Faktahefte. Rotavirus, rotavirussykdom og rotavirusvaksine

Transkript

1 Faktahefte Rotavirus, rotavirussykdom og rotavirusvaksine 2014

2 ROTAVIRUSVAKSINE I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET Før innføring av rotavirusvaksine i det norske barnevaksinasjonsprogrammet gjennomgikk praktisk talt alle barn en eller flere episoder med rotavirussykdom før de fylte 5 år. Bortimot 2/3 av småbarna som ble lagt inn på norske sykehus for akutt gastroenteritt, hadde rotavirussykdom. Målet med rotavirusvaksinasjon i barnevaksinasjonsprogrammet er å beskytte de yngste barna mot alvorlig rotavirussykdom som fører til dehydrering, sykehusinnleggelse og i verste fall død. Brukt i program kan rotavirusvaksine bidra til å utjevne sosiale helse forskjeller, siden alle barn får tilbud om vaksinen. Dette faktaheftet er skrevet med tanke på helsepersonell, men kan også være nyttig for andre som ønsker informasjon om rotavirussykdom og rotavirusvaksine. Utdypende informasjon finnes i rapport «Anbefalinger om bruk av rotavirusvaksine i Norge» [1]. illustrasjonsfoto: colourbox.com ROTAVIRUSSYKDOM Rotavirus Rotaviruset er tilnærmet kuleformet, og i elektronmikroskop ser det ut som et hjul (rota=hjul på latin) (se figur 1). Rotavirus deles inn i syv serogrupper (A-G), som igjen deles inn i serotyper. Det er hovedsakelig serogruppe A som gir sykdom hos mennesker. Viruset binder seg til slimhinnen i øvre del av tynntarmen, hvor det formerer seg i epitelcellene. Forekomst Globalt er rotavirus den vanligste årsaken til alvorlig diaré hos sped- og småbarn. På verdensbasis fører rota virussykdom årlig til omtrent 25 millioner legekonsultasjoner, 2 millioner sykehusinnleggelser og dødsfall hos barn under 5 år (se figur 2)[2]. I Norge fører rotavirusinfeksjoner sjelden til dødsfall, men relativt ofte til sykehusinnleggelse. Før innføring av rotavirusvaksine i program ble om lag barn under 5 år lagt inn på norske sykehus hvert år på grunn av rota virusinfeksjon [3]. Dette utgjorde bortimot 2/3 av alle sykehusinnleggelser for gastroenteritt i denne aldersgruppen. De fleste barna som ble lagt inn var under 2 år. Rotavirusinfeksjon kan påvises året rundt. I vår del av verden er forekomsten høyest fra november til april, men det kan være betydelig variasjon fra år til år. De vanligste rotavirustypene både i Norge og resten av verden er G1P[8], G2P[4], G3P[8], G4P[8] og G9P[8] [4]. Figur 1. Rotavirus (elektronmikroskopi). foto: cdc / dr. eskine palmer 2 Smitteveier Rotavirus er svært smittsomt, og det skal få viruspartikler til for å gi sykdom. Smittede skiller ut store mengder rotavirus i avføringen, fra før symptomdebut til flere dager etter at sykdommen er over. Viruset er robust og kan overleve i miljøet i flere dager. Det tåler temperatur opp til 56 C, ph 3 og mange rengjørings- og løsemidler. Smittemåten er oftest fekal-oral, både via hender og via gjenstander som for eksempel leker, drikkeflasker og dørhåndtak. Rotavirus kan påvises i luftveissekret, og det

3 dødsfall 2 mill. sykehusinnleggelser 25 mill. legebesøk Figur 2 Global forekomst av rotavirussykdom hos barn under 5 år er holdepunkter for at det også smitter via dråpesmitte [5]. Nosokomial spredning er vanlig [6, 7, 8], og kan gi stor belastning for andre inneliggende pasienter og sykehustjenesten. Rotavirusinfeksjoner er like hyppig hos barn i høyinntektsland som i lavinntektsland, og dette tolkes som at rent vann og gode hygieniske forhold ikke reduserer smitteoverføringen i tilstrekkelig grad. Sykdomsbildet Inkubasjonstiden for rotavirussykdom er 1 3 døgn. Sykdommen begynner vanligvis med oppkast og feber, og fortsetter med diaré etter 1 2 dager. Barnet kan ha vanntynne avføringer daglig. Oppkastet avtar ofte når diaréen øker. Minst halvparten av pasientene får feber. Hos de fleste er feberen moderat, men den kan være over 39 C. Symptomene varer vanligvis i 3 8 dager. De fleste barn med rotavirusinfeksjon blir friske uten behov for legekonsultasjon, men noen blir alvorlig syke. Dehydrering og elektrolyttforstyrrelser er de hyppigste komplikasjonene. Sykdomsforløpet er alvorligst ved første gangsinfeksjon og hos barn under 2 år. De yngste barna er mest utsatt for dehydrering fordi selv et lite væske tap utgjør en stor andel av barnets totale væskevolum. I tillegg er de avhengige av at andre gir dem væske. Prematurt fødte barn er spesielt utsatt for alvorlig forløp. Rotavirusgastroenteritt kan ikke skilles klinisk fra gastroenteritt av andre årsaker, selv om det er tendens til kraftigere symptomer. Mikrobiologisk diagnostikk er sjelden nødvendig for å gi riktig behandling, men gjøres ofte rutinemessig ved sykehusinnleggelse. Rotavirussykdom kan kompliseres med krampeanfall, både febrile og ikke-febrile. I sjeldne tilfeller involveres andre organsystemer, for eksempel er det rapportert enkelte tilfeller av hjernebetennelse (encefalitt) [9, 10]. 3 Behandling Gastroenteritt behandles stort sett på samme måte uansett årsak. Det er utarbeidet flere evidensbaserte retningslinjer for behandling av akutt gastroenteritt hos barn. Det ble utarbeidet nye europeiske retningslinjer i 2008 [11]. Disse vil bli oppdatert i Selve infeksjonen kan ikke behandles, så målet med behandlingen er å motvirke følgene av væske- og elektrolyttap. Rehydrering er det viktigste tiltaket. De fleste barn med gastroenteritt kan behandles hjemme. Mange har behov for legevurdering, og noen må legges inn på sykehus for rehydrering. Immunitet etter gjennomgått sykdom De fleste mødre har rotavirusantistoffer etter gjennomgåtte infeksjoner. Antistoffene overføres til fosteret i siste del av svangerskapet, og beskytter barnet den første tiden. Rotavirusgastroenteritt er derfor uvanlig hos fullbårne barn under tre måneder, og i vår del av verden har sykdommen sjelden alvorlig forløp i denne alders gruppen. Barn som er født for tidlig har i mindre eller ingen grad fått antistoffer overført fra mor, og har høyere risiko for å få rotavirussykdom [12]. Friske barn utvikler beskyttende immunitet etter én eller noen få rotavirusinfeksjoner. Den første gastroenterittepisoden er vanligvis den mest alvorlige, og gjentatte episoder forløper vanligvis med gradvis mildere eller ingen symptomer [13, 14, 15]. Ved femårsalderen har nesten alle barn hatt én eller flere rotavirusinfeksjoner [16]. Hos voksne gir rotavirusinfeksjon vanligvis få eller ingen symptomer [17], men personer med immunsvikttilstander kan også etter småbarnsalderen få alvorlig og langvarig diaré og skille ut rotavirus i lang tid [18].

4 VAKSINE MOT ROTAVIRUSSYKDOM Hvem får tilbud om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet? Rotavirusvaksinen inngår i barnevaksinasjons - pro grammet fra høsten På grunn av aldersgrensene for vaksinen er det ikke aktuelt med innhentings vaksinasjon av eldre barn. Rotavirusvaksine To ulike vaksiner mot rotavirus er tilgjengelige (tabell 1). Begge vaksinene er orale og består av levende, svekkede virus produsert i Vero-celler. Begge vaksinene er laget for å beskytte mot flest mulig av de rotavirustypene som gir sykdom hos sped- og småbarn. Rotarix GlaxoSmithKline bygger på én virusstamme som gir god kryssbeskyttelse, mens RotaTeq Sanofi Pasteur MSD bygger på fem virusstammer. Vaksinene er svært like både når det gjelder effekt og bivirkninger. Begge vaksinene fikk godkjenning i Europa i 2006, og har vært tilgjengelige i Norge siden henholdsvis 2006 og Begge vaksinene gir effektiv beskyttelse når de gis i tidlig spedbarnsalder. Verdens helseorganisasjon (WHO) har vurdert begge vaksinene som egnet til bruk i barnevaksinasjonsprogram, og anbefaler at alle land innfører rotavirusvaksine i program [19]. Per januar 2014 inngikk rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet i mer enn 50 land, og på verdensbasis var det til sammen distribuert mer enn 280 millioner doser Rotarix og RotaTeq. Hver av vaksinene hadde markeds føringstillatelse i mer enn 110 land. Hvilken rotavirusvaksine som til enhver tid tilbys i barnevaksinasjonsprogrammet blir avgjort ved anbud, og er tilgjengelig på Hele vaksinasjonsserien bør gis med samme vaksine, siden annet ikke er prøvd ut. Vaksinasjonsregime for Rotarix Vaksinasjonsskjemaet består av 2 doser med minst 4 ukers intervall. Barna skal få tilbud om vaksinen på helsestasjonskonsultasjonene når de er 6 uker og 3 måneder (12 uker). Første dose kan gis fra barnet er 6 uker, og skal i barne vaksinasjonsprogrammet være gitt seinest 12 uker (+0 dager) etter fødsel. Øvre aldersgrense for siste dose Rotarix gitt i barnevaksinasjonsprogrammet er 16 uker (+0 dager) etter fødsel. Pro dusenten anbefaler at siste dose helst gis før barnet er 16 uker og seinest når det er 24 uker [20]. Barn som er født for tidlig bør vaksineres ved samme kronologiske alder som fullbårne barn. Det er viktig å komme i gang med vaksinasjon så fort som mulig etter at barnet har fylt 6 uker, slik at det blir tid til å gi hele vaksinasjonsserien med Rotarix før barnet er 16 uker. Tabell 1. Tilgjengelige rotavirusvaksiner Rotarix RotaTeq Legemiddelform Mikstur, suspensjon i ferdigfylt oral applikator. Gis i munnen. Oral oppløsning i tube. Gis i munnen. Sammensetning 1 stamme (G1) (levende, svekket humant rotavirus) Produsert i Vero-celler 1073 mg sukrose per dose (smak) 1 dose = 1,5 ml 5 stammer (G1, G2, G3, G4 og P1A[8]) (levende human-bovine rotavirus-reassortanter) Produsert i Vero-celler 1080 mg sukrose per dose (smak) 1 dose = 2 ml Dosering 2 doser med minst 4 ukers intervall 3 doser med minst 4 ukers intervall mellom hver dose 4

5 Vaksinasjonsregime for RotaTeq Vaksinasjonsskjemaet består av 3 doser med minst 4 ukers intervall mellom hver dose. Barna skal få tilbud om vaksinen på helsestasjonskonsultasjonene når de er 6 uker, 3 måneder (12 uker) og 5 måneder (20 uker). Første dose kan gis fra barnet er 6 uker, og skal i barne vaksinasjonsprogrammet være gitt seinest 12 uker (+0 dager) etter fødsel. Øvre aldersgrense for siste dose RotaTeq gitt i barnevaksinasjonsprogrammet er 22 uker (+0 dager) etter fødsel. Pro dusenten anbefaler at siste dose helst gis før barnet er uker, men at siste dose om nødvendig kan gis inntil barnet er 32 uker [21]. Barn som er født for tidlig bør vaksineres ved samme kronologiske alder som fullbårne barn. Det er viktig å komme i gang med vaksinasjon så fort som mulig etter at barnet har fylt 6 uker, slik at det blir tid til å gi hele vaksinasjonsserien med RotaTeq før barnet er 22 uker. Administrering av rotavirusvaksine Rotavirusvaksinene er til oral bruk, og skal ikke under noen omstendighet injiseres. Vaksinene inneholder sukrose og smaker søtt. Vaksinene kommer i bruksferdige endosebeholdere og skal ikke blandes eller fortynnes. Vaksinene skal oppbevares i kjøleskap (2 8 C), men siden spedbarn ikke er vant til kald drikke / mat kan en enkelt dose tas ut av kjøleskapet 15 minutter før den skal gis. Vaksine som har ligget i romtemperatur skal ikke legges tilbake i kjøleskapet. Rotavirusvaksine bør gis før eventuelle injeksjonsvaksiner for å unngå at barnet er urolig på grunn av stikket når det skal svelge vaksinen. Det er ingen begrensninger på barnets inntak av mat og drikke, verken før eller etter rotavirusvaksinasjon. Det kan være lurt at barn som har lett for å gulpe ikke mates rett før de skal få vaksinen. Vaksinen åpnes og gis som beskrevet i pakningsvedlegg. Barnet holdes stødig, lett tilbakelent. Applikator/tube føres inn i munnen mot barnets kinn. Vaksinen skal gis langsomt, slik at barnet rekker å svelge unna. Dersom barnet umiddelbart spytter ut eller gulper opp det meste av vaksinen, kan én ny dose gis med det samme. Dette har imidlertid ikke vært undersøkt i kliniske studier. Mer enn to doser skal aldri gis ved samme konsultasjon, selv om problemet gjentar seg. Barnet skal observeres i 20 minutter etter vaksinasjon. Bruk av rotavirusvaksine samtidig med andre vaksiner Rotavirusvaksine kan gis samtidig med de fleste andre programvaksinene (DTP-, IPV-, Hib-, pneumokokk- og hepatitt B-vaksine). Det anbefales at barn som skal ha både rotavirus- og BCG-vaksine får begge vaksinene på 6-ukerskonsultasjonen på helsestasjonen. Det er ingen minimumsintervall mellom rotavirusvaksinen og andre vaksiner som ikke gis samtidig. Beskyttelse etter rotavirusvaksinasjon Vaksinene er prøvd ut på barn i alderen 6 uker til 6 måneder. Studiene ble gjennomført i Europa (inkludert Finland og Sverige), Sør- og Mellom-Amerika og USA. I industrialiserte land ga begge vaksinene % beskyttelse mot rotavirusdiaré og % beskyttelse mot alvorlig rotavirusdiaré med dehydrering. Begge vaksinene gir god beskyttelse mot de vanlige serotypene [22, 23]. Etter første vaksinedose oppnås noe beskyttelse [22, 24], men for å få optimal beskyttelse må barnet fullvaksineres. I land som har innført rotavirusvaksine i program er det observert betydelig reduksjon i antall sykehusinnleggelser for rotavirussykdom og gastroenteritt uten angitt årsak. Det ble også færre sykehusinnleggelser for rotavirussykdom hos barn i ikke-vaksinerte aldersgrupper, og dette viser at vaksinasjon i noen grad gir flokkbeskyttelse. Langtidsbeskyttelse etter rotavirusvaksinasjon er lite studert. Foreløpig finnes data fra Finland, Asia og USA som tyder på at beskyttelsen varer i minst tre-fire år [25, 26, 27]. Dette er tilstrekkelig fordi målet med rotavirusvaksinasjon i barnevaksinasjonsprogrammet er å beskytte de yngste barna. Rotavirussykdom hos eldre barn har mindre alvorlig forløp. Siden det er en øvre aldersgrense for rotavirusvaksinasjon er det ikke aktuelt å gi oppfriskningsdoser. Etter innføring av rotavirusvaksinasjon i USA er det også dokumentert nedgang i forekomsten av ikke-febrile kramper hos barn under 2 år [28]. Uønskede hendelser (mistenkte bivirkninger) etter rotavirusvaksinasjon I vaksineutprøvingene var ikke-alvorlige hendelser like hyppige i kontrollgruppene som i vaksinegruppene [22, 29]. I kliniske studier av Rotarix ble følgende bivirkninger rapportert: Diaré, irritabilitet (hos opp til 10 % av de vaksinerte) Magesmerter, luft i magen, dermatitt (hos opp til 1 % av de vaksinerte) 5

6 I kliniske studier av RotaTeq ble følgende bivirkninger rapportert: Feber, diaré, oppkast (hos mer enn 10 % av de vaksinerte) Infeksjoner i øvre luftveier (hos opp til 10 % av de vaksinerte) Magesmerter, rennende nese, sår hals, øre betennelse, utslett (hos opp til 1 % av de vaksinerte) Feber over 39 C og nedsatt allmenntilstand kan skyldes annen, tilfeldig samtidig sykdom. Foreldre må oppfordres til å ta kontakt med lege hvis de er bekymret for barnet, for å sikre at behandlingstrengende sykdom av annen årsak blir fanget opp. Hos barn som er født i svangerskapsuke 28 uker eller tidligere er det rapportert enkelte tilfeller av apné 2 3 dager etter rotavirus vaksinasjon. Se Rotavirusvaksine til barn med spesielle tilstander - For tidlig fødte barn. Tarminvaginasjon er en kjent, men sjelden tilstand hos småbarn. Den oppstår når et tarmavsnitt folder seg inn i tarmavsnittet nedenfor. Dette fører til redusert blodgjennomstrømming i tarmveggen og hevelse. Typiske symptomer er akutte takvise magesmerter og oppkast. Blodig slim per rectum kan være et sent symptom. Nedsatt allmenntilstand og cerebrale symptomer som redusert våkenhetsgrad kan være dominerende [30]. Tilstanden er vanligst i første leveår, men sjelden før 12-ukersalder. Tarminvaginasjon hos spedbarn kan ha sammenheng med innføring av fast føde, arvelig disposisjon eller virusinfeksjoner, men nesten aldri med rotavirusinfeksjoner [31, 32]. I de fleste tilfeller er årsaken ukjent. Basert på data fra Norsk pasient register ( ) er det i Norge omlag tilfeller av tarm invaginasjon årlig hos barn under 1 år (60-70 tilfeller per ). På grunn av økt risiko for tarminvaginasjon ved bruk av en tidligere rotavirusvaksine [33] ble det ved utprøving av Rotarix og RotaTeq gjennomført store kliniske sikkerhetsstudier. Hver av studiene omfattet over spedbarn i ulike deler av verden. I begge studiene var det omtrent like store grupper som fikk vaksine og placebo. Det ble ikke påvist økt risiko for tarminvaginasjon i vaksinegruppene [22, 23]. Studier som overvåker sikkerheten av Rotarix og RotaTeq i normal bruk konkluderer med at en liten økt risiko for tarminvaginasjon ikke kan utelukkes (1 5 ekstra tilfeller pr vaksinerte). Sammenhengen mellom vaksinasjon og tarminvaginasjon er svakere dersom vaksinen gis innenfor anbefalt aldersgrense [34], og derfor skal første dose rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet gis seinest når barnet er 12 uker (+0 dager) gammelt, og siste dose seinest når barnet er henholdsvis 16 uker (+0 dager) gammelt (Rotarix) og 22 uker (+0 dager) gammelt (RotaTeq). 6 Kawasakis sykdom er en sjelden sykdom av ukjent årsak. Anslått forekomst i Norge er 5,4 tilfeller per barn under 5 år [35]. Under kliniske utprøvninger av rotavirusvaksiner ble Kawasakis sykdom rapportert som en mistenkt bivirkning [22]. Det er ikke påvist noen årsakssammenheng mellom rotavirusvaksinasjon og Kawasakis sykdom [36], men overvåking pågår. Virusutskillelse etter vaksinasjon For begge rotavirusvaksinene ble det i noen studier observert at enkelte barn skiller ut vaksinevirus i avføringen [37]. Virusutskillelsen er størst fra om lag sju dager etter første dose, og er ikke forbundet med sykdom. Vaksinevirus kan overføres til ikke-immune nærkontakter av den vaksinerte, og kan bidra til at disse utvikler immunitet. Personer med immunsvikttilstander bør være påpasselige med hygiene hvis de skifter bleie på barn som har fått rotavirusvaksine. Vaksinasjon er ikke kontraindisert, siden det er større risiko for at en immunsupprimert nærkontakt får rotavirussykdom fra et uvaksinert barn [37]. Rotavirusvaksine til barn med spesielle tilstander For tidlig fødte barn Antistoffer overføres fra mor til barn i siste del av svanger skapet. Barn som er født for tidlig har derfor høyere risiko for å få rotavirussykdom [12]. Prematurt fødte barn har vært med i studier av både Rotarix og RotaTeq. De tålte vaksinene godt og fikk klinisk beskyttelse mot sykdommen. Studiene omfattet få barn med gestasjonsalder under 28 uker, men også disse barna tålte vaksinen godt og så ut til å få omtrent like god beskyttelse som vaksinegruppen samlet [38, 39]. Barn som er født for tidlig bør vaksineres ved samme krono logiske alder som fullbårne barn, også om de fremdeles ligger på sykehus. Hos barn som er født i svangerskapsuke 28 uker eller tidligere er det rapportert noen tilfeller av apné 2 3 dager etter rotavirusvaksinasjon. Dette gjelder spesielt barn som har hatt respiratoriske problemer tidligere. Fordelene med vaksinasjon er høy for prematurt fødte barn, og vaksinasjon bør derfor verken utsettes eller utelates. Det kan være behov for overvåking 2 3 dager etter vaksinasjon, og dette kan sikres ved å vaksinere før utskriving fra sykehus. Sykdommer i fordøyelsessystemet Barn som har hatt rotavirussykdom kan få rotavirusvaksine. Det samme gjelder barn med kolikk. Det foreligger ingen data for sikkerhet og effekt av rotavirusvaksinasjon hos barn med gastrointestinal sykdom (inkludert kronisk diaré) eller veksthemming. Vaksinasjon

7 bør vurderes når legen anser det som en større risiko ikke å gi vaksinen. Vaksinasjon skal utsettes ved diaré eller oppkast, siden vaksinen da kan forsvinne fra mage-tarmkanalen før den rekker å virke. Medfødte stoffskiftesykdommer Begge rotavirusvaksinene inneholder sukrose i en mengde som kan gi symptomer hos barn med sjeldne medfødte stoffskiftesykdommer som fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukraseisomaltase insuffisiens. Vaksinene er derfor kontraindisert til barn som har disse tilstandene. Hivpositive Hivpositive spedbarn kan få rotavirusvaksine. Studier har vist at vaksinen er trygg og effektiv for denne gruppen [19, 40]. Andre immunsvikttilstander Det foreligger begrensede data for rotavirus vaksinasjon av barn med andre immunsvikttilstander enn hivinfeksjon. Vaksinestammene i rotavirusvaksine er levende, men betydelig svekket. Hos barn med kjente eller mistenkte immunsvikttilstander må potensiell risiko og fordel ved vaksinasjon vurderes. Det er barnets behandlingsansvarlige lege, gjerne i samarbeid med immunolog, som må ta avgjørelsen om å vaksinere eller ikke vaksinere i hvert enkelt tilfelle. Kontraindikasjoner Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 C Diaré eller oppkast, siden dette kan medføre dårlig vaksinerespons. Ved mild gastroenteritt kan det likevel vurderes å gi planlagt vaksinedose, særlig hvis utsettelse medfører at barnet blir for gammelt til å få vaksinen Alvorlig reaksjon på tidligere vaksinedose eller kjent overfølsomhet for innholdsstoff i vaksinen Gjennomgått tarminvaginasjon eller misdannelse i fordøyelseskanalen som kan predisponere for invaginasjon Mistenkt eller påvist alvorlig kombinert immunsvikt (SCID) Alder ved første vaksinedose over 12 uker (+0 dager) (gjelder bruk i barnevaksinasjonsprogrammet) Alder ved siste vaksinedose over 16 uker (+0 dager) for Rotarix og 22 uker (+0 dager) for RotaTeq (gjelder bruk i barnevaksinasjonsprogrammet) Registrering av vaksinasjon All vaksinasjon i barnevaksinasjonsprogrammet skal registreres i det nasjonale vaksinasjonsregisteret SYSVAK. Rotarix har SYSVAK-kode ROT01. RotaTeq har SYSVAK-kode ROT02. Hos barn med alvorlig kombinert immunsvikt (SCID) kan rotavirusvaksine gi symptomer på rotavirussykdom. I Norge fødes det anslagsvis 1 2 barn i året med SCID. Disse barna har ingen symptomer ved fødselen, men får gjentatte infeksjoner i første leveår. Barn med mistenkt eller påvist SCID skal ikke ha rotavirusvaksine, men så lenge generell SCID-screening av nyfødte ikke er innført, vil SCID sjelden være diagnostisert så tidlig som ved 6-ukersalder. Det arbeides for å få SCID-test inn i ordinær nyfødtscreening i løpet av noen år. Barn av mødre som har fått TNFα-hemmere i svanger skapet kan få alvorlig immunsvikt som er reversibel. De skal ikke ha levende vaksiner de første 6 månedene etter mors siste infusjon under svangerskapet. Når det er mulig skal behandling med TNF-αhemmere stoppes før planlagt svangerskap, og hvis ikke skal mor ha fått beskjed om at levende vaksiner til barnet må utsettes. Behandling med blodprodukter Rotavirusvaksine kan gis til barn som nylig har fått, eller snart skal få, blodprodukter. Selv om effekten av rotavirusvaksinasjon kan bli svekket, vurderes dette som mindre viktig siden det gis flere doser. 7

8 OPPFØLGING ETTER INNFØRING AV ROTAVIRUSVAKSINE I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET Målet med rotavirusvaksinasjon i barnevaksinasjonsprogrammet er å beskytte de yngste barna mot alvorlig rotavirussykdom med dehydrering og sykehus innleggelse. Etter innføring av rotavirusvaksine i program ventes det at forekomsten av rotavirusgastroenteritt vil gå ned, og at dette vil merkes både i form av færre sykehusinnleggelser og færre besøk hos fastlege. Vaksinasjons dekningen avgjør i hvor stor grad, og hvor fort, dette vil skje. Overvåking av vaksinasjonsdekning Overvåking av vaksinasjonsdekningen for rotavirusvaksine gjøres etter vanlig rutine gjennom det nasjonale vaksinasjonsregisteret SYSVAK. Overvåking av uønskede hendelser (mistenkte bivirkninger) etter vaksinasjon I Norge samarbeider Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet om overvåking av mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon. Helsepersonell som får mistanke om en alvorlig eller uventet bivirkning, skal melde dette skriftlig til Folkehelseinstituttet [41, 42]. Meldingene registreres i Statens legemiddelverks nasjonale bivirkningsdatabase, og derfra sendes informasjonen videre til internasjonale bivirkningsdatabaser. Slik deltar Norge i et viktig samarbeid for å opprettholde sikker vaksinasjon verden over. Når en ny vaksine innføres i barnevaksinasjonsprogrammet gjennomføres det vanligvis utvidet over- våking i en periode. Dette gjøres også for rotavirusvaksinen. I denne perioden bes helsepersonell om å melde alle uønskede hendelser etter vaksinasjon, ikke bare de meldingspliktige. Hensikten med utvidet overvåking er å få mer detaljert kunnskap om vaksinen enn det som kan leses i tilgjengelig litteratur, og samtidig sikre at eventuelle uventede uønskede hendelser oppdages. Overvåking av rotavirussykdom og rotavirustyper For å vite om en ny vaksine virker i befolkningen, må forekomst av sykdommen det vaksineres mot over våkes før og etter innføring av vaksinen. Det viktigste er å overvåke forekomsten av alvorlig rotavirussykdom som fører til sykehusinnleggelse. Rotavirussykdom er ikke meldings pliktig til MSIS (Meldingssystemet for smittsomme sykdommer), derfor ble det i januar 2014 satt i gang en studie ved fire store sykehus i Norge. Foreldre til alle barn under fem år som behandles for gastro enteritt på disse sykehusene blir invitert til å delta. Studien vil fortsette i minst tre år etter innføring av vaksinen. I tillegg til sykdomsforekomst følger man med på sirkulerende rotavirustyper. Sirkulerende rotavirustyper varierer naturlig over tid og fra sted til sted, og innføring av vaksine kan tenkes å føre til ytterligere endring. På litt lengre sikt planlegges det å innføre meldingsplikt til MSIS for rotavirussykdom som fører til sykehus - inn leggelse eller død, og å formalisere et referanselabora torium for rotavirus. Mer informasjon om oppfølgingen finnes på nettsiden: VIKTIGE POENG Rotavirus er svært smittsomt, og er en vanlig årsak til akutt magesyke med oppkast, diaré og feber hos sped- og småbarn. De hyppigste komplikasjonene er dehydrering og elektrolyttforstyrrelser. Sykdomsforløpet er alvorligst hos de yngste barna, og prematurt fødte barn er spesielt utsatt. Målet med rotavirusvaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet er å beskytte de yngste barna mot alvorlig rotavirussykdom. Rotavirusvaksine gis i munnen og smaker søtt. Den skal tilbys på helsestasjonen ved 6-ukersalder, 3-månedersalder og eventuelt 5-månedersalder, avhengig av hvilken vaksine som tilbys i programmet. I program må første dose gis før barnet er 12 uker (+ 0 dager), og siste dose før barnet er henholdsvis 16 uker (+0 dager) for Rotarix og 22 uker (+0 dager) for RotaTeq. Per januar 2014 inngikk rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet i mer enn 50 land, og på verdensbasis var det til sammen distribuert mer enn 280 millioner doser. Bivirkninger er oftest milde og kortvarige. 8

9 REFERANSER 1 Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Anbefalinger om bruk av rotavirusvaksine i Norge - rapport fra en arbeidsgruppe (Rapport 2013:10). [internett]. [oppdatert 2011; nedlastet 31 Mars 2014]. Tilgjengelig fra: 2 Parashar UD, Hummelman EG, Bresee JS, Miller MA, Glass RI. Global illness and deaths caused by rotavirus disease in children. Emerg Infect Dis 2003 May;9(5): Flem E, Vainio K, Døllner H, et al. Rotavirus gastroenteritis in Norway: Analysis of prospective surveillance and hospital registry data. Scand J Infect Dis 2009;41(10): Vainio K, Nordbo SA, Njolstad G, et al. Detection and characteri zation of group A rotaviruses in children hospitalized with acute gastroenteritis in Norway, J Med Virol 2009 Oct;81(10): Dennehy PH, Nelson SM, Crowley BA, Saracen CL. Detection of rotavirus rna in hospital air samples by polymerase chain reaction (Pcr) * 828. Pediatric Research Program Issue APS-SPR 1998 Apr;43(4): Wildi-Runge S1, Allemann S, Schaad UB, Heininger U. A 4-year study on clinical characteristics of children hospitalized with rotavirus gastroenteritis. Eur J Pediatr Nov;168(11): Gleizes OM, Desselberger UM, Tatochenko VM, et al. Nosocomial Rotavirus Infection in European Countries: A Review of the Epidemiology, Severity and Economic Burden of Hospital-Acquired Rotavirus Disease. Pediatr Infect Dis J 2006 Jan;25(1):S12-S21 8 Bruijning-Verhagen P, Quach C, Bonten M. Nosocomial rotavirus infections: a meta-analysis. Pediatrics Apr;129(4):e doi: /peds Iturriza-Gomara M, Auchterlonie IA, Zaw W, Molyneaux P, Desselberger U, Gray J. Rotavirus Gastroenteritis and Central Nervous System (CNS) Infection: Characterization of the VP7 and VP4 Genes of Rotavirus Strains Isolated from Paired Fecal and Cerebrospinal Fluid Samples from a Child with CNS Disease. J Clin Microbiol 2002 Dec 1;40(12): Johansen K, Hedlund KO, Zweygberg-Wirgart B, Bennet R. Complications attributable to rotavirus-induced diarrhoea in a Swedish paediatric population: Report from an 11-year surveillance. Scand J Infect Dis 2008 Jan 1;40(11-12): Guarino A, Albano F, Ashkenazi S, et al. European Society for Paediatric Gastroenterology, Hepatology, and Nutrition/ European Society for Paediatric Infectious Diseases evidencebased guidelines for the management of acute gastroenteritis in children in Europe. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2008 May;46 Suppl 2:S Räsänen S, Lappalainen S, Halkosalo A, Salminen M, Vesikari T. Rotavirus gastroenteritis in Finnish children in , at the introduction of rotavirus vaccination. Scand J Infect Dis 2011 Jan;43(1): Bishop RF, Barnes GL, Cipriani E, Lund JS. Clinical immunity after neonatal rotavirus infection. A prospective longitudinal study in young children. N Engl J Med 1983 Jul 14;309(2): Ward RL, Bernstein DI, for the US Rotavirus Vaccine Efficacy Group. Protection against Rotavirus Disease after Natural Rotavirus Infection. J Infect Dis 1994 Apr 1;169(4): Velazquez FR. Protective Effects of Natural Rotavirus Infection. The Pediatric Infectious Disease Journal 2009;28(3). 16 Velazquez FR, Matson DO, Calva JJ, et al. Rotavirus Infection in Infants as Protection against Subsequent Infections. N Engl J Med 1996 Oct 3;335(14): Hrdy DB. Epidemiology of rotaviral infection in adults. Rev Infect Dis 1987 May;9(3): Liakopoulou E, Mutton K, Carrington D, et al. Rotavirus as a significant cause of prolonged diarrhoeal illness and morbidity following allogeneic bone marrow transplantation. Bone Marrow Transplant 2005 Aug 22;36(8): WHO position paper. Rotavirus vaccines - January Wkly Epidemiol Rec 2013 Feb 1;88(5): Preparatomtale Rotarix (European Medicines Agency). [internett] Nedlastet 28. Mai Tilgjengelig fra: EPAR_-_Product_Information/human/000639/WC pdf 21 Preparatomtale RotaTeq. (European Medicines Agency). [internett] Nedlastet 28. Mai Tilgjengelig fra: EPAR_-_Product_Information/human/000669/WC pdf 22 Vesikari T, Matson DO, Dennehy P, et al. Safety and efficacy of a pentavalent human-bovine (WC3) reassortant rotavirus vaccine. N Engl J Med 2006 Jan 5;354(1): Ruiz-Palacios GM, Perez-Schael I, Velazquez FR, et al. Safety and efficacy of an attenuated vaccine against severe rotavirus gastroenteritis. N Engl J Med 2006 Jan 5;354(1): Vesikari T, Karvonen A, Prymula R, et al. Efficacy of human rotavirus vaccine against rotavirus gastroenteritis during the first 2 years of life in European infants: randomised, double-blind controlled study. The Lancet 2007 Nov 24;370(9601): Vesikari T, Karvonen A, Ferrante SA, Kuter BJ, Ciarlet M. Sustained efficacy of the pentavalent rotavirus vaccine, RV5, up to 3.1 years following the last dose of vaccine. Pediatr Infect Dis J 2010 Oct;29(10): Phua, et al. Rotavirus vaccine RIX4414 efficacy sustained during the third year of life: a randomized clinical trial in an Asian population. Vaccine 2012; 30: Payne DC et al.effectiveness of pentavalent and monovalent rotavirus vaccines in concurrent use among US children <5 years of age, Clin Infect Dis Jul;57(1): Payne DC, Baggs J, Zerr DM, Klein NP, Yih K, Glanz J, Curns AT, Weintraub E, Parashar UD. Protective association between rotavirus vaccination and childhood seizures in the year following vaccination in US children. Clin Infect Dis Jan;58(2):

10 29 Phua KB, Quak SH, Lee BW, et al. Evaluation of RIX4414, A Live, Attenuated Rotavirus Vaccine, in a Randomized, Double- Blind, Placebo-Controlled Phase 2 Trial Involving 2464 Singaporean Infants. J Infect Dis 2005 Sep 1;192(Supplement 1):S6-S Norsk barnelegeforening. Akuttveileder i Pediatri [internett]. [oppdatert 2013; nedlastet 3. juni 2014]. Tilgjengelig fra: mage-tarm-trakt-lever-pancreas/invaginasjon 31 Bines JE, Liem NT, Justice FA, et al. Risk factors for intussusception in infants in Vietnam and Australia: Adenovirus implicated, but not rotavirus. The Journal of Pediatrics 2006 Oct;149(4): Okimoto S, Hyodo S, Yamamoto M, Nakamura K, Kobayashi M. Association of viral isolates from stool samples with intussusception in children. Int J Infect Dis 2011 Sep;15(9):e641-e Murphy TV, Smith PJ, Gargiullo PM, Schwartz B. The first rotavirus vaccine and intussusception: epidemiological studies and policy decisions. J Infect Dis 2003 Apr 15;187(8): Carlin JB, Macartney KK, Lee KJ, Quinn HE, Buttery J, Lopert R, Bines J, McIntyre PB. Intussusception risk and disease prevention associated with rotavirus vaccines in Australia's National Immunization Program. Clin Infect Dis Nov;57(10): Salo E, Griffiths EP, Farstad T, Schiller B, Nakamura Y, Yashiro M, Uehara R, Best BM, Burns JC.Incidence of Kawasaki disease in northern European countries. Pediatr Int Dec;54(6): Anderson EJ. Rotavirus vaccines: viral shedding and risk of transmission. The Lancet Infectious Diseases 2008 Oct;8(10): Van der Wielen M, Van Damme P. Pentavalent human-bovine (WC3) reassortant rotavirus vaccine in special populations: a review of data from the Rotavirus Efficacy and Safety Trial. European Journal of Clinical Microbiology & Infectious Diseases 2008 Jul 1;27(7): Omeñaca, et al. Safety, reactogenicity and immunogenicity of the human rotavirus vaccine in preterm European Infants: a randomized phase IIIb study.pediatr Infect Dis J 2012; 31: Steele AD, Madhi SA, Louw CE, et al. Safety, Reactogenicity, and Immunogenicity of Human Rotavirus Vaccine RIX4414 in Human Immunodeficiency Virus-positive Infants in South Africa. The Pediatric Infectious Disease Journal 2011;30(2). 41 Helse- og omsorgsdepartementet. Forskrift om legemidler - FOR (Legemiddelforskriften). Sist endret ved FOR fra [Lovdata]. [oppdatert 2014; nedlastet 6 May 2014]. Tilgjengelig fra: 42 Helse- og omsorgsdepartementet. Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt vaksinasjonsregister - FOR nr 739 (SYSVAK-registerforskriften). Sist endret ved FOR fra [Lovdata]. [opp datert 2013; nedlastet 6 May 2014]. Tilgjengelig fra: 36 Hua W, Izurieta HS, Slade B, Belay ED, Haber P, Tiernan R, Woo EJ, Iskander J, Braun MM, Ball R. Kawasaki disease after vaccination: reports to the vaccine adverse event reporting system Pediatr Infect Dis J Nov;28(11):

11 11

12 Faktahefte Rotavirus, rotavirussykdom og rotavirusvaksine Bestilles fra: Folkehelseinstituttet Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo E-post: Telefon: Telefaks: Grafisk design: Per Kristian Svendsen Juni 2014 Opplag: Illustrasjonsfoto forside: Daniel Sannum Lauten Illustrasjonsfoto bakside: Colourbox.com