MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse og sosial

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse og sosial Dato: kl. 18:30 Sted: Moer sykehjem, 1. etasje Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på rådmannskontoret, servicetorget, bibliotekene, og Saksliste Orientering Side Referatsaker Drøfting 1/17 Handlingsprogram Drøfting og konkretisering av utfordringer i de enkelte hovedutvalgene innenfor de respektive ansvarsområdene 2 Saker til behandling 20/17 17/ Mat og måltider ved Moer sykehjem 10 Ås, Wenche Berg leder Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisk.sekretariat@as.kommune.no v/jan Einbu. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 17/00155

2 Orientering Orienteringer ved Helse- og sosialsjef Referatsaker Arkivsak Tittel 15/ Utfylt skjema Kommunenes forvaltning av alkoholloven / Melding om delegert vedtak (delegert helse- og sosialsjef) for enkeltanledning Utvidet skjenkebevilling 17/ Melding om delegert vedtak Utvidelse av skjenkeområde 17/ Melding om delegert vedtak (delegert helse- og sosialsjef) - Skjenkebevilling - Enkeltanledning 17/ Melding om delegert vedtak - Skjenkebevilling - Bringebærlandet 17/ Melding om delegert vedtak - Søknad om utvidet skjenkested - Innen- og utendørs Campus NMBU 17/ Melding om delegert vedtak fattet av Helse- og sosialsjef, utvidet serveringsbevilling for Follo Futura AS Drøfting Saknr Tittel 1/17 Handlingsprogram Drøfting og konkretisering av utfordringer i de enkelte hovedutvalgene innenfor de respektive ansvarsområdene (se vedlegg s.3) Hovedutvalg for helse og sosial Side 2 av 15

3 Vedlegg til drøfting: Saksutskrift Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Emil Schmidt Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 Formannskapets behandling : Hilde Kristin Marås (H) fremmet følgende alternative forslag til rådmannens innstilling punkt 3 og 4, og om nytt punkt 6: 3. Det planlegges med en ramme på 2 % av etatenes budsjetter til å dekke befolkningsvekst. 4. Det planlegges med en effektivisering/omstilling i tråd med rammene for , og det skal tas sikte på å løse oppgavene uten økt bemanning. 6. Det legges fram budsjettforslag uten eiendomsskatt på boliger. Votering: Rådmannens innstilling pkt. 1, 2 og 5 ble enstemmig tiltrådt. H s forslag pkt. 3 ble enstemmig tiltrådt ved alternativ votering mot rådmannens pkt. 3. H s forslag pkt. 4 ble tiltrådt 8-1 (MDG) ved alternativ votering mot rådmannens pkt. 4. H s forslag pkt. 6 ble tiltrådt 8-1 (MDG). Formannskapets vedtak : 1. Prosessen med handlingsprogram gjennomføres som beskrevet i tabell De foreløpige økonomiske rammene for etatene er en videreføring av rammene for , justert for lønns- og prisvekst. 3. Det planlegges med en ramme på 2 % av etatenes budsjetter til å dekke befolkningsvekst. 4. Det planlegges med en effektivisering/omstilling i tråd med rammene for , og det skal tas sikte på å løse oppgavene uten økt bemanning. 5. Etatene kan fremme nye tiltak ved omprioriteringer eller reduksjon i eksisterende tjenestetilbud. 6. Det legges fram budsjettforslag uten eiendomsskatt på boliger. Saksutskriften bekreftes Ås, 19. juni 2017 Vibeke Berggård Førstekonsulent Dokumentet er elektronisk godkjent Hovedutvalg for helse og sosial Side 3 av 15

4 Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Prosessen med handlingsprogram gjennomføres som beskrevet i tabell De foreløpige økonomiske rammene for etatene er en videreføring av rammene for , justert for lønns- og prisvekst. 3. Det planlegges med en ramme på 2,5 % av etatenes budsjetter til å dekke befolkningsvekst 4. Det planlegges med en ramme på 2 % av etatenes budsjetter til effektivisering eller reduksjon av tjenester. 5. Etatene kan fremme nye tiltak ved omprioriteringer eller reduksjon i eksisterende tjenestetilbud Ås, Trine Christensen Rådmann Emil Schmidt Økonomisjef Avgjørelsesmyndighet: Formannskapet Behandlingsrekkefølge: Formannskapet Vedlegg: Ingen Saksbehandler sender vedtaket til: Hovedutvalg for helse og sosial Side 4 av 15

5 Saksutredning: Sammendrag: Handlingsprogram med økonomiplan og budsjett for er kommunens redskap for oppfølging av kommuneplanen de neste 4 år. Denne saken gir føringer og forutsetninger for Rådmannens arbeid med utarbeidelsen av forslag til Handlingsprogram med økonomiplan. Ås kommune går inn i en meget krevende økonomisk periode. Store investeringer fører til at en større andel av kommunens rammer må omdisponeres til finanskostnader og driftskonsekvenser av de nye investeringene. Dette medfører et stort omstillingsbehov. Fakta i saken: Ås kommune vil over tid kunne forvente stor befolkningsvekst. Samtidig vil befolkningsveksten og dermed kommunens vekst i inntekter svinge fra år til år. Hittil i 2017 har det vært en svak befolkningsvekst. Dette kan medføre noe svakere inntektsvekst fra 2017 til 2018 enn tidligere antatt. Det er helt nødvendig med en balansert utvikling av tjenesteproduksjonen i takt med befolkningsveksten. Utviklingen av tjenestene må skje innenfor disponible rammer. Med vedtatte store investeringer må veksten i frie inntekter gå til øktefinanskostnader og økte driftsutgifter knyttet til nye investeringer. I 2018 vil en økning i frie inntekter i stor grad måtte prioriteres til driftskonsekvenser av nye investeringer, renter, avdrag og føringer i statsbudsjettet. Med et høyt investeringsnivå og tydelige føringer i statsbudsjettet på hvordan økte inntekter skal disponeres, er handlingsrommet for nye tiltak i 2018 svært begrenset og kanskje ikke mulig. For å kunne gjennomføre nye tiltak og sette organisasjonen i stand til å møte nye behov og utfordringer, kreves det en justering av tjenestenivåer på enkelte områder. Gjennom omstillingsprosjektet vil potensialet for innsparinger og effektivisering av tjenester kartlegges. Ved bruk av KOSTRA og andre nøkkeltall vil Rådmannen fremme forslag til justeringer av tjenestetilbudet for å sette kommunen i stand til å møte befolkningsveksten. Konsekvensjusteringer, styrkingstiltak og reduksjoner/effektiviseringstiltak I rådmannens forslag til handlingsprogram vil det være tre ulike typer tiltak: konsekvensjusteringer, styrkingstiltak og reduksjoner/effektiviseringstiltak. Hensikten med denne inndelingen er å gi en oversikt over hvilke tiltak som gir endringer i nivået på tjenestetilbudet, og hvilke tiltak som er nødvendige for å opprettholde dagens tjenestetilbud. 1) Konsekvensjusteringer Konsekvensjusteringer defineres som tiltak som er strengt nødvendig for å opprettholde tjenestetilbudet på eksisterende nivå. Videre omfatter konsekvensjusteringer driftskonsekvenser av nye investeringer. Hovedutvalg for helse og sosial Side 5 av 15

6 2) Styrkingstiltak Med styrkingstiltak menes tiltak som gir en forbedring i tjenestetilbudet. Dette omfatter også oppfølging av nye krav i forskrifter eller nye satsinger i statsbudsjettet som gir et bedret tjenestetilbud. 3) Reduksjoner/effektiviseringstiltak Reduksjoner/effektiviseringstiltak defineres som tiltak som gir en effektivisering eller reduksjon i tjenester. Behov for effektivisering og omstilling Med et høyt investeringsnivå og tydelige føringer i statsbudsjettet på hvordan økte inntekter skal disponeres, er handlingsrommet for nye tiltak i 2018 svært begrenset. Det vil gjennomføres prosesser i hver etat for å identifisere en samlet innsparing på 2 % i hver etat. Fordeling av effektiviseringskrav mellom ulike enheter vil være en del av denne prosessen. Som følge av stor usikkerhet knyttet til merutgifter på enkelte tjenesteområder, må alle enheter være forberedt på dekke innsparinger på minst 2 %. Omstillingsprosjektet For å kunne gjennomføre nye tiltak og sette organisasjonen i stand til å møte nye behov og utfordringer, kreves det omstilling og justering av tjenestenivået på enkelte områder. Omstillingsprosjektet vil i 2017 kartlegge handlingsrommet for omprioriteringer. Alle enheter vil bli kartlagt og utfordret med å beskrive tiltak for å redusere rammen med 5 % om tre år. Følgende områder vil bli prioritert i omstillingsprosjektet: Digitalisering Velferdsteknologi Barn og unge Stab/støtte vs tjenestene Organisasjonsutvikling Organisering Andre utviklingsprosjekter Tjenestebasert budsjett Det pågår et arbeid i samarbeid med politikere som har til formål å forbedre Handlingsprogrammet som styringsgrunnlag. Politikernes vedtak vil fattes med utgangspunkt i tjenestene våre uavhengig av etat/enhetsstruktur. Kommunestyret skal etter planen vedta forslag til nytt dokument i løpet av juni Investeringsbehov Det er behov for større investeringer i kommende planperiode. Rådmannen vil innarbeide vedtatte investeringer fra Handlingsprogram i kommende handlingsprogram. Prosjekter som går utover 2020 ajourholdes med forventet Hovedutvalg for helse og sosial Side 6 av 15

7 kontantstrøm i Rådmannen vil presisere at rammene som er innarbeidet for flere av prosjektene er planrammer med usikkerhet i endelige finansieringsbehov. Rådmannen vil måtte foreslå justeringer av tidsplanen for enkelte vedtatte prosjekter. Dette fordi investeringstakten må tilpasses kommunens økonomiske handlingsrom. Videre må investeringstakten vurderes i forhold til oppdaterte befolkningsprognoser målt mot kapasitet. Prosjektrammene skal dekke alle kostander i prosjektet. Herunder intern og ekstern prosjektleder, klargjøring av tomt, utomhus areal, inventar, ikt og infrastruktur. Alternativt kan enkeltelementer være definert i egne prosjekter med egne budsjettrammer. Økonomisk situasjon Rådmannens prognose etter oppdatert informasjon per mai 2017 er som følger: 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 3,7 % 3,4 % 3,0 % -0,8 % 2,5 % 0,9 % 0,9 % 0,4 % 0,1 % B2016 B2017 B2018 B2019 B2020 B2021-2,0 % -3,0 % -4,0 % -3,2 % -1,7 % -1,9 % -2,3 % -2,6 % Forutsetningen for prognosen er en videreføring av etatenes rammer som beskrevet i denne saken, samt at alle vedtatte investeringer gjennomføres som vedtatt. Videre er det forutsatt årlige innsparinger gjennom omstillingsprosjektet på 5 mill. kr i 2018, 10 mill. kr i 2019 og 15 mill. kr i 2020 og videre. Befolkningsveksten er anslått til 2,5 % i 2018 og deretter 2 % årlig. Prognosen er foreløpig svært usikker, men prognosen indikerer at kommunen må forberede seg på omstilling og reduksjon i kvalitet og omfang av tjenester for å få bedret netto driftsresultat utover i perioden. Videre må investeringstakten justeres ned. Det må forventes negativt netto driftsresultat i 2018, men det må iverksettes tiltak slik at netto driftsresultat gradvis bedres utover perioden. Dette kan bety at kravene til innsparinger må økes i forhold tidligere plan. Hovedutvalg for helse og sosial Side 7 av 15

8 Effektivisering av administrative arbeidsprosesser. Kommunen skal arbeide videre mot å bli fullelektronisk i alle arbeidsprosesser. Det skal derfor gjennomføres en systematisk gjennomgang av utvalgte administrative prosesser. Hovedsatsinger I handlingsprogrammets hovedsatsninger beskrives kommunens satsninger de kommende årene. Disse hovedsatsningene er utarbeidet med utgangspunkt i kommuneplan Kommunen har fire roller: som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Som tjenesteyter og myndighetsutøver utfører kommunen omfattende driftsoppgaver som er lovpålagte og som i mindre grad er gjenstand for politiske prioriteringer. Driftsoppgavene innenfor tjenesteområdene oppvekst og kultur, og helse og sosial er derfor i begrenset grad omtalt i kapitlet. Innenfor disse områdene er det først og fremst fokusert på prosjekter som skal bidra til å utvikle tjenestene. Som samfunnsutvikler har kommunen blant annet oppgaver knyttet til areal- og transport, klima- og miljø og utvikling av lokalsamfunnet. Innenfor dette området er det større muligheter for å påvirke hva kommunen skal prioritere. Derfor er det lagt vekt på å beskrive tiltak som skal gjennomføres i planperioden innenfor rollen som samfunnsutvikler. Hovedutvalg for helse og sosial Side 8 av 15

9 Framdriftsplan for arbeid med handlingsprogram med økonomiplan DATO BESKRIVELSE 11.5 Revidert Nasjonalbudsjett for 2017 legges fram Budsjettkonferanse, heldagsmøte 1.6 Skrivefrist og utsending av sak om arbeidet med handlingsprogram og økonomiplan 6.6 AMU 14.6 Sak om arbeidet med handlingsprogram og økonomiplan behandles i formannskapet Drøfting og konkretisering av utfordringer i de enkelte hovedutvalgene innenfor de respektive ansvarsområdene 30.8 Dialogmøte Formannskap 30.8 Investeringsprogrammet oppdateres med tekniske justeringer Etatssjefen/stabsledere har kommet med innspill til justeringer kap. 4 som omhandler kommunens satsninger. Innspillene utarbeides på grunnlag av diskusjonene i hovedutvalgene og ledermøtene i de respektive etater Ledere med budsjettansvar skal være ferdig med alt budsjettarbeid i Agresso 26.9 AMU Drøfting og konkretisering av utfordringer i de enkelte hovedutvalgene innenfor de respektive ansvarsområdene Forslag til statsbudsjett 2018 legges fram, møte hos Fylkesmannen XX.10. Drøfting i utvidet Formannskapsmøte: Rådmannen presenterer en foreløpig prognose for netto driftsresultat for perioden. Gapet mellom inntekter og utgifter belyses Økonomi utarbeider konsekvensjusteringer som følge av Statsbudsjettet og omstillingsprosjektet Rådmannen presenterer muntlig handlingsprogram og budsjett for formannskapet. Budsjettet legges frem AMU Handlingsprogram og økonomiplan behandles i hovedutvalgene Handlingsprogram og økonomiplan behandles 1. gang i formannskapet Handlingsprogram og budsjett behandles 2. gang i formannskapet Handlingsprogram og budsjett ligger ute til offentlig ettersyn ATO/LG-møte Handlingsprogram og budsjett behandles av kommunestyret. (heldagsmøte) Vedtatt handlingsprogram og budsjett legges ut til offentlig ettersyn. Tabell 1 Hovedutvalg for helse og sosial Side 9 av 15

10 Saker til behandling HHS-20/17 Mat og måltider ved Moer sykehjem Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 17/ Saksgang Møtedato 1 Eldrerådet 9/ Hovedutvalg for helse og sosial 20/ Rådmannens innstilling: På bakgrunn av resultatene fra spørreundersøkelsen til sykehjemmets pasienter viderefører Ås kommune dagens ordning om måltidsrutiner ved Moer sykehjem. Ås, Trine Christensen Rådmann Marit Leinhardt Helse og sosialsjef Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalg for helse og sosial Behandlingsrekkefølge: Eldrerådet Hovedutvalg for helse og sosial Vedlegg: 1. Spørreundersøkelse vedrørende måltidsrutiner på Moer sykehjem Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Ingen Saksbehandler sender vedtaket til: Enhetsleder Moer sykehjem Enhetsleder driftsenheten Hovedutvalg for helse og sosial Side 10 av 15

11 Saksutredning: Sammendrag: I forbindelse med en interpellasjon i kommunestyret om mat og måltider ved sykehjemmene ble det fattet vedtak om utredning av endrede måltidsrutiner. I den forbindelse ble det gjennomført en undersøkelse om hva pasientene ønsker og hva pårørende ønsker på vegne av pasienten. Saken er kompleks og resultatene viser ved sammenlikning av de ulike svarene at pårørende i stor grad ønsker noe annet på vegne av pasienten, enn det pasienten selv ønsker. Saken beskriver også økonomiske konsekvenser ved å endre måltidspunktene sett i sammenheng med ernæring, søvn og hjelp til å spise (mating). Å endre måltidstidspunkene griper inn i rutinene på en slik måte at turnusen må styrkes for å kunne løse dette. På bakgrunn av at sykehjemmet har prøvd ut dette tidligere ( ), men endret det tilbake til gammel praksis med tidlig middag etter ønske fra pasientene, samt resultatene fra denne undersøkelsen blant sykehjemmets pasienter anbefaler rådmannen at man viderefører dagens ordning. Fakta i saken: I kommunestyret møte den ble det fattet følgende vedtak i forbindelse med en interpellasjon om mat og måltider ved sykehjemmene i Ås kommune: 1. Ås kommunestyre ber Rådmannen fremme sak for Hovedutvalg for Helse- og Sosial om endrede måltidsrutiner i kommunens helseinstitusjoner (eks Moer sykehjem, demenssenteret etc.) innen august Saken skal også belyse eventuelle økonomiske konsekvenser av tiltaket. På bakgrunn av kommunestyrets vedtak ble det gjennomført en brukerundersøkelse / spørreundersøkelse, hvor både pasientene ved Moer sykehjem og deres hovedpårørende begge ble spurt om hvilke alternativ de foretrekker i forhold til måltidstidspunkter. Pasientene ble intervjuet, en og en, av avdelingssykepleier eller sykepleier 1 på avdelingen. Det var langtidsavdelingene som var del av denne undersøkelsen, det vil si 84 pasienter. Det ble sendt ut spørreundersøkelse med forklarende følgebrev til 83 hovedpårørende til alle pasienter på langtidsavdelingene. (vedlegg 1) Følgende alternativer ble det spurt om: Alternativ 1; Frokost kl m/brød eller lignende Middag kl Kaffe og kake ca. kl Kveldsmat kl /brød eller lignende Suppe v/ønske kl Alternativ 2; Frokost kl m/brød eller lignende Hovedutvalg for helse og sosial Side 11 av 15

12 Lunsj kl Middag kl Kaffe og kake kl eller i passelig avstand etter middag Kveldsmat kl m/brød eller lignende Resultater: Alternativ 1 Alternativ 2 Blankt / begge Tot ant besvarelser fra pasientene, 58 stk (69 %) Tot ant besvarelser fra pårørende, 42 stk (50 %) 30 (51,7 %) 10 (17,24 %) 18 (31 %) 8 (19 %) 32 (76 %) 2 (4,7 %) (Ved sammenlikning viser resultatene at 7 av 34 (20,5 %) pårørende ønsker det samme som pasientene, mens 15 av 34 (44 %) pårørende ønsker å endre måltidene mens pasienten ikke ønsker det) Vurdering: Moer sykehjem ble åpnet i januar Da var middagsserveringen kl Ca. kl var det lunsj, og kveldsmat ca. kl Erfaringene var at mange pasienter ikke orket kveldsmat etter middagen, og at de i realiteten fikk ett måltid mindre enn det de gjør i dag. Etter ca. ett års drift med denne ordningen kom det flere tilbakemeldinger om at pasientene ønsket tilbake ordningen med tidligere middag. Mat brukes aktivt som del av behandlingen ved sykehjemmet. Hvis pasientene våkner på natta eller er urolige blir mat ofte tilbudt. Mange pasienter tilbys og trenger ekstramåltider. Dette er en viktig del av den sykepleiefaglige oppfølgingen sykehjemmet har med pasientene. En er også opptatt av at måltids-situasjonene skal være så behagelig som mulig for pasientene. Matro kan noen ganger være vanskelig å få til, men det tilstrebes. Middagsserveringen og hjelp til å spise (mating): Middagen krever mer personale fordi mange av pasientene er i behov av hjelp til å spise (mates) Antall pasienter pr avdeling som er i behov av hjelp / mating pr dags dato: - Avdeling 1ABE: 12 pasienter som totalt tar 8 timer i mating, pluss tilberedning og gjennomføring av middagen til 17 andre pasienter. - Avdeling 2B: 3 pasienter som totalt tar 1,5 timer i mating, pluss tilberedning og gjennomføring av middag til 8 andre pasienter. - Avdeling 1CD: 10 pasienter som totalt tar 5 timer i mating, pluss tilberedning og Hovedutvalg for helse og sosial Side 12 av 15

13 gjennomføring av middagen til 12 andre pasienter. - Avdeling 2CD: 7 pasienter som totalt tar 4,5 timer i mating, pluss tilberedning og gjennomføring av middagen til 15 andre pasienter. Alle pasienter som mates til middag mates også til de andre måltidene. De fleste pasientene bruker noe kortere tid til matingen på de andre måltidene. Bemanningen på kveldsvakter er normalt 5 ansatte på 22 pasienter. I forbindelse med denne saksutredningen er institusjonslegen og tilsynslegen ved Moer sykehjem bedt om å gi en medisinskfaglig uttalelse. Den er som følger: Ernæringsstatusen til pasientene på Moer sykehjem varierer på grunn av for eksempel demenssykdom, somatisk sykdom, alder med mer. Legene har ikke statistikk med hensyn til for eksempel MUST (Malnutrition Universal Screening Tool) eller BMI-screening (Body Mass Index), men disse verktøyene brukes rutinemessig på våre pasienter, særlig der vi ser endringer i ernæringstilstand. Årskontrollene ivaretar en årlig vurdering av vekt og ernæring. Utfordringene med ernæring avhenger av hvilken tilstand pasienten er i både med hensyn til somatikk og kognitiv funksjon. Noen ganger er det problemer med faktisk inntak av mat, andre ganger kan det være spisevegring p.g.a for eksempel demenssykdom og/eller alder. Legene på Moer sykehjem vurderer at tidspunktet for middagsserveringen er uvesentlig så lenge pasientene får i seg eller får tilbud om tilstrekkelig og riktig ernæring hver dag. Økonomiske konsekvenser: Økonomiske konsekvenser av å endre fra alternativ 1 til alternativ 2 er: Dersom kommunen ønsker å endre fra alternativ 1 til alternativ 2 vil det være behov for en mellom-vakt som kan ha ansvar for kjøkkenrutinene. Oppgaver tilknyttet denne vakten blir da opprydding etter lunsj og forberedelser til middagen. Det er ikke naturlig at denne personen er med på rapporten kl , men er til stede i kjøkkenområdet i denne overlappingen. Vaktens lengde blir fra kl , det vil si 7 timer inkludert kveldstillegg fra kl Vakten trengs alle dager inkludert helger og helligdager. Dette tilsvarer 1,38 årsverk pr bogruppe, totalt 9,66 årsverk. Vakten kan være en fagarbeider. Denne vakten vil også være med på kveldsrutinene. Kostnader tilsvarende 9,66 årsverk helsefagarbeider er kr ,- inkludert sosiale avgifter. Middagen skal tilberedes og serveres varm. På dagtid er det flere ansatte pr avdeling (6-7 ansatte pr pasienter) enn det er på kveldstid. Det er også tilgang på studenter, lærlinger, hospitanter, utplasserte personer som er med på å avhjelpe Hovedutvalg for helse og sosial Side 13 av 15

14 måltids-situasjonene enten direkte i tilberedning/mating eller avhjelper med andre oppgaver som de ansatte ellers ville gjort. Det er mange oppgaver som ligger på dagvaktene, blant annet legevisitt, samarbeidsmøter, pårørendesamtaler, følge til undersøkelser/tannlege/sosiale aktiviteter. Dette har sammenheng med at sykehjemmet ofte samarbeider med instanser som kun jobber dagtid. Dette medfører at avdelingene ikke kan overføre ansatt fra dagtid til kveldsvakt. En langtidsavdeling består av 6-7 personer på dagtid og 5 personer på kveldsvakt. På bakgrunn av dette kan det ikke overføres ansatte fra dag til kveld uten at det får store konsekvenser for driften. Tidspunkt for legging av pasientene vil forskyves. Avdelingene har dokumentert når pasientene på avdelingene legger seg: Avdeling Legger seg uten hjelp Kl Kl Kl Kl Legger seg med hjelp av nattvakten 1ABE B CD CD Sammenlagt Totalt 84 pasienter Pasientene vil antakelig i hovedsak måtte hvile etter lunsj, og ikke etter middagen som i dag. Mange pasienter sovner tungt etter middagen i dag. Hvis de gjør det når middagen serveres senere vil det kunne bli vanskelig å sovne til natta. Innspill fra hoved-kjøkkenet på Moer: Matbudsjett: I dag sender kjøkkenet opp senkveldssuppe til avdelingene. Ved lunsjservering blir kveldssuppene borte, siden kveldsmaten blir servert senere på kvelden. Budsjettmessig blir det ikke store forandringer med lunsjservering. Lunsj vil bestå av lette måltider som supper, pølse og lompe, pytt i panne, eggerøre osv. Emballasje: Økt bruk av emballasje hvis kjøkkenet skal lage lunsjen. Former: Kr ,- pr.år Poser: Kr ,- pr.år Bemanning: Kjøkkenet trenger 1 stilling i minimum 60 % ved endring av måltidene. Kokk i 60 % stilling: Kr. 330,000,- inkl. sos.avg. Hovedutvalg for helse og sosial Side 14 av 15

15 Ved en eventuell endring av kjøkkenrutinene vil kjøkkenet lage all lunsj, og avdelingene varmer det opp. Miljømessige konsekvenser: Ingen Alternativer: Endrede måltidsrutiner / - tidspunkter som beskrevet i saken. Det er mot flertallet av pasientens ønsker. Saken må sendes videre til formannskapet og kommunestyret da det også har budsjettmessige konsekvenser. Disse er beskrevet i saken. Konklusjon med begrunnelse: Denne saken er kompleks fordi det er mange ulike meninger rundt denne tematikken samt at det har vært mye oppmerksomhet rundt dette i ulike medier. Kvaliteten på tjenesten på et sykehjem handler om så mye mer enn når man spiser middag. Enkelte mener vel kanskje at det er en generasjonskløft mellom dagens sykehjemsbeboere og neste generasjon, når det kommer til hva som er vanlige middagstider. Rådmannen mener det er viktig at pasientene kan spise måltidene når de selv vil, og at de fastsatte tidspunktene bare er et utgangspunkt. For legene er det underordnet tidspunkt bare pasientene får i seg nok mat. Den gjennomførte undersøkelsen viser også et utfordrende etisk felt som kommunen står i til en hver tid. Det er at pårørende kan ha andre ønsker for pasienten, enn det pasienten ønsker selv. Det er viktig at man klarer å ivareta og samarbeide med alle på en best mulig måte, men til rådmannen vurderer her at det er pasientenes ønsker som må veie sterkest. Derfor anbefaler rådmannen at man vektlegger det hovedvekten av pasientene ved Moer sykehjem ønsker, nemlig å videreføre dagens måltidsrutiner / - tidspunkter og anbefaler derfor det. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Hovedutvalg for helse og sosial Side 15 av 15