Høring av utkast til forskrift om lostjenesten på Svalbard

Transkript

1 Hovedkontoret Høringsinstanser i henhold til liste Deres ref: Vår ref: 2011/6178 Arkiv nr: Saksbehandler: Teigene/Midtsand Dato: Høring av utkast til forskrift om lostjenesten på Svalbard Kystverket sender med dette forslag til forskrift om lostjenesten på Svalbard på høring. Forslaget innebærer i hovedsak at lov 16. juni 1989 nr 59 om lostjenesten (losloven) og forskrifter gitt med hjemmel i losloven får anvendelse på Svalbard, på samme måte som på fastlandet. Forskriften skal tre i kraft 1. juli Dette betyr losplikt på Svalbard ved seilas innenfor grunnlinjene med fartøy på 70 meter eller mer, og passasjerfartøy på 24 meter eller mer. For fartøy med farlig last er lengdegrensene kortere. Det foreslås overgangsordninger med trinnvis innføring av losplikt, først for innseilingen til Svea, deretter for større passasjerfartøy (cruiseskip) og full losplikt fra og med seilingssesongen Utkast til forskrift, merknader til forskriften, dokumentliste, oversikt over forskrifter og kart som illustrerer lospliktig område på Svalbard er lagt ved høringen. Høringen er også tilgjengelig på Kystverkets hjemmeside Vi ber om at eventuelle merknader sendes til Kystverket innen 7. mai Merknader kan sendes per post til Kystverket, Serviceboks 1502, 6025 Ålesund eller per e-post til post@kystverket.no. Vennligst merk svaret med vår referanse 11/6178. Spørsmål vedrørende høringen kan rettes til Henning O. Teigene på telefon eller epost henning.osnes.teigene@kystverket.no. Det inviteres til dialogmøte om høringen. Møtet vil bli holdt i Oslo eller på Gardermoen og tentativ dato for møtet er 21. mars Vennligst meld deltagelse til Henning O. Teigene på epost henning.osnes.teigene@kystverket.no for å motta detaljer om møtet. Bakgrunn Tiltak for å bedre sjøsikkerheten på Svalbard har blitt drøftet ved en rekke anledninger siste årene. Den nære forhistorien til dette forskriftsutkastet kan i hvert fall leses tilbake til St.meld. nr 14 ( ) om sjøsikkerhet og oljevernberedskap og videre til Polarutvalgets rapport fra 2005 om skipsfarten ved Svalbard, hvor behovet for tiltak på sjøsikkerhetsområdet gjennomgås. I regjeringen sin nordområdestrategi fra 1. desember 2006 er tatt inn et foreslag om å styrke sjøsikkerheten i farvannene rundt Svalbard blant annet ved å gjøre havne- og farvannsloven gjeldende og innføre en pliktig kjentmannstjeneste. Hovedkontoret - Sjøsikkerhetsavdelingen Sentral postadresse: Kystverket, postboks 1502, 6025 ÅLESUND Telefon: Telefaks: Bankgiro: Internett: E-post: Org.nr.: post@kystverket.no NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

2 På denne bakgrunn utarbeidet Kystverket rapporten Polarlostjeneste på Svalbard som ble publisert 15. juni Som en oppfølging av anbefalingene i rapporten ble det bestilt en analyse av miljørisiko forbundet med dagens skipstrafikk i et utvalg fjorder på Svalbard. Risikoanalysen ble gjennomført av Det Norske Veritas og var ferdig 01. februar Arbeidet var ment som et underlag for Kystverket sin anbefaling vedrørende innføring av los- eller kjentmannstjeneste på Svalbard (se vedlegg 1 for lenker til dokumentene). Kystverket sin anbefaling var etter dette å innføre lostjeneste på Svalbard som på fastlandet, da dette vil øke sjøsikkerheten på Svalbard i den hensikt å trygge liv, helse og Svalbard sine særegne villmarksområder og miljø. Høsten 2011 bestemte Regjeringen at det skal innføres en statlig lostjeneste for all skipstrafikk i farvannet ved Svalbard på tilsvarende måte som på fastlandet. Dette innebærer at losloven med tilhørende forskrifter må gjøres gjeldende for Svalbard, eventuelt med nødvendige tilpasninger ut fra de stedlige forhold. Det skal etableres nødvendige overgangsordninger. Det forutsettes at regelverket er ferdig implementert innen seilingssesongen Selv om forskriften trer i kraft til sesongen 2012 vil ikke losplikten gjelde for alle, men vil innføres trinnvis gjennom overgangsordninger. Redegjørelse for forslaget På fastlandet er det generell losplikt innenfor grunnlinjene for aktuelle fartøy. På Svalbard er det ingen losplikt eller statlig lostjeneste per i dag og losloven med underliggende forskrifter er ikke gjort gjeldende der. Losloven åpner i 2 for at Kongen kan gjøre loven gjeldende for Svalbard og ved kgl.res. 11. april 2008 er denne myndigheten delegert til Fiskeri- og kystdepartementet. Losloven og forskriftene gitt med hjemmel i losloven vil derfor bli gjort gjeldende ved en egen forskrift om lostjenesten på Svalbard (se vedlegg 3), gitt med hjemmel i losloven 2 tredje ledd og delegeringen av 11. april Forskriften gis av Fiskeri- og kystdepartementet. Den forskriftstekniske løsningen for å gjennomføre regelverk om lostjenesten på Svalbard er lagt så nær som mulig opp til forskrift 30. desember 2009 nr. 19 om havner og farvann på Svalbard som gjennomfører havne- og farvannsloven. Løsningen medfører at losloven og underliggende forskrifter gjøres gjeldende på Svalbard, på samme måte som for fastlandet. Denne gjennomføringsteknikken har noen åpenbare fordeler. For det første unngår man et dobbelt sett med regler for å regulere en statlig lostjeneste, dvs. ett for fastlandet og ett for Svalbard. For det andre kan allerede etablerte løsninger og rettsregler tas i bruk direkte uten å måtte utvikles særskilt for Svalbard. Dette gjelder alt fra losformidling, utdanningskrav til loser, krav til forpleining, losbestilling i Safe Sea Net, regler om losplikt, avgiftsberegning og innkreving til reglene i losloven om forholdet mellom los og skipsfører og statslosers erstatningsansvar. Eventuelle tilpasninger som de stedlige forhold på Svalbard tilsier, gjøres i forskrift om lostjenesten på Svalbard. Logikken i regelverket vil derfor være at eksisterende forskrifter om lostjenesten anvendes direkte også for Svalbard, men må leses med de tilpasninger som følger av forskriften som nå sendes på høring. Et alternativ til at de nødvendige tilpasninger følger av forskrift om lostjeneste på Svalbard er at disse tilpasningene gjøres direkte i de aktuelle forskriftene. Ved en slik løsning vil for eksempel de lospliktfrie korridorene på Svalbard tas inn i forskrift 23. desember 1994 nr om plikt til å bruke los i norske farvann (lospliktforskriften) som et nytt punkt nr. 9 i 5 andre ledd. Forskrift om lostjenesten på Svalbard vil ved en slik løsning være en ren gjennomføringsforskrift. Det bes om innspill på om en slik løsning er mer brukervennlig og Side 2

3 derfor er ønskelig. Det tas videre forbehold om at en slik forskriftsteknisk løsning kan velges uten videre høring. Forskrift om lostjenesten på Svalbard (gjennomføringsforskriften) Hovedregelen følger av 1 første ledd som gjør losloven og forskrifter hjemlet i losloven gjeldende på Svalbard. Ved denne bestemmelsen får alle reglene i losloven anvendelse på Svalbard. Dette gjelder reguleringen av de statlige organer og oppgaver (lostjenesten) og utdannings- og kvalifikasjonskrav til loser og losaspiranter. Det gjelder videre bestemmelsene om losing, herunder forholdet mellom skipsfører og los, definisjoner, krav til losingens utførelse, losplikt, avgifter, erstatningsansvar ved losing, straff og tvangsmidler. Det er ikke identifisert noen bestemmelser i losloven som det er nødvendig å unnta fra hovedregelen i forskrift om lostjenesten på Svalbard 1 første ledd. Forskriftene som er gitt med hjemmel i losloven, herunder lospliktforskriften og forskrift 23. desember 1994 nr om losberedskapsavgift, losings- og farledsbevisavgift (forskrift om losavgifter), får anvendelse direkte på Svalbard. Delegeringer gitt med hjemmel i losloven vil også gjelde på Svalbard, på samme måte som forskriftene. Liste over forskriftene og delegeringene som gjøres gjeldende finnes i vedlegg 2. Forskrift 2. mai 1997 nr. 396 om adgang til og opphold på norsk territorium under fredsforhold for fremmede militære og sivile statsfartøyer (forskrift om fremmede statsfartøy) og 8 i lospliktforskriften omfattes ikke av hovedregelen etter 1 første ledd. Årsaken til dette er at hjemmelen for forskriften og 8 i lospliktforskriften er losloven 13 første ledd nr. 2 om losplikt av hensyn til rikets sikkerhet. Hjemmel etter 13 første ledd nr. 2 er ikke delegert, og ligger fortsatt hos Kongen. Forskrift om lostjenesten for Svalbard skal gis av Fiskeri- og kystdepartementet og en eventuell losplikt av hensyn til rikets sikkerhet kan derfor av forskriftstekniske årsaker ikke tas med i forskrift om losplikt på Svalbard. Forskrift om fremmede statsfartøy angir selv i 1 andre ledd sitt virkeområde til å omfatte Svalbard. Det er derfor heller ikke nødvendig å gjennomføre forskriften i forskrift om lostjeneste på Svalbard. Tilpasninger (unntak) Losloven 2 tredje ledd åpner for at det kan gjøres nødvendige endringer i loven dersom de stedlige forhold på Svalbard tilsier det. I dette ligger en begrensning om at endringer i loven skal være nødvendige og grunngitt i stedlige forhold. I forarbeidene sies at dette omfatter alle forhold vedrørende stedet så som politiske, miljømessige og ikke bare geografiske. Det er ikke presisert tilsvarende begrensning når det gjelder endringer i eksisterende forskrifter gitt med hjemmel i loven. Det er likevel naturlig å se hen til prinsippet også ved tilpasning av forskriftene. På grunn av sin beliggenhet og da det er lite skipstrafikk der er det ikke ønskelig å innføre losplikt på Bjørnøya. Tall for 2011 basert på informasjon fra AIS-satelitt viser 16 fartøyanløp i indre farvann ved Bjørnøya, hvorav halvparten ville vært lospliktige om det ble innført losplikt som på fastlandet. I forskrift om lostjenesten 1 gjøres derfor ikke hele lospliktforskriften gjeldende for Bjørnøya men kun 7, samt kapittel 1 og 4 så langt der er nødvendig for å gi 7 anvendelse. Bestemmelsen åpner for at Kystverket i særlige tilfelle kan fatte enkeltvedtak om losplikt for en bestemt seilas. Etter lospliktforskriften gjelder losplikten generelt innenfor grunnlinjene. For Svalbard er grunnlinjene fastsatt i forskrift av 1. juni 2001 nr Lospliktforskriften åpner for å definere lospliktfrie korridorer i åpne farvann innenfor grunnlinjene som er mindre krevende å navigere. For Svalbard foreslås det å etablere lospliktfrie korridorer i Bellsund og i Isfjorden. Fartøy vil ikke være lospliktige ved seilas i disse korridorene. Korridorene leder Side 3

4 inn til losbordingsfeltene som skal benyttes for å ta om bord og sette av los. Det foreslås tre losbordingsfelt, ett i Bellsund, ett i Isfjorden utenfor Barentsburg og ett inne i Isfjorden utenfor Longyearbyen. I tillegg kan los borde og kvitte i havn på Svea, i Barentsburg og i Longyearbyen. De lospliktfrie korridorene og bordingsfeltene er angitt i forskrift om lostjenesten på Svalbard 2 første ledd a) og er geografisk definert i vedlegg til forskriften. For søkere til farledsbevis stiller lospliktforskriften krav til søkers erfaring i 13 og kompetansekrav til farledsbevisprøven i 14. Bestemmelsene er i utgangspunktet dekkende og inneholder nødvendig fleksibilitet til også å kunne anvendes på Svalbard. Det er likevel behov for å gjøre noen tilpasninger i de to bestemmelsene ut fra lokale forhold på Svalbard. På grunn av den korte effektive seilingssesongen kan det være vanskelig å tilfredsstille kravet til 1. års effektiv fartstid ved Svalbard ( 13 andre ledd nr. 1). Det foreslås derfor at erfaring med seilas i polare farvann (eksempelvis Antarktis og Grønland) kan regnes som fartstid etter nr. 1. Ved seilas i slike farvann opparbeider navigatøren seg verdifull erfaring som har stor overføringsverdi til såkalte ekspedisjonscruise ved Svalbard. Det er likevel ønskelig med krav til erfaring fra det aktuelle området for farledsbeviset, slik at minst 6 måneder av fartstiden må være fra Svalbard, det vil si farledene/området det søkes farledsbevis for. På denne måten opprettholdes kravet til 1 års effektiv fartstid, samtidig som det innføres fleksibilitet ved at fartstiden kan opparbeides i farvann som byr på noe av samme utfordringene som seilas ved Svalbard. Tilsvarende gjøres nødvendige tilpasninger til kravet i 13 andre ledd nr. 3. Seilingssesongen på Svalbard er på sommeren og det er ikke aktuelt med mørkeseilas. Kravet til 2 seilinger i mørket skal derfor ikke gjelde for Svalbard. Videre utvides perioden for når seilasene kan være gjennomført noe, ved at de to siste seilingssesongene kan regnes med, heller enn seilaser de siste 12 månedene. Ved anvendelse av kravet til 6 seilaser hver vei må det utvises et visst skjønn for å ta hensyn til at mange av cruisene er rundturer, ikke inn- og utseiling av havn. Dette ligger imidlertid innenfor rammene av skjønnet som Kystverket kan utøve, og det er ikke behov for videre tilpasning av bestemmelsen. Navigering på Svalbard krever særlig kjennskap til isnavigering og lokale værforhold. Ved en farledsbevisprøve for farvann ved Svalbard stilles det derfor tilleggskrav om kjennskap til værforhold og kompetanse i isnavigering som utfyller kravene i lospliktforskriften 14 tredje og fjerde ledd. For søkere med betydelig erfaring i navigering ved Svalbard vil dette være kurant. Andre søkere bør gjennomgå kurs i isnavigering eller på annen måte tilegne seg nødvendig kompetanse før de går opp til farledsbevisprøve. Kvalifikasjonskrav for losaspiranter og vilkår for å få, utvide og opprettholde lossertifikat, herunder krav til helbred, syn og hørsel med mer vil være de samme som allerede gjelder for lostjenesten i dag. I tillegg må losaspirant eller los som skal ta sertifikat for Svalbard kunne redegjøre for seilas og manøvrering under isforhold. I forskrift 9. oktober 1981 om lossertifikat og losutdanning 7 første ledd suppleres derfor de eksisterende 5 punktene som lister kompetansekravene ved eksaminering med krav til kjennskap i isnavigering. Det er behov for å gjøre flere tilpasninger i forskrift om losavgifter. Etter hovedregelen i 8 påløper losberedskapsavgift for enkeltseilaser ved innseiling og utseiling, det vil si når grensen for avgiftsbelagt farvann krysses. Det foreslås at seilas langs kysten av Svalbard likevel ikke generer ny avgift når grunnlinjen krysses som en naturlig del av seilasen. Dette vil også gjelde ved seilas til Kvitøya, Kong Karls Land og Hopen, selv om disse øyene har lospliktige farvann som er geografisk separat fra resten av Svalbard. Tilsvarende vil det ikke påløpe ny avgift for utseiling og innseiling ved seilas Side 4

5 mellom fastlandet og Svalbard. Ved beregning av losberedskapsavgift for enkeltseilaser ses derfor alle lospliktige farvann i Norge under ett. For beregning av årsavgift for losberedskap etter 9 foreslås en særlig regel om sesongavgift, som gjenspeiler at seilingssesongen er begrenset og at lostjenesten på Svalbard i praksis kun vil være til stede i sesongen. Sesongen kan variere fra år til år men det legges til grunn at årsavgiften på Svalbard skal regnes fra og med mai til og med oktober, noe som i praksis gir halv årsavgift. Det foreslås videre at fartøy som samlet seiler i farvann ved Svalbard mer enn 2 måneder skal betale årsavgift. De kan med andre ord ikke velge å betale for enkeltseilaser. Regelen er mer konkret enn eksisterende regel i 9 første ledd andre punktum som sier at fartøy som hovedsakelig seiler i avgiftsbelagt farvann skal betale årsavgift. Det vil være lettere å håndheve en så konkret regel. Reglene vil gjelde for fartøy som kun seiler i farvann på Svalbard og som ikke seiler i avgiftsbelagt farvann ved fastlandet. Fartøy som seiler både på Svalbard og fastlandet følger eksisterende regel om årsavgift i lospliktforskriften 9. Det foreslås også en særlig regel for beregning av losingsavgift etter 12. Etter lospliktforskriften 12 skal det betales losingsavgift for alle timer losen er om bord, uavhengig av antall timer med aktiv losing. Forholdene på Svalbard er imidlertid andre enn på fastlandet, med lite utbygd infrastruktur og begrensede muligheter for å sette om bord og ta av los og det er foreslått kun tre losbordingsfelt for å dekke hele Svalbard. Anvendelse av hovedregelen etter 12 første ledd på Svalbard vil få store konsekvenser ved seilaser langs kysten av Svalbard hvor fartøyet må ta los, da losen må stå om bord også under seilas utenfor lospliktig farvann på vei mellom havner, ilandsettingssteder eller fjorder. For å lempe på konsekvensene av dette foreslås en særlig beregningsregel som gir fratrekk for inntil 12 timer per døgn selv om losen er om bord, men likevel slik at det beregnes avgift for alle timer med aktiv losing og med seilas i lospliktig farvann. Unntakene og tilpasningene som er beskrevet over er mer utførlig omtalt i merknadene til forskriften, se vedlegg 4. Når det gjelder reglene om avgifter er det gitt eksempler på effektene av disse på side 11. Losplikt på Svalbard Med de tilpasninger som er beskrevet over gjøres lospliktforskriften gjeldende på Svalbard. I praksis betyr dette at de samme regler om losplikt som gjelder for fastlandet nå gjøres gjeldende for Svalbard. Losplikten er knyttet til geografisk område for seilasen samt til fartøyets størrelse og last. Losplikten gjelder generelt for fartøy når de er underveis i farvann innenfor grunnlinjen, med unntak for seilas i de lospliktfrie korridorene som er beskrevet ovenfor. Hvilke fartøy som er lospliktige fremgår av 6, og det er ikke foreslått noen tilpasninger for Svalbard. Fartøysgrensene var nye fra 1. januar 2011 og er blant annet basert på et prosjekt fra 2007 i regi Kystverket om effektivisering av lostjenesten og en risikoanalyse utført av Det Norske Veritas i Som en hovedregel gjelder losplikten alle fartøy fra 70 meter og alle passasjerfartøy fra 24 meter som fører mer enn 12 passasjerer. For fartøy som fører farlig last er grensene 50 meter og 35 meter for fartøy med enkelt skrog. Losplikten gjelder ikke for fartøy under militær kommando, skoleskip, fartøy som er fredet og rutegående ferger og hurtigbåter med løyve. Fartøystrafikken på Svalbard som blir lospliktig omfatter: Bulk-, tank- og lastefartøy med anløp Svea. Anslagsvis anløp i året, som vil gi lospliktige seilaser (antallet har variert over siste 10-års periode fra anløp). Bulk, tank- og lastefartøy med anløp Longyearbyen, Barentsburg eller Ny-Ålesund. Anslagsvis anløp, som vil gi lospliktige seilaser. Side 5

6 Fiskefartøy på 70 meter eller mer. Den typiske fartøysstørrelsen for fiskefartøyene er 25 til 60 meter og per i dag er det få fartøy som blir lospliktig, muligens bare ett norsk fiskefartøy. I fremtiden kan flere fartøy bli omfattet dersom størrelsen på fartøyene som fisker ved Svalbard øker. I størrelsesorden passasjerfartøy. Blant passasjerfartøyene kan det være hensiktsmessig å skille mellom de oversjøiske cruiseskipene, ekspedisjonscruiseskipene og dagscruiseskipene. De oversjøiske cruiseskipene gjennomfører seilaser hovedsakelig på vestkysten av Spitsbergen med en varighet på 1-3 døgn, hvor de mest besøkte stedene er Magdalenefjorden, Ny-Ålesund og Longyearbyen. Fartøyene er fra 70 til 271 meter lange og utgjorde i seilaser utført av ca 25 forskjellige fartøy. Ekspedisjonscruiseskipene opererer i større grad rundt hele Svalbard på cruise med varighet fra 3 til 14 dager. Antallet fartøy har variert mellom 14 og 20 siste 10 årene. Fartøysstørrelsene varierer fra ca 40 til 120 meter. 2 dagscruiseskip som opererer i Isfjorden ut fra Longyearbyen. Et mindre antall offentlige fartøy, undervisnings- og forskningsfartøy. I DNV sin risikoanalyse kapittel 3.1 og i Kystverket sin rapport om polarlostjeneste på Svalbard kapittel 6 er det gitt mer utførlige beskrivelser av fartøytrafikken på Svalbard. Fartøy som er lospliktige kan enten bruke los eller seile opp navigatørene sine til farledsbevis. Hvilket av alternativene som er aktuelle vil får økonomiske konsekvenser for fartøyet. Alle lospliktige fartøy må betale losberedskapsavgift, mens fartøy som bruker los i tillegg må betale for bruk av losen. Fartøy som seiler med farledsbevis vil ut over losberedskapsavgift kun ha en engangsutgift i forbindelse med anskaffelse av farledsbevis for sin(e) navigatør(er). Farledsbevisordningen Farledsbevisordningen er regulert i lospliktforskriften kapittel 3 og hvilke fartøy som kan benytte seg av ordningen er regulert i 11. Alle lospliktige fartøy med en lengde på inntil 150 meter kan få farledsbevis. For fartøy som fører farlig last er det ytterligere lengdebegrensninger i 12. Farledsbevis utstedes til navigatører som har kjennskap til de farledene eller området det søkes farledsbevis for, og som har avlagt en teoretisk og praktisk farledsbevisprøve. Det er gitt god informasjon om farledsbevisordningen og kadettfarledsbevisordningen på Kystverket sine hjemmesider ( Ordningen vil være særlig aktuell for fartøy som har navigatører med god farvannskunnskap på Svalbard. Av de lospliktige fartøyene som er beskrevet over antas at ordningen vil være aktuell for ekspedisjonscruiseskipene, dagcruiseskipene, noen lastefartøy og offentlige fartøy, undervisnings- og forskningsfartøy. Det er mange navigatører med god farvannskunnskap fra Svalbard og med de tilpasninger til 13 som er foreslått når det gjelder krav til erfaring vil mange kvalifisere til farledsbevis. Det vil bli anledning til å ta farledsbevisprøve fra seilingssesongen 2012, men det må påregnes noe begrenset kapasitet fra Kystverket sin side inntil det nødvendige antallet statsloser er på plass på Svalbard. Overgangsordninger (trinnvis innføring av losplikt) Det er nødvendig med en trinnvis innføring av losplikt på Svalbard. Dette vil gi næringen tid til å tilpasse seg de nye kravene og søke om farledsbevis for de fartøy hvor det er aktuelt. Videre vil det gi Kystverket tid til å seile opp det nødvendige antallet statsloser og få på plass den nødvendige kapasiteten i en lostjeneste på Svalbard. Side 6

7 For seilingssesongen 2012 vil det kun gjelder losplikt for innseilingen til Svea, i praksis fartøyene til Damskibselskabet Norden AS, samt et mindre antall laste- og tankskip. Dette fordi det allerede eksisterer en kjentmannsordning der som gjør det lettere å raskt få på plass en statlig lostjeneste. Kystverket ønsker også å ha et lostilbud for de oversjøiske cruisefartøyene på vestkysten av Spitsbergen (Magdalenefjorden, Isfjorden, Kongsfjorden). En slik ordning vil bidra til at både Kystverket og næringen kan høste erfaring som er nyttig for seilingssesongen Det vil derfor i 2012 bli gitt redusert losavgift for fartøy som benytter seg av ordningen. Det tas forbehold om at Kystverket rekker å seile opp tilstrekkelig antall loser tidlig i sesongen. For seilingssesongen 2013 vil losplikten utvides til å omfatte alle passasjerfartøy på 150 meter eller mer. Ved en slik lengdebegrensning omfattes alle de større oversjøiske cruiseskipene som seiler korte (1-3 døgn) seilaser på vestkysten av Svalbard. Fra og med seilingssesongen 2014 vil det gjelder full losplikt på Svalbard. Alle lospliktige fartøy må da enten ta los eller seile med farledsbevis. Plikt til å betale losavgifter følger losplikten. I tillegg må det svares avgifter dersom et fartøy frivillig tar los. Dette følger av forskrift om losavgifter 2 første ledd og gjelder både losberedskapsavgift og losingsavgift. Lostjenesten på Svalbard Kystverket vil være ansvarlig for lostjenesten på Svalbard, på samme måten som på fastlandet. Lostjenesten på Svalbard er tenkt organisert under Region Troms og Finnmark, og vil bli administrert av losoldermannen for Troms og Finnmark sjøtrafikkavdeling. Losformidling vil utføres fra den eksisterende losformidlingen i Lødingen. På samme måte som på fastlandet må fartøy/agent registrere seg i Safe Sea Net, registrere seilas og bestille los elektronisk. Veiledning til bruk av Safe Sea Net ligger på Kystverket sine hjemmesider ( og der ligger også kontaktinformasjon til losformidlingen ( Normalt er det 24 timer frist for losbestilling. På Svalbard er det spesielle utfordringer med infrastruktur og logistikk og det vil innføres en lenger frist for losbestilling for Svalbard. Kystverket vil ha stasjonert loser både i Longyearbyen og på Svea, etter behov. Losene i Longyearbyen skal dekke trafikken inn til både Barentsburg, Longyearbyen og Ny-Ålesund, herunder den oversjøiske cruisetrafikken. Ut fra trafikkbildet anslås behovet å være 4 til 6 loser på Svea samt 8 i Longyearbyen for å dekke den resterende skipstrafikken og oppseiling til farledsbevisprøver. Kystverket vil ikke etablere egen tilbringertjeneste på Svalbard men vil kjøpe disse tjenestene. Vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser Inntekter Med forutsetninger om de samme losavgiftene som gjelder for fastlandet i 2012, en nedre grense for losplikt satt til 70 meter og forutsetning om halv årsavgift (sesong) for alle ekspedisjonscruiseskip vil inntekten for losinger til Longyearbyen, Barentsburg og Ny Ålesund maksimalt beløpe seg til 11,7 millioner kroner. Utgangspunktet i beregningene er at fartøyene kommer fra og går til utlandet. Det er "rabatt for å seile mellom fastlandet og Svalbard, da begge områdene vil være lospliktige. Nederst i oppstillingen i tabell 5 er effekten av at halvparten av fartøyene som anløper Longyearbyen og Barentsburg seiler Side 7

8 fra og til fastlandet og dermed får fritak fra å betale losberedskapsavgift beregnet. Denne reduksjonen er beregnet til 2,0 millioner kroner og er trukket i fra samlet losavgift. Havn: Longyearbyen og Barentsburg (Isfjorden losbording) og Ny Ålesund Losberedskapsavgift Losingsavgift (los om bord) 2012-satser BT Årsavgift Losing rundt i 2 Sum avgift Antall (gj.sn. pr (halv sesong Losing inn døgn (tot 24 timer Losing ut pr fartøy/ Skipstype seilas gruppe) Innseiling Utseiling 6/12) (3 timer) fakturert i gj.sn. (3 timer) seilas Sum avgift Ekspedisjonscruise Ekspedisjonscruise Farledsbevis Ekspedisjonscruise Delsum eksp.cruise 10 (antall fartøy) Cruisefartøy losing Cruisefartøy losing Cruisefartøy losing Cruisefartøy losing Cruisefartøy losing Cruisefartøy losing Delsum cruise Last, tank, forskning Last, tank, forskning Last, tank, forskning Last, tank, forskning Last, tank, forskning Delsum øvrige Diverse, Ny Ålesund Diverse, Ny Ålesund Delsum, Ny Ålesund Fratrekk losberedskapsavgift Halvparten seilas fra/til fastlandet Sum losingsavgift Tabell 1. Beregnede losavgifter for losstasjon i Longyearbyen. Inntektene for losoppdrag mellom Akselsundet og Svea er beregnet til 4,5 millioner kroner for de 86 anslåtte seilasene. Havn: Svea (Akselsundet losbording) Losberedskapsavgift Losingsavgift (los om bord) 2012-satser Sum Skipstype Antall seilas BT (gj.sn. pr gruppe) Innseiling Utseiling Årsavgift Losing inn (4 timer) Losing ut (4 timer) avgift pr fartøy/ seilas Sum avgift Bulkskip, "Handysize" Bulkskip, "Panmax" Lasteskip/coaster Last, tank (øvrige) Sum Svea Tabell 2. Beregnede losavgifter for losstasjon i Svea. Samlet inntekt for losoppdrag til Svea, Barentsburg, Longyearbyen, Ny Ålesund og årsavgift for 10 ekspedisjonscruiseskip er beregnet å utgjøre opp til 16,2 millioner kroner med avgiftssatsene for Kostnader Kostnadene er beregnet ut fra en forutsetning om 2 losstasjoner, en ved Sveagruva og en i Longyearbyen som også betjener fartøy som skal til Barentsburg, Ny Ålesund og cruise rundt om på Svalbard. En losstasjon med 8 loser (hele årsverk) i Longyearbyen inklusive innleid transport av los til og fra losbordingsfelt er beregnet å koste 11,7 millioner kroner. Sesongen antas å være opp til 6 måneder med gjeldende isforhold. Aktiviteten og trafikken vil være høy i 2-3 måneder om sommeren med et større antall loser på vakt enn resten av året. Det er usikkerhet omkring kostnader til innleid transport, innkvartering og reisekostnader på Svalbard, spesielt for oppdrag i Ny Ålesund. Kostnaden utgjør kr ,- pr losoppdrag i gjennomsnitt. Denne kostnaden må ses på som en minimumskostnad. Side 8

9 Kostnader Longyearbyen Antall Pr enhet (kr) Sum kroner Lønn inkl tillegg og sos.kost 8 kr kr Kurs og kompetanseutvikling 8 kr kr Reise til/fra fastlandet 32 kr kr Innkvartering 8 kr kr Kost 675 kr 580 kr Tilbringertjeneste Longyearbyen og Barentsburg 204 kr kr Tilbringertjeneste Ny Ålesund 20 kr kr Ekstrakostnad reise og overnatting Ny Ålesund 20 kr kr Tillegg adm. tjenester og utstyr kr Sum kostnad Longyearbyen 8 kr kr Kostnad i gj.snitt pr 224 losoppdrag: kr Tabell 3. Kostnader losstasjon i Longyearbyen. På Svea er det på grunn av kortere sesong (ca 4 måneder) og trafikkmønsteret lagt opp til at loser fra fastlandet skal utføre tjenesten ved at øvrige loser på fastlandet dekker opp for dem. Betaling for tilbringertjenesten må påregnes, spesielt for losing av de oppdragene som ikke er pålagt å ha taubåt. Da må taubåt eller annet skyssfartøy kjøre los til eller fra oppdrag ved Akselsundet. Kostnader til reise og forsinkelse på reise pga vær, fulle fly osv vil komme i tillegg. Samlet kostnad er beregnet til 4,7 millioner kroner, eller kr pr losoppdrag. Kostnader Svea Antall Pr enhet (kr) Sum kroner Lønn (overtid på fastlandet), reise, kost, losji 6 loser, adm. 6 kr kr Tilbringertjeneste øvrige skip 30 kr kr Tilbringertjeneste kullskip 56 kr kr Sum kostnad Svea kr Kostnad i gj.snitt pr 86 losoppdrag: kr Tabell 4. Kostnader losstasjon i Svea. Samlet kostnad for drift av lostjeneste på Svalbard etter skisserte modell er beregnet til 16,4 millioner kroner. Kostnader losplikt Svalbard Antall Sum kroner Sum kostnader Longyearbyen 8 loser stasjonert kr Sum kostnader Svea 6 loser fra fastlandet kr Sum kostnad Svalbard kr Kostnad i gj.snitt pr losoppdrag 310 kr Tabell 5. Kostnader losstasjoner på Svalbard. Netto budsjettbalanse Samlet resultat vil variere fra 0,2 millioner kroner i underskudd til 3,0 millioner kroner i underskudd. Det er variabler knyttet til trafikkmønster, kjøp av årsavgifter og bruk av farledsbevis i stedet for los som gjør at inntektene kan variere så mye. Det er i tillegg usikkerhet til flere av kostnadselementene. Fartøyene som i dag seiler til Svalbard midt i et cruise på fastlandet betaler for en ekstra ut- og innseiling, noe de vil slippe med de nye Side 9

10 reglene. Det er lagt inn en sannsynlig reduksjon i inntekten på fastlandet på 0,8 millioner kroner for dette bortfallet. I tillegg er det lagt inn bortfall av losingsavgift for lasteskip under BT på 1,0 mill. kr, da det er sannsynlig at disse anskaffer seg farledsbevis. Et underskudd på 3,0 millioner kroner utgjør 0,4 % av bokført inntekt på los i 2011 (707 millioner kroner). Netto endring av losavgiftene vil med de forutsetninger som er lagt til grunn her bli liten. Resultat Losstasjon/korreksjon Inntekter Kostnader (i hele kroner) Svea Longyearbyen Høyest mulig resultat (overskudd) Høyere kostnad enn beregnet til innkvartering eller tilbringertjeneste Bortfall innseilings- og utseilings-avgift losberedskap Cruiseskip på fastlandet Bortfall losingsavgift lasteskip mv under 4000 BT ved Longyearbyen pga seilas på farledsbevis Forsiktig anslag resultat (underskudd) Tabell 5. Netto budsjettbalanse Polarlostjeneste Svalbard inkl korrigering for usikkerhetsmoment. Selvfinansierende lostjeneste på Svalbard Hvis lostjenesten skal være selvfinansierende må inntektsnivået være på nivå med avgiftsnivået på fastlandet eller litt høyere. Kostnaden for et losoppdrag uansett varighet er kr ,- i gjennomsnitt. Dette vil være avgiften pr losoppdrag med lik pris. En lik pris vil føre til en stor økning i losavgiften for små fartøy og stor reduksjon for store fartøy. Andre modeller kan innføres, men nivået må bli omtrent som her beregnet med avgiftssatser for Ved en økning i antall losoppdrag på Svalbard vil enhetskostnadene reduseres. Konsekvenser for enkelte skip Konsekvensen for fartøyene med innføring av losplikt og losavgifter som på fastlandet er at de må betale losavgifter avhengig av fartøyets bruttotonnasje (BT). Hvor store losavgiftene vil bli er avhengig av seilingsmønster og om fartøyets navigatør har farledsbevis. Side 10

11 Et anløp til Sveagruva vil koste kr ,- i losavgift for et stort bulkskip (Panmax på ca BT). Inkludert i avgiften er betaling for tilbringertjeneste (taubåt) og lønn til los. Dette er kostnader som skipet/ gruveselskap vil få henholdsvis inntekt på (taubåt) og spare kostnader til lønn til 2 sjøkapteiner (kjentmenn). Et lite lasteskip på BT som har farledsbevis må betale ca kr i losavgift pr anløp. Kilde: Et av de største cruisefartøyene som anløpte Svalbard i 2010 var Costa Magica på BT med en lengde på 271 meter og plass til passasjerer. Hvis fartøyet har los om bord i to døgn på rundtur på Svalbard i tillegg til anløp til Longyearbyen, vil losavgiften bli kr ,- pr besøk til Svalbard (2012-satser). Da betaler fartøyet for losing i 30 timer (inn 3t, rundtur 24t for 2 døgn og ut 3t). Hvis fartøyet seiler fra og/eller til fastlandet vil det ikke påløpe losberedskapsavgift, og samlet losavgift vil beløpe seg til kr ,-. Halv losavgift i 2012 vil bli kr ,-. Til sammenligning koster en inn/utseiling til Oslo i forbindelse med et Østersjøen-cruise for samme fartøy kr ,- i losberedskapsgebyr + kr ,- i losingsavgift forutsatt 10 timer med losing. Et vestlandscruise med anløp Stavanger, Hardangerfjorden, Bergen og Geiranger vil gi tilsvarende losberedskapsgebyr + en vesentlig høyere losingsavgift på grunn av flere timer med losing. Forutsatt 60 timer losing totalt vil et slikt cruise beløpe seg til totalt kr ,- i losavgifter. Ekspedisjonscruiseskipet Akademik S. Vavilov på 117 meters lengde, BT og 127 passasjerer må betale en årsavgift på kr ,- (2012-sats) utover betaling for å ta farledsbevisprøve. Dette blir kr 1.385,- pr døgn i 4 måneder. Det vil ikke bli losingsavgift i tillegg hvis fartøyet har navigatør med farledsbevis. Kilde: Kilde: Fartøyet Vestborg på BT og 70 meters lengde er et av de minste fartøyene som er lospliktig med de nye lospliktgrensene fra Fartøyet må betale kr ,- i losavgifter for et anløp til Longyearbyen hvis det har los om bord og kr i losberedskapsavgifter hvis navigatøren på skipet har farledsbevis. Hvis fartøyet betaler losberedskapsavgift som årsavgift på fastlandet og seiler på farledsbevis vil det ikke påløpe losavgifter utover farledsbevisprøve for Svalbard. Side 11

12 Dagscruiseskipet Polargirl på 340 BT og 38 meters lengde må betale en årsavgift på kr 4.743,- (2012- sats) utover betaling for å ta farledsbevisprøve. Kilde: Med hilsen Arve Dimmen avdelingsdirektør Henning O. Teigene seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: 1. Dokumentliste 2. Liste over forskrifter som gjøres gjeldende på Svalbard 3. Utkast til forskrift om lostjenesten på Svalbard 4. Merknader til forskriften 5. Kart som viser grunnlinjene ved Svalbard (unntatt Bjørnøya) 6. Kartutsnitt som illustrerer de to lospliktfrie korridorene i Isfjorden og Bellsund 7. høringsliste Side 12

13 Vedlegg 1 Dokumentliste Regjeringens nordområdestrategi, publisert 1. desember 2006: nstrategi06.pdf Polarlostjeneste på Svalbard, publisert 15. juni 2007: om forslag til polarlostjeneste på Svalbard.pdf. Risikoanalyse vedrørende los- eller kjentmannstjeneste som skal gjelde på Svalbard, publisert 1. februar 2010: fikken%20i%20farvannene%20ved%20svalbard.pdf Loseffektiviseringsprosjektet, Kystverket 15. mai Teknisk rapport fra DNV med evaluering av reglene for bruk av los, 31. oktober Rapport nr Side 13

14 Vedlegg 2 Forskrifter med hjemmel i losloven som gjøres gjeldende på Svalbard Som retter seg mot næringen: nr 3127: (FKD) Forskrifter om statslosenes forpleinings- og underbringelsesforhold nr 0001: (FKD) Forskrifter om losveiledning under losmangel nr 1128: (FKD) Forskrift om losberedskapsavgift, losings- og farledsbevisavgift (losavgifter) nr 1129: (FKD) Forskrift om plikt til å bruke los i norske farvann nr 0388: (FKD) Forskrift om innkreving m.v. av losgebyrer og alminnelig kystgebyr til kystverket nr 1588: (FKD) Forskrift om endring i forskrift om plikt til å bruke los i norske farvann Som retter seg mot Kystverket og losene: nr 0003: (FKD) Forskrifter om legeundersøkelse av loser og losaspiranter nr 0001: (FKD) Forskrifter om synsundersøkelse av loser og losaspiranter nr 0001: (FKD) Forskrift om lossertifikat og losutdanning nr 1607: (FKD) Forskrift for lostjenesten ved beredskap/krig nr 0810: (FKD) Forskrift om losers tjenestefrihet av sikkerhetshensyn nr 0553: (FKD) Forskrift om kvalifikasjonskrav for losaspiranter. Delegeringer: nr 1700: (FKD) Delegering av myndighet til Kystdirektoratet etter lov om lostjenesten m.v. 26 første ledd nr 0338: (FKD) Delegering av myndighet til Fiskeri- og kystdepartementet etter lov om lostjenesten m.v. 2 tredje ledd og 13 første ledd nr. 1. Side 14