Budsjett 2009/ Økonomiplan

Transkript

1 Budsjett 2009/ Økonomiplan FØREORD FØREORD Finansutvalet kjem no med framlegg til budsjett og økonomiplan for perioden Framlegget er etter vedtak i finansutvalet sluttsaldert mot lokale inntekter. Finansutvalet vedtok i møtet 28.oktober at følgjande marginallisteprosjekt - som det førebels ikkje er funne rom for innafor framlegg til budsjett/økonomiplan - skal ha spesiell merksemd i den politiske prosessen fram mot endeleg vedtak i desember: Botnastranda, kaianlegg Kollektivtransport - billigare bybyssar/auka frekvens på ruter med sterkt kundegrunnlag Klimatiltak, jf handlingsprogram i vedteken fylkesdelplan Selje kommune tilskot til prosjektstilling Selje kloster Kystmuseet, utvikling og vedlikehald Studietilbodet året 2010/11, jf tilbodssaka i HO i november. Det vert også arbeidd vidare med statleg fullfinansiering av folkehelsesatsinga. Situasjonen er no at vi har konstatert ei halvering av det statlege tilskotet til folkehelsearbeidet frå 2009 til 2010, samstundes som våre planar føresette ein auke frå 2009 nivået på minimum 1 mill kr for å kunne ivareta dei nye oppgåvene i samband med forvaltningsreforma og ny folkehelsereform. Dette gjev ein manko på statlege midlar til folkehelsesatsinga på 2,0 mill kr. Det går no ein politisk prosess der Sogn og Fjordane fylkeskommune krev at staten fullfinansierer satsinga på folkehelse, og at denne satsinga må vurderast i lys av den varsla samhandlingsreforma. Rammene for folkehelsearbeidet vert å kome attende til når prosessen mot staten er avslutta. Politisk prosess Finansutvalet sitt framlegg vert handsama av hovudutvala i møte 24. november og fylkesutvalet i møte 25.november. Fylkestinget skal ha budsjettet/økonomiplanen føre i møte desember. Framlegging og slutthandsaming skjer med grunnlag i kommunelova FT sitt budsjett-/økonomiplandokument FT sitt budsjett og tilhøyrande økonomiplan består av 1 dokument. Dette består, i tillegg til det innleiande budsjettreglementet, av 4 delar; ein fellesdel, ein taldel, ein driftsdel og ein investeringsdel. Den kontoplanen som no vert nytta skil mellom sektorar, programområde og tenester. På sektornivået er inntektene og utgiftene fordelte på 6 sektorar og 15 programområde.

2 FØREORD Budsjett 2005/ Økonomiplan FT vedtek investeringsprogrammet, alle fellesinntekter/-utgifter, samt driftsrammene for sektorane. Hovudutvala kan i etterkant endre fordelinga på tenestene innafor dei ulike programområda (fordelingsvedtak) Økonomiplanen gjev rammer for budsjetta Desse er gjevne på sektor- og programområdenivå. All rapportering til politiske organ (tertialrapportar, årsrapport/årsrekneskap) vil basere seg på vedkomande organ sitt vedtaksnivå. Gjennomføringsansvar FT vedtek, som ein del av budsjettvedtaket, eit eige reglement for gjennomføringa av budsjettet (budsjettreglementet). Reglementet er teke inn fremst i dette dokumentet. Reglementet viser at fylkesrådmannen har ansvaret for å gjennomføre budsjettet. Fylkesrådmannen vil, med grunnlag i FT sitt budsjettvedtak, sende ut oppdrags- og ansvarsbrev til bruk i budsjettgjennomføringa. Med tannhelsetenesta vert det inngått ei eiga driftsavtale. Desse oppfølgingsdokumenta må leggjast til grunn for budsjettgjennomføringa.

3 Budsjett 2010/ Økonomiplan INNHALDSOVERSYN INNHALDSOVERSYN FØREORD INNHALDSOVERSYN BUDSJETTREGLEMENT FELLESDEL 1. Innleiing Utfordringar og prioriterte oppgåver i planperioden (kjem seinare) Fylkeskommunen sitt styringssystem...6 TALDEL 4. Taldel...12 DRIFTSDEL 5. Fellesinntekter og -utgifter Forvaltning Opplæring Tannhelsetenesta Plan og næring Kultur Samferdsle INVESTERINGSDEL 12. Investerings- og finansieringsprogram Prosjektomtalar VEDLEGG 1. Økonomiske bindingar ut over gjeldande økonomiplanperiode (kjem seinare) 2. Obligatoriske budsjettskjema (kjem seinare)

4 Budsjett 2010/Økonomiplan BUDSJETTREGLEMENT BUDSJETTREGLEMENT 1. STRUKTUR OG SPESIFIKASJONSGRAD 1.1 Budsjettet og økonomiplanen er utforma med ein kapitaldel - investeringar (kontoklasse 0) spesifisert på prosjekt og ein driftsdel (kontoklasse 1) spesifisert på programområde. 1.2 Budsjettet og økonomiplanen sorterer alle inntekter og utgifter på følgjande sektorar: 1. Forvaltning 2. Opplæring 3. Tannhelsetenesta 4. Plan og næring 5. Kultur 6. Samferdsle og veg 9. Fellesinntekter og -utgifter 1.3 Budsjettet og økonomiplanen spesifiserer kvar sektor på programomåde og tenester. For nokre programområde vil spesifikasjonen på tenester vere delegert til hovudutvala. Fylkesrådmannen vil - med høve til å delegere til fylkesdirektørane - spesifisere tenestene på følgjande artar: 0. Løn og sosiale utgifter 1-2. Kjøp av varer og tenester 3. Eksternt tenestekjøp 4. Overføringar (utgift) 5. Finansutgifter 6. Salsinntekter 7. Refusjonar 8. Overføringar (inntekt) 9. Finansinntekter. 2. BUDSJETTBINDINGAR OG BUDSJETTENDRINGAR 2.1 Budsjettet er for kvart programområde bindande på nivå netto driftsutgift. Tekstkommentaren kan likevel presisere binding på eit anna nivå. Ingen programområde/ føring kan overskridast utan at det først er gjeve tilleggsløyving. 2.2 Dersom nettoutgiftene for eit programområde ikkje vil halde, pliktar ansvarleg for området å reise spørsmål om budsjettendring. Budsjettendring kan berre påreknast dersom behovet ikkje var råd å forutsjå på budsjetteringstidspunktet eller meirutgiftene ikkje kan vente. Side I

5 BUDSJETTREGLEMENT Budsjett 2010/Økonomiplan Evt tilleggsløyvingar inneber at budsjettet vert endra på programområdenivå. Slike endringar kan berre gjerast av fylkestinget. 3. INVESTERINGAR OG LÅNEOPPTAK 3.1 Det kan takast opp årlege samlelån for alle prosjekt som det ikkje er vedteke særskilt lånefinansiering for. Alle lån skal ha ei avdragstid som gjer at det er mogeleg å oppfylle kravet i kommunelova om at den samla lånegjelda vert avdrege planmessig. Attverande løpetid for fylkeskommunen si samla lånegjeld skal ikkje overstige vekta levetid for anleggsmidlane ved utgangen av året. 4. BUDSJETTENDRINGAR OG BUDSJETTOPPFØLGING 4.1. Fylkestinget (FT) Berre FT kan endre fylkestinget sitt eige budsjett. Dersom FT gjer slike endringar, vil desse kome til uttrykk i ordinære budsjettendringsvedtak. 4.2 Fylkesutvalet (FU) / fylkesordføraren FU kan vedta dei same endringane i budsjettet som FT dersom vilkåra i reglementet for hastesaker etter kommunelova 13 er tilstades, jf FT-sak 46/92 pkt FU disponerer, på fritt grunnlag, midlane til disposisjon på teneste Fylkesordføraren har, frå denne løyvinga, fullmakt til å innvilge tilskot på inntil kr 5.000,- i dei tilfelle ei avgjerd bør takast før neste møte i FU. Fylkesordføraren gjev i slike tilfelle FU melding om innvilga tilskot FU disponerer midlane på omstillingsfondet. 4.3 Kontrollutvalet Kontrollutvalet får fullmakt til å omfordele mellom tenester/ansvar på programområde 11 Kontrollorgan. 4.4 Hovudutvala Hovudutvala kan for kvart programområde endre fordelinga på tenester (fordelingsfullmakt) dersom dette ikkje er gjort av FT. Fordelinga må til-passast evt føringar som ligg FT sitt budsjett og kravet om realistisk budsjettering Hovudutvala skal som eit minimum vurdere forvaltninga av budsjetterte midlar på eigne sektorar etter 1. og 2. tertial. Dette gjeld likevel ikkje for verksemder der det er inngått driftsavtaler. Side II

6 Budsjett 2010/Økonomiplan BUDSJETTREGLEMENT Hovudutval for opplæring (HO) a. HO får fullmakt til å fordele grupper (tidl. klassar), finansierte i programområde 21 "Drift av dei vidaregåande skulane", mellom skular. HO må disponere den samla løyvinga slik at ein tek høgde for behovet som vil oppstå ved nytt skuleår. b. HO får, innan dei rammer og føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å disponere inntil 3,5 mill kroner av dei regionale utviklingsmidlane i Hovudutval for plan og næring (HPN) a. HPN får, innan dei rammer og føringar som ligg i budsjettet og dei bindingar som tidlegare er vedteke, fullmakt til å ta stilling til den endelege fordelinga av dei regionale utviklingsmidlane. b. HPN får, innan dei rammer og føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å vedta bestillardokumentet til Innovasjon Norge Hovudutval for samferdsle (HS) a. HS får, innan dei rammer og føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å fastsetje fylkeskommunen sitt kjøp av samferdsletenester. HS må disponere den samla løyvinga slik at ein tek høgde for dei behov som måtte oppstå gjennom året. b. HS fordelar midlane som er reservert på programområde 60 Samferdsleføremål til NOx-avgift. c. HS får, innan dei rammer og føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å disponere investeringsløyvinga til "Til fordeling vegsektoren. d. Varig innsparte midlar frå investeringsprosjekt - på inntil 5 mill kr - på samferdslesektoren vert tilført posten Til fordeling vegsektoren HS fordelar midlane Hovudutval for kultur (HK) HK får, innan dei rammer og føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å gjere vedtak om tildeling av statlege spelemidlar, tilskot til lag og organisasjonar, tilskot til kunstformidling og kulturtiltak og tilskot til kulturutviklingstiltak. HK må disponere den samla løyvinga slik at ein tek høgde for dei behov som måtte oppstå gjennom året. Side III

7 BUDSJETTREGLEMENT Budsjett 2010/Økonomiplan Fylkesrådmannen Fylkesrådmannen har ansvaret for å iverksetje vedteke budsjett. Fylkesrådmannen har tilvisingsfullmakt for alle utgifter og inntekter på budsjettet og har høve til å vidaredelegere tilvisinga til andre leiarar. Fylkesrådmannen sitt samla oppfølgingsopplegg må formast slik at FT sine fastlagde produksjons- og aktivitetsmål vert realiserte Fylkesrådmannen får fullmakt til å sjå lønsbudsjetta innafor sentraladministrasjonen i samanheng Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå driftsavtale med tannhelsetenesta innafor dei rammer fylkestinget vedtek Fylkesrådmannen kan tilpasse drifts- og kapitalbudsjettet for å tilfredsstille forskriftene sitt krav om at utstyr og inventar skal førast i kapitalrekneskapen. Slike overføringar er unnateke frå reglane om stryking ved evt driftsunderskot, jf 9 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning. Det gjeld i slike høve ikkje noko beløpsgrense. 5. REKNESKAPSAVSLUTNINGA 5.1 Evt unytta løyvingar på kapitalrekneskapen skal, utan nærare vedtak, kunne nyttast til same føremål seinare budsjettår. Evt unytta lånemidlar vert overført til seinare budsjettår dersom føremålet ikkje er avslutta. Dersom føremålet er avslutta, skal resterande lånemidlar overførast andre investeringsføremål. 5.2 Tannhelsetenesta sitt driftsresultat (overskot eller underskot) skal så langt fylkekommunen sin økonomi tillet det føre til tilsvarande endring i tannhelsetenesta sitt budsjett for neste år. Eventuell overføring av unytta midlar til neste år føreset at måltala for tannhelsetenesta vert realiserte, jf årleg driftsavtale. 5.3 Rekneskapen for dei vidaregåande skulane vert avslutta etter anordningsprinsippet. Etter rekneskapsavsluttinga vert innsparingar og overskridingar innan programområde 21 drift av dei vidaregåande skulane, programområde 25 tilpassa opplæring og programområde 29 andre områder på opplæring - teneste 2902 internat, kantiner og idrettshallar og teneste 2903 teknisk fagskule. Side IV

8 Budsjett 2010/Økonomiplan BUDSJETTREGLEMENT summert og skal, så langt fylkeskommunen sin økonomi tillet det, føre til tilsvarande endring i skulane sine budsjett for neste år. Rekneskapen for oppdragsundervisning vert avslutta mot eigne konti i balanserekneskapen. 5.4 Rekneskapen for fylkesvegnettet skal avsluttast etter anordningsprinsippet. Etter rekneskapsavslutninga vert innsparingar og overskridingar på driftsløyvingane summert og skal, så langt fylkeskommunen sin økonomi tillet det, føre til tilsvarande endring i budsjettet for neste år. 5.5 Det vert lagt til grunn slik strykingsrekkefølgje dersom det vert underskot i driftsrekneskapen: 1. Overføring av driftsmidlar til investeringsbudsjettet. 2. Avsetjing av eit evt overskot i samsvar med pkt 5.2 (resultatoverføring tannhelsetenesta). Avsetjing av eit evt overskot i samsvar med pkt 5.3 (resultatoverføring vidaregåande skular). Avsetjing av eit evt overskot i samsvar med pkt 5.4 (resultatoverføring fylkesvegnettet). Avsetjingane relatert til pkt 4, verte strokne høvesvis likt. Side V

9 FELLESDEL

10 Budsjett 2010/ Økonomiplan FELLESDEL - Innleiing 1. INNLEIING Sogn og Fjordane fylkeskommune utarbeider økonomiplan for samstundes med budsjettet for år Både økonomiplanen og (års-)budsjettet er heimla i kommunelova av Dei aktuelle lovreglane er å finne i kap 8, 44 (økonomiplanen) og (budsjettet). Kommunal- og regionaldepartementet fastsette forskrift om årsbudsjettet 15.desember 2000 og budsjettarbeidet er lagt opp i samsvar med denne forskrifta. 1.1 BUDSJETTPROSESSEN Budsjett- og økonomiplanprosessen er tilpassa slik at både hovudutvala og fylkesutvalet kan kome med sine tilrådingar før budsjettet vert vedteke av fylkestinget i desember. Arbeidet med budsjett / økonomiplan legg til grunn den ansvarsdelinga som ligg i vår valde modell. Dette inneber at finansutvalet (FU/FT) tek det overordna ansvaret og at hovudutvala som sektorspesialistar vert ansvarleggjorde på sektornivå. Finansutvalet starta arbeidet med økonomiplanen og budsjettet 25.mars 2009 og hadde sitt siste møte 11. november Finansutvalet som politisk arbeidsutval består av gruppeleiarane og hovudutvalsleiarane i tillegg til FU-medlemmane. Utgangspunktet for finansutvalet sitt arbeid har vore fylkestinget sin økonomiplan for Finansutvalet har rullert denne økonomiplanen slik: Sektorrammene i økonomiplanen er i løpet av 2009 tilpassa dei endringar fylkestinget har gjort i budsjett 2009 og dei konsekvensar dette har for etterfølgjande år. Inntektsføresetnadene i økonomiplanen er tilpassa kommuneproposisjonen for 2010 og statsbudsjettet for same år. For året 2013 er det i utgangspunktet lagt inn framskrivne inntekter og sektorrammer. Inntekter og utgifter er til slutt balanserte som lekk i den endelege salderinga. I heile prosessen har utgangspunktet vore at sektorane skal vidareføre drifta med dei justeringar (+/-) som finansutvalet godkjenner. Side 1

11 FELLESDEL - Innleiing Budsjett 2010/ Økonomiplan Arbeidsdelinga er operasjonalisert slik: Finansutvalet har hatt fokus på strategival på fellesinntekter og utgifter, rullering av investeringsprogrammet og fordeling av rammene på sektorane og programområda. Hovudutvala har kome med framlegg til korleis sektoren best kan tilpasse seg gjevne rammer og fokusere på marginalane på sektoren. I tillegg har dei synleggjort korleis sektoren ivaretek rolla som regional utviklingsaktør gjennom prioriteringar både på drifts- og utviklingssida. Med bakgrunn i desse framlegga har finansutvalet utarbeidt eit framlegg til budsjett. Framlegget er handsama på ordinær måte i hovudutval, fylkesutval og endeleg vedteke i fylkestinget i desember. Hovudutvala kan i etterkant endre fordelinga på tenester og tilhøyrande artar. Desse vedtaka skal vere tilpassa kommunelova sine reglar om "fordelingsvedtak". Finansutvalet kom med si tilråding til budsjett og økonomiplan 11. november 2009 og fylkestinget sitt vedtak vart gjort 08.desember same år. Under heile prosessen med økonomiplanen og budsjettet har fylkesrådmannen vore sekretær for finansutvalet/fylkesutvalet. I samsvar med vedtak av 1996 har budsjettprosessen vore open. I det ligg at alle dokument frå administrasjonen og alle møte i finansutvalet i utgangspunktet har vore offentlege/opne. 1.2 DOKUMENTET Fylkestinget sitt endelege økonomiplan- og budsjettdokumentet består av fire delar: Vedtaket. Dette viser summen av fylkeskommunen sine inntekter og -utgifter, samt løyvingane for Planrammene for seinare år - både på drifts- og investeringssida går fram av taldelen. Vedtaket gjev dessutan ei eksplisitt presisering av storleiken på årets låneopptak. Reglementet. Dette klårgjer strukturen og spesifikasjonsgraden og viser dessutan kva reglar og mynde som gjeld for fordelingsvedtak og budsjettendringar (delegering) og for budsjettoppfølginga og rekneskapsavslutninga. Taldelen. Denne viser alle felles inntekts- og utgiftspostar og kor store nettorammer som vert tildelt sektorane og programområda - supplert med ei indikativ fordeling på tenestenivået. På dette siste nivået skal hovudutvala gjere fordelingsvedtak. Taldelen dekkjer åra 2008 (siste rekneskap), 2009 (gjeldande budsjett) og åra (årsbudsjettet og økonomiplanen). Taldelen viser og kor store sektorinterne inntekter fylkeskommunen kunne rekneskapsføre i 2008 og endringane frå revidert budsjett 2009 til 2010/2013. Side 2

12 Budsjett 2010/ Økonomiplan FELLESDEL - Innleiing Tekstdelen. Dette er ein "budsjett- og økonomiplankommentar", som gjev nærare greie for føresetnader og premissar, aktivitetar og utfordringar. Det skal - i økonomiplan- og budsjettdokumentet - vere innbyrdes konsistens mellom tal- og tekstdelar. Dersom det her skulle vere motstrid, går taldelen framom tekstdelen. Sjølve årsbudsjettet er lagt opp etter kontoplanen som vart innført i Denne inneber at budsjett og rekneskap no framstår i tre ulike dimensjonar: Tenestedimensjonen, som vert nytta i budsjettet, og viser kva som skal utførast. Dimensjonen er inndelt i sektorar og programområde. Ansvarsdimensjonen, som vert nytta i rekneskapsføringa, og viser kven som har ansvaret for gjennomføringa. Funksjonsdimensjonen, som vert nytta ved rapportering og statistikk (FylkesKostra). 1.3 BUDSJETTOPPFØLGINGA Kommunelova sitt utgangspunkt er at ansvaret for å iverksetje eit vedteke budsjett - sjølve oppfølgingsansvaret - ligg til administrasjonen. Dette er også presisert i fylkestinget sitt budsjettreglement. Dette reglementet klårgjer at fylkesrådmannen har høve til å delegere oppfølginga (tilvisinga) til andre leiarar. Det er likevel fylkesrådmannen som står ansvarleg andsynes fylkestinget. Fylkesrådmannen sitt oppfølgingsopplegg byggjer på dei vedtak fylkestinget og hovudutvala (fordelingsvedtak) gjer, og kjem til uttrykk i eigne ansvars- og oppdragsbrev og - i einskilde tilfelle - i eigne driftsavtaler. 1.4 TEKNISKE SPESIFIKASJONAR Driftsbudsjettet I driftsbudsjettet er alle utgifter netto, ekskl. meirverdiavgift. Ved kjøp av varer og tenester vert nettobeløpet ført på aktuell art og det er dette som skal samanliknast med budsjettbeløpet. Meirverdiavgifta vert ført på hovudpost 4 A art 429 og pårekna refusjon for meirverdiavgift vert ført på hovudpost 7 art 729. Desse føringane oppveg dermed kvarandre. For vedlikehald av fylkesvegar er det nytta ein gjennomsnittleg mva-sats på 8 % i samsvar med føresetnaden i framlegget til statsbudsjett. Mva-refusjon som gjeld investeringane har vore inntektsført på driftsbudsjettet for å kompensere for mva-trekket i rammetilskotet. Det er no vedteke ei forskriftsendring som medfører at denne delen av mva-refusjonen gradvis skal overførast til investeringsbudsjettet Side 3

13 FELLESDEL - Innleiing Budsjett 2010/ Økonomiplan frå Det er lagt opp til ei overgangsordning over 5 år før refusjonen frå og med 2014 fullt ut skal nyttast til finansiering av tilhøyrande investering. Budsjett og økonomiplan er tilpassa denne endringa så langt det gjeld investeringar innan bygg og anlegg. For veginvesteringane er forventa mva-refusjon ført fullt ut på investeringsbudsjettet. Alle tal som gjeld året 2010 og tidlegare år er gjevne i løpande kroner. For åra etter 2010 er det nytta faste 2010-kroner som må omreknast når årsbudsjettet vert vedteke og når statsbudsjettet sin deflator for det aktuelle året vert kjend. Statsbudsjettet sin deflator for 2010 er på 3,1 %. Denne representerer ei vekting av forventa lønsvekst i samfunnet (3,5 %) og forventa prisvekst på andre innsatsfaktorar (2,4 %). Ved omrekning av framtidige renter og avdrag til faste 2010-kroner er det nytta 3,5 % pr år. Slik omrekning må gjerast når kapitalutgiftene skal innpassast i driftsdelen av økonomiplanen. Det er i utgangspunktet gjeve ein priskompensasjon på 2,4 % frå Ved tenestekjøp som inneheld vesentlege komponentar som har høgare vekst (løn, drivstoff og elektrisk energi ol) er det føretekne eigne vurderingar. Lønsbudsjetteringa byggjer i all hovudsak på lønsnivået ved utgangen av Forventa lønsvekst etter 2009 er avsett i ein sentral pott og vert fordelt først når det er avklart kva tillegg som måtte bli gitt med heimel i HTA kap 3.4, kap og kap 5.2. Dei tillegg som måtte bli gitt ut frå HTA kap 4.3.2, kap 4.3.3, kap 5.3, samt evt lokale tillegg etter kap (som ikkje gjev umiddelbare utslag, t.d: "55-års tillegg"), må finansierast innan den førehandskompensasjon på 0,2 %-poeng som er lagt inn på alle lønsberande einingar. Arbeidsgjevardelen av pensjonspremien: På dei einskilde tenestene er det lagt inn pensjonspremie med 15 % til Kommunal Landspensjonskasse og 13,26 % til Statens Pensjonskasse. Desse satsane skal i utgangspunktet dekke pensjonspremien som skal betalast til pensjonsselskapa. Premieavvik (differansar mellom premiebetalinga og kostnader utrekna etter forskrift frå dept.) vert avrekna mot fond. Arbeidsgjevaravgifta til folketrygda er budsjettert med 14,1 % av løns- og pensjonskostnad for den del av verksemda som ligg i kommunane Flora, Førde og Sogndal, medan verksemda i resten av kommunane er budsjettert med ei avgift på 10,6 % Investeringsbudsjettet Investeringsdelen er i løpande kroner. Investeringsrammene skal såleis ta høgde for venta kostnadsvekst i planperioden. Løyvingane på dei enkelte prosjekt er inklusive mva. Side 4

14 Budsjett 2010/ Økonomiplan FELLESDEL - Innleiing 1.5 RUTINAR I HØVE EKSTERNE SØKNADAR/INNSPEL OM FINANSIELL MEDVERKNAD TIL ULIKE PROSJEKT. Fylkeskommunene er som regional utviklingsaktør avhengig av eit aktivt samspel med aktørar på ulike arenaer. Som ein del av dette samspelet får fylkeskommunen ei rekke innspel i løpet av året med søknad om finansielle medverknad til ulike prosjekt. Følgjande rutine er no etablert i høve eksterne søknader/innspel om finansiell medverknad til ulike prosjekt: Søknaden/innspelet skal så raskt som mogeleg og løpande gjevast ei fagleg vurdering i høve dei overordna strategiane for den aktuelle sektoren. Om søknaden/innspelet har tverrsektoriell tilnærming, avgjer fylkesrådmannen kva fagmiljø som skal inn i vurderinga av søknaden. Aktuelt/aktuelle hovudutval skal så raskt som mogeleg avgjere den vidare lagnaden til søknaden (om den skal kanaliserast inn mot eksisterande søknadsordningar/ budsjettprosess/eller ev gjevast avslag) Søknader/innspel som vert vist til budsjettprosessen skal prioriterast opp mot eksisterande verksemd og aktivitet innafor sektoren sine rammer, ev opp mot tiltak på tilhøyrande marginallister, i hovudutvala sine tilrådingar til finansutvalet. Søknader/innspel som vert vist til vurdering i budsjettprosessen, men som kjem til handsaming etter hovudutvala sitt prioriteringsmøte i august/september, skal som hovudregel visast til neste års budsjettprosess. Lagnaden til søknaden/innspelet skal meddelast avsendar snarast råd. Side 5

15 FELLESDEL Fylkeskommunen sitt styringssystem Budsjett 2010/ Økonomiplan FYLKESKOMMUNEN SITT STYRINGSPROGRAM BALANSERT MÅLSTYRING Utviklinga av styringssystemet skjer trinnvis som ein del av budsjettprosessen. Dette starta med at fylkestinget vedtok i sak 56/04 overordna målekart for fylkeskommunen for 2005, og at dette skal rullerast årleg samordna med budsjettprosessen. Kartet viser samanhengen mellom overordna mål i fylkesplanen og kva konkrete resultat vi skal måle. Frå og med 2006 er det utarbeidd sektorvise målekart. Mål for styringssystemet - styrke fylkestinget sine moglegheiter for overordna styring, og til å vurdere om utviklinga innanfor sentrale politikkområde går i ønskt retning - auka gjennomføringsgrad av fylkeskommunen sine strategiar, planar og prosjekt - bringe større grad av heilskapstenking inn i vårt planleggings- og styringssystem - oppnå god kopling mellom strategiske planar, budsjett/ressursar og operative mål - medvirke til at tilsette får auka forståing for felles mål - oppnå større fokus på resultatoppnåing og resultatoppfylging - få betre og meir open/synleggjort resultatoppfølging med tilhøyrande leiarevaluering - større medverknad og dialog med brukarane/kundane og allmenta Balansert målstyring Prinsippa i metoden Balansert målstyring vert nytta som grunnlag for utviklingsarbeidet. For denne metoden ligg det til grunn 3 innfallsvinklar: - Heilskap vi må ta omsyn til brukarane, økonomi, læring/fornying av medarbeidarane og balansere mellom desse områda - Fokus leiinga og dei tilsette må prioritere einskilde område som vi skal vere spesielt gode på - Dialog og utvikling vi må drøfte resultata og oppfylginga i eit reelt samarbeid mellom personane på alle nivå i organisasjonen Overordna målekart Det overordna målekartet for fylkeskommunen er kjerneinnhaldet i vårt styringssystem. Kartet viser dei viktigaste styringsvedtaka for fylkeskommunen og samanhengen mellom desse; frå overordna mål i fylkesplanen til kva konkrete resultat vi skal måle. I samsvar med vedtak i likestillingsutvalet i sak 3/09 er det lagt inn følgjande tillegg i mål for fylkeskommunen : Det skal takast omsyn til universell utforming i heile den fylkeskommunale verksemda. Kartet er bygd opp med fylgjande element: - Overordna mål er henta frå vedteken fylkesplan for perioden Visjonen skal vise kva som er det fjerne fyrtårnet/framtidsbiletet som vi strevar etter å nå. - Visjonen skal vere kort og gi oss energi. - Verdigrunnlaget første versjonen er fastsett av fylkesrådmannen i Side 6

16 Budsjett 2010/ Økonomiplan FELLESDEL Fylkeskommunen sitt styringssystem - Verdigrunnlaget viser kva haldningar som vi ynskjer skal prega vår organisasjonskultur, og som vi skal legge til grunn i vårt daglege virke. Mål for fylkeskommunen er ei konkretisering av kva vi skal arbeide for å oppnå - for å understøtte visjonen. Strategiske fokusområde er dei 5 utvalde områda som vi skal vie størst merksemd i fylkeskommunen for å sikre måloppnåing. For å nå måla må vi ha fokus på: - Tenesteproduksjon/brukarperspektiv - Regional utviklingsaktør - Rammevilkår/økonomi - Kompetanse/personalutvikling/læring - Kvalitet og effektivitet i interne prosessar. Kritiske suksessfaktorar er dei faktorane som vi må få til for å lukkast innan kvart av dei valde fokusområda. Desse kan vi og kalle strategiane som fører fram mot måla. Måleindikatorane er målbare aktivitetar som fortel oss i kor stor grad vi lukkast i å oppfylle dei kritiske suksessfaktorane. Desse er knytt opp mot kvar einskild suksessfaktor. Ambisjonsnivå for ønskt resultat vart lagt inn for første gong i målekartet for Denne er felles for alle målekarta for fokusområda Kompetanse/personalutvikling/læring og Kvalitet og effektivitet i interne prosessar. For dei tre andre fokusområda Tenesteproduksjon/brukarperspektivet, Regional utviklingsaktør og Rammevilkår/økonomi er det lagt inn ambisjonsnivå kun i dei fire sektormålekarta ( Opplæring, Tannhelse, Plan og næring og Samferdsle). Rapportering av resultat og måloppnåing til fylkestinget skjer gjennom årsrapporten og årsmeldingane. Overordna mål i Fylkesplanen : Oppretthalde folketal og busetnadsmønster Vår visjon: Livskvalitet og nyskaping Verdigrunnlaget for Sogn og Fjordane fylkeskommune Respekt; Omsorg; Lojalitet; Medverknad; Effektivitet; Tillit; vi er ærlege, opne og likeverdige som menneske vi bryr oss om og støttar kvarandre vi står saman om å realisere fastsette mål og oppgåver vi gjev uttrykk for eige syn og støttar avgjerder vi skal nytte ressursane våre best mogeleg handlingane våre må skape tillit Mål for fylkeskommunen - Ta vare på og vidareutvikle fylket sine fellesinteresser. Dette arbeidet skal utførast innanfor råma av det nasjonale fellesskapet, og med siktemål å få til ei berekraftig utvikling. - Vere ein aktiv regional utviklingsaktør og samarbeidspart. - Vere ein brukarorientert organisasjon. Vi skal dekke viktige delar av innbyggarane sine tenestebehov, og medverke til ei god samfunnsutvikling. - Sikre kvaliteten på tenestene ved høg fagleg og etisk standard. Vi skal vidareutvikle tenestene gjennom læring og dialog med brukarane og andre samarbeidspartar. - Medverke til livslang læring og trivsel hjå dei tilsette. - Det skal takast omsyn til universell utforming i heile den fylkeskommunale verksemda. Side 7

17 Strategiske fokusområde (utvalde område med ei særskilt stor merksemd i organisasjonen for å sikre måloppnåing) Tenesteproduksjon/ brukarperspektivet (T) Dette fokusområdet vert nærare spesifisert i sektorane sine målekart Regional utviklingsaktør (R) Dette fokusområdet vert nærare spesifisert i sektorane sine målekart Kritiske suksessfaktorar (kva som må til for å lukkast innanfor kvart av dei valde fokusområda) Måleindikatorar (er ein målbar aktivitet som fortel oss i kor stor grad vi lukkast) T1: Fylkeskommunen er ein heilskapleg og samordna serviceorganisasjon T1-1: Brukarane er tilfredse med kvaliteten på fylkeskommunale tenester og opplever god service T2: Velfungerande tenestetilbod T2-1: Innbyggarane i Sogn og Fjordane får tilboda dei etterspør T3: God informasjon til brukarane T3-1: Brukarane har god kjennskap til fylkeskommunen sine tenester T4: Gode rutinar/arenaer for brukarmedverknad T4-1: Brukarane opplever å kunne påverke innhaldet og kvaliteten i dei fylkeskommunale tenestene R1: Kjenner utfordringane i fylket og aktuelle samarbeidspartar R1-1: Fylkeskommunen har brei og kontinuerleg kontakt med kommunane, regional stat og nærings- og organisasjonslivet R2: Ta rolla som regional utviklingsaktør gjennom samspel, nettverk og partnarskap R2-1: Tiltak som er vedtekne gjennom fylkesplanen, og som fylkeskommunen har ansvaret for, vert gjennomførde R2-2: Samarbeidspartane våre er nøgde med arbeidet vi gjer og måten fylkeskommunen leiar arbeidet på R2-3: Konkrete mål i prosjekta, der slike er definerte, vert nådde R3: Tenesteproduksjonen i fylkeskommunen er i samsvar med næringslivet sine behov R3-1: Næringslivet er tilfredse med tilbodet og kvaliteten på dei fylkeskommunale tenestene R4: Unngå overplanlegging gjennom få, korte, konkrete og relevante planar med raske prosessar R4-1: Tids-/ressursbruken som vert nytta i overordna planarbeid sett i høve til kvaliteten/relevansen til planen (kvalitativ vurdering) R5: Kort veg til gjennomføring gjennom handlingsplanar og budsjett og målretta avviksrapportering R6: Fylkeskommunen har høg utviklings- og omstillingskompetanse R6-1: Våre samarbeidspartar er tilfredse med fylkeskommunen sin prosjektleiarevne og bransjekunnskap R6-2: Fylkeskommunen vert vurdert som ein viktig aktør i kommunane sine omstillingsprosessar Ambisjonsnivå (ønska resultat og definert minimumsresultat)

18 Strategiske fokusområde (utvalde område med ei særskilt stor merksemd i organisasjonen for å sikre måloppnåing) Rammevilkår/ Økonomi (Ø) Dette fokusområdet vert nærare spesifisert i sektorane sine målekart Kompetanse/ personalutvikling/ læring (K) Kvalitet og effektivitet i interne prosessar (I) Kritiske suksessfaktorar (kva som må til for å lukkast innanfor kvart av dei valde fokusområda) Måleindikatorar (er ein målbar aktivitet som fortel oss i kor stor grad vi lukkast) Ambisjonsnivå (ønska resultat og definert minimumsresultat) Ø1: Samsvar mellom mål og rammer Ø1-1: Oppfatta samsvar mellom mål og rammer Ø1-2: Avvik i høve budsjett Ø2: Tilfredsstillande økonomikompetanse Ø2-1: Avvik mellom budsjett, tertialrapportar (prognosar) og årsrekneskap Ø3: Effektiv ressursbruk og tenesteproduksjon Ø3-1: Kostnad per eining/brukar (korrigert for kvalitetsvurdering) K1: Eit ivaretakande, fagleg sterkt og utviklingsorientert arbeidsmiljø K1-1: Organisatoriske føresetnader K1-2: Læringstrykk K1-1.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4) K1-2.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4) K1-3: Jobbmeistring K1-3.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4) K2: Medverknad basert på gjensidig tillit K2-1: Påverknad av eigen arbeidssituasjon K2-1.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4) K2-2: Medverknad i endringsprosessar K2-2.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4) K3: Attraktiv arbeidsgivar med godt omdømme K3-1: Rekruttere K3-1.1: minst 2 kvalifiserte søkarar (som kan tilsettast) til kvar ledig stilling. K4: Målretta kompetanseutvikling K4-1: læringsarenaer K4-1.1: Grøn skåre, > 3 på skala 1 til 4 K5: Fokus på fysisk og psykisk arbeidsmiljø K5-1: Sjukefråvær K5-1.1: Maksimum 5%. K5-2: Opplevd fokus på fysisk og psykisk arbeidsmiljø K5-2.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4) K5-3: Inkludering og likestilling K5-3.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4) K6: Motiverte medarbeidarar K6-1: Motivasjon for arbeidet K6-1.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4) K6-2: Stimulerande og motiverande leiing K6-2.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4) I1: Dialog og samhandling I1-1:Oplevd dialog og samhandling I1-1.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4) I2: Informasjonsflyt (i organisasjonen) I2-1: Opplevd informasjonsflyt mellom leiing og tilsette I2-1.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4) I2-2: Opplevd nytte av IKT-verktøy I2-2.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4) I3: Leiing I3-1: leiarevaluering I3-1.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4) I4: Ivaretek det ytre miljøet I4-1: Ivaretaking av det ytre arbeidsmiljøet I4-1.1: Grøn skåre, >3 (skala 1-4)

19 FELLESDEL Fylkeskommunen sitt styringssystem Budsjett 2010/ Økonomiplan Sektorspesifikke målekart Det er utarbeidd sektorspesifikke målekart for fylgjande sektorar: - Vidaregåande opplæring - Plan og næring - Samferdsle - Kultur - Tannhelsetenesta Desse er presenterte under omtalen av det einskilde sektorbudsjettet. Ved utarbeiding av dei sektorspesifikke målekarta vert det spesielt lagt vekt på: - at dei sektorvise målekarta tek utgangspunkt i det overordna kartet. - å konkretisere innhaldet i suksessfaktorane til den einskilde sektor med tilhøyrande måleindikatorar. - å plukke ut måleindikatorar som vi alt har tilgjengelege data for. Målekartet er ein viktig del av kvalitetssytemet for opplæringssektoren. For plan og næring vert arbeidet samordna med utvikling av rapporteringssystemet for det regionale utviklingsprogrammet. For fokusområda kompetanse/personalutvikling/læring og kvalitet og effektivitet i interne prosessar er dei kritiske suksessfaktorane, måleindikatorane og ambisjonsnivå felles for heile organisasjonen. Med bakgrunn i fylkestinget sitt vedtak i sak 3/08 vert det lagt vekt på følgjande element for vidare innføring av BMS: 1. Røynslene med bms og vidareutvikling av bms i fylkeskommunen er tema i budsjettgruppa, leiargruppa og på leiarsamlingane. 2. Styringsdialogen som er innført i opplæringssektoren vert også innført i dei andre sektorane. 3. Eventuelt utarbeiding av målekart for; bygge- og eigedomstenesta, ikt-tenesta, driftstenesta, innkjøpstenesta og løns- og rekneskapstenesta vert tidlegast gjort for budsjettåret Det vart gjennomført brukar- og medarbeidarundersøking i februar 2009 med oppfylging, dialog og læring våren-hausten Oppfylging Oppfylgingsarbeidet femner om fylgjande hovudtema: - Målemetodar (spørjeundersøking, statistikk, anna datainnsamling) - Tolking/vurdering og refleksjon kring data - Tiltak Dei målingane som vert gjort gjev ikkje eit sant bilete, men er indikasjonar som må vurderast nærare. Refleksjons- og tiltaksdelen er ein vanskeleg og viktig del av balansert målstyring. Måling av resultat vil ha liten verdi dersom dei ikkje vert drøfta og utsette for kritiske refleksjonar. Side 10

20 Budsjett 2010/ Økonomiplan FELLESDEL Fylkeskommunen sitt styringssystem Ved gode resultat må analysen bidra til å finne ut kva som er årsaken til dette for å kunne overføre dette til andre område. Ved dårlege resultat vil det viktigaste være å finne fram til gode tiltak. Årshjulet Årshjulet viser dei sentrale styringsrutinane for fylkestinget. Desse rutinane legg til rette for kommunikasjon mellom fylkestinget og fylkesrådmannen og organisasjonen elles. 4. kvartal Detaljert budsjett og målekart vert utarbeidd Fylkestinget: Handsamar årsbudsjett for neste år og økonomiplan 1. kvartal Brukarundersøkingar, medarbeidar undersøkingar, resultatanalyse Vurdering av måloppnåing og resultat for forrige år 3. kvartal Utkast til budsjett og målekart vert utarbeidd 2. kvartal Dialogmøte: Tilsette i einingane, brukarane, politikarane Dialogseminar: Administrative leiarar og politikarar Skape felles grunnlag for prioriteringar og satsingar Fylkestinget: Handsamar årsrekneskap og årsrapport Side 11

21 TALDEL

22 Budsjett 2010/ Økonomiplan TALDEL 4. TALDEL Taldelen er oppdelt i ein driftsdel og ein investeringsdel. Driftsdelen viser sist avlagte rekneskap (rekneskapstal for året 2008), endeleg budsjett for inneverande år (pr ), årsbudsjett for 2010 og økonomiplanen sine tal for åra Årsbudsjettet for 2010 vert vedteke på programområdenivå. Talbudsjettet er fordelt på tenestenivå. Hovudutvala kan endre fordelinga på tenestenivå innan kvart programområde. Vidare er det teke inn ein tabell som viser fylkeskommunen sin aktivitet (Brutto utgifter, inntekter og netto utgifter på sektornivå for sist avlagde rekneskapsår. Det er også teke inn tabellar som viser endringar på programområdenivå frå revidert budsjett 2009 og ut økonomiplanperioden. Investeringsdelen viser samla investeringsprogram i økonomiplanperioden og tilhøyrande finansieringsprogram. Side 13

23 TALDEL Budsjett 2010/ Økonomiplan DRIFTSDEL (1 MILL KR) Programområde/tenestenivå B-2009 B-2010 Øk-2011 Øk-2012 Øk Fylkesskatt og inntektsutj. -450, , , , ,000 Fylkesskatt -414, , , , ,000 Inntektsutjamning -36,000-37,000-39,000-42,000-42, Rammetilskot -877, , , , ,870 Sum frie inntekter -1328, , , , , Momskompensasjon -14,500-11,600-8,700-5,000-2, Lokale inntekter -97, , , , , Kapitalutgifter fylkesvegar 0,000 13,000 32,100 46,500 59, Kapitalutgifter, øvrige invest. 75,087 92, , , ,500 Ordinære avdragsutgifter 56,080 63,700 70,100 71,300 64,800 Ordinære renteutgifter 44,807 41,500 47,900 59,500 57,800 Renteinntekter, netto -22,700-10,500-6,400-9,000-9,000 Rentekomp for skuleanlegg -3,100-2,400-5,900-8,100-8, Interne finansiering -10,127 3,200-10,210-7,385 24, Overskot -23,822 0,000 0,000 0,000 0,000 Over- underskot -23,822 0,000 0,000 0,000 0,000 NETTO FELLESINNTEKTER , , , , ,695 Forvaltning og fellesutgifter 125, , , , , Politisk styring 17,145 17,359 17,609 17,359 17, Politiske utval 12,415 12,509 12,509 12,509 12, Stønad til politiske parti 3,880 4,000 4,000 4,000 4, Distriktsvalstyre 0,000 0,000 0,250 0,000 0, FU- til disposisjon 0,850 0,850 0,850 0,850 0, Kontrollorgan 3,855 4,408 4,408 4,558 4, Kontrollutvalet 3,855 4,408 4,408 4,558 4, Eigardisposisjonar 12 Sentraladministrasjonen 68,641 78,347 77,957 77,957 77, Fylkesrådmannen, stab og avd 58,982 63,559 63,559 63,559 63, Administrasjonslokale 0,767 4,956 4,866 4,866 4, Felles driftsutgifter - sentraladm 8,892 9,832 9,532 9,532 9, Fylkeskomm. fellesutgifter 36,048 40,542 40,667 40,842 41, Løn og rekneskapstenesta 6,756 7,697 6,822 5,997 5, IKT-tenesta 10,754 13,037 13,037 13,037 13, Bygge og eigedomstenesta 5,974 5,990 5,990 5,990 5, Innkjøpstenesta 0,949 0,954 0,954 0,954 0, Personaltiltak 2,943 5,048 6,048 7,048 8, Tillitsvalde 2,192 2,222 2,222 2,222 2, Råd og ombod 1,630 1,644 1,644 1,644 1, Tilskot og kontingentar m.v 4,850 3,950 3,950 3,950 3,950 Side 14

24 Budsjett 2010/ Økonomiplan TALDEL 09-kroner 10-kroner 10-kroner 10-kroner 10-kroner Programområde/tenestenivå B-2009 B-2010 Øk-2011 Øk-2012 Øk-2013 Opplæring 682, , , , , Drift av dei vidaregåande skulane 464, , , , , Forvaltning, adm mv 39,296 40,041 40,041 40,041 40, Utgifter til lokale 55,809 56,374 58,174 58,174 57, Utdanningsprogramma 358, , , , , Gratis læremiddel+pc-ordn. 8,946 10,800 10,400 6,000 9, Jordbruksskulegardar 2,347 2,377 2,377 2,377 2, Fellesutgifter for skulane 18,973 19,368 19,488 19,488 19, Fellesutgifter for opplæring 8,673 8,748 8,748 8,748 8, Eksamen og dokumentasjon 2,610 2,670 2,670 2,670 2, Gjesteelevar 7,690 7,950 8,070 8,070 8, Drift/vedlikahald av skulebygg 37,759 31,021 30,421 30,421 30, Vedlikehald og drift 32,394 25,200 24,600 24,600 24, Vaktmeistertenester 5,365 5,821 5,821 5,821 5, Tilpassa opplæring 83,656 85,358 85,358 85,358 85, Tilpassa opplæring 67,652 69,071 69,071 69,071 69, PP-tenesta 9,989 10,072 10,072 10,072 10, Oppfølgingstenesta 6,015 6,215 6,215 6,215 6, Fagopplæring 61,350 63,060 56,430 56,430 56, Fagprøver 6,530 6,630 6,630 6,630 6, Tilskot til lærebedrifter 54,820 56,430 49,800 49,800 49, Fagopplæring i skule 0,000 0,000 0,000 0,000 0, Andre områder på opplæring 16,106 29,881 29,881 29,881 29, Landslinjer 1,525 1,425 1,425 1,425 1, Internat, kantiner og idrettsh. 0,000 0,000 0,000 0,000 0, Tekniske fagskular 7,710 19,585 19,585 19,585 19, Prosjektarbeid 0,000 0,000 0,000 0,000 0, Oppdragsundervisning 0, Vaksenopplæring 6,871 8,871 8,871 8,871 8,871 Tannhelsetenesta 63,548 65,433 63,933 63,933 63, Tannhelsetenesta 63,548 65,433 63,933 63,933 63, Direktør og spesialisttannh. 5,112 6,690 5,190 5,190 5, Distriktstannhelsetenesta 58,436 58,743 58,743 58,743 58,743 Plan og næring 36,715 23,615 12,315 12,315 12, Plan og næring 36,715 23,615 12,315 12,315 12, Plan og næring, driftsmidlar 36,715 23,615 12,315 12,315 12,815 Side 15

25 TALDEL Budsjett 2010/ Økonomiplan kroner 10-kroner 10-kroner 10-kroner 10-kroner Programområde/tenestenivå B-2009 B-2010 Øk-2011 Øk-2012 Øk-2013 Kultur 54,913 50,096 45,796 45,796 45, Kultur 54,913 50,096 45,796 45,796 45, Tilskot til lag og organisasj. 6,546 6,546 6,546 6,546 6, Utviklingstiltak 4,100 4,000 1,900 1,900 1, Bibliotekføremål 5,496 5,554 5,554 5,554 5, Arkivføremål 5,007 5,111 5,111 5,111 5, Kunstformidling 0,000 0,000 0,000 0,000 0, Museum og kulturminnevern 19,017 13,317 11,117 11,117 11, Teaterføremål og folkemusikkf 7,339 8,049 8,049 8,049 8, Kulturformidling 7,408 7,519 7,519 7,519 7,519 Samferdsle 431, , , , , Samferdsleføremål - ufordelt 2,200 3,636 3,636 3,636 3, Til disposisjon for HS 0,000 0,000 0,000 0,000 0, NOx-avgift til fordeling 2,200 3,636 3,636 3,636 3, Vegar 115, , , , , Vegadministrasjon 1,300 1,135 1,135 1,135 1, Fylkesvegar 110, , , , , Trafikktryggingstiltak 3,500 3,600 3,600 3,600 3, Private vegar 0,525 0,525 0,525 0,525 0, Lokale ruter 313, , , , , Trafikksubsidiar 313, , , , ,259 NETTO SEKTORRAMMER *) 1 394, , , , , Ufordelte fellespostar 3,846 16,500 16,500 16,500 16,500 BALANSE 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Side 16

26 Budsjett 2010/ Økonomiplan TALDEL 4.2 DRIFTSDEL ENDRINGAR PÅ PROGRAMOMRÅDENIVÅ Programområde Nettobudsjett 2010 Nettobudsjett 2011 Nettobudsjett 2012 Nettobudsjett Politisk styring Budsjett 2009 pr ,145 Kompensasjon for prisauke ,214 BASIS 17,359 17,359 17,359 17,359 Valutgifter ,250 Sum 17,359 17,609 17,359 17, Kontrollorgan Budsjett 2009 pr ,855 Attendrført innsparing ,419 Justert i høve til vedtak i KU sak 26/09 0,134 BASIS 4,408 4,408 4,408 4,408 Midlar til studietur 0,150 Sum 4,408 4,408 4,558 4, Sentraladministrasjonen Budsjett 2009 pr ,641 Heilårsverknad av lønstillegg i ,222 Kompensasjon for prisauke ,374 T1/09 - attendeført rekrutteringsmidlar -3,000 Oppfølging klimaplan - overført til plan og næring -0,800 B.10 - Adm. styrking forvaltningsreform 8,000 B.10 - Auka løyving rekrutteringsarbeid 0,600 BASIS 74,037 74,037 74,037 74,037 T2/09 - klargjering av arkiv i samband med flytting KA 0,150-0,150-0,150-0,150 B.08/B.10 - Storehagen Atrium - leige og adm.kostn 4,160 4,070 4,070 4,070 Sum 78,347 77,957 77,957 77, Fylkeskommunale fellesutgifter Budsjett 2009 pr ,048 B.10 - internettaksess 0,110 B.10 - kommunikasjon og vedlikehaldsutgifter 1,900 Heilårsverknad av lønstillegg i ,060 Kompensasjon for prisauke ,574 T1/09 - attendeført løyving honorar Tide Sjø AS -1,000 BASIS 37,692 37,692 37,692 37,692 B.10 - ERP-prosjekt 0,850-0,025-0,850-0,850 B.10 - rekrutteringsarbeid 2,000 3,000 4,000 5,000 Sum 40,542 40,667 40,842 41,842 Side 17

27 TALDEL Budsjett 2010/ Økonomiplan Programområde Nettobudsjett 2010 Nettobudsjett 2011 Nettobudsjett 2012 Nettobudsjett Drift av dei vidaregåande skulane Budsjett 2009 pr ,884 Eid vg - utfasa leigeutgifter -1,500 B.07 - fleksibelt plasstal -0,700 B.07 - open skule for elevar og lærlingar 0,700 Justert nivå gratis læremiddle -0,606 Heilårsverknad av lønstillegg i ,939 Kompensasjon for prisauke ,340 BASIS 469, , , ,057 B.08/09 - auka driftsutgifter Firda vg (Trivselshagen) 1,200 3,000 3,000 3,000 B.10 - leigekostn Flora vgs - utfasa -0,190-0,190-0,190-0,400 B.10 - utgifter til lokale 0,240 0,240 0,240 0,240 T1/09 - amb.fag Høyanger/vg2 akvakultur Måløy-utfasa 0,130-0,720-0,720-0,720 B.10 - finansiering PC-ordning 2,460 2,060-2,340 1,060 Sum 472, , , , Fellesutgifter for skulane Budsjett 2009 pr ,973 Kompensasjon for prisauke ,405 BASIS 19,378 19,378 19,378 19,378 B.10 - tilbod akvaultur - utfasa -0,010 0,110 0,110 0,110 Sum 19,368 19,488 19,488 19, Drift /vedlikehald av skulebygg Budsjett 2009 pr ,759 Attendeført tiltakspakke ,934 Heilårsverknad av lønstillegg i ,063 Kompensasjon for prisauke ,133 BASIS 31,021 31,021 31,021 31,021 B.08 - utfasa festeavgift Fosshaugane -0,600-0,600-0,600 Sum 31,021 30,421 30,421 30, Tilpassa opplæring Budsjett 2009 pr ,656 T1/09 - justert rammereduksjon 0,400 Heilårsverknad av lønstillegg ,542 Kompensasjon for prisauke ,760 BASIS 85,358 85,358 85,358 85,358 Sum 85,358 85,358 85,358 85,358 Side 18

28 Budsjett 2010/ Økonomiplan TALDEL Programområde Nettobudsjett 2010 Nettobudsjett 2011 Nettobudsjett 2012 Nettobudsjett Fagopplæring Budsjett 2009 pr ,350 Kompensasjon for prisauke ,480 Tert 2/08 - auka f tilskot til lærebedrifter BASIS 62,830 62,830 62,830 62,830 B10 - utfasa løyving til auka satsar 0,230-6,400-6,400-6,400 Sum 63,060 56,430 56,430 56, Andre områder på opplæring Budsjett 2009 pr ,106 B.10 - overført statstilskot 11,800 T2/09 - attendeført rammereduksjon 2,000 Kompensasjon for pris- og lønsauke ,025 BASIS 29,881 29,881 29,881 29,881 Sum 29,881 29,881 29,881 29, Tannhelse Budsjett 2009 pr ,548 Heilårsverknad av lønstillegg ,270 Kompensasjon for prisauke ,115 BASIS 63,933 63,933 63,933 63,933 B.10 - rammeauke ,500 Sum 65,433 63,933 63,933 63, Plan og næring Budsjett 2009 pr ,715 Attendeført prosjektløyvingar ,900 B.08 - utfasa næringsfond for ungdom -2,000 Oppfølging klimaplan 0,800 Attendeført renteinntekter ,800 B.10 - rammetilskot til folkehelsa 1,000 BASIS 15,815 15,815 15,815 15,815 Rammeauke - renter av fylkesplanfond 1,800 B.06/07 - utfasa utviklingsmidlar opplæring -3,500-3,500-3,500 B.07 - utfasa rammeauke INN -1,000-1,000-1,000 Prosjektløyvingar/eksterne tilskot: B.07 - tettstadsutvikling 2,000 B.07 - programstyra 2,000 B.07 - konkurransemidlar (1 mill til breiband) 2,000 B.08 - rentekostn R53 Naustbukttunnelen 1,000 1,000 1,500 Sum 23,615 12,315 12,315 12,815 Side 19

29 TALDEL Budsjett 2010/ Økonomiplan Programområde Nettobudsjett 2010 Nettobudsjett 2011 Nettobudsjett 2012 Nettobudsjett Kultur Budsjett 2009 pr ,913 Attendeført div. tilskot ,700 Heilårsverknad av lønstillegg ,038 Kompensasjon for prisauke ,345 B.10 - tilskot musea justert etter statsbudsjettet 0,500 BASIS 53,096 53,096 53,096 53,096 B.06 - styrking av museumsddrift - utfasa -0,200-0,200-0,200 B.09 - utfasa rammeauke -2,100-2,100-2,100 B.10 - attendeført tilskot Astruptunet -3,000-5,000-5,000-5,000 Sum 50,096 45,796 45,796 45, Samferdsleføremål - ufordelt Budsjett 2009 pr ,200 BASIS 2,200 2,200 2,200 2,200 B.10 - redusert ramme NOx-avgift -0,479-0,479-0,479-0,479 B.10 - avgift nye fylkesvegferjer 1,915 1,915 1,915 1,915 Sum 3,636 3,636 3,636 3, Vegar Budsjett 2009 pr ,575 Attendeført tiltakspakke ,900 Attendeført løyving til fylkesvegar i Aurland -2,700 T1/09 - attendeført planlegging Villievika -0,200 Kompensasjon for prisauke ,135 BASIS 106, , , ,910 B.10 - overført driftsmidlar til investering 9,000 B.10 - utvida ferjetilbod i Solund og Askvoll 0,682 0,682 0,682 0,682 B.10 - Overført auka ansvar fylkesveg 501, , , ,698 B.10 - Overført sentraladm til finansiering av stillingar -3,500-3,500-3,500-3,500 B.10 - Overført kapitalutgifter -10,500-20,600-30,300-39,500 B.10 - Overført Nox-avgift til samferdsle -1,915-1,915-1,915-1,915 Sum 602, , , , Samferdsle (lokale ruter) Budsjett 2009 pr ,450 Attendeført ekstra drivstoffkomp ,300 Attendeført mellombels snøggbåravtale -4,500 Kompensasjon for kostnadsauke ,000 T1/09 - auka kostnader skuleskyss m/båt 0,609 BASIS 302, , , ,259 B.09 - bussbransjeavtalen 6,700 10,000 10,000 B10 - Innsparing ny snøggbåtavtale -9,000-9,000-9,000-9,000 B10 - Ny bussavtale 6,500 6,500 6,500 6,500 B10 - auka utgifter Kystvegekspressen 1,500 1,500 1,500 1,500 Sum 301, , , ,259 Side 20