Tiltak i pleie og omsorg i perioden for oppfølging av Handlingsprogram med økonomiplan nærmere utredning

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. F00 Saksnr. 2016/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik/Kristin Grindstuen Tiltak i pleie og omsorg i perioden for oppfølging av Handlingsprogram med økonomiplan nærmere utredning Dokumenter i saken: 1 S Tiltak Pleie og Omsorg i forbindelse med oppfølging av HP/ Økonomiplan S Tiltak i pleie og omsorg i perioden for oppfølging av Handlingsprogram med økonomiplan nærmere utredning Ingress Konsekvenser av foreslåtte tiltak i pleie og omsorg i perioden for tilpasning av aktiviteten til vedtatt økonomisk ramme er utredet nærmere. Saksopplysninger Bakgrunn for saken Kommunestyret vedtok i sak 3/17,Tiltak i pleie og omsorg for oppfølging av Handlingsprogram med økonomiplan , at konsekvensene av foreslåtte tiltak for perioden skal utredes nærmere og legges fram til ny behandling i Kommunestyret. Konsekvensutredningen er nå gjennomført og legges med dette fram til politisk behandling. Faktiske opplysninger Det framgår av ovennevnte sak at det er følgende tiltak som skal utredes nærmere: 1. Etablering av omsorgsbolig med heldøgns bemanning ved Støren bo- og dagsenter.

2 2. Gradvis omgjøring av Singsås bo- og dagsenter til omsorgsbolig uten bemanning. 3. omdisponering av 4 langtidsplasser ved sykehjemmet til 4 trygghetsplasser. 4. Innføring av hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring som arbeidsform for hjemmetjenesten. 5. Omdisponering av 6 sykehjemsplasser til 4 korttidsplasser og 2 avlastningsplasser. 6. Soknedal bo- og dagsenter videreføres som omsorgsbolig med bemanning. De fire første tiltakene er foreslått gjennomført i 2018, de to siste i I Kommunestyrets vedtak framgår at det forventes en detaljert presentasjon av konsekvenser og tallfesting av innsparingstiltakene hvor følgekostnader av endringer er innarbeidet. Kommunestyret vedtok i sak 87/16 den økonomiske rammen for pleie og omsorg for perioden Vedtaket innebærer en reduksjon av driftsutgiftene på til sammen 7,1 mill. kr. i økonomiplanperioden; 3,1 mill. kr. i 2017, 1 mill. kr. i 2018, 1,5 mill. kr. i 2019 og 1,5 mill. kr. i Det vises for øvrig til sak 3/17, Tiltak i pleie og omsorg for oppfølging av Handlingsprogram med økonomiplan , der det ble lagt fram nøkkeltall og andre faktiske opplysninger om dagens drift. Vurdering Forholdet til overordnede mål og strategier/samfunnsplan Innholdet i saken er forankret i følgende mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel: Mål: Folk i Midtre Gauldal får gode helse- og omsorgstjenester I henhold til Handlingsprogram med økonomiplan skal enhet for pleie og omsorg arbeide for å realisere denne målsettingen bant annet ved å: Gi riktige tjenester på riktig omsorgsnivå, og til riktig tid: Gjennom å utvikle og implementere reviderte tildelingskriterier for omsorgstjenester (tjenester tildeles på laveste effektive omsorgsnivå LEONprinsippet). Utnytte muligheter og ressurser som finnes i tilknytning til nærmiljø og nettverk gjennom næromsorg. Benytte tilgjengelig teknologi for å gi best mulig helse- og omsorgstjenester. Saken er også forankret i pleie og omsorgsplanen «Egenmestring og trygghet», samt i nasjonale føringer for utvikling av dette tjenesteområdet. Rådmannen vil nok en gang gi uttrykk for at det er en utfordrende oppgave å skulle tilpasse driften i enhet for pleie og omsorg til en økonomisk ramme redusert med 7,1 mill. kr i løpet av 4- årsperioden. Det kreves betydelige endringer i både omfang og organisering av tjenestene, og ikke minst også i arbeidsmåter og holdninger hos ansatte og brukere. Gjennomføringen av vedtatte endringer for 2017 er godt i gang gjennom et tett samarbeid mellom ledelse, ansatte og deres tillitsvalgte. Berørte brukere informeres også på behørlig måte etter hvert som endringene berører dem. 2

3 For at tiltak for også skal kunne gjennomføres på en tilfredsstillende måte for brukere og ansatte, og ikke minst for at de skal kunne gi ønsket innsparingseffekt, er det helt nødvendig at kommunestyret nå tar avgjørelse i saken. Foreslåtte tiltak må ses i sammenheng, de er en del av et helhetlig tjenestetilbud, og det er viktig at administrasjonen nå får et avklart handlingsrom til en helhetlig gjennomføring innenfor økonomiplanperioden Kommunestyret har bestilt en omfattende konsekvensanalyse, og det har vært krevende å kunne gi en så omfattende analyse innenfor den tiden som er til rådighet. Det er heller ikke mulig å kartlegge og beregne alle følgekonsekvenser på nåværende tidspunkt. Følgende forhold er vektlagt i den konsekvensanalysen som er gjennomført: Hvilke konsekvenser vil foreslåtte tiltak få for brukerne? Hvilke konsekvenser vil foreslåtte tiltak få for ansatte? Hva betyr/innebærer foreslåtte tiltak? En nærmere beskrivelse. Hvordan er tiltakene tenkt gjennomført rent praktisk? Økonomiske konsekvenser vil tiltakene få/tallfesting av innsparingstiltakene. Foreslått tiltaksplan fra rådmannen: Nøkkeltall /2020 Midtre Gauldal sykehjem: Ordinære plasser langtidsplasser 58/59 52/ Rehabilitering / korttidsopphold Palliativplasser/knyttet til kreftsykepleiekorttidsplasser Akuttplass Avlastningsplasser Trygghetsplasser Inntekt 155 kr per døgn med 80 % belegg 292x 155=45260 kr per år per plass ( per år) Plasser med heldøgns bemanning: Støren bo- og dagsenter 33 totalt (men snitt i drift i 2016 var 27) (18+15) Singsås bo- og dagsenter (13 leiligheter, 2 hybler =15 inne) 6 ute Soknedal bo- og dagsenter ( =15 inne og 11 ute =26 totalt) Antall sykehjemsplasser totalt 66/67 60/ Antall avlastnings- og trygghetsplasser totalt Antall boliger med heldøgns bemanning totalt Bo- og behandlingstilbud med heldøgns bemanning: *Avvik i henhold til norm på 94 (omsorgsboliger med bemanning innen avdeling for funksjonshemmede er ikke tatt med i beregningen som utgjør totalt 14 plasser)

4 *Norm=antall institusjonsplasser eller boliger med heldøgns bemanning i forhold til antall eldre over 80 år Nøkkeltall: Kostratall 2016: Utgiftsbehov - pleie og omsorg (levekår) Midtre Gauldal 1,202 1,204 1,200 1,198 Landet uten Oslo 1,023 1,024 1,025 1,026 Lunner 1,000 0,996 1,036 1,023 Røros 1,252 1,242 1,258 1,260 Sør-Odal 1,152 1,192 1,199 1,145 Kriteriet for utgiftsbehov fanger opp variasjon i kommunenes utgifter til bl.a. pleie og omsorg og helsetjenester. Utgiftsbehovet er et begrep som ivaretar forskjeller som demografi, geografi og sosiale forhold i hver enkelt kommune. Kriteriet er gitt en vekt som sier noe om hvor stor del av utgiftsbehovet som er knyttet til kriteriet. Det beregnes en indeks for kriteriet som viser hvordan kommunen ligger i forhold til landsgjennomsnittet. Vi får godtgjort i rammetilskuddet tilsvarende utgiftsbehovet, altså 1,198 pr. innbygger. Prioritet - netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Midtre Gauldal Landet uten Oslo Lunner Røros Sør-Odal Tallene er justert med utgiftsbehovet/levekår, dvs. at tallene for de enkelte kommunene er sammenlignbare. Oversikten viser at Midtre Gauldal kommune bruker 46 kr. mer pr. innbygger til pleie- og omsorgstjenesten. Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg Midtre Gauldal 56,0 % 0,0 % 48,0 % 48,0 % Landet uten Oslo 45,0 % 45,0 % 44,0 % 44,0 % Lunner 43,0 % 0,0 % 41,0 % 39,0 % Røros 54,0 % 0,0 % 53,0 % 53,0 % Sør-Odal 48,0 % 0,0 % 50,0 % 48,0 % Oversikten viser at i Midtre Gauldal utgjør institusjons-/sykehjemsdriften 4 % mer av netto driftsutgifter enn i landet for øvrig uten Oslo. Produktivitet - korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Midtre Gauldal Landet uten Oslo Lunner Røros

5 Sør-Odal Tallene viser at Midtre Gauldal kommune bruker kr mindre pr. innbygger enn landsgjennomsnittet til hjemmetjenester. Produktivitet - korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Midtre Gauldal Landet uten Oslo Lunner Røros Sør-Odal Oversikten viser at i Midtre Gauldal kommune koster en institusjons-/sykehjemsplass kr mer enn landsgjennomsnittet. Nåværende bemanning ved sykehjemmet fordelt gjennom døgnet i 2016 (ca. tall): Avdeling Medarbeidere på Medarbeidere på Medarbeidere på Årsverk dag(helg) kveld(helg) natt(helg) Gr. 1 og 2 (6+8) 3,5 (3) 3 (3) 10,04 ( 20 ansatte) PF: 0,71 Gr. 3 (8) 2,7 (2) 2 (2) 6,43 (11 ansatte) PF: 0.80 Gr. 4 (8) 3,3 (2) 2 (2) 7,43 ( 13 ansatte) PF: 0,92 Rød avd. ( 14) 3,6 (3) 3 (3) 10,67 (19 ansatte) PF: 0,76 Røskafttunet (22) 7 (5) 4 (4) 15,1 ( 23 ansatte) PF: 0,69 Natt 4 (4) 7,97 ( 14 ansatte) PF=pleiefaktor Etablering av omsorgsbolig med heldøgns bemanning ved Støren bo- og dagsenter Beskrivelse av tiltaket: Omsorgsboliger er en bolig som utgjør en mellomløsning mellom brukerens egen opprinnelige bolig og en institusjonsplass. Omsorgsboligene skal brukes av eldre eller andre med pleie- og omsorgsbehov. Denne typen bolig er ikke en lovregulert boform, og kommunen fastsetter selv kriteriene for hvem som skal få tildelt slik bolig. Forholdet mellom kommunen og beboeren reguleres av en husleiekontrakt, og beboerens behov for pleie og omsorg tildeles som hjemmebaserte tjenester. Egenbetaling skjer i form av husleie og betaling for praktisk bistand, medisiner og annet. Beboer kan søke om bostøtte, hjelpemidler og gratis medisin ut over egenandelen. Støren bo- og dagsenter vil i 2018 bestå av Svartøymoen med 18 leiligheter og alderspensjonatet med 15 hybler/leiligheter, altså totalt 33 hybler/leiligheter med heldøgns bemanning. For å kunne redusere antallet sykehjemsplasser må det være disponible plasser med kvalifisert døgnbemanning ved Støren boog dagsenter, slik at brukere med omfattende pleie- og tilsynsbehov får et tilpasset omsorgstilbud. Dette vil bli ivaretatt ved alderspensjonatet som nå rehabiliteres og er planlagt ferdigstilt Alderspensjonatet vil bestå av 8 hybler, 3 spesialleiligheter og 4 ordinære leiligheter. 5

6 Det ligger godt til rette for et slikt tilbud på Støren på grunn av nærheten til helsesenteret med legetjenesten og basen til hjemmetjenesten. Omsorgsboligene vil også ha nærhet til butikk, bussforbindelse og andre servicefunksjoner ved helsesenteret som dag- og aktivitetssenter, fot- og hårpleie. Senteret har fellesareal med gang, stue, kjøkken og vaktrom. Boligen er tilrettelagt for den aktuelle brukergruppen ved at den har ett soverom, bad og stue på ett plan og ellers også er universelt utformet. Det vil være mulig å bestille alle måltider, servert på fellesstue ved senteret. Hvordan gjennomføres rent praktisk: Tiltaket vil rent praktisk bli gjennomført ved at omsorgsboligene ved Støren bo- og dagsenter først og fremst tildeles brukere med omfattende pleie- og tilsynsbehov og med behov for å bo i nærhet til pleie- og omsorgstjenesten. Brukere med funksjonsnedsettelse(r) (fysisk, psykisk, kognitivt) på grunn av sykdom og endringer i helsetilstanden vil bli prioritert. Konsekvenser for brukerne: Brukere med omfattende pleie- og tilsynsbehov vil bli tilbudt omsorgsbolig ved Støren bo- og dagsenter som kommunens tilbud til brukere/pasienter med omfattende behov for pleie- og omsorgstjenester. Formålet er å bidra til økt selvstendighet og sosial kontakt med andre gjennom å tilby tilrettelagt bolig med heldøgns kvalifisert bemanning. Slik legges det til rette for at personer skal kunne bo i egen bolig så lenge som mulig, samtidig som det gis trygghet for at hjelpeapparatet er tilgjengelig når behovet for tjenester oppstår. Søkere som etter en samlet vurdering synes å ha sammensatt og akutt bolig- og hjelpebehov skal prioriteres. Personer med særskilt behov for tilpasset bolig skal hensyntas spesielt for å hindre/utsette økt omfang på hjemmetjenester og hindre/utsette tildeling av institusjonsplass. Konsekvenser for ansatte: Enkelte ansatte kan få endret arbeidssted og andre/nye arbeidsoppgaver. Ved Støren bo- og dagsenter planlegges det økning i grunnbemanningen og en styrking av fagkompetansen i forhold til dagens situasjon. Økonomiske konsekvenser på kort og lang sikt: Målsettingen med etableringen er å styrke beboernes evne til egenomsorg slik at de kan bo i egen bolig også etter sykdom og/eller skade og slik redusere behovet for kommunale pleie- og omsorgstjenester. Ved tildeling av bolig skal det spesielt tas hensyn til personer med særskilt behov for tilpasset bolig for å hindre/utsette økt behov for kommunale pleie- og omsorgstjenester samt hindre/utsette tildeling av institusjonsplass. Målsettingen er at behovet for institusjonsplasser reduseres. Etablering av omsorgsboliger med bemanning er mer økonomisk gunstig for kommunen enn institusjonsplasser. Gradvis omgjøring av Singsås bo- og dagsenter til omsorgsbolig uten bemanning Beskrivelse av tiltaket: Tilbudet ved Singsås bo- og dagsenter blir omsorgsboliger uten fast bemanning. Beboere med behov for kommunale pleie- og omsorgstjenester vil få dette av hjemmetjenesten i form av hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand. Det vil bli et dagaktivitetstilbud enkelte dager i uken. Hvordan gjennomføres rent praktisk: Ved behandling av søknader/nye tildelinger av bolig og tjenester vil personer med behov for døgnkontinuerlig tilsyn primært få tilbud om dette ved Soknedal eller Støren bo- og dagsenter eller i noen 6

7 tilfeller ved sykehjemmet. Dette betyr en gradvis nedfasing, og bemanningen reduseres i takt med denne. Nedfasingen vil kunne starte i løpet av Konsekvenser for brukerne: Brukere som har behov for døgnkontinuerlig tilsyn vil måtte få slikt tilbud annet sted i kommunen der det er heldøgns bemanning. Konsekvenser for ansatte: Overflytting til annet arbeidssted i kommunen vil så langt det er mulig bli forsøkt. Oppsigelser søkes unngått. Økonomiske konsekvenser på kort og lang sikt: Kommunen har samme leieinntekt på omsorgsboligene som i dag. Hjemmebaserte tjenester vil totalt sett bli gjennomført/gitt mer kostnadseffektivt. Beboerne ved senteret vil få tildelt tjenester ut fra kartlagt behov (Iplos-vurdering). Omdisponering av 4 langtidsplasser ved sykehjemmet til 4 trygghetsplasser Beskrivelse av tiltaket: Trygghetsavdelingen er et lavterskeltilbud til eldre og funksjonshemmede som føler seg utrygge. Trygghetsavdelingen er lokalisert ved Støren helsehus. Avdelingen har ikke egen bemanning og det følger ikke pleie- og omsorgstjenester med tilbudet. Vedtak om hjemmetjenester kan videreføres eller utvides etter nærmere avtale med forvaltningskontoret. Tilbudet innebærer et rom på trygghetsavdelingen og kan tildeles personer fortrinnsvis eldre - som blir akutt syke, fordi omsorgspersoner må reise bort eller fordi man trenger et pusterom etter et sykehusopphold. Opphold på trygghetsavdelingen kan komme i stand etter initiativ fra personen selv, fra pårørende, fra fastlegen eller hjemmetjenesten. Tilbudet kan i særlige tilfeller gis i påvente av annet tilbud. For yngre personer skal det søkes å etablere et alternativt tilbud i eget hjem (eksempelvis omsorgsbolig, bofelleskap eller lignende). Tildelingskriterier og serviceerklæring for tilbudet utarbeides og danner utgangspunkt for tildeling og gjennomføring av tilbudet. Hvordan gjennomføres rent praktisk: 4 langtidsplasser avvikles ved naturlig bortgang. 4 trygghetsplasser etableres ved ledighet. Konsekvenser for brukerne: Etableringen innebærer at: Personer som blir akutt syke kan få et tilbud Brukere der omsorgspersoner må reise bort eller blir syke kan få et tilbud Brukere kan få trygghet og forutsigbarhet en periode på vei hjem fra et sykehusopphold Brukere kan få et tilbud i kommunen i påvente av annet tilbud Brukerne må dekke egne kostnader til medisiner, bruke egen fastlege og reseptordning på medisinsk forbruksmateriealet. 7

8 Konsekvenser for ansatte: Behovet for ansatte i hjemmetjenesten vil øke, mens behovet for ansatte ved sykehjemmet vil reduseres. Dette vil bety endret arbeidssted og mindre endringer i arbeidsoppgavene for enkelte ansatte. Økonomiske konsekvenser på kort og lang sikt: Målet med etableringen er å redusere behovet for institusjonsplasser - som er kostnadskrevende plasser for kommunen. Dette lar seg gjøre ved riktig bruk av rehabilitering/korttidsplasser ved at trygghetsavdelingen benyttes i påvente av annet tilbud i kommunen. Døgnpris for oppholdet følger betalingsbestemmelsene for korttidsopphold i institusjon. Personer med opphold på trygghetsavdelingen kan tildeles de to tilgjengelige matleveringsalternativene. Maten faktureres i tillegg til oppholdet. Oppsummert: reduserte kostnader knyttet til institusjonsdrift, og en viss økning i bruken av hjemmetjenester. En dreining av ressursbruken fra institusjonsdrift til hjemmetjenester. Innføring av hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring som arbeidsform for hjemmetjenesten Beskrivelse av tiltaket: Hverdagsrehabilitering kan være et av flere tiltak for å bidra til bedre helse og aktiv alderdom. Skal man lykkes, kreves kulturendringer i pleie- og omsorgstjenesten. Hverdagsmestring må vektlegges mer enn i dag, noe som er en utfordring på grunn av ulike fagkulturer hos rehabiliteringspersonalet og pleiepersonalet. Derfor er det viktig å utvikle arbeidskulturer med felles verdigrunnlag, gjensidig forståelse og respekt. Innføring av hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering vil kreve at kommunen har en grunnbemanning med ergoterapeuter og fysioterapeuter samt sykepleiere, og annet helsefaglig utdannet personell med rehabiliteringskompetanse. Suksesskriterier for etablering av hverdagsrehabilitering kan summeres i fire punkt: Hverdagsrehabilitering må være støttet av kommunens ledelse og ha klare målsettinger Kommunene har planlagt hverdagsrehabilitering med tilstrekkelig og riktig kompetanse Hverdagsrehabilitering tar utgangspunkt i innbyggers ønsker og individuelle mål Hverdagsrehabilitering er tverrfaglig forpliktende. Hverdagsrehabilitering er i samsvar med formålet for helse- og omsorgsloven, og er i samsvar med den norske definisjonen av rehabilitering (Forskrift om rehabilitering og habilitering 2011): Hverdagsrehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler hvor flere aktører samarbeider. Dette er også nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Sentralt er brukerstyrte tiltak med utgangspunkt i hva den enkelte synes er viktig å gjøre i hverdagslivet. Med utgangspunkt i den enkelte innbyggers mål og en tverrfaglig kartlegging av forutsetninger, utarbeides mål og tiltaksplaner. Hverdagsrehabilitering forutsetter opplæring av ansatte i hjemmetjenestene (hjemmehjelpere/pleiepersonell). Det skilles ofte mellom helsefremmende arbeid som er rettet mot hele befolkningen og forebyggende arbeid som er rettet mot befolkningsgrupper eller personer med antatt helserisiko. I proposisjon 91 ( ) benyttes Helsedirektoratets forståelse; helsefremming er: det offensive, proaktive arbeidet, som innebærer å skape et godt grunnlag for befolkningens helse, mens sykdomsforebygging kan forstås som en mer defensiv tilnærming, som innebærer å opprettholde befolkningens helse ved å forhindre at sykdom oppstår. 8

9 I det praktiske folkehelsearbeidet vil innsatsen følge begge de to forståelsene og utfylle og overlappe hverandre. De fleste helsefremmende tiltak vil ha en sykdomsforebyggende effekt og det meste av det som gjøres innen sykdomsforebygging styrker og fremmer helsen. Hverdagsrehabilitering kjennetegnes ved at den skjer på brukerens arena, i hjemmet og nærmiljøet. Vanlige hverdagsaktiviteter brukes i opptreningen. Den er et tilbud for eldre, selv om det ikke er klart definert nedre aldersgrense. Den har et forebyggendeperspektiv, etter som den vedlikeholder mestring av hverdagsaktiviteter. Tidlig tverrfaglig kartlegging, intensiv innsats på tidlig tidspunkt før den enkelte har mistet betydelig funksjon vektlegges. Det grunnleggende tankesettet som styrer hverdagsrehabilitering velger vi å kalle hverdagsmestring. Hverdagsmestring er et forebyggende og rehabiliterende tankesett som vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Brukerstyring og vektlegging av den enkeltes ressurser og deltakelse står sentralt. Dette tankesettet er ikke forskjellig fra tradisjonell rehabilitering og det er derfor ikke unikt for hverdagsrehabilitering. Utfordringen er å anvende dette tankesettet i en rekke tjenester. Inklusjonskriterier er: Innbyggere i alle aldre (men oftest eldre) som risikerer eller har funksjonsnedsettelser i hverdagsaktiviteter 24 Innbyggere som er motiverte og forstår instruksjon Innbyggere som har rehabiliteringspotensiale Innbyggere som bor hjemme Utskrivningsklare innbyggere fra sykehus eller døgnrehabilitering Eksklusjonskriterier er personer uten rehabiliteringspotensiale, for eksempel langt komne degenerative sykdommer, terminalt syke eller demens. Hvordan gjennomføres rent praktisk: Opplæring i hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring som arbeidsform blant ansatte i form av kursing. Det vil kunne være aktuelt med et felles prosjekt med Skaun og Melhus kommuner. Konsekvenser for brukerne: Flere eldre kan og ønsker selv å være aktive og bo hjemme lengst mulig. De fleste ønsker å kunne utføre de betydningsfulle, hverdagslige tingene og være sosiale i og utenfor hjemmet. Eldre har ressurser og bidrar i samfunnet selv om helsa svikter. Hverdagsrehabilitering tar utgangspunkt i brukerens ønsker og individuelle mål. Hverdagsrehabilitering starter med spørsmålet om hva som er viktig å mestre av aktiviteter for den enkelte. Dette inkluderer en holdningsendring fra å spørre hva en kan hjelpe med. Mål og tiltaksplan for oppfølging og tilrettelegging tar utgangspunkt i den enkeltes ønsker, forutsetninger og behov. Dette regnes som et viktig suksesskriterium. Det er fokus på å beskrive tilnærming med brukerstyrte metoder som vektlegger innbyggerens egne ønsker og prioriteringer om funksjon, aktivitet og deltakelse. Det er mål om tverrfaglig kartlegging med behovsstyrte tiltak (ikke tiltaksstyrte behov). Konsekvenser for ansatte: Innføring av hverdagsrehabilitering krever opplæring av ansatte i pleie -og omsorgstjenestene. Det er viktig å utvikle arbeidskulturer med gjensidig forståelse og respekt. Dette gir blant annet noen utfordringer i forhold til samarbeidsformer og opplæring: Tilstrekkelig og riktig sammensatt rehabiliteringskompetanse Tydelig faglig ledelse Endringsvilje Plan for kompetanseoppbygging inkludert etiske og faglige refleksjoner 9

10 En kultur for kunnskapsbasert praksis med mestringsorientert ledelse og satsing på mestringsklima. Økonomiske konsekvenser på kort og lang sikt: Innføring av hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering har som hovedhensikt å utvikle kvalitativt bedre tjenester for innbyggerne framfor økonomiske innsparinger. På lang sikt vil det ligge en økonomisk gevinst i å hindre/utsette økt behov for pleie- og omsorgstjenester og hindre/utsette behovet for institusjonsplass(er). Etableringen vil kunne medføre en vridning av tjenestene fra institusjonsopphold til hjemmebaserte tjenester - som er mindre kostnadskrevende for kommunen. Kommunen må påregne kostander knyttet til opplæring av ansatte. Omdisponering av 6 sykehjemsplasser til 4 korttidsplasser og 2 avlastningsplasser Beskrivelse av tiltaket: En avlastningsplass er et tidsbegrenset opphold i institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester der formålet er å avlaste personen/personene (pårørende eller andre) som til daglig utfører omsorgsarbeidet. Avlastning kan gis som engangstilbud eller som en gjentatt/varig tjeneste. Aktiviteter for den enkelte legges opp i samarbeid mellom bruker/dennes representant og institusjonen eller avlaster innenfor de økonomiske rammer avlastningsstedet har. Det kan tildeles kriseavlastning ved akutt oppståtte behov, for eksempel sykdom hos omsorgsgiver. Avlastningstilbudet innebærer normalt ikke tilbud om opptrening, vedlikeholdstrening, rehabilitering, sosial stimulering, m.v. utover det som normalt ytes av omsorgsyter i hjemmet. I slike tilfeller vil korttidsopphold i institusjon være et alternativt tilbud. Korttidsopphold er et forebyggende og rehabiliterende tiltak for å kunne bo i eget hjem lengst mulig. Korttidsopphold er et bo- og behandlingstilbud til syke og pleietrengende som ikke kan bo hjemme for et kortere tidsrom pga. akutte problemer. Tjenesten er et tidsbegrenset opphold i institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester med særskilt tilrettelagte helsetjenester og kan gjelde: Behandling og utredning Tilbud om lindrende behandling ved livets slutt Utredning og vurdering Har behov for en overgangsordning ved utskrivelse fra sykehus Har behov for å få kartlagt videre hjelpebehov Hvordan gjennomføres rent praktisk: 6 langtidsplasser ved sykehjemmet avvikles ved naturlig bortgang. Plassene vil bli omdisponert til 4 korttidsplasser og 2 avlastningsplasser. Sykehjemmet vil dermed utvide antall korttidsplasser fra 8 til 12 plasser. Avlastningsplassene vil kunne samlokaliseres med trygghetsplasser eller korttidsplasser avhengig av ressursbruk og utnyttelse av eksisterende boligmasse. Konsekvenser for brukerne: Kommunen har etablert avlastningstilbud i tråd med lov- og regelverk. Konsekvenser for ansatte: 10

11 Ansatte må påregne endret arbeidssted innenfor enheten. Det vil bli behov for økt bemanning på korttidsavdelingen som følge av økning av antall korttidsplasser. Bemanning skal på plass i tilknytning til avlastningsplassene. Økonomiske konsekvenser på kort og lang sikt: Redusert inntekt fordi det ikke beregnes vederlag tilsvarende som for langtidsplasser. Det kreves egenandel for korttids og rehabiliteringsopphold på kr. 155 pr. døgn pr I henhold til forskrift av 16. desember 2011 om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester er kommunen gitt hjemmel for å kreve egenbetaling for korttidsopphold i institusjon. Kommunen følger forskriftens 4 om egenandelens størrelse ved korttidsopphold. Det tas ikke egenandel for avlastningsopphold. Kostnader til legetilsyn og medisiner dekkes av brukeren. Soknedal bo- og dagsenter videreføres som omsorgsbolig med bemanning Beskrivelse av tiltaket: Soknedal bo- og dagsenter har i dag heldøgns bemanning. Senteret består av 15 leiligheter inne og 11leiligheter ute, til sammen 26 leiligheter. Senteret har eget kjøkken med kokk og assistent. Det er tilsatt aktivitør ved bo- og dagsenteret. Hvordan gjennomføres rent praktisk: Videreføring av nåværende drift uten planlagte betydelige endringer. I dette inngår fortsatt kjøkkendrift. Konsekvenser for brukerne: Tildeling vil skje på bakgrunn av en helhetlig vurdering og i tråd med tildelingskriteriene. Konsekvenser for ansatte: Ingen kjente konsekvenser Økonomiske konsekvenser på kort og lang sikt: Opprettholder videre drift med heldøgns bemanning. 11

12 Regnskapstallene for 2016 som viser kostnader knyttet til drift: 12

13 Sykehjem/Bofellesskap 2016 Omsorgskontoret Hjemmetjenesten Midtre Gauldal sykehjem Antall langtidsplasser 66 Støren Bo- og dagsenter Soknedal Boog dagsenter Singsås Bo- og dagsenter Budal Bo- og dagsenter Antall boenheter- bolig * ** 9 Brukere dagopphold Antall korttidsopphold Antall brukere hjemmesykepleien 295 Antall brukere hjemmehjelp 200 Tilknyttet trygdeboliger - boenheter Årsverk: m/heldøgns bemanning 54,61 10,5 7,34 5,84 u/bemanning Aktivitør 1 0,9 0,6 0,5 0,6 Kjøkken 5,6 1 Kantine 1,51 Vaskeri 0,79 Hjemmesykepleien 17,32 Hjemmehjelp 6,43 Omsorgskontoret 3,2 Personalkostnader (R4): m/heldøgns bemanning u/heldøgns bemanning Hjemmesykepleien Hjemmehjelp Omsorgskontoret Andre lønnskostnader inkl. fereipenger, vikar, ref Sum lønnskostnader Drift R4 Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Herav Oppholdsbetaling/Egenbetaling av fellesservice (R4) Netto Driftsresultat R Drift R7 Brutto driftsutgifter Herav Tjenestebiler åpen omsorg Brutto driftsinntekter Herav Husleie (R7) Netto Driftsresultat R Netto driftsresultat viser for 2016: Nto. Driftsresultat R Nto. Driftsresultat R Totalt både R4 og R Pris pr. bruker Hjemmehjelp Pris pr. bruker Hjemmesykepleie Kostnad pr. boenhet isolert R Kostnad pr. boenhet både R4 og R *Støren Alderspensjonat ble tømt for beboere høsten 2016 og grunnet renovering har det derfor ikke vært fullt belegg, dvs. 33 plasser. Det er fakturert 23 husleier i ** Det har vært 2 ledige boenheter i Budal i 2016 Økonomiske konsekvenser Kostnadsoverslag /

14 Midtre Gauldal sykehjem: Ordinære plasser LTP 654 `x antall plasser ` ` ` ` Rehabilitering / korttidsopphold ` ` ` ` Palliativ plasser (KTO) = Avlastningsplasser = Trygghetsplasser Inntekt 155 kr per døgn med 80 % belegg 292x 155=45260 kr per år per plass ( per år) Bemannes av hjemmesykepleien ` ` ` -181` Reduksjon i antall institusjons plasser totalt 6 (6+4)10 (6+4)10 Kostander totalt i 1000 kr ` ` ` ` Forventede innsparinger i 1000kr 3 924` 6 721` ( 2 797) 6 228` Totalt i 4- årsperioden Oppsummering: Gjennomgangen viser at kommunen fortsatt prioriterer økonomisk ressursbruk til institusjonstjenesten framfor til hjemmebaserte tjenester. Dette er ikke i tråd med hovedprinsippene i Samhandlingsreformen (BEON-prinsippet beste effektive omsorgsnivå). Det anbefales at kommunen vrir ressursene fra institusjonsbasert omsorg til mer hjemmebasert omsorg med fokus på å hjelpe innbyggerne til å klare seg selv i opprinnelig/egen bolig lengst mulig. I praksis betyr det at kommunen bør omgjøre flere institusjonsplasser til omsorgsboliger med mulighet for heldøgns bemanning, ha en definert omsorgstrapp og øke antall årsverk i hjemmesykepleien/hjemmetjenesten. For å sikre målsetningen om at flere eldre skal klare seg selv i opprinnelig bolig lengre enn i dag, må hjemmebasert omsorg ha tilstrekkelig med ressurser, riktig kompetanse og flere virkemidler/tiltak. Dette kan gjennomføres ved bruk av hverdagsrehabilitering og økt satsing på velferdsteknologi, samt strategisk bruk av korttids-, rehabiliterings- og avlastningsopphold. Rådmannens innstilling For oppfølging av Handlingsprogram med økonomiplan gjennomføres følgende tiltak i 2018: Etablering av omsorgsbolig med heldøgns bemanning ved Støren bo- og dagsenter. Gradvis omgjøring av Singsås bo- og dagsenter til omsorgsbolig uten bemanning. Omdisponering av 4 langtidsplasser ved sykehjemmet til 4 trygghetsplasser. Innføring av hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring som arbeidsform for hjemmetjenesten. For oppfølging av Handlingsprogram med økonomiplan gjennomføres følgende tiltak i : Omdisponering av 6 sykehjemsplasser til 4 korttidsplasser og 2 avlastningsplasser. Soknedal bo- og dagsenter videreføres som omsorgsbolig med bemanning. 14