VURDERING AV TILTAKSHAVERS VEDLIKEHOLDSPLIKT FOR KONSESJONSVEGER I BOTNEDALEN, TOKKE-VINJE REGULERINGEN

Transkript

1 Ansvarlig advokat: Stein Erik Stinessen Notat Til: Tokke kommune Fra: Advokat Tine Larsen Dato: 27. oktober 2014 Sak: P969 Tokke kommune, vegene i Botnedalen Unntatt fra offentlighet, jf. offl. 15, 2. ledd VURDERING AV TILTAKSHAVERS VEDLIKEHOLDSPLIKT FOR KONSESJONSVEGER I BOTNEDALEN, TOKKE-VINJE REGULERINGEN Spørsmålet gjelder vegene som utbygger i henhold til konsesjonen ble pålagt å bygge i forbindelse med planendring og tilleggsregulering av Tokke-Vinjevassdraget, de såkalte konsesjonsvegene som i 1968 ble føyd til som nytt tredje ledd i eksisterende konsesjonsvilkår punkt 6: «Reguleringsanleggenes eier plikter å la bygge følgende skogsbilveger av kl. III: 1. Veg fra Lofthus (filtertaket) til Hovundåi med bru. 2. Veg fra Kilerova til grensen mellom Edvart Vadder og Lars Seltveit.» Spørsmålet er om konsesjonshaveren også har plikt til å vedlikeholde vegene, og oppgradere disse til enhver tids gjeldende vegklasse III. Vår vurdering av dette spørsmålet i notat av 11. mai 2010 til kommunen var følgende: «Når det gjelder de veier som er spesifisert gjennom tillegget gitt i kongelig resolusjon, det vil si veiene Lofthus-Hovundåi og Kilerova Vadder/Seltveit, kan det stille seg noe annerledes vedrørende veistandard. ( ) Anleggseier er for disse veiene pålagt å bygge veier på bestemte strekninger i skogsbilvei klasse 3. Her er det dermed stilt krav en viss standard på veiene, et krav som må gjelde uavhengig av anleggseiers egne behov. Det er da naturlig å forstå konsesjonen slik at konsesjonæren må vedlikeholde veien slik at den standard som er fastsatt i konsesjonen opprettholdes. Det innebærer også at dersom kravene til veiklasse 3 oppgraderes, må også konsesjonæren oppgradere veien i henhold til standarden.» På forespørsel gav også NVE kommunen medhold i at konsesjonen skulle forstås slik, jf. brev til Tokke kommune datert 19. juli Advokatfirmaet Lund & Co DA MNA Akersgaten 30 Pb 1148 Sentrum, NO-0104 Oslo Tel: (+47) Fax: (+47) Org. nr : Bankgiro:

2 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 2 av 5 Myndighetenes standpunkt ble også bekreftet av statsråd Ola Borten Moe overfor Stortinget, i svar på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Sigvald Oppebøen Hansen, Dokument nr. 15:1036 ( ): «Pålegg om bygging av skogsbilvegene kom etter ønske fra Tokke kommune. Kommunen så det som «eit rimeleg krav at Vassdragsvesenet byggjer veg inn til Strandstøyldalsvatn for å gjeva kommunen att nokre av dei moglegheitane og næringsgrunnlaget ein misser ved tilleggsreguleringa i Botnedalen.» Jeg er kjent med at Tokke kommune sommeren 2010 ba om NVEs avklaring av konsesjonsvilkårene for disse vegene. NVEs svar til kommunen sommeren 2011 er i tråd med min oppfatning av denne saken slik jeg her gir rede for. Skogsbilvegene (konsesjonsvegene) skal til enhver tid holde det nivå som tilsvarer vegklasse III (helårs landbruksveg). NVE vil følge opp at regulanten holder skogsbilvegene/konsesjonsvegene i den stand som vilkårene krever.» I brev fra NVE til Statkraft og Tokke kommune fra juli i år, endret konsesjonsmyndigheten syn. Nå fremholder NVE at konsesjonær ikke lenger har slik plikt til å oppgradere vegene i henhold til vegklasse III, og begrunner dette i at man er gjort oppmerksom på overskjønn avhjemlet 25. juni 1970, hvor det er lagt til grunn følgende skjønnsforutsetning, jf. del III B. punkt 13, i rettsboken side 14 (vår understreking): «Det vil bli anlagt adkomst for bil like nedenfor dammen. Det vil bli anlagt skogsbilveg av klasse III fra dammen langs nordsiden av Botnedalsvatn til Hovundåi med bru. Det vil bli anlagt skogsbilveg av klasse III fra Kilerova langs sydsiden av Botnedalsvatn til grensen mellom Edvart Vadder og Lars Seltveit.( ) Vegene forutsettes å være kjørbare og klare til overlevering innen 1. juli Vedlikeholdet av vegene er Vassdragsvesenet uvedkommende.» Det er siste setning i denne skjønnsforutsetningen som er NVEs begrunnelse for endret synspunkt. Vår vurdering er at det overskjønn NVE viser til ikke endrer innholdet av konsesjonen og de fastsatte konsesjonsvilkårene, og at Statkraft har en plikt til å oppgradere vegene til klasse III. Om den aktuelle skjønnsforutsetning og forholdet til konsesjonen Skjønnsretten utmåler erstatning og pålegger tiltak for å kompensere de private/privatrettslige interesser som blir direkte berørt av en utbygging, typisk de berørte grunneiere og rettighetshavere. Konsesjonen med vilkår regulerer konsesjonærens forhold til de allmenne interesser, herunder lokalsamfunnet. De allmenne interesser er ikke parter i skjønnet. NVE henviser til en skjønnsforutsetning som begrunnelse for endret syn på hvordan konsesjonsforpliktelsen skal forstås. Det er i første rekke eksproprianten som trekker opp skjønnsforutsetningene i saken, og disse utgjør skjønnsrettens avgjørelsesgrunnlag. Rammen for skjønnsforutsetningene og skjønnsrettens behandling er den offentligrettslige tillatelsen med de gitte

3 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 3 av 5 vilkår. Konsesjonen med vilkår satt av hensyn til de allmenne interesser kan ikke innsnevres eller på annen måte endres i et etterfølgende skjønn mellom konsesjonær og grunneiere/ rettighetshavere. Dersom det i skjønnsforutsetningene legges til grunn en oppfatning som ikke samsvarer med konsesjonsvilkårene, er det i så tilfelle skjønnet som bygger på en feil forutsetning. Det er i et forhold mellom partene i det aktuelle skjønnet, hvor det som viser seg å være feil skjønnsforutsetninger i visse tilfeller kan åpne for nytt skjønn. Konsesjonsvilkårets innhold I den gjeldende konsesjonsbestemmelsen fremgår det ikke eksplisitt om konsesjonær har vedlikeholdsplikt, jf. ordlyden «Reguleringsanleggenes eier plikter å la bygge følgende skogsbilveger av kl. III». Vi mener likevel at forholdene helt klart tilsier at det ikke bare påligger regulanten en plikt til å bygge veiene, men også en plikt til å vedlikeholde og opprettholde vegklasse III. Det vises til de hensyn og formål som lå bak dette vegvilkåret, jf. kommunestyrets begrunnelse for å innta vegene i konsesjonen (gjengitt i Innst. S nr ): «Kommunen vil tapa mykje av næringsgrunnlaget sitt ved den nye, store reguleringa av Botnedalsvatn. Her vert neddemd og utskjemt store hyttetomtareal, som kunne gjeva sysselsetting og gode innkomster til mange i kommunen. For å få att noko av disse moglegheitane, har kommunen og grunneigarane gått inn for intens utnyttig av areala kring Strandstøyldalsvatn. Grunneigarane har teke ved retningslier for utarbeiding av fjellplan og deling av innkomstene ved utparselering, og kommunen har løyvt inntil kr til utarbeiding av fjellplan for dette område. Fjellplanen er no under utarbeiding. Ein ser det som eit rimeleg krav at Vassdragsvesenet byggjer veg inn til Strandstøyldalsvatn for å gjeva kommunen at nokre av dei moglegheitane og det næringsgrunnlaget ein missar ved tilleggsreguleringa i Botnedalen.» Stortinget sluttet seg til kommunenes syn: «Komiteen har merket seg at departementet mener at både kravet om vegbygging og de andre krav bør henvises til tiltaksskjønn. Komiteen har etter nøye vurdering av hele saken kommet at de krav som er stillet av Tokke kommunestyre om bygging av nærmere angitte skogsbilveger av kl. III bør imøtekommes. Komiteen forutsetter at dette blir tatt med som et tillegg til de allerede gjeldende reguleringsbestemmelser. De veganlegg det gjelder er: 1. Veg fra Lofthus (filtertaket) til Hovundåi med bru 2. Veg frå Kilerova til grensen mellom Edvart Vadder og Lars Saltveit De øvrige krav som er stillet bør henvises til tiltaksskjønnet.» Vegene er som det fremgår inntatt i konsesjonen med det formål å kompensere for tapt næringsgrunnlag og gi lokalsamfunnet mulighet for å utnytte muligheter og næringsgrunnlag også

4 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 4 av 5 etter at utbyggingen har funnet sted. Det vil være et vedvarende behov som består så lenge inngrepet er til hinder for bruk av areal og næringsgrunnlag. Slike avbøtende tiltak må normalt opprettholdes og vedlikeholdes så lenge inngrepet/ulempen består. For at vegene skal fylle sitt formål overfor lokalsamfunnet gjennom konsesjonstiden må følgelig vegene vedlikeholdes og oppgraderes til de gjeldende standarder. Stortinget underbygger også dette når de i sin behandling velger å ta de aktuelle vegene inn i konsesjonen i stedet for å henvise disse til tiltaksskjønn sammen med de øvrige veger, som var den løsning departementet foreslo. Irrelevant begrunnelse i NVEs siste brev Vi mener NVE i sin begrunnelse for å endre syn i brevet fra juli i år trekker inn hensyn som er irrelevant for vurderingen, og overser nettopp de allmenne formål som lå bak vilkår om konsesjonsveger. På side 3 skriver NVE (vår understreking): «Disse veiene er i praksis erstatningsveier for andre veier/ferdselsmuligheter og er nærmere regulert i skjønnet som er avholdt mellom konsesjonæren og rettighetshaverne, overskjønn for Tokke-Vinjeutbyggingen, datert Det spesielle i denne saken er at byggingen av disse veiene er pålagt i konsesjonen. Konsesjonen eller innstillingen sier imidlertid ikke noe om hvem som skal stå for vedlikeholdet av veien, NVE har derfor ikke holdepunkter for at disse veiene er underlagt en strengere vedlikeholdsplikt enn anleggsveien, dvs. kun det som er nødvendig for konsesjonærens eget behov. I denne saken anfører konsesjonæren at den ikke har behov for disse veiene.» Videre skriver NVE i sin oppsummering på side 4 at «For konsesjonsveiene er det ikke holdepunkter i vassdragsreguleringsloven eller konsesjonen for at det påligger konsesjonæren noen særskilt vedlikeholdsforpliktelse utover det som gjelder for anleggsveier.» Vår vurdering er at konsesjonsvegene og anleggsvegene ikke kan sammenliknes, da de har helt ulike formål. Anleggsvegene er som utgangspunkt kun ment å dekke utbyggers egne behov i anleggsfasen og eventuelt driftsfasen, mens konsesjonsvegene pålagt som vilkår ikke er inntatt av hensyn til regulanten, men for å ivareta andres (lokalsamfunnets) behov. Konsesjonærens behov for å vedlikeholde veiene for egen del er derfor en irrelevant begrunnelse fra NVEs side. Betydningen av statsrådens svar i Stortinget NVEs syn i brev fra juli i år står i strid med konsesjonens vilkår, og også i strid med regjeringens syn slik dette kom til uttrykk i statsrådens svar til Stortinget om hvordan konsesjonsforpliktelsen skal forstås. NVE har ikke myndighet til å overprøve dette, og Stortinget skal kunne stole på at konsesjonsvilkårene følges opp i tråd med den redegjørelsen man har fått seg forelagt fra ansvarlig statsråd. Vi kan også påpeke at dersom situasjonen hadde vært slik NVE nå legger til grunn i sitt siste brev, skulle forholdet vært tatt opp med statsråden og Stortinget blitt orientert. Statsråden gir sitt svar til Stortinget under parlamentarisk og konstitusjonelt ansvar, og det følger av grl. 82 at «Intet Medlem af Statsraadet maa fremlægge urigtige eller vildledende Oplysninger for Storthinget

5 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 5 av 5 eller dets Organer». Dersom Statsråden har kommet i skade for å gi et svar basert på feil opplysninger/mangelfullt grunnlag, må dette så snart som praktisk mulig rettes opp overfor Stortinget. F. eks. vil en rettskraftig domstolsavgjørelse med avgjørende betydning for svaret kreve slik retting, da det følger av maktfordelingsprinsippet at verken Stortinget eller Regjeringen kan tilsidesette en domstolsavgjørelse. Som redegjort for over, er ikke dette situasjonen i denne saken. Statsråden har ikke basert sitt svar til Stortinget på feil, og NVE må forholde seg til konsesjonsbestemmelsen og statsrådens svar til Stortinget om hvordan denne er å forstå. Vår konklusjon og anbefaling Det overskjønn NVE viser til endrer ikke innholdet av konsesjonen med de fastsatte konsesjonsvilkår, og det er derfor vår vurdering at Statkraft i henhold til gjeldende konsesjon har en plikt til å oppgradere vegene til klasse III. Vi vil anbefale Tokke kommune å forelegge saken for Olje- og energidepartementet og NVE be om statsrådens avklaring. I et slikt brev bør det også redegjøres for at konsesjonsbestemmelsen og de hensyn som ligger bak denne taler for å holde fast ved den tidligere oppfatning fra NVE, samt statsrådens svar til Stortinget. Det etterfølgende skjønnet har ikke betydning for konsesjonsvilkårenes innhold. Vi kan om ønskelig være behjelpelig med å utforme et slikt brev til departementet. Dersom myndighetene etter dette fastholder NVEs nye oppfatning, er vår vurdering at det er grunnlag for å vurdere søksmål for å få stadfestet vedlikeholdsplikt for konsesjonsvegene i domstolene.