Erstatningsrett oversikt og metode. Advokat/partner Thomas G. Naalsund

Transkript

1 Erstatningsrett oversikt og metode Advokat/partner Thomas G. Naalsund Bergen, 5. september 2017

2 Innledning

3 Dagens gjennomgang 1 Oversikt over sentrale spørsmål i erstatningsretten 2 Metodisk analyse av Høyesterettspraksis 3

4 4 1 Oversikt

5 Rettskildesituasjonen i erstatningsretten Lovtekst løser enkelte spørsmål, men langt fra alle. Forarbeider tilsvarende Rettspraksis viktig for forståelsen LES DOMMER! Teori viktig for å lære, men begrenset vekt Hensyn viktig for forståelsen (bør benyttes aktivt) Gjenopprettelse Prevensjon Rimelighet Pulverisering 5

6 Erstatningsrettens kjerne Sentralt: Erstatningsrett handler om risikoplassering Det har oppstått en skade hvem skal bære risikoen for denne? Hvis skadevolder ikke er ansvarlig, må skadelidte bære den selv. Hvem er det rimelig at bærer ansvaret? Gjenopprettelse Prevensjon Rimelighet Pulverisering Men ikke en fri, skjønnsmessig vurdering rettsanvendelse Samspill politik/juss 6

7 Tre grunnvilkår for erstatningsansvar Det må foreligge en skade (et økonomisk tap) Det må foreligge et ansvarsgrunnlag for denne skaden Det må foreligge en årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og skaden. ellers må man bære risikoen selv (det er utgangspunktet) 7

8 Økonomisk tap

9 Det må foreligge en skade En negativ effekt på skadelidtes hånd. Som er erstatningsrettslig vernet Rt s. 203 om mislykket sterilisering ("et verdivalg", ikke erstatningsrettslig vern) Rt s om psykisk skade etter fødsel av barn med Downs syndrom (samme løsning) Som hovedregel krav om at den negative effekten lar seg verdsette i penger Unntak ved f.eks. menerstatning og oppreisning Uansett kan skadelidte kun kreve penger ikke andre ytelser. 9

10 Ansvarsgrunnlag

11 Innledning Det må foreligge et ansvarsgrunnlag for skaden en hjemmel (rettslig grunnlag) for å flytte risikoen fra skadelidte til skadevolder. Knytter seg til hvordan skaden oppsto Finnes det en regel som kan gi grunnlag for erstatning basert på dette hendelsesforløpet? Hvis ja, hva er vilkårene, og er de oppfylt? Uhell / selvforskyldt / noen andre ansvarlig? Objektive/subjektive ansvarsgrunnlag Og kombinasjoner, f.eks. arbeidsgiveransvaret Lovfestede/ulovfestede ansvarsgrunnlag 11

12 Det ulovfestede culpa-ansvaret Hovedregelen og utgangspunktet i norsk rett. Ansvar for skadevoldere som har opptrådt uaktsomt som kunne og burde ha handlet på en annen måte. Overordnet vurderingstema: Burde vedkommende skadevolder handlet annerledes? Vurdering av om skadevolder har opptrådt forsvarlig Må ha hatt et handlingsalternativ som det var klanderverdig ikke å benytte seg av Visst slingringsmonn for menneskelig ufullkommenhet, men avhenger av det konkrete livsområdet rolleforventningen 12

13 Grensene for culpaansvaret Forholdet til andre skyldformer Øvre grense: Grov uaktsomhet ("markert og klanderverdig avvik fra en forsvarlig handlemåte", jf. Rt s. 1942) og forsett Ikke av betydning for den rene erstatningsvurderingen, eventuelt av betydning for om oppreisning kan tilkjennes, jf. skl 3-5 Nedre grense: Hendelig uhell Ikke erstatningsbetingende, med mindre betingelser for objektivt ansvar er oppfylt Merk at det er en viss aksept for menneskelig svikt ikke alle feil er erstatningsbetingende 13

14 Når foreligger culpa? Helhetsvurdering av objektive og subjektive momenter/vilkår Objektive momenter: Gjelder for alle Subjektive momenter: Unnskyldningsgrunner for den enkelte skadevolder Enkelte momenter/vilkår er viktigere enn andre Situasjonsbestemt hvilke forhold som er av størst betydning Viktig å skille mellom sentrale og mindre sentrale forhold er ikke en smørbrødliste (men noen momenter/vilkår må alltid drøftes) 14

15 Utgangspunkt for vurderingen Identifisere den (påstått) erstatningsbetingende/uaktsomme handling/unnlatelse Identifisere et mulig handlingsalternativ Skadevolder må kunne ha gjennomført en alternativ handling som ville hindret eller redusert hans bidrag til skaden. Intet handlingsalternativ ingen uaktsomhet Men må vurderes gjennom hele hendelsesforløpet Spørsmålet vil være om det kan anses erstatningsbetingende uaktsomt av skadevolder ikke å benytte seg av handlingsalternativet 15

16 Tidspunktet for culpa-vurderingen: Det tidspunktet skadevolder senest kunne ha handlet annerledes Rt s (dykkerdommen): "Samtidig må vurderingen skje i lys av den kunnskap man den gang hadde". 16

17 Selve aktsomhetsvurderingen Uaktsomhet fordrer klander Rom for en viss menneskelig svikt uaktsomhet betyr ikke avvik fra det perfekte. Eksterne adferdsnormer ofte av stor betydning i praksis Gir klar indikasjon på hva som er forsvarlig handlemåte innenfor det aktuelle området Men mest tungtveiende dersom regelen er av sikkerhetsmessig karakter gitt for å hindre skade 17

18 Risiko/skadeevne står sentralt Risikoens skadeevne er utgangspunktet for culpavurderingen Produktet (grad) av sannsynlighet for skade og omfanget (art) av mulig skade Fokusere på alle typer skader, ikke kun faktisk oppstått skade Målet med vurderingen: påvise en kvalifisert risiko Jo større skadeevne, jo strengere krav til forsvarlig adferd (og omvendt). 18

19 Skadevolders tilknytning til risikoen Skadevolder må ha en tilknytning til risikoen en oppfordring til å handle Desto nærmere tilknytning til risikoen, desto større oppfordring til å redusere den. Rette vedkommende til å reagere på risikoen? Eier Tilsynsansvar Profesjonell Forholdet mellom aktivitet og passivitet. Rt s (dykkerdommen): "Det må dessuten sondres mellom unnlatelser og aktive handlinger fra det offentlige ". Generelt om passivitet: beror på om skadevolder har skapt risikoen eller ikke. 19

20 Risikoens synbarhet Uaktsomhet forutsetter i alminnelighet at skadevolder var kjent med eller burde vært kjent med risikoen og handlingsalternativene. Manglende kunnskap hos skadevolder Om rettsregler (fritar normalt ikke) Om faktum (fritar normalt) Rt s (ubåt): "«Uthaugs besetning, slik som de måtte se situasjonen, har opptrådt normalt og forsvarlig" (trodde de ville oppdage trål ved hjelp av sonar) Desto mer åpenbar risiko, desto mindre skal til for å statuere uaktsomhet 20

21 Forhold ved skadevolder Skadevolder skal i utgangspunktet vurderes ut fra egne forutsetninger Men ikke alltid ansvarsfrigjørende med lavt ferdighetsnivå. Ukvalifisert i rollen (burde latt være )? Rolleforventningen står sentralt Rt s. 482 (røntgenstråle): "Hertil kommer at ikke enhver menneskelig svikt som måtte forekomme under arbeidet med å helbrede sykdommer vil overstige den terskel hvor ansvar for uaktsomhet er på sin plass. En viss margin må det være for uhell hvor et dyktig og ansvarsbevisst personale gjør sitt beste, selv om det senere kan påvises at behandlingen ikke objektivt sett skulle ha vært gjennomført som skjedd. Særlig må dette gjelde hvor behandlingen i noen grad beror på utøvelse av et skjønn" Rt s. 994 (svulstoperasjon): "Etter den diagnose som var stillet ble det med støtte i uttalelser fra de medisinsk sakkyndige funnet uforsvarlig, at reservelegen - hvis kirurgiske utdannelse og praksis ikke tilfredsstillet kravene til å bli godkjent som spesialist - hadde utført operasjonen på egen hånd, og at overlegen ikke hadde vært til stede eller ikke var blitt tilkalt da reservelegen var blitt klar over hvor komplisert operasjonen ble. Begge leger hadde gjort seg skyldig i ansvarsbetingende feildisponering." 21

22 Forventninger til skadelidte Skadelidtes forhold kan være av betydning skadevolders berettigede forventning om skadelidtes evne til å ivareta sine egne interesser. Kan påvirke skadevolders oppfordring til å reagere på risikoen Rt 2002 s (dam): "Når farens forhold trekkes inn i vår sak, er det ved vurderingen av spørsmålet om skadevolderen har utvist uaktsomhet. Ved denne vurderingen vil - som nevnt - grunneierens bedømmelse av risikoen for skade stå sentralt. Og her kan man ikke se bort fra hans berettigede forventning om at foreldrene sørget for et tilsyn som sto i rimelig forhold til barnets alder. 22

23 Husk å foreta en samlet helhetsvurdering av de objektive og subjektive momentene! 23

24 Ulovfestet objektivt ansvar Erstatningsansvar uavhengig av skadevolders konkrete aktsomhet, dvs inkluderer "hendelige uhell" Vurdering av hvem som er nærmest til å bære tapet sett hen til at hovedregelen og utgangspunktet i norsk rett er at det må foreligge uaktsomhet for å kunne oppstille erstatningsansvar Rt 2003 s 1546 (røykedommen): "Spørsmålet om en skadevolder skal pålegges et objektivt erstatningsansvar, er ikke alene avhengig av en nærmere bedømmelse av ulike sider ved den skaderisiko som skadevolderens virksomhet eller hans produkter skaper. Det må skje en helhetsvurdering, hvor både hensynet til partene i den aktuelle sak og mer overordnete interesser av samfunnsmessig karakter trekkes inn" Mer "politisk" enn culpaansvaret 24

25 Sentrale hensyn Gjenopprettelse Prevensjon Pulverisering/forsikringshensyn Rimelig risikofordeling Ekspropriasjonslignende hensyn 25

26 Overordnet vurderingstema: Hvem er nærmest til å bære risikoen for skade? 26

27 Helhetsvurdering må foretas Rt 2009 s 1237 (dykkerdommen) avsnitt 62: "Utviklingen begynte ved at skadevoldere ble pålagt ansvar for såkalt farlig bedrift. Dette kan betegnes som ansvarets kjerneområde, jf. Rt avsnitt 52. Senere er det objektive ansvar utvidet til å omfatte skade som følge av en stadig risiko for omgivelsene, og det bygger nå både på risikobetraktninger og interesseavveininger, se Rt avsnitt 39 og 40. Av rettspraksis følger videre at det må foretas en nærmere vurdering, hvor det bl.a. spørres om risikoen er stadig, typisk og ekstraordinær." 27

28 Sentrale momenter (i) Risikoens kilde "Farlig bedrift" ansvarets kjerneområde, jf. Rt 2009 s 1237 (dykkerdommen), avsnitt 62 Utvidet til at risikoen må være skapt av en ting eller innretning, virksomhet eller drift Rt 2009 s 1237 (dykkerdommen), avsnitt 62 Rt 2003 s 1546 (røykedommen) Ikke meningen at det skal foretas noen snever avgrensning Det som faller utenfor er enkeltstående handlinger eller hendelser må vurderes etter culparegelen 28

29 Sentrale momenter (ii) Tilknytning til risikoen Rt 2009 s 1237 (dykkerdommen), avsnitt 66: "Det springende punkt i denne sak, er hvorvidt det foreligger tilstrekkelig tilknytning Utgangspunktet i norsk rett er at bare eier eller innehaver av virksomheten kan bli ansvarlig, men tilknytning på annet grunnlag kan etter omstendighetene være tilstrekkelig "Min konklusjon blir etter dette at de forhold dykkerne har anført, hverken enkeltvis eller samlet skaper en tilstrekkelig nær tilknytning mellom staten og den skadevoldende virksomhet til at det kan ilegges ansvar etter det ulovfestede objektive ansvar. Det er nok så at staten har engasjert seg sterkt i petroleumsvirksomheten. Men det innebærer ingen prinsipiell forskjell sammenlignet med en rekke andre samfunnsområder. Hva særlig gjelder dykkevirksomheten, er statens engasjementet begrenset til tilsyn og kontroll. Dette er ikke i seg selv noen nær tilknytning, og skiller seg ikke fra annen statlig tilsyns- og kontrollvirksomhet." 29

30 Sentrale momenter (iii) Kravene til risikoen Rt 2003 s 1546 (røykedommen), avsnitt 43: De vilkår som må være oppfylt for at det skal foreligge et ulovfestet objektivt erstatningsansvar, er i rettspraksis i stor grad knyttet til betraktninger rundt ulike sider ved skaderisikoen Stadig, typisk og ekstraordinær risiko Vilkår eller momenter? I tillegg en helhetsvurdering av hvem som er nærmest til å bære risikoen (skadevolder eller skadelidte) 30

31 Sentrale momenter (iv) Kravene til risikoen stadig risiko I motsatt fall vil skaden måtte regnes som et hendelig uhell. Stadighet kan enten bygge på realvurdering eller på frekvens Unntak gjelder dersom man er avhengig av konkret viljemessig aktivitet fra skadelidte for at en risikofaktor skal bli eksponert da kreves frekvens Rt 1940 s 16 (klatredom I): "Sterkstrømsanleggs ledninger frambyr selv om alt er normalt et permanent og fremtredende faremoment for så vidt som enhver berøring, hvor det ikke anvendes særskilte beskyttelsesforanstaltninger, regelmessig er livsfarlig. Erfaring viser videre at klatringsulykker som den i saken omhandlede langt fra er noen sjelden foreteelse ved sterkstrømsanlegg, men et årvisst tilbakevendende fenomen." Rt 1981 s 492 (boltepistolpatroner): "Ammunisjonen hadde en forholdsvis lav farlighetsgrad. Ulykken var den første kjente sprengningsulykke med boltepatroner." 31

32 Sentrale momenter (v) Kravene til risikoen typisk risiko Skaden må være utslag av den risiko som særpreger vedkommende ting eller innretning, virksomhet eller drift den risiko som berettiger objektivt ansvar Rt s (Gol bygg): skaden må stå i en "rimelig årsakssammenheng med den driftsrisiko som begrunner det objektive erstatningsansvar" Krav om typisk risiko og typisk skade? Skadeart Rt 1934 s 265 (El-verk): "Under kjøring med hest falt den ene skaak av med den følge at kjøreren tørnet mot et elektrisitetsverks noget utenfor veien staaende stolpe og derved kom betydelig til skade. Verket frifinnes for krav paa erstatning, da kravet ikke kunde begrunnes med ansvar for farlig bedrift, idet ulykken ingen forbindelse hadde med det farlige moment ved bedriften" Skademåte Rt 1933 s. 475 (Hesjetråd): "uheldet maa ansees for at være av saavidt enestaaende og uforutseelig art, at det finnes at ligge utenfor rimelighetens grenser at paalegge bedriften ansvar ". 32

33 Sentrale momenter (vi) Kravene til risikoen - ekstraordinær risiko (i) Det må foreligge en risiko som overstiger dagliglivets risiko Rt 2003 s 1546 (røykedommen), avsnitt 45 og 46: "en grense mot det som kan betegnes som dagliglivets risiko, som normalt vil falle utenfor det objektive ansvaret Ikke nødvendigvis krav om ekstremt høy risiko uvanlig/upåregnelig skade kan ofte være tilstrekkelig. Skadelidteperspektiv Rt 2009 s (dykkerdommen) "Hva særlig gjelder spørsmålet om risikoen er ekstraordinær, er det naturlig å ta utgangspunkt i at dykking er risikobetont virksomhet, hvor det kan oppstå skader. Likevel finner jeg det klart at risikoen for nordsjødykkerne oversteg det de måtte være forberedt på." 33

34 Sentrale momenter (vii) Kravene til risikoen - ekstraordinær risiko (ii) Metode for å undersøke om det foreligger en ekstraordinær risiko: Finne hva som er dagliglivets risiko Foreta en sammenligning mellom dagliglivets risiko og den foreliggende risiko Vurdere om denne differansen oversteg det de måtte være forberedt på Rt 1960 s 429 (tuberkulosedommen) sml. smittefaren i forsvaret med samfunnet for øvrig. Rt 1966 s (svingdør) " ikke kommet frem noe som tyder på at bruken av svingdører innebærer noen typisk risiko for ulykker som i nevneverdig grad overstiger hva dagliglivet ellers fører med seg av farer" 34

35 Sentrale momenter (viii) Skadelidtes forhold Rt 1964 s 474 (acetylendommen): Ved avgjørelsen av om ansvar uten skyld skal statueres, er det etter min mening grunn til i grensetilfelle også å ta et visst hensyn til arten og styrken av den interessen som i tilfelle skal beskyttes. Olsen befant seg i dette tilfelle på ulykkesstedet alene i egenskap av tilskuer til brannen. Rt 2003 s 1546 (røykedommen), avsnitt 64: ha vært alminnelig kjent at sigarettrøyking kunne innebære en risiko for alvorlig helseskade, og at risikoen for slik skade i alle fall i noen grad ville øke dersom sigarettforbruket var stort 35

36 Avsluttende interesseavveining Rt 2003 s 1546 (røykedommen) I tillegg til momentene over vil det kunne være relevant å trekke inn: Pulveriserings- og forsikringshensynet I hvem sin interesse tiltaket som skaper risiko gjennomføres Rt 1960 s 841 (koppervaksinedommen) Betydningen av menneskelige hensyn Rt 2009 s 1237 (dykkerdommen) Sml. hensynene bak objektivt ansvar 36

37 Ulovfestet objektivt ansvar Hvem er nærmest til å bære tapet? Hovedregel for ansvar: Culpa Helhetsvurdering/interesseavveining Risikoens kilde Ting eller innretning, virksomhet eller drift Tilknytning til risikoen Krav til risikoen Skadelidtes forhold Stadig Typisk Ekstraordinær Særlig om teknisk svikt Særlig om uforsvarlig ordning 37

38 Arbeidsgiveransvaret Lovfestet i skl. 2-1 nr. 1: "Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt. Ansvaret omfatter ikke skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet." Objektivt ansvar for uaktsom skadeforvoldelse Avledet ansvar ikke å forveksle med organansvar (identifikasjonsansvar) Arbeidstakeren vil (som oftest) være ansvarlig på selvstendig grunnlag (solidaransvar med arbeidsgiver) 38

39 Arbeidsgiveransvaret forutsetter ansettelsesforhold "2. Med arbeidsgiver menes her det offentlige og enhver annen som i eller utenfor ervervsvirksomhet har noen i sin tjeneste. 3. Med arbeidstaker menes enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgivers tjeneste, unntatt verv som tillitsvalgt i annet foretak. ( )" Avgrensning mot selvstendige oppdragstakere (næringsdrivende) Helhetsvurdering dersom ansettelsesavtale ikke foreligger Personlig plikt til å stille arbeidskraft til disposisjon? Underordningsforhold ved utførelsen av arbeidet? Hvem stiller utstyr mv til disposisjon? Hvem har risikoen for resultatet? Vederlagsbestemmelser (periodisk eller fast pris?) Løpende eller tidsavgrenset forhold? Andre kunder/"arbeidsgivere"? 39

40 Skyldkravet i skl. 2-1 Utgangspunkt: Alminnelig aktsomhetsvurdering av arbeidstakers opptreden Anonyme og kumulative feil omfattes, jf. "om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt". Kumulative feil har side mot organansvaret organiseringen av virksomheten 40

41 Rekkevidden av arbeidsgiveransvaret (i) Skaden må være voldt "under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren", jf. 2-1 (1) Skade som arbeidstaker volder "borte fra arbeidsstedet i sin fritid" omfattes ikke, jf. forarbeidene Helhetsvurdering av tidsmessig, geografisk og saklig sammenheng med arbeidsforholdet Rt s. 815 (Alkejakt) Rt s. 89 (Ertedommen) 41

42 Rekkevidden av arbeidsgiveransvaret (ii) "Ansvaret omfatter ikke skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet" Må være tilstrekkelig saklig sammenheng mellom arbeidet og den skadevoldende handling. Påregnelighetsavgrensning til vern av arbeidsgiver Tendens til rettsutvikling i favør av skadelidte Forarbeidene indikerer at forsettlig skadeforvoldelse sjelden vil omfattes av ansvaret Rt s (Rengjøringsbyrå) Rt s. 211 (DNB) Rt s (Vekter) Rt s. 755 (Hjemmehjelp) Rt s (Bilutleie) 42

43 Det offentliges arbeidsgiveransvar Utgangspunkt: Tilsvarende anvendelse som for andre arbeidsgivere Modifikasjon: Mildere norm ved kontroll-, bistand- og servicevirksomhet, jf. "om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt". Forarbeidene: Begrenset ansvar for det offentlige for slike virksomheter Kritisert i teorien, men neppe tvilsomt de lege lata må likevel vurderes konkret om det er grunnlag for mildere norm (evt om normen uansett er brutt) Rt s (Tirranna) Rt s (Spanor) Rt s (Hjelpeverge) Rt s. 253 (Asfaltkant) Rt s. 991 (Ulmebrann) 43

44 Årsakssammenheng

45 Overordnet Det må foreligge en årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og skaden Krav om en nærmere bestemt sammenheng mellom skaden og det aktuelle ansvarsgrunnlaget. Oppgaveteknikk: Ofte er dette opplagt da bør det bare konstateres. Ved tvil om de faktiske forhold eller (mer aktuelt på eksamen) det nærmere rettslige innholdet av kravet og subsumsjonen, bør det drøftes. Faktisk og rettslig krav 45

46 Faktisk årsakssammenheng Krav om en faktisk sammenheng Hovedregel: Betingelseslæren Bevisspørsmål, "nødvendig betingelse" (Rt s. 64, P-pilledom II) "Det er ikke usannsynlig at et traume eller en infeksjon [ ] også har vært medvirkende til trombosen. Det samme kan være tilfellet når det gjelder As moderate alkoholkonsum og røkningen. Men mitt standpunkt er altså at p-pillebruken har vært en nødvendig årsak til trombosen, eventuelt sammen med ett eller flere av disse forhold." Ikke et krav om at ansvarshendelsen har vært eneste årsak eller at den har utløst skaden Tenker ansvarsbetingende handling borte ville skaden da oppstått? Gjelder også ved samvirkende årsaker To giftdoser som ikke hver for seg, men til sammen, er dødelig 46

47 Faktisk årsakssammenheng forts. Selvstendig virkende årsaker Dersom det foreligger flere ansvarshendelser og disse hver for seg ville vært tilstrekkelige til å utløse skaden anses kravet som hovedregel oppfylt (til tross for at betingelseslæren stiller krav om at bidraget må ha vært nødvendig) Skadelidte kan ikke være prisgitt at bare én skadevolder har begått den erstatningsrelevante skaden Heller ikke hensynet til skadevolder tilsier at vedkommende skal behandles annerledes fordi også andre har handlet ansvarsbetingende Hovedregel: solidaransvar Motsatt dersom hendelsene har inntruffet etter hverandre i tid den første årsaken er da erstatningsbetingende (eventuelt en strafferettsproblematikk) 47

48 Rettslig avgrensning av kravet til årsakssammenheng Krav om tilstrekkelig rettslig sammenheng Vurderingsspørsmål kan ikke strekke ansvaret ut i det "uendelige" Merk: her som ellers må argumentasjonen forankres i relevante rettskilder (på dette området: relevant rettspraksis) Høyesteretts overordnede retningslinjer åpner likevel for noe friere betraktninger rundt hvem som er nærmest til å bære risikoen for skaden Sikkerhetsventil for de urimelige resultatene betingelseslæren isolert sett kan føre til 48

49 Rettslig avgrensning av kravet til årsakssammenheng forts. Avgrensning mot uvesentlige bidrag Bidrag som er helt uvesentlige medfører ikke nødvendigvis erstatningsansvar selv om de har vært den utløsende faktoren Rt s. 64 (P-pilledom II): "Når jeg i det følgende drøfter om p-pillebruken er en nødvendig betingelse eller årsak til skaden, legger jeg samtidig i uttrykket "nødvendig" at den har vært så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den." Rt s (nakkeslengskade): "Etter mitt syn blir ulykken ved en slik forklaringsmodell et såpass uvesentlig element i årsaksrekken at det verken er naturlig eller rimelig å anse den som erstatningsbetingende. Selv om det ikke er noe krav om at ulykken må være hovedårsak, er det på den annen side ikke slik at ethvert element i årsaksrekken kan anses tilstrekkelig til å utløse erstatningskrav." Unntak fra betingelseslæren som i utgangspunktet omfatter alle nødvendige bidrag 49

50 Rettslig avgrensning av kravet til årsakssammenheng forts. Adekvanslæren "Sentralt i adekvansvurderingen står spørsmålet om skaden er en så upåregnelig, fjern og avledet følge av den skadevoldende handling at det ikke er rimelig å knytte ansvar til den", jf. Rt s. 172 (schizofreni) Påregnelighet Nærhet Rimelighet (hvem er nærmest til å bære risikoen for skaden/tapet?) 50

51 Utmåling

52 Utmåling Personskade: skl. 3-1, tingskade: skl. 4-1 Utgangspunktet full erstatning, skal stilles økonomisk som om skaden ikke hadde inntruffet Bevisvurdering, der den alternative utviklingen må analyseres Berikelsesfradrag/nettovurdering Intet rom for pønale elementer (som i USA) Skadelidtes tapsbegrensningsplikt 52

53 53 2 Metode/oppgaveteknikk

54 Rt , Røykedommen: Presentasjon av dommen: Sakens faktum Ulovfestet objektivt ansvar Samfunnspolitisk avgjørelse Presentasjon av dommer i en praktikum 1 setning om faktum, 1 setning om utfallet av saken og om dissens / enstemmig, 1 setning om overføringsverdi til din sak 54

55 Rt , Røykedommen: Problemstilling: Høyesterett formulerer overordnet problemstilling: Saken ( ) gjelder spørsmålet om Tiedemanns er ansvarlig etter vår retts regel om det ulovfestede objektive ansvar. avsnitt 35. Videre drøftelse skjer på grunnlag av momenter utviklet i rettspraksis. Merk at Høyesterett formulerer konkrete problemstillinger foran hver drøftelse. 55

56 Rt , Røykedommen: Innledende vilkår et krav om tilknytning: Det ulovfestede objektive ansvaret forutsetter tilknytning: (37) "Spørsmålet om den enkelte tobakksfabrikants erstatningsansvar vil kunne kompliseres der røykeren har brukt tobakk som har vært produsert av ulike fabrikanter. I Robert Lunds tilfelle er situasjonen på dette punkt enkel. Han har røykt det samme produktet, Petterøes nr. 3 rulletobakk, fra 1954 og helt til han døde i Tiedemanns overtok eiendeler og ansvar da selskapet ervervet H. Petterøes Tobakksfabrikk i 1972, og har ikke bestridt at et eventuelt ansvar for denne bedriften nå vil være Tiedemanns ansvar. Ofte uproblematisk slå fast innledningsvis Sml dykkerdommen, Rt.2009 s.1237, hvor tilknytning var det springende punktet. 56

57 Rt , Røykedommen: Utpensling av rettsregelen (i): Regelens rettskildemessige grunnlag (39) Det ulovfestede objektive erstatningsansvar i norsk rett er utviklet gjennom en omfattende rettspraksis. Når rekkevidden av ansvaret skal søkes fastlagt, må det skje med utgangspunkt i denne praksis. Regelens historiske utvikling: (40) Utviklingen startet ved at skadevoldere fra annen halvdel av 1800-tallet ble pålagt ansvar for såkalt «farlig bedrift». Først på 1900-tallet ble ansvaret utvidet til også å omfatte skade som følge av «en stadig Resiko for Omgivelserne», se dommen i Rt om vannskader forårsaket ved brudd på en hovedvannledning. I dag kan ansvaret sies å bygge både på risikobetraktninger og interesseavveininger. 57

58 Rt , Røykedommen: Utpensling av rettsregelen (ii): Høyesterett formulerer et utgangspunkt og redegjør for veien videre: (43) De vilkår som må være oppfylt for at det skal foreligge et ulovfestet objektivt erstatningsansvar, er i rettspraksis i stor grad knyttet til betraktninger rundt ulike sider ved skaderisikoen. Jeg vil derfor kort se nærmere på hvorledes risikoen for helseskader ved sigarettrøyking forholder seg til de sider ved skaderisikoen som har vært fremhevet i rettspraksis. Høyesterett kvitterer ut de uproblematiske vilkårene stadig og typisk': (44) Den helserisiko som tobakksrøykerne utsettes for, er som nevnt regelmessig slik at den først etter mange år, og oftest etter mange års røyking, kan resultere i påviselige skader. Til tross for dette ma risikoen kunne karakteriseres både som stadig og vedvarende. Både Tiedemanns og andre tobakksfabrikanter hadde i den perioden som er aktuell i vår sak, de kunnskaper om helserisiko som til enhver tid med rimelighet var tilgjengelige. Det er således heller ikke tvilsomt at det er tale om en typisk risiko. Det var ikke upåregnelig for skadevolderen at en del av røykerne før eller senere kunne bli påført helseskade, også av alvorlig karakter. Så langt er det derfor tale om en risiko med særtrekk som kan være forenlig med et objektivt erstatningsansvar. Merk: hvorvidt en skade er typisk er egentlig et spørsmål om skaden er et påregnelig utslag av virksomheten til skadevolder. 58

59 Rt , Røykedommen: Utpensling av rettsregelen (iii): Presentasjon av det problematiske vurderingsmomentet: (45) Det er i enkelte av de dommer som danner grunnlaget for det ulovfestede objektive erstatningsansvaret, også fremhevet at risikoen må være ekstraordinær. Spørsmålet kan reises hva enten man ser risikoen fra skadevolderens eller skadelidtes ståsted. Man har med dette blant annet ment å sette en grense mot det som kan betegnes som dagliglivets risiko, som normalt vil falle utenfor det objektive ansvaret. I vår sak hører unektelig selve røykingen med til dagliglivet. Men risikoen for skade, som rammer mange røykere meget hardt på et senere tidspunkt, må vel sies å overstige «hva dagliglivet ellers fører med seg av farer», jf. Rt , hvor skade påført av en svingdør ikke førte til ansvar. Høyesterett erkjenner at selve risikoen for skade oversteg terskelen fastlagt i tidligere rettspraksis men drøftelsen stopper ikke her 59

60 Rt , Røykedommen: Utpensling av rettsregelen (iv) Høyesterett presenterer det springende punktet for vurderingen: (46) Når den risiko som for skadelidte fortoner seg som ekstraordinær, lettere kan lede til et objektivt erstatningsansvar for skadevolderen, henger dette sammen med det behov for erstatningsrettslig vern som skadelidte vil ha: Den ekstraordinære risikoen fremstår lett som uventet eller upåregnelig, og skadelidte har da mindre muligheter for selv a ta sine forholdsregler mot å bli påført skade. Det er i tidligere dommer fremhevet at det ulovfestede objektive erstatningsansvaret skal dekke den uventede eller upåregnelige skade, se for eksempel dommen i Rt , hvor det ble fastslått ansvar etter at en gesims hadde falt ned, og på den annen side dommen i Rt , hvor manglende rekkverk på en bro ikke førte til ansvar. Som jeg kommer tilbake til, kan man i vår sak vanskelig hevde at risikoen for Robert Lund fremsto som uventet eller upåregnelig. Det springende punktet for Høyesterett var om risikoen for Robert Lund fremsto som uventet eller upåregnelig. 60

61 Rt , Røykedommen: Anvendelse av rettsregelen på faktum (subsumsjon): Høyesterett oppstiller et nytt (underordnet) spørsmål: (48) Spørsmålet i saken er dermed om Tiedemanns er erstatningsansvarlig for de helseskader som kan føres tilbake til Robert Lunds røyking i tiden forut for 1975, eller eventuelt forut for et tidligere tidspunkt. Som aktuelle skjæringspunkter er for Høyesterett antydet senere på 1950-tallet, 1964 eller Merk: Høyesterett fletter faktum i saken inn i vurderingsnormen. Spørsmålet er altså om det forelå en ekstraordinær risiko for Lund på henholdsvis tallet, 1964 eller

62 Rt , Røykedommen: Subsumsjon og vekting av vurderingselementene: Høyesterett foretar deretter en nærmere gjennomgang av kunnskapen folk flest hadde om røyking og helse i de ulike tidsperiodene og konkluderer med: (63) Mitt samlede inntrykk av det materiale som er fremlagt om situasjonen fra første halvdel av årene og frem til 1964, er at legevitenskapen på den tid ennå ikke hadde fått sikker viten om direkte årsakssammenheng mellom sigarettrøyking og lungekreft og andre alvorlige helseskader. (64) I denne siste 10-årsperioden før de endelige konklusjoner kunne trekkes, var sammenhengen mellom røyking og helseskader ikke ukjent for den alminnelige kvinne og mann. Men i mangel av de helt klare bevis var det i større grad enn senere overlatt til den enkelte i hvilken grad man ønsket å tro på det man fra tid til annen leste og hørte om tobakkens skadelige virkninger. Og den gang som nå var det helt opp til den enkelte om man valgte å ta sjansen. Det sentrale for meg er at det også på den tiden må ha vært alminnelig kjent at sigarettrøking kunne innebære en risiko for alvorlig helseskade, og at risikoen for slik skade i alle fall i noen grad ville øke dersom sigarettforbruket var stort. Slik jeg ser saken, er det ikke nødvendig med noen mer finmasket analyse på dette punkt. Det er følgelig ikke ekstraordinært for Lund, når det var alminnelig kjent at røyking kunne innebære en risiko for alvorlig helseskade. 62

63 Rt , Røykedommen: Avsluttende helhetsvurdering (i) Høyesterett foretar en helhetlig vurdering av momentene i rettsregelen, hensyn og subjektive forhold: (65) V. Spørsmålet om en skadevolder skal pålegges et objektivt erstatningsansvar, er ikke alene avhengig av en nærmere bedømmelse av ulike sider ved den skaderisiko som skadevolderens virksomhet eller hans produkter skaper. Det må skje en helhetsvurdering, hvor både hensynet til partene i den aktuelle sak og mer overordnede interesser av samfunnsmessig karakter trekkes inn. Jeg har tidligere, i avsnitt II, stilt meg tvilende til om alle sider ved bedømmelsen av skaderisikoen trekker i retning av objektivt erstatningsansvar, og viser her til mine bemerkninger om hvorvidt denne risikoen for skadelidte har vært uventet. Momenter i den avsluttende samlede vurderingen styrker dette. Jeg vil i det følgende nevne fire ulike momenter knyttet til spørsmål om pulverisering av ansvar, til myndighetenes holdning, til lik behandling av skadelidte røykere og til partenes subjektive forhold. 63

64 Rt , Røykedommen: Avsluttende helhetsvurdering (ii) Sammenligning av tobakk og tilsvarende lovlige (men skadelige) produkter: (69) Det er allerede for lengst konstatert at bruk av alkohol - i alle fall over visse terskler - kan gi alvorlige helseskader. Dersom det ulovfestede objektive erstatningsansvaret skulle omfatte tobakkskadene, ville man etter min oppfatning fjerne seg fra den type risiko og skader som dette ansvaret er utviklet for å dekke. Grensene for det ulovfestede objektive ansvaret som ramme for erstatningsansvar: (70) Et objektivt erstatningsansvar for fabrikanten som også omfatter skader forårsaket av at feilfrie produkter anvendes på en regulær måte, ville i denne situasjon bli stående i klar disharmoni til myndighetenes aksept av tobakken som et lovlig produkt. Dersom et slikt ansvar eventuelt skal etableres, bør dette etter min mening i tilfelle skje ved lovgivning og ikke ved at domstolene uten slik lovgivning utvider rammene for det ulovfestede objektive erstatningsansvar. 64

65 Rt , Røykedommen: Avsluttende helhetsvurdering (iii) Samfunnsmessige betraktninger: (72) Lagmannsretten har, blant annet under henvisning til dette forhold, konkludert med at en konstatering av et objektivt erstatningsansvar forut for 1964 ikke kan fylle noe berettiget samfunnsbehov i dag eller for fremtiden, og at tiden på et vis «har løpt fra problemstillingen». Jeg ser det på samme måte. Subjektive forhold har også betydning: (73) Men ved vurderingen av et objektivt erstatningsansvar er det likevel vanskelig å unnlate å påpeke at det fortsatt berodde på den enkeltes frie valg om man ville begynne å røyke. Det var tale om bruk av et nytelsesmiddel, ikke et næringsmiddel, og enda mindre et medisinsk preparat. Og det var som nevnt alminnelig kjent at et stort daglig forbruk av sigaretter kunne innebære en risiko for senere å bli påført alvorlige helseskader. Høyesterett samler trådene viser tilbake til at risikoen var kjent på tidspunktet 65

66 Rt , Røykedommen: Konklusjon Høyesterett konkluderer dermed med at det ikke er grunnlag for erstatningsansvar: (74) Slik jeg ser saken, er det ikke grunn til å gå nærmere inn på spørsmål om årsakssammenheng, herunder betydningen av avhengighet, og eventuell foreldelse. (75) Etter dette stadfestes lagmannsrettens dom - domsslutningens punkt 1. I motsetning til Høyesterett, er dere nødt til å gå videre subsidiært dersom dere ikke konstaterer ansvar Men ikke la frykt for subsidiær vurdering få betydning for konklusjonen deres Antall drøftelser skal i prinsippet være uavhengig av konklusjonene 66

67 Tips og triks for oppgaveløsning Les faktum flere ganger Få god oversikt over alle anførsler ideelt sett skal alle behandles Lag en disposisjon over hvordan du vil svare på oppgaven så du ikke skriver deg vekk Svar på hvert enkelt vilkår for erstatning isolert fortsett evt. subsidiært Alltid kvitter ut det uproblematiske fokuser på det problematiske Identifiser hvilke ansvarsgrunnlag som skal behandles Bruk tid på å bestemme deg for hvilke(t) ansvarsgrunnlag oppgaven spør om dette er en av de grunnleggende testene i erstatningsrettskurset Det kan være aktuelt med flere ansvarsgrunnlag vær forberedt og la anførslene bestemme Ikke lag standardiserte skjemaer for hvordan du skal løse oppgaver de beste besvarelsene tilpasser seg faktum og anførsler, ikke omvendt Men! Det er lurt å ha godt innarbeidede utgangspunkter for problemstillinger Geleid sensor gjennom oppgaven bruk problemstillinger (overordnet / underordnet) aktivt! Oversikt over rettspraksis er nøkkelen til suksess i erstatningsretten! 67

68 LYKKE TIL!!! Thomas G. Naalsund (partner)