Møteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Framlagte saker er godkjent av rådmannen. Støren, den

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 10:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Framlagte saker er godkjent av rådmannen. Støren, den Margret Innset Buberg sekretær 1

2 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 4/17 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker RS 1/17 Høring - forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) 2016/3586 RS 2/17 Til høringssvar TEK /3586 RS 3/17 Tilbud om foredrag i velferdsteknologi høsten /772 RS 4/17 Høyring om fremtidsrettet hjelpemiddelformidling 2017/564 RS 5/17 RS 6/17 PS 5/17 PS 6/17 PS 7/17 PS 8/17 Høringsrunde formidling av hjelpemidler til funksjonshemmede Forslag til uttalelse - høring om fremtidsrettet hjelpemiddelformidling - fra FFO Sør-Trøndelag Tiltak i pleie og omsorg i perioden for oppfølging av Handlingsprogram med økonomiplan nærmere utredning Forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Midtre Gauldal kommune Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune - revidering Møteplan og handlingsplan rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 2017/ / / / / /4087 Mulige andre saker. 3

4 PS 4/17 Referatsaker 4

5 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/219185_fix.html 5 Side 1 av Fra: "DiBK Postmottak" <post@dibk.no> Til: "Høringsinstanser - samlet" <hoeringsinstanser@dibk.no> Sendt: 10. november :17:37 Emne: Høring - forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender Direktoratet for byggkvalitet forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) på høring. Et enklere og tydeligere regelverk har vært et av hovedmålene for ny byggteknisk forskrift. Forslagene til endringer kan plasseres i to hovedkategorier: 1) Forenkling, tydeliggjøring og bedre struktur Språklige og strukturelle endringer som gir en mer logisk, lettere lesbar og mer brukervennlig forskrift. Endringene som er foreslått gjør det enklere å forstå hvilke krav som gjelder, og hva som må til for å oppfylle kravene. Endringene skal gi mindre sløsing med tid, færre konflikter og bedre etterlevelse av regelverket. Endringene er også et første skritt på veien mot en mer digitaliseringsvennlig forskrift. 2) Fjerning, lemping og forenkling av krav Endringer som bidrar til reduserte byggekostnader, primært for boliger Gjennomføring av høringen Høringen gjennomføres elektronisk. Høringsdokumentene er tilgjengelige på direktoratets nettsider: Høringssvar sendes inn via direktoratets nettbaserte høringsløsning: Høringsfrist Høringsfristen er 10. februar Høringsmøte Direktoratet inviterer til høringsmøte tirsdag 22. november kl i Oslo. Se for mer informasjon og påmelding. Kontaktpersoner Spørsmål til høringen kan rettes til avdelingsdirektør Ketil Krogstad (kek@dibk.no, tlf: ) eller kommunikasjonssjef Gro Maren Mogstad Karlsen (gmk@dibk.no, tlf: ). Med vennlig hilsen Direktoratet for byggkvalitet Tlf. sentralbord:

6 Fra: Margret Innset Sendt: :56:21 Til: Tittel: Fwd: Høring på TEK17 Kan dere legge denne på Ephorte? Ref, rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Mvh Margret Fra: Til: "Jens Haugen" "Margret Innset Buberg" Sendt: 19. januar :38:15 Emne: Fwd: Høring på TEK17 Fra: "Kristian Lian" Til:

7 Kopi: "Ragnhild Urdshals Høyem" "kirsti stenersen styrmedlem nhf" Sendt: 18. januar :59:42 Emne: Høring på TEK17 Vi ber om at denne e posten videresendes leder for Kommunalt råd for funksjonshemmede. Til kommunale råd for funksjonshemmede Regjeringen har lagt fram forslag om endringer i tekniske forskrifter som kom i 2010 (TEK10) til plan og bygningsloven. Forslaget er nå på høring og høringsfristen er 10. februar i år. Den nye forskriften betegnes TEK 17. I dette forslaget foreslår de å senke kravene til stigning på rampe og etablere alternative mål for snusirkel med rullestol. Dette vil føre til at bygg og boliger vil bli vanskeligere å bruke for mange funksjonshemmede. Norges Handikapforbund Trøndelag oppfordrer Rådene til å få kommunen til å avgi høringssvar i til høringen om TEK17, og avvise senkede krav til stigning på rampe og etablering av alternative mål for snusirkel med rullestol. Vedlagt er notater med betraktninger og argumentasjon som dere kan bruke. Vedlagt er også et forslag til høringsuttalelse som dere kan ta utgangspunkt i. Ta gjerne kontakt med oss på tlf dersom dere lurer på noe. Vennlig hilsen Norges Handikapforbund Trøndelag Kirsti M. Stenersen Regionleder Kristian Lian Seniorkonsulent liten logo ny 7

8 Til alle landets kommuner og fylkeskommuner, ved eldrerådene Oslo, Ønsker dere kurs eller foredrag i velferdsteknologi Pensjonistforbundet ønsker å hjelpe eldrerådene til å bli enda bedre. Vi inviterer oss derfor til å komme til dere for å holde foredrag eller kurs i velferdsteknologiens muligheter høsten Vi dekker våre egne utgifter, og tar ikke honorar. Foredraget i velferdsteknologi vil gi introduksjon i følgende tema Hva som ligger i begrepet velferdsteknologi og hvorfor velferdsteknologi er et satsningsområde Hvordan velferdsteknologi kan bidra til å fremme mestring og aktivitet Hvilke utfordringer velferdsteknologi kan forebygge ensomhet og/eller redusere sykdomsutvikling Hva er gode eksempler på ulike typer teknologiske løsninger Hva er viktige etiske hensyn ved å ta i bruk velferdsteknologi Hvor kan jeg henvende meg Ulike aktørers rolle og eget ansvar Teknologi og bolig - risikorydding Hvordan sette i gang dialog om dette i din kommune Kurset er utviklet på bakgrunn av tilbakemeldinger fra brukere, ansatte, samarbeidspartnere og relevante kunnskapsaktører på feltet. Det er utviklet et eget veiledningshefte. Målgruppen for kursene/foredragene er hjemmeboende eldre. Vi ønsker at velferdsteknologiforedragene er åpne for alle eldre, og at foredragene holdes på naturlige møteplasser i deres kommune. Kursene skal bidra til en bedre forståelse av hva velferdsteknologi kan bety for eldres livskvalitet og selvstendighet. Det har også et formål om å forebygge ensomhet og øke nettverket og den sosiale kontakten blant eldre. Bedre informasjon om velferdsteknologiens muligheter bidrar også til at eldre kan bo lengre hjemme. Ved å bruke dagens eldresenter og naturlige møteplasser for eldre som kurssted vil vi få en mulighet til å øke det sosiale engasjementet og deltagelsen blant eldre i lokalsamfunnet. Vi holder også foredrag i eldrerådsarbeid for eldreråd om dette er ønskelig. Ta kontakt med prosjektleder Tone Bye på mht spørsmål om kurs eller foredrag i velferdsteknologiens muligheter og/eller eldrerådsarbeid. Pensjonistforbundet Lilletorget OSLO Telefon Telefaks Webside E-post pf@pensjonistforbundet.no 8 Bankgiro Org.nr Vennlig hilsen Side 1/2

9 PENSJONISTFORBUNDET Tone Bye Prosjektleder MAS Side 2/2 9

10 Ifølgje liste Dykkar ref Vår ref Dato 17/ Høyring om "En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling for økt deltakelse og mestring rapport fra ekspertutvalg Arbeids- og sosialdepartementet sender med dette rapporten En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling for økt deltakelse og mestring på høyring. I november 2015 sette Regjeringa ned eit ekspertutval for å få ei heilskapeleg undersøking av hjelpemiddelpolitikken. Ekspertgruppa la fram si sluttrapport 6. februar 2017, og denne rapporten blir no sendt på høyring. Rapporten kan lastast ned frå Arbeids- og sosialdepartementet si heimeside: b_rapport-hjelpemiddutvalget.pdf Rapporten er delt inn i ein deskriptiv del, kapitla 2 til 8, og ein del med drøftingar og framlegg, kapitla 9 til 15. Kapittel 1 gir ei oppsummering av ekspertgruppas viktigaste framlegg i dei andre kapitla. Vi ber om at høyringsinstansane i sine merknader er tydelege på kva del av rapporten fråsegna gjeld: Samandrag (kapittel 1) Beskriving/kartlegging (kapittel 2 til 8) Drøftingar og enkeltforslag (kapittel 9 til 15) Postadresse Kontoradresse Telefon* Velferdspolitisk avdeling Sakshandsamar Postboks 8019 Dep Akersgata Ola Nyland NO-0030 Oslo Org no. postmottak@asd.dep.no

11 Høyringsfrist er 21. mai Liste over høyringsinstansar er lagt ved. Vi legg til grunn at departementa og paraplyorganisasjonane videresend høyringa til aktuelle organisasjonar under seg. Høyringa er open for alle, og alle kan sende innspel. Les og svar på høyringa her: Vi ber om at høyringsfråsegn avgis digitalt på nettsida, under «Send inn høringssvar». Med helsing Ulf Pedersen (e.f.) ekspedisjonssjef Sara Bruvoll avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikkje handskrivne signaturar Side 2 11

12 Adresseliste Alle fylkeskommuner Alle fylkesmannsembetene Alle landets kommuner Akademikerne Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsgiverforeningen for vekstbedriftene Arbeidsgiverforeningen Spekter Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Ergoterapeutene Fellesorganisasjonen (FO) Finansdepartementet Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Hovedorganisasjonen Virke Husbanken Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunesektorens organisasjon KS Kreftforeningen Landsorganisasjonen i Norge (LO) Medtek Norge Norges forskningsråd Norsk Fysioterapiforbund Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) Ortopeditekniske virksomheters landsforbund (OVL) Pensjonistforbundet Samarbeidsforum for funksjonshemmede (SAFO) Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge (SF) Senter for seniorpolitikk Unge funksjonshemmede Unio Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Side 3 12

13 Til ordførere og rådmenn Trondheim, Høringsrunde formidling av hjelpemidler til funksjonshemmede Regjeringen har sendt på høring en rapport om framtidens hjelpemiddelformidling; «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling.» Rapporten er utarbeidet av et ekspertutvalg, som har gått gjennom hjelpemiddelpolitikken på bestilling fra regjeringen. Høringsfristen er 21. mai. Landets kommuner står på regjeringens høringsliste. Sammen med FFO og Ergoterapeutene har vi sendt brev til kommunale råd for funksjonshemmede og oppfordret til at kommunen avgir høringsuttalelse, se vedlegg. Handikapforbundet, FFO og Ergoterapeutene er svært bekymret for hvilke konsekvenser det kan få dersom statens ansvar for hjelpemidler i dagliglivet og bolig flyttes til kommunene. Dette vil ramme funksjonshemmede hardt, samtidig som kommunene vil få flere oppgaver, uten sikkerhet for at finansieringen er forsvarlig ivaretatt. Vi er opptatt av at de sterke sidene i dagens modell blir videreført, for å sikre likestilling og muligheten til å leve selvstendig. Vi mener at folketrygdens rolle er avgjørende for å sikre rettigheter og finansiering, samtidig som det er nødvendig å videreføre samarbeidet mellom kommuner og hjelpemiddelsentraler om faglig rådgivning. Vi håper at kommunen vil sende høringssvar og involvere kommunens råd for funksjonshemmede i utformingen. Kommunene må gjerne bruke vedlagte innspill fra organisasjonene. Vedlegg: Sak til kommunale råd fra Norges Handikapforbund, FFO og Ergoterapeutene 13

14 Sak til kommunale råd fra Norges Handikapforbund, FFO og Ergoterapeutene. 15. mars Oppfordring om å levere høringsuttalelse om hjelpemiddelformidlingen Regjeringen har sendt på høring rapporten «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling». Norges Handikapforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon er svært bekymret for konsekvensene dersom folketrygdens ansvar for hjelpemidler i dagliglivet og bolig overføres til kommunale budsjetter. Dette vil ramme funksjonshemmede hardt, samtidig som kommunene vil få flere oppgaver, uten sikkerhet for at finansieringen er forsvarlig ivaretatt. Vi er opptatt av at de sterke sidene i dagens modell blir videreført, for å sikre likestilling og muligheten til å leve selvstendig. Folketrygdens rolle er avgjørende for rettigheter og finansiering, og kommuner og hjelpemiddelsentraler samarbeider om faglig rådgivning. Landets kommuner står på regjeringens høringsliste. Vår erfaring er imidlertid at mange kommuner ikke er gjort ordentlig kjent med forslagene, og ikke i tilstrekkelig grad har oversikt over konsekvensene. Vi vil derfor anbefale alle landets kommunale råd for funksjonshemmede om å oppfordre sine kommuner til å sende inn høringsuttalelse. Vi har utformet et eksempel som dere gjerne kan benytte dere av: Forslag til innstilling i kommunalt råd: Kommunalt råd for funksjonshemmede ber kommunen, ved kommunestyre eller formannskap, om å avgi høringsuttalelse på Ekspertutvalgets rapport «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling», med høringsfrist 21. mai. Forslaget om å overføre viktige oppgaver, rettigheter, finansiering og faglig formidling fra staten til kommunene må avvises. Rådet ber derfor om at følgende uttalelse blir vedtatt som høringssvar: «Kommunen mener retten til hjelpemidler fortsatt skal ligge i folketrygden med et statlig finansieringsansvar og et nasjonalt formidlingssystem for faglig rådgivning og utlån av hjelpemidler. Dette vil sikre funksjonshemmede tilgang til nødvendige hjelpemidler på alle livsområder slik at grunnleggende menneskerettigheter blir ivaretatt. Retten til hjelpemidler må være ikke være avhengig av geografisk bosted og kommuneøkonomi. Staten bør forbedre hjelpemiddelformidlingen ved å styrke kommunenes ergoterapitilbud og rehabilitering, utvikle bedre IKT-løsninger og gjøre forenklinger. At innbyggere, gjennom folketrygden, er sikret hjelpemidler som kompenserer for funksjonsnedsettelse vil ha betydning for et levende lokaldemokrati der alle kan delta.» Høringssvar kan sendes inn via denne lenken:

15 Bakgrunn I februar ble det presentert en rapport om fremtidens hjelpemiddelformidling «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling». Rapporten er utarbeidet av et ekspertutvalg, som har gått gjennom hjelpemiddelpolitikken på bestilling fra regjeringen. Utvalget foreslår flere positive endringer som vil styrke kvaliteten og gi nødvendige forenklinger. Likevel foreslår utvalget endringer som vil ramme funksjonshemmede hardt og få store konsekvenser for kommunene. I korte trekk går disse ut på å redusere folketrygdens og hjelpemiddelsentralenes rolle ved å overføre statens ansvar for viktige hjelpemiddelgrupper til kommunene og øke bruken av tilskudd. En viktig bakgrunn for forslagene er å unngå at staten får økte utgifter når andelen eldre i befolkningen øker. Hvis ansvaret blir overført til kommunene vil finansieringen av hjelpemidlene bli budsjettstyrt. I dag er det den enkeltes behov som avgjør løsningen og folketrygden dekker hjelpemidlene. Ekspertutvalget bygger på Stortingsmelding 14 - Kommunereformen, som foreslo å overføre basishjelpemidler til kommunene. Denne bygger på Holteutvalgets utredning 2010:5, som bl.a. foreslo å overføre ansvaret for basishjelpemidler og hjelpemidler i bolig til kommunene. Holteutvalgets forslag fikk ingen støtte i høringsrunden. Betydningen av hjelpemidler Tekniske hjelpemidler er helt nødvendige for å sikre funksjonshemmede en grunnleggende trygghet og frihet til å greie seg selv. Hjelpemidler gjør det mulig å utføre vanlige aktiviteter som å komme seg inn og ut av egen bolig, dusje, spise, kommunisere og komme seg dit en skal. Ofte er det slik at en kombinasjon av enkle og avanserte hjelpemidler utgjør en nødvendig helhet for brukerne. Hjelpemidler kompenserer for funksjonsnedsettelsen og gjør det mulig å delta i samfunnet, noe som er en grunnleggende menneskerettighet. Målet for hjelpemiddelpoltikken er at funksjonshemmede skal leve selvstendig og delta i samfunnet. Det norske formidlingssystemet sikrer funksjonshemmede tilgang til både hjelpemidler og spesialkompetanse, uavhengig av hvor hjelpemidlene skal brukes; hjemme, i utdanning, arbeid og fritid. I følge Verdens Helseorganisasjon har Norge en god modell for hjelpemiddelformidling, fordi vi har en helhetlig organisering, med høy ekspertise og ivaretar behovet gjennom hele livsløpet. 1 Retten til hjelpemidler er forankret i folketrygdloven, som sikrer et likeverdig tilbud uansett alder, bosted og økonomi. Kommunene og hjelpemiddelsentralene har et tett samarbeid om formidling av løsninger. Ekspertutvalget vil flytte ansvaret for enkle og avanserte hjelpemidler Utvalget går inn for å videreføre at retten til hjelpemidler skal ligge i folketrygden og at vi skal bevare dagens grunnmodell. Til tross for dette foreslår utvalget omfattende endringer, ved å anbefale at ansvaret for fastmonterte hjelpemidler i bolig overføres til Husbanken/ kommunene. 2 Dette er dyre og avanserte hjelpemidler. Utvalget ønsker også å endre dagens utlånsordning og øke bruken av tilskudd og egenbetaling. Utvalget har tatt stilling til et 1 Handikapnytt 05/15 2 Husbanken har aldri hatt ansvaret for hjelpemidler, men for å gi tilskudd til bygningsmessige endringer. Utvalgets forslag vil derfor innebære at hjelpemidlene overføres til kommunal rammefinansiering. 2 15

16 forslag om at kommunene skal finansiere enkle hjelpemidler for å utføre hverdagsaktiviteter. Forslagene innebærer i praksis at svært mange hjelpemidler til bevegelseshemmede går ut av folketrygden, slik at både formidlingen og finansieringen blir overført til kommunene. Utvalget er delt i flere spørsmål. Brukernes representant anbefaler at: Ansvaret for enkle og høyfrekvente hjelpemidler forblir i folketrygden og IKTløsninger bedres for å korte ned tidsbruken. Et flertall på fire i utvalget, inkludert brukernes representant, går inn for dette, mens et mindretall på tre, inkludert utvalgets leder, støtter forslaget om å overføre ansvaret til kommunene. Fastmonterte hjelpemidler i bolig forblir i folketrygden, fordi ordningen har vist seg effektiv for å bli boende i egen bolig. Dette gjelder løfteplattform, trappeheis, personløfter, hev/senk kjøkken, utstyr på bad og toalett mm. Brukernes representant og forsker/ergoterapeut anbefaler dette. Flertallet, derimot, anbefaler at ansvaret overføres til kommunene og forutsetter at det tilføres tilstrekkelig med midler. Man ikke øker bruken av tilskudd på hjelpemiddelområdet, fordi dette er prinsipielt uønsket og kan true vesentlige sider av hjelpemiddelformidlingens formål, og fordi slike ordninger vil få svært negativ effekt for de mest sårbare hjelpemiddelbrukerne. Brukersiden mener at en nasjonal utlånsordning best sikrer løsninger og faglighet. Da Stortinget behandlet kommunemeldingen våren 2015 ble det gitt føringer for utredningen: «Hensynet til brukerne skal stå i fokus for den løsningen som blir valgt». 3 Vi mener derfor at brukersidens argumenter bør veie tungt når man skal ta stilling til forslagene. Konsekvenser for kommunene Dersom ansvaret for enkle, høyfrekvente hjelpemidler samt fastmonterte hjelpemidler i bolig blir flyttet til kommunene, er konsekvensen at nye oppgaver legges på kommunene uten sikkerhet for at det følger med penger, kapasitet og kompetanse. Kommunene får ansvaret for både å finansiere hjelpemidlene og for den faglige formidlingen av riktige løsninger, vedtak, innkjøp, lagerhold og reparasjoner. Hjelpemiddelsentralene driver i dag en omfattende kursvirksomhet for kommunene og har ansvaret for alle anskaffelser og all kvalitetssikring. Kommunenes store nytte av hjelpemiddelsentralene er godt dokumentert av landets kommuner har ikke ergoterapeut, og kapasiteten er lav i mange som har. Konsekvenser for hjelpemiddelbrukerne De foreslåtte endringene av dagens modell vil få alvorlige konsekvenser for funksjonshemmede. Hverdagen vil bli vanskeligere, dyrere og mer uforutsigbar. Hvis kommunen blir ansvarlig for finansieringen, blir de økonomiske rammene forskjellige fra kommune til kommune. Det samme gjelder tilgangen på fagkompetanse og skjønn. Dermed vil tilbudet variere, avhengig av hvor i landet du bor. Rettssikkerheten vil bli svekket. 3 Innst. 333 S, fra Kommunal- og forvaltningskomiteen 4 Organisasjonsanalyse av hjelpemiddelområdet, PricewaterhouseCoopers,

17 Mange funksjonshemmede bruker et stort spekter av hjelpemidler for å utføre daglige aktiviteter. Utvalgets forslag betyr at funksjonshemmede i framtiden må forholde seg til to systemer et statlig og et kommunalt både når det gjelder finansiering, rettigheter, faglig rådgivning, søknad og reparasjoner, avhengig av hvilken type hjelpemiddel det dreier seg om. Dette vil bli svært tungvint for innbyggere som har behov for hjelpemidler. Hvis funksjonshemmede ikke får nødvendige hjelpemidler til å tilpasse boligen, bruke toalett, bad og kjøkken eller komme seg ut, kan man ikke leve et selvstendig liv og bidra i samfunnet. Innbyggere blir passivisert og isolert. Dette er brudd på grunnleggende menneskerettigheter. I tillegg er dette dårlig samfunnsøkonomi. En bedre løsning er å følge føringer og anbefalinger som et samlet utvalg står bak: la brukernes behov være det sentrale elementet for en god hjelpemiddelpolitikk: Brukernes rettigheter må sikres, slik at de opplever et helhetlig, effektivt og kompetent system, og får de hjelpemidlene de trenger, når de trenger dem. forenkle formidlingssystemet og sikre effektivitet Styrke samhandling og effektivisering i hjelpemiddelformidlingen. Tilrettelegge for hjelpemidler som fremmer mulighetene for utdanning og arbeid. Forbedre IKT-løsningene for å korte ned tidsbruken. Øke kompetansen og kapasiteten i 1. linjen. Flere ergoterapeuter og fysioterapeuter. Statlig rekrutteringstilskudd for å bidra til flere ergoterapeuter i kommunene. Forbedre bestillingsordningen for enkle og høyfrekvente hjelpemidler. Styrke brukerpassordningen for erfarne brukere. Forenkle rutinene og saksbehandlingsprosessene ved hjelpemiddelsentralene. Bedre informasjonen om rettigheter og muligheter. Trappe opp forskning og utvikling. Etablere et forskningsprogram på området. Dagens modell er forankret i tre grunnleggende prinsipper. Vi mener at disse må stå fast: Individuell rettighet i folketrygden. Retten til hjelpemidler er forankret i folketrygdloven, og folketrygden finansierer hjelpemidlene i hjem, utdanning, arbeid og fritid. Det betyr at behovet avgjør løsningen; ikke kommunebudsjettet. Nasjonal utlånsordning. Hjelpemidlene formidles via en nasjonal utlånsordning, og ikke som tilskudd med egenandel. Utlån sikrer at den enkelte får nødvendige hjelpemidler, uavhengig av egen lommebok og adresse. Formidlingsfaglig forsvarlig. Hjelpemiddelsentralene har helhetlig og solid kompetanse. Kompetente fagmiljøer er en sikkerhet for at tilbudet dekker det faktiske behovet og at utprøving, faglig rådgivning og opplæring blir ivaretatt. Kommuner og hjelpemiddelsentraler samarbeider om løsninger. Som vi viser i det vi skriver, er vi svært bekymret for konsekvensene dersom kommunene skal overta folketrygdens ansvar på hjelpemiddelområdet. Dette vil ramme funksjonshemmede hardt, og kommunene vil få nye oppgaver uten sikkerhet for finansieringen. Handikapforbundet, FFO og Ergoterapeutene 4 17

18 Saksframlegg Arkivnr. F00 Saksnr. 2016/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 5/ Utvalg for helse og omsorg 9/ Kommunestyret Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik/Kristin Grindstuen Tiltak i pleie og omsorg i perioden for oppfølging av Handlingsprogram med økonomiplan nærmere utredning Dokumenter i saken: 1 S Tiltak Pleie og Omsorg i forbindelse med oppfølging av HP/ Økonomiplan S Tiltak i pleie og omsorg i perioden for oppfølging av Handlingsprogram med økonomiplan nærmere utredning Ingress Konsekvenser av foreslåtte tiltak i pleie og omsorg i perioden for tilpasning av aktiviteten til vedtatt økonomisk ramme er utredet nærmere. Saksopplysninger Bakgrunn for saken Kommunestyret vedtok i sak 3/17,Tiltak i pleie og omsorg for oppfølging av Handlingsprogram med økonomiplan , at konsekvensene av foreslåtte tiltak for perioden skal utredes nærmere og legges fram til ny behandling i Kommunestyret. Konsekvensutredningen er nå gjennomført og legges med dette fram til politisk behandling. Faktiske opplysninger Det framgår av ovennevnte sak at det er følgende tiltak som skal utredes nærmere: 1. Etablering av omsorgsbolig med heldøgns bemanning ved Støren bo- og dagsenter. 18

19 2. Gradvis omgjøring av Singsås bo- og dagsenter til omsorgsbolig uten bemanning. 3. omdisponering av 4 langtidsplasser ved sykehjemmet til 4 trygghetsplasser. 4. Innføring av hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring som arbeidsform for hjemmetjenesten. 5. Omdisponering av 6 sykehjemsplasser til 4 korttidsplasser og 2 avlastningsplasser. 6. Soknedal bo- og dagsenter videreføres som omsorgsbolig med bemanning. De fire første tiltakene er foreslått gjennomført i 2018, de to siste i I Kommunestyrets vedtak framgår at det forventes en detaljert presentasjon av konsekvenser og tallfesting av innsparingstiltakene hvor følgekostnader av endringer er innarbeidet. Kommunestyret vedtok i sak 87/16 den økonomiske rammen for pleie og omsorg for perioden Vedtaket innebærer en reduksjon av driftsutgiftene på til sammen 7,1 mill. kr. i økonomiplanperioden; 3,1 mill. kr. i 2017, 1 mill. kr. i 2018, 1,5 mill. kr. i 2019 og 1,5 mill. kr. i Det vises for øvrig til sak 3/17, Tiltak i pleie og omsorg for oppfølging av Handlingsprogram med økonomiplan , der det ble lagt fram nøkkeltall og andre faktiske opplysninger om dagens drift. Vurdering Forholdet til overordnede mål og strategier/samfunnsplan Innholdet i saken er forankret i følgende mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel: Mål: Folk i Midtre Gauldal får gode helse- og omsorgstjenester I henhold til Handlingsprogram med økonomiplan skal enhet for pleie og omsorg arbeide for å realisere denne målsettingen bant annet ved å: Gi riktige tjenester på riktig omsorgsnivå, og til riktig tid: Gjennom å utvikle og implementere reviderte tildelingskriterier for omsorgstjenester (tjenester tildeles på laveste effektive omsorgsnivå LEONprinsippet). Utnytte muligheter og ressurser som finnes i tilknytning til nærmiljø og nettverk gjennom næromsorg. Benytte tilgjengelig teknologi for å gi best mulig helse- og omsorgstjenester. Saken er også forankret i pleie og omsorgsplanen «Egenmestring og trygghet», samt i nasjonale føringer for utvikling av dette tjenesteområdet. Rådmannen vil nok en gang gi uttrykk for at det er en utfordrende oppgave å skulle tilpasse driften i enhet for pleie og omsorg til en økonomisk ramme redusert med 7,1 mill. kr i løpet av 4- årsperioden. Det kreves betydelige endringer i både omfang og organisering av tjenestene, og ikke minst også i arbeidsmåter og holdninger hos ansatte og brukere. Gjennomføringen av vedtatte endringer for 2017 er godt i gang gjennom et tett samarbeid mellom ledelse, ansatte og deres tillitsvalgte. Berørte brukere informeres også på behørlig måte etter hvert som endringene berører dem. 2 19

20 For at tiltak for også skal kunne gjennomføres på en tilfredsstillende måte for brukere og ansatte, og ikke minst for at de skal kunne gi ønsket innsparingseffekt, er det helt nødvendig at kommunestyret nå tar avgjørelse i saken. Foreslåtte tiltak må ses i sammenheng, de er en del av et helhetlig tjenestetilbud, og det er viktig at administrasjonen nå får et avklart handlingsrom til en helhetlig gjennomføring innenfor økonomiplanperioden Kommunestyret har bestilt en omfattende konsekvensanalyse, og det har vært krevende å kunne gi en så omfattende analyse innenfor den tiden som er til rådighet. Det er heller ikke mulig å kartlegge og beregne alle følgekonsekvenser på nåværende tidspunkt. Følgende forhold er vektlagt i den konsekvensanalysen som er gjennomført: Hvilke konsekvenser vil foreslåtte tiltak få for brukerne? Hvilke konsekvenser vil foreslåtte tiltak få for ansatte? Hva betyr/innebærer foreslåtte tiltak? En nærmere beskrivelse. Hvordan er tiltakene tenkt gjennomført rent praktisk? Økonomiske konsekvenser vil tiltakene få/tallfesting av innsparingstiltakene. Foreslått tiltaksplan fra rådmannen: Nøkkeltall /2020 Midtre Gauldal sykehjem: Ordinære plasser langtidsplasser 58/59 52/ Rehabilitering / korttidsopphold Palliativplasser/knyttet til kreftsykepleiekorttidsplasser Akuttplass Avlastningsplasser Trygghetsplasser Inntekt 155 kr per døgn med 80 % belegg 292x 155=45260 kr per år per plass ( per år) Plasser med heldøgns bemanning: Støren bo- og dagsenter 33 totalt (men snitt i drift i 2016 var 27) (18+15) Singsås bo- og dagsenter (13 leiligheter, 2 hybler =15 inne) 6 ute Soknedal bo- og dagsenter ( =15 inne og 11 ute =26 totalt) Antall sykehjemsplasser totalt 66/67 60/ Antall avlastnings- og trygghetsplasser totalt Antall boliger med heldøgns bemanning totalt Bo- og behandlingstilbud med heldøgns bemanning: *Avvik i henhold til norm på 94 (omsorgsboliger med bemanning innen avdeling for funksjonshemmede er ikke tatt med i beregningen som utgjør totalt 14 plasser)

21 *Norm=antall institusjonsplasser eller boliger med heldøgns bemanning i forhold til antall eldre over 80 år Nøkkeltall: Kostratall 2016: Utgiftsbehov - pleie og omsorg (levekår) Midtre Gauldal 1,202 1,204 1,200 1,198 Landet uten Oslo 1,023 1,024 1,025 1,026 Lunner 1,000 0,996 1,036 1,023 Røros 1,252 1,242 1,258 1,260 Sør-Odal 1,152 1,192 1,199 1,145 Kriteriet for utgiftsbehov fanger opp variasjon i kommunenes utgifter til bl.a. pleie og omsorg og helsetjenester. Utgiftsbehovet er et begrep som ivaretar forskjeller som demografi, geografi og sosiale forhold i hver enkelt kommune. Kriteriet er gitt en vekt som sier noe om hvor stor del av utgiftsbehovet som er knyttet til kriteriet. Det beregnes en indeks for kriteriet som viser hvordan kommunen ligger i forhold til landsgjennomsnittet. Vi får godtgjort i rammetilskuddet tilsvarende utgiftsbehovet, altså 1,198 pr. innbygger. Prioritet - netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Midtre Gauldal Landet uten Oslo Lunner Røros Sør-Odal Tallene er justert med utgiftsbehovet/levekår, dvs. at tallene for de enkelte kommunene er sammenlignbare. Oversikten viser at Midtre Gauldal kommune bruker 46 kr. mer pr. innbygger til pleie- og omsorgstjenesten. Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg Midtre Gauldal 56,0 % 0,0 % 48,0 % 48,0 % Landet uten Oslo 45,0 % 45,0 % 44,0 % 44,0 % Lunner 43,0 % 0,0 % 41,0 % 39,0 % Røros 54,0 % 0,0 % 53,0 % 53,0 % Sør-Odal 48,0 % 0,0 % 50,0 % 48,0 % Oversikten viser at i Midtre Gauldal utgjør institusjons-/sykehjemsdriften 4 % mer av netto driftsutgifter enn i landet for øvrig uten Oslo. Produktivitet - korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Midtre Gauldal Landet uten Oslo Lunner Røros

22 Sør-Odal Tallene viser at Midtre Gauldal kommune bruker kr mindre pr. innbygger enn landsgjennomsnittet til hjemmetjenester. Produktivitet - korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Midtre Gauldal Landet uten Oslo Lunner Røros Sør-Odal Oversikten viser at i Midtre Gauldal kommune koster en institusjons-/sykehjemsplass kr mer enn landsgjennomsnittet. Nåværende bemanning ved sykehjemmet fordelt gjennom døgnet i 2016 (ca. tall): Avdeling Medarbeidere på Medarbeidere på Medarbeidere på Årsverk dag(helg) kveld(helg) natt(helg) Gr. 1 og 2 (6+8) 3,5 (3) 3 (3) 10,04 ( 20 ansatte) PF: 0,71 Gr. 3 (8) 2,7 (2) 2 (2) 6,43 (11 ansatte) PF: 0.80 Gr. 4 (8) 3,3 (2) 2 (2) 7,43 ( 13 ansatte) PF: 0,92 Rød avd. ( 14) 3,6 (3) 3 (3) 10,67 (19 ansatte) PF: 0,76 Røskafttunet (22) 7 (5) 4 (4) 15,1 ( 23 ansatte) PF: 0,69 Natt 4 (4) 7,97 ( 14 ansatte) PF=pleiefaktor Etablering av omsorgsbolig med heldøgns bemanning ved Støren bo- og dagsenter Beskrivelse av tiltaket: Omsorgsboliger er en bolig som utgjør en mellomløsning mellom brukerens egen opprinnelige bolig og en institusjonsplass. Omsorgsboligene skal brukes av eldre eller andre med pleie- og omsorgsbehov. Denne typen bolig er ikke en lovregulert boform, og kommunen fastsetter selv kriteriene for hvem som skal få tildelt slik bolig. Forholdet mellom kommunen og beboeren reguleres av en husleiekontrakt, og beboerens behov for pleie og omsorg tildeles som hjemmebaserte tjenester. Egenbetaling skjer i form av husleie og betaling for praktisk bistand, medisiner og annet. Beboer kan søke om bostøtte, hjelpemidler og gratis medisin ut over egenandelen. Støren bo- og dagsenter vil i 2018 bestå av Svartøymoen med 18 leiligheter og alderspensjonatet med 15 hybler/leiligheter, altså totalt 33 hybler/leiligheter med heldøgns bemanning. For å kunne redusere antallet sykehjemsplasser må det være disponible plasser med kvalifisert døgnbemanning ved Støren boog dagsenter, slik at brukere med omfattende pleie- og tilsynsbehov får et tilpasset omsorgstilbud. Dette vil bli ivaretatt ved alderspensjonatet som nå rehabiliteres og er planlagt ferdigstilt Alderspensjonatet vil bestå av 8 hybler, 3 spesialleiligheter og 4 ordinære leiligheter. 5 22

23 Det ligger godt til rette for et slikt tilbud på Støren på grunn av nærheten til helsesenteret med legetjenesten og basen til hjemmetjenesten. Omsorgsboligene vil også ha nærhet til butikk, bussforbindelse og andre servicefunksjoner ved helsesenteret som dag- og aktivitetssenter, fot- og hårpleie. Senteret har fellesareal med gang, stue, kjøkken og vaktrom. Boligen er tilrettelagt for den aktuelle brukergruppen ved at den har ett soverom, bad og stue på ett plan og ellers også er universelt utformet. Det vil være mulig å bestille alle måltider, servert på fellesstue ved senteret. Hvordan gjennomføres rent praktisk: Tiltaket vil rent praktisk bli gjennomført ved at omsorgsboligene ved Støren bo- og dagsenter først og fremst tildeles brukere med omfattende pleie- og tilsynsbehov og med behov for å bo i nærhet til pleie- og omsorgstjenesten. Brukere med funksjonsnedsettelse(r) (fysisk, psykisk, kognitivt) på grunn av sykdom og endringer i helsetilstanden vil bli prioritert. Konsekvenser for brukerne: Brukere med omfattende pleie- og tilsynsbehov vil bli tilbudt omsorgsbolig ved Støren bo- og dagsenter som kommunens tilbud til brukere/pasienter med omfattende behov for pleie- og omsorgstjenester. Formålet er å bidra til økt selvstendighet og sosial kontakt med andre gjennom å tilby tilrettelagt bolig med heldøgns kvalifisert bemanning. Slik legges det til rette for at personer skal kunne bo i egen bolig så lenge som mulig, samtidig som det gis trygghet for at hjelpeapparatet er tilgjengelig når behovet for tjenester oppstår. Søkere som etter en samlet vurdering synes å ha sammensatt og akutt bolig- og hjelpebehov skal prioriteres. Personer med særskilt behov for tilpasset bolig skal hensyntas spesielt for å hindre/utsette økt omfang på hjemmetjenester og hindre/utsette tildeling av institusjonsplass. Konsekvenser for ansatte: Enkelte ansatte kan få endret arbeidssted og andre/nye arbeidsoppgaver. Ved Støren bo- og dagsenter planlegges det økning i grunnbemanningen og en styrking av fagkompetansen i forhold til dagens situasjon. Økonomiske konsekvenser på kort og lang sikt: Målsettingen med etableringen er å styrke beboernes evne til egenomsorg slik at de kan bo i egen bolig også etter sykdom og/eller skade og slik redusere behovet for kommunale pleie- og omsorgstjenester. Ved tildeling av bolig skal det spesielt tas hensyn til personer med særskilt behov for tilpasset bolig for å hindre/utsette økt behov for kommunale pleie- og omsorgstjenester samt hindre/utsette tildeling av institusjonsplass. Målsettingen er at behovet for institusjonsplasser reduseres. Etablering av omsorgsboliger med bemanning er mer økonomisk gunstig for kommunen enn institusjonsplasser. Gradvis omgjøring av Singsås bo- og dagsenter til omsorgsbolig uten bemanning Beskrivelse av tiltaket: Tilbudet ved Singsås bo- og dagsenter blir omsorgsboliger uten fast bemanning. Beboere med behov for kommunale pleie- og omsorgstjenester vil få dette av hjemmetjenesten i form av hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand. Det vil bli et dagaktivitetstilbud enkelte dager i uken. Hvordan gjennomføres rent praktisk: Ved behandling av søknader/nye tildelinger av bolig og tjenester vil personer med behov for døgnkontinuerlig tilsyn primært få tilbud om dette ved Soknedal eller Støren bo- og dagsenter eller i noen 6 23

24 tilfeller ved sykehjemmet. Dette betyr en gradvis nedfasing, og bemanningen reduseres i takt med denne. Nedfasingen vil kunne starte i løpet av Konsekvenser for brukerne: Brukere som har behov for døgnkontinuerlig tilsyn vil måtte få slikt tilbud annet sted i kommunen der det er heldøgns bemanning. Konsekvenser for ansatte: Overflytting til annet arbeidssted i kommunen vil så langt det er mulig bli forsøkt. Oppsigelser søkes unngått. Økonomiske konsekvenser på kort og lang sikt: Kommunen har samme leieinntekt på omsorgsboligene som i dag. Hjemmebaserte tjenester vil totalt sett bli gjennomført/gitt mer kostnadseffektivt. Beboerne ved senteret vil få tildelt tjenester ut fra kartlagt behov (Iplos-vurdering). Omdisponering av 4 langtidsplasser ved sykehjemmet til 4 trygghetsplasser Beskrivelse av tiltaket: Trygghetsavdelingen er et lavterskeltilbud til eldre og funksjonshemmede som føler seg utrygge. Trygghetsavdelingen er lokalisert ved Støren helsehus. Avdelingen har ikke egen bemanning og det følger ikke pleie- og omsorgstjenester med tilbudet. Vedtak om hjemmetjenester kan videreføres eller utvides etter nærmere avtale med forvaltningskontoret. Tilbudet innebærer et rom på trygghetsavdelingen og kan tildeles personer fortrinnsvis eldre - som blir akutt syke, fordi omsorgspersoner må reise bort eller fordi man trenger et pusterom etter et sykehusopphold. Opphold på trygghetsavdelingen kan komme i stand etter initiativ fra personen selv, fra pårørende, fra fastlegen eller hjemmetjenesten. Tilbudet kan i særlige tilfeller gis i påvente av annet tilbud. For yngre personer skal det søkes å etablere et alternativt tilbud i eget hjem (eksempelvis omsorgsbolig, bofelleskap eller lignende). Tildelingskriterier og serviceerklæring for tilbudet utarbeides og danner utgangspunkt for tildeling og gjennomføring av tilbudet. Hvordan gjennomføres rent praktisk: 4 langtidsplasser avvikles ved naturlig bortgang. 4 trygghetsplasser etableres ved ledighet. Konsekvenser for brukerne: Etableringen innebærer at: Personer som blir akutt syke kan få et tilbud Brukere der omsorgspersoner må reise bort eller blir syke kan få et tilbud Brukere kan få trygghet og forutsigbarhet en periode på vei hjem fra et sykehusopphold Brukere kan få et tilbud i kommunen i påvente av annet tilbud Brukerne må dekke egne kostnader til medisiner, bruke egen fastlege og reseptordning på medisinsk forbruksmateriealet. 7 24

25 Konsekvenser for ansatte: Behovet for ansatte i hjemmetjenesten vil øke, mens behovet for ansatte ved sykehjemmet vil reduseres. Dette vil bety endret arbeidssted og mindre endringer i arbeidsoppgavene for enkelte ansatte. Økonomiske konsekvenser på kort og lang sikt: Målet med etableringen er å redusere behovet for institusjonsplasser - som er kostnadskrevende plasser for kommunen. Dette lar seg gjøre ved riktig bruk av rehabilitering/korttidsplasser ved at trygghetsavdelingen benyttes i påvente av annet tilbud i kommunen. Døgnpris for oppholdet følger betalingsbestemmelsene for korttidsopphold i institusjon. Personer med opphold på trygghetsavdelingen kan tildeles de to tilgjengelige matleveringsalternativene. Maten faktureres i tillegg til oppholdet. Oppsummert: reduserte kostnader knyttet til institusjonsdrift, og en viss økning i bruken av hjemmetjenester. En dreining av ressursbruken fra institusjonsdrift til hjemmetjenester. Innføring av hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring som arbeidsform for hjemmetjenesten Beskrivelse av tiltaket: Hverdagsrehabilitering kan være et av flere tiltak for å bidra til bedre helse og aktiv alderdom. Skal man lykkes, kreves kulturendringer i pleie- og omsorgstjenesten. Hverdagsmestring må vektlegges mer enn i dag, noe som er en utfordring på grunn av ulike fagkulturer hos rehabiliteringspersonalet og pleiepersonalet. Derfor er det viktig å utvikle arbeidskulturer med felles verdigrunnlag, gjensidig forståelse og respekt. Innføring av hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering vil kreve at kommunen har en grunnbemanning med ergoterapeuter og fysioterapeuter samt sykepleiere, og annet helsefaglig utdannet personell med rehabiliteringskompetanse. Suksesskriterier for etablering av hverdagsrehabilitering kan summeres i fire punkt: Hverdagsrehabilitering må være støttet av kommunens ledelse og ha klare målsettinger Kommunene har planlagt hverdagsrehabilitering med tilstrekkelig og riktig kompetanse Hverdagsrehabilitering tar utgangspunkt i innbyggers ønsker og individuelle mål Hverdagsrehabilitering er tverrfaglig forpliktende. Hverdagsrehabilitering er i samsvar med formålet for helse- og omsorgsloven, og er i samsvar med den norske definisjonen av rehabilitering (Forskrift om rehabilitering og habilitering 2011): Hverdagsrehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler hvor flere aktører samarbeider. Dette er også nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Sentralt er brukerstyrte tiltak med utgangspunkt i hva den enkelte synes er viktig å gjøre i hverdagslivet. Med utgangspunkt i den enkelte innbyggers mål og en tverrfaglig kartlegging av forutsetninger, utarbeides mål og tiltaksplaner. Hverdagsrehabilitering forutsetter opplæring av ansatte i hjemmetjenestene (hjemmehjelpere/pleiepersonell). Det skilles ofte mellom helsefremmende arbeid som er rettet mot hele befolkningen og forebyggende arbeid som er rettet mot befolkningsgrupper eller personer med antatt helserisiko. I proposisjon 91 ( ) benyttes Helsedirektoratets forståelse; helsefremming er: det offensive, proaktive arbeidet, som innebærer å skape et godt grunnlag for befolkningens helse, mens sykdomsforebygging kan forstås som en mer defensiv tilnærming, som innebærer å opprettholde befolkningens helse ved å forhindre at sykdom oppstår. 8 25

26 I det praktiske folkehelsearbeidet vil innsatsen følge begge de to forståelsene og utfylle og overlappe hverandre. De fleste helsefremmende tiltak vil ha en sykdomsforebyggende effekt og det meste av det som gjøres innen sykdomsforebygging styrker og fremmer helsen. Hverdagsrehabilitering kjennetegnes ved at den skjer på brukerens arena, i hjemmet og nærmiljøet. Vanlige hverdagsaktiviteter brukes i opptreningen. Den er et tilbud for eldre, selv om det ikke er klart definert nedre aldersgrense. Den har et forebyggendeperspektiv, etter som den vedlikeholder mestring av hverdagsaktiviteter. Tidlig tverrfaglig kartlegging, intensiv innsats på tidlig tidspunkt før den enkelte har mistet betydelig funksjon vektlegges. Det grunnleggende tankesettet som styrer hverdagsrehabilitering velger vi å kalle hverdagsmestring. Hverdagsmestring er et forebyggende og rehabiliterende tankesett som vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Brukerstyring og vektlegging av den enkeltes ressurser og deltakelse står sentralt. Dette tankesettet er ikke forskjellig fra tradisjonell rehabilitering og det er derfor ikke unikt for hverdagsrehabilitering. Utfordringen er å anvende dette tankesettet i en rekke tjenester. Inklusjonskriterier er: Innbyggere i alle aldre (men oftest eldre) som risikerer eller har funksjonsnedsettelser i hverdagsaktiviteter 24 Innbyggere som er motiverte og forstår instruksjon Innbyggere som har rehabiliteringspotensiale Innbyggere som bor hjemme Utskrivningsklare innbyggere fra sykehus eller døgnrehabilitering Eksklusjonskriterier er personer uten rehabiliteringspotensiale, for eksempel langt komne degenerative sykdommer, terminalt syke eller demens. Hvordan gjennomføres rent praktisk: Opplæring i hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring som arbeidsform blant ansatte i form av kursing. Det vil kunne være aktuelt med et felles prosjekt med Skaun og Melhus kommuner. Konsekvenser for brukerne: Flere eldre kan og ønsker selv å være aktive og bo hjemme lengst mulig. De fleste ønsker å kunne utføre de betydningsfulle, hverdagslige tingene og være sosiale i og utenfor hjemmet. Eldre har ressurser og bidrar i samfunnet selv om helsa svikter. Hverdagsrehabilitering tar utgangspunkt i brukerens ønsker og individuelle mål. Hverdagsrehabilitering starter med spørsmålet om hva som er viktig å mestre av aktiviteter for den enkelte. Dette inkluderer en holdningsendring fra å spørre hva en kan hjelpe med. Mål og tiltaksplan for oppfølging og tilrettelegging tar utgangspunkt i den enkeltes ønsker, forutsetninger og behov. Dette regnes som et viktig suksesskriterium. Det er fokus på å beskrive tilnærming med brukerstyrte metoder som vektlegger innbyggerens egne ønsker og prioriteringer om funksjon, aktivitet og deltakelse. Det er mål om tverrfaglig kartlegging med behovsstyrte tiltak (ikke tiltaksstyrte behov). Konsekvenser for ansatte: Innføring av hverdagsrehabilitering krever opplæring av ansatte i pleie -og omsorgstjenestene. Det er viktig å utvikle arbeidskulturer med gjensidig forståelse og respekt. Dette gir blant annet noen utfordringer i forhold til samarbeidsformer og opplæring: Tilstrekkelig og riktig sammensatt rehabiliteringskompetanse Tydelig faglig ledelse Endringsvilje Plan for kompetanseoppbygging inkludert etiske og faglige refleksjoner 9 26

27 En kultur for kunnskapsbasert praksis med mestringsorientert ledelse og satsing på mestringsklima. Økonomiske konsekvenser på kort og lang sikt: Innføring av hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering har som hovedhensikt å utvikle kvalitativt bedre tjenester for innbyggerne framfor økonomiske innsparinger. På lang sikt vil det ligge en økonomisk gevinst i å hindre/utsette økt behov for pleie- og omsorgstjenester og hindre/utsette behovet for institusjonsplass(er). Etableringen vil kunne medføre en vridning av tjenestene fra institusjonsopphold til hjemmebaserte tjenester - som er mindre kostnadskrevende for kommunen. Kommunen må påregne kostander knyttet til opplæring av ansatte. Omdisponering av 6 sykehjemsplasser til 4 korttidsplasser og 2 avlastningsplasser Beskrivelse av tiltaket: En avlastningsplass er et tidsbegrenset opphold i institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester der formålet er å avlaste personen/personene (pårørende eller andre) som til daglig utfører omsorgsarbeidet. Avlastning kan gis som engangstilbud eller som en gjentatt/varig tjeneste. Aktiviteter for den enkelte legges opp i samarbeid mellom bruker/dennes representant og institusjonen eller avlaster innenfor de økonomiske rammer avlastningsstedet har. Det kan tildeles kriseavlastning ved akutt oppståtte behov, for eksempel sykdom hos omsorgsgiver. Avlastningstilbudet innebærer normalt ikke tilbud om opptrening, vedlikeholdstrening, rehabilitering, sosial stimulering, m.v. utover det som normalt ytes av omsorgsyter i hjemmet. I slike tilfeller vil korttidsopphold i institusjon være et alternativt tilbud. Korttidsopphold er et forebyggende og rehabiliterende tiltak for å kunne bo i eget hjem lengst mulig. Korttidsopphold er et bo- og behandlingstilbud til syke og pleietrengende som ikke kan bo hjemme for et kortere tidsrom pga. akutte problemer. Tjenesten er et tidsbegrenset opphold i institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester med særskilt tilrettelagte helsetjenester og kan gjelde: Behandling og utredning Tilbud om lindrende behandling ved livets slutt Utredning og vurdering Har behov for en overgangsordning ved utskrivelse fra sykehus Har behov for å få kartlagt videre hjelpebehov Hvordan gjennomføres rent praktisk: 6 langtidsplasser ved sykehjemmet avvikles ved naturlig bortgang. Plassene vil bli omdisponert til 4 korttidsplasser og 2 avlastningsplasser. Sykehjemmet vil dermed utvide antall korttidsplasser fra 8 til 12 plasser. Avlastningsplassene vil kunne samlokaliseres med trygghetsplasser eller korttidsplasser avhengig av ressursbruk og utnyttelse av eksisterende boligmasse. Konsekvenser for brukerne: Kommunen har etablert avlastningstilbud i tråd med lov- og regelverk. Konsekvenser for ansatte: 10 27

28 Ansatte må påregne endret arbeidssted innenfor enheten. Det vil bli behov for økt bemanning på korttidsavdelingen som følge av økning av antall korttidsplasser. Bemanning skal på plass i tilknytning til avlastningsplassene. Økonomiske konsekvenser på kort og lang sikt: Redusert inntekt fordi det ikke beregnes vederlag tilsvarende som for langtidsplasser. Det kreves egenandel for korttids og rehabiliteringsopphold på kr. 155 pr. døgn pr I henhold til forskrift av 16. desember 2011 om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester er kommunen gitt hjemmel for å kreve egenbetaling for korttidsopphold i institusjon. Kommunen følger forskriftens 4 om egenandelens størrelse ved korttidsopphold. Det tas ikke egenandel for avlastningsopphold. Kostnader til legetilsyn og medisiner dekkes av brukeren. Soknedal bo- og dagsenter videreføres som omsorgsbolig med bemanning Beskrivelse av tiltaket: Soknedal bo- og dagsenter har i dag heldøgns bemanning. Senteret består av 15 leiligheter inne og 11leiligheter ute, til sammen 26 leiligheter. Senteret har eget kjøkken med kokk og assistent. Det er tilsatt aktivitør ved bo- og dagsenteret. Hvordan gjennomføres rent praktisk: Videreføring av nåværende drift uten planlagte betydelige endringer. I dette inngår fortsatt kjøkkendrift. Konsekvenser for brukerne: Tildeling vil skje på bakgrunn av en helhetlig vurdering og i tråd med tildelingskriteriene. Konsekvenser for ansatte: Ingen kjente konsekvenser Økonomiske konsekvenser på kort og lang sikt: Opprettholder videre drift med heldøgns bemanning

29 Regnskapstallene for 2016 som viser kostnader knyttet til drift: 12 29

30 Sykehjem/Bofellesskap 2016 Omsorgskontoret Hjemmetjenesten Midtre Gauldal sykehjem Antall langtidsplasser 66 Støren Bo- og dagsenter Soknedal Boog dagsenter Singsås Bo- og dagsenter Budal Bo- og dagsenter Antall boenheter- bolig * ** 9 Brukere dagopphold Antall korttidsopphold Antall brukere hjemmesykepleien 295 Antall brukere hjemmehjelp 200 Tilknyttet trygdeboliger - boenheter Årsverk: m/heldøgns bemanning 54,61 10,5 7,34 5,84 u/bemanning Aktivitør 1 0,9 0,6 0,5 0,6 Kjøkken 5,6 1 Kantine 1,51 Vaskeri 0,79 Hjemmesykepleien 17,32 Hjemmehjelp 6,43 Omsorgskontoret 3,2 Personalkostnader (R4): m/heldøgns bemanning u/heldøgns bemanning Hjemmesykepleien Hjemmehjelp Omsorgskontoret Andre lønnskostnader inkl. fereipenger, vikar, ref Sum lønnskostnader Drift R4 Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Herav Oppholdsbetaling/Egenbetaling av fellesservice (R4) Netto Driftsresultat R Drift R7 Brutto driftsutgifter Herav Tjenestebiler åpen omsorg Brutto driftsinntekter Herav Husleie (R7) Netto Driftsresultat R Netto driftsresultat viser for 2016: Nto. Driftsresultat R Nto. Driftsresultat R Totalt både R4 og R Pris pr. bruker Hjemmehjelp Pris pr. bruker Hjemmesykepleie Kostnad pr. boenhet isolert R Kostnad pr. boenhet både R4 og R *Støren Alderspensjonat ble tømt for beboere høsten 2016 og grunnet renovering har det derfor ikke vært fullt belegg, dvs. 33 plasser. Det er fakturert 23 husleier i ** Det har vært 2 ledige boenheter i Budal i 2016 Økonomiske konsekvenser Kostnadsoverslag /

31 Midtre Gauldal sykehjem: Ordinære plasser LTP 654 `x antall plasser ` ` ` ` Rehabilitering / korttidsopphold ` ` ` ` Palliativ plasser (KTO) = Avlastningsplasser = Trygghetsplasser Inntekt 155 kr per døgn med 80 % belegg 292x 155=45260 kr per år per plass ( per år) Bemannes av hjemmesykepleien ` ` ` -181` Reduksjon i antall institusjons plasser totalt 6 (6+4)10 (6+4)10 Kostander totalt i 1000 kr ` ` ` ` Forventede innsparinger i 1000kr 3 924` 6 721` ( 2 797) 6 228` Totalt i 4- årsperioden Oppsummering: Gjennomgangen viser at kommunen fortsatt prioriterer økonomisk ressursbruk til institusjonstjenesten framfor til hjemmebaserte tjenester. Dette er ikke i tråd med hovedprinsippene i Samhandlingsreformen (BEON-prinsippet beste effektive omsorgsnivå). Det anbefales at kommunen vrir ressursene fra institusjonsbasert omsorg til mer hjemmebasert omsorg med fokus på å hjelpe innbyggerne til å klare seg selv i opprinnelig/egen bolig lengst mulig. I praksis betyr det at kommunen bør omgjøre flere institusjonsplasser til omsorgsboliger med mulighet for heldøgns bemanning, ha en definert omsorgstrapp og øke antall årsverk i hjemmesykepleien/hjemmetjenesten. For å sikre målsetningen om at flere eldre skal klare seg selv i opprinnelig bolig lengre enn i dag, må hjemmebasert omsorg ha tilstrekkelig med ressurser, riktig kompetanse og flere virkemidler/tiltak. Dette kan gjennomføres ved bruk av hverdagsrehabilitering og økt satsing på velferdsteknologi, samt strategisk bruk av korttids-, rehabiliterings- og avlastningsopphold. Rådmannens innstilling For oppfølging av Handlingsprogram med økonomiplan gjennomføres følgende tiltak i 2018: Etablering av omsorgsbolig med heldøgns bemanning ved Støren bo- og dagsenter. Gradvis omgjøring av Singsås bo- og dagsenter til omsorgsbolig uten bemanning. Omdisponering av 4 langtidsplasser ved sykehjemmet til 4 trygghetsplasser. Innføring av hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring som arbeidsform for hjemmetjenesten. For oppfølging av Handlingsprogram med økonomiplan gjennomføres følgende tiltak i : Omdisponering av 6 sykehjemsplasser til 4 korttidsplasser og 2 avlastningsplasser. Soknedal bo- og dagsenter videreføres som omsorgsbolig med bemanning

32 Saksframlegg Arkivnr. F00 Saksnr. 2016/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 6/ Utvalg for helse og omsorg 10/ Kommunestyret Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Midtre Gauldal kommune - høring Dokumenter i saken: 1 I Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister 2 S Forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Midtre Gauldal kommune 3 X Nye lovbestemmelser vedtatt Det kongelige helse- og omsorgsdepartement 32

33 Vedlegg: 1 Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister 2 Nye lovbestemmelser vedtatt Ingress Retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester presiseres nå gjennom en kommunal forskrift. Saksopplysninger Bakgrunn for saken Ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for den enkelte kommune til å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Kommunal forskrift skal vedtas av Kommunestyret etter offentlig høring. Høringsforslag til forskrift gjeldende for Midtre Gauldal kommune legges med dette fram til politisk behandling. Faktiske opplysninger Stortinget vedtok i 2016 endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister. Retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester er presisert i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e første ledd. Her framgår det klart at pasient eller bruker har rett til slikt opphold dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste kommunale tilbudet som kan sikre pasienten/brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunen har korresponderende plikt til å tilby slike tjenester. I slike tilfeller må pasient/bruker tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. En av de nye bestemmelsene pålegger kommunene å utarbeide egen lokal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Den kommunale forskriften skal tre i kraft 1. juli Det er varslet at det også vil bli utarbeidet nasjonale kriterier som vil tre i kraft på et seinere tidspunkt. Det vises til Nye lovbestemmelser vedtatt 17. juni 2016 som er vedlagt saken. Vurdering Lokal forskrift vil ikke innebære vesentlige endringer i forhold til dagens praksis. Retten til langtidsopphold i institusjon er allerede gjeldende, og ny lokal forskrift understreker og presiserer denne retten. Midtre Gauldal kommune bruker laveste effektive omsorgsnivå (LEON) som prinsipp ved tildeling av tjenester og tiltak i omsorgstrappen. Tjenester på lavere nivå skal som hovedregel være forsøkt før tildeling av langtidsplass i sykehjem. Hovedkriteriet for tildeling av slik plass er at det er behov for døgnkontinuerlig oppfølging av medisinsk behandling, pleie og tilsyn som ikke krever sykehusinnleggelse, men hvor hjelpebehovet er uforutsigbart og ikke kan tidfestes. Hva slags (bo-) og helse- og omsorgstilbud som blir gitt til den enkelte vil bero på en faglig forsvarlig og skjønnsmessig helhetsvurdering av behovet, samt på hva brukeren/pasienten selv ønsker. 33

34 Retten til å bli satt på en venteliste er imidlertid ny. Ventelisten vil i realiteten fungere som en «vurderingsliste» siden det her ikke er snakk om en «venteliste» i tradisjonell forstand. Pasienter/brukere på venteliste skal ha vedtak om forsvarlig og behovsdekkende helse- og omsorgshjelp mens de venter på å få tildelt plass. Ved ledig plasser skal den med størst hjelpebehov ut fra fastsatte kriterier (jfr. forskriften 4)prioriteres. Rådmannens forslag til forskriftstekst: Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Midtre Gauldal kommune Hjemmel: Vedtatt i Midtre Gauldal kommunestyre (xx.xx.2017) med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-2-a, andre ledd, jf. lov 2. juli1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) 2-1 e. 1. Formål Forskriftens formål er å sikre at pasienten eller brukeren får nødvendige og forsvarlige helse og omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a, i samsvar med rettighetsbestemmelse i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e. Forskriften skal bidra til å klargjøre kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig, samt beskrive hvordan pasienten og brukeren kan ivaretas i ventetiden. 2. Virkeområde Forskriften gjelder alle som bor eller oppholder seg i Midtre Gauldal kommune, jfr. lov 24. juni 2011 nr første ledd, og som har et varig, omfattende, døgnkontinuerlig pleie- og omsorgsbehov som ikke kan oppfylles tilstrekkelig i eget hjem eller annen tilpasset bolig. Langtidsopphold gis ved kommunens sykehjem eller botilbud med tilsvarende tjenester. Forskriften gjelder i tillegg for pasienter og brukere som har konkrete planer om å flytte til kommunen og som har et så omfattende tjenestebehov at det er nødvendig at bo- og tjenestetilbudet er avklart i forkant. 3. Grunnlag for vurdering og tildeling Midtre Gauldal kommune bruker lavest effektive omsorgsnivå (LEON)som prinsipp ved tildeling av tjenester og tiltak i omsorgstrappen. Omsorgstrappen har tjenester på ulike nivå der økende hjelpebehov møtes med økende og mer omfattende tjenestetilbud av ulik art. Tjenester på lavere nivå skal som hovedregel være forsøkt førtildeling av langtidsplass i sykehjem. Vurdering av behovet for helsehjelp skjer via kartleggingsverktøyet IPLOS. IPLOS er et lovpålagt helseregister med data som beskriver bistandsbehov og ressurser til de som søker eller mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommunen skal vurdere pasientens eller brukerens samtykkekompetanse og eventuelle behov for å få oppnevnt en partsrepresentant i saken. 34

35 Ved vurdering tas det hensyn til søkers: A. Helsetilstand B. Mentale tilstand C. Kognitiv svikt D. Evne til egenomsorg E. Boforhold F. Nettverk og dets omsorgsevne Pasienten og brukerens skal medvirke ved utformingen av tjenestetilbud, jf. pasient- og brukerrettighetsloven Kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem Hovedkriteriet er at langtidsopphold i sykehjem tildeles personer med behov for døgnkontinuerlig oppfølging av medisinsk behandling, pleie og tilsyn som ikke krever sykehusinnleggelse, men hvor hjelpebehovet er uforutsigbart og ikke kan tidfestes. Andre kriterier som skal vektlegges ved vurdering for tildeling er: A. Personer som har behov for langvarige helse- og omsorgstjenester gjennom hele døgnet, der andre aktuelle tjenester har vært forsøkt uten å dekke nødvendig og forsvarlig behov for helse- og omsorgstjeneste. B. Langtidsplass skal i hovedsak benyttes for personer over 67 år. C. Personer med hjelpebehov der nødvendig kompetanse og utstyr for å sikre helseoppfølging og behandlinger kun kan gis i sykehjem. D. Personer i livets sluttfase med behov for palliativ behandling, tilsyn og omsorg gjennom hele døgnet. E. Personer med langtkommen demenslidelse som har behov for kontinuerlig oppfølgning, skjerming og omsorg gjennom hele døgnet. Personer som bor hjemme med behov for mer enn 25 timebaserte tjenester i hjemmet pr uke, der behovet for tjenester kan tidfestes, kan vurderes for langtidsplass. Det vises til Retningslinjer for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune (kommunens tildelingskriterier), samt til serviceerklæringen for tjenesten. 5. Søknad og vedtak Tildeling av langtidsopphold skjer på bakgrunn av helseopplysninger, søknad og vurdering av individuelle behov. På bakgrunn av dette fattes det enkeltvedtak. Søknadsskjema finnes elektronisk på kommunens egen hjemmeside og på Forvaltningskontoret. Søknad sendes til Forvaltningskontoret som behandler og vurderer søknad og søkerens behov for tjenester. 6. Venteliste 35

36 Dersom søker fyller kriteriene for langtidsopphold, men kan få forsvarlige helse- og omsorgstjenester i hjemmet i påvente av langtidsoppholdet, skal kommunen sette søker på venteliste dersom det ikke er ledig plass. Ved ledig plass skal alle på ventelista vurderes av Forvaltningskontoret. Ved ledige plasser skalden med størst hjelpebehov ut fra kriteriene i 4 prioriteres. Forvaltningskontoret har ansvar for å holde oversikt over personer som venter, og å vurdere situasjonen jevnlig. Dersom opphold i sykehjem etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, skal slikt opphold tildeles umiddelbart. Pasienten eller brukeren kan i slike tilfeller ikke settes på venteliste. 7. Tiltak i påvente av langtidsopphold i sykehjem Personer med vedtak og som venter på langtidsopphold i sykehjem skal få andre nødvendige tjenester for å sikre nødvendig og forsvarlig helsehjelp i ventetiden. Dette kan for eksempel være økt hjemmesykepleie, hjemmehjelp, dagsenter, støttekontakt, korttidsopphold og/eller andre tjenester i omsorgstrappen. Personer som mottar hovedomsorgen fra sine pårørende, skal få tilbud om avlastende tiltak for særlig tyngende omsorgsoppgaver. Plass ved dag- og aktivitetssenter skal også vurderes.ved endring av helsetilstand i påvente av plass må det gjøres en ny vurdering. 8. Saksbehandlingstid Kommunen skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det snarest mulig gis et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og såvidt mulig angis når svar kan ventes. Foreløpig svar kan unnlates dersom det må anses som åpenbart unødvendig. Det gis foreløpig svar dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt. 9. Egenandel Kommunens beregning av egenandel følger av forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Egenbetalingen for helse- og omsorgstjenester i sykehjem følger reglene i forskrift 16. desember 2011 nr om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon og lokale retningslinjer. 10. Klageadgang Vedtak kan påklages til Fylkesmannen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-2. En klage skal være skriftlig, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-3. En eventuell klage fremsettes for Forvaltningskontoret i Midtre Gauldal kommune, som tar saken til vurdering i første instans. Dersom det ikke gis medhold skal Forvaltningskontoret sende klagen uten ugrunnet opphold til Fylkesmannen for endelig vurdering og avgjørelse. Klagefrist er 4 uker, og skal fremgå av vedtaket jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-5. For nærmere opplysninger, eller ved behov for hjelp til å fremsette en eventuell klage kan Forvaltningskontoret bistå. 11. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft fra 1. juli

37 Det tilrås at framlagte forslag til kommunal forskrift legges ut til offentlig høring i 2 mnd., for deretter ny og endelig behandling i Kommunestyret. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar at forslag til Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilvarende bolig i Midtre Gauldal kommune legges ut til offentlig høring. 2. Høringsfrist fastsettes til 10. juni

38 Landets kommuner Deres ref Vår ref Dato 16/ Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Den 13. juni 2016 vedtok Stortinget lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helseog omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister. Grunnlaget for lovvedtaket er Prop. 99 L ( ) og Innst. 372 L ( ). Lovendringene For å tydeliggjøre retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, er rettigheten presisert i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e første ledd. Det fremgår klart av loven at pasient eller bruker har rett til slikt opphold dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste kommunale tilbudet som kan sikre pasienten og brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunens korresponderende plikt til å tilby slike tjenester er presisert i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a første ledd. I disse tilfellene må pasienten eller brukeren tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. Ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for den enkelte kommunene å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Ved fastsettelse av forskrift må kommunene følge forvaltningsloven kapittel VII, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 2-2. I pasient- og brukerrettighetsloven ny 2-1 a andre ledd er det bestemt at pasient og bruker Postadresse Besøksadresse Telefon* Helserettsavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt Hanne Ramstad Jensen 0030 Oslo Org no postmottak@hod.dep.no

39 som oppfyller kommunens kriterier, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold, skal ha rett til vedtak. Vedtaket innebærer at vedkommende er kvalifisert for langtidsplass og skal føres på venteliste. Ny 3-2 a fjerde ledd i helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å føre ventelister over pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold. Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig etter at det er høstet erfaringer med de kommunale kriteriene og evaluering av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Det er gitt forskriftshjemmel for å gi slike nasjonale kriterier i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a tredje ledd. Ikraftsetting Lovvedtaket innebærer at Kongen kan sette i verk de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i ny 2-1 e første ledd i pasient- og brukerrettighetsloven, er en presisering av gjeldende rett. Det samme er kommunenes korresponderende plikt til å tilby slike tjenester i ny 3-2 a første ledd i helse- og omsorgstjenesteloven. Disse bestemmelsene settes i kraft fra 1. juli 2016, jf. sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni Når det gjelder lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister må kommunene gis tid til å utarbeide, gjennomføre høring og vedta kommunale forskrifter med kriterier for tildeling av langtidsplass i kommunen og på andre måter innrette seg etter lovkravene før pasientenes og brukernes rettigheter ikraftsettes. Kommunens plikt og hjemmel til å gi forskrifter etter ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven settes derfor i kraft fra 1. juli 2016, jf. sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni Målet er å få hele ordningen i kraft i løpet av Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å få satt i kraft de resterende lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister fra 1. juli 2017, herunder bestemmelsene om pasient og brukers rett til vedtak dersom vedkommende oppfyller kommunens kriterier og settes på venteliste. Dette innebærer at de kommunale forskriftene må være vedtatt slik at de senest kan tre i kraft 1. juli Forskriftshjemmelen og forskrift med nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester vil først iverksettes på et senere tidspunkt. Med vennlig hilsen Elisabeth Salvesen (e.f.) avdelingsdirektør Hanne Ramstad Jensen seniorrådgiver Side 2 39

40 Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Landets fylkesmenn Statens helsetilsyn Helsedirektoratet KS Kommunal- og moderniseringsdepartementet Side 3 40

41 41

42 42