Landbruksrådgiving. Optimal fôrberging og rask fortørking. Norsk Gudbrandsdalen. Innhald. Medlemsskriv nr 2 - mai Årgang 15

Transkript

1 Norsk Gudbrandsdalen Landbruksrådgiving Medlemsskriv nr 2 - mai Årgang 5 Innhald Ensilering....s.3 Mjøldoggresistens.i.engrapp... s.4 Optimal.eller.praktisk.bruk.av. husdyrgjødsel... s.5 Ugras.i.gjenlegg,.eng.og.beite... s.8 Overvintring.av.eng... s.0 Vånda.er.ikkje.borte...s. Reparer.eller.starte.på.nytt?...s. Utnytt.erfaringene.fra.ugraskampen... s.2 Soppsprøyting.og.vekstregulering.i.korn... s.3 Tunrapp.i.byggåker... s.4 Kornøkonomi... s.6 Dosering.til.ryggsprøyte... s.6 Auka.tilskot.til.drenering?... s.7 EHF-faktura.i.landbruket... s.8 Mekanisk.ugraskontroll.i.potet... s.20 Strategier.for.ugraskampen.i.potet... s.2 Styrelederen.har.ordet:.Ny.struktur.i.NLR.s.22 Informasjon.frå.NLR.Gudbrandsdalen... s.24 Hopper.etter.Bjørn... s.25 Optimal fôrberging og rask fortørking Topp.fôrkvalitet.er.avhengig.av.mange. ledd.i.innhøstinga..her.er.oppskrift.på. beste.praksis,.så.langt.vi.vet.i.dag.. Høstetid Finn deg et mål for kvaliteten du trenger i husdyrproduksjonen, og velg høstetid etter dette. Ta en gjennomgang av veksten på de ulike skiftene -2 uker før forventa slått, og legg opp rekkefølgen på høstinga etter utviklingsstadiet. For mange er det ønskelig/gunstig å ha litt variasjon i fôrkvaliteten til bruk i ulike produksjonsfaser. Aller viktigst for å få surfôrkvalitet er likevel værforholda, så benytt sjansen når den byr seg i stedet for å vente noen dager på optimalt utviklingsstadium. Det er sjelden problem å skaffe strukturfôr. Foto:.Jan-Erik.Mæhlum Stubbehøgde Stubbehøgda skal være om lag ei håndsbredd, eller minst 8-0 cm. Nederst på planta er kvaliteten dårligst, og det er der vi finner mest sporer. God stubbehøgde er viktig uansett høsteredskap - for redusert

2 Ensilering Strengvender..Foto:.Jan-Erik.Mæhlum støvsugereffekt med fôrhøster og for «lufting» ved fortørking. Ikke minst med rive, må strengen opp fra bakken så vi slipper å kjøre riva i jorda til stadighet. Riva skal gå 2-3 cm ned i stubben, maks /3 av stubbehøgda. Høgere stubb gir også raskere gjenvekst. Med tett engrapp kan det være aktuelt/nødvendig å senke stubbehøgda, særlig hvis du har gjødsla sterkt eller det må stå for lenge slik at det legger seg. Det bør likevel stå igjen 4-5 cm stubb. Bladfaks legger seg tett til bakken når den først legger seg, og hvis den har ligget noen dager, ødelegges kvaliteten i legda. Behold da optimal stubbehøgde, ta det du får med og kjør en «opprensk» som du kasserer hvis det blir nødvendig. Kveka er minst like ille i legda som bladfaks, så kjør samme oppskrift for den. Fortørking Slå enga til fortørking når graset har tørka opp fra morgenen. Etter 2-3 dager med vær/oppholdsvær, vil sukkerinnholdet nå et bra nivå på formiddagen og det er viktig å utnytte den beste tida på døgnet til fortørking. Fôret tørker normalt lite på natta, mens åndings- og nedbrytningsprosessene fortsetter. Optimal tørrstoff% med tanke på samla næringstap ligger på ca 30 %, men fortørkinga bør ikke gå over ett døgn, dvs. ei overnatting. Kommer du over 40% tørrstoff i løpet av ett døgn, er det få ulemper - du får mer fôr i rundballen, men husk å ta hensyn ved valg av ensileringsmiddel og plastmengde. I tørt vær og med e fortørkingsforhold, kan det være aktuelt å starte innhøsting på ettermiddagen for å unngå for høgt tørrstoff, få pakking og begrense muggproblemer. Rask og jevn fortørking er viktig, særlig med rundballensilering, og kan best oppnås ved å breispre graset med slåmaskin med stengelbehandling. Forsøk med og uten stengelknekker spriker litt i resultatene. Det avhenger blant annet av hvor tørt gras en ønsker. Til moderat fortørking (30 % tørrstoff) har slåmaskin uten stengelknekker gitt like bra resultat i forsøk. Dette temaet kommer vi mer inn på i markdager og maskindemonstrasjoner i sommer. Med ei raking medfører ikke hjultrakkinga på fôret vesentlig økt fare for innblanding av jord og sporer, forutsatt rimelig tørr jord. Med stor slåmaskinbredde og avling, blir det mye fôr i strengen og stor variasjon i tørrstoff% gjennom strengen. Flere har kjøpt strengvender og har e erfaringer med den. For raskest og jevnest mulig fortørking og for å ta tape så lite sukker som mulig, bør graset vendes med en gang toppen av strengen har ca % TS. Med vind og tørk kan det skje rimelig raskt. Hvis du er uheldig og får regn i graset etter slått, er strengvenderen effektiv til å få rask og jevn opptørking før pressing. Bedforma streng er bedre enn «kompostranke», men det kan likevel være som nyslått i botn mens det er høstetørt på toppen av strengen. I rundballpressa legger vi da inn lagvis tørt og blautt fôr, mens det blandes og jevner seg ut ved silolegging. Med seint hausta fôr (regna som utvikling av plantene) bør vi begrense fortørkinga, med tanke på å få pakking - hvis da ikke målet er høyensilasje med 60-70% tørrstoff. Skyldes sein hausting vanskelige hausteforhold, vil også sukkerinnholdet være lågt og utgangspunktet for t surfôr vanskelig. Oddbjørn Kval Engstad Redigert av Jan-Erik Mæhlum Artikkelen.har.tidligere.stått.i.Ringreven Bruk.av.ensileringsmiddel.gir.bedre. styring.på.surfôrgjæringa.og.tar.vare. på.mer.av.fôrverdien..fôringsforsøk. viser.«alltid».økt.fôropptak.og.tilvekst. på.dyra.når.fôr.tilsatt.ensileringsmiddel. sammenlignes.med.ubehandla.fôr.. I første rekke er målet å unngå feilgjæring (smørsyregjæring og omfattende proteinnedbryting). I tillegg er det viktig å unngå at fôret mugner. Hvis vi ønsker stor husdyrproduksjon med liten innsats av kraftfôr, må vi i tillegg sikre at gjæringa (også den ønskede mjølkesyregjæringa) ikke blir for kraftig. Sukker er en bedre energikilde for drøvtyggerne enn mjølkesyre og «andre gjæringssyrer», samtidig som høgt innhold av organiske syrer og lavt sukkerinnhold i kraftig gjæra surfôr reduserer fôropptaket. Begrensa gjæring gir mindre forbruk av næringsstoff, men vi må få såpass gjæring at fôret blir lagringsstabilt. Ensileringsmiddel er heller ingen garanti for t surfôr - resten av jobben må også gjøres t. Sliter du med fôrkvaliteten, kan imidlertid riktig valg og dosering av ensileringsmiddel være et meget lønnsomt tiltak. Jo fuktigere surfôret er, desto kraftigere kan gjæringa bli hvis den ikke begrenses ved bruk av ensileringsmidler. I tørt surfôr begrenses gjæringa ved at bakteriene får mangel på vann, og i fuktig surfôr ønsker vi at den uønskede smørsyregjæringa skal begrenses ved låg ph. Sopp (mugg og gjær) hemmes imidlertid verken av høgt tørrstoff-nivå eller av låg ph. Utestenging av luft er eneste sikre tiltak for å hindre muggsopp. Gjærsoppen produserer etanol ved rikelig tilgang på sukker og fravær av luft. Vi har ingen helt sikre metoder for å hindre etanolgjæring i surfôr, men noen ensileringsmidler hemmer gjærsopp under de fleste forhold. Spesielt gjelder dette Kofasil Ultra, og midler som inneholder propionsyre eller benzosyre, når de tilsettes i stor dose. Ensileringsmidlene har ulike virkemåter, og en bør velge de midlene som er best egnet i de ulike situasjoner. Velg rett ensileringsmiddel Vi har mange ensileringsmidler å velge blant, tilpassa ulike behov og ønsker. Fôrets tørrstoff- og sukkerinnhold er de viktigste faktorene, sammen med ønske om kjemisk eller bakteriebasert preparat. Med e forhold, der du når 30% tørrstoff på et døgn, står du temmelig fritt - da vil de aller fleste ensileringsmidler gi t resultat, så sant du/entreprenøren gjør jobben ordentlig. Til fôr med under 25% tørrstoff og under vanskelige høsteforhold (blautt, lite sol, sukkerfattig fôr) er de kjemiske midlene sikreste valg, dvs. enten syrebasert (eks Ensil, Gras AAT Lacto) eller Kofasil LP. Dessverre er det altfor mange som sløyfer ensileringsmiddel også under slike forhold, men av og til ubevisst fordi tørrstoffinnholdet blir overvurdert. Over 25% tørrstoff og med bra sukkerinnhold, bør også preparater basert på mjølkesyrebakterier gi t resultat. Har du derimot 26-27% tørrstoff etter mislykka fortørking av hundegras/engsvingel, bør kjemiske middel foretrekkes pga. lite sukker. Bakteriepreparatene gir kraftigere og mer langvarig mjølkesyregjæring, og ofte låg slutt-ph når det er nok sukker tilgjengelig. Når vi kommer over 30% tørrstoff, og i alle fall over 35, må vi vurdere å bruke ensileringsmidler som kan hemme varmgang og vekst av gjærsopp. Blant kjemiske midler snakker vi da om propionsyre og benzosyre, evt. i saltform (Ensil Pluss, GrasAAT Plus og Kofasil Ultra). Det finnes også bakteriepreparater med tilsvarende tilsetninger (Sil-All Fireguard og Feedtech Silage F22). Mot varmgang og for økt lagringsstabilitet skal en annen type mjølkesyrebakterier gjøre en bedre jobb, og to slike preparater kan bl.a. brukes i økologisk drift (Bonsilage Plus og Lalsil Dry). Enkelte har opplevd sporeproblemer uten å ha fått smørsyregjæring i bra fortørka fôr (t over 30% tørrstoff), og dette skyldes innblanding av jord/-støv. Kjemiske Kofasil-produkt er de eneste med direkte sporehemmende virkning, og Kofasil Ultra kan være aktuell som tiltak for bedre hygienisk kvalitet på t fortørka rundballer. Over 40 % tørrstoff blir gjæringa uansett begrensa, og tilsvarende effektene av ensileringsmidler mot feilgjæring (inkl. etanol) og varmgang. Forekomsten av mugg øker generelt med økende tørrstoff, men nye norske forsøk har vist begrensa effekt av syrepreparater mot mugg. Når mugg er hovedutfordringa skyldes det tilgang på oksygen, dvs. innpakninga er ikke tett nok. Løsningen blir altså å legge på mer plast. Dosering og fordeling For at vi skal få ønska effekt av ensileringsmidlene, må vi bruke stor nok dose og vi må få ei jevn og fordeling. Doseringa varierer for ulike preparat, så vi vil bare understreke at vi i alle fall ikke skal gå under anbefalt dosering fra produsenten. Med dagens høstekapasitet, må vi også være nøye på at vi får ei doseringspumpe med evne til å levere stor nok væskemengde, og det har ikke alltid vært tilfelle. Fordeling av ensileringsmidlet er ei stor utfordring i rundballeensileringa, og i enda større grad når vi ved 2

3 hjelp av raking lager tjukke strenger. Det tilsvarer ei rullekake med tynt lag syltetøy... Når det blir vanskelige høsteforhold med stort behov for å få hjelp av ensileringsmidlet, bør vi egentlig samle minst mulig og kjøre inn tynne grasstrenger i pressa. Plast Rundballeplasten er ikke helt tett, og jo varmere det er, jo mer oksygen slipper gjennom. Fôr høsta tidlig på sommeren har med andre ord ekstra behov for å ligge så skyggefullt som mulig, evt. få mer plast. På rundball skal vi ha minst 6 lag plast. Fôr som skal ligge lenge/varmt, kan med fordel få 8 lag. Har du problemer med mugg, så gå opp 2-4 lag plast. Er det ekstra tørt fôr, som høyensilasje med 60-70% tørrstoff, må vi opp i 2-4 lag plast. Har du mulighet for å justere overlappinga når plasten legges på, så ta sikte på 2/3 overlapp som gir bedre tetting enn 50% overlapp. Antall lag totalt skal være det samme. Mange har vært borti varierende plastkvalitet, og hver leverandør har gjerne flere kvaliteter tiltenkt ulik bruk. I Sverige gjennomføres standardiserte tester av plastkvalitet, og kjent kvalitet får et P-merke (P med krone over). P-merket finner du på emballasjen, og vi ser ingen grunn til å kjøpe plast uten dette merket. Tynne lag i plansilo/stakksilo I silo er pakking/trakking helt avgjørende både for gjæringskvalitet og utnytting av silokapasiteten. De Mjøldoggresistens i Knut og Monopoly engrapp I.203.sådde.vi.noen.ruter.med. engrappsortene.knut.og.monopoly. inntil.et.timoteifelt.på.tuvstulen. ved.lemonsjøen.ca.880.m.o.h..på. sensommeren.og.høsten.204,.etter. en.av.de.varmeste.somrene.som.er. registrert,.var.det.tydelig.forskjell.på.de. to.engrappsortene.. Utover ettersommeren var de to rutene med Knut fullstendig nedsmitta av mjøldogg, mens de to rutene med Monopoly tett inntil var helt grønne og fine uten smitte. to vanligste feilene er at det legges inn for tjukke lag i forhold til vekta på pakketraktoren, og at det brukes for lite tid på pakkinga. Enkelt sagt trengs dobbelt så tung traktor i pakkinga om du dobler tjukkelsen på laget du legger når pakketida er den samme. Halverer du pakketida, må du øke vekta ca 40% eller gå ned ca 30% på tjukkelsen om du skal få plass til like mye fôr i siloen. Rundballeflytting Når vi handterer rundball blir det nødvendigvis litt strekk i plasten, med påfølgende fare for at bl.a. luft slipper inn og det utvikles mugg. Helst bør vi unngå å flytte innpakka baller, dvs. pakke dem på lagerplassen (så raskt som mulig og innen to timer etter pressing). Når ballene ligger ferdigpakka rundt om på jordet og må flyttes, er optimal handtering avhengig av hvor formstabil ballen er, i praksis hvor tørt fôret var og hvor pressa/pressekjøreren er. Baller med ustabil fasong bør flyttes så fort de er ferdigpakka, mens formstabile baller mugner minst når de blir liggende 4-6 dager før transport. En annen sak er at vi som regel vil ha bort ballene kjapt fordi vi skal ut med husdyrgjødsel så fort som råd. Oddbjørn Kval Engstad Redigert av Jan-Erik Mæhlum Artikkelen.har.tidligere.stått.i.Ringreven Mjøldogg er en sopp som ved sterke angrep kan dekke mesteparten av de grønne plantedelene med et hvitt til gråaktig luftig belegg av sporer og sopptråder. Soppen dreper ikke planta, men lever på overflata og tar opp næring ved hyfer som går inn i plantecellene. Valg av resistente sorter er det viktigste tiltaket i kampen mot mjøldogg. Det var helt tydelig at resistensegenskapene mot mjøldogg i de to sortene var som natt og dag. I dette forsøket ga Knut og Monopoly lik tørrstoffavling totalt for to slåtter. Knut ga størst førsteslått og Monopoly ga klart størst andreslått. Vi har ikke kvalitetsanalyser i engrappsortene, men det er greit å anta at sukkerinnhold og fôrkvaliteten i andreslåtten var klart best i Monopoly. Jan-Erik Mæhlum Optimal eller praktisk bruk av husdyrgjødsla For.mange.bønder. er.det.et.problem. å.få.spredd. husdyrgjødsla.i.rett. mengde.på.rett.sted. til.rett.tid..stadig. færre.bønder.driver. et.økende.antall. jordlapper,.og. arronderingen.er. ikke.alltid.den.beste. Det som betegnes som optimal bruk av husdyrgjødsel, vil ikke alltid være lik den praktisk tilpassa bruken til den enkelte bonde. I grove trekk kan optimal spredning av husdyrgjødsel på eng oppsummeres med: God fordeling av husdyrgjødsla på alt tilgjengelig spredeareal. Spredning tidlig i vekstsesongen og under gunstige vær- og føreforhold (lett overskya, gjerne duskregn og tørr/kjøresterk jord). Ca. 3-4 tonn/daa om våren og 2-3 tonn/daa etter førsteslått, avhengig av gjødslas tørrstoffprosent. Jevn spredning av gjødsla - t spredebilde. Ingen høstspredning. Unngå å spre under våte forhold. Hvordan den enkelte bonde disponerer husdyrgjødsla avhenger blant annet av: mengde gjødsel og innblanda vann, kapasitet på spredeutstyr, avstand til dyrkamark og vær og jordforhold. Her vil vi, ved hjelp av et konkret gardsstudie fra Møre og Romsdal, illustrere konsekvensene av ulike valg i forbindelse med gjødselhandtering og mulige løsninger. Våre beregninger gir ikke eksakte svar, men belyser utfordringer og mulige løsninger for bonden. Drifta Bonden har mjølkekvote på 300 tonn og leverer ca 30 okser pr år. Jorda ligger på 9 ulike garder inkl. Anders.Orset.(t.h.).fra.Gjemnes.er.«verten».for.eksemplet..Her.i.samtale.med. rådgiver.oddbjørn.kval-engstad..foto:.rose.bergslid. eget bruk, med samla spredeareal på 460 daa. De flytta inn i nytt løsdriftsfjøs med melkestall i 2009, med utvendig, åpent gjødsellager på 920 m 3. Kalver og kviger står i gammelfjøset, med gjødselkjeller på 350 m 3. Med grunnlag i nye tall for produsert gjødselmengde fra lagerprosjektet som ble avslutta i 203 (se rapport på er beregnet gjødselproduksjon på garden ca m 3 /år. Nedbør kommer i tillegg. Gjødsla spres med vogner på 7 og 4,5 m 3. I videre beregninger betegner vi arealet i forhold til kjøreavstand fra gjødsellageret som vist i tabell. Dagens lagerkapasitet rekker et drøyt halvår (avhengig av nedbørsmengder). Det betyr at lagrene må være tomme på høsten for at lagerkapasiteten skal holde fram til våren. Dersom vi deler gjødselproduksjon på disponibelt spredeareal får vi 5,2 m 3 /daa. 5

4 Praktisk tilpasning På grunn av begrensninger som tid, kapasitet på utstyr, arrondering og værforhold, må bonden gjøre tilpasninger i sin disponering av husdyrgjødsla som fraviker fra definisjonen om optimal bruk. De to viktigste er:. Husdyrgjødsla fordeles ikke på alt areal. Kategori «nært» og «middels» (38 daa) får mer husdyrgjødsel enn optimalt, mens kategori «langt» (79 daa) ikke får husdyrgjødsel. 2. Omtrent 500 m 3 spres om høsten for å tømme lagrene. Dette er gjødsel som hadde gjort bedre nytte tidligere i vekstsesongen, og som i tillegg kan utgjøre en risiko for at næringsstoffer kommer på avveie. I tabell 2 og 3 har vi gjort noen beregninger for de to situasjonene: optimal spredning kontra praktisk tilpassa spredning av husdyrgjødsla ut i fra dagens situasjon. Vi har målt avstand fra gjødsellager til alle skifter, og vet størrelsen på vogn, skifter og gjødselmengde. Her er regna 4 lass/time på areal «nært», 2 lass/time på areal «middels» og lass/time på areal «langt» (se tabell ). Den minste gjødselvogna (4,5 m 3 ) er brukt på arealet «nært», på resten av arealet brukes den store (7 m 3 ), og vi har gått ut i fra at vognene fylles helt. Vi har regna i gjennomsnitt 6 timer med gjødselarbeid pr dag. I dette eksemplet velger vi å bruke 700 kr/time på bondens arbeid som skal gå til å dekke maskinkostnader, diesel og arbeidstid. Dersom bonden bruker 6 timer hver dag til gjødselarbeid, viser tabell 2 at han trenger 32 dager med dagens utstyr for å spre husdyrgjødsla optimalt; 20 dager om våren og 2 dager etter. slåtten. Mye av tida vil gå med til å kjøre traktor, km, på smale og delvis bratte bygdeveier, dvs. en avstand tilsvarende Oslo - Madrid. Med vestlandske værforhold, knappe tidsmarginer og delvis utfordrende arrondering på jorda, er det nødvendig for gardbrukeren å gjøre praktiske tilpasninger i forbindelse med spredning av husdyrgjødsel. Ved praktisk tilpassa spredning, spres gjødsla på alt areal «nært» og resten på areal «middels» om våren (tabell 3). Etter førsteslåtten spres gjødsla på alt areal «nært», og resten (det han rekker) på «middels». Utover høsten spres 80 % av arealet nært (resten brukes til beiting) og resten spres på areal «middels». Siden det vil variere hvilke skifter som får husdyrgjødsel (avhengig av alder på eng, tid, vær og føreforhold), brukes gjennomsnittlig avstand/daa til å regne ut avstand. Som tabell 3 viser sparer bonden med sine praktiske tilpasninger 600 km med kjøring, som igjen gir betydelige tidsbesparelser om våren og etter. slåtten. Dette er travle perioder, og tida er begrenset. Tabellene viser at bonden med sin praktiske tilpasning får en innsparing på 7 arbeidsdager om våren og 4 arbeidsdager etter førsteslåtten. Det utgjør til Tabell..Betegnelse.av.dyrkamarka.i.forhold.til. avstand.fra.gjødsellager. Kategori Areal Størrelse, daa Nært Alt areal på heimgarden 90 (ved gjødsellager) Middels Alt areal leid i bygda 29 Langt Dyrkamark leid i nabobygda 79 sammen mer enn 2 arbeidsuker i en travel tid. 6 av disse arbeidsdagene må bonden ta igjen på høsten når lagrene skal tømmes, men da er avlinga i hus, og tidsmarginene ikke like knappe. Økt bruk av innkjøpt handelsgjødsel Med våre beregninger får vi drøye kr i kostnadsforskjell mellom disse to alternativene i favør av praktisk tilpasning. Dette må korrigeres for økt bruk av innkjøpt handelsgjødsel i det praktisk tilpassa opplegget. Areal i kategori «langt» (79 daa) får kun handelsgjødsel, og det øker kostnaden til handelsgjødsel på dette arealet med ca. 200 kr/daa. Mer husdyrgjødsel enn optimalt på øvrig areal innebærer bare litt spart nitrogen, da behov for fosfor og kalium dekkes uansett. Innsparinga utgjør 0-2 kr/daa (38 daa). Økte gjødselkostnader til handelsgjødsel ved «praktisk spredning» i forhold til «optimal spredning» utgjør dermed omtrent 500 kr (utkjøring kommer i tillegg). Dette reduserer kostnadsforskjellen til drøye kr. Alternative løsninger Gardbrukeren ser for seg tre mulige alternativer som kan bidra til økt utnyttelsesgrad av husdyrgjødsla:. Bygge tak over eksisterende lager (redusere mengden nedbør som samles opp). 2. Leie/låne gjødselkjeller på en av gardene i nabobygda hvor han driver jord, og leie inn tankbil til å frakte gjødsel dit i vinterhalvåret. 3. Sette opp et nytt gjødsellager på et areal i bygda for å korte ned kjøringa i den travleste sesongen. Alt. : Bygge av tak over utvendig lager Gjødselkummen har en grunnflate på 253 m 2. Plasttak fra svenske MPG, med luke til gjødselpumpe, koster grovt regnet ca kr ferdig montert (204-priser). Tradisjonelt tak med W-takstol og limtredragere vil koste ca kr. Med litt lågere levetid og litt høgere vedlikeholdsbehov for plasttaket, blir trolig årlig kostnad ganske lik for de to løsningene. F.eks. gir 30 år levetid, 0 vedlikehold og 5 % rente ca kr i årlig kostnad for tradisjonelt tak. Gjennomsnittlig nedbørsmengde i området fra august til april er,4 m. Noe av dette ville fordampet Tabell 2..Optimal.spredning.av.husdyrgjødsel. Tabell 3..Praktisk.tilpassa.spredning.av.husdyrgjødsel. Sprede-tidspunkt Daa Tonn/ daa Totalt, m 3 Antall vognlass Avstand, km Timer Dager Kostnad, kr Vår 460 3, Etter. slått Totalt 5, Sprede-tidspunkt Daa Tonn/ daa Totalt, m 3 Antall vognlass Avstand, km Timer Dager Kostnad, kr Vår Etter. slått Høst Totalt fra åpent lager, så netto effekt for takbygging er kanskje,25 m eller 320 m 3 økt lagerkapasitet. Vi regner da ikke behov for ekstra vanninnblanding som følge av takbygginga. Dersom 320 m 3 kjøres ut med den store vogna (7 m 3 ) blir det en besparelse på 46 vognlass. Dersom vi for enkelhets skyld sier at han kjører 3 lass i timen (blanding av «nært» og «middels»), utgjøre dette drøye 5 timer og kr/år med en timespris på 700 kr. Alt. 2: Låne gjødsellager på areal «langt» og leie gjødseltransport dit i vinterhalvåret Vi har forutsatt at bonden får gratis tilgang til ledig gjødsellager. 400 m 3 skal flyttes (79 daa og 5,2 tonn/ daa), bilen har plass til 30 m 3 (=3-4 lass), avstanden er 30 km tur/retur og han rekker,5 lass/time inkludert fylling/tømming. Med ca 9 timers transportarbeid kommer kostnaden på ca kr/år. I tillegg kommer utkjøringa, men forutsatt egen traktor og vogn, er det en kostnad han har uansett, og trolig blir den mer effektiv enn gjennomsnittet i dette tilfellet. Dermed er to årlige flyttinger av traktor og vogn á ca time den ekstra kostnaden, og total kostnad grovt regnet 500 kr/år. I dette alternativet kan husdyrgjødsla spres nærmere optimalt, og bonden kan redusere innkjøp av handelsgjødsel med ca 500 kr siden kostnaden går mye ned på areal «langt» (200 kr/daa) uten at den øker mye på øvrig areal. Reduserte utgifter til handelsgjødsel dekker kostnadene til innleid transport av husdyrgjødsel, og gjør dette til et t alternativ. Alt. 3: Bygging av gjødselkum tilleggslager på leiejord «middels» Vi har henta priser på flyttbar stålplatekum med innvendig duk og vindavstiving, uten overdekning. Her er en sentral forutsetning at gardbruker får tillatelse av grunneier til å sette opp gjødsellager. Kummen skal «betjene» et areal på drøye 0 daa i kategorien «middels», og det trengs netto kapasitet på 600 m 3 ved éi fylling. Gjennomsnittlig avstand til disse arealene fra fjøset er 2,8 km en vei. På grunn av veien fram til stedet hvor et tilleggslager kan plasseres, er det ikke aktuelt å leie inn tankbil til kjøring av gjødsla. Den må bonden kjøre sjøl i løpet av vinteren. En kum på ca 630 m 3 brutto koster ca kr (204) uten montering (tas ofte som egeninnsats, 2-3 dager med 3 pers.). I tillegg kommer grunnarbeid på ca kr. Vi regner kortere levetid enn for betongkum, og går vi ned til 20 år blir årlig kostnad ca kr (eks montering) med 5 % rente og 0,5 % vedlikehold. Gjødsling av 0 daa (5,2 tonn/daa) krever 572 m 3. Med dagens opplegg gir det 82 vognlass som må kjøres i snitt 5,6 km tur/retur. Med to lass i timen blir dette 4 timer og 460 km. Dersom gjødseltransporten er gjort i løpet av vinteren, kan spredekapasiteten på dette arealet økes til ca. 4 lass/time. Spredetiden halveres til 20 timer i en travel sesong, mens totaltida øker litt pga ei ekstra fylling/tømming og litt lengre kjøring pr lass. Hvis flyttinga innebærer at bonden rekker over mer areal etter.slått og kan redusere høstspredninga, kan han likevel få en netto i gjødselregnskapet. Konklusjon Med forutsetningene hos denne bonden er beste alternativ å låne et lager på område «langt», og leie transport dit om vinteren. Det øker den totale lagerkapasiteten nok til at høstspredning ikke blir nødvendig og sparer utgifter til handelsgjødsel. Vi ser også mulighet for at han både kan bedre avlinga der borte, og bedre avlinga på areal «nært» og «middels» når han slipper spredning på fuktig jord om høsten. Dermed kan han kanskje slippe å kjøpe fôr, slik han nå gjør. Rose Bergslid, Bioforsk Tingvoll og Oddbjørn Kval-Engstad

5 Ugras i gjenlegg, eng og beite Nedenfor.får.du.noen.tips.for.å.lykkes. med.ugrasarbeidet. Hvis du velger å så gjenlegg med bygg eller havre som dekkvekst, bør du passe på både gjødslinga og såmengda. For å unngå å legde kan såmengda være enda viktigere enn nitrogenmengda. 6-8 kg bygg eller havre pr dekar kan være nok. Store mengder møkk og ujevn spredning gir også ofte tidlig legde. Da bør du finne fram slåmaskina fortest mulig. 2-3 uker med tett, flat legde er ikke gunstig for små grasspirer! Pass på vassarven i gjenlegget Vassarve i gjenlegget er ikke en heldig kombinasjon. Vassarven legger seg ofte som et teppe over nyspira gras og kveler gjenlegget. Problemet oppstår på litt kald og tett jord der det er kjørt på mye møkk. Jordarbeiding og såing på et stort jorde er dyrt. Inspiser derfor det nysådde arealet med jevne mellomrom. Preparat Basagran M75 Frøplante.av.vassarve..Foto:.E..Fløistad,.Bioforsk Express + MCPA er både effektivt og en rimelig innsatsfaktor. Høymol Har du mye høymol i enga som pløyes opp, kan det lønne seg å kjenne hvordan frøplanten ser ut. Får du mye nyspiring av høymole i gjenlegget, vil Ugrasmiddel i gjenlegg Gratil + MCPA Dose 350 ml/daa 2 g/daa + 50 ml/daa Med kløver Express SX eller Harmony Plus + MCPA 0,75 g/daa + 50 ml/daa 0, tbl/daa + 50 ml/daa Express eller Harmony Plus + klebemiddel 0,75 g/daa 0, tbl/daa Uten kløver Express SX + Starane/Spitfire/ Tomahawk +klebemiddel 0,75 g/daa +35 ml/daa Ariane S 250 ml/daa Då-arter middels Gjetartaske Hønsegras middels Linbendel middels Meldestokk (Tun)balderbrå Vassarve Soleier / vårkål Hundekjeks - dårleg middels Høymole dårleg middels middels Løvetann Skade på skånsom noe skade stor skade stor skade stor skade kløver: skånsom Ca. pris Gras.og.kløver.bør.ha.to.varige.blad.ved.sprøyting. Preparat Gratil/Eagle 75 WG +klebemiddel Ugrasmiddel i eng og beite Harmony 50 SX +klebemiddel Dose 8 g/daa pose/6 daa Einstape (Bregner) Hundekjeks ) Express SX + klebemiddel Kun varig beite,5 g/daa MCPA Skåner kløver Skader/dreper kløver Brakking ml/daa Mekoprop Duplosan Meko, Nufarm Mekoprop ml/daa Ally 50 ST / Ally SX Off label - ta kontakt Starane 80 eller Tomahawk eller Spitfire 80 ml/daa Starane XL 80 ml/daa Roundup ECO med flere ml/daa middels middels - - middels middels middels middels middels middels Høymole middels middels Løvetann middels dårleg middels middels Soleier/ vårkål middels middels Stornesle middels middels middels Vassarve middels middels middels Åkertistel dårleg middels dårleg dårleg middels Skade på skånsom noe stor stor stor stor stor stor kløver skånsom skade skade skade skade skade skade skade Marikåpe ) dårleg middels middels dårleg middels dårleg middels Mjølke-artar/geiterams middels dårleg dårleg middels Behandlingsfrist, dagar 7 (beite/ surfôr) 2 (høy) Ca. pris < ). Bruk.største.dose.når.du.skal.tyne.problemugras.som.hundekjeks.og.marikåpe..Ved.selektiv.sprøyting.med. Ally.kan.du.tilsette.klebemiddel. spørsmålet være: Ariane S er effektiv, men vil drepe all kløver. Express + MCPA er skånsom mot kløveren, men effekten på frøplanter av høymol er utilstrekkelig. Har du erfart at det vil spire mye høymol, bør du velge ei frøblanding uten kløver. De som ikke vil sprøyte, må dyrke raigras, drive mekanisk brakking høst og vår og vente med å så til jorda er varm og laglig. Har du spørsmål om ugras ved økologisk dyrking, så kontakt Jan Erik Mæhlum. Frøplante.av.høymole..Foto:.E..Fløistad,.Bioforsk

6 Løvetann Litt løvetann i enga og beite vil ikke sette ned avlinga av betydning. For de som beiter med sau, er løvetanna både rik på mineraler og er smakelig. Blir jordet helt gult av løvetann, er det kanskje på tid å sprøyte eller pløye opp att graset. Virketabellen på side 9 viser at både Express + klebemiddel og MCPA er e alternativ. Tabellen viser at Express er kjent i beite, MCPA i både eng og beite. Legg merke til prisen pr dekar! Hundekjeks Noen av våre medlemmer har bedt oss å fokusere på at hundekjeks brer seg i Gudbrandsdalen. Ofte brer den seg fra veigrøfter og innover på jordet. Harmony 50 SX er trolig et hakk bedre enn Mecoprop. Riktig sprøytetid er når hundekjeksen er cm. Overvintring av eng Gras.kan.svekkes.av.overvintringssopp,. barfrost.og.isbrann.. Vatn som fryser til is som dekker plantene helt i november/desember, kan drepe graset. Det kan være nok at det blir kjørt over jordet på kram snø. Her vil det bli is i hjulsporene. Disse kan du sjå lenge utover sommeren. For å unngå isbrann vil profilering av jorda være en fordel. Grunne søkk bør fylles og det bør lages fall ned mot bekker og kanaler. Frost Det er store forskjeller på grassorter og arter når det gjelder hvor t de overlever barfrost. Flerårig raigras og italiensk raigras tåler minst. Sorter fra Nord- Norge er mere hardføre enn sørnorske sorter. Blir det kuldegrader kan plantene bli skadd. Sopp I Norge er det 3-4 sopptyper som kan skade enga. Trådkølle og snømugg er de vanligste. Trådkølle lager muselortstore sklerotier. Snømugg kjennes ved at det blir et rosa belegg på plantene rett etter snøsmelting, for så å bli som kvitt papir når plantene tørker. Overvintringssoppene er relativt svake sopper, og det er bare når graset er dårlig herdet eller er stresset av langvarig beite e.l. at en kan få store skader. 3 slåtter i stedet for 2 kan være en årsak til at plantene blir svekket. Låg stubbing, sterk gjødsling med nitrogen og ugunstig tid for slått eller beite svekker plantene. Det at plantene får stå i fred den tid de skal bygge opp opplagsnæringa (nistepakka) er Kan brennesla bekjempes med beitepussing? Vi har erfart at å pusse ned brennesla etter fjellsending av sauen, ikke reduserer bestanden tilstrekkelig. Noen medlemmer har positive erfaringer med å pusse ned brennesla 2 ganger pr sommer. Vent med å pusse til ugraset er cm. Brakking med glyfosat + lågdose For å få full effekt mot en del tofrøblada rotugras, må vi opp i høg dose glyfosat-preparat. Både virknings- og prismessig er det et t alternativ å holde seg til normaldose glyfosat, evt. litt høgere med vanskelige grasugras, og blande med normaldose lågdosepreparat (Ally for den som har off-label-erklæring). I Sverige anbefales klebemiddel med glyfosat ved bruk av over 8-20 liter vann pr dekar. Bjørn Lilleeng Dette.arealet.ble.gjerdet.fra.og.dyra.sluppet.på.noe. seinere.enn.den.andre.halvparten..likevel.ble.ca. 50.%.av.graset.drept.av.snømugg..Jordet.som.ble. kontinuerlig.beitet.fra.tidlig.i.september,.ble.enda. hardere.skadd..foto:.bjørn.lilleeng derfor viktig. Kontinuerlig beite vår og høst er derfor spesielt ugunstig. Her er det store forskjeller mellom grasartene. Ofte ser vi at der snøen ligger lengst, blir skade størst. Før du henter fram plogen og pløyer opp alt, bør du ha litt is i magen. Vent til temperaturen i jorda har blitt 8-0 grader. Noen ganger kan alt sjå dødt ut, men det kan være liv i rota. Hvis det etter 0-5 dager med t grovær ikke har blitt bedre, må du reparere eller så opp igjen. Bjørn Lilleeng Vånda er ikkje borte Vi.ser.framleis.vånd.rundt.om.i.heile. Norddalen..Enkelte.områder.stagnerer. angrepa.eller.har.reduksjon,.men.vi.ser. aktivitet.i.heilt.nye.områder.. Har du hatt aktivitet i løpet av haust/vinter, er det viktig å jamne jordhaugane med slodd eller liknande. Dette både for å sjekke om det framleis er aktivitet i området og for å unngå jord i fôret ved slått. Ofte kan ei familiegruppe av vånd vera aktive om hausten, men vera heilt borte om våren. I tilfelle ein liten aktivitet på våren, kan fellefangst, karbid og eksos vera verd å prøve. Men det føreset at det er få dyr og lite utvikla gangsystem. Dersom det er mistanke om ein større etablert populasjon, er jordarbeiding einaste e rådet vi har. Men utan å fjerne alt rotugras, kan dette og vera Reparere eller starte på nytt? På.fersk.eng.kan.en.med..såteknikk. og.e.vekstforhold.få.t.tilslag.av. å.reparere.. Tidligere var det vanlig å harve opp igjen de verste flekkene før såing. Har du tilgang på ei skålsåmaskin eller ei såmaskin som har labber som får frøet litt ned i jorda, kan det spire t. Er det meldt duskregn i 2-3 uker etter spiring, kan du prøve å så med Ein- bortkasta. Nedpløgde friske kvekerøter, kan vera mat for vånd også i attleggsåret! Beste metoden vi kan anbefale, er full brakking før jordarbeiding. Køyr med normaldose glyfosat og reduser avstand mellom køyrespor til det halve av vanleg avstand. Dette for å vera heilt sikker på å få behandla ALT og unngå «heilagdagar». Plantene må vera i vekst og kveka skal ha minst fem blad. Dersom det blir sådd attlegg på behandla areal, unngå kløver og luserne i frøblandinga. Vi har mistanke om at begge desse vekstane kan vera mat for vånd. Alternativ er Spire surfôr vinetersterk frå Felleskjøpet, bladfaks og timotei, frøblanding 7 og frøblanding 9 frå Norgesfôr. Det som kanskje er aller viktigast å merke seg, er å sprøyte mot frøugras og spirande rotugras i attleggsåret. Dette er uavhengig av om du har hatt eitt eller to år med grønfôr i mellomtida. Hvem sprer kalk i Gudbrandsdalen? Sigurd Eggen Navn Telefon Kalktype Informasjon Ottadalen Mølle Lom Breivikkalk Kalkstein uten magnesium. Du låner vogn og sprer sjøl. Kalken i storsekk/bulk Ole Roger Hølmo Vågå Gausdalkalk Grovkalk med magnesium. Du låner vogn og sprer sjøl/han sprer for deg. Jørn Sæther, Lesjaskog Gausdalkalk Med magnesium. Sprer i Dovre og på Lesja Jon Odenrud Sør-Fron Gausdalkalk Med magnesium. Sprer i Fron og deler av nabokommunene. 6 og 2 t s vogner Arne Syverrud Fåvang Gausdalkalk Med magnesium. Sprer mest i Ringebu og Fåvang John Bjorli Bjorli Hyllakalk Kalkstein med magnesium. Sprer i Dovre og på Lesja Oppdatert.liste.fra.medlemsskriv.nr bøck langfingerharv. Noen kjører første gang med rein harv og neste gang med såaggregatet innkoplet. Reparasjonssåinga kan bli bra på fersk eng der jorda fortsatt er litt løs. På gammel eng med et tjukt humus-dekke, kan såing bli mislykket. Avslutt med ei tromling. Har graset gått ut på store deler av jordet og enga begynner å bli gammel, bør en hente fram plogen og starte på nytt. Bjørn Lilleeng 0

7 Utnytt erfaringene fra ugraskampen Vi.får.lite.nytt.innen.kjemiske.midler.til.ugrasbekjemping.i.korn.denne.sesongen.. Med..ulike.vekstforhold.og.bekjempingsmuligheter.de.siste.åra,.bør.vi.i.stedet. utnytte.erfaring.(og.notater?).til.bedre.treff.i.ugraskampen. Overgang til granulat (SX) Mange av lågdosemidlene kommer som granulat i år, og både gammel og ny formulering vil være i handelen. I følge produsentene vil SXgranulat oppløses bedre, gi raskere opptak i planta, gi bedre effekt ved låge doseringer og under vanskelige forhold og ikke minst sikrere rengjøring av sprøyta. For de som bruker ryggsprøyte vil det jo også bli lettere å treffe riktig mengde og dosering enn når en tablett skal rekke til 20 dekar. Vi får ingen nye virksomme stoff til bruk mot ugras denne sesongen, men Norgesfôr har et nytt lågdosemiddel i lista: Ratio Super SX. Som Harmony Plus er det en blanding av Harmony og Express, men i et anna blandingsforhold. I «jungelen» av lågdosemidler som Ally, CDQ, Express osv finner vi forskjell i virkning mot enkelte ugras, men har bare tatt med et begrensa utvalg problemugras og har ikke alle aktuelle midler i tabellen. Sjekk virkningstabellene i Felleskjøpet og Norgesfôr sine kataloger, og ta kontakt med våre rådgivere om du har spesielle ugrasproblem. Tenk resistens Resistens i flere ugrasarter mot lågdosemidler (av sylfonylureatype) er t kjent nå. Gå ut ifra at du har resistente ugras og velg ugrasmidler i henhold til det. Resistens innebærer at plantene tåler preparatet og formerer seg. Når vi blir klar over resistensen, Tabell..Virkning.av.en.del. ugrasmidler.mot.utvalgte.ugras.i. korn.uten.gjenlegg..ulik.gradering. viser.til.virkning.uten.og.med.(rød/ gul).su-resistente.planter. har den aktuelle arten oftest formert seg i flere år og vi har en frøbank i jorda av resistente individer. For å redusere fare for oppbygging av resistens, og dels bryte resistens, har vi fem aktuelle virksomme stoff: fluroksypyr (Starane m.fl.), dikamba (Banvel), mekoprop (del av Granstar Power), karfentrazon (del av Ally Class) og diflufenikan (del av Hussar Tandem). Disse blander vi med f.eks. sulfonylurea for å få tilstrekkelig brei ugrasvirkning. Bytt preparat/blanding jevnlig (etter -2 år) for å redusere fare for resistensutvikling. Temperaturkrav og dosering Alle resistensbrytere, unntatt Ally Class, trenger høyere temperatur enn lågdosemidlet for å gi ønska effekt. Vi kan grovt sett dele preparatene i to grupper: Minst 5-6 C: Ally, Ally Class, Starane XL, Hussar, Hussar Tandem, Express, Harmony Plus, TrippelQ, CDQ, Ratio Super. Minst 0 C: Banvel, Granstar Power, Mekoprop, Starane 80/Spitfire/Tomahawk, Ariane S. Unngå temperatur under 8 grader både natta før og natta etter sprøyting. Det må være vekst i plantene, og lågtemperatur - preparatene bør også ha 6-8 C for å oppnå virkning. Dose av lågdosemidlet kan justeres (etter vekstog sprøyteforhold), men dose av resistensbryter holdes oppe. Vurder også muligheten for en egen sprøyting, kanskje med ryggsprøyte, mot problemugras på begrensa områder, f.eks. med Banvel, som krever høy temperatur, mot hønsegras. Bruk VIPS Ugras i korn Effekten av ugrasmidlene er avhengig av forholda ved og etter sprøyting, som temperatur, utviklingstrinn for korn og ugras og evt. stress pga. kulde eller tørke. Aktuelt ugrasmiddel velger vi utfra hvilke og hvor mange ugrasplanter vi finner i åkeren. Til hjelp ved middelvalg og dosering har vi en del år hatt et verktøy på internett: VIPS Ugras. Verktøyet er oppdatert med resistente ugras, blir oppdatert med priser foran hver sesong, og kan ikke minst være ei hjelp i valg blant lågdosemidlene. Gå inn på www. vips-landbruk.no og velg Ugras i korn. Der finner du også tips om sprøyteteknikk. Oddbjørn Kval-Engstad Artikkelen har stått i Ringreven, medforfatter Frode Grønmyr Soppsprøyting og vekstregulering i korn I.ny.forskrift.om.plantevernmidler. er.det.krav.om.at.brukere.av. yrkespreparater.skal.sette.seg.inn.i.og. anvende.de.generelle.prinsippene.for. integrert.plantevern.. Forebyggende tiltak er helt sentralt, som vekstskifte, jordarbeiding og sortsvalg. Dette kan hjelpe oss t på veg mot grå øyeflekk og byggbrunflekk, men ofte er det aktuelt med forebyggende sprøyting mot spragleflekk. Derfor skal vi også her tenke resistensbegrensing, sjøl om vi ikke har samme utfordringer som typiske korndistrikt. For øvrig er lokale erfaringer at spragleflekk utvikles kraftigere i åker som er soppsprøyta tidlig, dvs mot byggbrunflekk/grå øyeflekk. De siste åras forsøk hos NLR Sør-Trøndelag har vist til dels store økninger i avlingsverdi med soppsprøyting i ulike byggsorter. Generelt økte verdien mest i seksradsbygg, og mest i Tiril blant 6-radere og Tyra blant 2-radere. Bioforsk sine forsøk med ulike soppmidler og blandinger, har vist at Proline bør inngå med en minste dosering på 50 ml når den brukes (inkludert som del av Delaro, der den utgjør drøyt 50 % av virksomt stoff). Resistens Utfordringene med resistens mot strobiluriner er t kjent, og vi har nå kun midler som også inneholder en anna type virksomt stoff på markedet. Men vi bør tenke på samme måte når det gjelder andre typer, ikke minst Proline som både er aktuell alene og i blanding med andre midler. Grønt og stråstivt De moderne soppmidlene, tabell, og særlig strobilurinene, har bivirkninger ved at de styrker strået og holder plantene lengre grønne. Det siste gjør at vi 2

8 skal holde igjen litt på dosen ved sein sprøyting (eks fusarium i havre) slik at åkeren ikke blir uønska sein. Vekstregulering Midler til vekstregulering er relativt rimelige, men skal brukes med omhu, tabell 2. Feil brukt, som på (tørke)stressa planter, gir de avlingsnedgang! Midle- Tabell..Virkning.av.en.del.soppmidler.mot.utvalgte.sjukdommer.i.korn. Dose/daa Byggbrunflekk Grå øyeflekk Spragleflekk Ca pris 205 Havrebrunflekk Fusarium Ca pris 205 Bumper Strobilurin Triazol: protiokonazol Triazol: propiconazol Annet Stereo Acanto Prima Delaro Proline 50 ml 00 ml 00 g 80 ml 60 ml Comet Pro + Proline Stereo + Proline Bumper + Proline ml + 60 ml 50 ml + 50 ml 20 ml + 40 ml Dose/daa 30 ml 00 ml 00 g 80 ml 80 ml 30 ml + 60 ml Virkning Svært God ne virker på ulik måte, og ikke bare som stråforkorting. Tjukkere og stivere strå er en vesentlig del av virkningen, og i 6-rader er effekt på aksknekk viktig. Oddbjørn Kval-Engstad Artikkelen har stått i Ringreven, medforfatter Frode Grønmyr 58 4 Svak Ingen Husar OD inneheld 00 g jodsulfuron/liter og Hussar Tandem OD inneheld 0 g jodsulfuron og 50 g diflufenikan (DFF) /kg. Tidspunkt for bruk for å få effekt mot tunrapp er før tunrappen har utvikla to blad. Det gjeld for begge midla. Begge middela har breitt verknadsspekter mot ugras. Dosering Ettersom konsentrasjonen av jodsulfuron er 0 gonger høgare i Hussar OD enn i Hussar Tandem OD, er dosen når midla skal brukast i bygg 0 gonger større i Hussar Tandem enn i Hussar OD. Det er viktig å dosere rett i byggåker fordi høge doser vil gi sviskadar og vekststagnasjon. Samstundes er det slik at for små doser gir liten eller ingen effekt på tunrapp. Hussar OD er bladherbicid dvs. blir teke opp gjennom blada. Største tilrådde dose i bygg er 7 ml/daa, men det må nyttast minst 6 ml/daa for å få effekt mot tunrapp. I tillegg skal det setjast til 50 ml Mero pr. daa. Hussar Tandem OD er både blad- og jordherbicid. Det er komponenten diflufenikan (DFF) som har jordherbicidverknad. DFF lager ein film på jordoverflata der nytt spira ugras etter sprøyting tar opp stoffet. For å få verknad på tunrapp må det nyttast minst 50 ml/ daa. 70ml/ daa er største dose i bygg. Her skal det også setjast til 50 ml Mero /daa. Bruk For begge midla gjeld at dei verker ned mot 5 o C, men det bør ikkje vere utsikt til frost etter sprøyting. Unngå å sprøyte med desse middela når det er dårleg luftveksling, svak rotutvikling eller tørke. Ein kan få gulfarging av åkeren etter sprøyting, men dette blir borte att. Ingen av desse to midla må brukast i havre eller der det er sådd fangvekstar. Begge middela har liten effekt på knebøygd engreverompe. Vi vil ikkje tilrå blanding med andre middel fordi faren for sviskade og vekststagnasjon da blir større. For sprøyting med dose for bygg, er kostnaden for desse to middela ca. 30 kr/daa. Eivind Bergseth Tabell 2..Midler.til.vekstregulering. Art Middel Dose Ca pris Bruk Havre Cycocel 750/ CCC Nufarm ml 5-8 På 4-5-bladstadiet IKKE etter busking! Anbefales generelt i vårt område. Moddus 5-30 ml 8-7 Fra.leddknute til flaggblad under utvikling. Lågest dose ved sein behandling. Bygg Moddus 5-40 ml 8-2 Fra.leddknute til flaggblad under utvikling. Lågest dose ved sein behandling. Dosen reduseres i kombinasjon med soppsprøyting Cerone ml 5 2 Fra flaggblad til første snerp er synlig. Cerone kan med fordel doseres etter antatt risiko for legde. Særlig aktuell i 6-rads-bygg. Dose reduseres i kombinasjon med soppsprøyting. Tunrapp i byggåker På.jord.med.høgt.innhald.av.silt.og. leir,.særleg.på.flate.område.med.sein. opptørking.etter.snøsmelting.om.våren. eller.nedbør.om.sommaren,.vil.det.ofte. bli.problem.med.mykje.tunrapp.. Spesielt ille er dette når våronn blir gjort under ugunstige forhold før jorda er lagleg. Ein annan uheldig faktor er pløyefri jordarbeiding der ein ikkje får snudd frøa av ugraset ned på litt større djup. I den kjemiske kampen mot tunrapp har vi to aktuelle middel Hussar OD og Hussar Tandem OD. Sistnemnte vart brukt første sesongen i

9 Kornøkonomi For.å.vise.kor.mykje.dekningsbidraget. kan.variere.i.kornproduksjonen,.er.det.i. tabellen.nedanfor.sett.opp.inntekter.og. kostnader.ein.vil.ha.i.produksjonen.ut.i. frå.ulikt.avlingsnivå. Kalkylane er sett opp med variasjon i avling frå 300 til 650 kg/daa. Høgste nivå på avling som det er rekna på her, er fullt oppnåeleg på kornjord i områda våre når åkeren blir stelt t. Fleire korndyrkarar vi kjenner til har hatt høgare avling enn dette. I tabellen ser vi på gjennomsnittsavlingar, så da er dette eit t og høgt nivå. I tabellen er det lagt inn auka gjødsling frå 50 kg til 65 kg/daa av fullgjødsel eller når avlinga kjem over 550 kg/daa. Dette gir auke i nitrogengjødsling frå 9,8 til 2,7 kg N/daa. Prisen er Tabell..Prisar.i.kr.pr..daa. Dosering til ryggsprøyte Ryggsprøyta.er.grei.redskap.til. flekksprøyting.av.eng.og.beite..men. hvor.mye.preparat.skal.vi.ha.på. tanken? nesten den same for desse to typane. Det er også lagt inn auking i plantevernkostnad frå kr/daa når avlinga kjem over 450 kg/daa. I kalkyla, som viser salsinntekt minus variable kostnader til innsatsfaktorar, står ein att med dei inntektene, dekningsbidrag, som skal dekke faste kostnader til arbeidskraft, maskinar, jordleige og liknande. Det går klart fram at inntektene aukar mykje sjølv om ein set inn større kostnad til gjødsel og plantevern når avlingane aukar. Vi ser ofte at avlingane fort aukar minst 00 kg/daa berre ved å hindre soppangrep i bestandet. Dei store avlingane har som føresetnad at våronn er gjort til rett tid når jorda er lagleg, at ein har kontroll med drenering, ph og gjødsling og at ein fylgjer opp med naudsynte rådgjerder utover i vekstsesongen. Eivind Bergseth Byggavling 300 kg/daa 400 kg/daa 450 kg/daa 500 kg /daa 550 kg/daa 600 kg/daa 650 kg/daa Salsverdi i kr Såkorn 23 kg / daa Fullgjødsel kg/daa Kalk 30 kg/daa Plantevern kr/daa Sum innsatsfaktor Dekningsbidrag i kr pr. daa Når ugrasmengden er begrensa og/eller konsentrert, er det enklest å fjerne ugraset mer eller mindre manuelt. Det kan likevel være viktig å bekjempe ugraset om det er skadelig for dyra eller har stor spredningsevne. På beite er det også aktuelt å bruke f.eks. høymolespett, tistelhakke eller ryddesag med graskniv for å slippe behandlingsfrist. En del ugras tas likevel best og raskest med kjemi, dvs flekksprøyting, gjerne med ryggsprøyte. Dosering Dosering av plantevernmidler er oppgitt i mengde pr dekar, og det er et dårlig mål når vi flekksprøyter. Ved slik sprøyting er det ofte snakk om å sprøyte til avrenning (eller helst like før ), som vi regner med skjer ved ca 50 liter pr daa. Dette er utgangspunktet for tabellen, der midtre og høgre kolonne viser preparatmengde på tanken. Vi har gjerne innarbeidde rutiner for slikt arbeid, og det er ikke sikkert du bruker 50 liter pr dekar. For å finne ut hvor mye du bruker: Mål opp ei prøverute på 0 m2 (f.eks. 2 x 5). Sett ryggsprøyta i arbeidshøgde og fyll den med reint vann til det renner over. Pump opp trykket og sprøyt prøveruta slik du vanligvis gjør, f.eks. mot høymole eller siv. Etterfyll sprøyta med litermål og noter mengde. Dersom mengden blir 0,5 liter, er væskemengda 50 liter pr dekar (0,5 x 00). Du kan finne en enkel kalkulator på lr.no/ (krever pålogging), der du kan legge inn aktuelle mengder og få beregna egen blanding. Råd om plantevern på SMS Som.tidlegare.somrar.vil.vi.også.i.år.sende. ut.informasjon.om.plantevern.i.korn.på. SMS.etter.kvart.som.vi.registrer.problem. det.bør.gjerast.tiltak.mot. Vi vil gjerne at det blir gitt beskjed til oss om du ønsker desse meldingane, men ikkje får denne Dose/daa 0 liter 5 liter 500 ml 00 ml 50 ml 400 ml 80 ml 20 ml 300 ml 60 ml 90 ml 200 ml 40 ml 60 ml 00 ml 20 ml 30 ml 5 gram gr,5 gr informasjonen. I slike tilfelle manglar vi anten mobiltelefonnummer eller registrering som kornprodusent. For dei som får slike meldingar, men ikkje ønsker dei, gi oss beskjed og nummeret blir sletta frå SMS-lista. Gje beskjed til Eivind på Auka tilskot til drenering i årets Landbruksoppgjer? I.skrivande.stund.veit.vi.ikkje,.men. resultatet.kan.bli.dobla.tilskot. til.drenering..saman.med.. eigeninnsats.og.eventuelle.kommunale. tilskot,.kan.dette.betre.lønnsemda.i. drenering.monaleg.. La det vera klart, drenering er uansett økonomi på lang sikt. Ein rundball meir pr daa over år med same innsatsfaktorar er ofte resultatet, eller til dømes 00 kg/daa meir korn. Godt utbygde dreneringstiltak skal ha ein levealder på minst 30 år, kanskje lengre ved t vedlikehald. Landbruket har, som mange andre næringar, etterkvart måtte forhalde seg til stuttare tidshorisontar enn ein mannsalder. Det er nok å vise til leigejord, ofte frå -5 års leigeavtaler, sjeldnare 0 år. Sjølv på 0-års avtaler, kan det vera vanskeleg å forsvare kostnaden som hydrotekniske tiltak fører med seg. I Oddbjørn Kval-Engstad Artikkelen har stått i Ringreven, medforfatter Frode Grønmyr så fall må utleigar bidra i tiltaket, noko som ofte er vanskeleg å få til. Dette må likevel ikkje stoppe oss i arbeidet med å betra jordtilhøva våre. Kanskje kan ei enkel avskjeringsgrøft til ein overkommeleg pris vera nok tiltak. Eitt punktoppslag kan forsumpe store områder og er ofte greitt å få bukt med. Rådgiving NLR Gudbrandsdalen har to rådgivarar med kompetanse på hydrotekniske tiltak. Ta kontakt med oss for vurdering av dine problem. Vi kan bidra med alt frå enkle forslag til fullstendige dreneringsplanar med ferdig søknad om tilskot. Ved spørsmål om hydrotekniske tiltak, kontakt: Eivind Bergseth, tlf e-post eivind.bergseth@nlr.no Sigurd Eggen, tlf e-post sigurd.eggen@nlr.no Sigurd Eggen

10 Drenering sesongen 205 Vi vil minne om verdien av å drenere vassjuk jord og kva dette betyr for avling og reduksjon av kjøreskader. Hugs vedlikehald av opne grøfter og utlaup slik at ikkje drensvatnet demmer seg opp eller kjem på avvegar. Markdagar I løpet av sommaren vil vi arrangere markdagar om vedlikehald og reparasjon av drenssystem. Vi skal demonstrere grøftespyling og vise effekt av kanalvedlikehald. Eivind Bergseth EHF-faktura i landbruket I.nær.framtid.kjem.det.ei.stor.endring. innan.rekneskap.og.faktura..enkelte. har.kanskje.vore.med.på.prøveprosjekt. med.ehf-faktura,.men.for.dei.fleste. er.dette.eit.lite.kjent.emne..eg.skal.her. prøve.å.gje.ei.lita.oversikt.over.kva. dette.er.og.kva.for.endringar.som.er.på. veg. Vi har hatt E-faktura i ei periode, men nå vil fleire gå over til EHF-faktura. E-faktura kom med nettbanken og handteringa skjer der. Faktura må skrivast ut til rekneskapen så papiret forsvann ikkje her. Landbruket er nå på full fart inn i neste generasjon av elektronisk fakturering. Fleire av dei større firmaene går nå over til EHF-faktura og avrekning. EHF er enkelt oversett Elektronisk Handels Faktura. Dette er elektroniske fakturaer som vert utsteda, motteke og handsama elektronisk. Ein e-faktura går til mottakar sin nettbank medan EHF-faktura går direkte mellom økonomisystema (rekneskapsprogramma) frå avsendar til mottakar. Hos mottakar vert den lese og fordelt automatisk i rekneskapen og klargjort for betaling. Faktura vert ført rett i rekneskapen ved nedlasting av dokumentet. Økonomiprogrammet finn dato, sum, fakturanummer, forfall, Kid, leverandørkonto med meir sjølv. Dette bør føre til billigare rekneskapskostnadar. Både sendar og mottakar sparar tid med manuelt fakturaarbeid. Her slepp ein å ta utskrift av dokumentet som dokumentasjon, alt skjer elektronisk også lagringa. Adressa i ein EHF-faktura er organisasjonsnummeret til mottakar. Dette sikrar rett og rask levering av dokumentet. I rekneskapa skal bilaga handsammast likt hos dei ulike mottakarane. Dette vil gjera det enklare å samanlikne dei ulike rekneskapa. For den enkelte vil det vera ein del fordelar med EHFfakturaer. Ein er trygg på at fakturaen kjem til rett mottakar. Det heiter seg at det ikkje vert nokon ekstra kostnad med systemet, men mottak av faktura kosta i dag 3 kr/stk. hos ein programleverandør medan andre ikkje opplyser noko om pris. Systemet er ikkje gratis i drift så ein stad må det betalast. Ein vil spare portokostnader + E-fakturagebyr, men bankane vil heilt sikkert ta betaling for transaksjonane. Fakturaen eller avrekninga følgjer rekneskapen. Ser du på posteringa i rekneskapen kan du opne dokumentasjonen som tilleggsbilete. All lagring kan derfor skje elektronisk. Dokument frå dei som ikkje sender ut EHF vil derfor bli skanna til elektronisk dokument. Dette vil vera ekstraarbeid for rekneskapsførar og dermed auka kostand. Det har vore lite spørsmål og få kritiske røyster om EHF-fakturaer. Noko krav om EHF-faktura kjem ikkje med ein gong, men fleire kommunar og fylkeskommunar har sagt at dei berre vil ha EHF-faktura. Dette gjer at dei som har omsetnad med dei organa må ha økonomiprogram som handterer EHF-faktura og vera knytt mot eit såkalla aksesspunkt for å sende faktura. Vil ein ha papiravrekning, vil fleire krevja betaling for det. Det er ikkje alle som er like øvde på elektroniske media. For utstedar, rekneskapsførar, revisorar og byråkrater er det klare fordelar. For fakturamottakar krev det noko opplæring i handtering av det nye systemet noko som er greitt for dei flest. Handteringa er ikkje vanskeleg, men det vil vera ein fare for at dei som ikkje er så kjente med data og kvir seg på dette, vil mista noko oversikt. Det er tross alt ein stor del av gardbrukarane som ikkje har vokse opp med data og ikkje har lært seg dette på eiga hand. Når ein veit kor mange det er som ikkje brukar EDB i kvardagen, må ein stille spørsmål om kor mange det vert som vil få ei dårlegare oversikt over drifta. Innsparinga vil for mange verta erstatta med meir dyr rådgjeving og truleg fleire rådgjevarar. Innsparinga som skjer for den enkelte som kan nytte systemet sjølv, kan verta ein dyr kostnad for andre. Gudbrand Hyrve Ensil tar vare på fôrkvaliteten og bedrer lønnsomheten! Kjøp ensileringsmiddel i til før slåtten og sikre grunnlaget for en fettprosent i melka til neste sesong! Sukker er et av utgangspunktene for en fettprosent i melka. Ensil har gjennom forsøk gitt høye sukkernivåer i grovfôret. Effekt av forskjellige ensileringsmidler på innholdet av vannløselige karbohydrater/sukker

11 Mekanisk ugraskontroll Mekanisk.ugrasbekjempelse.i.potet.kan.være.en..strategi,.men.krever.planlegging.allerede.fra.starten.av. sesongen..i.tillegg.er.været.en.utfordring..foto:.jan-erik.mæhlum Det.er.e.muligheter.for.mekanisk. ugrasbekjempelse.i.potet..i.tillegg.til. vanlig.hyppeutstyr,.kan.ei.ugrasharv. også.fint.brukes.i.radkulturer.. Bekjempelsen.er.væravhengig.og.krever. gjentatte.behandlinger.. Hovedoppgaven ved mekanisk ugrasbekjempelse er å rive løs ugraset eller dekke over det med jord. Det siste er like viktig som det første. Mekanisk ugraskontroll kan gi et t resultat hvis følgende forutsetninger er til stede: Det bør ikke være rotugras som kveke i åkeren. I så fall bør det benyttes utstyr med for eksempel stjerneruller, som legger stenglene på overflaten. Du må ha tid til å kjøre når de optimale forhold er til stede (smått ugras og tørt vær). Du må tilegne deg erfaring med innstilling av utstyret. Viktig at potetene ikke skades! Du bør ha mulighet for vatning, da mekanisk kjøring, spesielt på seinere stadier, vil rive av en del røtter på potetplantene, og det er viktig at potetplantene har så lett tilgang på vann som mulig. Planlegg ugrasbekjempelsen Metode (store fårer etter setting) Så snart du ser frøbladene på de første ugrasplantene, harves drillene ned. Etter en dag eller to med tørt vær, hyppes drillen opp igjen. Harva skal ta ugraset på toppen, og hypperen skal ta ugraset i bunn. Ved gjentatt behandling må en påse at en ikke skader potetspirene. Etter at potetene har stukket kan en kun bruke utstyr som bearbeider jorden på siden, i bunnen og sidene av raden. Metode 2 (små fårer etter setting) Ved setting lages kun små driller, og ved etterfølgende hyppinger legges mer og mer jord opp. En må i midlertid påse at en ikke legger opp for mye jord de første gangene, da det til sist blir vanskelig å få nok jord til å dekke ugrasplantene. Fordelen med denne metoden er at den kan utføres med vanlig potethypper som allerede er på gården. Metoden blir dermed billig, men er til gjengjeld arbeidsom. Fordel med mekanisk I forhold til kjemisk ugrasbekjempelse, må en belage seg på flere kjøringer i åkeren. Med utstyr som har mindre arbeidsbredde enn åkersprøyta, er det lite eller ikke noe å spare (i kroner per dekar) på mekanisk ugrasbekjempelse. Videre kan nedbør gjøre mekanisk ugraskontroll mer utfordrende. Målt i effekt på ugraset kan mekanisk ugrasbekjempelse klare seg på nivå med kjemisk, hvis arbeidet blir utført under optimale forhold. Hvis målet er å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler, er det e muligheter for mekanisk ugraskontroll i potet. I tørre forsomrer vil mange mekaniske behandlinger lett kunne føre til tørre driller, og det kan igjen føre til økt angrep av flatskurv. Derfor frarådes mye hard mekanisk «kjøring» hvis en har problemer med flatskurv. I tillegg må en påse at en ikke skader groene til potetene, da skader på disse er meget e innfallsporter for ulike sjukdommer som stengelråte og seinere blautråte. Ole Morten Nyberg, Hedmark Landbruksrådgiving Redigert av Jan-Erik Mæhlum Strategier for ugraskamp i potet En.effektiv.ugrasbekjempelse.betaler. seg.i.form.av.meravling,.bedre.kvalitet. og.lettere.høsting.med.mindre.spill. og.større.kapasitet..her.belyses.ulike. kjemiske.tiltak.vi.kan.sette.inn.for.å. lykkes.med.ugraskontrollen. Ilustrasjonsfoto:.Jan-Erik.Mæhlum Tabell. Oversikt.over.strategier.for.ugrassprøyting.i.potet. Centium Centium er kjent med en dose på 2,5 ml/dekar, og må brukes senest 5 dager før oppspiring av potetene. Med den begrensede bruksperioden på Centium tror vi midlet får begrenset bruksomfang, men det kan være en aktuell blandingspartner for Fenix i «Sencorfølsome» sorter. Se eget avsnitt. Ellers kan Centium være aktuell under dekke, da vi vurderer jordherbicidvirkningen som bedre enn Sencor. Sencor ikke nok alene Selv om vi har Centium, vil tidligere anbefalinger stå ved lag også i denne sesongen. Selv med en så beskjeden dose som gram per dekar, er og blir Sencor hovedmidlet i blanding med Fenix eller i kombinasjon med Titus. Det er viktig at en velger blandingspartner etter forventet ugrasflora. Er det forventet meldestokk, klengemaure, vindelslirekne eller at det er tørt på sprøytetidspunktet velges Fenix. Er det kveke, klengemaure og generelt tynt vokslag på ugrasplantene kan Titus velges. Titus rydder opp Titus kan brukes etter at potetene har kommet opp, og siste sprøytetidspunkt avgjøres av hvor mye potetplantene dekker for ugraset. Derfor kan Titus brukes til å rydde opp hvis en skulle ha vært uheldig med virkningen etter tidligere frøugrassprøyting, eller at det har kommet mer kveke enn det man liker. Titus kan blandes med tørråtemidlene Ranman, Tyfus og Tyfon. Ugrasart(er) Preparat Mengde/daa Sprøytetid Merknader Under dekke, eller Sencorfølsomme sorter Centium + Fenix 0-2,5 ml ml Rett etter setting, i tid før oppspiring Normalflora, klengemaure, vindelslirekne Sencor + Fenix 5-20 g ml Spirende og oppspirt ugras, før oppspiring av potetene Unngå sprøyting før store nedbørsmengder Klengemaure, dylle, moderate mengder kveke. Sencor + Titus 5-20 g + 2 eller 3 g2 Før oppspiring av potetene, på oppspirt ugras 30 gram ved ugunstige forhold. Obs: Etterkultur! Maks 5 g 2. Titus 3 eller 2 g2 0-4 dager etter. sprøyting Titus per daa og år Obs: Etterkultur! Maks 5 g Titus per daa og år Kveke i voksende kultur Agil ml Kveka bør ha min 4-5 blad Best virkning når kveka er i vekst Focus Ultra ml Kveka bør ha min 4-5 blad Best virkning når kveka er i vekst.=.ved.bruk.av.titus.skal.det.alltid.tilsettes.klebemiddel! 2.=.Dosering.av.Titus:.Ved.stor.klengemaure.ved...gangs.sprøyting.-.benytt.3.gram.pr..dekar 20 2

12 Nr. 204 Nr 2, mai 204 Årgang 33 Nr Årgang 33 Nr Nr Sencorfølsomme sorter Enkelte sortsforedlere forteller at noen av deres sorter er følsomme ovenfor Sencor. Dette har så langt ikke vært noe stort tema her i landet, men vi har nå fått opplyst at Innovator kan få store skader av Sencor, mens Arielle og Mozart er litt følsomme. For de som har disse sortene bør det velges en ugrasstrategi uten Sencor. Her vil da Centium, 2,5 ml pr dekar i blanding med Fenix, ml/daa være en interessant behandling. Men viktig her er at sprøytingen blir gjort minimum 5 dager før oppspiring, og det må ikke sprøytes i forkant av store nedbørsmengder. Strategi ved mye kveke og rotugras Titus ved to gangers behandling (. gang i blanding med Sencor), har effekt på gras-ugrasarter og tofrøblada ugras som åkerdylle og åkertistel. I de tilfeller hvor en har både grasugras og dylle/tistel i feltet sammen med en normal frøugrasflora, vil det være naturlig å benytte en strategi med Titus. Er det grasugras sammen med vindelslirekne bør det benyttes en strategi med Fenix, for deretter å ta grasugraset med et selektivt kvekemiddel som Agil eller Focus Ultra. Prisen på midlene er derimot slik at Agil vil være mest aktuell å bruke (FK Agri pris). Ole Morten Nyberg, Hedmark Landbruksrådgiving. Redigert av Jan-Erik Mæhlum Ny struktur i NLR Etter.jordbruksforhandlingene.i.204. kom.det.sterke.signal.fra.avtalepartene. om.at.norsk.landbruksrådgiving. (NLR).burde.bli.en.mer.ensarta. organisasjon.med.tilnærma.likt.tilbud. over.hele.landet.. Det vil bli mye arbeid og mange ting som skal på plass i det som er att av året, da den nye organisasjon skal være oppe å gå Styret setter pris på innspill i saka fra medlemmer og ansatte. Ønsker.alle.ei.fortsatt..våronn.og.en.fin. sommer. Irlands.grøne.enger..NLR.Hest.har.vore.på.studietur.i.Irland.i.vår.for.å.lære.om.blant.anna.stell.av.beite.. Treng.du.rådgiving.om.beiting,.produksjon.av.fôr.til.hest.med.meire,.ta.kontakt.med.Sigurd.Eggen.på.telefon Foto..Sigurd.Eggen Dette satte i gang en omfattende prosess i organisasjonen med et landsdekkende utvalg, oppnevnt av styret i NLR, som skulle arbeide med ny struktur. Ut av dette kom så styret i NLR med et forslag til årsmøte i 205 om at landet skal deles inn i 0 regioner. Dette ble vedtatt med noen endringer for Nord Norge. Samme uka hadde NLR Gudbrandsdalen årsmøte der det ble vedtatt å arbeide for sammenslutninga Hedmark og Oppland. Det vil si NLR Gudbrandsdal, NLR Oppland, Valdres Landbruksrådgiving, Solør Odal Landbruksrådgiving, Hedmark Landbruksrådgiving, Trysil Engerdal Forsøksring, Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen og NLR Nord-Østerdal som har en del medlemmer i Røros området. Norsk Juletre vurderer også deltaking. Allerede på nyåret starta enhetene i Oppland og Hedmark å jobbe med det som vi vurderte som beste resultat for innlandet, ei Landbruksrådgiving for innlandet. Dette vil bli en sterk enhet med mye kunnskap både for fjell- og dalbygder og distrikta rundt Mjøsa samt Solør Odal. Det er opprettet ei arbeidsgruppe der det er både ansatte og tillitsvalgte. En ting som står fast er at alle rådgivere skal fortsette i arbeidet på sitt kontor. Johan Brandstad, medlem i arbeidsgruppa og styreleder i NLR Gudbrandsdalen Utdrag fra førebels Milepælsplan strukturprosess Oppland og Hedmark.9 5 Høyringsfrist for dei lokale styra på kontingentsystem, disponering av tidlegare oppspart eigenkapital, samanslutningsavtale, styresammensetning, organisering av årsmøte, organisasjonsstruktur og hovudkontor. Innan.2.5 Alle har hatt ekstraordinært årsmøte med vedtak om samanslutnig...6: Ny eining etablert. Innan Stiftingsmøte med tilbakeverkande kraft frå..6. Fagbladet Økologisk Landbruk dyrkar kunnskap og inspirasjon Abonner på Fagbladet Økologisk Landbruk inneheld fagartiklar om praktisk økologisk jord- og hagebruk frå inn- og utland. Rådgivarar i Norsk Landbruksrådgiving frå heile landet skriv artiklane. I tillegg publiserer fleire forskarar artiklar i bladet. Dette gjer at du får ta del i den nyaste kunnskapen innan økologisk landbruk. Bladet kjem ut med 4 nummer i året. Les meir om oss på økologisklandbruk.no dyrker kunnskap og inspirasjon Nr, februar 204 Årgang Tema: klima Et knippe artikler om utfordringer og klimasmarte løsninger. F-Hybrider hindrermangfold side 36 Dansk økologikongress Smakebiter side dyrker kunnskap og inspirasjon Tema: beite Nr 3, september dyrker kunnskap og inspirasjon Tema: rekruttering Foredling av kumøkk Side 28 Hva inneholder kraftfôret? Side 20 Gårdsreportasje fra Søre Skogen. Side 30 Insektshotell Side 46 Nr 4, desember 204 Årgang dyrker kunnskap og inspirasjon Tema: foredling Plantevern Side 24 Gjødsel til korn Side 30 Ja, takk! Eg vil abonnere på Økologisk Landbruk til 540 kroner for to blad i 205 og fire i 206. Eg er student eller medlem i Norsk Landbruksrådgiving eller i Oikos Økologisk Norge og vil abonnere på Økologisk Landbruk til 400 kroner for to blad i 205 og fire i 206. Namn: Eg vil gje eit gåveabonnement til: Adresse: Sendast til: Økologisk Landbruk SA Århusveien 9, 372 Skien E-post: hege.sundet@nlr.no SMS:

13 Informasjon frå Vi ønskjer Oddbjørn velkomen! Måndag 4. mai starta Oddbjørn Kval-Engstad som rådgivar hos oss. Han skal etter kvart ta over etter Bjørn Lilleeng som blir pensjonist. august. Oddbjørn har lang fartstid innanfor Norsk Landbruksrådgiving, og det er såleis ein erfaren og kunnskapsrik rådgivar vi har fått i kollegiet. Oddbjørn har grovfôrrådgiving som sitt hovudfagfelt, men han kan kontaktast om det meste! Medlemskontingent 205 Medlemskontingenten for 205 er no sendt ut. Ver vennleg å betal innan fristen, da slepp vi unødig arbeid med purring og du slepp purregebyr. Purregebyr Funksjonstest av åkersprøyter Vi minner om kravet om at det skal utførast funksjonstest på alle åkersprøyter kvart 5. år. Dersom du har ei sprøyte som skal testast, kan vi utføre dette for deg. Pris: kr for medlemmar, kr for ikkje-medlemmar. Eventuelle reperasjonar kjem i tillegg. Kontakt Eivind på mob eller Sigurd på mob Oddbjørn vil gjerne bli kjent med dykk medlemmane så raskt som mogleg, så ta gjerne kontakt med han. Oddbjørn kan du treffe på mobil eller e-post oddbjorn.kval-engstad@nlr.no. Bjørn blir heldigvis med oss litt utover hausten også, da han kjem til å bli leigd inn noko til jordprøvetaking, gjødslingsplanlegging og kanskje dukkar han opp på nokre fagmøte også. Vi ønskjer Oddbjørn velkomen og gler oss til å samarbeide med han! Vi minnar om at alle som ikkje betalar rekningar vi sender ut, vil motta ei purring med purregebyr. Første purring har eit gebyr på 65 kr. Purregebyr for andre gongs purring er 95 kr. Med andre ord: betal rekningane innan fristen! Endring av medlemskap Vi vil oppmode alle som sluttar som gardbrukarar om å gje melding til oss om dette. Det er også viktig at vi får beskjed ved gardsoverdraging. Da slepp du å få unødige purringar frå oss! Økologisk førsteråd Dette er ei uforpliktande vurdering av føresetnadane for omlegging til økologisk drift på din gard. Ta kontakt med Jan-Erik på viss du er interessert. Byggteknisk planlegging Vi samarbeider med Hedmark Landbruksrådgiving om dette tilbodet. Ring grønt nr Vi er på facebook Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen er på facebook. Her legg vi ut informasjon om arrangement. Følg oss på: Hopper etter Bjørn I.skrivende.stund.er.jeg.inne.i.mi.første. uke.i.nlr.gudbrandsdalen,.og.føler. meg.veldig.velkommen.både.i.bedriften. og.på.landbrukssenteret.på.vinstra.. Kontoret.er.fortsatt.ryddig.og.reint,. ettersom.jeg.ikke.er.ferdigrydda.på. forrige.arbeidsplassen.enda..uansett. håper.jeg.at.jeg.ikke.skal.bli.sittende. her.mer.enn.nødvendig,.men.at.dere. som.medlemmer.sørger.for.å.holde.meg. på.farten! Sjøl om jeg nå er fersk i Gudbrandsdalen, har jeg lang fartstid i forsøksring/landbruksrådgiving. Etter ferdig studie på Landbrukshøgskolen, var jeg ett år vikar for herredsagronom i Gausdal før jeg i 987 starta i Hedmark Forsøksring. Der jobba jeg t og vel 8 år som ringleder, med ansvar for all grovfôrrådgiving til konvensjonelle dyrkere, og de siste 6 åra også som daglig leder. I tida på Hedmarken ble jeg også kjent med mange av dem jeg nå skal arbeide sammen med. I 2005 ble stillinga som sentral grovfôrkoordinator i Norsk Landbruksrådgiving oppretta, og jeg grep sjansen til å prøve noe nytt. Men etter drøyt fem år som koordinator, ble savnet etter nærkontakt med bønder for stort, og jeg ville tilbake som rådgiver. Tanken var nok noe nær kjente trakter på indre Østlandet, men så bød anledningen seg til å prøve noe ganske anna. Utfordringer er artig, og for meg har det vært både utfordrende og faglig interessant å jobbe med landbruket på Nordvestlandet, hovedsakelig Romsdal og Nordmøre. Jeg er langt fra utlært og hadde fortsatt «ugjort» arbeid i Landbruk Nordvest, men fristelsen ble for stor da jobben etter Bjørn Lilleeng ble lyst ut. Dette var den ene jobben som kunne få meg til å søke meg vekk fra Nordvestlandet igjen, og jeg var veldig fornøgd med å få tilbudet! Oddbjørn.Kval-Engstad.på.sin.første.dag.på.arbeid.i. NLR.Gudbrandsdalen..Foto:.Rønnaug.Mona Her er gjort mye t faglig arbeid før meg, og ikke minst Bjørn har vært en aktiv og engasjert «nysgjerrig-per» og kunnskapsformidler. Jeg er derfor glad for at han er med flere måneder framover, så blir det litt enklere å komme over kulen for meg som hopper etter han. Sjøl med oppvekst i Saksumdal og mange år på Hedmarken, mangler jeg mye kunnskap om lokal jord og dyrkingsforhold. Som aldri så lite fagidiot er jeg glad for alt jeg kan hente både fra kolleger og medlemmer, og så håper jeg at noe fra mine drøyt 25 år i bransjen kan brukes også i Gudbrandsdalen. Jeg skal først og fremst jobbe med grovfôr, men har jobba såpass med korn at Eivind kan ta seg fri inniblant. Ut mai kommer jeg til å pendle til heimgarden i Saksumdal, men så skal jeg bosette meg i Ryssland på Harpefoss. Der har jeg kjøpt hus med utsikt og armslag Jeg trives t i friluft, og ser fram til å benytte skog og fjell i hele området. Den nære familien består av to sønner på 24 og 26 år, som begge studerer for tida, men eldstemann er ferdig på Blæstad i sommer og skal ut i landbruks-bransjen. Jeg ser fram til en interessant jobb i et flott distrikt, og vil igjen oppfordre til å ta kontakt - jeg vil gjerne være en diskusjonspartner! Oddbjørn Kval-Engstad 2 25

14 Informasjon frå Skjåkvegen 8, 2690 Skjåk Telefon: E-post: Heimeside: Alle våre rådgivarar har grunnkunskap om plantedyrking. Fagområda som er sett opp nedanfor, er kvar enkelt sitt spesialområde. Rønnaug Mona; dagleg leiar Bjørn Lilleeng; grovfôr, gjødslingsplanlegging Eivind Bergseth; korn, teknikk Oddbjørn Kval-Engstad; grovfôr, gjødslingsplanlegging Ingebjørg Ekre; gjødslingsplan, miljøplan Leif Martin Svisdal; grovfôr, vånd Jan-Erik Mæhlum; potet, grovfôr, økologisk landbruk jem@nlr.no Sigurd Eggen; gjødslingsplan, miljøplan, BSF, KSL, hest sigurd.eggen@nlr.no Gudbrand Hyrve; økonomi gudbrand.hyrve@nlr.no Oddvar Eriksen; innleid konsulent økonomi oddvar.eriksen@nlr.no Medlemstilbod Som medlem i NLR Gudbrandsdalen, har du tilbod om å kjøpe tenester av oss til medlemspris. Hugs, det er pengar å spare på rådgiving! Vi tek 400 kr/time, tida vi nyttar på reise er gratis. Prisar på tenester i 205 Kontingent: 700 kr i grunnkontingent + 3,40 kr/daa. Makssum: kr. Timepris: 750 kr/time. 400 kr/time for medlemmar Gjødslingsplanlegging: haust fram til 30. november: 250 kr grunnpris + 25 kr/skifte. desember til 3. januar: 350 kr grunnpris + 25 kr/skifte. februar og ut vekstsesongen: 450 kr grunnpris + 25 kr/skifte. Dobbel pris for ikkje-medlemmar Jordprøvetaking: Grunnavgift kr 400 for medlemmar, 750 kr for ikkje medlemmar. Pris pr. prøve: 00 kr for medlemmar, 200 kr for ikkje medlemmar. Ikkje medlemmar betalar i tillegg for køyring. Fôrprøver: Grunnavgift kr 400 for medlemmar, 750 kr for ikkje medlemmar. Pris pr. prøve: 00 kr for medlemmar, 200 kr for ikkje medlemmar. Ikkje medlemmar betalar i tillegg for køyring. Dagmøte: 200 kr for medlemmar/400 kr for andre på betalingsmøte. Ikkje medlemmar skal betale 200 kr på gratismøte for medlemmane. Funksjonstesting: kr for ikkje medlemmar kr for medlemmar. Autorisasjonskurs:.600 kr for medlemmar + bøker kr for ikkje medlemmar + bøker. Ungdommar får medlemspris viss foreldra er medlemmar. 500 kr i avslag for dei som skal fornye beviset og ikkje deltek på praksisdagen. Grøfteplanlegging: Førstekonsultasjon 400 kr for medlemmar/750 kr for andre. Timepris for påfølgjande arbeid. Økologisk førsteråd: Dette er ei uforpliktande vurdering av føresetnadane for omlegging til økologisk drift på din gard. Økologiske rådgivingstimar: 00 kr/time Nye medlemmar: Gratis jordprøvetaking og gjødslingsplan første året. Betalar berre grunnkontingent første året. Gjeld også ved gardsoverdraging. Gjeld ikkje for medlemmar som meldar seg ut og inn. Andre tenester til timepris: Økonomirådgiving, Miljøplan/Kulturlandskap, KSL, Søknader, anna rådgiving etter ønskje. Avlingsverdi Avlingsverdi er summen av avlingsmengde og avlingskvalitet. Valg av gjødseltype påvirker avlingsverdien og dermed totaløkonomien på gården. Aktuelle gjødseltyper til gras, enten alene eller i kombinasjon med husdyrgjødsel: Med mineralgjødsel fra Yara får du gjødsel med balansert innhold av næringstoffer, tilpasset norsk landbruk. Du er sikret høy leveringsdyktighet, produktkvalitet og e spredeegenskaper. Scan kode med smarttelefon for mer informasjon om mineralgjødsel og avlingsverdi og Yaras øvrige gjødselsortiment. Høyt svovelinnhold som er viktig for avlingsnivå og kvalitet Balansegjødsling med kalium, kalsium, magnesium og bor for optimal avling og dyrehelse Ikke mer fosfor enn nødvendig. P-innhold t tilpasset grasdyrking Yara er eneste produsent med klimagaranti, og garanterer mindre enn 3,6 kg CO 2 -ekv. pr. kg N. Kontakt din forhandler av Yara-gjødsel. Redaktør/layout: Rønnaug Mona 2 2

15 Retur og utgjevaradresse: NLR Gudbrandsdalen, Skjåkvegen 8, 2690 Skjåk Roundup tilpasset tøffe forhold Ideell for entreprenører og andre profesjonelle brukere Perfekt til bekjempelse av gras- og lauvegetasjon langs jernbane- og vegkanter Økt kapasitet, mindre væravhengig sprøyting Ny Transorb Teknologi fra verdens ledende produsent Meget raskt opptak Godt resultat ved krevende forhold Kun 5 dager mellom behandling og jordbearbeiding Roundup er et registrert varemerke fra Monsanto LLC. BRUK UGRESSDREPERE ANSVARLIG. LES ALLTID ETIKETTEN OG BRUKSANVISNINGEN FØR BRUK. Kontakt din nærmeste Norgesfôr forhandler! Norgesfôr er totalleverandør av mineralgjødsel, såvarer, plantevern, ensilering og fôr til alle dyreslag DG-TRYKK, Tretten, tlf