Innkalling av Kommunestyret

Transkript

1 Innkalling av Kommunestyret Møtedato: Møtestad: Knarvik sjukeheim Møtetid: 15:00 Eventuelle forfall må meldast til Tove Mette Arnø Fyllingen per tlf , sms til eller per epost til Varamedlemmer møter berre etter nærare avtale. Sakliste Saknr Tittel 001/15 Godkjenning av innkalling og saksliste 002/15 Godkjenning av møteprotokoll 003/15 Tjenesteavtale 3 og 5 for samarbeid om inntak i og utskrivning fra spesialisthelsetjenesten innen rusmedisin og psykisk helsevern for barn, unge og voksne 004/15 Bompengesøknad for Nordhordlandspakken høyring etter fylkeskommunal handsaming 23. desember 2014 Astrid Aarhus Byrknes møteleiar Tove Mette Arnø Fyllingen møtesekretær

2 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 001/15 Kommunestyret PS Saksbehandlar ArkivsakID Nora Gjerde 14/7927 Godkjenning av innkalling og saksliste Innkalling og saksliste vert godkjent Saksopplysningar:

3 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 002/15 Kommunestyret PS Saksbehandlar ArkivsakID Nora Gjerde 14/7927 Godkjenning av møteprotokoll 32T Protokoll - Kommunestyret Møteprotokollen vert godkjent Saksopplysningar:

4 Møteprotokoll for Kommunestyret Møtedato: Møtestad: Strilatun Møtetid: 10:00-16:00 Kl. 16:00 var det utdeling av kulturpris til fotograf Arne Årseth, og julemiddag Frammøtte medlemmer Parti Rolle Nina Bognøy AP Medlem Ståle Juvik Hauge AP Medlem Bjørn Brunborg AP Medlem Marit Tømmermo AP Medlem Bjarte Vatnøy FRP Medlem Nina Stabell Øvreås FRP Medlem Øystein Reidar Moldeklev FRP Medlem Gudmund Husdal FRP Medlem May Eva Sandvik H Varaordførar Leif Hosøy Sleire H Medlem Halvard Rydland H Medlem Jan-Erik Hope H Medlem Astrid Aarhus Byrknes KRF Ordførar Arne Ramslien KRF Medlem Asle Hetlebakke KRF Medlem Kåre Romarheim KRF Medlem Kaare Gaulen KRF Medlem Sæbjørg Hageberg Kjeka KRF Medlem Odd Leif Mjøs KRF Medlem Alf Angelskår KRF Medlem Jostein Hellestveit SP Medlem Kjetil Gjerstad SP Medlem Aashild Halland V Medlem Odin Kristiansen V Medlem Forfall meldt frå medlem: Parti Rolle Astrid Namtvedt Sylta AP Medlem Mette Valle AP Medlem Henriette Mjøs FRP Medlem Ingrid Hindenes H Medlem

5 Kjell Magnar Fagna H Medlem Anne Julie Hetland H Medlem Ingeborg Askeland SP Medlem Frammøtte varamedlemmer: Parti Erstatter medlem Mette Bøe AP Leidulv Brunborg AP Espen Fosseid Aakre AP Kjetil Melvær FRP Dag Martin Hope H Ingrid J.Fjeldsbø H Olav Magnus Steinsland H Følgjande frå administrasjonen møtte: Arne Eikefet-einingsleiar, Arnold Matre-fagleiar, Christian H. Reinshol-arealplanleggjar, Hogne Haugsdal-ass.rådmann, Janne Sund-økonomisjef, Kristin Moe-kommunalsjef, Ole Georg Hoaasorganisasjonssjef, Therese Urdahl Braseth-einingsleiar, Tove Mette Arnø Fyllingen-sekretær, Ørjan Raknes Forthun-rådmann, Åslaug Brende-kommunalsjef Saknr Tittel 115/14 Godkjenning av innkalling og saksliste 116/14 Godkjenning av møteprotokoll 117/14 Økonomireglement 118/14 Gebyr- og betalingssatsar /14 Økonomiplan Sakliste 120/14 Prosjektmandat. Skisseprosjekt nybygg Alversund skule - VERT UTDELT I MØTET 121/14 2. gangs handsaming av reguleringsplan for Statoil Industriområde 122/14 Høyringsuttale til Regional plan for vassområde Hordaland 123/14 2. gangs handsaming av reguleringsplan for Haghaugen felt B, gbnr 134/466 m.fl. 124/14 Godkjenning av planprogram for reguleringsplan Johan Sverdrup oljerøyrleidning - Bergsvikhamn-Mongstad 125/14 Lindås kommune og kommunereforma 126/14 Høyringsuttale til ny tannklinikk struktur 127/14 Prosjektstyring i Lindås kommune 128/14 Milepelsrapport om omstillings- og utviklingsprogrammet /14 Deltaking i prosjektet Nordhordland Biosfæreområde 130/14 Melding/orientering til kommunestyret 11,12,2014

6 115/14: Godkjenning av innkalling og saksliste Rådmannen gjer slikt framlegg til vedtak: Innkalling og saksliste vert godkjent KOMMUNESTYRET Sakene vart handsama i følgjande rekkefølge: Sak 115, 116, 121, 122, 123, 124, 120, 125, 126, 127, 128, 129, 130, 117, 118, 119. Ellers ingen mernader. KO - 115/14 VEDTAK: Innkalling og saksliste er godkjent /14: Godkjenning av møteprotokoll Rådmannen gjer slikt framlegg til vedtak: Møteprotokollen vert godkjent Kommunestyret Ingen merknader. KO - 116/14 VEDTAK: Møteprotokollen frå er godkjent /14: Økonomireglement Rådmannen gjer slikt framlegg til vedtak: Økonomireglementet vert vedteke Formannskapet Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FO - 106/14 INNSTILLING: Økonomireglementet vert vedteke Kommunestyret Innstillinga frå formannskapet vart samrøystes vedteke. KO - 117/14 VEDTAK: Økonomireglementet er vedteke /14: Gebyr- og betalingssatsar 2015 Rådmannen gjer slikt framlegg til vedtak: Kommunestyret vedtar gebyr- og betalingssatsar for 2015 slik det ligg føre i saka. Endringane er gjeldande frå

7 Betalingssatsar for helse- og omsorgstenester er gjeldande frå Formannskapet Framlegg felles (-AP): Rådmannen sitt framlegg med endring gebyr /betalingssatser Institusjon. Makspris institusjon er kr ,- pr.mnd. i Framlegget vart vedteke med 9 røyster (mot AP) Rådmannen sitt framlegg fekk 2 røyster (AP) og fall. FO - 107/14 INNSTILLING: Kommunestyret vedtar gebyr- og betalingssatsar for 2015 slik det ligg føre i saka med endring i pkt.2.2.institusjon. Endringane er gjeldande frå Betalingssatsar for helse- og omsorgstenester er gjeldande frå Kommunestyret Vart lagt fram i møtet(skulle vore i innstillinga frå formannskapet). Følgjande punkt skal stå under punkt 1.1 Skulefritidsordning og barnehage: Søskenmoderasjon vert gitt når søsken bur saman fast. Søsken må ha same bustadsadresse i kommunen for å kunne få innvilga søskenmoderasjon. Søsken blir definert som heilsøsken, halvsøsken og stesøsken. Lindås kommune definerer det eldste barnet som barn nummer 1 i ei søskenrekkje. Framlegg frå N.Bognøy-Ap Punkt 2.2 i rådmannen sitt framlegg til vedtak. Franlegget frå Ap fekk 6 røyster og fall (alle AP) Innstillinga frå formannskapet vart vedteke med 24 røyster. KO - 118/14 VEDTAK: Gebyr- og betalingssatsar for 2015 er vedteke slik det ligg føre i saka med endring i pkt 1.1 skulefritidsordning og barnehage og pkt.2.2.institusjon. Betalingssatsar for helse- og omsorgstenester er gjeldande frå /14: Økonomiplan Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Sjå økonomiplan s FORMANNSKAPET AP framlegg frå Framlegg frå AP: Rådmannen sitt framlegg med fylgjande endring:

8

9

10 Kommunestyret bed rådmannen utgreie kostnader med å innføre felles søskenmoderasjon for søsken som går i SFO og barnehage. Ved moderasjon i private barnehagar tek kommunen kostnadene, dette til budsjett 2016 og økonomiplan Kommunestyret bed rådmannen utgreie behovet for endra veterinæravtale på dagtid til revidert budsjett Kommunestyret bed rådmannen følgja opp veksten av statlege midlar, dei frie inntektene, meint som opptrapping for styrkje helsestasjon- skulehelsetenesta ved at dette gjenspeilast i auka tenesteyting. Kommunestyret bed rådmannen vektleggja etablering av ladepunkt for el-bil ved kommunale parkeringsplassar. Framlegg frå FRP: Rådmannen sitt framlegg med fylgjande endring: Budsjettet til Lindås FrP baserer seg på rådmann sitt budsjett, med følgjande endringar som vi ønskjer å gjennomføra. Lindås kommune har mange gode tenester, og spennande og viktige investeringar. Lindås FrP viser i dette budsjettet til vedtekne planar innanfor skule og helse som vi ønskjer å gjennomføre. Innanfor skule er det spesielt med tanke på rådmannen sitt framlegg til å revidera skulebruksplanen på ny med mål om å leggja ned 3 nye skular. Lindås FrP heldt på sine tidlegare planar om å byggja ein ny Eikanger skule for krinsane Kløve og Eikanger. Innanfor pleie og omsorg ønskjer vi at Lyngtunet demenssenter framleis ligg inne, men sidan Lindås kommune rullerar denne planen i desse tider av ventar vi omfanget av utbygginga til ein revisjon av behov og kost ligg klar. Lindås FrP gjekk til val for å gjennomføra ein god helse og skulepolitikk i heile kommunen, utan å påføra innbyggjarane våre nye skatter og avgifter. Dette følgjer vi opp i dette budsjettet, der vi synleggjer korleis vi skal få dette til. Fremskrittspartiet vil vise korleis ein kan få dei gode tenestene vi har i dag for ein billegare penge

11 gjennom konkurranseutsetting, der vi baserer våre tal på NHO Service sin rapport om Lindås kommune for Lindås FrP ønskjer og å redusera EIGEDOMSKATTEN på verk og bruk frå 7 til 6 promille i 2018 som sparer næringslivet for 23,3 millionar kroner. Endringar på investeringar Lindås FrP har lenge ønskja betre styring av kommunen sine byggjeprosjekt, nytt prosjektstyringsreglement er no vedteke saman med LEAN metodikk som skal sikre at man ikkje gjer same feil fleire gongar. 1. Lyngtunet skal planleggjast i Auke med 2 millionar til utbetring og reasfaltering av vegar, beløpet blir lagt inn i ramma.dette vil resultera i ca 15 km meir med asfalt i perioden. 3. Ny Eikanger skule 70 millionar 4. Lindås ungdomskule Auka vedlikehald med 8 millionar 2 millionar i året over 4 år. 5. Ostereidet ungdomskule Auka vedlikehald med 8 millionar 2 millionar i året over 4 år millionar til fleirbrukshall i tilknyting til Alversund skule, som skal kunna nyttast i skuletida så vel som fritida. 1 million blir satt av i 2015 til planlegging med sikte på at den står ferdig i DRIFT Hovudendringa på FrP sitt budsjett er ønskje om å konkurranseutsette fleire einingar i Lindås kommune. Fleire og fleire kommunar ser dette som ein god måte å drive forvaltning og tenesteproduksjon. Dette sikrar den same høge standarden vi har på tenesteområda i dag, til en rimelegare penge. 64millionar i året er store summar som eg meiner ein ikkje kan unngå å ta på alvor. At nokon meiner det er betre å kutte i eininga enn å prøva ut nye idear meiner FrP er uhørt. Vi synliggjer her det totale potensialet, som NHO Service seier, kan vera i Lindås. Vi meiner at det er gode prosessar på gang i mange einingar, derfor ber vi om at rådmannen legg frem ei sak, der ein synleggjer dei mest aktuelle områda å konkurranseutsette. Og vi ligg inn 50% av potensialet, altså32 millionar, i innsparingar. A. Auka støtte til ungdomsrådet i tråd med FrP sitt framlegg om ungdomsmillionen på i året over 4 år. B. Rådmannen legg fram ei sak der han tilrår konkurranseutsetting av einingar som kan gje store innsparingar sjølv om vi sikrar gode tenester til innbyggjarane. VEDTAK: 1. Det skal overførast kr ,- frå generelt disposisjonsfond til næringsfond. 12. Godtgjersla til ordførar og varaordførar er heimla i delegasjonsreglementet med ein andel av stortingskandidatar. S.37 i politisk stringstruktur beskriv dette 13. Rådmannen skal leggja fram ei sak våren 2015 med tanke på kva av områda som egner seg best til konkurranseutsetting med omsyn til potensiala i NHO service og Agenda sine rapportar. Det er ønskjelig å prøve dette ut på nokre områder, som rådmannen skal legge frem for politisk handsaming. Potensialet må haldast på over 32 millionar kr i årlege drifts innsparingar. Og der man legg seg på kvalitetar på KOSTRA+, altså i overkant av andre kommunar vi samanliknar oss med. 14. Ny Eikanger skule skal byggjast innafor dei nye retningsliane til eigedom. FrP legg opp til ein ny skule med 125 elever, og bed om at rådmannen ligg frem ei sak for prosjektet våren Fleirbrukshall Alversund skal byggjast innanfor ei ramme på 60 millionar, det må leggjast fram ei sak med framdrift, finansieringsløysing, gjennomføring, alternativ m.m

12

13

14 Framlegg frå Krf, H, V Rådmannen sitt framlegg med fylgjande endring:

15

16

17 Verbalpunkt skule Eventuelle endringar av skulestruktur, herunder Myking, Kløvheim, Eikanger og Ostereidet barneskular, skal takast stilling til i samband med rullering av kommunedelplan skule i I denne samanheng skal tidsplan for gjennomføring av eventuelle endringar avklarast, og økonomiske konsekvensar, både drifts- og investeringsmessig, skal kvalitetssikrast. Forbetringsprogrammet og økonomiplan skal oppdaterast. Verbalpunkt fleirbrukshall Alversund Det er eit mål å få bygd ein fleirbrukshall i Alversund, i tilknytning til Alversund skule, og i samanheng med rehabilitering av skulen. Kommunestyret ber rådmannen greia ut prosjektet vidare, med sikte påframlegging til formannskapet i mars Følgjande føringar skal leggjast til grunn: Plassering og utforming som sikrar god sambruk med skulen Ein samarbeidsmodell med Alversundbygda, både i planfase, byggefase og driftsfase, etter mønster frå Lindåshallen Ei økonomisk ramme på60 mill., samstundes som ramma for rehabiliteringsprosjektet vert redusert med 10 mill. Ein finansieringsplan som sikrar optimal momsrefusjon, tippemidlar, bygdemidlar og sponsormidlar Verbalpunkt «Inn på tunet» Kommunestyret ser verdien av konseptet «Inn påtunet» og ønskjer at kommunen medverkar til eit tettare samarbeid mellom landbruksnæringa og barnehagar og skular i kommunen. Kommunestyret ber

18 rådmannen greie ut korleis eit konsept som innbyr barnehagar og skular til å komme på gardsbesøk og nytte garden i ein del av opplæringa, kan organiserast og finansierast. Verbalpunkt Barnevern Alle barn i Lindås kommune skal sikrest gode omsorgsvilkår jmf. Barnevernloven. Det vert forventa at det vert sett i verk tiltak for å redusera kostnadsnivået i barnevernet knytt til drift og tiltak. Det må sikrast at alle forsterkninger knytt til plasseringstiltak skal væra avklart og avtalt med BUFETAT slik at kommunen sin andel ikkje overstig den kommunale eigenandel jmf. barnevernsloven 9-4 og 9-5 prop 1s. Framlegg frå SP Som framlegget frå KRF, V og H men verbalpunkt skule går ut. Nytt punkt: Frå valet 2015 skal godtgjersle til ordførar vera lik godtglersle til stortingsrepresentantane og godtgjersle til varaordførar skal vera 20% av ordførargodtgjersla. Framlegget frå FRP fekk 2 røyster og fall (Frp) Framlegget frå AP fekk 2 røyster og fall (AP) Framlegget frå SP fekk 1 røyst og fall (SP) Framlegget frå Krf, H og V vart vedteke med 6 røyster (Krf, H og V) FO - 108/14 INNSTILLING: Framlegg fråkrf, H, V

19

20

21 Verbalpunkt skule Eventuelle endringar av skulestruktur, herunder Myking, Kløvheim, Eikanger og Ostereidet barneskular, skal takast stilling til i samband med rullering av kommunedelplan skule i I denne samanheng skal tidsplan for gjennomføring av eventuelle endringar avklarast, og økonomiske konsekvensar, både drifts- og investeringsmessig, skal kvalitetssikrast. Forbetringsprogrammet og økonomiplan skal oppdaterast. Verbalpunkt fleirbrukshall Alversund Det er eit mål å få bygd ein fleirbrukshall i Alversund, i tilknytning til Alversund skule, og i samanheng med rehabilitering av skulen. Kommunestyret ber rådmannen greia ut prosjektet vidare, med sikte påframlegging til formannskapet i mars Følgjande føringar skal leggjast til grunn: Plassering og utforming som sikrar god sambruk med skulen Ein samarbeidsmodell med Alversundbygda, både i planfase, byggefase og driftsfase, etter mønster frå Lindåshallen Ei økonomisk ramme på60 mill., samstundes som ramma for rehabiliteringsprosjektet vert redusert med 10 mill. Ein finansieringsplan som sikrar optimal momsrefusjon, tippemidlar, bygdemidlar og sponsormidlar Verbalpunkt «Inn på tunet» Kommunestyret ser verdien av konseptet «Inn påtunet» og ønskjer at kommunen medverkar til eit tettare samarbeid mellom landbruksnæringa og barnehagar og skular i kommunen. Kommunestyret ber

22 rådmannen greie ut korleis eit konsept som innbyr barnehagar og skular til å komme på gardsbesøk og nytte garden i ein del av opplæringa, kan organiserast og finansierast. Verbalpunkt Barnevern Alle barn i Lindås kommune skal sikrest gode omsorgsvilkår jmf. Barnevernloven. Det vert forventa at det vert sett i verk tiltak for å redusera kostnadsnivået i barnevernet knytt til drift og tiltak. Det må sikrast at alle forsterkninger knytt til plasseringstiltak skal væra avklart og avtalt med BUFETAT slik at kommunen sin andel ikkje overstig den kommunale eigenandel jmf. barnevernsloven 9-4 og 9-5 prop 1s Arbeidsmiljøutvalet Ass.rådmann Hogne Haugsdal og rådmann Ørjan R.Forthun orienterte til saka. Meldinga vert teke til orientering. Samrøystes. AMU - 063/14 UTTALE: Meldinga er teke til orientering Kommunestyret Etter loddtrekking vart rekkefølgje for innleiing frå partia følgjande: FRP, SP, AP, H, V, KRF. Framlegg frå FRP: Som framlegg i formannskapet Framlegget fekk 5 røyster og fall (FRP) Framlegg frå AP: Som framlegg i formannskapet Framlegget fekk 6 røyster og fall (AP) Framlegg frå SP: Frå valet 2015 skal godtgjersle til ordførar vera lik godtglersle til stortingsrepresentantane og godtgjersle til varaordførar skal vera 20% av ordførargodtgjersla. Endringa må og takast inn i politisk styringsstruktur og reglement for Lindås kommune. Framlegget fekk 3 røyster og fall (SP og O.Kristiansen-V) Framlegg H, KRF, V og SP: Som innstillinga frå formannskapet Framlegget vart vedteke med 19 røyster (H, KRF, V og SP) Felles verbalpunkt: 1. Kommunestyret bed rådmannen utgreie kostnader med å innføre felles søskenmoderasjon for søsken som går i SFO og barnehage. Ved moderasjon i private barnehagar tek kommunen kostnadene, dette til budsjett 2016 og økonomiplan Kommunestyret bed rådmannen utgreie behovet for endra veterinæravtale på dagtid til revidert budsjett Kommunestyret bed rådmannen vektleggja etablering av ladepunkt for el-bil ved

23 kommunale parkeringsplassar. 4. Fleirbrukshall Alversund Det er eit mål å få bygd ein fleirbrukshall i Alversund, i tilknytning til Alversund skule, og i samanheng med rehabilitering av skulen. Kommunestyret ber rådmannen greia ut prosjektet vidare, med sikte påframlegging til formannskapet i mars Følgjande føringar skal leggjast til grunn: Plassering og utforming som sikrar god sambruk med skulen Ein samarbeidsmodell med Alversundbygda, både i planfase, byggefase og driftsfase, etter mønster frå Lindåshallen Ei økonomisk ramme på 60 mill., samstundes som ramma for rehabiliteringsprosjektet vert redusert med 10 mill. Ein finansieringsplan som sikrar optimal momsrefusjon, tippemidlar, bygdemidlar og Sponsormidlar 5. «Inn på tunet» Kommunestyret ser verdien av konseptet «Inn på tunet» og ønskjer at kommunen medverkar til eit tettare samarbeid mellom landbruksnæringa, barnehagar og skular i kommunen. Kommunestyret ber rådmannen greie ut korleis eit konsept som innbyr barnehagar og skular til å komme på gardsbesøk og nytte garden i ein del av opplæringa, kan organiserast og finansierast. 6. Områdeplan Knarvik sentrum Kommunestyret ber rådmannen greia ut alternative strategival for kommunen si rolle i samband med utbygginga av Knarvik sentrumsrområde, med utgangspunkt i områdeplan for Knarvik sentrum. Utgreiinga skal innehalda mellom anna: - Kommunens mål og ambisjon i gjennomføringa av planen - Ulike strategiar for å oppnå målet - Vurdering av ulike alternativ for organisering - Krav til kompetanse og ressurser - Finansiering, herunder investering og forskottering - Økonomiske konsekvensar for kommunen, samt risikovurdering - Vurdering av framdriftsplan og prosess med gjennomføring av planen Utgreiinga skal munna ut i ei politisk sak med innstilling frå rådmann til møte i formannskapet 30. april Rådmannen skal også legge fram eit prosjektmandat i neste formannskapsmøte i februar Kostnader med utgreiinga vert dekka av infrastrukturfondet Gjennom statsbudsjetet 2015 har Lindås kommune fått auka ramme meint til å styrkje helsestasjonen og skuletjenesta. - KO ber rådmannen følgje opp dette. 8. Kommunestyret bed rådmannen utgreie kostnader med å innføre felles søskenmoderasjon for søsken som går i SFO og barnehage. Ved moderasjon i private barnehagar tek kommunen kostnadene, dette til budsjett 2016 og økonomiplan Kommunestyret bed rådmannen utgreie behovet for endra veterinæravtale på dagtid til revidert budsjett Kommunestyret bed rådmannen følgja opp veksten av statlege midlar, dei frie inntektene, meint som opptrapping for styrkje helsestasjon- skulehelsetenesta ved at dette gjenspeilast i auka tenesteyting. 11. Kommunestyret bed rådmannen vektleggja etablering av ladepunkt for el-bil ved kommunale parkeringsplassar.

24 Punkt 12 i rådmannen sitt framlegg vert erstatta med: Ordførar og varaordførar sin godtgjersle vert dekka etter i politisk styringsstruktur og reglement for Lindås kommune. Framlegget vart samrøystes vedteke. Framlegg frå H, Krf, V: Verbalpunkt skule Eventuelle endringar av skulestruktur, herunder Myking, Kløvheim, Eikanger og Ostereidet barneskular, skal takast stilling til i samband med rullering av kommunedelplan skule i I denne samanheng skal tidsplan for gjennomføring av eventuelle endringar avklarast, og økonomiske konsekvensar, både drifts- og investeringsmessig, skal kvalitetssikrast. Forbetringsprogrammet og økonomiplan skal oppdaterast. Framlegget vart vedteke mot 2 røyster (J.Hellestveit-Sp og K.Gjerstad-Sp) Framlegg frå FRP: Kommunestyret ønskjer ei sak om eigedomsskatten, der ein ser på effekten av å redusera denne i forhold til å sikra arbeidsplassar og næringsverksemd i Lindås kommune. Rådmannen legg fram sak i samband med økonomisamlinga i juni Framlegget vart vedteke med 16 røyster (FRP, H, K.Gaulen-Krf, O.Mjøs-Krf, K.Romarheim-Krf og A.Byrknes-Krf) KO - 119/14 VEDTAK

25

26

27 Verbalpunkt: 1. Investeringsbudsjettet for 2015 er basert på forventa framdrift på tidlegare vedtekne og ein del nye mindre prosjekt, og er retningsgjevande for dei seinare åra i økonomiplanperioden. Ut frå denne framdriftsplanen tar Lindås kommune opp nye lån på i alt kr i Rådmannen får fullmakt til å godkjenne opptak av låna. 2. Økonomiplan for og årsbudsjett for 2015 blir vedteke. Årsbudsjettet for 2015 blir vedteke på sum netto driftsrammer for dei seks tenesteområda, jf. eigen tabell. 3. Rådmannen får fullmakt til å fordele sentralt avsett lønsauke og pensjon til tenesteområda. Rådmannen får også fullmakt til å fordela sentral avsetning til grunnskulen knytt til skyss, symjeopplæring og utdanningsval. Tilsvarande for sentralt avsette midlar til målretta seniortiltak, og omfordeling av kompetansemidlar ut frå dokumenterte behov. 4. I medhald av eigedomsskattelova, 2 og 3 bokstav c), skal det for skatteåret 2015 skrivast ut eigedomsskatt på verk og bruk. Eigedomsskattesatsen er 7 promille (jf. esktl. 11). Eigedomsskatten skal betalast i to terminar. Ved taksering og utskriving av eigedomsskatt bruker kommunen vedtekter for taksering av eigedomsskatt gjeldande frå Formannskapet får fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak og nedsetting- /ettergjeving. 6. Kompensasjonen for meirverdiavgift vedrørande Lindås kyrkjelege fellesråd sine investeringar,

28 skal refunderast til Lindås kommune (unnateke ny kyrkje i Knarvik). 7. Det vert gjeve ei ramme på kr til kontrollutvalet. 8. Det skal overførast kr frå generelt disposisjonsfond til næringsfond. 9. Det overførast kr frå generelt disposisjonsfond til infrastruktur fond. Eigne retningslinjer for bruk av fond skal vedtakast i kommunestyret før fondet vert nytta. 10. Det vert gjeve eit driftstilskot til Lindås kyrkjelege fellesråd på kr. 11. Skatteøre vert sett lik maksimal sats i samsvar med Stortinget sitt vedtak om kommunalt skatteøre. 12. Ordførar og varaordførar sin godtgjersle vert dekka etter i politisk styringsstruktur og reglement for Lindås kommune. 13. Kommunestyret bed rådmannen utgreie kostnader med å innføre felles søskenmoderasjon for søsken som går i SFO og barnehage. Ved moderasjon i private barnehagar tek kommunen kostnadene, dette til budsjett 2016 og økonomiplan Kommunestyret bed rådmannen utgreie behovet for endra veterinæravtale på dagtid til revidert budsjett Kommunestyret bed rådmannen vektleggja etablering av ladepunkt for el-bil ved kommunale parkeringsplassar. 16. Fleirbrukshall Alversund Det er eit mål å få bygd ein fleirbrukshall i Alversund, i tilknytning til Alversund skule, og i samanheng med rehabilitering av skulen. Kommunestyret ber rådmannen greia ut prosjektet vidare,med sikte på framlegging til formannskapet i mars Følgjande føringar skal leggjast til grunn: Plassering og utforming som sikrar god sambruk med skulen Ein samarbeidsmodell med Alversundbygda, både i planfase, byggefase og driftsfase, etter mønster frå Lindåshallen Ei økonomisk ramme på 60 mill., samstundes som ramma for rehabiliteringsprosjektet vert redusert med 10 mill. Ein finansieringsplan som sikrar optimal momsrefusjon, tippemidlar, bygdemidlar og Sponsormidlar. 17. «Inn på tunet» Kommunestyret ser verdien av konseptet «Inn på tunet» og ønskjer at kommunen medverkar til eit tettare samarbeid mellom landbruksnæringa, barnehagar og skular i kommunen. Kommunestyret ber rådmannen greie ut korleis eit konsept som innbyr barnehagar og skular til å komme på gardsbesøk og nytte garden i ein del av opplæringa, kan organiserast og finansierast. 18. Områdeplan Knarvik sentrum Kommunestyret ber rådmannen greia ut alternative strategival for kommunen si rolle i samband med utbygginga av Knarvik sentrumsrområde, med utgangspunkt i områdeplan for Knarvik sentrum. Utgreiinga skal innehalda mellom anna: - Kommunens mål og ambisjon i gjennomføringa av planen - Ulike strategiar for å oppnå målet - Vurdering av ulike alternativ for organisering - Krav til kompetanse og ressurser - Finansiering, herunder investering og forskottering - Økonomiske konsekvensar for kommunen, samt risikovurdering

29 - Vurdering av framdriftsplan og prosess med gjennomføring av planen Utgreiinga skal munna ut i ei politisk sak med innstilling frå rådmann til møte i formannskapet 30. april Rådmannen skal også legge fram eit prosjektmandat i neste formannskapsmøte i februar Kostnader med utgreiinga vert dekka av infrastrukturfondet Gjennom statsbudsjetet 2015 har Lindås kommune fått auka ramme meint til å styrkje helsestasjonen og skuletjenesta. - KO ber rådmannen følgje opp dette. 20. Eventuelle endringar av skulestruktur, herunder Myking, Kløvheim, Eikanger og Ostereidet barneskular, skal takast stilling til i samband med rullering av kommunedelplan skule i I denne samanheng skal tidsplan for gjennomføring av eventuelle endringar avklarast, og økonomiske konsekvensar, både drifts- og investeringsmessig, skal kvalitetssikrast. Forbetringsprogrammet og økonomiplan skal oppdaterast. 21.Kommunestyret ønskjer ei sak om eigedomsskatten, der ein ser på effekten av å redusera denne i forhold til å sikra arbeidsplassar og næringsverksemd i Lindås kommune. Rådmannen legg fram sak i samband med økonomisamlinga i juni /14: Prosjektmandat. Skisseprosjekt nybygg Alversund skule Kommunestyret Prosjektmandat, politisk bestilling, vart utdelt i møtet. Prosjektmandat (politisk bestilling) Prosjektnr Namn Saknr (økonomi) Nybygg Alversund skule (websak) Prosjektfase Byggeprogram/skisseprosjekt nybygg Alversund skule Organisering Oppdragsgjevar: Lindås kommune Pol. styringsgruppe: Formannskapet Adm. styringsgruppe:

30 Rådmannsgruppa Prosjektgruppe: Prosjektansvarleg: Ass.rådmann Prosjektleiar: Einingsleiar eigedom Prosjektgruppe: kommunalsjef oppvekst Prosjektleier eigedom Andre grupper: Referansegruppe med brukarar til dømes rektor, miljøretta helsevern, fagavdeling plan. Bakgrunn og forankring Referer til vedtak, planar, andre dokument som underbygger oppdraget (prosjektet) Kommunen har jobba med eit rehabiliteringsprosjekt på Alversund skule dei siste åra. Ramma på prosjektet er sett til kr 120 mill. Etter ein presentasjon i formannskapet om vedlikehaldsarbeidet i Trondheim kommune, ba formannskapet om ei enkel overslag av kostnadar med å bygge ny Alversund skule sett opp mot kostnadar med å rehabilitere heile skulen. I utgreiinga som blei lagt fram i kommunestyret 27.11, skulle ein ta omsyn til FDV-kostnadar (Forvaltning, drift og vedlikehald) på meirarealet i 30 år, som skuldast dårleg romløysing på den gamle skulen. I tillegg skulle ein sjå på sparte FDV-kostnadar ved å bygge nytt. Reknestykket viste at det kan vere sparte kostandar med å bygge ein ny skule i Alversund. Hovudmål Resultatmål: (Det direkte resultat av prosjektet - produktet som skal leverast) Grunnlag for å ta ei avgjerd om bygging av ein heilt ny skule i Alversund. Effektmål: (Den bruken oppdragsgjevar vil gjere av produktet når dette er ferdigstilt. Kva skal prosjektet oppnå?) Avgjerd om å bygge ny skule i Alversund eller fortsette rehabiliteringsprosjektet. Rammer Økonomi/finansiering Beløp i kr Konsulentbidrag Takast av post for rehabilitering av Alversund skule

31 Avgrensingar: Dette skal prosjektet sjå på: Oversyn over heile prosjektprosessen, vise formål, behov og ressursramme. Vurdere risiko og muligheiter Enkelt funksjonsprogram og romprogram (Inkl. symjehall og fleirbrukshall) Vurdere effekt av å ikkje rive den nyaste delen av skulen Tomteval og muligheiter i høve til reguleringsplanar Kostnadsoverslag og finansieringsplan Framdriftsplan Prosjektet skal ikkje sjå på : Entrepriseform. Samanlikne kostnadar/fordelar/ulempar opp mot ei full rehabilitering. Dette kan sjåast opp mot einannan som eiga sak når byggeprogrammet/skisseprosjektet av ny skule er klart. Kvalitetskrav Prosedyre for innkjøp av inventar og utstyr Kartlegging brukarinteresser Vurdere alternativ bruk av eksisterande skule eller skuletomta viss skulen skal byggjast på ei anna tomt. Dei momenta som ikkje blir sett på i dette skisseprosjektet, blir tatt med i eit evt. forprosjekt for eit nybygg Alversund skule. Risiko (viktigaste element identifisert ved oppstart) n Framdrift: Start: 15. des Forankre mandat KO Prosjektslutt: Kommunestyremøte 19. februar 2015 Rapportering og innstilling: Formannskapsmøte 5. februar 2015 Endringsoversyn Versjon Dato Skildring av endring Utført av Oppretting av dokument Therese U Braseth Revidering og ferdigstilling av dokument Therese U. Braseth

32 Prosjektmandat Alversund skule er godkjent, samrøystes. KO - 120/14 VEDTAK: Prosjektmandat Alversund skule er godkjent /14: 2. gangs handsaming av reguleringsplan for Statoil Industriområde Rådmannen sitt framlegg til vedtak: I medhald av plan- og bygningslova 12-12, godkjenner kommunestyret reguleringsplan for Statoil industriområde, Mongstad, på følgjande vilkår: 1. Føresegner datert og plankart datert vert lagt til grunn. 2. Før reguleringsplanen vert kunngjort godkjent, skal feilfritt plankart ligge føre i gjeldande SOSI-standard for Lindås kommune PLAN- OG MILJØUTVALET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. PM - 144/14 INNSTILLING: I medhald av plan- og bygningslova 12-12, godkjenner kommunestyret reguleringsplan for Statoil industriområde, Mongstad, på følgjande vilkår: 1. Føresegner datert og plankart datert vert lagt til grunn. 2. Før reguleringsplanen vert kunngjort godkjent, skal feilfritt plankart ligge føre i gjeldande SOSI-standard for Lindås kommune Kommunestyret Innstillinga frå plan- og miljøutvalet vart samrøystes vedteke. KO - 121/14 VEDTAK: I medhald av plan- og bygningslova 12-12, godkjenner kommunestyret reguleringsplan for Statoil industriområde, Mongstad, på følgjande vilkår: 1. Føresegner datert og plankart datert vert lagt til grunn. 2. Før reguleringsplanen vert kunngjort godkjent, skal feilfritt plankart ligge føre i gjeldande SOSI-standard for Lindås kommune /14: Høyringsuttale til Regional plan for vassområde Hordaland Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Lindås kommune ser positivt på arbeidet med å sikre ei felles, bærekraftig bruk av vassressursane på tvers av sektormynde, og ynskjer å være ein aktiv bidragsytar til at måla i vassforskrifta vert nådd. Kommunen vil framheva behovet for å styrkja økonomiske ressursar frå statleg hald for å sikre

33 gjennomføringa av aktuelle tiltak innanfor ulike sektorområde. Slik kommunen ser det, er tiltaka ei grovkartlegging av moglege tiltak, kostnad og kven som har ansvaret i vassførekomstar som i dag ikkje oppnår miljømåla. Den samfunnsøkonomiske konskekvensen av tiltaka er etter kommunen si meining for dårleg utgreidd til å ta endeleg stilling til tiltaka. Til dømes er det ikkje gjort nokre vurderingar eller anslag på kor store kostnader som kan verte knytt til sanering og oppgradering av spreidde avlaupsanlegg og kven som skal stå for kostnadane her. Oppgradering av enkeltanlegg kan koste om lag kr og tilkopling, og utbygging av, offentleg avlaupsnett vil også ha store kostnader. Oppfølging av tiltaka og sakshandsaming hjå ansvarleg mynde er heller ikkje vurdert kostnad til. Lindås kommune meiner at for vassførekomstar der det er føreslått tiltak, men det er knytt usikkerheit til påverkingskjelde og grad av påverknad, må det sikrast at det vert gjort undersøkingar som slår fast påverkingsgraden frå dei ulike påverkingskjeldene før eventuelle tiltak vert fastslått gjennom planen. Baserer ein seg på eit ikkje tilstrekkeleg kunnskapsgrunnlag risikerer ein å binde seg til tiltak som ikkje har den ønska effekten i høve kostnadane tiltaket fører med seg. Det er viktig å sikre at ressursane som vert brukt vert sett inn på tiltak som har ønskt effekt, etter ei fagleg vurdering av kost/nytte. Lindås kommune vil jobba vidare med dei tiltaka som kommunen har mynde for eller sjølv har ansvar for å få gjennomført. Det gjeld tiltak innanfor landbruk og avlaup. For oppfølging av andre tiltak må kommunane få kompensert for nye oppgåver som følgje av vassforskrifta Plan- og miljøutvalet Arealplanleggjar Christian Reinshol orienterte i saka. Oversendelsesbrev frå fylkesrådmannen i Rogaland vart utdelt i møte. Fellesframlegg: Lindås kommune ser positivt på arbeidet med å sikre ei felles, bærekraftig bruk av vassressursane på tvers av sektormynde. Lindås kommune meiner framlagt Regional plan for vassområde i Hordaland ikkje er tilstrekkeleg utgreidd. Med dette ynskjer Lindås kommune at Fylkestinget avviser planen, med bakgrunn i følgjande argumentasjon: Kommunen vil framheva behovet for å styrkja økonomiske ressursar frå statleg hald for å sikre gjennomføringa av aktuelle tiltak innanfor ulike sektorområde. Slik kommunen ser det, er tiltaka ei grovkartlegging av moglege tiltak, kostnad og kven som har ansvaret i vassførekomstar som i dag ikkje oppnår miljømåla. Den samfunnsøkonomiske konskekvensen av tiltaka er etter kommunen si meining for dårleg utgreidd til å ta endeleg stilling til tiltaka. Til dømes er det ikkje gjort nokre vurderingar eller anslag på kor store kostnader som kan verte knytt til sanering og oppgradering av spreidde avlaupsanlegg og kven som skal stå for kostnadane her. Oppgradering av enkeltanlegg kan koste om lag kr og tilkopling, og utbygging av, offentleg avlaupsnett vil også ha store kostnader. Oppfølging av tiltaka og sakshandsaming hjå ansvarleg mynde er heller ikkje vurdert kostnad til. Lindås kommune meiner at for vassførekomstar der det er føreslått tiltak, men det er knytt usikkerheit til påverkingskjelde og grad av påverknad, må det sikrast at det vert gjort undersøkingar

34 som slår fast påverkingsgraden frå dei ulike påverkingskjeldene før eventuelle tiltak vert fastslått gjennom planen. Baserer ein seg på eit ikkje tilstrekkeleg kunnskapsgrunnlag risikerer ein å binde seg til tiltak som ikkje har den ønska effekten i høve kostnadane tiltaket fører med seg. Det er viktig å sikre at ressursane som vert brukt vert sett inn på tiltak som har ønskt effekt, etter ei fagleg vurdering av kost/nytte. Lindås kommune er usamd med Fylkesrådmannen i at framlegg til Regional plan for vassområdet Hordaland byggjer på eit godt nok kunnskapsgrunnlag. Lindås kommune er opptatt av at Hordaland fylkeskommune i den nye saksutgreiinga i regionalplan for vassområdet Hordaland svarer på følgende: Er det foreslått rett miljømål og tiltak? Er det samsvar mellom foreslåtte miljømål og foreslåtte tiltak? Er det forslag til andre miljømål eller tiltak? Hvilke tiltak, temaer og geografiske områder bør prioriteres? Er det eksisterende kunnskap og tiltak av betydning, som ikke er beskrevet? Er det konsekvenser av planforslaget, som ikke er belyst? Lindås kommne er uroa for kva konsekvenser ein slik plan kan få for utvikling i regionen. Fellesframlegg vart samrøystes vedteke. PM - 148/14 INNSTILLING: Lindås kommune ser positivt på arbeidet med å sikre ei felles, bærekraftig bruk av vassressursane på tvers av sektormynde. Lindås kommune meiner framlagt Regional plan for vassområde i Hordaland ikkje er tilstrekkeleg utgreidd. Med dette ynskjer Lindås kommune at Fylkestinget avviser planen, med bakgrunn i følgjande argumentasjon: Kommunen vil framheva behovet for å styrkja økonomiske ressursar frå statleg hald for å sikre gjennomføringa av aktuelle tiltak innanfor ulike sektorområde. Slik kommunen ser det, er tiltaka ei grovkartlegging av moglege tiltak, kostnad og kven som har ansvaret i vassførekomstar som i dag ikkje oppnår miljømåla. Den samfunnsøkonomiske konskekvensen av tiltaka er etter kommunen si meining for dårleg utgreidd til å ta endeleg stilling til tiltaka. Til dømes er det ikkje gjort nokre vurderingar eller anslag på kor store kostnader som kan verte knytt til sanering og oppgradering av spreidde avlaupsanlegg og kven som skal stå for kostnadane her. Oppgradering av enkeltanlegg kan koste om lag kr og tilkopling, og utbygging av, offentleg avlaupsnett vil også ha store kostnader. Oppfølging av tiltaka og sakshandsaming hjå ansvarleg mynde er heller ikkje vurdert kostnad til. Lindås kommune meiner at for vassførekomstar der det er føreslått tiltak, men det er knytt usikkerheit til påverkingskjelde og grad av påverknad, må det sikrast at det vert gjort undersøkingar som slår fast påverkingsgraden frå dei ulike påverkingskjeldene før eventuelle tiltak vert fastslått gjennom planen. Baserer ein seg på eit ikkje tilstrekkeleg kunnskapsgrunnlag risikerer ein å binde seg til tiltak som ikkje har den ønska effekten i høve kostnadane tiltaket fører med seg. Det er viktig å sikre at ressursane som vert brukt vert sett inn på tiltak som har ønskt effekt, etter ei fagleg vurdering av kost/nytte. Lindås kommune er usamd med Fylkesrådmannen i at framlegg til Regional plan for vassområdet Hordaland byggjer på eit godt nok kunnskapsgrunnlag. Lindås kommune er opptatt av at Hordaland

35 fylkeskommune i den nye saksutgreiinga i regionalplan for vassområdet Hordaland svarer på følgende: Er det foreslått rett miljømål og tiltak? Er det samsvar mellom foreslåtte miljømål og foreslåtte tiltak? Er det forslag til andre miljømål eller tiltak? Hvilke tiltak, temaer og geografiske områder bør prioriteres? Er det eksisterende kunnskap og tiltak av betydning, som ikke er beskrevet? Er det konsekvenser av planforslaget, som ikke er belyst? Lindås kommne er uroa for kva konsekvenser ein slik plan kan få for utvikling i regionen Kommunestyret instillinga frå plan- og miljøutvalet vart samrøystes vedteke. KO - 122/14 VEDTAK: Lindås kommune ser positivt på arbeidet med å sikre ei felles, bærekraftig bruk av vassressursane på tvers av sektormynde. Lindås kommune meiner framlagt Regional plan for vassområde i Hordaland ikkje er tilstrekkeleg utgreidd. Med dette ynskjer Lindås kommune at Fylkestinget avviser planen, med bakgrunn i følgjande argumentasjon: Kommunen vil framheva behovet for å styrkja økonomiske ressursar frå statleg hald for å sikre gjennomføringa av aktuelle tiltak innanfor ulike sektorområde. Slik kommunen ser det, er tiltaka ei grovkartlegging av moglege tiltak, kostnad og kven som har ansvaret i vassførekomstar som i dag ikkje oppnår miljømåla. Den samfunnsøkonomiske konskekvensen av tiltaka er etter kommunen si meining for dårleg utgreidd til å ta endeleg stilling til tiltaka. Til dømes er det ikkje gjort nokre vurderingar eller anslag på kor store kostnader som kan verte knytt til sanering og oppgradering av spreidde avlaupsanlegg og kven som skal stå for kostnadane her. Oppgradering av enkeltanlegg kan koste om lag kr og tilkopling, og utbygging av, offentleg avlaupsnett vil også ha store kostnader. Oppfølging av tiltaka og sakshandsaming hjå ansvarleg mynde er heller ikkje vurdert kostnad til. Lindås kommune meiner at for vassførekomstar der det er føreslått tiltak, men det er knytt usikkerheit til påverkingskjelde og grad av påverknad, må det sikrast at det vert gjort undersøkingar som slår fast påverkingsgraden frå dei ulike påverkingskjeldene før eventuelle tiltak vert fastslått gjennom planen. Baserer ein seg på eit ikkje tilstrekkeleg kunnskapsgrunnlag risikerer ein å binde seg til tiltak som ikkje har den ønska effekten i høve kostnadane tiltaket fører med seg. Det er viktig å sikre at ressursane som vert brukt vert sett inn på tiltak som har ønskt effekt, etter ei fagleg vurdering av kost/nytte. Lindås kommune er usamd med Fylkesrådmannen i at framlegg til Regional plan for vassområdet Hordaland byggjer på eit godt nok kunnskapsgrunnlag. Lindås kommune er opptatt av at Hordaland fylkeskommune i den nye saksutgreiinga i regionalplan for vassområdet Hordaland svarer på følgende: Er det foreslått rett miljømål og tiltak? Er det samsvar mellom foreslåtte miljømål og foreslåtte tiltak? Er det forslag til andre miljømål eller tiltak? Hvilke tiltak, temaer og geografiske områder bør prioriteres? Er det eksisterende kunnskap og tiltak av betydning, som ikke er beskrevet? Er det konsekvenser av planforslaget, som ikke er belyst?

36 Lindås kommne er uroa for kva konsekvenser ein slik plan kan få for utvikling i regionen /14: 2. gangs handsaming av reguleringsplan for Haghaugen felt B, gbnr 134/466 m.fl. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: I medhald av plan- og bygningslova 12-12, godkjenner kommunestyret reguleringsplan for Haghaugen felt B, gbnr 134/466 m.fl., på følgjande vilkår: 1. Føresegner datert og plankart datert vert lagt til grunn. 2. Før reguleringsplanen vert kunngjort godkjent, skal feilfritt plankart liggje føre i gjeldande SOSI-standard for Lindås kommune PLAN- OG MILJØUTVALET Fellesframlegg: Rådmannen sitt framlegg med tillegg: Nytt punkt: Det skal leggjast til rette for lading av El-bil i parkeringsanlegga og på parkeringsplasser. Nytt punkt i føresegner: 70% av busetnadane i planområdet skal ha universell utforming. Rådmannen sitt framlegg med tillegg vart samrøystes vedteke. PM - 131/14 INNSTILLING: I medhald av plan- og bygningslova 12-12, godkjenner kommunestyret reguleringsplan for Haghaugen felt B, gbnr 134/466 m.fl., på følgjande vilkår: 1. Føresegner datert og plankart datert vert lagt til grunn. 2. Før reguleringsplanen vert kunngjort godkjent, skal feilfritt plankart liggje føre i gjeldande SOSI-standard for Lindås kommune. 3. Det skal leggjast til rette for lading av El-bil i parkeringsanlegga og på parkeringsplasser. Nytt punkt i føresegner: 70% av busetnadane i planområdet skal ha universell utforming Kommunestyret Innstllinga frå plan- og miljøutvalet vart samrøystes vedteke. KO - 123/14 VEDTAK: I medhald av plan- og bygningslova 12-12, godkjenner kommunestyret reguleringsplan for Haghaugen felt B, gbnr 134/466 m.fl., på følgjande vilkår: 1. Føresegner datert og plankart datert vert lagt til grunn. 2. Før reguleringsplanen vert kunngjort godkjent, skal feilfritt plankart liggje føre i gjeldande SOSI-standard for Lindås kommune. 3. Det skal leggjast til rette for lading av El-bil i parkeringsanlegga og på

37 parkeringsplasser. Nytt punkt i føresegner: 70% av busetnadane i planområdet skal ha universell utforming /14: Godkjenning av planprogram for reguleringsplan Johan Sverdrup oljerøyrleidning - Bergsvikhamn-Mongstad Rådmannen sitt framlegg til vedtak: I medhald av plan- og bygningslova 12-9, godkjenner kommunestyret planprogram for detaljreguleringsplan for Johan Sverdrup oljerøyrleidning Bergsvikhamn-Mongstad, datert , med følgjande tillegg: 1. Tillegg til 5.3.4: Det skal utarbeidast visualiseringar av varige tiltak i landskapet som skal innarbeidast i planomtalen til reguleringsplanen. 2. Tillegg til 5.4.4: Det må gjennomførast ei kartlegging av borehol og brønnar som kan verte påverka av etableringa av tunell i området og det må sikrast at det vert teke vassprøvar som kan spore eventuelle endringar i grunnvasskvaliteten som følgje av arbeidet Plan- og miljøutvalet Fellesframlegg Endring i rådmannen sitt framlegg punkt 2: Ordene" og kapasitet" etter vassprøvar, og ordet "/kapasitet" etter grunnvasskvaliteten. Fellesframlegget vart samrøystes vedteke. PM - 146/14 INNSTILLING: I medhald av plan- og bygningslova 12-9, godkjenner kommunestyret planprogram for detaljreguleringsplan for Johan Sverdrup oljerøyrleidning Bergsvikhamn-Mongstad, datert , med følgjande tillegg: 1. Tillegg til 5.3.4: Det skal utarbeidast visualiseringar av varige tiltak i landskapet som skal innarbeidast i planomtalen til reguleringsplanen. 2. Tillegg til 5.4.4: Det må gjennomførast ei kartlegging av borehol og brønnar som kan verte påverka av etableringa av tunell i området og det må sikrast at det vert teke vassprøvar og kapasitet som kan spore eventuelle endringar i grunnvasskvaliteten/kapasitet som følgje av arbeidet Kommunestyret Innstillinga frå plan- og miljøutvalet vart samrøystes vedteke. KO - 124/14 VEDTAK: I medhald av plan- og bygningslova 12-9, godkjenner kommunestyret planprogram for detaljreguleringsplan for Johan Sverdrup oljerøyrleidning Bergsvikhamn-Mongstad, datert , med følgjande tillegg: 1. Tillegg til 5.3.4: Det skal utarbeidast visualiseringar av varige tiltak i landskapet som skal innarbeidast i planomtalen til reguleringsplanen. 2. Tillegg til 5.4.4: Det må gjennomførast ei kartlegging av borehol og brønnar som kan verte påverka av etableringa av tunell i området og det må sikrast at det vert teke vassprøvar og kapasitet som kan spore eventuelle endringar i grunnvasskvaliteten/kapasitet som følgje av

38 arbeidet /14: Lindås kommune og kommunereforma Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Lindås kommune går i reelle drøftingar med aktuelle nabokommunar/andre kommunar med sikte på å etablere ein ny kommune. Det må minimum vere interesse frå både Radøy og Meland for at Lindås skal gå inn i reelle drøftingar. Lindås kommune kjem ikkje til å gjennomføre sonderingar eller utgreiingar i forhold til å gå inn som ein del av Bergen kommune. Rådmenna i dei kommunane som vel å samarbeide om ny kommunestruktur, får i oppdrag å utarbeide nærare prosjektplan og framlegg til mal for intensjonsavtale som skal leggjast til grunn for arbeidet. Malen for intensjonsavtalen og prosjektplanen skal godkjennast av dei respektive kommunestyra våren Endeleg vedtak om ny kommune vert gjort i kommunestyret våren KOMMUNESTYRET Fellesframlegg: Tillegg i strekpunkt 2 i rådmannen sitt framlegg:...reelle drøftingar og ein stiller seg positiv til at andre Nordhordlandskommunar deltek. Endring i ordlyd i strek punkt 4 i rådmannen sitt framlegg: ordet mal vert endra til utkast. Rådmannen sitt framlegg med tillegg og endring var samrøystes vedteke. KO - 125/14 VEDTAK: Lindås kommune går i reelle drøftingar og ein stiller seg positiv til at andre Nordhordlandskommunar deltek. Det må minimum vere interesse frå både Radøy og Meland for at Lindås skal gå inn i reelle drøftingar. Lindås kommune kjem ikkje til å gjennomføre sonderingar eller utgreiingar i forhold til å gå inn som ein del av Bergen kommune. Rådmenna i dei kommunane som vel å samarbeide om ny kommunestruktur, får i oppdrag å utarbeide nærare prosjektplan og framlegg til utkast for intensjonsavtale som skal leggjast til grunn for arbeidet. Malen for intensjonsavtalen og prosjektplanen skal godkjennast av dei respektive kommunestyra våren Endeleg vedtak om ny kommune vert gjort i kommunestyret våren /14: Høyringsuttale til ny tannklinikk struktur Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Lindås kommune gjev uttale til klinikkstrukturplanen for tannhelsa i samsvar med saksutgreiinga Kommunestyret Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. KO - 126/14 VEDTAK: Lindås kommune gjev uttale til klinikkstrukturplanen for tannhelsa i samsvar med saksutgreiinga.

39 /14: Prosjektstyring i Lindås kommune Rådmannen gjer slikt framlegg til vedtak: Retningsliner for investeringsprosjekt blir vedtatt. Ut over det tar kommunestyret rådmannens opplegg for prosjektstyring til etterretning FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FO - 103/14 INNSTILLING: Retningsliner for investeringsprosjekt blir vedtatt. Ut over det tar kommunestyret rådmannens opplegg for prosjektstyring til etterretning Kommunestyret Innstillinga frå formannskapet vart samrøystes vedteke. KO - 127/14 VEDTAK: Retningsliner for investeringsprosjekt blir vedtatt. Ut over det tar kommunestyret rådmannens opplegg for prosjektstyring til etterretning /14: Milepelsrapport om omstillings- og utviklingsprogrammet Rådmannen gjer slikt framlegg til vedtak: Rådmannen sin rapport om omstillings- og utviklingsprogrammet vert godkjent Formannskapet Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FO - 104/14 INNSTILLING: Rådmannen sin rapport om omstillings- og utviklingsprogrammet vert godkjent Arbeidsmiljøutvalet Ass.rådmann Hogne Haugsdal og rådmann Ørjan R.Forthun orienterte til saka. Meldinga vert teke til orientering. AMU - 064/14 UTTALE: Rådmannen sin rapport om omstillings- og utviklingsprogrammet er teke til orientering Kommunestyret Innstillinga frå formannskapet vart samrøystes vedteke. KO - 128/14 VEDTAK: Rådmannen sin rapport om omstillings- og utviklingsprogrammet vert godkjent /14: Deltaking i prosjektet Nordhordland Biosfæreområde Rådmannen gjer slikt framlegg til vedtak:

40 Lindås kommune ønskjer å delta i prosjektet for å bli ein del av Nordhordland Biosfæreområde. Kommunen forpliktar seg til å vere med å delfinansiere sin del, totalt kr ,- for hovudfasen av prosjektet innanfor den ramma som er budsjettert i søknaden frå Midlane til prosjektet blir henta frå disposisjonsfondet Formannskapet Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FO - 105/14 INNSTILLING: Lindås kommune ønskjer å delta i prosjektet for å bli ein del av Nordhordland Biosfæreområde. Kommunen forpliktar seg til å vere med å delfinansiere sin del, totalt kr ,- for hovudfasen av prosjektet innanfor den ramma som er budsjettert i søknaden frå Midlane til prosjektet blir henta frå disposisjonsfondet Kommunestyret Innstillinga frå formannskapet vart samrøystes vedteke. KO - 129/14 VEDTAK: Lindås kommune ønskjer å delta i prosjektet for å bli ein del av Nordhordland Biosfæreområde. Kommunen forpliktar seg til å vere med å delfinansiere sin del, totalt kr ,- for hovudfasen av prosjektet innanfor den ramma som er budsjettert i søknaden frå Midlane til prosjektet blir henta frå disposisjonsfondet /14: Melding/orientering til kommunestyret 11,12,2014 Rådmannen gjer slikt framlegg til vedtak: Meldinga vert teke til orientering Kommunestyret Ass.rådmann Hogne Haugsdal orienterte om Bergen og omland havnevesen Rådmann Ørjan Raknes Forthun orienterte om oversending av status oppfølging av vedtak til kommunestyret. I ettertid vil dette koma som fast post under meldingar til kommunestyret. Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. KO - 130/14 VEDTAK: Meldinga er teke til orientering

41 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 003/15 Kommunestyret PS Saksbehandlar ArkivsakID Terje Sætre 14/6951 Tjenesteavtale 3 og 5 for samarbeid om inntak i og utskrivning fra spesialisthelsetjenesten innen rusmedisin og psykisk helsevern for barn, unge og voksne 32T Tenesteavtale 3-5 innan psykisk helse og rus Lindås kommune godkjenner tjenesteavtale 3 og 5 for samarbeid om inntak i og utskrivning fra spesialisthelsetjenesten innen rusmedisin og psykisk helsevern for barn, unge og voksne Saksopplysningar: Politisk handsaming: Saka skal avgjerast i Kommunestyret Vedlegg: Tjenesteavtale 3 og 5 for samarbeid om inntak i og utskrivning fra spesialisthelsetjenesten innen rusmedisin og psykisk helsevern for barn, unge og voksne Bakgrunn Ifølgje helse-og omsorgstenesteloven 6-1 har kommunen plikt til å inngå samarbeidsavtale med regionale helseføretak m.v. Samarbeidet skal ha som målsetting å bidra til at pasientar og brukarar mottek eit heiskapeleg tilbod om helse- og omsorgstenester. Som eit minimum skal avtalen omfatte, jfr. 6-2: «1. Enighet om helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre, 2. retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester, 3. retningslinjer for innleggelse i sykehus, 4. beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter 3-5 tredje ledd,

42 5. retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon, 6. retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering, 7. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, 8. samarbeid om jordmortjenester, 9. samarbeid om IKT-løsninger lokalt, 10. samarbeid om forebygging og 11. omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden» Kommunestyret i Lindås kommune har tidlegare godkjent avtalar tilsvarande dei som går fram av ovannemnde helse- og omsorgstenestelova 6-2. Vedlagte tjenesteavtale 3 og 5 for samarbeid om inntak i og utskrivning fra spesialisthelsetjenesten innen rusmedisin og psykisk helsevern for barn, unge og voksne ligg no føre til politisk behandling. Det er planlagt for signering av avtalen på toppleiarmøte 14. januar 2015, dersom alle partane godkjenner avtalen. Vurdering Vedlagte tenesteavtale 3 og 5 for samarbeid om inntak i og utskriving fra spesialisthelsetjenesten innen rusmedisin og psykisk helsevern for barn, unge og voksne erstattar tidlegare avtale, som ved ein inkurie ikkje vart behandla av kommunestyret i Lindås. Etter innspel frå Bergen kommune er i det i det føreliggjande avtaleutkast i forhold til tidlegare avtale lagt større vekt på dialog mellom partane før pasient kan skrivast ut frå spesialisthelsetenesta, Avtalen stiller meir detaljerte krav til kva som skal vere gjort før ein pasient kan/skal skrivast ut til oppfølgjing i kommunane. Samarbeidsutvala i føretaksområdet rår til at kommunane inngår avtale, slik det går fram av vedlegget i saka. Rådmannen rår til at avtalen blir godkjent.

43 Fra: Høgelid, Magne Ståle Sendt: 7. oktober :44 Til: HBE, Postmottak kommuner; Wikne, Frode; Eli Julseth Birkhaug; Haukedal, Inger-Johanne Nedreaas; Sandstå, Gerd Margaret Kopi: Anne Hildegunn Færøy; Hans Atle Soldal; Høgelid, Magne Ståle; Ingebjørg Toft; Sperstad, Kim André; Kvalheim, Anne Emne: Tjenesteavtale 3-5 innan psykisk helse og rus Vedlegg: NY Tjenesteavtale 3-5 for rusmedisin og psykisk helsevern barn unge og v...docx Formell behandling av tjenesteavtale 3-5 psykisk helse barn, unge og voksne og rusmedisin. Kommunane i føretaksområdet og spesialisthelsetenesta har for kort tid tilbake inngått ein tjenesteavtale (3 og 5) innan fagfelta psykisk helse barn, unge og voksne og rusmedisin. Bergen kommune bad i denne prosessen om å få ein eigen avtale. Det vart utarbeidd ein eigen avtale mellom Bergen kommune og Helse Bergen som er vedteken i Bergen bystyre og som no skal handsamast i styret i Helse Bergen. Dei tre samarbeidsutvala for kommunane utanom Bergen har fått seg førelagt avtalen som er inngått mellom Bergen kommune og spesialisthelsetenesta. Samarbeidsutvala har tilrådd at kommunane inngår tilsvarande avtale som Bergen kommune og at denne erstattar eksisterande avtale. Helse Bergen har stilt seg positiv til dette. Med denne bakgrunn oversender samarbeidssekretariatet(sse) avtalen til formell godkjenning i kommunane i føretaksområdet. Avtalen vert også sendt øvrige avtalepartar som er Eidfjord kommune, NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus AS, Solli distriktspsykiatriske senter, Hospitalet Betanien Distriktspsykiatriske senter og Voss Distriktspsykiatriske Senter NKS Bjørkeli. Vi ber om å få tilbakemeldt utfallet av formell behandling av saka. Vi ber om tilbakemelding innan 15 november NB! Bergen kommune har allerede behandla avtalen og får den derfor kun til orientering. SSE planlegg for signering av avtalen på toppleiarmøte 14 januar 2015 dersom alle partane godkjenner avtalen. Mvh Magne Høgelid Koordinator SSE /

44 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 004/15 Kommunestyret PS Saksbehandlar ArkivsakID Hogne Haugsdal 14/4158 Bompengesøknad for Nordhordlandspakken høyring etter fylkeskommunal handsaming 32T Saksutgreiing Hordaland fylkeskommune - Bompengesøknad for Nordhordlandspakken Saksprotokoll frå fylkestinget Nordhordlandspakken søknad om løyve til delvis bompengefinansiering Bompengesøknad_Nordhordlandspakken_ (L)(18337) Epost Statens Vegvesen Knarvik Sentrum Signert brev høyring Nordhordlandspakkken (L)(18788) Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Lindås kommune sluttar seg til Fylkestinget sitt vedtak frå om bompengesøknad for Nordhordlandspakken. Saksopplysningar: Politisk handsaming Saka skal avgjerast i Kommunestyret Bakgrunn: Bompengesøknad for Nordhordlandspakken var oppe til politisk handsaming i alle kommunar i Nordhordland hausten Kommunestyret i Lindås kommune gjorde følgjande vedtak om Nordhordlandspakken i kommunestyremøte (sak 69/14): Kommunane i Nordhordland deler felles utfordringar innan samferdsle og infrastruktur. For å leggja til rette for trafikktryggleik,tilgjenge og ein framtidig attraktiv bu, arbeids-og næringsregion vil Lindås kommune stilla seg solidariske saman om ei Nordhordlandspakke i tre element; utbygging av viktige fylkesvegstrekningar, Knarvik/Isdalstøtunnelen og Nyborgstunnelen (E39).

45 Første fase inneheld viktige fylkesvegsstrekningar og planlegging/prosjektering av Knarvik/Isdalstøtunnelen. Nyborgstunnelen må realiserast på tidlegast mogleg tidspunkt i høve til statlege løyvingar. 1. Lindås kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens Vegvesen Region Vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i I tillegg vil Lindås kommune fylgjande: Oppgraderinga av Mundalsbergettunnelen (E39), ihht EU-krav, må dekkjast med statlege midlar og går difor ut av pakken. Desse midlane (tot 90 mill.) blir omdisponert til å: a. Prosjektere og planlegge Knarvik-Isdalstøtunnelen (20 mill.), og vidare til å sjå på moglegheita med ei felles løysing for Fv 57 og E 39 (med ny trasé for Mundalsbergtunnelen). b. Ramma til Knarvik sentrum (E 39) vert auka (70 mill) for å sikre ei utvikling av regionsenteret til ein framtidsretta tettstad. c. Lista over prosjekta vert endra til at Knarvik-Isdalstøtunnelen kjem inn som nr.2 og at ramma til Knarvik sentrum vert oppjustert til 170 mill. 2. Lindås kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E 39 Nyborgstunnelen og Fv 57 Knarvik-Isdalstø vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. Vi viser forøvrig til tilleggsmerknad i p Lindås kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgstunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhorlandspakken. Lindås kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finna ei god og framtidsretta løysing for Nyborgstunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 4. Lindås kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeider vidare saman med Lindås kommune med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv 57 Knarvik-Isdal (inkl.bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna: - Vurdere om det er mogleg å byggja og ta i bruk eitt av tunnelløpa, før det andre vert bygt. - Avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular - Vurdere finansieringsløysingar (auka offentleg innsats etc.) Jmf tillegg p.1 viser Lindås kommune til at Knarvik-Isdalstøtunnelen må sjåast i samanheng med ei framtidig løysing for E 39.

46 5. Statens vegvesen vert oppfordra til å greie ut moglegheita for at to bilar i same husstand, knytt til felles avtale, oppnår rabatt ved å verta registrert med totalt antal plasseringar. 6. Styret i Nordhordlandspakken AS vert oppfordra til å greie ut spørsmålet om etterkrevjing av bompengar, og kjem tilbake til kommunane for å synleggjere konsekvensane med ei slik ordning. 7. Utifrå nytteprinsippet ser Lindås kommune at ein del av den udefinerte restpotten i Nordhordlandspakken går til prosjekter i Meland kommune. 8. Med vesentleg overskridingar i einskildprosjekt ber Lindås kommune styret i Nordhordlandspakken AS å koma attende for å synleggjere konsekvensar og eventuelt endringar i prioriteringa. 9. Lindås kommune støttar det vidare arbeidet med Nordhordlandspakken under føresetnad av at punkta i høyringsvedtektene vert tatt til følge Fylkeskommunal handsaming: Fylkestinget handsama bompengesøknad for Nordhordlandspakken og gjorde følgjande vedtak: 1. Fylkestinget ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. 2. Fylkestinget ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Fylkestinget føreset at det vert lagt opp til ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen sørgje for naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv57 Knarvik-Isdal snarast kan vurderast innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken; a. vurdere om det er mogleg å byggje og ta i bruk eit av tunnelløpa, før det andre vert bygt. b. avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. 4. Med atterhald om tilslutnad i kommunane i Nordhordland tilrår fylkestinget søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert , samt med dei justeringane som går fram av høyringsbrevet til kommunane frå Statens vegvesen Region vest, av , med følgjande merknader og endringar: c. Fylkestinget er samd med Lindås kommune i at 90 mill. kr i bompengar kan omdisponerast frå Mundalsbergtunnelen, til bruk i

47 Knarvik sentrum (70 mill. kr) og til planlegging av tunnel mellom Knarvik og Isdalstø (20 mill. kr) på Fv57. d. Fylkestinget går inn for at det vert etablert ein ny bomstasjon i Isdalstø. Dette vil i større grad ivareta nytte- og likskapsprinsipp i det samla bompengeopplegget og bidra til nødvendig styrking av finansieringsopplegget i pakken. e. Fylkestinget går inn for at den ufordelte ramma på 100 mill. kr i pakken hovudsakleg vert nytta til tiltak på vegnettet i Meland kommune (fylkesveg 564 Fløksand-Vikebø), i tillegg til at den kan fungere som ein buffer mot eventuell kostnadsauke og inntektssvikt i pakken. f. Fylkestinget går inn for at det vert lagt opp til to-vegs innkrevjing i bompengesnitta. Fylkestinget legg til grunn et takstnivå i området kr. 5. Fylkestinget vedtek ei fylkeskommunal økonomisk ramme for Nordhordlandspakken på 230 mill. kr, og vil i dei årlege budsjetta kome attende til konkrete løyvingar på aktuelle prosjekt. Dei fylkeskommunale løyvingane må i første rekke nyttast til å sikre gjennomføring av kollektivtiltaka i pakken. 6. Fylkestinget går inn for at det vert etablert eit kontaktutval med representantar frå Regionrådet Nordhordland, Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune for styring og koordinering av gjennomføring av Nordhordlandspakken. Vurdering: I saksutgreiinga frå fylkesrådmannen blir det presisert at det er nødvendig å få på plass større lokal tilslutnad til opplegget i Nordhordlandspakken. Vedtaket frå Fylkestinget blir derfor sendt tilbake til kommunane i Nordhordland for høyring og tilslutnad. Rådmannen ser at Fylkestinget har tatt med mange av momenta som kom inn i den politiske handsaminga i Lindås, og rår til at Lindås kommune sluttar seg til vedtaket frå Fylkestinget.

48 SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/ Saksbehandlar: Thorbjørn Aarethun Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Bompengesøknad for Nordhordlandspakken Samandrag Statens vegvesen Region Vest har oversendt fylkeskommunen søknad frå Nordhordlandspakken A/S om bompengefinansiering av Nordhordlandspakken. Bompengesøknaden er handsama i dei berørte kommunane i Nordhordland, og vert no lagt fram for fylkespolitisk handsaming. Nordhordlandspakken er i første fase avgrensa til vegprosjekt i Nordhordland, men det er lagt opp til at Nyborgtunellen i Bergen kommune vert innlemma i pakken så snart det føreligg godkjent reguleringsplan. I påvente av planavklaring av Nyborgtunellen vil Nordhordlandspakken bidra til realisering av fleire viktige vegprosjekt i denne regionen som vil gje betre framkomst, betre trafikktryggleik, betre lokalmiljø og styrking av kollektivtransporten. Pakken har ei samla økonomisk ramme på 1295 mill.kr, der det er lagt opp 920 mill.kr i bompengefinansiering, statleg medfinansiering på 145 mill.kr og fylkeskommunal medfinansiering på 230 mill.kr. Bompengeopplegget har 4 bomstasjonar med tovegsinnkreving, og eit takstnivå på ca kr 14,- for lett bil med abonnement/brikke (10% rabatt) I den lokale handsaminga av bompengesøknaden i dei berørte kommunane er det gjort vedtak om ulike føresetnader og endringsframlegg, slik at det ikkje føreligg full lokal oppslutnad om innhaldet i Nordhordlandspakken. Etter fylkesrådmannen sitt syn vil det vere nødvendig å få på plass større lokal tilslutnad til opplegget i pakken som grunnlag for den vidare handsaminga av bompengesøknaden i Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet fram mot stortingsvedtak. Fylkesrådmannen legg derfor opp til ei samla vurdering av dei kommunale vedtaka så langt, med særskilt vekt på vedtak i kommunane Lindås og Meland, slik at fylkestinget kan vedta merknader og endringar til opplegget i pakken som grunnlag for nye vedtak om tilslutnad i dei berørte kommunane. Fylkesrådmannen går inn for å etablere ny bomstasjon på Isdalstø for trafikk på Fv57 og Fv565, omdisponering av midlar frå E39 Mundalsbergtunnelen, utfordelte midlar til Meland kommune og tovegs innkreving og takstnivå i samsvar med søknaden. Hordaland fylkeskommune SAMFERDSELSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

49 Side 2/16 Forslag til innstilling 1. Fylkestinget ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik- Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. 2. Fylkestinget ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Fylkestinget føreset at det vert lagt opp til ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen sørge for naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv57 Knarvik- Isdal snarast kan vurderast innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken; vurdere om det er mogleg å byggje og ta i bruk eit av tunnelløpa, før det andre vert bygt. avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. 4. Med atterhald om tilslutnad i kommunane i Nordhordland tilrår fylkestinget søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert , samt med dei justeringane som går fram av høyringsbrevet til kommunane frå Statens vegvesen Region vest, av , med følgjande merknader og endringar: a) Fylkestinget er samd med Lindås kommune i at 90 mill.kr i bompengar kan omdisponerast frå Mundalsbergtunnelen, til bruk i Knarvik sentrum (70 mill.kr) og til planlegging av tunnel mellom Knarvik og Isdalstø (20 mill.kr) på Fv57. b) Fylkestinget går inn for at det vert etablert ein ny bomstasjon i Isdalstø. Dette vil i større grad ivareta nytte- og likskapsprinsipp i det samla bompengeopplegget og bidra til nødvendig styrking av finansieringsopplegget i pakken. c) Fylkestinget går inn for at den ufordelte ramma på 100 mill.kr i pakken i første rekke vert nytta som ein buffer mot eventuell kostnadsauke og inntektssvikt i pakken, og elles hovedsakleg til tiltak på vegnettet i Meland kommune. d) Fylkestinget går inn for at det vert lagt opp til to-vegs innkreving i bompengesnitta og med eit takstnivå i samsvar med bompengesøknaden. 5. Fylkestinget vedtek ei fylkeskommunal økonomisk ramme for Nordhordlandspakken på 230 mill.kr, og vil i dei årlege budsjetta kome attende til konkrete løyvingar på aktuelle prosjekt. Dei fylkeskommunale løyvingane må i første rekke nyttast til å sikre gjennomføring av kollektivtiltaka i pakken. 6. Fylkestinget går inn for at det vert etablert eit kontaktutval med representantar frå Regionrådet Nordhordland, Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune for styring og koordinering av gjennomføring av Nordhordlandspakken.

50 Side 3/16 Rune Haugsdal fylkesrådmann Håkon Rasmussen fylkesdirektør samferdsel Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg 1 Høyring Nordhordlandspakken -brev frå SVV til HFK, Søknad om løyve til delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken 3 Høyring Nordhordlandspakken - brev frå SVV til kommunane,

51 Side 4/16 Fylkesrådmannen, Bakgrunn Statens vegvesen Region Vest har oversendt fylkeskommunen søknad frå Nordhordlandspakken A/S om bompengefinansiering av Nordhordlandspakken. Nordhordlandspakken er i første fase avgrensa til vegprosjekt i Nordhordland, men det er lagt opp til at Nyborgtunellen i Bergen kommune vert innlemma i pakken så snart det føreligg godkjent reguleringsplan. I påvente av planavklaring av Nyborgtunellen vil Nordhordlandspakken bidra til realisering av fleire viktige vegprosjekt i denne regionen som vil gje betre framkomst, betre trafikktryggleik, betre lokalmiljø og styrking av kollektivtransporten. Bompengesøknaden er handsama i dei berørte kommunane i Nordhordland, og vert no lagt fram for fylkespolitisk handsaming. 2.0 Kort om Nordhordlandspakken Kostnadsramme, finansiering og prosjekt Nordhordlandspakken første fase har ei kostnadsramme på 1,3 mrd kr. Det er lagt opp til at om lag 30% av brutto investeringskostnader vert finansiert med offentlege midlar, medan trafikantane dekkjer resten av kostnadene gjennom bompengar: Kjelde Kr. i mill.kr. % Bompengar % Stat % Fylkeskommune % SUM: % Nordhordlandspakken inneheld veg og kollektivtiltak i kommunane Meland, Lindås, Radøy, Masfjorden, Austrheim, Fedje og Modalen. Kostnad Finansiering Prioritet Vegnr. Kommune Prosjektnavn Tiltak (mill kr Bompengar Stat Fylkeskommunen 1 Fv.565 Radøy Marås - Soltveit Ny veg Fv. 245 Meland Fosse-Moldekleiv Vegutbetring inkl. g/s-veg Fv.564 Meland Frekhaug-krysset Punktutbetring, trafikksikring E39 Lindås Knarvik sentrum 4-felts veg og ny rundkøyring i aust E39/Fv * Alle Kollektivtiltak E39 (Bergen, Meland, Lindås) Kollektivtiltak, park&ride Fv.565 Austrheim Ramme tiltak Austrheim Vegutbetring/trafikksikring Fv. 570 Masfjorden Ramme tiltak Masfjorden Vegutbetring/trafikksikring Fv.423 Fedje Ramme tiltak Fedje Vegutbetring/trafikksikring 2 1,5 0,5 9 Fv.569 Modalen Ramme tiltak Modalen Vegutbetring/trafikksikring 2 1,5 0,5 10 Fv. 564 Meland Trafikksikring Fosse-krysset Trafikksikring Fv. 409 Radøy Kollektivtiltak Radøy (skysstasjon Manger) Kollektivtiltak, tettstadsutvikling Fv.57 Lindås Vatne-krysset Trafikksikring E39 Lindås Molvik-krysset Trafikksikring Fv.565 Radøy Grense Radøy/Lindås - Sæbø skule Vegutbetring inkl. g/s-veg E39 Lindås Vikane-Eikangervågen Vegutbetring inkl. g/s-veg Fv. 564 Meland Sandskaret- Holme, inkl. kryss Holme Vegutbetring inkl. g/s-veg Fv. 565 Lindås Hilland - grense Radøy Vegutbetring inkl. g/s-veg Fv Alle Andre tiltak (hele regionen) E39 Lindås Mundalsberget Vegutbetring inkl. g/s-veg * føresett fordelt 50/50 på fylkesveg og riksveg

52 Side 5/16 Investeringane i Nordhordlandspakken mill.kr. per kommune: Radøy Meland Lindås Austrheim Masfjorden Fedje Modalen Ufordelt/Alle

53 Side 6/16 Trafikkgrunnlag Trafikkdata per 2012: Bomstasjon, snitt Trafikkgrunnlag, snitt Andel betalande Netto ÅDT Bom1, Ramper Meland-Bergen % * Bom 2, E39, Flatøy % Bom 3, E39, Mundalsberget % ** Bom 4, Fv. 565, Radøy % *** 616 SUM: *Gjeld andel i forhold til samla trafikk til/frå Meland. ** Gjeld andel av trafikken i snittet som går til sone 3 (sjå nedanfor). *** Gjeld andel av trafikken i snittet som er interntrafikk i sone 3. Med 10% trafikkavvising vert netto trafikkkgrunnlag på ÅDT i I søknaden er det føresett 1 % årleg trafikkvekst frå 2012 og ut bompengeperioden Bompengesystem Plasseringa av bompengestasjonane er vald med grunnlag i ei tenkt soneinndeling av Nordhordland: Prinsippet for soneinndelinga er at trafikk mellom soner og gjennomgangstrafikk betalar for 1 bompassering. Trafikk internt i sonene køyrer gratis (unntatt interntrafikk i sone 3 som betalar ved bruk av ny Fv.565 på Radøy). I bompengesøknaden er det tilrådd 4 bomstasjonar 3 stasjonar på/ved E39 og 1 på Fv565: Bomstasjon 1: Hovudkryss Flatøy, ramper til/frå Meland Bomstasjon 2: E39, Flatøy Bomstasjon 3: E39, Mundalsberget (i Gjervik) Bomstasjon 4: Fv.565, ny veg Marås-Soltveit, sør for kryss v/ Haukåsen Det er lagt opp til bompengeinnkrevjing i begge køyreretningar.

54 Side 7/16 Rabatt og takstsystem Det er lagt til grunn følgjande takst- og rabattsystem jfr. tabellen under: Takst Utan rabatt Rabatt Lette kjøretøy < 3,5 tonn Kr 15,50 10 % Tunge kjøretøy > 3,5 tonn Kr % Passeringstak 50 passeringar per månad kroner Maksimal betaling: Lette kjøretøy: kr 700 Tung kjøretøy: kr 1400 I tråd med St. meld. 26 ( ) Nasjonal transportplan er det lagt opp til 10 % rabatt for abonnentar i Nordhordlandspakken. Som for andre nye bompengeopplegg får abonnentar i andre bompengeordningar den same rabatten. For å oppnå rabatt på 10 % er det krav til at kjøretøyet er utstyrt med brikke. Bompengesøknaden legg til grunn eit sjølvstendig finansieringsopplegg for tiltaka i Nordhordland med ein bompengeperiode på maksimalt 12 år, men føresetnadene kan bli endra når finansieringsplanen skal reviderast i samband med avklaring av E39, Nyborgtunnelen. Andre føresetnader Det er lagt inn årleg prisstigning på 2,9% ( ) og 2,5% etter 2016.Lånerenta er sett til 6,5% Driftskostnader pr. bomstasjon er sett til 2,0 mill kr. pr. år. Oppstart for innkrevjinga er sett til 2018, med innkreving i 12 år. Det er lagt til grunn ein tungtrafikkandel på 8%. Dette er lågare enn i dag der nivået er 9%. Dette er for å ta høgde for endra transportmønster med forventa folketals- og byutvikling i Knarvikområdet. Mva.-kostnadene for dei fylkeskommunale prosjekta vert finansiert av fylkeskommunen og inngår som del av dei 230 mill.kr. som fylket går inn med i pakken. 3.0 Handsaming i berørte kommunar Nordhordlandspakken har vore lokalpolitisk handsama i kommunane Modalen, Masfjorden, Fedje, Austrheim, Radøy, Lindås og Meland. Modalen kommune Modalen kommunestyre handsama Nordhordlandspakken , sak 011/2014, og gjorde slikt vedtak: «Modalen kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens vegvesen Region vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i Modalen kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. Modalen kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Ny-borgtunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Modalen kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finne ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffek-tivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken.

55 Side 8/16 Modalen kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeidar vidare saman med Lindås kommune med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv. 57 Knarvik-Isdal (inkl. bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna: vurdere om det er mogleg å byggje og ta i bruk eit av tunnelløpa, før det andre vert bygt. avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. vurdera finansieringsløysingar (auka offentleg innsats etc.).» Masfjorden kommune Masfjorden kommunestyre handsama Nordhordlandspakken , sak 35/14, og gjorde slikt vedtak: «1. Masfjorden kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens vegvesen Region vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i Masfjorden kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. 3. Masfjorden kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Masfjorden kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finne ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 4. Masfjorden kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeidar vidare saman med Lindås kommune med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv. 57 Knarvik-Isdal (inkl. bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna: vurdere om det er mogleg å byggje og ta i bruk eit av tunnelløpa, før det andre vert bygt. avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. vurdera finansieringsløysingar (auka offentleg innsats etc.).» Fedje kommune Fedje kommunestyre handsama Nordhordlandspakken , sak 26/14, og gjorde slikt vedtak: «Fedje kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakka datert 3. mars 2014 med dei justeringar som går fram av saksutgreiinga frå Statens vegvesen Region vest datert 30. april 2014, mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i Fedje kommune sluttar seg til fellesuttalen oppsummert i 4 hovudpunkt frå styret for Nordhordlandspakka AS.» Austrheim kommune Austrheim kommunestyre handsama Nordhordlandspakken , sak 84/14, og gjorde slikt vedtak: «1. Austrheim kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens vegvesen Region vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i 2018.

56 Side 9/16 2. Austrheim kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. 3. Austrheim kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Austrheim kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finne ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 4. Austrheim kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeidar vidare saman med Lindås kommune med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv. 57 Knarvik-Isdal (inkl. bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna: vurdere om det er mogleg å byggje og ta i bruk eit av tunnelløpa, før det andre vert bygt. avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. vurdera finansieringsløysingar (auka offentleg innsats etc.)» Rådmannen i Austrheim fremja saka på nytt i kommunestyret , sak 116/14. I saksframlegget står det at «.Med utgangspunkt i at det må vera tilslutning frå alle kommunane i regionen bør også Austrheim kommune slutta seg til fylgjande tilleggspunkt som nytt pkt 5: Utifrå nytteprinsippet ser Austrheim kommune at ein del av den udefinerte restpotten i Nordhordlandspakken går til prosjekter i Meland kommune. Denne innstillinga vart vedteke som eit punkt 5, saman med dei fire andre punkta ovanfor. Radøy kommune Radøy kommunestyre handsama Nordhordlandspakken , sak 034/14, og gjorde slikt vedtak: «1. Radøy kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlands-pakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Sta-tens vegvesen Region vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i Radøy kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. 3. Radøy kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Radøy kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finne ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 4. Radøy kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeidar vidare saman med Lindås kommune med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv. 57 Knarvik-Isdal (inkl. bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna vurdere: - om det er mogleg å byggje og ta i bruk eit av tunnelløpa, før det andre vert bygt. - avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. - vurdera finansieringsløysingar (auka offentleg innsats etc.).

57 Side 10/16 - Radøy kommune legg til grunn at dei udisponerte midlane (100 mill. kr.) vert nytta til gang- og sykkelvegar og vegutbetring der det er størst behov for dei etter ein forde-lingsnøkkel mellom kommunane. Omsyn til farlege skulevegar må vega tungt i priori-teringa av desse midlane i tråd med kommunale trafikksikringsplanar.» Lindås kommune Lindås kommunestyre handsama Nordhordlandspakken , sak 68/14, og gjorde slikt vedtak: «Kommunane i Nordhordland deler felles utfordringar innan samferdsle og infrastruktur. For å leggja til rette for trafikktryggleik, tilgjenge og ein framtidig attraktiv bu, arbeids- og næringsregion vil Lindås kommune stilla seg solidariske saman om ei Nordhordlandspakke i tre element; utbygging av viktige fylkesvegstrekningar, Knar-vik/Isdalstøtunnelen og Nyborgstunnelen (E39). Første fase inneheld viktige fylkesvegsstrekningar og planleg-ging/prosjektering av Knarvik/Isdalstøtunnelen. Nyborgstunnelen må realiserast på tidlegast mogleg tidspunkt i høve til statlege løyvingar. 1. Lindås kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens Vegvesen Region Vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i I tillegg vil Lindås kommune fylgjande: Oppgraderinga av Mundalsbergettunnelen (E39), ihht EUkrav, må dekkjast med statlege midlar og går difor ut av pakken. Desse midlane (tot 90 mill.) blir omdisponert til å: a. Prosjektere og planlegge Knarvik-Isdalstøtunnelen (20 mill.), og vidare til å sjå på moglegheita med ei felles løysing for Fv 57 og E 39 (med ny trasé for Mundalsbergtunnelen). b. Ramma til Knarvik sentrum (E 39) vert auka (70 mill) for å sikre ei utvikling av regionsenteret til ein framtidsretta tettstad. c. Lista over prosjekta vert endra til at Knarvik-Isdalstøtunnelen kjem inn som nr.2 og at ramma til Knarvik sentrum vert oppjustert til 170 mill. 2. Lindås kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E 39 Nyborgstunnelen og Fv 57 Knarvik-Isdalstø vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. Vi viser forøvrig til tilleggsmerknad i p Lindås kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgstunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan inn-lemmast i Nordhordlandspakken. Lindås kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finna ei god og framtidsretta løysing for Nyborgstunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollek-tivtrafikken. 4. Lindås kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeider vidare saman med Lindås kommune med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv 57 Knarvik-Isdal (inkl.bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna: - Vurdere om det er mogleg å byggja og ta i bruk eitt av tunnelløpa, før det andre vert bygt. - Avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular - Vurdere finansieringsløysingar (auka offentleg innsats etc.) Jmf tillegg p.1 viser Lindås kommune til at Knarvik-Isdalstøtunnelen må sjåast i samanheng med ei framtidig løysing for E Statens vegvesen vert oppfordra til å greie ut moglegheita for at to bilar i same husstand, knytt til felles avtale, oppnår rabatt ved å verta registrert med totalt antal plasseringar.

58 Side 11/16 6. Styret i Nordhordlandspakken AS vert oppfordra til å greie ut spørsmålet om etterkrevjing av bompengar, og kjem tilbake til kommunane for å synleggjere konsekvensane med ei slik ordning. 7. Utifrå nytteprinsippet ser Lindås kommune at ein del av den udefinerte restpotten i Nordhordlandspakken går til prosjekter i Meland kommune. 8. Med vesentleg overskridingar i einskildprosjekt ber Lindås kommune styret i Nordhordlandspakken AS å koma attende for å synleggjere konsekvensar og eventuelt endringar i prioriteringa. 9. Lindås kommune støttar det vidare arbeidet med Nordhordlandspakken under føresetnad av at punkta i høyringsvedtektene vert tatt til følge.» Meland kommune Meland kommunestyre handsama Nordhordlandspakken , sak 56/2014, og gjorde slikt vedtak: «1. Meland kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert , med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens vegvesen Region vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i Meland kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. 3. Meland kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen, slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Meland kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finne ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 4. Meland kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeidar vidare saman med kommunen med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv. 57 Knarvik-Isdal (inkl. bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna: - vurdere om det er mogleg å byggje og ta i bruk eitt av tunnelløpa, før andre vert bygt. - avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. - vurdera finansieringsløysingar (auka offentleg innsats etc.). 5. Meland kommunestyre viser også til vedtak i Lindås kommunestyre i sak 69/14 og i Austrheim kommunestyre, sak 116/14 der det heiter: "Ut ifår nytteprinsippet ser Lindås/Austrheim at ein del av den udefinerte restpotten i Nordhordlandspakken går til prosjekter i Meland kommune." Meland kommunestyre vil minne om at Meland er den kommunen i Hordaland med størst prosentvis folkeauke. Dette bildet vil etter alt å døma halde seg også i åra som kjem. I følgje prognose frå Hordaland fylkeskommune (nr ) vil kommunane i Nordhordland få ei samla folkeauke på fram til Nær halvparten av den veksten (4.634) vil i følgje prognosa koma i Meland kommune. Det er særs viktig at vegnettet i kommunen er rusta til å møta den trafikkveksten dette vil medføre. Meland kommunestyre meiner det er avgjerande viktig å utbetra vegstrekkja mellom kommunesenteret Frekhaug og områdesenteret på Vikebø. Den udisponerte restpotten i Nordhordlandspakken (100 mill. kr.) må i all hovudsak setjast av til å utbetra vegstrekninga Fløksand (Brakstadkrysset) - Vikebø (Fv564) til tofelts standard.

59 Side 12/16 Denne parsellen er smal og uoversiktleg. Det har skjedd fleire alvorlege ulukker her, også med tap av liv. Nytteprinsippet i Nordhordlandspakken blir også betre ivaretatt ved å leggje inn dette viktige prosjektet. Ein må vurdere rekkefølgja på prosjekta Fv Sandskaret-Holme opp mot Fv 564 Fløksand-Vikebø jfr. revisjon av Nordhordlandspakken i Bom på Flatøy mot Bergen bør vurderast i høve til nytteprinsippet. 6. Meland kommunestyre ligg til grunn at det må etablerast bomstasjon ved Isdalstø. Dette for å ivareta nytte/likhetsprinsippet. Meland kommunestyre sett som føresetnad for tilrådinga at det berre skal krevjast inn bompengar ein veg. Meland kommunestyre sluttar seg til Nordhordlandspakken under føresetnad av at pkt 5. og 6 i vedtaket blir gjennomført.» Bergen kommune Bergen kommune handsama sak om Nordhordlandspakken på møte i bystyret, , og gjorde følgjande vedtak: «1. Bergen kommune anbefaler søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med de justeringer som framgår av saksutredningen fra Statens vegvesen Region vest av , slik at det blir felles oppstart for innkreving av bompenger i Bergen kommune registrerer de øvrige kommuners uttalelser til bompengesøknaden om blant annet delvis realisering av tunnel på strekningen Knarvik-Isdal. Dette forutsettes løst innenfor de rammer som pakken omhandler, og uten at det får konsekvenser for de øvrige prosjektene, herunder de 100 mill. til kollektivtiltak, der en andel er avsatt til tiltak i Bergen kommune. 3. For å sikre snarest mulig oppstart av de prosjektene som er planavklart, gir Bergen kommune gir sin tilslutning til at Nordhordlandspakken gjennomføres i flere trinn. Så snart det foreligger avklarte planer og finansieringsløsning for E-39 Nyborgtunnel ref. perspektiver i bystyresak 171/14- og full utbygging av Fv57 Knarvik-Isdal, innarbeides disse i Nordhordlandspakken gjennom revisjon og tilhørende behandling i Stortinget. Merknad Bergen kommune fremhever spesielt at fremkommeligheten for kollektivtransporten skal ha høyest prioritet for de delene av pakken som angår E39 mellom Knarvik og Bergen, og at sammenhengende kollektivfelt skal vurderes.» 4.0 Statens vegvesen Region vest si tilråding Med grunnlag i handsaminga av Nordhordlandspakken i dei berørte kommunane har Statens vegvesen i vedlagte brev av , oversendt merknader og tilråding om Nordhordlandspakken til den fylkeskommunale handsaminga av pakken. Statens vegvesen har gjort ei vurdering av dei kommunale vedtaka, og tilrår at fylkeskommunen vedtek Nordhordlandspakken i samsvar med oversendte bompengesøknad frå Nordhordlandspakken A/S.

60 Side 13/16 Fylkesrådmannen viser elles til vedlagte brev, datert for meir detaljert informasjon om Statens vegvesen sine merknader og tilråding. 5.0 Fylkesrådmannen sine merknader og tilråding 5.1 Lokal handsaming i berørte kommunar Fylkesrådmannen konstaterer at alle kommunane i Nordhordland har tilrådd søknaden om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens Vegvesen Region Vest av Det er likevel grunn for å merke seg at nokre av kommunane i høyringa har lagt inn ønske om endringar og sett visse føresetnadar for tilrådinga. Dette medfører at det ikkje fullt ut er lokal tilslutnad i alle kommunane i Nordhordland til opplegget i pakken. Oppsummert er det vedteke følgjande føresetnader og endringsframlegg: Endringsframlegg 90 mill. kr. vert omdisponert frå vegutbetring med gang og sykkelveg i Mundalsbergtunnelen til opprusting i Knarvik sentrum (70 mill.kr) og til å prosjektera og planlegga Knarvik- Isdalstøtunnelen (20 mill.), og vidare til å sjå på moglegheita med ei felles løysing for Fv 57 og E 39 med ny trasé for Mundalsbergtunnelen (20 mill.kr). Bomstasjon plassert i Isdalstø Einvegsinnkreving i bomstasjonane Bom på Flatøy mot Bergen bør vurderast i høve til nytteprinsippet. Dei ufordelte midlane skal hovudsakleg brukast i Meland Dei ufordelte midlane skal nyttast til gang- og sykkelveg og vegutbetringar der det er størst behov for dei etter ein fordelingsnøkkel mellom kommunane. Framsett av kommune Lindås Meland Meland Meland Meland, Austrheim og Lindås Radøy Manglande lokal tilslutnad Når det i den lokalpolitiske handsaminga oppstår usemje mellom kommunane eller når kommunestyra legg inn føresetnadar som ikkje er i tråd med bompengesøknaden, har det hendt at fylkeskommunen har bedt om at kommunane handsamar bompengesøknaden på nytt. Det har også hendt at dei ulike uttalane frå kommunane ikkje har blitt vektlagt like mykje i den fylkespolitiske handsaminga. Ved tidlegare høve er det ikkje oppnådd lokale semje om Nordhordlandspakken. Heller ikkje denne gangen er det fullt ut oppnådd lokal semje om opplegget i pakken. Fylkesrådmannen forstår at det er vanskeleg for dei 7 kommunestyra, med tilsaman145 folkevalde, å semjast om alle elementa i ein bompengesøknad. Fylkesrådmannen ser det som viktig å få på plass eit finansieringsopplegg som kan sikre gjennomføring av nødvendige tiltak for betre framkomst, betre trafikksikring, senterutvikling, og styrking av kollektivtransporten i Nordhordland. Etter fylkesrådmannen sitt syn vil det vere nødvendig å få på plass større lokal tilslutnad til opplegget i pakken som grunnlag for den vidare handsaminga av bompengesøknaden i Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet fram mot stortingsvedtak. Fylkesrådmannen legg derfor opp til ei samla vurdering av dei kommunale vedtaka så langt, med særskilt vekt på vedtak i kommunane Lindås og Meland, slik at fylkestinget kan vedta merknader og endringar til opplegget i pakken som grunnlag for nye vedtak om tilslutnad i dei berørte kommunane.

61 Side 14/16 Nordhordlandspakken vil i stor grad bli finansiert av gjennomgangstrafikken på E39, og av bilistar heimehøyrande i Meland kommune og i søre delen av Lindås kommune. Fylkesrådmannen finn det derfor ikkje urimeleg at uttalane frå Meland kommune og Lindås kommune blir vektlagt særskilt. Omdisponering frå E39 Mundalsbergtunnelen Fylkesrådmannen er samd med Lindås kommune i at 90 mill.kr. kan omdisponerast frå E39 Mundalsbergtunnelen til - bruk i Knarvik sentrum (70 mill.kr) - og til planlegging av tunnel mellom Knarvik og Isdalstø (20 mill.kr) på Fv57. Lindås kommune ber og om at det vert vurdert ei felles løysing for Fv 57 og E 39 med ny trasé for Mundalsbergtunnelen. Det er ikkje starta opp kommunedelplan for utbetring eller omlegging av E39 Mundalsbergtunnelen med tilhøyrande gang og sykkelløysing mellom Leknes og Knarvik. Fylkesrådmannen meiner det er uheldig at så usikre prosjekt inngår i bompengesøknaden. Dette er eit prosjekt som eventuelt må vurderast på nytt i ein revisjon av Nordhordlandspakken når det er meir planavklart og det føreligg kostnadsestimat. Fylkesrådmannen er gjort kjent med at Statens vegvesen er i ferd med å starta opp eit arbeid med ein kommunedelplan for ny trasé for E39 Mundalsbergtunnelen. Det kan bli aktuelt i framtida å bygga ein ny tunell i ein større eller mindre trase rundt dagens tunell. Eit alternativ er at E39 vert lagt om slik at Fv57 mellom Isdal og Knarvik vert ein del av ein ny E39 trasé frå Knarvik via Isdal og austover mot Hellesvågen/Hjelmås. Gang- og sykkelveg mellom Leiknes og Knarvik, vert då først aktuelt å vurdera når planane for framtidig E39 Mundalsbergtunell er meir avklara. Meland kommune har ikkje uttalt seg negativt til dette ønsket frå Lindås kommune. Ny bomstasjon i Isdalstø Fylkesrådmannen stør framlegget frå Meland kommune om ein bomstasjon i Isdalstø, uavhengig av prosjektet Fv57 Knarvik-Isdalstø. Dette vil bli eit bompengesnitt som fangar opp trafikk både på Fv565 mellom Knarvik og Alvermarka og vidare til Radøy, og på Fv57 mellom Knarvik og Mongstad. ÅDT i dette bompengesnittet ligg på I bompengesøknaden er det lagt opp til at bomstasjonen i Isdalstø først skal koma ved ein revisjon av bompengesøknaden, når tunnelprosjektet på Fv 57 Knarvik Isdalstø er planavklart og det ligg føre ei finansieringsløysing for dette prosjektet. Det er fleire grunnar til at ein ny bomstasjon på Isdalstø bør inngå i bompengeopplegget for Nordhordlandspakken: Det er eit berande prinsipp i alle bompengeprosjekt at dei som har nytte av prosjektet skal betala bompengar og at dei som betalar bompengar skal ha nytte av prosjektet. Alle dei tilrådde bompengestasjonane i bompengesøknaden er vurdert i høve til nytteprinsippet. Etter at kommunestyret i Lindås omfordelte midlar frå E39 Mundalsbergtunnellen til tiltak i Knarvik sentrum og planmidlar til tunellen Fv57 Knarvik Isdalstø, vil utviklingen av Knarvik sentrum i endå større grad vere til nytte for reisande frå heile kommunen og regionen elles. Det er derfor rimeleg at også bilstar frå Fv57 og frå Fv 565 (sør for bompengesnittet) på Radøy betalar bompengar i Nordhordlandspakken. Med ein bompengestasjon i Isdalstø allereie frå oppstarten av bompengeinnkrevinga i Nordhordlandspakken, vil bilistane på alle innfartsårene til Knarvik få lik bompengebelastning. Alle i Lindås kommune utanfor Knarvik må då betala bompengar for å koma til kommunesenteret. Prosjektkostnadene i pakken er usikre, og vil nok erfaringsvis auke etter kvart som både planavklaring og prosjektering nærmar seg. Ein ny bomstasjon på Isdalstø vil bidra til eit meir robust økonomisk opplegg i pakken, og sikre gjennomføring av alle tiltaka i pakken. I samsvar med vegnormalane er prosjektet Fv57 Isdalstø-Knarvik planlagt realisert med to tunnelløp. Det er usikkert om det vil bli gjort fråvik frå vegnormalane til eitt tunnelløp for å redusere prosjektkostnadene. I tillegg vil dette i alle høve kunne bli eit så kostnadskrevande prosjekt, at innfasing av dette prosjektet i Nordhordlandspakken vil kunne få konsekvensar for takstnivå/bompengeperioden som må vurderast opp mot realisering av Nyborgtunnelen. Samla sett

62 Side 15/16 er det derfor fleire usikre faktorar i opplegget i Nordhordlandspakken rundt innfasing av prosjektet Fv57 Knarvik-Isdalstø, og etablering av bomstasjon på Isdalstø først når prosjektet er klart for realisering. Fylkesrådmannen legg derfor til grunn at etablering av ny bomstasjon på Isdalstø ikkje bør vere avhengig av realisering av dette prosjektet i pakken. Tovegsinnkreving Kommunestyret i Meland har i sitt vedtak ein føresetnad om einvegsinnkreving, med det takstnivået som ligg i søknaden. Ved einvegsinnkreving må dei føreslegne takstane kanskje doblast for å finansiera prosjekta i pakken. Takstopplegget og finansieringsplanen i søknaden er basert på tovegsinnkreving. Fylkesrådmannen held fast på opplegget i bompengesøknaden med tovegs innkreving i bompengepakken. Ufordelte midlar Dei fleste kommunane har uttalt seg om dei ufordelte midlane på 100 mill.kr i pakken, der det er foreslått at desse midlane i hovudsak bør gå til prosjekt i Meland kommune. Fylkesrådmannen vil likevel peike på behovet for å ha ein buffer i slike bompengepakkar mot uforutsett kostnadsauke eller inntektssvikt. Fylkesrådmannen vil derfor i første omgang foreslå at denne posten vert nytta som buffer mot eventuelle kostnads- og inntektssavvik i pakken, og elles hovedsakleg til tiltak på vegnettet i Meland. 5.2 Fylkeskommunal delfinansiering I forslaget til prosjektportefølje i Nordhordlandspakken er det lagt opp til samla investeringar på fylkesvegnettet på 846 mill.kr, der det er føresett at 230 mill.kr skal finansierast med fylkeskommunale midlar og resten med bompengar. Dei fylkeskommunale midlane er samansett av fylkeskommunen sin momsrefusjon på samla investeringar på fylkesvegnettet i pakken (141 mill.kr), og resten som ordinær løyving. Dette medfører ein fylkeskommunal delfinansiering på om lag 27% av dei samla investeringane på fylkesvegnettet. Dette tilsvarer nivået på fylkeskommunal delfinansiering i Askøypakken, der det er lagt opp til fylkeskommunal delfinansiering på 420 mill.kr av ei samla pakke med tiltak på fylkesvegnettet på 1540 mill.kr. Fylkesrådmannen vil tilrå at ramma på 230 mill.kr vert lagt til grunn for bompengesøknaden og at desse midlane vert lagt inn i handlingsprogrammet til Regional transportplan etter Det må understrekast at dette er ei økonomisk planramme som må løyvast i dei årlege budsjetta. Fylkesrådmannen vil og understreke at dei fylkeskommunale midlane i pakken i første rekke må gå til å sikre gjennomføring av kollektivtiltaka i pakken. 5.3 Prosjektomtale og prosjektstyring I Nordhordlandspakken er det lagt inn ulike prosjekt som skal sikre ulike omsyn; Utvikling av Knarvik sentrum Betre framkomst på deler av fylkesvegnettet i området Gjennomgåande G/S-vegsystem Trafikksikringstiltak Tilrettelegging for auka kollektivtransport til/frå Bergen Fylkesrådmannen stiller seg bak dei prioriterte prosjekta i Nordhordlandspakken, som vil ivareta ulike omsyn og behov for utvikling av eit effektivt, trafikksikkert og miljøvenleg transportsystem i Nordhordland. Dette er ei rekke prosjekt i ulike kommunar som vil stille store krav til prosjektstyring og prosjektgjennomføring. Prosjektgjennomføringa må styrast med grunnlag i prosjektprioriteringa, planavklaring, kostnadsendringar og eventuelle endringar i dei økonomiske rammene for pakken. Fylkesrådmannen ser det ikkje som nødvendig å fordele bompengar og fylkeskommunale midlar på prosjekt slik det er gjort i prosjekttabellen i pakken. Løyving av fylkeskommunale midlar i pakken vil fylkesrådmannen foreslå i samband med dei årlege fylkesbudsjetta. Fylkesrådmannen legg til grunn at det vert etablert eit kontaktutval som legg til rette for ei slik styring av gjennomføring av prosjekta i pakken, slik det er gjort i andre tilsvarande bompengepakkar i fylket. Fylkesrådmannen foreslår at dette kontaktutvalet vert samansett av representantar frå Regionrådet Nordhordland, Hordaland fylkeskommune og Statens

63 Side 16/16 vegvesen. Den endelege fastsettinga av årlege løyvingar til prosjektgjennomføring på fylkesvegnettet i pakken vert gjort i samband med fylkestinget si budsjetthandsaming. 5.4 Fylkeskommunal garanti For å få best mogleg rentevilkår er det vanleg at fylkeskommunen stiller garanti for låna som bompengeselskapa tek opp. Regjeringa held no på med ei bompengereform, der ein legg opp til å omorganisera bompengesektoren frå mange selskap til eit fåtal selskap og å etablera ei rentekompensasjonsordning. I samband med dette arbeidet vil også statsgaranti bli vurdert, står det i Prop. 1 S ( ). Fylkesrådmannen vil avventa utfallet av dette arbeidet og den vidare handsaminga av Nordhordlandspakken, før han eventuelt legg fram sak om fylkeskommunal garanti.

64 Saksprotokoll i fylkestinget Pål Kårbø gjekk frå som ugild fordi han er styreleiar i Nordhordlandspakken AS. Kristian Helland gjekk frå som ugild fordi han er styremedlem i same selskap. Jf. forvaltningslova 6, 1. ledd e. Kårbø og Helland gjekk frå under røystinga om dei var ugilde. Beate Husa møtte for Pål Kårbø i saka. Harald Rydland møtte for Kristian Helland. Tom Sverre Tomren stilte spørsmål om han var ugild fordi han er varamedlem i styret for Nordhordlandspakken AS. Han har ikkje møtt som vara, og har heller ikkje delteke i behandlinga av saka i selskapet. Fylkestinget vedtok samrøystes at Tom Sverre Tomren ikkje var ugild, jf. forvaltningslova 6, 2. ledd. Tomren gjekk frå under røystinga om han var ugild. Mona Hellesnes sette på vegner av V og H fram slikt forslag: A. "Tillegg punkt 4D: Fylkestinget legg til grunn et takstnivå i området kr. B. 4C tillegg (Fylkesveg 564 Fløksand-Vikebø.)" Tom Sverre Tomren sette fram slikt forslag: "Fylkestinget påpeker at Norhordlandspakken i sin nåværende form vil medføre økt biltrafikk og er dermed i strid med klimaplanen. Fylkestinget vil derfor si nei til Norhordlandspakken i sin nåværende form og tilrår Norhordlandskommunene å utvikle en pakke med større vekt på kollektiv, sykkel og gangveier." Tom Skauge sette fram slikt forslag: "Fylkestinget anbefaler planen med følgende merknader: Tillegg: Fylkestinget legger til grunn for finansieringen: A. Finansiering legger til grunn nullvekst i trafikken. B. Kollektivtiltakene prioriteres øverst, dernest gang/sykkelvei og til slutt øvrige tiltak. C. Det etableres kollektivfelt på alle 4-feltsveier for å sikre full fremkommelighet for kollektivtransporten." Røysting Tomren sitt forslag fekk 2 røyster (MDG) og fall. Skauge sitt forslag fekk 2 røyster (SV) og fall. Innstillinga vart vedteken mot 8 røyster (Frp). Hellesnes sitt forslag A vart vedteke mot 8 røyster (Frp). Hellesnes sitt forslag B vart vedteke mot 8 røyster (Frp). Vedtak 1. Fylkestinget ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. 2. Fylkestinget ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan

65 Side 2/2 innlemmast i Nordhordlandspakken. Fylkestinget føreset at det vert lagt opp til ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen sørgje for naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv57 Knarvik-Isdal snarast kan vurderast innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken; vurdere om det er mogleg å byggje og ta i bruk eit av tunnelløpa, før det andre vert bygt. avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. 4. Med atterhald om tilslutnad i kommunane i Nordhordland tilrår fylkestinget søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert , samt med dei justeringane som går fram av høyringsbrevet til kommunane frå Statens vegvesen Region vest, av , med følgjande merknader og endringar: a) Fylkestinget er samd med Lindås kommune i at 90 mill. kr i bompengar kan omdisponerast frå Mundalsbergtunnelen, til bruk i Knarvik sentrum (70 mill. kr) og til planlegging av tunnel mellom Knarvik og Isdalstø (20 mill. kr) på Fv57. b) Fylkestinget går inn for at det vert etablert ein ny bomstasjon i Isdalstø. Dette vil i større grad ivareta nytte- og likskapsprinsipp i det samla bompengeopplegget og bidra til nødvendig styrking av finansieringsopplegget i pakken. c) Fylkestinget går inn for at den ufordelte ramma på 100 mill. kr i pakken hovudsakleg vert nytta til tiltak på vegnettet i Meland kommune (fylkesveg 564 Fløksand-Vikebø), i tillegg til at den kan fungere som ein buffer mot eventuell kostnadsauke og inntektssvikt i pakken. d) Fylkestinget går inn for at det vert lagt opp til to-vegs innkrevjing i bompengesnitta. Fylkestinget legg til grunn et takstnivå i området kr. 5. Fylkestinget vedtek ei fylkeskommunal økonomisk ramme for Nordhordlandspakken på 230 mill. kr, og vil i dei årlege budsjetta kome attende til konkrete løyvingar på aktuelle prosjekt. Dei fylkeskommunale løyvingane må i første rekke nyttast til å sikre gjennomføring av kollektivtiltaka i pakken. 6. Fylkestinget går inn for at det vert etablert eit kontaktutval med representantar frå Regionrådet Nordhordland, Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune for styring og koordinering av gjennomføring av Nordhordlandspakken. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx]

66 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 074/14 Formannskapet PS /14 Kommunestyret PS Saksbehandlar ArkivsakID Hogne Haugsdal 14/4158 Nordhordlandspakken søknad om løyve til delvis bompengefinansiering Vedlegg: Bompengesøknad_Nordhordlandspakken_ (L)(18337) Epost Statens Vegvesen Knarvik Sentrum Signert brev høyring Nordhordlandspakkken (L)(18788) Rådmannen sitt framlegg til vedtak: (Felles framlegg for alle kommunar): 1. Lindås kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert , med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens vegvesen Region vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i Lindås kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. 3. Lindås kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen, slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Lindås kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finne ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 4. Lindås kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeidar vidare saman med kommunen med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv. 57 Knarvik-Isdal (inkl. bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna: vurdere om det er mogleg å byggje og ta i bruk eitt av tunnelløpa, før det andre vert bygt. avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. vurdera finansieringsløysingar (auka offentleg innsats etc.).

67 Formannskapet - 074/14 FO - behandling: May-Eva Sandvik-H stilte spørsmål om ho som styremedlem i Nordhordlandspakken AS er ugild i denne saka. Formannskapet konkluderte med at ho er ugild i denne saka, og ho deltok dermed ikkje under handsaming og vedtak. Fellesframlegg frå V, SP, KRF og H: Kommunane i Nordhordland deler felles utfordringar innan samferdsle og infrastruktur. For å leggja til rette for trafikktryggleik tilgjenge og ein framtidig attraktiv bu, arbeids og næringsregion vil Lindås kommune stilla seg solidariske saman om ei Nordhordlandspakke i tre element; utbygging av viktige fylkesvegstrekningar, Knarvik/Isdalstøtunnelen og Nyborgstunnelen (E39). Første fase inneheld viktige fylkesvegsstrekningar og planlegging/prosjektering av Knarvik/Isdalstøtunnelen. Nyborgstunnelen må realiserast på tidlegast mogleg tidspunkt i høve til statlege løyvingar. 1. Lindås kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens Vegvesen Region Vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i I tillegg vil Lindås kommune fylgjande: Oppgraderinga av Mundalsbergettunnelen (E39), ihht EU-krav, må dekkjast med statlege midlar og går difor ut av pakken. Desse midlane (tot 90 mill.) blir omdisponert til å: a. Prosjektere og planlegge Knarvik-Isdalstøtunnelen (20 mill.), og vidare til å sjå på moglegheita med ei felles løysing for Fv 57 og E 39 (med ny trasé for Mundalsbergtunnelen). b. Ramma til Knarvik sentrum (E 39) vert auka (70 mill) for å sikre ei utvikling av regionsenteret til ein framtidsretta tettstad. c. Lista over prosjekta vert endra til at Knarvik-Isdalstøtunnelen kjem inn som nr.2 og at ramma til Knarvik sentrum vert oppjustert til 170 mill. 2. Lindås kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E 39 Nyborgstunnelen og Fv 57 Knarvik-Isdalstø vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. Vi viser forøvrig til tilleggsmerknad i p Lindås kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgstunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhorlandspakken. Lindås kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finna ei god og framtidsretta løysing for Nyborgstunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken.

68 4. Lindås kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeider vidare saman med Lindås kommune med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv 57 Knarvik- Isdal (inkl.bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna: - Vurdere om det er mogleg å byggja og ta i bruk eitt av tunnelløpa, før det andre vert bygt. - Avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular - Vurdere finansieringsløysingar (auka offentleg innsats etc.) Jmf tillegg p.1 viser Lindås kommune til at Knarvik-Isdalstøtunnelen må sjåast i samanheng med ei framtidig løysing for E Statens vegvesen vert oppfordra til å greie ut moglegheita for at to bilar i same husstand, knytt til felles avtale, oppnår rabatt ved å verta registrert med totalt antal plasseringar. 6. Styret i Nordhordlandspakken AS vert oppfordra til å greie ut spørsmålet om etterkrevjing av bompengar, og kjem tilbake til kommunane for å synleggjere konsekvensane med ei slik ordning. 7. Utifrå nytteprinsippet ser Lindås kommune at ein del av den udefinerte restpotten i Nordhordlandspakken går til prosjekter i Meland kommune. 8. Med vesentleg overskridingar i einskildprosjekt ber Lindås kommune styret i Nordhordlandspakken AS å koma attende for å synleggjere konsekvensar og eventuelt endringar i prioriteringa. Fellesframlegget vart vedteke med 8 røyster, mot 2 (B.Vatnøy-Frp og N.Øvreås) Framlegget frå rådmannen fekk ingen røyster og fall. FO - vedtak: Kommunane i Nordhordland deler felles utfordringar innan samferdsle og infrastruktur. For å leggja til rette for trafikktryggleik tilgjenge og ein framtidig attraktiv bu, arbeids og næringsregion vil Lindås kommune stilla seg solidariske saman om ei Nordhordlandspakke i tre element; utbygging av viktige fylkesvegstrekningar, Knarvik/Isdalstøtunnelen og Nyborgstunnelen (E39). Første fase inneheld viktige fylkesvegsstrekningar og planlegging/prosjektering av Knarvik/Isdalstøtunnelen. Nyborgstunnelen må realiserast på tidlegast mogleg tidspunkt i høve til statlege løyvingar. 1. Lindås kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens Vegvesen Region Vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i I tillegg vil Lindås kommune fylgjande: Oppgraderinga av Mundalsbergettunnelen (E39), ihht EU-krav, må dekkjast med statlege midlar og

69 går difor ut av pakken. Desse midlane (tot 90 mill.) blir omdisponert til å: a. Prosjektere og planlegge Knarvik-Isdalstøtunnelen (20 mill.), og vidare til å sjå på moglegheita med ei felles løysing for Fv 57 og E 39 (med ny trasé for Mundalsbergtunnelen). b. Ramma til Knarvik sentrum (E 39) vert auka (70 mill) for å sikre ei utvikling av regionsenteret til ein framtidsretta tettstad. c. Lista over prosjekta vert endra til at Knarvik-Isdalstøtunnelen kjem inn som nr.2 og at ramma til Knarvik sentrum vert oppjustert til 170 mill. 2. Lindås kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E 39 Nyborgstunnelen og Fv 57 Knarvik-Isdalstø vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. Vi viser forøvrig til tilleggsmerknad i p Lindås kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgstunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhorlandspakken. Lindås kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finna ei god og framtidsretta løysing for Nyborgstunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 4. Lindås kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeider vidare saman med Lindås kommune med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv 57 Knarvik- Isdal (inkl.bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna: - Vurdere om det er mogleg å byggja og ta i bruk eitt av tunnelløpa, før det andre vert bygt. - Avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular - Vurdere finansieringsløysingar (auka offentleg innsats etc.) Jmf tillegg p.1 viser Lindås kommune til at Knarvik-Isdalstøtunnelen må sjåast i samanheng med ei framtidig løysing for E Statens vegvesen vert oppfordra til å greie ut moglegheita for at to bilar i same husstand, knytt til felles avtale, oppnår rabatt ved å verta registrert med totalt antal plasseringar. 6. Styret i Nordhordlandspakken AS vert oppfordra til å greie ut spørsmålet om etterkrevjing av bompengar, og kjem tilbake til kommunane for å synleggjere konsekvensane med ei slik ordning. 7. Utifrå nytteprinsippet ser Lindås kommune at ein del av den udefinerte restpotten i Nordhordlandspakken går til prosjekter i Meland kommune. 8. Med vesentleg overskridingar i einskildprosjekt ber Lindås kommune styret i Nordhordlandspakken

70 AS å koma attende for å synleggjere konsekvensar og eventuelt endringar i prioriteringa. Kommunestyret - 069/14 KO - behandling: May-Eva Sandvik-H var, som styreleiar i Nordhordlandspakken AS, ugild i denne saka. Olav Steinsland-H møtte for M.E.Sandvik. Leif Hosøy Sleire-H vart vald som settevaraordførar i denne saka. Framlegg frå B.Vatnøy-Frp: Søknaden frå Nordhordlandspakken AS om løyve til delvis bompengefinansiering vert ikkje stetta. Selskapet Nordhordlandspakken AS vert avvikla. Framlegget fekk 6 røyster og fall (Frp og I.Hindenes-H) Framlegg frå S.Hauge-Ap: Lindås kommune tilrår ikkje bompengefinansiering av Nordhordlandspakken som datert Framlegget vert sendt tilbake til Nordhordlandspakken. Pakken må omarbeidast til å prioritere Knarvik-Isdal tunnelen som prosjekt nr.1. Tunnelen fullfinansiserast i 1.fase. vidare prioriteringar som foreslått i noverande plan. Framlegget fekk 3 røyster og fall (S.Hauge-Ap, I.Hindenes-H og H.Rydland-H) Framlegg frå L.Sleire-H: Presisering av innstillinga frå formannskapet (tilleggspunkt): Lindås kommune støttar det vidare arbeidet med Nordhordlandspakken under føresetnad av at punkta i høyringsvedtektene vert tatt til følge. Framlegget vart vedteke mot 6 røyster (Frp og I.Hindenes-H) KO - vedtak: Kommunane i Nordhordland deler felles utfordringar innan samferdsle og infrastruktur. For å leggja til rette for trafikktryggleik,tilgjenge og ein framtidig attraktiv bu, arbeids-og næringsregion vil Lindås kommune stilla seg solidariske saman om ei Nordhordlandspakke i tre element; utbygging av viktige fylkesvegstrekningar, Knarvik/Isdalstøtunnelen og Nyborgstunnelen (E39).

71 Første fase inneheld viktige fylkesvegsstrekningar og planlegging/prosjektering av Knarvik/Isdalstøtunnelen. Nyborgstunnelen må realiserast på tidlegast mogleg tidspunkt i høve til statlege løyvingar. 1. Lindås kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens Vegvesen Region Vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i I tillegg vil Lindås kommune fylgjande: Oppgraderinga av Mundalsbergettunnelen (E39), ihht EU-krav, må dekkjast med statlege midlar og går difor ut av pakken. Desse midlane (tot 90 mill.) blir omdisponert til å: a. Prosjektere og planlegge Knarvik-Isdalstøtunnelen (20 mill.), og vidare til å sjå på moglegheita med ei felles løysing for Fv 57 og E 39 (med ny trasé for Mundalsbergtunnelen). b. Ramma til Knarvik sentrum (E 39) vert auka (70 mill) for å sikre ei utvikling av regionsenteret til ein framtidsretta tettstad. c. Lista over prosjekta vert endra til at Knarvik-Isdalstøtunnelen kjem inn som nr.2 og at ramma til Knarvik sentrum vert oppjustert til 170 mill. 2. Lindås kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E 39 Nyborgstunnelen og Fv 57 Knarvik-Isdalstø vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. Vi viser forøvrig til tilleggsmerknad i p Lindås kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgstunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhorlandspakken. Lindås kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finna ei god og framtidsretta løysing for Nyborgstunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 4. Lindås kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeider vidare saman med Lindås kommune med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv 57 Knarvik- Isdal (inkl.bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna: - Vurdere om det er mogleg å byggja og ta i bruk eitt av tunnelløpa, før det andre vert bygt. - Avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular - Vurdere finansieringsløysingar (auka offentleg innsats etc.) Jmf tillegg p.1 viser Lindås kommune til at Knarvik-Isdalstøtunnelen må sjåast i samanheng med ei framtidig løysing for E 39.

72 5. Statens vegvesen vert oppfordra til å greie ut moglegheita for at to bilar i same husstand, knytt til felles avtale, oppnår rabatt ved å verta registrert med totalt antal plasseringar. 6. Styret i Nordhordlandspakken AS vert oppfordra til å greie ut spørsmålet om etterkrevjing av bompengar, og kjem tilbake til kommunane for å synleggjere konsekvensane med ei slik ordning. 7. Utifrå nytteprinsippet ser Lindås kommune at ein del av den udefinerte restpotten i Nordhordlandspakken går til prosjekter i Meland kommune. 8. Med vesentleg overskridingar i einskildprosjekt ber Lindås kommune styret i Nordhordlandspakken AS å koma attende for å synleggjere konsekvensar og eventuelt endringar i prioriteringa. 9. Lindås kommune støttar det vidare arbeidet med Nordhordlandspakken under føresetnad av at punkta i høyringsvedtektene vert tatt til følge. Saksopplysningar: Saka går til innstilling i formannskapet Saka skal endeleg avgjerast i kommunestyret Bakgrunn: Regionen har sidan 2007 arbeidd med å få på plass ein samferdselspakke som skal medverke til at Nordhordland skal fortsette å vere ein konkurransedyktig region for utvikling av samfunnsliv og næringsliv. Det er store behov for utbetringar og nyanlegg på transportnettet i Nordhordland og sambandet mot Bergen. Styret i Nordhordlandspakken AS legg fram eit forslag til ein bompengesøknad for realisering av ein Nordhordlandspakke. Styret i Nordhordlandspakken AS framhevar at dette kan vere siste moglege realisering av ein Nordhordlandspakke. Målsetjingane for Nordhordlandspakken er: 1. Å utvikle ein transporteffektiv kyststamveg (E39) mellom Bergen nord/e16 og Nordhordland for å redusere transportkostnadene, utvide felles arbeidsmarknad og styrkje regionalt samarbeid Bergen - Nordhordland. 2. Å avlaste eksisterande E39 mellom Bergen nord og Nordhordlandsbrua for å betre trafikktryggleik og lokalmiljø, og for å kunne vidareføre planlagt areal-/byutvikling i Bergen nord. 3. Å betre kollektivtransporten mellom Nordhordland og Bergen for å sikre ein høg andel kollektivreisande, og med dette medverke til å dempe presset på vegnettet inn mot Bergen sentrum. 4. Å redusere sårbarheita og leggje til rette for betre framkomst på vegnettet i Nordhordland, spesielt med tanke på næringstransporten i regionen. 5. Å betre trafikktryggleik og framkomst for alle trafikantgrupper som ferdes i Nordhordlandsregionen.

73 Bompengesøknaden er i første omgang avgrensa til samferdselsprosjekt i Nordhordland, men det er lagt opp til at Nyborgtunnelen vert gjennomført så snart det ligg føre godkjent reguleringsplan. Bakgrunnen for at det i første omgang vert sendt inn bompengesøknad for prosjekta i Nordhordland, er at planarbeidet for Nyborgtunnelen er krevjande, og det vil ta tid før det ligg føre godkjent reguleringsplan. I tillegg vart det i Nasjonal Transportplan ikkje signalisert oppstart før mot slutten av perioden. Kommunane i Nordhordland fatta i 2010 likelydande vedtak omkring vidare arbeid med bompengesøknaden for Nordhordlandspakken. Her vart det tatt høgde for at «framdrifta for søknaden vil måtta koordinerast med planarbeidet for Nyborgtunnelen og rullering av Nasjonal Transportplan». Styret i Nordhordlandspakken AS har i samråd med Statens vegvesen Region vest, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune, avklart ein framdriftsplan der ein no legg fram ein bompengesøknad med dei prosjekta som har planavklaring, for å kome i gang med bygginga av viktige prosjekt i 2015/2016. Samstundes er både Statens vegvesen og Bergen kommune innstilt på å forsere planarbeidet for Nyborgtunnelen så snart nødvendig avklaring av bybanen i Åsane ligg føre. Når det ligg føre godkjent reguleringsplan for Nyborgtunnelen, vert det fremja ein revidert bompengesøknad med eit samla finansieringsopplegg for heile Nordhordlandspakken. I tillegg til Nyborgtunnelen er også prosjektet Fv 57 Knarvik Isdalstø lagt til neste revisjon av samferdselspakken og inngår såleis ikkje i denne bompengesøknaden. Årsaka til dette er manglande finansieringsgrunnlag og omsynet til å sikre prioritering av Nyborgtunnelen. Innhaldet i søknaden: Bompengesøknaden gjeld investeringar i veg og kollektivtiltak i Nordhordland for ca. 1,3 mrd kr. Det er lagt opp til at om lag 30% av brutto investeringskostnader vert finansiert med offentlege midlar, medan trafikantane dekkjer resten av kostnadene gjennom bompengar. Søknaden omfattar prosjekt på transportnettet i Nordhordland. Døme på prosjekt i pakken er: Ny Fv.565 på Radøy, frå Marås til Soltveit Vegutbetringstiltak i alle kommunane i regionen Utbetring av E39 gjennom regionsenteret, Knarvik sentrum Utbetring ev E39 aust for Knarvik Ramme på 100 mill.kr. til tiltak som vil styrkje kollektivtilbodet mellom Nordhordland og Bergen. Ramme på 100 mill.kr til ytterlegare tiltak i alle kommunane (førebels udisponert ramme) Utbygging av samanhengande gang/sykkelvegnett langs hovudvegane i regionen Bompengeordning og finaniseringsplan: Bompengeordninga for Nordhordlandspakken er lagt opp slik at nytteprinsippet vert ivaretatt. Dette inneber at dei som har nytte av pakken betalar, og dei som betalar skal ha nytte. For å fange opp alle trafikkstraumane som har nytte er det naudsynt å ha eit «tett» bompengesystem der alle er med å betale. På den måten vert kostnadene fordelt på fleire, og takstnivået vert lågare. Følgjande bomstasjonar er tilrådd: Bomstasjon 1: Hovudkryss Flatøy, ramper til/frå Meland Bomstasjon 2: E39, Flatøy Bomstasjon 3: E39, Mundalsberget Bomstasjon 4: Fv.565, ny veg Marås-Soltveit, sør for kryss v/ Haukåsen Det vert bompengeinnkrevjing i begge køyreretningar.

74 Bompengesøknaden legg til grunn eit sjølvstendig finansieringsopplegg for tiltaka i Nordhordland med ein bompengeperiode på maksimalt 12 år, men føresetnadene kan bli endra når finansieringsplanen skal reviderast i samband med avklaring av E39, Nyborgtunnelen. Gjennomføring: På grunn av førebels manglande planavklaring og finansiering av to større prosjekt er det lagt opp til ei trinnvis gjennomføring av Nordhordlandspakken. Prosjekt som har avklart plangrunnlag og finansiering, samt alle dei mindre tiltaka i Nordhordland inngår i denne bompengesøknaden. Desse prosjekta vil bli gjennomført så snart bompengesøknaden er vedteken i Stortinget, i takt med løypande planavklaringar og tilrådd prioritering. E39, Nyborgtunnelen har ikkje tilstrekkeleg avklaring i forhold til plangrunnlag, og Fv.57 Knarvik-Isdalstø har ikkje avklart finansieringsgrunnlag. Desse to prosjekta vil bli handsama i ein revidert bompengesøknad når Nyborgtunnelen har godkjent reguleringsplan. Regionvegsjefen har gitt fylgjande tilråding: Regionvegsjefen meiner at dei føreslegne tiltaka i Nordhordlandspakken vil medverke til å utvikle eit meir effektivt, trafikksikkert og miljøvennleg transportsystem i Nordhordland. Regionvegsjefen vil rå til at kommunane som skal gje uttale, sluttar seg til søknaden frå Nordhorhordlandspakken AS. Søknaden vert sendt til høyring til kommunane Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen og Bergen. Etter at kommunane har uttalt seg, vil søknaden bli sendt til fylkeskommunal behandling. Vurdering: Det er viktig for Lindås kommune og Nordhordland å få ei avklaring på den vidare samferdselsatsinga i regionen. Skal regionen vidareutvikle seg og klare å handtere den veksten som er venta, er det avgjerande å starta snarast med bygginga av meir moderne og framtidsretta infrastruktur. Prosessen med Nordhordlandspakken har tatt lang tid og det føreligg ein no ein bompengesøknad med fokus på lokale prosjekt i regionen. Dei to største prosjekta, E39 Nyborgstunnelen og FV57 Knarvik-Isdalstø, er tatt ut på grunn av manglande planavklaring og finansiering. Desse prosjekta vil bli tatt med i ein revisjon av pakken. Ideelt sett skulle ein gjerne sett at Nyborgstunnelen og FV 57 Knarvik-Isdalstø var med i den søknaden som ligg føre. For Lindås kommune er særleg FV57 Knarvik-Isdalstø eit viktig prosjekt. Reguleringsplanen er vedtatt og prosjektet er sentralt i arbeidet med å utvikle regionsenteret og sikre god infrastruktur i søre del av Lindås. Mellom anna er ei ny løysing for skyss-stasjon lagt inn i dette området. Blir prosjektet flytta langt fram i tid, kan dette skape utfordringar for utviklinga av Knarvik sentrumsområde. I tillegg er FV57 Knarvik-Isdalstø viktig for å handtere den venta trafikkauken som skal til Mongstad. Rådmannen meiner det er viktig at regionen jobbar målretta for å få ei rask avklaring rundt dette prosjektet. Ein sentral del av bompengesøknaden er prosjektet E39 gjennom Knarvik sentrum, og det er eit særs viktig prosjekt for å utløyse vidareutvikling av Knarvik sentrum. Områdeplan for Knarvik sentrumsområde er for tida på 2. gongs høyring, og utbygging av E39 er eit sentralt rekkjefølgjekrav for å få til ny byggeaktivitet i Knarvik. I bompengesøknaden er det sett av kr 99 mill til å delfinansiere 4-felts veg og ny rundkøyring i aust, resterande finansiering er tenkt løyst gjennom utbyggingsavtalar. Kr 99 mill baserer seg på eit totalanslag på kr 170 mill som blei gjort i Men nye anslag gjennomført av Statens vegvesen i 2014, viser at tiltak på E39 gjennom Knarvik sentrum, slik det er lagt fram i ny områdeplan for Knarvik, vil vere på ca 261 mill. Dette kan bety at andelen som blir lagt på utbyggingsavtalar blir høgare. Det er også viktig å presisere at stat og fylke ikkje går inn med finansiering på prosjektet E39 gjennom Knarvik sentrum, medan dette er tilfelle i alle dei andre prosjekta i pakken. Etter rådmannen si vurdering bryt dette med finansieringsprinsippet i pakken om

75 at om lag 30% av brutto investeringskostnader vert finansiert med offentlege midlar, medan trafikantane dekkjer resten av kostandane gjennom bompengar. For å sikre ordinære offentlege vegmidlar til finansiering av E39 gjennom Knarvik sentrum, vil det vere viktig for Lindås kommune og regionen å ta eit initiativ overfor Statens Vegvesen og andre relevante myndigheiter. Sjølv om ein kanskje skulle sett ei anna prioritering av tiltak er det viktig at Nordhordlandspakken blir vedtatt og sett i verk, og at ein kan satse på ei trinnvis gjennomføring. Rådmannen rår derfor til at Lindås kommune sluttar seg bompengesøknaden frå Nordhordlandspakken AS, og støttar fellesframlegget til vedtak.

76 Søknad om løyve til delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken Utkast til førehandskontroll, Vegdirektoratet 1

77 FORORD Nordhordlandspakken AS er eigd av Regionrådet Nordhordland IKS, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Selskapet si verksemd er å arbeide for utbygging og standardheving på utvalde stamvegar, riksvegar og strategisk viktige tilførselsvegar i Nordhordland og Bergen nord. Verksemda har sitt kontor i Knarvik i Lindås kommune. Styret i Nordhordlandspakken AS legg med dette fram søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken. Søknaden er utarbeidd i samarbeid med Hordaland fylkeskommune, Statens vegvesen Region vest og Bergen kommune. Dokumentet er utarbeidd med hjelp frå rådgjevar Sivilingeniør Helge Hopen. Styret i Nordhordlandspakken AS tilrår dette framlegget til bompengesøknad. Styret ønskjer å framheve at dette kan vere siste moglege realisering av ein Nordhordlandspakke. Med den næringsutviklinga og folketalsveksten som er venta i regionen, vil behovet for eit effektivt og trafikksikkert vegnett auke vesentleg i åra som kjem. Behovet for betre kollektivløysingar mot Bergen vil auke. Samferdselspakken vil gje ei stor forbetring av transportnettet i regionen og vil medverke til meir effektiv, trygg og miljøvennleg trafikkavvikling. Knarvik, xx.xx.2014 Nordhordlandspakken AS Pål Kårbø (styreleiar) 2

78 INNHALD FORORD SAMANDRAG... 5 Bakgrunn... 5 Innhaldet i søknaden... 6 Bompengeordning og finansieringsplan BAKGRUNN OG HISTORIKK... 8 Litt historikk... 8 Om Nordhordlandsregionen... 9 Politisk handsaming av bompengesøknaden SKILDRING AV NORDHORDLANDSPAKKEN Målsetjingar Gjennomføring Prosjekt som inngår i denne bompengesøknaden Prosjekt som vil inngå i neste revisjon av samferdselspakken Prioritering av tiltaka i pakken PLANAR OG VEDTAK Nasjonal transportplan (NTP) Kommunal og regional handsaming Kommunedelplanar og reguleringsplanar BOMPENGEORDNING Kriterier for plassering av bomstasjonar Plassering av bomstasjonar Konsekvensar for nytteprinsippet TRAFIKKGRUNNLAG

79 Metode Trafikkmengder, dagens nivå Trafikkavvising på grunn av bompengar Trafikkutvikling Oppsummering av trafikkgrunnlag FINANSIERINGSPLAN Innleiing Føresetnader Takstar og rabattsystem Investeringsprogram og tilskot Resultat Sensitivitetsanalyse Garantiar Etablering av bompengeselskap VIDARE PROSESS Vedlegg 1. Trafikkgrunnlag Vedlegg 2. Alternative bompengesystem

80 1. SAMANDRAG Bakgrunn Det er store behov for utbetringar og nyanlegg på transportnettet i Nordhordland og sambandet mot Bergen. Regionen har sidan 2007 arbeidd med å få på plass ein samferdselspakke som skal medverke til at Nordhordland skal fortsette å vere ein konkurransedyktig region med eit aktivt og velfungerande næringsliv. Med denne bompengesøknaden vil ein starte opp gjennomføringa av samferdselspakken. Nordhordlandspakken inneheld investeringar i prosjekt som har høg samfunnsnytte i form av transportøkonomiske innsparingar, betre framkomst, betre trafikktryggleik, betre lokalmiljø og styrking av kollektivtrafikken. Sårbarheten for vegnettet vert mindre ved utbygging av nytt vegsamband mellom Bergen og Nordhordland, samt ved å byggje ut ringvegnettet i Nordhordland til ein betre standard. E39, Nyborgtunnelen mellom Åsane og Nordhordland er det største og viktigaste prosjektet i Nordhordlandspakken. Nordhordland og Bergen kommune står saman om å få realisert Nyborgtunnelen som del av E39-satsinga, eit av dei mest lønsame vegprosjekta i landet. Nyborgtunnelen vil knyte saman Bergen med Nordhordland og gje store miljømessige og transportøkonomiske innsparingar. Prosjektet er en føresetnad for vidare byutvikling i Bergen nord (Haukås/Hylkje) og vil gje vesentleg betre forhold for kollektivtransporten mellom Nordhordland og Bergen. Bompengesøknaden er i første omgang avgrensa til samferdselsprosjekt i Nordhordland, men det er lagt opp til at Nyborgtunnelen vert gjennomført så snart det ligg føre godkjent reguleringsplan. Bakgrunnen for at det i første omgang vert sendt inn bompengesøknad for prosjekta i Nordhordland er at planarbeidet for Nyborgtunnelen er krevjande, og det vil ta tid før det ligg føre godkjent reguleringsplan. I tillegg vart det i Nasjonal Transportplan ikkje signalisert oppstart før mot slutten av perioden. Kommunane i Nordhordland fatta i 2010 likelydande vedtak omkring vidare arbeid med bompengesøknaden for Nordhordlandspakken. Her vart det tatt høgde for at «framdrifta for søknaden vil måtta koordinerast med planarbeidet for Nyborgtunnelen og rullering av Nasjonal Transportplan». Viktige samferdselsprosjekt i Nordhordland har stått på vent i mange år. Regionen har ikkje råd til å vente lenger og risikere å sakke akterut i forhold til andre regionar. Styret i Nordhordlandspakken AS har i samråd med Statens vegvesen Region vest, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune, avklart ein framdriftsplan der ein no legg fram ein bompengesøknad med dei prosjekta som har planavklaring, for å kome i gang med bygginga av viktige prosjekt i 2015/2016. Samstundes er både Statens vegvesen og Bergen kommune innstilt på å forsere planarbeidet for Nyborgtunnelen så snart nødvendig avklaring av bybanen i Åsane ligg føre. Når det ligg føre godkjent reguleringsplan for Nyborgtunnelen, vert det fremja ein revidert bompengesøknad med eit samla finansieringsopplegg for heile Nordhordlandspakken. I tillegg til Nyborgtunnelen er også prosjektet Fv 57 Knarvik Isdalstø lagt til neste revisjon av samferdselspakken og inngår såleis ikkje i denne bompengesøknaden. Årsaka til dette er manglande finansieringsgrunnlag og omsynet til å sikre prioritering av Nyborgtunnelen. 5

81 Innhaldet i søknaden Denne bompengesøknaden gjeld investeringar i veg og kollektivtiltak i Nordhordland for ca. 1,3 mrd kr. Det er lagt opp til at om lag 30% av brutto investeringskostnader vert finansiert med offentlege midlar, medan trafikantane dekkjer resten av kostnadene gjennom bompengar. Søknaden omfattar prosjekt på transportnettet i Nordhordland som vil ha stor nytte for næringslivet og busette i regionen, samt nytte for gjennomgangstrafikken langs E39, mellom anna: Ny Fv.565 på Radøy, frå Marås til Soltveit Vegutbetringstiltak i alle kommunane i regionen Utbetring av E39 gjennom regionsenteret, Knarvik sentrum Utbetring ev E39 aust for Knarvik Ramme på 100 mill.kr. til tiltak som vil styrkje kollektivtilbodet mellom Nordhordland og Bergen. Ramme på 100 mill.kr til ytterlegare tiltak i alle kommunane (førebels udisponert ramme) Utbygging av samanhengande gang/sykkelvegnett langs hovudvegane i regionen Samla oversikt over prosjekta som inngår i bompengesøknaden: Vegutbetring/trafikksikring Fedje + udisponert ramme til vegtiltak (100 mill.kr.) Vegutbetring/trafikksikring Austrheim Prosjektoversikt Nordhordlandspakken Bompengesøknad nr. 1 nye vegprosjekt vegutbetring inkl. g/s-veg trafikksikring ramme trafikksikring/vegutbetring kollektivtiltak Fv.565 Marås-Soltveit Vegutbetring/trafikksikring Fv.569 Modalen Punktutbetring Fv.570 Masfjorden Kollektivtiltak Manger sentrum Fv.57 Vatnekrysset Fv.565 grense Radøy-Sæbø skule E39 Molvik-krysset Fv.565 Hilland grense Radøy Fv.245 Fosse-Moldkleiv, inkl. Fossekrysset P&R Flatøy Kollektivknutepunkt Knarvik E39 Knarvik_sentrum E39 Vikane-Eikangervågen E39 Mundalsberget Fv.564, Sandskaret- Holme Fv. 564 Frekhaug-krysset Kollektivtiltak E39, Hylkje, Haukås FIGUR 1. PROSJEKT SOM INNGÅR I DENNE BOMPENGESØKNADEN. 6

82 Bompengeordning og finansieringsplan Bompengeordninga for Nordhordlandspakken er lagt opp slik at nytteprinsippet vert ivaretatt. Dette inneber at dei som har nytte av pakken betalar, og dei som betalar skal ha nytte. For å fange opp alle trafikkstraumane som har nytte er det naudsynt å ha eit «tett» bompengesystem der alle er med å betale. På den måten vert kostnadene fordelt på fleire, og takstnivået vert lågare. Bom 4 Bom 3 Knarvik Bom 2 Bom 1 Plassering av bomstasjonar. Tilrådd løysing FIGUR 2. TILRÅDD PLASSERING AV BOMSTASJONAR I NORDHORDLAND. Bomstasjon 1: Bomstasjon 2: Bomstasjon 3: Bomstasjon 4: Hovudkryss Flatøy, ramper til/frå Meland E39, Flatøy E39, Mundalsberget Fv.565, ny veg Marås-Soltveit, sør for kryss v/ Haukåsen Det vert bompengeinnkrevjing i begge køyreretningar. Bompengetakstar og rabattsystem vert om lag som følgjer: Takst, lett bil (utan autopass-abonnement): ca. kr. 14,50,- Takst, lett bil med abonnement/brikke: ca. kr. 13,- (10% flat rabatt). Takst for tunge køyrety: 2 x lette køyrety. Timeregel (ved plassering av fleire bomstasjonar på same reise vert det berre ei betaling innanfor ein time. Dette gjeld også tur/retur gjennom ein bomstasjon innanfor ein time). Passeringstak på 50 pr. månad, dvs. maks betaling pr. månad for lett bil m/brikke vert ca. kr. 650,-. Alle prisar er i 2013-kr. og det vert justering av prisar i samsvar med føreset prisstigning, dvs. at takst ved oppstart i 2016 kan bli om lag kr. 14,- rekna i 2016-kr. (for lett bil med rabatt). Bompengesøknaden legg til grunn eit sjølvstendig finansieringsopplegg for tiltaka i Nordhordland med ein bompengeperiode på maksimalt 12 år, men føresetnadene kan bli endra når finansieringsplanen skal reviderast i samband med avklaring av E39, Nyborgtunnelen. 7

83 2. BAKGRUNN OG HISTORIKK Litt historikk Utviklinga på samferdselssektoren i Nordhordland dei siste 50 åra har knytt saman regionen, og knytt regionen tettare til Bergen. Betre kommunikasjonar har vore avgjerande for den samfunnsutviklinga vi har sett i denne perioden. I dag har vi ein bu- og arbeidsmarknad der det tidlegare kunne vere ei dagsreise mellom ytterpunkta. I forordet til boka Nordhordlandsbrua - Frå kongstanke til røyndom står det m.a.: Med berre offentlege midlar ville det vera uråd å få bygd desse store prosjekta om lag samstundes. Men i staden for å få ein oppreven strid om kva anlegg som skulle byggjast først, valde ein samarbeidsforma bompengeløysing for anlegga i den indre delen av distriktet og dei offentlege midlane kunne då konsentrerast om den nordre delen. Og me kan merka oss at heile distriktet var med i bompengefinansieringa, også dei som fekk bygd sine anlegg med offentlege midlar. Av dei prosjekta som har vore heilt eller delvis finansierte med bompengar (i tillegg til Nordhordlandsbrua), kan nemnast Alversundbrua, vegen gjennom Mundalsberget, Hagelsundbrua, vegen over Flatøy, Krossnessundbrua (med tilførselsveg til Frekhaug) og Knarvik ferjekai. Bompengefinansierte prosjekt i Nordhordland siste 50 år Alversundbrua Veg over Flatøy Hagelsundbrua Tunnel gjennom Mundalsberget Krossnessundet bru Knarvik Ferjekai Nordhordlandsbrua FIGUR 3. ILLUSTRASJON AV PROSJEKT I NORDHORDLAND DEI SISTE 50 ÅRA SOM HAR VÆRT LØYST MED HEILT ELLER DELVIS BOMPENGEFINANSIERING. 8

84 Om Nordhordlandsregionen Busette Det er i dag om lag busette i Nordhordlandsregionen og talet er venta å auke til ca innbyggjarar i Prognosen for den enkelte kommune er som følgjer (SSB): Kommune År 2000 År 2012 År 2013 Progn 2015 Progn 2020 Progn 2025 Progn Lindås Meland Radøy Austrheim Gulen Masfjorden Fedje Modalen Totalsum Modalen 1265 Fedje 1266 Masfjorden 1411 Gulen 1264 Austrheim Radøy Meland Lindås 0 År 2000 År 2012 År 2013 Progn 2015 Progn 2020 Progn 2025 Progn 2030 FIGUR 4. FORVENTA FOLKETALSUTVIKLING I NORDHORDLAND MOT 2030 (SSB). FIGUR 5. NORDHORDLANDSBRUA OPNA I 1994 OG HAR VORE EIT VIKTIG INFRASTRUKTURPROSJEKT FOR UTVIKLINGA I REGIONEN. TRAFIKKEN I OPNINGSÅRET VAR OM LAG ÅDT OG ER I DAG AUKA TIL CA ÅDT. 9

85 Næringsliv Nordhordland har eit variert næringsliv med industriområdet Mongstad som det store tyngdepunktet. Regionen har verksemder innan mellom anna følgjande bransjar: Olje & Gass, Energi Havbruksnæring Avfallshandtering Oljeserviceselskap Transport og logistikk Bygg- og anlegg Produksjonsverksemder Tenesteyting Handel Reiseliv Som døme på den sterke veksten i regionen kan det nemnast at Meland kommune har hatt over 40% vekst i talet på private arbeidsplassar dei siste fem åra. På Mongstad er det om lag 100 ulike næringsverksemder med ca tilsette. Her er Statoil sitt oljeraffineri, forsyningsbase, hamnefunksjoner og ulike industriverksemder. TCM Mongstad er verdens største senter for testing og forbetring av CO2-fangst/teknologi. Det er venta auke i transportbehovet til/frå Mongstad i samband med aktivitetsauke knytt til plan om ilandføring av olje frå Johan Sverdrup feltet. FIGUR 6. OVERSIKTSBILDE MONGSTAD. 10

86 Behov for modernisering av infrastrukturen i regionen Nordhordland er ein vekstregion, tett integrert med Bergen og dei andre kommunane rundt Bergen. Innan 2040 skal Bergensregionen veksa med rundt menneske, og ein stor del av desse vil truleg busetje seg og arbeida i Nordhordland. Regionen har som mål å ta aktivt del i denne veksten, og då er det behov for å vere attraktiv for busetjing, arbeid og oppleving. Infrastruktur er ein avgjerande faktor i forhold til å vere attraktiv, mellom anna for å trekkje til seg arbeidskraft/kompetanse som kan vere med å vidareutvikle næringslivet i regionen. Det er store behov for å modernisere infrastrukturen på vegnettet internt i regionen, samt betre sambandet mot Bergen. Framkomsten for næringstransporten er dårleg på mange delstrekningar. Mange fylkesvegar har berre eitt køyrefelt og/eller ingen tilbod til gåande og syklande. FIGUR 7. VEGSTANDARDEN I DAG PÅ FV.565 OVER RADØY (VED SLETTA). Det er vidare behov for sikrare veger i regionen for å ivareta tryggleik og redusere tale på ulukker. Tryggare vegar er ein viktig faktor for at regionen skal vere attraktiv for eksisterande og nye busette. I perioden 2000 til 2012 er det registrert 24 omkomne og 114 alvorleg skadde menneske på vegane i Nordhordland. Dette er svært høge tal, og investeringar i sikrare vegar inkl. tilbod for gåande og syklande, er eit verkemiddel for å redusere ulukkestala. Mange reiser kollektivt mot Bergen og det er behov for å betre tilbodet slik at kollektivtransporten vert meir attraktivt. Dette er viktig mellom anna for å dempe trafikken inn mot sentrale delar av Bergen. 11

87 Politisk handsaming av bompengesøknaden Bompengesøknad for Nordhordlandspakken (fase 1) av vart første gong handsama i kommunane og i Hordaland fylkeskommune hausten Fylkestinget kunne ikkje tilrå søknaden, mellom anna på grunn av manglande lokal semje + at omsynet til nytteprinsippet ikkje var godt nok ivaretatt med berre ein bomstasjon. Fylkestinget oppmoda regionrådet om å sjå på søknaden på nytt, jfr. vedtak av , pkt. 3: Fylkestinget ser det som viktig for regionen at Nordhordlandspakken fase 1 vert realisert, og legg til grunn at det lokalt vert arbeidd vidare med bompengesøknaden i samarbeid med fylkeskommunen og Statens vegvesen for å avklare kva som kan gjerast for å ivareta nytteprinsippet på ein god nok måte.. Med dette som utgangspunkt vart det, i dialog med Statens vegvesen, vurdert alternative justeringar av bompengeopplegget. Det vart konkludert med eit framlegg til Nye Nordhordlandspakken, som vart lagt fram for representantskapet i Regionrådet den Nye Nordhordlandspakken vart endra på to punkt i forhold til søknaden som vart handsama i fylkestinget i oktober 2007: 1. Det vart foreslått 2 bomstasjonar, ein ved E39, Nordhordlandsbrua og ein på rv. 565, Radøy 2. Det vart lagt opp til etterskotsvis bompengeinnkrevjing f.o.m (endra frå ). Fleirtalet i representantskapet i Regionrådet tilrådde Nye Nordhordlandspakken, og bompengesøknaden gjekk vidare til handsaming i fylkestinget. Fylkestinget aksepterte ikkje revidert bompengesøknad på grunn av kravet om minimum 50% statleg finansiering. Fylkestingsvedtaket av innehaldt mellom anna følgjande: Med bakgrunn i dei råmene som no ligg inne i forslag til NTP vil fylkestinget be om at Regionrådet for Nordhordland og kommunane i Nordhordland revurderer føresetnaden i bompengesøknaden om minimum 50 % statleg medfinansiering fram mot handsaminga av handlingsprogrammet for NTP i fylkestinget våren På denne bakgrunn vart det arbeidd vidare med eit bompengeopplegg med redusert statleg og fylkeskommunal delfinansiering (33%). Gjennom selskapet Nordhordlandspakken AS vart det fremja ein samferdselspakke for Nordhordland der Nyborgtunnelen var «spydspiss» i pakken. Framlegget fekk tilslutnad i alle kommunane i Nordhordland, og er grunnlaget for føreliggjande bompengesøknad. Det vart fatta likelydande vedtak i alle kommunane om at selskapet Nordhordlandspakken skal utarbeide bompengesøknad for pakken. I vedtaket er det òg tatt høgde for at ein må tilpasse framdrifta til NTP og planarbeidet for Nyborgtunnelen. Nyborgtunnelen er inne i NTP , men det er ikkje signalisert investeringsmidlar før mot slutten av perioden. Fleirtalet i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité bad om at planarbeidet for Nyborgtunnelen vert prioritert. På denne bakgrunn, og i samråd med Hordaland fylkeskommune, Statens vegvesen Region vest og Bergen kommune er det semje om å fremje bompengesøknad for dei prosjekta i pakken som har planavklaring. Planarbeidet for Nyborgtunnelen vert tatt opp og forsert når bybaneplanane i Åsane er avklart, og prosjektet vert innlemma i pakken når det ligg føre godkjent reguleringsplan. 12

88 3. SKILDRING AV NORDHORDLANDSPAKKEN Målsetjingar Realisering av Nordhordlandspakken er avgjerande for vidare utvikling i Bergen nord/ Nordhordland. Pakken inneheld tiltak som vil knyte Nordhordland tettare til Bergen, og transportavviklinga mellom Nordhordland og Bergen samt internt i Nordhordland vil gå føre seg meir effektivt, trafikksikkert og miljøvennleg. Pakken er avgjerande for vidare byutvikling i Haukås/Hylkje-området i Bergen. Målsetjingane for Nordhordlandspakken er: 1. Å utvikle ein transporteffektiv kyststamveg (E39) mellom Bergen nord/e16 og Nordhordland for å redusere transportkostnadene, utvide felles arbeidsmarknad og styrkje regionalt samarbeid Bergen - Nordhordland. 2. Å avlaste eksisterande E39 mellom Bergen nord og Nordhordlandsbrua for å betre trafikktryggleik og lokalmiljø, og for å kunne vidareføre planlagt areal-/byutvikling i Bergen nord. 3. Å betre kollektivtransporten mellom Nordhordland og Bergen for å sikre ein høg andel kollektivreisande, og med dette medverke til å dempe presset på vegnettet inn mot Bergen sentrum. 4. Å redusere sårbarheita og leggje til rette for betre framkomst på vegnettet i Nordhordland, spesielt med tanke på næringstransporten i regionen. 5. Å betre trafikktryggleik og framkomst for alle trafikantgrupper som ferdes i Nordhordlandsregionen. Når det gjeld bompengesøknad 1, tiltak i Nordhordland, er det primært målsetjingane i punkt 3,4 og 5 som gjeld. Punkt 1 og 2 er direkte relatert til Nyborgtunnelen. Alle dei store prosjekta i pakken medfører auka vegstandard, betre framkomst, betre transportøkonomi og styrking av trafikktryggleiken. I tillegg er det mange små enkeltprosjekt som vil betre trafikktryggleiken og rammevilkåra for fotgjengarar og syklistar, mellom anna trafikksikringstiltak i alle kommunane og utvikling av eit samanhengande gang og sykkelvegnett langs E39, Fv.565 og Fv.564. Samferdselspakken skal òg leggje godt til rette for å vidareutvikle kollektivtilbodet mellom Nordhordland og Bergen gjennom å betre løysingane for park& ride, kollektivterminalar etc. Gjennomføring På grunn av førebels manglande planavklaring og finansiering av to større prosjekt er det lagt opp til ei trinnvis gjennomføring av Nordhordlandspakken. Prosjekt som har avklart plangrunnlag og finansiering, samt alle dei mindre tiltaka i Nordhordland inngår i denne bompengesøknaden. Desse prosjekta vil bli gjennomført så snart bompengesøknaden er vedteken i Stortinget, i takt med løypande planavklaringar og tilrådd prioritering. E39, Nyborgtunnelen har ikkje tilstrekkeleg avklaring i forhold til plangrunnlag, og Fv.57 Knarvik-Isdalstø har ikkje avklart finansieringsgrunnlag. Desse to prosjekta vil bli handsama i ein revidert bompengesøknad når Nyborgtunnelen har godkjent reguleringsplan. 13

89 Prosjekt som inngår i denne bompengesøknaden Samla oversikt over prosjekta i Nordhordlandspakken som inngår i denne bompengesøknaden: Kostnad Finansiering Prioritet Vegnr. Kommune Prosjektnavn Tiltak (mill kr)Bompengar Stat Fylket 1 Fv.565 Radøy Marås - Soltveit Ny veg Fv. 245 Meland Fosse-Moldekleiv Vegutbetring inkl. g/s-veg Fv.564 Meland Frekhaug-krysset Punktutbetring, trafikksikring E39 Lindås Knarvik sentrum 4-felts veg og ny rundkøyring i aust E39 Alle Kollektivtiltak E39 (Bergen, Meland, Lindås) Kollektivtiltak, park&ride Fv.565 Austrheim Ramme tiltak Austrheim Vegutbetring/trafikksikring Fv. 570 Masfjorden Ramme tiltak Masfjorden Vegutbetring/trafikksikring Fv.423 Fedje Ramme tiltak Fedje Vegutbetring/trafikksikring 2 1,5 0,5 9 Fv.569 Modalen Ramme tiltak Modalen Vegutbetring/trafikksikring 2 1,5 0,5 10 Fv. 564 Meland Trafikksikring Fosse-krysset Trafikksikring Fv. 409 Radøy Kollektivtiltak Radøy (skysstasjon Manger) Kollektivtiltak, tettstadsutvikling Fv.57 Lindås Vatne-krysset Trafikksikring E39 Lindås Molvik-krysset Trafikksikring Fv.565 Radøy Grense Radøy/Lindås - Sæbø skule Vegutbetring inkl. g/s-veg E39 Lindås Vikane-Eikangervågen Vegutbetring inkl. g/s-veg Fv. 564 Meland Sandskaret- Holme, inkl. kryss Holme Vegutbetring inkl. g/s-veg Fv. 565 Lindås Hilland - grense Radøy Vegutbetring inkl. g/s-veg Alle Alle Andre tiltak (hele regionen) E39 Lindås Mundalsberget Vegutbetring inkl. g/s-veg SUM Nordhordlandspakken, ekskl. Nyborgtunnel Vegutbetring/trafikksikring Fedje + udisponert ramme til vegtiltak (100 mill.kr.) Vegutbetring/trafikksikring Austrheim Prosjektoversikt Nordhordlandspakken Bompengesøknad nr. 1 nye vegprosjekt vegutbetring inkl. g/s-veg trafikksikring ramme trafikksikring/vegutbetring kollektivtiltak Fv.565 Marås-Soltveit Vegutbetring/trafikksikring Fv.569 Modalen Punktutbetring Fv.570 Masfjorden Kollektivtiltak Manger sentrum Fv.565 grense Radøy-Sæbø skule Fv.57 Vatnekrysset E39 Molvik-krysset Fv.565 Hilland grense Radøy Fv.245 Fosse-Moldkleiv, inkl. Fossekrysset P&R Flatøy Kollektivknutepunkt Knarvik E39 Knarvik_sentrum E39 Vikane-Eikangervågen E39 Mundalsberget Fv.564, Sandskaret- Holme Fv. 564 Frekhaug-krysset Kollektivtiltak E39, Hylkje, Haukås FIGUR 8. OVERSIKT OVER PROSJEKTA SOM INNGÅR I DENNE BOMPENGESØKNADEN. 14

90 Samla investeringsramme for dei prosjekta som inngår i denne bompengesøknaden er ca. 1,3 mrd. kr inkl. mva. Den offentlege andelen av bruttoinvesteringane er ca. 30%. Kort skildring av nokre av prosjekta: Radøy, Marås -Soltveit Ny Fv.565 mellom Marås og Soltveit er første byggjetrinn i prosjektet Fv.565 Tolleshaug-Soltveit m/ arm til Manger. Vegen vil erstatte eksisterande Fv.565 over Sletta som har svært dårleg standard og konflikt med busetnad og mjuke trafikantar. Fv.565 er del av hovudvegnettet (ringvegen) i Nordhordland og alternativ transportrute til Mongstad. Eksisterande veg utgjer eit vesentleg standardsprang i forhold til øvrige delar av hovudvegnettet og er ikkje egna for dei trafikkmengda ein har i dag. Prosjektet har godkjent reguleringsplan frå Meland, Fosse-Moldekleiv samt Frekhaugkrysset Ny Fv.245 mellom Fosse og Moldekleiv har svært dårleg standard og ny/utbedra veg vil betre framkomst og trafikktryggleik. Meland er ein vekstkommune som har behov for betre internt vegnett for å kunne handtere vidare folketalsutvikling. Fv.245 er viktig i denne samanheng. Det ligg føre reguleringsplan, men denne må truleg reviderast. I tillegg til utbetring av Fv.245 inngår det planar for ombygging av hovudkrysset på Frekhaug frå T-kryss til rundkøyring, mellom anna for å betre trafikktryggleiken. Det er også sett i gang planarbeid for å avklare tiltak som kan betre trafikktryggleiken i Fosse-krysset mellom Fv.564 og Fv.245. Knarvik sentrum Eksisterande E39 gjennom Knarvik sentrum inneber utfordringar for trafikkavvikling, miljø, trafikktryggleik og vidare byutvikling. Det vil ta tid før ny E39 i tunnel under Knarvik står ferdig. Det er viktig å etablere en transportløysning som kan fungere over lang tid, både i forhold til å handtere trafikkavviklinga langs E39 og vidare sentrums-/byutvikling i Knarvik-området. Ein områdeplan for Knarvik er under arbeid og vil leggje premissar for vidare utvikling. Det vert planlagt trafikale tiltak som kan betre kapasitet og sikre flyt i trafikken, samstundes som gangsystem og kollektivløysingar skal bli betre. Det er aktuelt med utviding til 4 felt mellom rundkøyringane og ny rundkøyring i aust. I tillegg skal det etablerast gangakse (under E39) mellom kvar side av E39. Det er lagt opp til ein delfinansiering av tiltaka i Knarvik med ca. 100 mill.kr. i bompengar. Delfinansiering av utbyggjarar gjennom eigne avtalar er aktuelt. Dette føreset konkrete avtaler som skildrar korleis midlar frå eventuelle utbyggingsavtalar kan tilførast bompengepakken som grunnlag for gjennomføring av tiltak. Revidert framlegg til reguleringsplan er under arbeid og er venta å bli lagt ut til høyring våren

91 Kollektivtiltak Bergen-Nordhordland Det er lagt inn ei ramme på 100 mill.kr. til tiltak som kan betre kollektivtilbodet i Nordhordland og mellom Nordhordland og Bergen. Følgjande prosjekt er aktuelle: Tiltak Skildring Planstatus P&R og kollektivtiltak E39, Flatøy Kollektivknutepunkt Knarvik Kollektivtiltak E39, Haukås - Hylkje Skysstasjon Manger Utbetring av haldeplassar/bytepunkt Auka kapasitet til P&R (+ ca. 200 parkeringsplassar) samt utvikling av kollektivknutepunktet på Flatøy med forenkla køyremønster for kollektivtransporten mv. Som følgje av at prosjektet Fv.57 Knarvik- Isdalstø er utsett til neste revisjon av bompengepakken er det behov for mellombelse tiltak for å betre tilhøva for kollektivtrafikken langs Fv.57 og kollektivknutepunktet Knarvik. Dette vil omfatte terminalsituasjonen i Knarvik, samt vurdering av tiltak som kan betre framkomst og trafikktryggleik ved «Gymnaskrysset» på Knarvikhøgda. Det er venta problem med framkomst på E39 etter ny Eikåstunnel vert opna, spesielt i retning mot Nordhordland i ettermiddagsrushet. Det er behov for tiltak som kan sikre betre framkomst for kollektivtrafikken. Betre tilrettelegging for buss i Manger sentrum som del av eit stadsutviklingsprosjekt. Mindre utbetring av haldeplassar/bytepunkt i Nordhordland Hordaland fylkeskommune v/ Skyss er i gang med forprosjekt/skisser. Vert etterfølgt av formell plan. Hordaland fylkeskommune v/ Skyss vil greie ut aktuelle tiltak i samarbeid med Lindås kommune og Statens vegvesen Region vest. Bergen kommune ser på aktuelle tiltak. Førebels er det ingen avklarte planar. Planar ligg føre. Hordaland fylkeskommune / Skyss vil fremje planar og framlegg til tiltak. E39, Mundalsberget Eksisterande tunnel ved Mundalsberget har ikkje tilfredsstillande standard i forhold til gjeldande krav til sikring av tunneler. I tillegg er det ikkje tilbod til gang/sykkel-trafikken på denne strekninga. Statens vegvesen har starta arbeidet med å vurdere nye løysingar i dette området. Det er ikkje avklart kva for alternativ løysing som er aktuelle og kostnadstala er uvisse. Dette vil bli avklart i eit formelt planarbeid. Førebels er prosjektet lagt inn med ei stipulert kostnadsramme som det lågast prioriterte prosjektet i pakken. Når planavklaring og kostnadsramme ligg føre vil ein sjå om det er tilstrekkeleg finansieringsgrunnlag til å kunne gjennomføre prosjektet som del av pakken. Trafikksikrings- og vegutbetringtiltak i alle kommunane Det er lagt inn midlar til fleire konkrete vegutbetrings- og trafikksikringstiltak i alle kommunane i regionen. 16

92 Samanhengande gang/sykkelveg-utbygging Nordhordland har mange sterkt trafikkerte hovudveger der det på enkelte delstrekningar manglar tilbod til gåande/syklande. Det er eit overordna, nasjonalt mål om å leggje betre til rette for gåing og sykling, og ein vil gjennom denne satsinga leggje opp til mest mogleg samanhengande gang/sykkeltilbod langs dei viktigaste hovudvegane, mellom anna Fv.564, Fv.565 og E39. Det er ikkje mogleg å byggje ut alle strekningane der det ikkje er tilbod i dag, men ein legg opp til å prioritere nokon viktige, samanhengande ruter. Andre tiltak (udisponert ramme) Det er sett av 100 mill.kr. til andre tiltak i regionen. Dette vil vere konkrete vegutbetrings- og trafikksikringstiltak på hovudvegnettet i regionen. Det er store behov for å betre vegstandarden og etablere gang/sykkelveg ut over dei tiltaka som er spesifisert i prosjektoversikten. Vidare planlegging av konkrete tiltak vil leggje grunnlaget for prioritering av midlane. Investeringar i innkrevjingsutstyr samt eventuelle refusjonar av plankostnader mv. vert dekkja av udisponert ramme. Prosjekt som vil inngå i neste revisjon av samferdselspakken E39, Nyborgtunnel Nyborgtunnelen går frå Nordhordlandsbrua til Nyborg i Åsane og består av to tunnelar med ei dagstrekning imellom der det er kontakt/kryss med eksisterande veg (Salhusvegen). FIGUR 9. TRASÉ FOR NYBORGTUNNELEN. 17

93 Prosjektet har godkjent kommunedelplan frå Planprogram for reguleringsplanen vart godkjent i Vidare planarbeid er knytt opp til avklaringar for bybanetrasé og kollektivterminal i Åsane. Nyborgtunnelen er tilrådd gjennomført i KS1-rapport for transportsystemet i Bergensområdet. Tunnelen er prioritert i Nasjonal transportplan , og det er sett av midlar seint i perioden. Kostnadsestimatet i NTP er på 3,6 mrd. kr. og det er førebels signalisert ei statleg finansiering på 1,1 mrd (30,6%). Nyborgtunnelen er del av ei nasjonal satsing på E39, Kyststamvegen eit av Norges mest lønsame samferdselsprosjekt. Nyborgtunnelen er av Statens vegvesen rekna å gje ein kalkulert samfunnsøkonomisk netto nytte på 1,2 mrd. kr. I tillegg til å gje store innsparingar i transportkostnader for næringslivet og andre trafikantar, vil tunnelen medføre stor trafikkavlasting på eksisterande veg. Dette vil gje betre trafikktryggleik, lokalmiljø og reduserte klimautslepp ( tonn Co2 pr. år). Tunnelen er ein føresetnad for vidare byutvikling i Haukås/Hylkje-området. Kollektivtilgjenge mot Bergen vert vesentleg styrkja. Reisetida med buss mellom Nordhordlandsbrua og framtidig bybaneterminal i Åsane kan i rushperiodane kome opp mot min. på eksisterande vegnett (også etter Eikåstunnelen opner hausten 2014) Med Nyborgtunnelen vert reisetida redusert til ca. 7-8 min. Lindås, Knarvik-Isdalstø Ny 4-felts tunnel mellom Knarvik og Isdalstø vil avlaste eksisterande Fv.57 via Isdalstø som i dag har låg standard og konflikt med busetting og gåande/syklande. FIGUR 10. NY TUNNEL KNARVIK ISDALSTØ. 18

94 Fv. 57 Knarvik Isdalstø har en viktig funksjon som bindeledd mellom hovedvegnettet i Nordhordland (Fv.57 og Fv. 565) og E39. All trafikk fra Bergen/E39 og regionsenteret Knarvik mot regionen nord for Knarvik (Lindås. Radøy, Austrheim, Fedje, samt ferje vidare mot Sogn) køyrar denne strekninga, mellom anna all næringstransporten til Mongstad. Trafikken er i dag på ca ÅDT og kan om nokre år kome opp mot ÅDT. Med eksisterande Fv.57 mellom Knarvik og Isdalstø er det eit stort standardsprang på hovudvegnettet mellom E39 og Mongstad. Ny 4-felts veg med separate tunnelløp vil redusere transportkostnader og betre trafikktryggleiken. Det ligg føre godkjent reguleringsplan frå Gjennomføring av tiltaket føreset riving av eksisterande barneskule og delar av vidaregåande skule. Lindås kommune arbeidar med planar for bygging av ny barneskule som skal koordinerast med vegplanane. Prosjektet er ikkje med i denne bompengesøknaden på grunn av manglande finansieringsgrunnlag. Prioritering av tiltaka i pakken Tabell med prosjektoversikt syner prioriteringa av tiltaka. I praksis vil ein kunne byggje ut fleire tiltak parallelt og det vil vere dei tiltaka som kjem nedst i prioriteringa som må vurderast i forhold til ei eventuell tilpassing av økonomien i pakken. Prioritet er vist med tanke på eventuelle behov for kutt i pakken dersom det vert svikt i trafikkgrunnlag eller store kostnadssprekk. I så fall, og for å halde seg innanfor avtalt bompengeperiode, kan det bli aktuelt å ta prosjekt ut av pakken. Da startar ein nedst på lista med dei prosjekta som har lågast prioritet. Hovudmålet er likevel at alle prosjekt skal realiserast, og eventuelle kostnadssprekk eller inntektssvikt kan alternativt handterast ved å justere takstar eller forlenge bompengeperioden. Dette må ein i så fall søkje om. Prioritering og utbyggingsrekkjefølge gjeld for denne bompengesøknaden som er avgrensa til prosjekt i Nordhordland. Prioriteringa kan bli endra i samband med fremjing av revidert bompengesøknad når Nyborgtunnelen er avklart. Når det gjeld prioritering av utbyggingsprosjekt og porteføljestyring av den økonomiske ramma i pakken er det førebels ikkje avklart på kva måte dette skal organiserast. Det vert truleg lagt opp til ein styringsmodell tilsvarande samanliknbare bompengepakker, eventuelt i form at ei styringsgruppe med deltaking frå kommunane/regionen, Statens vegvesen Region Vest samt Hordaland fylkeskommune. 19

95 4. PLANAR OG VEDTAK Nasjonal transportplan (NTP) Nyborgtunnelen er prioritert i Nasjonal transportplan og det er sett av kr. 400 mill.kr. i siste del av planperioden. Kommunal og regional handsaming Kommunane handsama framlegg til bompengesøknad av våren/sommaren Fylkestinget handsama søknaden og gjorde følgjande vedtak: 1. Fylkestinget er positiv til Nordhordlandpakken fase 1, som eit initiativ til delvis bompengefinansiering av aktuelle vegtiltak i Nordhordland. 2. Fylkestinget kan ikkje tilrå bompengesøknaden for finansiering av Nordhordlandspakken fase1, og viser til manglande lokal oppslutnad. Fylkestinget meiner og at opplegget med bomstasjon kun på E39 Nordhordlandsbrua ikkje godt nok ivaretek omsynet til nytteprinsippet ved bompengeinnkreving. 3. Fylkestinget ser det som viktig for regionen at Nordhordlandspakken fase 1vert realisert, og legg til grunn at det lokalt vert arbeidd vidare med bompengesøknaden i samarbeid med fylkeskommunen og Statens vegvesen for å avklare kva som kan gjerast for å ivareta nytteprinsippet på ein god nok måte. 4. Fylkestinget vil be om å få ein eventuell revidert søknad til handsaming i løpet av hausten/vinteren 2007/2008. På grunnlag av dette vedtaket vart det, i dialog med Statens vegvesen Region vest, vurdert alternative justeringar av bompengeopplegget. Det vart konkludert med eit framlegg til Nye Nordhordlandspakken, som vart lagt fram for representantskapet i Regionrådet den Representantskapet i Regionrådet gjorde følgjande vedtak: Representantskapet i Regionrådet Nordhordland IKS tilrår overfor medlemskommunane at dei sluttar seg til fylgjande endringar i søknaden: 1. Det vert 2 bomstasjonar, ein på E39 ved Nordhordlandsbrua og ein på Rv.565, Radøy. 2. Det vert lagt opp til etterskotsvis bompengeinnkrevjing frå (i opphaveleg søknad vart det føresett parallellinnkrevjing med oppstart ). Med dette vil dei fleste av prosjekta stå ferdig før innkrevjinga av bompengar tek til, samstundes som grunnlaget for å innarbeide Nyborgtunnelen i pakken vert betre. 3. Prinsippet for finansiering av planen skal vera at staten skal bidra med minimum 50 % av totalbeløpet. Fylkestinget handsama revidert bompengesøknad og fatta følgjande vedtak: 20

96 1. Fylkestinget sluttar seg til revidert søknad frå Regionrådet for Nordhordland IKS, datert 3. januar 2008, om bompengefinansiering av Nordhordlandspakken fase Fylkestinget tilrår at det lokalt vert arbeidd for å gjennomføre Nyborgtunnelen som bompengeprosjekt i fase 2 av Nordhordlandspakken når den statlege medfinansieringa til prosjektet er meir avklart. 3. Med bakgrunn i dei råmene som no ligg inne i forslag til NTP vil fylkestinget be om at Regionrådet for Nordhordland og kommunane i Nordhordland revurderer føresetnaden i bompengesøknaden om minimum 50 % statleg medfinansiering fram mot handsaminga av handlingsprogrammet for NTP i fylkestinget våren På denne bakgrunn vart det arbeidd vidare med eit felles bompengeopplegg med redusert statleg og fylkeskommunal delfinansiering (33%). Selskapet Nordhordlandspakken AS presenterte eit framlegg til samferdselspakke for Nordhordland der Nyborgtunnelen var «spydspiss» i pakken. Kommunane slutta seg til framlegg til ny samferdselspakke i 2010, og gjorde følgjande likelydande vedtak (eksempel for Radøy kommune): Kommunedelplanar og reguleringsplanar Planstatus for kvart prosjekt er omtala i samband med skildringa av prosjekta i pakken. Tabellen under syner ein kortfatta oversikt over dei prosjekta som har godkjent plan eller plan under arbeid. Prioritet Vegnr. Kommune Prosjektnavn Planstatus 1 Fv.565 Radøy Marås - Soltveit Godkjent reguleringsplan Fv. 245 Meland Fosse-Moldekleiv Godkjent reguleringsplan 2009, ny reg.plan Fosse-krysset under oppstart. 3 Fv.564 Meland Frekhaug-krysset Reguleringsplan under slutthandsaming 4 E39 Lindås Knarvik sentrum Reguleringsplan, revidert planframlegg vår E39 Alle Kollektivtiltak E39 (Bergen, Meland, Lindås) 6 Fv.565 Austrheim Ramme tiltak Austrheim 7 Fv. 570 Masfjorden Ramme tiltak Masfjorden 8 Fv.423 Fedje Ramme tiltak Fedje 9 Fv.569 Fedje Ramme tiltak Modalen 10 Fv. 564 Meland Trafikksikring Fosse-krysset 11 Fv. 409 Radøy Kollektivtiltak Radøy (skysstasjon Manger) Godkjent reguleringsplan 12 Fv.57 Lindås Vatne-krysset Godkjent reguleringsplan 13 E39 Lindås Molvik-krysset Godkjent reguleringsplan 14 Fv.565 Radøy Grense Radøy/Lindås - Sæbø skule Reguleringsplan under 1.g.handsaming 15 E39 Lindås Vikane-Eikangervågen Reguleringsplan ligg føre, men må oppdateres 16 Fv. 564 Meland Sandskaret- Holme, inkl. kryss Holme 17 Fv. 565 Lindås Hilland - grense Radøy Reguleringsplan frå 1999, må reviderast. 18 Alle Alle Andre tiltak (hele regionen) 19 E39 Lindås Mundalsberget 21

97 5. BOMPENGEORDNING Kriterier for plassering av bomstasjonar Bompengeordninga for Nordhordlandspakken føreset at nytteprinsippet vert ivaretatt. Nytteprinsippet betyr at dei som har nytte av bompengeordninga skal vere med å betale, og dei som betalar skal ha nytte. Med dette ønskjer ein å unngå at trafikkstraumar som passerar bomsnitt ikkje får nytte av tiltaka i pakken. I tillegg vil ein unngå «gratispassasjerar» som får nytte, men som kan køyre utanom bompengesnitta. Omsynet til nytteprinsippet er understreka i alle dei siste NTP-revisjonane. I siste NTP er prinsippet omtala som følgjer: «kravet om sammenheng mellom betaling og nytte er et viktig prinsipp som skal ligge til grunn for bompengeinnkreving. Betydningen av nytteprinsippet er understreket både i St.meld.nr.24 ( ) og St. meld. Nr. 16 ( ).» For å fange opp alle trafikkstraumane som har nytte er det naudsynt å ha eit «tett» bompengesystem der alle er med å betale. På den måten vert kostnadene fordelt på fleire og takstnivået vert lågare. I vurdering av plassering av bomstasjonar er det også lagt vekt på at driftskostnadene med nye, moderne autopass-stasjonar er relativt låge sett i forhold til manuell innkrevjing slik det var før. Dagens autopasssystem er basert på at trafikantane har brikke i bilen og køyrar utan å stoppe ved bomstasjonane. Fleire bomstasjonar vil gjere det lettare å oppfylle nytteprinsippet, og med dagens teknologi kan ein gjere dette utan at dette gjer uheldige utslag for trafikantane (timeregel, passeringstak etc.). Med dette som utgangspunkt er det vurdert ein rekkje alternative løysingar for plassering av bomstasjonar, sjå vedlegg 2. Alternativa er vurdert i nært samarbeid med Statens vegvesen Region vest og Vegdirektoratet. I tillegg har Statens vegvesen Region vest gjennomført ei synfaring for å sjå på teknisk plassering på detaljnivå. Konklusjonane frå vurderingane er summert opp i det etterfølgjande. Plassering av bomstasjonar Bomstasjonane i Nordhordland som skal medverke i delfinansieringa av tiltak i Nordhordland vert tilrådd plassert som følgjer: 22

98 Bom 4 Bom 3 Knarvik Bom 2 Bom 1 Plassering av bomstasjonar. Tilrådd løysing FIGUR 11. TILRÅDD PLASSERING AV BOMSTASJONAR I NORDHORDLAND. Bomstasjon 1: Bomstasjon 2: Bomstasjon 3: Bomstasjon 4: Hovudkryss Flatøy, ramper til/frå Meland E39, Flatøy E39, Mundalsberget Fv.565, ny veg Marås-Soltveit, sør for kryss v/ Haukåsen Det vert bompengeinnkrevjing i begge køyreretningar. Plassering av bomstasjon 1 i detalj: Teknisk plassering bom 1 vurdert i forhold til trafikksikkerhet mv. FIGUR 12. TEKNISK PLASSERING AV AUTOPASS-SNITT, BOMSTASJON 1, HOVUDKRYSS FLATØY. 23

99 Bompengeopplegget er basert på eit soneinndeling-system, der alle reiser mellom sonene betalar ein gong, medan interntrafikk i sonene køyrer gratis (unntatt lokaltrafikk som nyttar ny Fv på Radøy). Dette vert i praksis gjort ved å ha bompengesnitta mellom sonene, kombinert med timeregel som gjer at trafikantane berre betalar ein gong ved passering av fleire bomstasjonar på same reise innanfor ein times reisetid. Sonene er Bergen, Meland, Lindås (vest for E39 Mundalsberget)/Austrheim/Fedje og E39 aust for Mundalsberget. Det er lokalvegar som mellom sone 3 og 4 utanom bomsnittet ved E39, Mundalsberget, men desse har svært låg standard og er ikkje venta å medføre problemstillingar i forhold til «lekkasje» og reduserte bompengeinntekter med det bompengenivået som her er aktuelt. Dersom det skulle bli eit problem med lekkasje på sidevegar, kan ein vurdere tiltak mot dette (skilting, stenging, fysiske tiltak mv.). Sone 3 Sone 4 Sone 2 Sone 1 FIGUR 13. PRINSIPP, SONEINNDELING. TRAFIKK MELLOM SONER OG GJENNOMGANGSTRAFIKK BETALAR FOR 1 BOMPASSERING. TRAFIKK INTERNT I SONENE KØYRER GRATIS (UNNTATT INTERNTRAFIKK I SONE 3 SOM BETALAR VED BRUK AV NY FV.565 PÅ RADØY). Konsekvensar for nytteprinsippet Alle trafikkstraumane som går gjennom området der bomstasjonane er plassert vil i meir eller mindre grad ha nytte av Nordhordlandspakken. Trafikkstraumane vil ha varierande nytte avhengig av reiserute, så i denne vurderinga må ein sjå på hovudstraumane og gjennomsnittlig nytteverdi. 24

100 Alternativ 1a E39 Soltveit Knarvik Marås Alternativ 6 Tilrådd løysing Bomsnitt Betalar Betalar ikkje FIGUR 14. PLASSERING AV BOMSNITT I FORHOLD TIL TRAFIKKSTRAUMANE SOM VIL HA NYTTE AV PAKKEN Figuren illustrerer storleiken på trafikkstraumane. Kalkyler av trafikkgrunnlaget kjem i neste kapittel. Bomstasjon 1 og 2 på Flatøy dekkjer all trafikk til og frå Meland kommune, all trafikk mellom Bergen og Nordhordland, samt gjennomgangstrafikken langs E39. Desse trafikkstraumane vil få nytte i form av vegutbetring, trafikksikring, gang/sykkelvegutbygging og tiltak som vil betre kollektivtilbodet i retning Bergen. Det meste av trafikken til/frå Meland får nytte av tiltaka i Meland. Alle får nytte av tiltaka i Knarvik sentrum som transportknutepunkt med auka kapasitet og betre forhold for gåande og syklande. Gjennomgangstrafikken på E39 får i tillegg nytte av alle tiltaka langs E39 mot Sogn. Snittet på E39 aust for Knarvik fangar opp all trafikk mellom sone 4 og sone 3. Denne trafikken får nytte av alle tiltaka langs E39 aust for Knarvik og tiltaka i Knarvik sentrum. Snittet på Fv.565 på Radøy vil fange opp interntrafikk i sone 3 som vil være brukarar av den nye vegen. Samla vurdert er nytteprinsippet godt ivaretatt med tilrådd lokalisering av bomstasjonar. 25

101 6. TRAFIKKGRUNNLAG Metode Trafikkgrunnlaget for dei lokale bomstasjonane på dagens nivå er rekna ut på grunnlag av: trafikkteljingar i ulike snitt 2012 (faste teljepunkt) nummerskrivingsundersøking frå 2006 som gjer informasjon om reisemønster Konsekvensane av å innføre bompengar (trafikkavvising) er vurdert på grunnlag av kalkylar med regional transportmodell (RTM) og erfaringstall for trafikkavvising i andre bompengesystem. Vidare framskriving av trafikkgrunnlaget er kalkulert på grunnlag av ein indeks for årleg trafikkvekst der ein har teke omsyn til historisk utvikling, prognose for folketalsvekst, samt mål og strategiar for trafikkutvikling. Trafikkmengder, dagens nivå Kartet syner trafikkmengdene på vegnettet i området der plassering av bomstasjonar er aktuelt: Isdalstø Soltveit Knarvik Marås ÅDT 2012 (køyrety per døger) FIGUR 15. TRAFIKKMENGDER, ÅDT PR For å kunne rekne på effekt av ein eventuell timeregel, må ein ha kunnskap om trafikkstraumane gjennom området. Basert på data frå nummerskrivingsundersøkinga i 2006 er trafikktala for dei enkelte trafikkstraumane kalibrert opp mot teljedata for snitt. Detaljane i denne kalkyla er vist i Vedlegg 1. 26

102 Trafikkstraumane er rekna ut som følgjer: E39 Soltveit Knarvik 600 (trafikk som ikke passerer Isdalstø) Marås Trafikkstraumar ÅDT 2012 FIGUR 16. KALKULERT TRAFIKKGRUNNLAG I OMRÅDE SOM ER AKTUELT FOR PLASSERING AV BOMSTASJONAR. Trafikken på ny Fv.565 på Radøy gjeld netto betalande trafikk som ikkje vert fanga opp i dei andre bomstasjonane (interntrafikk i sone 3). Netto trafikkgrunnlag fordelt på ei einskilde bomstasjonane: Bomstasjon, snitt Trafikkgrunnlag, snitt Andel betalande Netto ÅDT Bom1, Ramper Meland-Bergen % * Bom 2, E39, Flatøy % Bom 3, E39, Mundalsberget % ** Bom 4, Fv. 565, Radøy % *** 616 Sum *Gjeld andel i forhold til samla trafikk til/frå Meland. ** Gjeld andel av trafikken i snittet som går til sone 3. *** Gjeld andel av trafikken i snittet som er interntrafikk i sone 3 Bomstasjon 4 vil få låg trafikk, men er viktig for å ivareta nytteprinsippet. Bomstasjonen vil ha positiv, netto inntening. Det er rekna med ei netto inntening frå bomstasjon 4 på opp mot ca. 25 mill.kr samla i bompengeperioden (etter driftskostnader er trekt frå). Trafikkavvising på grunn av bompengar Statens vegvesen sine kalkylar med RTM syner ei forventa trafikkavvising på ca. 18%. Modellen er rekna for å vere sensitiv når det gjeld simulering med bompengar, og erfaringar syner at reell avvising ofte ligg på om lag halvparten av modellutrekningane. Erfaringar frå andre byar regionar som har innført bompengar syner ein avvising på mellom 10% og 20% avhengig av takstsystem mv. På bakgrunn av ei samla vurdering av RTM-kalkylane og erfaringstall frå andre bompengesystem, vert det kalkulert med ei trafikkavvising for Nordhordlandspakken på 10%. 27

103 Trafikkutvikling Det er lagt til grunn ein trafikkvekst på 1,0 % pr. år i bompengeperioden. Grunnlaget er ei samla vurdering av: - historisk utvikling - forventa vekst i regionen - RTM-kalkylar Oppsummering av trafikkgrunnlag Tabellen syner kalkulert trafikkgrunnlag for Nordhordlandspakken for tilrådd bompengeløysing med 4 bomstasjonar og timeregel: Trafikkføresetnader Konklusjon Trafikkgrunnlag pr Trafikkavvising ved innføring av bompengar 10 % Netto trafikkgrunnlag pr Årleg trafikkvekst ,0% Tabellen gjeld talet på køyretypasseringar gjennom bomstasjonane. Effektane av timeregel vert rekna ut som del av kalkylane av gjennomsnittleg inntekt pr. køyrety. Trafikkgrunnlaget er rekna ut på basis av kunnskap om eksisterande trafikkmengd og reisemønster (frå reisevaneundersøkinga 2008, RVU). Uavhengig av dette har Statens vegvesen i sitt trafikknotat gjort utrekningar av trafikkgrunnlaget basert på trafikkmodell (RTM). Samanstilling syner godt samsvar mellom utrekningsmetodane: Metode Netto trafikkgrunnlag 2018 Teljedata og RVU RTM ÅDT ÅDT 28

104 7. FINANSIERINGSPLAN Innleiing Finansieringsplanen gjeld denne bompengesøknaden, dvs. prosjekta i Nordhordland. Revidert finansieringsplan i samband med planavklaring for Nyborgtunnelen vert utarbeidd når grunnlaget for å revidere samferdselsplakken er til stades. Føresetnader Finansieringsanalysane er utført ved hjelp av Vegdirektoratets bompengemodell BOMFIN. Det er lagt til grunn følgjande føresetnader for kalkylane: Investeringsramme: Investeringsperiode: mill.2013-kr (8 år) Statlege løyvingar: 145 mill kr. ( ) Fylkeskommunale løyvingar: 230 mill kr. ( ) Trafikkgrunnlag, 2012-nivå: ÅDT Årleg trafikkvekst: 1,0 % Årleg prisstigning: 2,9% ( ) og 2,5% etter 2016 Lånerente: 6,5% Driftskostnader pr. bomstasjon 2,0 mill kr. pr. år Oppstart innkrevjing: 2016 Bompengeperiode: 12 år Det er lagt til grunn ein tungtrafikkandel på 8%. Dette er lågare enn i dag der nivået er 9%. Dette er for å ta høgde for endra transportmønster med forventa folketals- og byutvikling i Knarvik-området. Mva.-kostnadene for dei fylkeskommunale prosjekta vert finansiert av fylkeskommunen og inngår som del av dei 230 mill.kr. som fylket går inn med i pakken. Fylkeskommunen vil få mva.-kostnadene refundert av staten, men det er ikkje lagt til grunn at desse vert tilbakeført til Nordhordlandspakken. 29

105 Takstar og rabattsystem Det er lagt opp til følgjande takst- og rabattsystem: Bompengetakstar og rabattsystem vert som følgjer: Takst, lett bil (utan autopass-abonnement): ca. kr. 14,50,- Takst, lett bil med abonnement/brikke: ca. kr. 13,- (10% flat rabatt) Takst for tunge køyrety: 2 x lette køyrety. Timeregel (ved plassering av fleire bomstasjonar på same reise vert det berre ein betaling. Dette gjeld også tur/retur gjennom ein bomstasjon innanfor ein time). Passeringstak på 50 pr. månad, dvs. maks betaling pr. månad for lett bil vert kr. 13 * 50 = 650 kr. Takstnivået er rekna i 2013-kr. Takstane er føreset justert med forventa prisstigning. Denne er lagt inn med 2,9% i perioden , deretter 2,5%. Dette betyr at i løypande kroner vert takstnivået ved oppstart bompengeinnkrevjing ca. kr. 16 (2016-kr, full takst, lett bil) og ca. kr. 14 (2016- kr. for lett bil m/ brikke). Gjennomsnittleg inntekt pr. køyretypassering er rekna til kr. 11,73. Grunnlaget for kalkyla er som følgjer: Trafikkgrunlag Alt. 6 Anbefalt ÅDT Avvisning (10%) Netto trafikk Takster Takster Alt. 1 Full takst lette 14,44 Full takst tunge 28,89 Abonnement -lette 13,00 Abonnement - tunge 26,00 Andre abonn - lette 13,00 Andre abonn - tunge 26,00 Inntekt pr. passering 11,73 Føresetnader Rabatt Nordhordlandspakken 10 % Rabatt andre brikkesystem 10 % Andel lette 92 % Andel tunge 8 % Lette biler Tunge biler Andel m/ abonn. Nordhordlandspakken 55 % 60 % Andel andre Autopass 15 % 20 % Andel u/autopass 10 % 16 % Gratispasseringar (passeringstak) 15 % 2 % Svinn 5 % 2 % SUM 100 % 100 % 30

106 Det er rekna med at ca. 15% av passeringane er abonnentar med brikke som når passeringstaket og køyrar gratis ut månaden. Dette er vanskeleg å talfeste på førehand og er et grovt estimat basert på skjønn. Svinn er passeringar som ikkje vert registrert, samt gratis passeringar (kollektiv, elbil etc.). Inntektstap som følgje av å justere passeringstaket frå 60 til 50 er kalkulert som følgjer: Føresetnad Andel gratispasseringar Inntekt pr bompassering Ved passeringstak 60 13,50 % 11,97 Ved passeringstak % 11,73 Inntektstap 0,24 Inntektstap (%) 2,0 % Andel gratispasseringar er skjønnsmessig vurdert. Endringa i andel gratispasseringar frå 60 til 50 er lagt inn tilsvarande relativ endring i passeringstak (16,7 % reduksjon i passeringstaket gjev 16,7% auke i andel gratispasseringar). Inntektstapet er rekna til ca. 2,0% som er lågare enn kravet om maksimalt 7% inntektstap. Sjølv om føresetnadene er usikre er det god margin til kravet på maksimalt 7%. Investeringsprogram og tilskot Investeringane i Nordhordland er fordelt i perioden Dei statlege og fylkeskommunale midlane til tiltak i Nordhordland er føreset lagt inn i 6 -års perioden med jamn fordeling på kvart år. Investeringsprogrammet vert med dette som følgjer: År Investering Statleg tilskot Fylkeskommunalt tilskot SUM Investeringstakten er avhengig av mange faktorar, mellom anna planavklaringar for kvart enkelt prosjekt, og kan derfor verte endra når pakken kjem i drift. Resultat Bompengesøknaden legg til grunn eit sjølvstendig finansieringsopplegg for tiltaka i Nordhordland med ein bompengeperiode på maksimalt 12 år, men føresetnadene kan bli endra når finansieringsplanen skal reviderast i samband med avklaring av E39, Nyborgtunnelen. Figuren under syner utviklinga av lånebehov og nedbetalingsplan i bompengeperioden: 31

107 Lånesaldo (mill.kr.) 450, , , , , , , ,000 50,000 0, , ,000 FIGUR 17. LÅNEUTVIKLING OG NEDBETALINGSPLAN FOR NORDHORDLANDSPAKKEN EKSKL. NYBORGTUNNEL. Kalkylane viser at det vil vere eit maksimalt lånebehov på ca. 400 mill.kr. Når pakken er ferdig bygd ut i 2023 vil det vere inntekter på om lag 110 mill.kr. og rentekostnader på ca. 25 mill.kr. pr. år. Lånet vert betalt ned fortløpande fram til pakken er gjeldfri i år Med dette vil det vere ei paralellinnkrevjingsperiode på ca. 8 år ( ) og nedbetalingsperiode på ca. 4 år ( ). Med dette ligg det ein vesentleg «reserve» i form av utvida bompengeperiode til 15 år eller meir dersom dette blir nødvendig for å fullfinansiere resten av pakken (Nyborgtunnel mv.). Sensitivitetsanalyse Det vert lagt til grunn vanleg prinsipp for økonomistyring av bompengepakke. Her ligg det fast ein økonomisk styringsramme på ca. 1,3 mrd. kr kr. og ein bompengeperiode på maksimalt 12 år. Sensitivitetsanalysen syner konsekvensane av endra føresetnader for trafikkgrunnlag og rentenivå. Sensitivitet trafikkutvikling % årleg trafikkvekst Konsekvens Styringsramme med føreset 12 års bompengeperiode (mill kr) Takstauke (2013-kr. - lett bil) for å oppretthalde styringsramme på mill kr -1% 0 % + 1% +2% kr. 1, 50 kr Tabellen syner at finansieringsplanen er sensitiv i forhold til trafikkutviklinga. Dersom det vert ei flat trafikkutvikling må styringsramma reduserast med ca. 160 mill.kr til mill.kr. Det betyr at ein truleg må kutte fleire av prosjekta med lågast prioritet. Alternativ må ein oppjustere takstane med ca. kr. 1,50 (lett bil). Dersom det derimot vert ein meir positiv trafikkutvikling enn føreset, kan styringsramma aukast til mill.kr. Dette gjer større rom for å handtere eventuell kostnadsauke eller realisering av fleire prosjekt. 32

108 Sensitivitet inntekt pr. køyrety Endring i snitt takst pr. køyrety (2013-kr) Konsekvens Styringsramme med føreset 12 års bompengeperiode (mill kr) Takstauke (2013-kr. - lett bil) for å oppretthalde styringsramme på mill kr -10% -5% 0 % + 5% ,60 kr. 0,80 kr. Kalkyla av forventa inntekt pr køyrety på 11,73 kr (2013-nivå) byggjer på fleire usikre parameter. Tabellen viser konsekvensane av endra inntekt pr. køyrety sett i forhold til føresetnadene. Tala syner at dersom det vert 10% lågare inntekt pr. passering enn rekna med, vil styringsramma måtte reduserast med om lag 200 mill.kr. For å oppretthalde styringsramma må ein alternativt auke takstane med ca. kr. 1,60 (lett bil). Sensitivitet rentenivå Snitt lånerente i bompengeperioden Konsekvens Styringsramme med føreset 12 års bompengeperiode (mill kr) Takstauke (2013-kr. - lett bil) for å oppretthalde styringsramme på mill kr 4,5% 5,5% 6,5% 7,5% ,50 kr Tabellen syner endringane i styringsramma i forhold til snitt lånerente. Tala syner relativt små endringar i forhold til endra rentenivå. Finansieringsplanen er såleis lite sensitiv i forhold til rentenivå. Dette skuldast mellom anna at ein legg opp til parallellinnkrevjing av bompengar. Med dette vert behovet for lån avgrensa. Når alle investeringane er gjort vil inntektene vere mykje større enn rentekostnadene og lånet vert betalt ned på kort tid. Endringar i rente vil med dette ikkje gje store utslag på finansieringsplanen. Garantiar Det kan vere aktuelt med fylkeskommunale garantiar. Spørsmål omkring dette vert avklart i samband med handsaming av bompengesøknaden i Hordaland fylkesting. Etablering av bompengeselskap Nordhordlandspakken AS er eit pådrivarselskap i samband med utarbeiding av bompengesøknaden. Når saka nærmar seg avklaring i form av framlegging av proposisjon i Stortinget vil det vere aktuelt å avklare organisering og administrasjon av sjølve bompengeinnkrevjinga. Etablering av eit bompengeselskap kan vere ein aktuell modell, men dette er ikkje avklart på dette stadium. Val av innkrevjingsløysing må sjåast i samanheng med pågåande utgreiingar knytt til etablering av regionale bompengeselskap. 33

109 8. VIDARE PROSESS Føreliggjande utkast til bompengesøknad skal først til intern kvalitetskontroll hos Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Deretter vil Statens vegvesen sende bompengesøknaden ut til høyring i kommunane, truleg i april Vidare vert søknaden fremja i fylket (truleg i fylkestinget juni 2014, eventuelt oktober 2014). Etter dette vil søknaden bli handsama hos Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet, med mellom anna KS2 (kvalitetssikring av anleggskostnader og trafikkgrunnlag mv.). Dette vil normal ta ca. 1 år, slik at det er mogleg at bompengesøknaden kan handsamast i Stortinget våren Kommunar som skal ha bompengesøknaden til høyring: Lindås Meland Radøy Austrheim Fedje Modalen Masfjorden Bergen Framlegg til lokalpolitisk vedtak i høyringa: «.. kommune tilrår framlegg til bompengesøknad av (dato) og ber om at søknaden snarleg fremjast for vidare handsaming i Hordaland fylkeskommune og deretter Vegdirektoratet/Samferdselsdepartementet» 34

110 VEDLEGG 35

111 9. Vedlegg 1. Trafikkgrunnlag Grunnlag Grunnlaget for utrekning av trafikkstraumane i området der plassering av bomstasjonar er aktuelt er trafikkteljingar (faste og midlertidige teljepunkt) og nummerskrivingsundersøking frå Trafikkteljingar frå Statens vegvesen synar følgjande tal: ÅDT 2012 = Fv 57 Knarvik ÅDT 2012 = 5900 ÅDT 2012 = ÅDT 2012 = ÅDT 2012 = ÅDT 2012 = ÅDT 2012 = Ev 39 Knarvik ÅDT 2012 = (må endres til 16000) FIGUR 18. TELJEDATA I KNARVIK-OMRÅDET. Isdalstø Fartstavle: ADT 2011: Alversund ÅDT 2012: Isdalstø Radar 2011: ADT 2011: FIGUR 19. TELJEDATA I ISDALSTØOMRÅDET. 36