingsmeldingen. ii Stortingsmelding nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen. iii Statistisk sentralbyrå, Samfunnsspeilet 1/2012 side 12. [i] Per er det 67 bar n i barnehagene som er født i 2011 og som derav blir ett år i løpet av året. [ii] Tromsø sør inkluderer barneskolekretsene Bjerkaker, Gyllenborg, Fagereng og Prestvannet. I avgrensningen av sentrale deler av fastlandet og Kvaløya inngår barneskolekretsene i byområdet. v Rapport «Barn og rom» utgitt av Trondheim kommune/sintef, Rapport nr. SBF BY A v IRIS International Research Institute of Stavanger vi Forskrift om forbud mot vilkår om sosial infrastruktur i utbyggingsavtaler. (2006, juli 1). Hentet august 1, 2012 fra Webområde til Lovdata: Olsgård barnehage. 54