NOU. Med los på sjøsikkerhet. Norges offentlige utredninger 2013: 8. Losordningens omfang, organisering og regelverk

Transkript

1 NOU Norges offentlige utredninger 2013: 8 Med los på sjøsikkerhet Losordningens omfang, organisering og regelverk

2 Norges offentlige utredninger 2013 Seriens redaksjon: Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning 1. Det livssynsåpne samfunn. Kulturdepartementet. 2. Hindre for digital verdiskaping. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. 3. Pensjonslovene og folketrygdreformen III. Finansdepartementet. 4. Kulturutredningen Kulturdepartementet. 5. Når det virkelig gjelder Justis- og beredskapsdepartementet. 6. God handelsskikk i dagligvarekjeden. Landbruks- og matdepartementet. 7. Grunnlaget for inntektsoppgjørene Arbeidsdepartementet. 8. Med los på sjøsikkerhet. Fiskeri- og kystdepartementet. Omslagsbilde: Kystverket.

3 NOU Norges offentlige utredninger 2013: 8 Med los på sjøsikkerhet Losordningens omfang, organisering og regelverk Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 2. mars Avgitt til Fiskeri- og kystdepartementet 10. juni Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning Oslo 2013

4 ISSN ISBN Aurskog AS

5 Til Fiskeri- og kystdepartementet Ved kongelig resolusjon 2. mars 2012 ble det oppnevnt et utvalg som skulle foreta en gjennomgang av lostjenesten og regelverk innen våren Utvalget avgir med dette sin utredning. Oslo, 10. juni 2013 Bjørn Solbakken (leder) Kjersti Gram Andersen Sigurd Gude Elise Rusten Hilde Gunn Avløyp Siri Hatland Hans Sande Nils Magne Fjereide Ingvar M. Mathisen Paal Waage Jan Magne Fosse Kari-Anne Opsal Øystein Haga Skånland sekretariatsleder Kim Ove Liaker sekretariatsleder Kjetil Borhaug Anita Christoffersen Hans Morten Midtsand Henning Osnes Teigene

6 Innhold 1 Utvalgets sammensetning, mandat og arbeid Utvalgets sammensetning Utvalgets mandat Utvalgets arbeid Introduksjon Bakgrunn for gjennomgangen av losordningen Utfordringer ved dagens losordning Sentrale problemstillinger og overordnede synspunkter Utvalgets rapport Utvalgets konklusjoner Saklig grense for losplikt Farledsbevis Geografisk virkeområde Losavgiftssystemet Organisering av lostjenesten Lovbestemmelser Skipstrafikk og risiko Risikobegrepet og risiko- analyser Generelt om risiko Risikovurderinger som grunnlag for å vurdere lostjenesten Skipstrafikk og bruk av lostjenester Skipstrafikk langs norskekysten Bruk av los og farledsbevis Hendelser og ulykker Utvikling i ulykkesstatistikken Ulykker med lospliktige fartøy Årsaker til kollisjoner og grunnstøtinger Statens havarikommisjon for transport sine undersøkelser av årsaker til ulykker Konsekvenser av ulykker Nærmere om risiko for liv og helse Nærmere om miljørisiko Nærmere om økonomiske konsekvenser Beskrivelse av lostjenesten En historisk beskrivelse Oversikt over regelverk for lostjenesten Internasjonale rammer, regelverk og organisasjoner Nasjonalt regelverk Losoppdragets innhold og losens rolle Organisering av lostjenesten Overordnet organisasjons- struktur Losformidling Tilbringertjenesten Los Lospliktsystemet Innledning Kort om lospliktsystemet før Kort om lospliktsystemet Gjeldende lospliktsystem Farledsbevisordningen Innledning Reaksjoner på den nye farleds- bevisordningen Generelle krav til søknad, utstedelse og bruk av farledsbevis Praktisering av ordningen med farledsbevisprøver Eksempler på praktiske og økonomiske konsekvenser av ordningen med farleds- bevisprøver Begrensninger i farleds- bevisordningen Generelle og spesielle vilkår Lostjenestens ressursbruk og avgiftsfinansiering Lostjenestens ressursbruk Innledning Lostjenestens ressursbruk fordelt på regioner Lostjenestens ressursbruk fordelt på kostnadskomponenter Lostjenestens ressursbruk gjennom året Beskrivelse av losavgifts- systemet Kort historikk om betaling for lostjenester Nærmere om endringene i lostjenestens finansiering fra

7 5.2.3 Gjeldende losavgiftssystem Økonomiske konsekvenser av avgiftssystemet Fordeling av avgiftsproveny etter fartøysstørrelse Fordeling av avgiftsproveny mellom ulike regioner Fordeling av avgiftsproveny mellom de ulike avgifts- komponentene Losavgiftenes utvikling over tid Lostjenesten i andre land Sverige Danmark Finland Tyskland Nederland Canada Forebyggende sjøsikkerhets- tiltak Innledning Ansvarsfordeling innen forebyggende sjøsikkerhet Tekniske krav til skip Navigatørenes kompetanse Internasjonale reguleringer STCW-konvensjonen Norsk maritim utdanning og kompetansekrav til navigatører Særlig om samhandling på skipsbroen (Bridge Resource Management) Regelverk for trafikkregulering Maritim infrastruktur Navigasjonsinnretninger Fysisk utbedring av farleder Risikoreduserende rutetiltak Maritime tjenester Sjøtrafikksentraler Slepebåtberedskap Maritime overvåkingssystemer Korreksjonssignaler til satellitt- baserte verktøy for posisjonsbestemmelse Navigasjonsvarsler Kystradiotjenesten Sjøkart Særlig om elektroniske navigasjonshjelpemidler Kort om ECDIS Bruksområder for ECDIS Nærmere om posisjonerings- systemer og kartgrunnlag Opplæring i bruk av ECDIS Innspill fra interesse- organisasjoner Møte 22. oktober 2012 med brukerinteresser Innspill fra nærskipsfarts- strategien Utvalgets vurdering av losplikten Utvalgets vurdering av den teknologiske utviklingen, Kystverkets samlede tjeneste- tilbud og behovet for bruk av los Innledning Innspill om den teknologiske utviklingen og Kystverkets ulike tjenester ECDIS Landbasert losing Sjøtrafikksentraltjenester Lospliktens saklige virkeområde Den generelle grensen for losplikt Nærmere om lospliktgrensen for passasjerfartøy Nærmere om losplikt for fartøy som fører farlig og forurensende last Geografisk virkeområde Lospliktens generelle geografiske virkeområde Lospliktfrie områder og losbordingsfelt Særlig om losbordingsfelt i Oslofjorden Losplikt ved forflytninger i havn (forhaling) Utvalgets vurdering av farledsbevisordningen Innledning Innspill vedrørende farledsbevisordningen Utvalgets vurdering Generelt om farledsbevis- ordningen Særlig om simulatorbruk Særlig om assessor og opplæringsprogram Forslag til ny farledsbevis- ordning Farledsbevis klasse Farledsbevisordning klasse

8 Farledsbevisordning klasse Utvalgets anbefalinger Lokale begrensninger på bruk av farledsbevis Utredninger av lokale begrensninger Utvalgets vurdering Utvalgets anbefalinger Utvalgets vurdering av losavgiftssystemet Innledning Fordeling av avgiftsproveny mellom losingsavgift, losberedskapsavgift og farleds- bevisavgift Innledning Fordelingen av totalproveny mellom losingsavgiften og losberedskapsavgiften Farledsbevisavgiftens andel av de samlede losavgiftene Utvalgets anbefaling Nærmere om losberedskaps- avgift for fartøy med farledsbevis klasse Utvalgets vurdering Utvalgets anbefaling Kryssubsidiering i avgifts- systemet Utvalgets vurdering Utvalgets anbefaling Utvalgets vurdering av lostjenestens organisering Generelt om lostjenestens organisering Innledning Innspill vedrørende lostjenestens organisering Utredning av lostjenestens organisering Utvalgets vurdering Utvalgets anbefaling Nærmere om tilbringer- tjenesten Innledning Innspill og utredninger Utvalgets vurdering Utvalgets anbefaling Nærmere om losformidlingen Innledning Utvalgets vurdering Utvalgets anbefaling Forslag til nye lovbestemmelser Innledning Utvalgets vurderinger og anbefalinger Særlig om erstatningsansvar Særlig om arbeidstidsregulering og vernebestemmelser Særlig om adgangen til å nekte å ta oppdrag Særlig om bestemmelser som er av betydning for Forsvaret Merknader til de enkelte lovbestemmelsene Utkast til lovbestemmelser Økonomiske og administrative konsekvenser Utvalgets anbefalinger Økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets anbefalinger Utvalgets anbefalinger om sjøtrafikksentraler Utvalgets anbefalinger om losplikt- og losavgiftssystemet Utvalgets anbefalinger om lostjenestens organisering Utvalgets gjennomgang av losloven Oppsummering av økonomiske og administrative konsekvenser Utvalgets anbefalinger Teknologisk utvikling og øvrige sjøsikkerhetstiltak Lospliktens saklige virkeområde Geografisk virkeområde Farledsbevisordningen Losavgiftssystemet Lostjenestens organisering Lovbestemmelser Referanser Vedlegg 1 Lovspeil losloven

9 NOU 2013: 8 9 Med los på sjøsikkerhet Kapittel 1 Kapittel 1 Utvalgets sammensetning, mandat og arbeid 1.1 Utvalgets sammensetning Utvalget har hatt følgende sammensetning: Leder (person, stilling, bosted): Bjørn Solbakken, førstelagmann Gulating lagmannsrett, Haugesund Medlemmer, alfabetisk ordnet (person, stilling, bosted): Kjersti Gram Andersen, miljøverndirektør Fylkesmannen i Østfold, Ski Hilde Gunn Avløyp, generalsekretær Det norske maskinistforbund, Oslo Nils Magne Fjereide, administrerende direktør Misje Rederi, Bergen Jan Magne Fosse, forbundsleder Norsk Losforbund, Lindås Sigurd Gude, tidl. assisterende sjøfartsdirektør, Bærum Siri Hatland, administrerende direktør Fraktefartøyenes Rederiforening, Bergen Ingvar M. Mathisen, havnedirektør Bodø havn, Bodø Kari-Anne Opsal, fylkespolitiker Troms fylkeskommune, Harstad Elise Rusten, losoldermann Kystverket, Tønsberg Hans Sande, direktør Norsk Sjøoffisersforbund, Sandefjord Paal Waage, maritim direktør Oslo Havn, Oslo Sekretærer, alfabetisk ordnet (person, stilling, bosted): Kjetil Borhaug, rådgiver, Kystverket, Ålesund Anita Christoffersen, seniorrådgiver, Fiskeriog kystdepartementet, Oslo Kim Ove Liaker, seniorrådgiver, Fiskeri- og kystdepartementet, Oslo Hans Morten Midtsand, losinspektør, Kystverket, Ålesund Øystein Haga Skånland, rådgiver, Fiskeri- og kystdepartementet, Oslo Henning Osnes Teigene, seniorrådgiver, Kystverket, Ålesund 1.2 Utvalgets mandat Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 2. mars 2012 og ble gitt følgende mandat for arbeidet: Bakgrunn Det er mer enn ti år siden sist det ble foretatt en samlet gjennomgang av lostjenesten, jf. St.meld. nr. 47 ( ) Om evaluering av losplikt- og losgebyrsystemet. Etter regjeringens vurdering, er det flere forhold som tilsier at det nå bør foretas en ny gjennomgang av lostjenesten. Lostjenesten har i de senere år stått ovenfor flere utfordringer, eksempelvis knyttet til den økonomiske situasjonen. Dette har blant annet medført avgiftsøkninger som til tider har ligget over den forventede prisutvikling i samfunnet for øvrig. Videre har praktiseringen av den reviderte lospliktforskriften som ble implementert med virkning fra 1. januar 2011 vakt en del reaksjoner, jf. forskrift 23. desember 1994 nr om plikt til å bruke los i norske farvann. Blant annet har det vært reist spørsmål om omfanget av lostjenesten og i hvilken grad farledsbevisordningen kan erstatte bruk av los om bord i fartøyet. Det har også skjedd en teknologisk utvikling innen navigasjonsutstyr og kompetanse om bord på fartøy som trafikkerer i norske kystfarvann. Lospliktens omfang og organisering bør derfor vurderes opp mot den teknologiske utviklingen. Dagens loslov er fra 1989, og det er identifisert et behov for å revidere enkelte bestemmelser både i loven og tilhørende forskriftsverk. Regelverket setter videre rammer for lostjenesten, og gjennomføring av eventuelle forslag til endringer kan føre til at lovverket må endres. I forbindelse med gjennomgangen av lostjenesten, skal utvalget

10 10 NOU 2013: 8 Kapittel 1 Med los på sjøsikkerhet derfor komme med forslag til nye lovbestemmelser om lostjenesten. Lostjenesten er et viktig sjøsikkerhetsrettet tiltak. Samtidig legger lostjenesten viktige rammebetingelser for sjøtransporten, med en kostnadsramme på 650 millioner kroner som er fullfinansiert av brukerne. Regjeringen ønsker å videreutvikle lostjenesten som en fremtidsrettet, kostnadseffektiv og brukervennlig tjeneste, som skal fortsette å ivareta viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø og sikkerhet. Utvalgets arbeid vil være et sentralt innspill i regjeringens arbeid med å videreutvikle lostjenesten. Lostjenesten skal være 100 prosent brukerfinansiert. Sjøsikkerheten skal ikke svekkes i forhold til dagens nivå. e. Utvalget skal utrede økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av sine forslag i samsvar med Utredningsinstruksen. Det følger av Utredningsinstruksen at minst ett forslag i offentlige utredninger skal baseres på uendret ressursbruk innen vedkommende område. f. Utvalget skal avgi innstillingen innen ett år etter nedsettelsen. Utvalgets oppgave a. Utvalget skal utrede lostjenestens omfang og organisering. Følgende skal særlig gjennomgås: Hvordan kan lostjenesten, sett i sammenheng med andre sjøsikkerhetsrelaterte tiltak, bidra til å forebygge ulykker, grunnstøtinger og forlis som setter liv, helse og miljø i fare. Hvilke fartøy og geografiske områder bør omfattes av losplikten, herunder i hvilken grad bruk av farledsbevis kan erstatte faktisk bruk av los. I hvilken grad kan Kystverkets øvrige tjenester, eventuelt nye tjenester som utvidede trafikksentraltjenester, erstatte bruk av los om bord i fartøyet. Hvilken betydning har utviklingen innen navigasjonsutstyr og -kompetanse på fartøyene for behovet for lostjenester, sett i forhold til miljø- og sjøsikkerhet. Bør lostjenesten organiseres som i dag eller kan det være aktuelt med andre organisasjonsformer, med henblikk på en kostnadseffektiv og operativ tjeneste med tilstrekkelig beredskap uten at sikkerheten svekkes. b. Utvalget skal komme med forslag til nye lovbestemmelser om lostjenesten. c. Siktemålet med å utrede lostjenesten og regelverk er å: sikre en grundig gjennomgang av lostjenesten og regelverk, som ivaretar hensyn til kostnadseffektive løsninger samt miljø- og sjøsikkerhet sikre at forslag til lovendringer og andre endringer er godt begrunnet og vurdert både tverrfaglig og av brukerne. d. Utvalget skal i arbeidet legge til grunn følgende: 1.3 Utvalgets arbeid Det er gjennomført ti utvalgsmøter, det første 9. mai 2012 og det siste mai To av disse møtene har vært med befaringer, og bortsett fra det første møtet, har de strukket seg over flere dager. Flere av utvalgets medlemmer har også vært med på losinger. Den første befaringen var på Kvitsøy og i Haugesund. Utvalget besøkte Kvitsøy sjøtrafikksentral og losformidling, Kystverkets regionkontor for Region Vest samt Sjøfartsdirektoratets hovedkontor. Det ble gitt orienteringer om sjøtrafikksentralenes og losformidlingskontorenes arbeid, dagens læreplaner for navigatører, Sjøfartsdirektoratets ulykkesundersøkelser, Kystverkets fyrog merketjeneste og maritime overvåking. Den andre befaringen var i Ålesund. Utvalget besøkte Kystverkets hovedkontor, og fikk presentert Kystverkets organisering og sjøsikkerhetsarbeid og etatens syn på lostjenesten. Det Norske Veritas (DNV) presenterte rapporter og analyser av relevans for utvalgets arbeid. Utvalget besøkte videre Høyskolen i Ålesund, der professor i nautikk ved Høyskolen i Ålesund og Universitetet i Tromsø, Norvald Kjerstad, presenterte sine synspunkter på den teknologiske utviklingen av navigasjonshjelpemidler, navigatørenes utdanning og bruk av simulator i opplæring og trening. Det ble også gjennomført en demonstrasjon av høyskolens skipssimulator. Utvalget har videre fått presentasjoner av Statens Havarikommisjon for Transport og deres undersøkelser av skipsulykker, Hurtigruten og deres system for internopplæring og Kartverkets arbeid med sjøkart, herunder kartlegging og oppmåling. Utvalget ønsket å innhente synspunkter og erfaringer med lostjenesten og regelverk fra berørte interessenter som ikke er direkte repre-

11 NOU 2013: 8 11 Med los på sjøsikkerhet Kapittel 1 sentert i utvalget. Derfor ble det 22. oktober 2012 arrangert et fellesmøte med ulike interessegrupper, og åpnet for innsending av skriftlig innspill til utvalget. På møtet 22. oktober 2012 deltok følgende organisasjoner: Fiskebåtredernes Forbund, KS Bedrift Havn, Virke, European Cruise Service, Ytre Hvaler Nasjonalparkstyre, Bellona, Oslo Yrkesbåtrederes Forening, Cruise Norway og KS (representert ved rådmannen i Tjøme).

12 12 NOU 2013: 8 Kapittel 2 Med los på sjøsikkerhet Kapittel 2 Introduksjon Losordningen omfatter lostjenesten, lospliktsystemet og farledsbevisordningen. Losplikten er fastsatt ved lov. Det overordnede formål er å redusere sannsynligheten for skipsulykker langs norskekysten. Gjeldende ordning innebærer at fartøy over en viss størrelse er lospliktige ved seilas innenfor grunnlinjen. Losplikten kan oppfylles enten ved å ta los om bord, eller ved at en av navigatørene har farledsbevis. Losene har detaljert kunnskap om og erfaring med navigasjon i nærmere angitte farvann, og bistår fartøyets navigatører med navigasjonsveiledning og manøvrering. Farledsbevis utstedes etter nærmere regler til navigatører som kan dokumentere og vise tilstrekkelig kompetanse og erfaring til at de kan navigere trygt uten los om bord. Losordningen sikrer dermed at alle lospliktige fartøy har navigatører med farvannskjennskap og kompetanse til å seile trygt langs norskekysten. Losordningen setter samtidig viktige økonomiske rammebetingelser for sjøtransporten. Lostjenesten hadde i 2012 en kostnadsramme (drift og investeringer) på nesten 730 millioner kroner, og er i sin helhet brukerfinansiert. Utgifter til lostjenesten påvirker derfor kostnadsnivået på sjøtransport i Norge direkte, og utformingen av lospliktsystemet er følgelig av stor betydning for næringen. 2.1 Bakgrunn for gjennomgangen av losordningen Forskrift 23. desember 1994 nr om plikt til å bruke los i norske farvann (lospliktforskriften), som regulerer hvilke fartøy som er lospliktige, gjennomgikk en omfattende revisjon i 2010 med ikrafttredelse 1. januar I denne forbindelse ble også losavgiftssystemet noe justert. Endringene, som var et resultat av et prosjekt igangsatt av Fiskeri- og kystdepartementet for å effektivisere lostjenesten (loseffektiviseringsprosjektet), bygde blant annet på utredninger gjennomført av DNV og Kystverket. De viktigste endringene i lospliktforskriften var at fartøyenes lengde og bredde ble lagt til grunn for losplikten i stedet for fartøyenes bruttotonnasje. Videre ble unntaket fra losplikt for fartøy i innenriks fart og fiskefartøy avviklet. Farledsbevisordningen ble endret fra å stille formelle krav til fartstid og seiling på norskekysten, til faktisk prøving av farledsbeviskandidatenes kompetanse. Som en følge av endringer i IMOs regelverk, ble definisjonen av farlig og forurensende last noe endret. Samtidig med at endringene i lospliktregelverket trådte i kraft, kunngjorde Kystverket en rekke lokale begrensninger på bruk av farledsbevis. De lokale begrensningene er knyttet til enkeltfarleder, og begrenser maksimal fartøyslengde for farledsbevisseilas utover de generelle begrensningene. Endringene i lospliktregelverket ble møtt med til dels sterke reaksjoner fra næringen. Innføring av losplikt for fiskefartøy og fartøy i innenriks fart, praktiseringen av farledsbevisordningen og Kystverkets håndtering av de lokale begrensningene for bruk av farledsbevis ble særlig kritisert. Det ble også stilt spørsmål ved bakgrunnen for endringene, og om den reelle hensikten var å bringe losbudsjettene i balanse gjennom å gjøre flere fartøy lospliktige og dermed øke inntektsgrunnlaget. Kostnaden til lostjenesten og losavgiftene steg vesentlig mer enn den generelle pris- og lønnsutviklingen i perioden 2009 til Dette vakte sterke reaksjoner fra rederier og næringsorganisasjoner, som mente at Kystverket måtte iverksette kostnadsreduserende tiltak for å få losavgiftene ned. 2.2 Utfordringer ved dagens losordning Losutvalget observerer at endringene i lospliktregelverket, og Kystverkets praktisering av dette,

13 NOU 2013: 8 13 Med los på sjøsikkerhet Kapittel 2 har medført til dels store utfordringer for sjøtransportnæringen i Norge. Fiskefartøy og fraktefartøy i innenriks fart ble pålagt losplikt, og fikk dermed utgifter til losberedskapsavgift, farledsbevis og faktisk bruk av los som de ikke tidligere hadde hatt. Endringene har heller ikke medført at kostnadene til lostjenesten er vesentlig redusert. Utvalget vil peke på at bakgrunnen for endringene var et prosjekt som hadde som formål å effektivisere lostjenesten, men at kostnadene ikke synes å være reduserte i særlig grad. Praktiseringen av farledsbevisordningen er, etter hva losutvalget har fått opplyst, lite ensartet og lite gjennomsiktig. Det stilles ulike krav til farledsbevisprøver i ulike deler av landet; i Oslofjorden og Skagerrak må navigatører ta farledsbevisprøver for hver enkelt led, mens i resten av landet gis det i langt større grad farledsbevis for større områder basert på et begrenset antall prøver. Praksisen med å kreve prøver for hver enkelt farled medfører store utgifter for næringen. Det synes også som om farledsbevisprøvene gjennomføres på en lite forutsigbar og fleksibel måte, og dette bidrar til næringens frustrasjon over ordningen. Mange navigatører som tidligere seilte på fartøy som ikke var lospliktige, og som har lang og omfattende erfaring, har vært nødt til å ta en rekke farledsbevisprøver for å dokumentere sin kompetanse. Dette har av flere blitt oppfattet som urimelig og nedverdigende. De lokale begrensningene i bruk av farledsbevis bidrar også sterkt til at farledsbevisordningen i dag er vanskelig å forholde seg til for næringen. Ordningen hindrer bruk av farledsbevis i en rekke farleder. Begrensningene er tilsynelatende fastsatt skjønnsmessig og uten at synspunkter fra berørte interesser er innhentet. Praksis for å vurdere farledene synes å variere sterkt mellom ulike landsdeler, og det er vanskelig å se at det ligger reelle risikobetraktninger til grunn. Det synes med andre ord klart at Kystverkets praktisering av farledsbevisordningen har svekket næringens tiltro til etaten, og at lostjenestens legitimitet også er redusert. Utvalgets gjennomgang av lostjenesten forsøker å svare på hvordan disse problemene og utfordringene kan løses. Målet har vært å foreslå endringer som vil gjøre lostjenesten rimeligere og mer brukervennlig for næringen, samtidig som samfunnets behov for sikker sjøtransport ivaretas. 2.3 Sentrale problemstillinger og overordnede synspunkter På denne bakgrunn, ser utvalget følgende problemstillinger som sentrale: Når er bruk av los nødvendig for å opprettholde dagens sjøsikkerhetsnivå? For hvilke fartøy, navigatører og farvann? Når kan vi, særlig sett i lys av den teknologiske utviklingen, men også på grunn av andre hjelpemidler, oppnå et tilfredsstillende sjøsikkerhetsnivå gjennom rimeligere virkemidler enn los? Hvordan kan lostjenesten bli mer brukervennlig? Hvordan bør lostjenesten organiseres? Hvordan bør regelverket for losordningen utformes? Kan kostnadsnivået for losordningen reduseres? Utvalgets utgangspunkt er at sjøtransport er en sikker transportform med svært få ulykker sammenlignet med antall seilaser og aktivitetsnivå. Sjøtransport er også en miljøvennlig transportform som bidrar til å begrense transport av gods på vei. Det er på denne bakgrunn ønskelig å øke sjøtransportens andel av den samlede godstransporten i Norge. For å oppnå dette, må nærskipsfartens konkurransevilkår bedres. Utvalget viser i denne forbindelse til de betydelige politiske ambisjonene om å styrke sjøtransporten som er nedfelt i Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan Fordi kostnadene til lostjenesten har direkte innvirkning på sjøtransportens konkurranseevne i Norge, har utvalget lagt stor vekt på å vurdere hvordan disse kostnadene kan reduseres. Utvalget mener at lostjenesten med losplikt er nødvendig for å opprettholde dagens sjøsikkerhetsnivå langs norskekysten, men at los bare må brukes der det er særlig sikkerhetsmessig begrunnet. Dette medfører at losplikten må fastsettes ut fra en risikovurdering. Sannsynligheten for hendelser og ulykker forbundet med et fartøy, kombinert med de mulige konsekvensene ved en ulykke med fartøyet, er med andre ord avgjørende for vurderingen. I vårt samfunn kan man ikke utelukke mulighetene for uhell eller ulykker, men dersom sannsynligheten for ulykker og de mulige konsekvensene er over et visst nivå, bør fartøyet være lospliktig. For fartøy der de mulige konsekvenser ved ulykker er betydelige, for eksempel store tankfartøy eller cruisefartøy med mange passasjerer, bør det være losplikt selv om sannsynligheten for ulykker er liten.

14 14 NOU 2013: 8 Kapittel 2 Med los på sjøsikkerhet Figur 2.1 Foto: Kystverket Manøvrering av store fartøy langs kysten krever spesialkompetanse. 2.4 Utvalgets rapport Innledningsvis presenteres utvalgets sammensetning, mandat og arbeid. Kapittel 3 drøfter risikobegrepet og presenterer statistikk over skipstrafikk, bruk av los og skipsulykker. Kapittelet gir grunnlag for å vurdere hvordan mulige endringer i lostjenesten og lospliktsystemet vil påvirke sjøsikkerhetsnivået. Kapittel 4 beskriver lostjenesten. Lostjenestens historie, losens rolle og dagens organisering er beskrevet. Deretter presenteres gjeldende lospliktsystem og farledsbevisordning. Kapittel 5 gjennomgår lostjenestens ressursbruk og beskriver losavgiftssystemet. Dette gir bakgrunn for å vurdere mulige kostnadsbesparelser og endringer i losavgiftssystemet. Kapittel 6 beskriver losordningen, medregnet organisering, finansiering og lospliktsystem, i andre land. Kapittelet bidrar til å sette den norske losordningen i kontekst, og gir bakteppe for å vurdere alternative løsninger. Kapittel 7 beskriver tiltakene som er iverksatt for å forebygge og forhindre ulykker til sjøs i Norge. Kapittelet viser at lostjenesten er et av mange forebyggende sjøsikkerhetstiltak, og at lospliktens omfang må ses i sammenheng med disse øvrige tiltakene. Kapittel 8 presenterer innspillene utvalget har mottatt fra berørte aktører. Utvalget har lagt stor vekt på disse innspillene i sine vurderinger. I Kapittel 9 vurderer utvalget losplikten. Først vurderes den teknologiske utviklingen på navigasjonsområdet, og om nye hjelpemidler innebærer at behovet for bruk av los er redusert. Det vurderes også om bruk av los kan erstattes med andre sjøsikkerhetstiltak. I lys av dette vurderer utvalget hvilke fartøy som bør være omfattet av losplikten (lospliktens saklige virkeområde) og hvor losplikten bør gjelde (lospliktens geografiske virkeområde). I kapittel 10 vurderes farledsbevisordningen. Utvalget foreslår en ny ordning med tre ulike farledsbevisklasser. I kapittel 11 vurderes losavgiftssystemet nærmere, og det foreslås enkelte justeringer. I kapittel 12 vurderer utvalget dagens organisering av lostjenesten og foreslår omorganisering. Tilbringertjenesten og losformidlingen vurderes også.

15 NOU 2013: 8 15 Med los på sjøsikkerhet Kapittel 2 I kapittel 13 presenteres utvalgets forslag til nye lovbestemmelser for lostjenesten med merknader til de enkelte bestemmelsene. Kapittel 14 vurderer de mulige økonomiske og administrative konsekvensene av losutvalgets anbefalinger. Kapittel 15 inneholder utvalgets anbefalinger. 2.5 Utvalgets konklusjoner Saklig grense for losplikt Fartøy under grensen for losplikt kan seile fritt på kysten uten los eller farledsbevis, uten at Norge som kyststat har kontroll med kompetansen til navigatørene. Ut fra risikovurderinger, bør man sikre kontroll med navigasjonskompetansen. Dersom lospliktgrensen heves, vil ytterligere flere og større fartøy kunne seile fritt uten los eller farledsbevis. Det er ikke ønskelig. Den teknologiske utviklingen innen navigasjonshjelpemidler har imidlertid bidratt til økt sjøsikkerhet for fartøy som har tatt hjelpemidlene aktivt i bruk, og behovet for los er redusert for disse fartøyene. Utvalget anbefaler, på denne bakgrunn, at losplikten opprettholdes med dagens lengdeangivelser, men at fartøy under 100 meter lengde som har avanserte navigasjonshjelpemidler og navigatører med kompetanse til å utnytte dem, gis tilgang til en forenklet farledsbevisordning (farledsbevis klasse 3). Fartøy som ikke har slik teknisk utrustning og tilstrekkelig kompetanse hos navigatørene til å få farledsbevis, vil måtte ta om bord los. Utvalget ser dette som et vesentlig bidrag til å opprettholde sjøsikkerheten. Et mindretall, representanten Avløyp, anbefaler at lospliktens saklige grense heves fra 70 til 90 meter i hovedsak på bakgrunn av de samlede iverksatte og ulykkesreduserende tiltak innen navigasjonshjelpemidler og utviklingen av kompetansen på broen. Utvalgets flertall har i sin vurdering lagt vekt på å finne en helhetlig ordning hvor losplikten fra 70 meter opprettholdes. Den ordningen flertallet foreslår skal på den ene siden være kostnadseffektiv og lett å praktisere, og på den andre siden ivareta miljø- og sikkerhetshensyn, særlig ved kompetansekontroll av de som skal forestå navigasjonen. Utvalget anbefaler å videreføre prinsippet om skjerpet losplikt for fartøy som fører farlig og forurensende last, men mener det bør igangsettes en nærmere utredning av innslagspunktet for losplikt for de ulike kategoriene av farlig og forurensende last i bulk. Det anbefales videre at den spesielle lospliktgrensen for passasjerfartøy heves fra 24 meter til 50 meter Farledsbevis I stedet for å heve den generelle, saklige lospliktgrensen, foreslår utvalget at farledsbevisordningen endres og gjøres langt enklere for næringen. Dette antas ikke å føre til økt sannsynlighet for ulykker, samtidig som det ivaretar næringens behov for en rimelig og håndterbar ordning. Det gir også næringen et incitament til å investere i kompetanseoppbygging og ny teknologi. Utvalget anbefaler at farledsbevisordningen differensieres ved å innføre tre farledsbevisklasser. Betegnelsene for de tre foreslåtte klassene kan på et senere tidspunkt gjøres til gjenstand for egen vurdering. Farledsbevis klasse 3 vil gjelde for fartøy opp til 100 meter. Fartøyene må være utrustet med et godkjent elektronisk kartplottersystem (Electronic Chart Display and Information System, forkortes ECDIS), og farledsbeviskandidaten skal ha gjennomført godkjent kurs i systemet. I tillegg skal fartøyet ikke ha tungolje eller farlig eller forurensende last om bord. Dette sikrer at risikoen forbundet med fartøyene er lav. Rederiene som vil benytte seg av ordningen, må ha et godkjent kvalitetssikringssystem. Ordningen vil innebære en klar forenkling for godt utrustede fartøy med kompetente navigatører, sammenlignet med dagens farledsbevisordning. Farledsbevisordning klasse 2 er ment å gjelde for fartøy som ikke kvalifiserer for farledsbevisordning klasse 3, samt for fartøy mellom 100 meter og 150 meter. Denne ordningen ligner dagens farledsbevisordning, men farledsbevisprøveregimet forenkles ved å innføre representative prøver. Farledsbevisordning klasse 1 skal gi navigatører med særskilt lang erfaring eller særskilt god kjennskap til leden mulighet til å få farledsbevis med utvidede rettigheter. Navigatører med slikt farledsbevis vil få adgang til å føre større fartøy enn maksgrensen for farledsbevis klasse 2. Dessuten kan farledsbeviset benyttes i farvann med lokale begrensninger på bruk av ordinært farledsbevis. Det anbefales videre å innføre en assessorordning for farledsbevis klasse 3. Ordningen innebærer at utsjekk av farledsbeviskandidaters kompetanse gjennomføres av en godkjent assessor i stedet for av Kystverket. Dette forventes å gjøre farledsbevisordningen enklere å håndtere for nærin-

16 16 NOU 2013: 8 Kapittel 2 Med los på sjøsikkerhet gen. Utvalget foreslår også at det legges til rette for økt bruk av simulator i opplæring og utsjekk av farledsbeviskandidater Geografisk virkeområde Utvalget mener at lospliktens generelle, geografiske virkeområde, som i dag er innenfor grunnlinjen, bør videreføres. Utvalget anbefaler å flytte losbordingsfelt og utvide lospliktfrie korridorer der dette gir kostnadsbesparelser samlet sett, uten at sjøsikkerhetsnivået reduseres. Utvalget har vurdert losbordingsfeltet i Oslofjorden særskilt, og anbefaler at det opprettes et nytt losbordingsfelt ved Bastøy for hoveddelen av trafikken inn Oslofjorden. Forslaget innebærer at dagens losbordingsfelt ved Store Færder opprettholdes for fartøy med anløp lenger ute i fjorden, herunder trafikk til Slagentangen. Et mindretall, Rusten, foreslår at losbordingsfeltene i Oslofjorden beholdes som i dag. Losplikt ved forflytninger i havneområder (forhaling) er også særlig vurdert, og utvalget anbefaler at korte og sikkerhetsmessig uproblematiske forflytninger i havn unntas fra losplikt. Unntaket bør ikke gjelde for de største fartøyene og fartøy med farlig eller forurensende last. Et mindretall, Fosse, er uenig i at store skip skal unntas fra losplikten ved forhalinger i havn, og at bare de største skipene fortsatt skal ha losplikt. Mindretallet anbefaler lospliktfritak for skip under 120 meter ved korte og enkle forhalinger i havn. Skip over 120 meter kan også innvilges lospliktfritak, men da etter en individuell vurdering. Skip som trenger taubåtassistanse og fartøy med farlig og forurensende last må benytte los. Korte og enkle forhalinger bør defineres til forhaling langs samme kai, eller ved enkel forhaling til annen kai i umiddelbar nærhet Losavgiftssystemet Utvalget anbefaler at Fiskeri- og kystdepartementet vurderer endringer i fordelingen av avgiftsprovenyet mellom losingsavgift og losberedskapsavgift. Farledsbevisavgiftens andel av de samlede losavgifter bør ikke økes. Det anbefales videre at fartøy som kvalifiserer til ordningen med farledsbevis klasse 3 fritas fra plikten til å betale losberedskapsavgift. Disse fartøyene er i mindre grad enn andre avhengige av å ha tilgang til lostjenester. Fritak fra losberedskapsavgiften vil også gi et økonomisk incitament til økt bruk av farledsbevis, og dermed også til å bygge opp kompetanse og utruste fartøy med moderne navigasjonshjelpemidler Organisering av lostjenesten Utvalget mener at dagens organisering av lostjenesten i Kystverket har en rekke åpenbare svakheter, og anbefaler omorganisering. Omorganiseringen må sikre et tydelig organisatorisk skille mellom forvaltningsoppgaver og operativ drift. Det anbefales at den operative delen av lostjenesten enten organiseres som en egen enhet i Kystverket, som et eget forvaltningsorgan eller som et eget statsforetak. I valg av modell må det legges vekt på kostnadseffektivitet. Brukermedvirkning bør vektlegges uavhengig av fremtidig organisering. Utvalget mener videre at tilbringertjenesten er en ren støttefunksjon for lostjenesten, og at kostnadseffektivitet bør være avgjørende for valg av organisasjonsform. Dette innebærer at tilbringertjenesten i mye større grad enn i dag bør kjøpes inn fra andre aktører etter anbud. Det anbefales også at dagens tre losformidlingskontor vurderes slått sammen for å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av personellressursene og en enhetlig praktisering av formidlingstjenester langs kysten. Losformidlingen bør, uavhengig av lokalisering, underlegges en felles ledelse Lovbestemmelser Utvalget har utarbeidet forslag til nye lovbestemmelser om lostjenesten for å sikre at regelverket er brukervennlig og legger til rette for en effektiv lostjeneste som bidrar til trygg ferdsel på sjøen. I forbindelse med dette har utvalget identifisert enkelte problemområder som det anbefales å utrede nærmere. Det gjelder erstatningsansvar for tjenestefeil begått av loser under losing og manglende lovregulering av losenes arbeidstid, vern av helse, velferd og sikkerhet i arbeidslivet.

17 NOU 2013: 8 17 Med los på sjøsikkerhet Kapittel 3 Kapittel 3 Skipstrafikk og risiko 3.1 Risikobegrepet og risikoanalyser Generelt om risiko Enhver menneskelig aktivitet er forbundet med en risiko for at aktiviteten kan resultere i uønskede og utilsiktede konsekvenser. Risiko er et uttrykk for potensielle akutte hendelser som kan oppstå, og potensielle negative konsekvenser av disse hendelsene. Risiko er med andre ord ikke et uttrykk for noe som er, men for noe som kan skje. Ingen aktivitet kan foregå uten risiko, det vil si uten usikkerhet om hva konsekvensene av aktiviteten kan bli. Risiko er ikke en statisk egenskap som det ikke er mulig å påvirke. Risiko utvikler seg over tid. Eksempler på faktorer som påvirker risikoutviklingen over tid er læring fra tidligere ulykker, feil og suksesser, bruk av ny teknologi, oppdatering av regelverk og iverksetting av tiltak både i næringens og myndighetenes regi. Selv om all menneskelig aktivitet er forbundet med risiko, kan risikoen altså påvirkes ved å iverksette gode og relevante tiltak. Risiko vil normalt påvirkes av flere ulike faktorer og kombinasjoner av disse. Risikovurderinger kan ikke dekke alle mulige faktorer som påvirker risikoen, og må baseres på en rekke forutsetninger og antagelser. Risikovurderinger representerer derfor forenklinger av det faktiske risikobildet vi står overfor. Risikovurderinger innebærer dels en analyse av risikoens størrelse og en vurdering av om risikonivået er akseptabelt. Risikovurderinger gir ofte også grunnlag for analyser av mulige tiltak for å redusere risikoen. En måte å definere risiko på er å se den som et forhold mellom sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal inntreffe og eventuelle konsekvenser eller tap som følge av denne hendelsen. Risiko kan da utrykkes som produktet av de to, det vil si sannsynlighet multiplisert med konsekvens. Sannsynligheter kan graderes på to ulike måter: Den kan graderes i en skala som strekker seg fra svært liten til meget stor sannsynlighet. Den kan kvantifiseres i tallstørrelser, for eksempel prosentvis sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffe. Tilsvarende kan konsekvenser rangeres, enten etter en skala for alvorlighetsgrad (fra liten til stor konsekvens), eller som målbare størrelser i kroneverdi. Det er ofte stor usikkerhet knyttet til vurderinger av både sannsynlighet og konsekvens. Å framstille risiko som et enkelt produkt av målbare størrelser kan derfor være misvisende, og nyere definisjoner av risiko inkluderer gjerne usikkerhetsfaktorene i større grad. Usikkerheten er i stor grad knyttet til at risiko uttrykker noe om fremtiden. Selv om det foreligger historiske erfaringer (statistikk mv.) som forteller noe om hyppighet og omfang av hendelser over tid, så vil fremtiden likevel være påvirket av nye og til dels ukjente faktorer og utviklingstrekk. Generelt gir ikke risikoanalyser fullstendige risikobilder eller objektive mål på risiko. De kan derfor heller ikke gi nøyaktige svar på hvor stor risiko vi kan akseptere før vi iverksetter tiltak Risikovurderinger som grunnlag for å vurdere lostjenesten Identifisering av risiko, med tilhørende forståelse av mulige ulykkesscenarioer og -konsekvenser, er selve utgangspunktet for alt sikkerhetsarbeid. En god risikoforståelse er nødvendig for å kunne iverksette tiltak som forebygger ulykker og etablere en hensiktsmessig beredskap. Los og farledsbevis er tiltak som er iverksatt for å redusere sannsynligheten for visse uønskede hendelser, særlig grunnstøtinger og kollisjoner. Ulykkeshendelsene grunnstøting og kollisjon kan ha konsekvenser for liv og helse, miljø og materielle verdier. I risikoanalysene som ligger til grunn for vurderingen av lostjenesten, opereres det med

18 18 NOU 2013: 8 Kapittel 3 Med los på sjøsikkerhet Skipstrafikk (omfang og sammensetning) Sannsynlighetsreduserende tiltak (for eksempel los og farledsbevis) Sannsynlighet for hendelser (grunnstøtinger, kollisjoner) Sannsynlighet for utslipp Sannsynlighet for skade og tap av liv og helse Sannsynlighet for skade og tap av materielle verdier Konsekvensreduserende tiltak (Beredskap akutt forurensing etc.) Konsekvensreduserende tiltak (Redningsberedskap etc.) Konsekvensreduserende tiltak (Redningsberedskap, berging etc.) Miljøkonsekvens (Utslippets størrelse og type, forekomst og sårbarhet av miljøressurs) Konsekvens for liv og helse (skipstype, antall mennesker om bord, omfang av hendelse) Konsekvens for materielle verdier (skipstype, type last, omfang av hendelse) Miljørisiko Risiko for liv og helse Risiko for materiell skade Figur 3.1 Fremstilling av miljørisiko, risiko for liv og helse og risiko for materiell skade. tre ulike risikogrupper; risiko for liv og helse, miljørisiko og risiko for materiell skade. For å kunne danne seg et bilde av det aktuelle risikonivå i en gitt situasjon eller sammenheng, vil en risikomatrise gi en forholdsvis enkel og skjematisk fremstilling, jf. figur 3.2. Dette har etter hvert blitt et velkjent arbeidsverktøy i både offentlig og privat virksomhet. Risikomatriser kan også brukes ved vurderinger av lospliktens innretning og omfang. I tilfeller der sannsynligheten for kollisjoner eller grunnstøtinger er relativt liten og de potensielle konsekvensene ved mulige hendelser er relativt små (grønt område i matrisen), vil vi ut fra en risikobetraktning kunne slutte at losplikt ikke er nødvendig. I dag er den generelle grensen for losplikt satt til fartøy med lengde 70 meter eller over. En måte å betrakte dette på er at fartøy under 70 meter allerede befinner seg i «grønt område», og at det derfor ikke er nødvendig å innføre ytterligere tiltak som bruk av los eller farledsbevis. For seilaser som med relativt høy sannsynlighet kan medføre hendelser med alvorlige konsekvenser (rødt område i matrisen), vil risikonivået

19 NOU 2013: 8 19 Med los på sjøsikkerhet Kapittel 3 SANNSYNLIGHET Svært sannsynlig (5) Sannsynlig (4) Mindre sannsynlig (3) Lite sannsynlig (2) Usannsynlig (1) Liten (1) Mindre alvorlig (2) Betydelig (3) Alvorlig (4) Svært alvorlig (5) KONSEKVENS Figur 3.2 Risikomatrise. på den annen side vurderes som uakseptabelt. I slike tilfeller er det naturlig å vurdere å sette i verk sannsynlighetsreduserende og/eller konsekvensreduserende tiltak, medregnet losplikt. Er konsekvensene store nok, vil tiltak være nødvendig selv om sannsynligheten er relativt lav. Vi kan se på losplikt for store tankfartøy og cruiseskip som tiltak som er nødvendige ut i fra en slik risikovurdering. Tilsvarende vil gjelde for krav om bruk av taubåt i en del situasjoner. Mellom ytterpunktene nevnt over, har vi skipstyper/seilaser som befinner seg i randsonen mellom rød og gul sone i figuren. I disse tilfellene kan det for eksempel vurderes å åpne for bruk av farledsbevis, som vil være et mindre omfattende og ressurskrevende tiltak enn bruk av los. I praksis knytter det seg stor usikkerhet til beregning av både sannsynligheten for ulykker langs norskekysten og de mulige konsekvensene av en gitt ulykke. Risikobildet endres over tid, som følge av blant annet teknologisk utvikling, konjunktursvingninger, strukturendringer innenfor skipsfarten, regelverksendringer og innføring av risikoreduserende tiltak. Videre er statistikkgrunnlaget til dels mangelfullt. I de siste årene har vi fått tilgang til data fra fartøyenes antikollisjonssystem (Automatic Identification System, AIS), og det gir oss bedre oversikt over skipstrafikken. For en nærmere beskrivelse av AIS, se kapittel Dette har imidlertid bare vært tilgjengelig over en relativt kort tidsperiode, samtidig som AIS-dekningen har vært under stadig utvikling. Det er videre usikkerhet knyttet til den ulykkesstatistikk som blant annet Sjøfartsdirektoratet utarbeider. Det gjelder blant annet usikkerhet knyttet til underrapportering og ulik rapportering i ulike områder og for ulike skipstyper. Dette innebærer at ulykkesstatistikk ikke uten videre kan sammenlignes over tid, og at det er utfordrende å finne pålitelige tall for sannsynlighet for ulykker justert for trafikkomfang. Risikoutviklingen over tid er derfor vanskelig å vurdere. 3.2 Skipstrafikk og bruk av lostjenester Skipstrafikk langs norskekysten Losutvalget har, som grunnlag for sine vurderinger, fått utarbeidet en rapport av Det Norske Veritas som analyserer skipstrafikk, ulykkesstatistikk og ulike sjøsikkerhetstiltak (DNV, 2013). Rapporten gir en oversikt over skipstrafikken langs kysten, bruken av los, samt hendelser og ulykker. DNV har tatt utgangspunkt i ulykkesstatistikk fra Sjøfartsdirektoratet, AIS-data og årsrapporter fra Kystverket, havnestatistikk og tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i analysen av utviklingen i skipstrafikken. AIS-data gir tall på skipstrafikk målt i utseilt distanse. En analyse basert på AIS-data vil imidlertid overvurdere trafikkveksten fordi dekningsgraden for å fange opp AIS- signaler har økt i perioden. Sikre konklusjoner om utviklingen i utseilt Seilt distanse (1 000 nm) Figur 3.3 Utseilt distanse (1 000 nm) innenfor Norges økonomiske sone (NØS) basert på AISdata. Kilde: DNV, / /2012 Innenfor Utenfor

20 20 NOU 2013: 8 Kapittel 3 Med los på sjøsikkerhet Antall havneanløp Figur 3.4 Kilde: SSB, tabell Havneanløp godsfartøy, alle havner. distanse kan per i dag ikke utledes fra denne statistikken fordi tilstrekkelig lange tidsserier med sammenlignbart tallmateriale ikke er tilgjengelig. Havnestatistikk og andre SSB-tall, sammen med Kystverkets statistikk på lospliktige seilaser, gir et mer pålitelig bilde av trafikken enn hva AIS-data alene kan gjøre for øyeblikket. De ulike datakildene gir noe sprikende resultater når det gjelder utviklingen for skipstrafikken. AIS-dataene indikerer en betydelig vekst i skipstrafikken de to siste årene (24 prosent økning i seilt distanse). Havnestatistikken gir motsatt resultat, med en nedgang i antall havneanløp siden toppåret i 2007, men en svak oppgang fra 2009 til SSBs tall viser en betydelig økning i et langtidsperspektiv (fra 1980 til 2011). Statistikk fra Kystverket over antall losoppdrag, figur 3.6, viser en relativt stabil utvikling siden 1996, med et toppår i 2007, nedgang til og med 2009 og deretter en stabil utvikling i 2010 til 2012 på noe under nivået i Antall seilaser med farledsbevis har økt merkbart i perioden 2009 til 2012, og det totale antall lospliktige seilaser viser en økende trend. Det er ikke mulig å si noe sikkert om trafikkutviklingen på bakgrunn av datakildene. I den grad det kan dras konklusjoner av materialet, må det være at det ikke har vært noen dramatisk endring i trafikkutviklingen. Basert på prognosene i Nasjo Mill. tonn transportert Sjøtransport Bilferjeruter Oljetransport med skip Figur 3.5 Millioner tonn gods transportert langs norskekysten fra 1980 til Kilde: DNV, 2013

21 NOU 2013: 8 21 Med los på sjøsikkerhet Kapittel 3 nal Transportplan , må det forventes en økning i trafikkmengden i årene som kommer. Dette samsvarer med de internasjonale trendene for sjøtransporten Bruk av los og farledsbevis DNV-rapporten viser at antall losoppdrag nådde et toppunkt i 2007 med oppdrag. Tallene for 2012 viser en nedgang på én prosent fra 2011, og ligger med losoppdrag, 2525 oppdrag (5,36 prosent) under toppåret Tallene for seilas med farledsbevis før 8. juni 2008 er basert på antall fakturaer, og er således mer usikre enn tallene fra og med Antall seilaser med farledsbevis har økt merkbart i perioden 2009 til I 2011 ble det utført seilaser med farledsbevis, som er en økning på åtte prosent fra året før. Dette betyr også at det nå gjennomføres flere lospliktige seilaser med farledsbevis enn med los. Av det samlede antall lospliktige seilaser på i 2012, utgjorde seilas med los 45 prosent, seilas med farledsbevis 53 prosent og seilas med dispensasjon to prosent. Kystverkets rapport for første tertial 2013 bekrefter denne tendensen, der det er 42 prosent seilas med los, 57 prosent seilas med farledsbevis og en prosent seilas med dispensasjon. 3.3 Hendelser og ulykker Utvikling i ulykkesstatistikken Bruk av los og farledsbevis påvirker først og fremst sannsynligheten for navigasjonsulykker, altså ulykker som har sammenheng med navigering og manøvrering. Dette inkluderer kontaktskader, kollisjoner og grunnstøtinger. Figurene under fremstiller ulykkesfrekvensen for slike navigasjonsulykker. Statistikkene viser at antallet grunnstøtinger og kollisjonsulykker er lavt sammenlignet med aktivitetsnivået (utseilt distanse/antall anløp), og det tilsier at sjøtransporten er en svært sikker transportform med få ulykker. Figur 3.7 gir et bilde av ulykkesutviklingen for lospliktig trafikk, og viser at antallet ulykker har vært relativt stabilt i statistikkperioden for de mest alvorlige ulykkeskategoriene (grunnstøting og kollisjon). Det er årlige variasjoner mellom topp og bunn på inntil 31 ulykker, og antallet kollisjoner og grunnstøtinger ligger i intervallet tolv til 35 ulykker. Figur 3.7 viser at den langsiktige tendensen i statistikkperioden er at antall ulykker er tilnærmet uendret eller svakt nedadgående. I perioden fra og fram til er tendensen Antall seilaser Seilas med los Seilas på dispensasjon Seilas på farledsbevis Figur 3.6 Antall seilaser med farledsbevis, los og på dispensasjon fra losplikt Kilde: DNV, 2013 (oppdatert av Kystverket)