Godt liv i egen bolig Autismeforeningen Telemark

Transkript

1 Godt liv i egen bolig Autismeforeningen Telemark Ernæring og helse i egen bolig Svein O. Kolset Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo

2 Helse, ernæringsstatus og fysisk aktivitet hos tre grupper utviklingshemmede Et PhD prosjekt (Extrastiftelsen/Norsk Forbund for utviklingshemmede, Universitetet i Oslo) Hovedmål med studien: Helse og ernæring studert ved hjelp av spørreskjema og analyser på blodprøver Studere fysisk aktivitet med 6 minutter gå test and 7 dagers akselerometer registrering Prosjektet ble avsluttet i 2014 Disputas for Marianne Nordstrøm høst 2015

3

4 Noen punkter fra doktorgradsarbeidet Kjønnsforskjeller Diagnoseforskjeller Overvekt Utfordringer ved mat i egen bolig Metodeutfordringer

5

6

7

8

9

10

11

12 Flytte i egen bolig Personer som bor i egen bolig med bistand spiser hyppigere helfabrikata til middag enn de som bor hjemme hos foreldre Det ble også påvist en tendens til at en større andel av de som bor i egen bolig drikker mer sukret mineralvann Det ble ikke funnet noen forskjell i inntaksfrekvens for frukt, grønt og fisk mellom de to bomiljøene

13

14

15 Det enkle er det beste

16

17

18

19

20 KMI kroppsmasseindeks - brukes som et objektivt mål for å vurdere totalt kroppsfett. KMI er også kjent som BMI (body mass index) KMI = vekt(kg) / høyde(m) 2 Voksne (> 17 år) KMI 20 25: normal vek KMI 25 29: overvekt KMI 30: fedme KMI 35: alvorlig fedme Barn ( 17 år) KMI < 25: normal vekt KMI 25: overvekt KMI 30: fedme KMI 35: alvorlig fedme

21 Liv/hofte ratio (Waist/hip ratio) Del livvidden i cm med hoftevidden i cm, for å for indeksen Er du kvinne og får et tall høyere enn 0,8, har du bukfedme og økt helserisiko Er du mann og får et tall høyere enn 0,9, har du bukfedme og økt helserisiko Stå avslappet og mål vannrett rundt livet, på høyde med navlen. Mål 3 ganger (løsne målebåndet mellom hver gang) og bruk gjennomsnittet. Eks: (91cm + 88cm + 92cm) / 3 ganger = 90.3 cm

22 Matboka Bok som følger en person i bolig, dagsenter, arbeidsplass, Fritidsaktiviteter og andre arenaer. Alle registrerer hva som spises og hvilke aktiviteter man er med på Gir bevisstgjøring og bedre oversikt

23

24

25

26 Statlig reform og kommunal hverdag: Utviklingshemmetes levekår 10 år etter reformen Aktiviteter som mosjon, sport, tur i skogen og svømming har avtatt mens kafébesøk har økt og er nå dobbelt frekvens i forhold til befolkningen som helhet Tøssebro og Lundeby 2005

27 Helseoppfølging av personer med utviklingshemning Dårligere helsetilstand og helseoppfølging Økt forekomst av sykelighet og død for tilstander som er mulig å forebygge og behandle Lite fokus på helseforebyggende arbeid En av de store utfordringene er mangel på muligheter til å kunne gjøre helsefremmende valg NAKU Rapport 2007

28 Beboere - underernæring Personer med alvorlig grad av utviklingshemning har høy risiko Personer uten verbalspråk er har høy risiko Personer med tygge- og svelgevansker har høy risiko Ikke bare mangel på energi men også mangel på enkelte næringsstoffer kan forekomme

29 Lav vekt mulige tiltak Tilrettelegging av måltidene Bruk næringstette matvarer Berikning Næringsdrikker Medisinske tiltak

30 Forstoppelse Forstoppelse er et stort problem for mange grupper av funksjonshemmede Årsaker - Redusert tarm-peristaltikk - Nedsatt fysisk aktivitet - Redusert væske inntak - Redusert inntak av fiber, spesielt ved kun moset mat - Medisinering

31 Mat i egen bolig Stor variasjon i rutinene Noen har selv ansvaret helt alene for matlagningen Andre får ferdig mat, tilberedt på sentrale kjøkkenenheter i kommunen Bedre ledelse og klarere ansvarsfordelinger etterspørres

32 Tiltak

33

34

35

36 «Godt kosthold er god omsorg» Ernæringskunnskap via NanoLearning? Helsedirektoratet innvilget prosjektmidler til utarbeidelsen av prosjektet «Godt kosthold er god omsorg», ernæringskunnskap via NanoLearning. Dette er ment som et kompetansehevende kurs i kost og ernæring til bruk i pleie- og omsorgstjenesten. Prosjektet er i regi av Utviklingssenter for hjemmetjenester i Troms, og prosjektmidler bevilget fra Helsedirektoratet.

37 Prosjektet tar sikte på å heve kompetansen om kost og ernæring i personalgruppa via metoden NanoLearning. NanoLearning består av små opplæringsleksjoner som sendes via e-post til ansatte.

38 NanoLearning leksjoner er på 2-5 minutter som sendes til deltakers e-post adresse. E-post leveranse av leksjonene sikrer at alle ansatte blir delaktig i opplæringen. Typisk frekvens er 1-2 leksjoner pr. uke levert over en gitt tidsperiode. NanoLearning-leksjonen tar for seg ett konkret tema om gangen, og baseres på tydelige råd og tips direkte knyttet til kursdeltakers arbeidssituasjon og daglige utfordringer. Leksjonene egner seg til felles gjennomgang i f.eks. avdelingsmøter, slik at temaene kan drøftes mellom kollegaer. Med NanoLearning er det enkelt å starte opplæring for nyansatte.

39

40

41

42

43 Diagnose spesifikk kunnskap

44

45

46

47

48 Kompetanse og forskning Vi trenger masse kompetanse på alle nivåer for at personer med sammensatte funksjonshemminger skal utvikle seg og leve gode liv med de begrensninger livet har gitt dem Krav til ledere om faglig utvikling av seg selv og ansatte Rapportskriving, administrasjon for ledere som har verdifull praktisk kompetanse Er det mulig med mer samarbeid mellom ulike tjenesteytende miljøer og økt samarbeid med forskningsmiljøer?

49

50

51

52 Maten og loven Problemstillinger som tjenesteyterne ofte er usikre på om berøres av LOST kap. 9A Tilbakeholding av mat nekte porsjon nr. 3 Ta tilbake mat som tjenestemottaker har tatt uten lov Nekting av innkjøp diskusjoner om innkjøp Oppbevaring av mat utenfor tjenestemottakerens egen leilighet. Hengelås på kjøleskap, kjøkkenskap eller låst kjøkkendør.

53 LOST kap 9A 9A-1 Formål: Hindre at personer med psykisk utviklingshemming utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade. Forebygge og begrense bruk av tvang og makt Ingen skal behandles på en nedverdigende eller krenkende måte Tjenestetilbudet skal så langt som mulig tilrettelegges for den enkelte i overensstemmelse med tjenestemottakers selvbestemmelsesrett. 9A 2 Virkeområde: Reglene gjelder bruk av tvang og makt: Ovenfor enkelte personer med diagnosen psykisk utviklingshemming (ICD 10) Som ledd i tjenester etter LOST 4-2, bokstav a-d

54 Våre erfaringer Jo mer inngripende tiltak, desto mer må fokus og innsats rettes mot forebyggende tiltak! Plan/struktur på dagen (forutsigbarhet) Individuelt tilrettelagte tjenester Miljøregler/tiltak/dokumentasjon/målvalg Evalueringsrutiner Trafikklys Gode informasjons- og kommunikasjonsrutiner Gode rutiner for samarbeid- pårørendearbeid Kompetente tjenesteytere Veiledning og opplæringsplaner Avdeling for nevrohabilitering v/ psykologspesialist Nils-Øivind Offernes veileder Grethe Kvan Welle

55 Hva regnes ikke som tvang/makt? Alminnelige oppfordringer Gi beskjeder / verbale instrukser Vanlige korreksjoner Muntlig veiledning / forklaringer Overtalelse av tjenestemottaker til å gjøre/unnlate å gjøre noe Vanlig motiveringsarbeid Håndledelse uten holding og andre fysiske påvirkninger av liknende art 55

56 Kvalitetsforskriften Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene skal bidra til å sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven, får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. Dette gjelder også i arbeidet med mat og måltider For å følge opp forskriften skal kommunen etablere et system av prosedyrer. Det skal utarbeides skriftlige prosedyrer som søker å sikre at brukerne får tilfredsstilt grunnleggende behov, blant annet ved tilstrekkelig mat og drikke variert og helsefremmende kosthold rimelig valgfrihet når det gjelder mat tilpasset hjelp ved måltider nok tid og ro til å spise

57

58 Side 88

59 Side 89

60 Utfordringer i videre arbeid Mer kunnskap om ernæring og aktivitet Bedre og tydeligere rutiner på ernæring og aktivitetsarbeidet Økt bevissthet om mat og kos Mer diagnose spesifikk kunnskap Mer samarbeid mellom tiltaks-og forskningsmiljøene

61 Deltakere: Ernæring, habilitering og sårbare grupper Andrea Øvergård Marianne Nordstrøm Svein O. Kolset Ingrid B. Helland hf.no / Nina Hagen hf.no / Gislaug Moe Gimse / Gro Trae Sigrid Pedersen hf.no Kjersti Birketvedt hf.no / Sigrun Hope hf.no / Vigdis Brit Skulberg Vigdisbrit.skulberg@hel.oslo.kommune.no Hanne B. Slettahjell habjsl@sunnaas.no Hanne Lessner hanne@ernaringsteamet.no Rose Linn Bø Arntzen rosboe@ous hf.no Helen K. Røstad Tollefsen Helen.tollefsen@baerum.kommune.no Nina Løvhøiden nina.lovhoiden@ous hf.no Allison Louise Bush allison.louise.bush@sandeprodukter.no Marianne Bratlie marianne.bratlie@nordreaasen.no Susan Jane Sødal ssodal@ous hf.no Ingrid Wiig iwiig@ous hf.no Karianne Torgersen Rendal karianne.rendal@baerum.kommune.no Catrin El Hage Wenus catrin.wenus@baerum.kommune.no Beate Beaudoin Beate.beaudoin@signo.no Annette SH Krøglid Annette.Steen Hansen@siv.no Anne Grete Midtbø anne.grete.midtbo@signo.no Cecilie Juul cecilie.juul@tromso.kommune.no Kristin Solheim Hustad kristin.solheim.hustad@hel.oslo.kommune.no Anne Kristin Fure anne.kristin.runnerstrom@signo.no Runnerstrøm Tone Berg Tbe@frambu.no Sara Linn Saunes sarasaunes@gmail.com Dorethe Jensen Dorethe.Jensen@randaberg.kommune.no Anita Strømsvåg Øzbay anita.stromvag.ozbay@signo.no Christine S. Helle christinesofiahelle@gmail.com Rannveig Velken rannveig.velken@notteroy.kommune.no Helene Myklebustad helene.myklebustad@bergen.kommune.no Elena Ekmann Elna.Ekmann@bergen.kommune.no Elisabeth Kaldefoss Elisabeth.Kaldefoss@bergen.kommune.no