Er det forskjell på hvordan man bruker mobil i byen og på bygda?

Transkript

1 Er det forskjell på hvordan man bruker mobil i byen og på bygda? 1

2 Forord Vi er 7.klasse ved Koppang skole. Dette prosjektet har det vært moro å jobbe med. Vi hadde i utgangspunktet mange forslag til prosjekt, men etter flere diskusjoner ble vi enige om å gå for dette. "Er det forskjell på hvordan man bruker mobil i byen og på bygda?" Grunnen var at dette hørtes interessant ut og at mobiltelefon var noe som angikk alle i klassen. Vi vil takke: -Britt Svoen for gode råd. -HA og Trond Løvmo for glimrende reportasje. -Alle skolene, deres rektorer og lærere som på kort varsel stilte opp med hyggelige og tålmodige elever. Uten disse hadde det ikke blitt noe prosjekt! Lakkegata skole Kjelsås skole Sollia skole Atna skole Opphus skole -Rektor Bente Høyer ved Koppang skole, for å bli med på Osloturen. -Norsk forskningsråd for 5000 kr. -NSB for veldig hyggelig pris. -Sølvi Ann Strømme for korrekturlesing og innspill på prosjektet i siste liten. Takk til dere alle. 2

3 Innhold: Dette lurer vi på s. 4 Hypoteser s. 5 Legg en plan for undersøkelsen s. 6 Ut for å hente opplysninger s. 9 Dette har vi funnet ut s. 14 Feilkilder s. 17 Fortell til andre s. 18 Vedlegg Avisoppslaget i Lokalavisa, Hamar Arbeiderblad 3

4 Dette lurer vi på Er det forskjell på hvordan man bruker mobil i byen og på bygda? Er det forskjell på: - Hvor gamle de var når de fikk sin første mobil? - Hvor mye penger de bruker på mobil pr mnd? - Hvilke telefonfunksjoner de bruker? - Hvilken telefon de har? Vi pruter på togprisen. 4

5 Hypoteser Vi bor på bygda. Vi tror at de som bor i byen: Får telefon tidligere enn oss Bruker mer penger til abonnement eller kontantkort Sender flere sms/mms Kjøper flere ringetoner Er mer avhengige av telefonen sin Er mer tilgjengelige på telefonen sin, at de kan bruke den på skolen Har Sony Ericsson eller Nokia telefon Vi tror at de som bor på bygda: Har dyrere telefon Bruker internett mer De fleste har Sony Ericsson telefon Vi lurer på hva vi skal forske på. 5

6 Legg en plan for undersøkelsen Lage et spørreskjema Vi vil lage et spørreskjema som vi skal bruke når vi intervjuer mennesker. Vi skal gå i grupper og lage spørsmål vi mener gir svar på problemstillingen. Dette må vi gjøre i flere omganger. Det er om å gjøre å finne best mulig spørsmål og det kan ta tid. Vi kontakter Brit Svoen ved Høyskolen på Lillehammer. Hun har jobbet med barn og media, og kan ha noen tips til oss. Kanskje hun kan komme med tilbakemeldinger på spørsmålene våre. Vi setter spørsmålene vi blir enige om å bruke, inn i et skjema som gjør det enkelt for oss å gjennomføre intervjuene. Søke om penger fra Nysgjerrigperfondet. Vi søker om penger slik at vi kan reise til en by for å gjennomføre en spørreundersøkelse. Dersom vi får penger ser vi hvor langt vi kan reise for pengene To unge damer som kunne tenke seg en bytur. Gjerne Oslo 6

7 Besøk på 2 byskoler Vi kontakter byens skolemyndighet/skolekontor og spør om de har tips om hvilken skole vi bør kontakte Vi ringer skolene vi får forslag på, og gjør avtale med en av 7.klassene Vi intervjuer elevene vi har avtale med Intervju ved Kjelsås skole Besøk på 2 bygdeskoler Vi bruker oss selv i undersøkelsen Vi kontakter enten en 7.klasse i nabokommunene, eller bruker 7.klasseelever i grendeskolene i vår egen kommune Telefonintervju med grendeskolene. 7

8 Bearbeide intervjuskjemaene Telle opp alle svarene Regne ut prosent og gjennomsnitt der det er nødvendig Finne ut om vi skal bruke søylediagram/sektordiagram på noen av svarene. Finne ut om det er noen tendenser etter opptelling Konkludere Skrive rapport og legge inn bilder Prøve å få spalteplass i lokalavisene om prosjektet vårt Sende rapporten til de skolene/klassene som har hjulpet oss med prosjektet Det var mye arbeid å telle opp, og regne ut alle resultater. 8

9 Ut for å hente opplysninger For å gjøre sammenligningsgrunnlaget så likt som mulig ble vi enige om å intervjue 7.klassinger i byen og på bygda. Så alle tall og resultater er bare representativt for 7.klassinger. Her er skjemaet vi brukte: Jente Gutt 1. Har du mobil? 2. Bor du i by eller bygd? a. Hvor lenge har du bodd her? b. Bodde du i by eller bygd tidligere? c. Endret du mobilbruken etter at du flyttet? By By Bygd Bygd d. Hvordan? Bruker mer Mindre 3. Hvor gammel var du da du fikk din første mobil? 4. Kjøper du bilder/toner til mobiltelefonen din? Av og til a. Hvis ja, hvor ofte? 5. Har du kontantkort eller abonnement? Kontantkort Abonnement 6. Hvor mange penger bruker du i mnd på mobil? 7. Sender du meldinger eller ringer du mest? Mld Ringer 8. Hvor mange sms sender du på en vanlig dag? 9. Hvor mange sms får du på en vanlig dag? 10. Hvilke funksjoner bruker du på mobilen din? a. Mms b. Kamera 9

10 c. Radio d. Internett e. Sms f. Spill g. Ringe h. Mp3 i. Ringetoner 11. Hvilken funksjon bruker du mest? 12. Hvilken type mobil har du? a. Motorola b. L.g. c. Ericsson d. Sony Ericsson e. Nokia f. Siemens g. Samsung h. Annet 13. Hvor mye kostet mobilen din? 14. Har du lov til å bruke mobil på skolen? 15. Er det noen tid på døgnet du ikke er tilgjengelig på mobilen?, Hvorfor?, Hvorfor ikke? a. Når? 16. Når du er sammen med venner, hender det dere gjør noe med mobilene da? a. Spiller spill b. Utveksler bilder c. Utveksler ringetoner d. Annet 17. Bruker du mobilen like mye nå som for et år siden? Mer Mindre Like mye 18. Hvis du måtte velg. Hva ville du valgt av: a. Tv b. Radio 10

11 c. Internett/ pc d. Mobil e. Mp3 f. Andre 19. Ville du klart deg uten mobil? Oslotur Vi fikk 5000,-kr av Norsk forskningsråd for å kunne gjennomføre prosjektet vårt. For de pengene klarte klassens elever å prute på togprisen slik at vi kom til Oslo! På tur til Oslo. Kjelsås og Lakkegata skoler 11

12 Vi bestemte oss for å besøke en østkant- og en mer vestkant-skole i Oslo. Vi var veldig glade da vi fikk lov til å komme til Lakkegata og Kjelsås skole. Mye nytt og spennende å se på, på Lakkegata skole Intervjuene Vi presenterte prosjektet i klassene, og ble veldig godt tatt i mot av klassene, kontaktlærere og rektorer. Rektor ved Lakkegata skole tok godt i mot oss, og presenterte oss for elevene vi skulle intervjue. Vi gjennomførte intervjuene 12

13 Vi gjennomførte intervjuene i egne rom. Elevene fra skolene vi besøkte kom en og en inn til oss. Alle var veldig hyggelige og svarte tålmodig på spørsmålene våre. Det var ikke like lett å svare på alle spørsmålene. 13

14 Dette har vi funnet ut Vi vil igjen gjøre oppmerksom på at resultatene bare er representative for 7.klassinger i by og bygd. Resultatene bygger også på forholdsvis lite tallmateriale. Fra bygdeskoler har vi intervjuet 30 stykker, og i byen intervjuet vi 37 stykker. Når vi la planen for undersøkelsen skrev vi at vi ville vurdere å bruke søylediagram/sektordiagram for å vise noen av resultatene. Dette gikk vi bort i fra da vi mente at tallene talte for seg selv i samleskjemaet. Samlet resultatskjema kommer på s.16. Forskjeller mellom by og bygd Hypotese: Vi tror at de som bor i byen får telefon tidligere enn oss. Alle 7. klassingene i bygda har mobil, men i byen er det 11% som ikke har. De som får mobil får det noe tidligere i bygda og slik stemmer hypotesen. Men vi hadde ikke tenkt på at såpass mange 7.klassinger i byen ikke har mobil, så slik sett stemmer ikke hypotesen. Hypotese: Vi tror at de som bor i byen bruker mer penger til abonnement eller kontantkort. Dette stemte ikke. Bygdeungdom brukte mest penger. Hypotese: Vi tror at de som bor i byen kjøper flere ringetoner. Byungdommer kjøper mindre ringetoner. Dette er helt motsatt av hva vi trodde. Bygdeungdom bruker alle funksjoner mer på mobilen sin. Hypotese: Vi tror at de som bor i bygda har dyrere telefon. Bygdeungdommen har noe dyrere mobiler. Det stemmer med hypotesen. Det er en noe høyere prosentandel som ville valgt Mp3 spiller framfor andre medier i byen. Hypotese: Vi tror at de som bor i byen er mer avhengige av telefonen sin. Det er flere ungdommer på bygda som er avhengige av mobilen sin, så det stemmer ikke med hypotesen. Gammel og ny mobil. Likheter mellom by og bygd Hypotese: Vi tror at blant de som bor i byen har flest Sony Ericsson eller Nokia telefon, og at blant de som bor i bygda har flest Sony Ericsson telefon. Sony Ericsson er mest brukt blant aldersgruppa 13år. Det er mer enn 50% i både by og bygd som har Sony Ericsson. Vi hadde trodd det var en forskjell mellom by og bygd, men vi bommet på det. De fleste har kontantkort, ca. 70% De sender flere sms enn de ringer. Hypotese: vi tror at de som bor i byen er mer tilgjengelige på telefonen sin, at de kan bruke den på skolen 14

15 Mobil er ikke tillatt på skolen. Vi trodde skoleungdom i byen hadde andre regler enn oss, så hypotesen stemmer ikke. Ungdommene utveksler bilder, toner og spill like mye. Hypotese: Vi tror at de som bor i bygda bruker internett mer. Internett og pc er det ungdommene helst vil ha, hvis de må velge. Men det er flere på bygda som ville valgt PC og slik sett stemmer hypotesen, og det er også flere som bruker internett på mobilen. Hypotese: Vi tror at de som bor i byen sender flere sms/mms. De sender og mottar ca. like mange meldinger pr. døgn. I den grad det var noen forskjell var det bygdeungdom som sendte litt flere meldinger. To nye Sony Ericsson mobiler. 15

16 Spørsmål Bygd By % 89 % 0 % 11 % 2 Gjør vi ikke noe med 3 9,7 år 9,45 år 4 20% 16,1% 26,7% 45,2% Av og til 53,3% 38,7% 5 Kontantkort 70% 68,8% Abonnement 30% 31, 2% 6 Kr.pr mnd. 142,33 kr 127,50 kr 7 Sender meldinger 100 % 61,1 % Ringer 0 % 38,9 % 8 7,35 6,1 9 7,05 5,75 10 mms 63,3% 46,9% kamera 86,7% 65,6% radio 38% 15,6% internett 62,1% 50% sms 93,1% 65,6% spill 86,2% 59,3% ringe 75,9% 68,7% mp3 41,4% 34,3% ringetoner 79,3% 65,6% 11 sms sms 12 Motorola 6,9% L.g 10,3% 3,1% Ericsson Sony Ericsson 55,2% 56,3% Nokia 20,6% 15,6% Siemens 18,8% Samsung 6,9% 6,3% Annet Skolen og natta Skolen og natta 16 Utveksle spill 44,4% 40% Utveksle bilder 51,9% 56,6% Utveksle ringetoner 63% 70% 17 Annet 48,1% 16,6% Mer 41,3% 45,4% Mindre 37,9% 12,1% Like mye 20,6% 42,4% Tv 17,9% 21,2% Radio 3,6% 0% Internett/pc 53,6% 39,4% Mobil 17,9% 12,1% Mp3 3,6% 15,2% andre 3,6% 9,1% 65,5% 75,8% 34,5% 24,2% 16

17 Feilkilder Det kan være noen av intervjuobjektene som ljuger/finner på svar. Det kan også være noen som har misforstått spørsmålene, eller at vi har misforstått svaret. F.eks var det en som svarte at han sendte 150 sms per mnd, samtidig svarte han at han sendte 150 sms per dag. Vi ble usikre på om han brukte 4500kr per mnd, eller om han sendte 5 sms i gjennomsnitt hver dag. Vi fikk ganske lite grunnlag å forske ut fra, (37 intervjuer i byen og 30 intervjuer på bygda) men håper at det meste er representativt. Men helt sikre konklusjoner kan vi ikke trekke. 17

18 Fortell til andre Vi hadde med oss Lokalavisa (Hamar Arbeiderblad) på turen vår til Oslo. Vi fikk et tresiders oppslag der. Dette får dere kopier av som vedlegg. Under ser dere et av bildene som ble brukt i reportasjen. De vil også kjøre en oppfølgingssak på oss når resultatet av konkurransen foreligger. Vi har også gjort resultatet vårt kjent på egen skole. I tillegg har vi sendt prosjektet vårt til Kjelsås skole Lakkegata skole Atna skole Sollia skole Opphus skole Bildet fra Lokalavisa. 18

19 LØRDAG 25. MARS 2006 Lokalavisa 13 Hælj Nysgjerrigper Elevene på Koppang skole er mer enn alminnelig nysgjerrige. Sist uke reiste 20 elever til Oslo for å undersøke om det er forskjell på bruk av mobiltelefoner mellom folk i by og land. Koppang skole er med i Norsk forskningsråds nysgjerrigperkonkurranse. FOTO: TROND LØVMO

20 14 Lokalavisa LØRDAG 25. MARS 2006 Nysgjerrig bygdeungd Haaken Fjellberg Danielsen prutet prisen til NSB med flere tusen kroner slik at klassa kunne komme seg til Oslo. Utrolig mye spennende og fotografere i Oslo, mente denne gjengen etter å ha besøkt Lakkegata skole i bakgrunnen. ALLE FOTO: TROND LØVMO Kulere går det ikke an å bli. Gea Lutnæs og Borghild Storaas forbereder seg til den den store spørreundersøkelsen. Ungdommer fra Koppang holder seg med dobbelt så dyre mobiltelefoner sammenlignet med ungdommer på samme alder i Oslo. TROND LØVMO tl@lokal-avisa.no Det er en av konklusjonene i en spørreundersøkelse gjennomført av elevene i sjuendeklasse ved Koppang skole. Skolen kan vise til mange fine tidligere plasseringer, og deltar også i år i Norges forskningsråds konkurranse om å bli Årets Nysgjerrigper. Lokalavisa ble med de 20 elevene og klasselærer Hilde Solvang til Oslo. Med var også virksomhetsleder Bente Høyer, men hun understreket at denne dagen var hun kun med som assistent. SJUENDEKLASSE bestemte seg tidlig for å bli med på konkurransen, og gleden sto i taket på Koppang skole da det ble kjent at sjuendeklasse hadde fått hele kroner av Norges forskningsråd til prosjektet. De hadde søkt om penger, men aldri tidligere har skolen fått et så stort beløp. Med så mye penger på bok bestemte klassen seg for å reise til Oslo for fysisk sjøl å gjennomføre spørreundersøkelsen. HAAKEN FJELLBERG DANI- ELSEN, en av elevene i klassen, fikk oppgaven å forhandle pris med NSB. Jeg ringte NSB gruppereiser og fortalte hvor mange vi var. Først sa de kroner, så fikk jeg tilbud om kroner. Det er for dyrt, sa jeg. Så lurte han på hvor mye penger vi hadde. Jeg fortalte at vi hadde Da ba han om telefonnummer og epostadresse til lærer n vår. Etter ei stund fikk vi beskjed om at vi skulle få billetter til kroner, forteller Haaken Fjellberg Danielsen stolt. PÅ KARL JOHAN. Elevene insisterte på at de ville gjennomføre undersøkelsen på Karl Johans gate. Men slik ble det ikke. Borghild Storaas i klassa, sørget for å kvalitetssikre spørsmå-

21 LØRDAG 25. MARS 2006 Lokalavisa 15 om på forskningsreise Hvorfor døde dinosaurusene? FAKTA Årets Nysgjerrigper ÅRETS NYSGJERRIGPER er en forskningskonkurranse for elever i barneskolen. ÅRETS NYSGJERRIGPER kåres hvert år, og vinnerne får en tre dagers tur med overnatting på hotell. Fire andre finalister får pengepremier. ÅRETS NYSGJERRIGPER arrangeres av Norges forskningsråd og har vært arrangert i mer enn 10 år. FRIST for innsending av prosjekt til årets konkurranse er 1. mai INFORMASJON om årets nysgjerrigper finnes på Slik går du fram: Alle som går på barneskolen kan delta i konkurransen om å bli Årets Nysgjerrigper. En kan gå sammen to eller flere, eller hele klassen. Elevene skal lage et vitenskapelig prosjekt rundt noe de lurer på. Framdrift: 1. Dette lurer jeg på? 2. Hvorfor er det slik? 3. Lage en plan. 4. Ut og hent opplysninger. 5. Dette har jeg funnet ut. 6. Fortell det til andre. Hilde Solvang hadde med klassa si til Lakkegata skole. Lærer Hilde Solvang synes nysgjerrigper-konkurransene er en glimrende måte å lære elevene prosjektarbeid på. I fjor ble fjerdeklassa hennes hedret med plassering helt i tet etter at elevene hadde undersøkt om gutter og jenter mobber på forskjellige måter. I 2003 ble 2. klassa på Koppang skole premiert etter at de via forskning fant ut at foreldrene juger når de sier det er mark i snø. Og i 1999 studerte andreklassingene på Koppang skole hvorfor dinosaurusene døde ut. I alle klassene var Hilde Solvang lærer. lene hos Brit Svoen ved Høgskolen i Lillehammer. Brit Svoen har bodd i huset på Koppang der Borghild bor nå, og hun har greie på undersøkelser og slikt. Hun jobber nemlig på en doktorgrad om ungdom, fjernsyn og nye medier. Hun rådet Borghild til å begrense spørreundersøkelsen til sjuendeklassinger, og slik gikk det til at Lokalavisa denne onsdagen havnet sammen med ti andre nysgjerrigperer på Lakkegata skole. Skolen ligger på østkanten av Oslo. Det var et poeng. Den andre halvdelen av klassen reiste til Kjellsås skole, på vestkanten. REKTOR METTE GAARDER tar vennlig imot koppangselevene. Hun forteller at det går 310 elever og at det snakkes 33 språk på Lakkegata skole. Hun tar med elevene opp trappa i den gamle mursteinsbygningen midt i Gamlebyen, til 7B. Her underviser Margit Nordling i matte. Det ble nok et kjærkomment avbrekk da elevene i 7B ble tatt ut i grupper for å besvare spørsmålene fra nysgjerrigperene fra Koppang. Utenfor skolen er det travle gater med travle mennesker og stor trafikk. Sjukebiler og politibiler med sirener uler gjennom gatene, nesten hele tiden, men det er det nok bare vi som er fra Koppang som hører. MANGE AV JENTENE går med sjal og det er åpenbart mange flere forskjellige nasjonaliteter på Lakkegata skole enn det er på Koppang skole. Men noe er også likt. Lue får de ikke bruke inne på Lakkegata, og de får heller ikke lov til å bruke mobiltelefonen på skolen. Akkurat på det punktet bommet nysgjerrigperene stygt i hypotesen sin. De trodde på forhånd at det var fritt fram å bruke mobilen i skolene i Oslo. NYSGJERRIGPERENE har bare veldig foreløpige tall og vise Lokalavisa. Trendene fra Oslo er sammenlignet med deres egne svar på undersøkelsen. I tillegg er det meningen å hente inn svar fra en sjuendeklasse til fra bygda. Elevene skal også, i tillegg, finne ut om det er forskjeller mellom svarene fra Oslo Vest og Oslo Øst. Nysgjerrigperene fant ut at osloelevene i gjennomsnitt har mobiler til kroner, mens bygdeelevenes mobiler koster kroner i gjennomsnitt. SONY ERICSSON er en soleklar markedsleder når det gjelder valg av mobiltelefon blant de unge. Godt og vel halvparten fra både by og bygd har dette merket. Mens hundre prosent av elevene fra bygda hadde mobiler, var det «bare» 89 prosent av byungdommene som hadde mobiltelefon. Dette oversaket nysgjerrigperene. Etter skolevisittene besøkte nysgjerrigperene Teknisk Museum, spiste pizza på Egon og reiste hjem med toget. Her på skolen bruker vi ikke lue inne og det er ikke lov å bruke mobilen på skolen, forteller Nicky Kongensgaard (12). Lykkelig og slitne. Togreisen var stor i seg sjøl for mange. Enkelte elever reiste med tog for første gang denne turen. Vel hjemme på Koppang stasjon, sent på kveld, fikk de ros for eksemplarisk oppførsel av konduktøren. Nå gjenstår bare etterarbeiding av tallene, og kanskje en spørreundersøkelse hos sjuendeklassingene i Rendalen. Gea Lutnnæs Trøen og Borghild Storaas,til venstre fortalte elevene i 7B ved Lakkegata skole om nysgjerrigperprosjektet.rektor Mette Gaarder til høyre. Fra venstre Ingar Kilde og Lars Even Dyrstad intervjuer Mustafa Uygur, mens Chatrine Berger intervjuer Stig Berggren. Fett å kjøre tog, mener Tom Østensen som kun har kjørt med toget en gang tidligere.haakon Fjellberg Danielsen til høyre.