Høyringssvar til Overordnet del - verdier og prinsipper
|
|
- Jakob Helland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Høyringssvar til Overordnet del - verdier og prinsipper Kunnskapsdepartementet sende forslaget til ein ny, overordna del av læreplanverket ut på høyring. Dette høyringssvaret er utarbeidd av seksjon Skule, Ørsta kommune gjennom samarbeid mellom skuleleiarar og seksjonsleiar. Dei lærarkollegia som har ønskt det, har i tillegg sendt eigne innspel til høyringssvaret. Ørstaskulen er gjennomgåande positive til det nye namnet Overordnet del - verdier og prinsipper som ei erstatning til Generell del. Det nye namnet seier både noko om kva innhaldet i dokumentet er, og at dei verdiane og prinsippa som her vert skildra skal vere overordna i all opplæring i grunnopplæring og vidaregåande opplæring. Vi er også glade for at den nye overordna/ generelle delen av planen er kortare enn den førre. Dette meiner vi gjer han meir tilgjengeleg og lettare å arbeide med for dei tilsette. Samstundes ser vi at det å skulle utarbeide eit mindre omfangsrikt plandokument, kan gå på bekostning av emne som vi ser på som verdifulle å få løfta fram i ein overordna del av læreplanen. Vi ser at fleire moment som vart løfta fram frå NOU 2015: 8, Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser er tekne med som sentrale element i planen, til dømes djupnelæring og ei vekt på verdiar og livsmeistring. Dette ser vi som positivt. Generelt saknar vi at ein gjer greie for kva syn på læring som ligg til grunn for høyringsutkastet. Ein hyppig bruk av ordet læring utan at det er gjort greie for dette, indikerer at det er sjølvsagt kva som ligg i omgrepet. Det er det ikkje. Det same kan seiast om ordet kunnskap. I kapittel 3.2 om eit inkluderande læringsmiljø, ser vi følgjande formulering: Føler elevene seg utrygge eller redde, kan det hemme læringen deres. Dette er ikkje i tråd med eit syn der ein går ut i frå at læring skjer i alle situasjonar, men kan indikere at ein ser på læring som eit rein kognitiv og fagleg aktivitet. Det samsvarer, slik vi ser det, heller ikkje med formuleringar om samspelet mellom sosial og fagleg læring i kap Vi ser dermed eit behov for at kva ein meiner med læring og kunnskap vert klargjort, akkurat som ein har gjort med td. omgrepet kompetanse i fag i kapittel 2.3. Vi saknar også ei tydelegare innhaldsmessig og verdimessig kopling mellom avsnitta i høyringsutkastet og dei ulike avsnitta i formålsparagrafen. Når formålsparagrafen er verdi- og lovgrunnlaget som denne delen av læreplanverket skal spegle, meiner vi at det er viktig at dei verdiane som er fastsette i lovverket, vert spegla på ein tydeleg og balansert måte. Eit døme kan vere at at formålsparagrafen seier at opplæringa skal opne dører mot framtida og verda, medan avsnitta som følgjer, tek opp norske verdiar, det å bli gode samfunnsborgerar, samt grunnelementa i norsk identitet. Dette er sjølvsagt viktige moment, men opninga mot verda ser vi i liten grad att. Vi ser også at viktige formuleringar som elevane ( ) skal kunne meistre liva sine og ( ) kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong etter vår meining ikkje viser tydeleg nok att i høyringsutkastet. Døme på dette vil bli peika på undervegs i svaret, under kommentarane til kvart enkelt kapittel, og gjort greie for til slutt i høyringssvaret.
2 Vidare meiner vi at det som no er kapittel 3.1 og 3.2 bør bytte plass. Det inkluderande læringsmiljøet legg grunnlag for læring, utvikling og tilrettelegging for den enkelte elev, ikkje omvendt. Når avsnittet om vurdering også er kopla til noverande 3.1, vert det ekstra viktig å ha temaet inkluderande læringsmiljø i forkant av kapitlet om tilrettelegging for den enkelte. Eit godt læringsmiljø er basisen også for vurdering, både den læraren utfører og den delen som handlar om eigenvurdering og vurdering i samarbeid med medelevar. Under følgjer ein kommentar til kvart av kapitla i høyringsutkastet, basert på gjennomgangen Ørstaskulen har gjort. Vi vil poengtere at når vi no kan framstå som relativt kritiske, er dette for å ikkje ende opp med eit høyringssvar som er like omfattande som sjølve høyringsutkastet. Der er dermed mykje vi ser som godt i utkastet, som ikkje nødvendigvis vert kommentert på ein like grundig måte som dei momenta vi vel å ta opp som problematiske. Kommentarar til dei enkelte kapitla: 1. Opplæringens verdigrunnlag 1.1 Det er positivt at det vert presisert at det er verdiane i Formålsparagrafen som ligg til grunn for høyringsutkastet og at elevane sitt beste alltid skal ligge til grunn. Sjølve formuleringa Elevens beste skal alltid være et grunnleggende hensyn individualiserer dette litt, er noko kronglete og kan kome i konflikt med setninga som følgjer rett etter. Usikker på om hensyn er det beste ordet i denne samanhengen. Ein nyttar også eintalsforma av ordet elev, noko som vi ikkje ser i formålsparagrafen, der fleirtalsforma dominerer. Dette kan sjå ut som ein uvesentleg detalj, men sender etter vårt syn eit viktig signal. Når ein i avsnittet seier at Når elever lærer å mestre sitt eget liv, utvikler de selvtillit og en trygg identitet som setter dem i stand til å fortsette å vokse mentalt, følelsesmessig og sosialt, er vi usikre på om dette er eit faktum som vi kan slå fast såpass bastant. Vi har for vår eigen del ingen kjelder som viser klart forskingsmessig belegg for ein slik påstand. At det å meistre sitt eige liv kan få dei konsekvensane som er viste til i setninga, er ei anna sak. Vi håper at ein i ein ny, overordna del så langt som mogleg vil unngå udokumenterte påstandar og det vi av og til kategoriserer som prydspråk eller festtalar som kan svekke dokumentet sitt truverde. Klar og truverdig språkbruk som både elevar, føresette og tilsette i skulen kan forhalde seg til, vil forenkle arbeidet med å gjere denne delen av læreplanverket kjend for alle den gjeld for og å kunne utvikle ei felles forståing for kva den inneber. Dette vil igjen kunne gje grobotn for felles tolking, kultur og praksis i norsk skule. Vi er også usikre på kva dei universelle verdiane som det er vist til andre avsnitt inneber, og om det er semje om desse på verdsbasis. Det er mogleg at ein her faktisk meiner innhaldet i artiklane i FN si Erklæring om Menneskerettar, eller formuleringa anerkjennelse av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten som FN sjølve nyttar i si innleiing til menneskerettserklæringa. At menneskeverd og like rettar for alle er det same som dei universelle verdiane som avsnittet viser til, er ikkje utan vidare sjølvsagt. Kanskje
3 må ein her nok ein gong vise til formålsparagrafen som verdigrunnlag eller presisere kva verdiar det er snakk om. 1.2 Det er viktig at ein vektlegg at eleven skal utvikle eigen identitet og at skulen skal legge til rette for at alle opplever at dei høyrer heime i skulen og i samfunnet. Utanforskap må motarbeidast og forhindrast. Vi ser likevel at det gjennomgåande i høyringsutkastet vert vist til den individuelle erfaringa først, deretter føremålet i ein kollektiv samanheng. Dersom dette er bevisst, kan det gje indikasjonar på kva ein ser på som mest betydningsfullt; konsekvensane for individet eller konsekvensane for fellesskapen. I siste avsnitt ser vi av første setning at Skolen skal formidle kunnskap og holdninger som fremmer likeverd og likestilling. Vi meiner at dette er viktig, men saknar at formidlinga av verdiane kjem tydeleg fram også her. Vi er også usikre på om setninga Kunnskap om historie, kultur og tradisjon og om samspillet mellom ulike strømninger og kulturtradisjoner styrker elevenes identitetsutvikling og kulturelle forståelse, og det skaper tilhørighet i samfunnet er basert på fakta, eller om dette er noko vi håper og trur er sant. Vi saknar at det vert enno klarare i det siste avsnittet at arbeidet for identitet og mangfald gjeld alle typar minoritetar, ikkje berre etniske. 1.3 Lærarane våre peikar på viktige presiseringar i punkt 1.3, og ser fram til ein fagplan med færre kompetansemål som samstundes reflekterer eit auka fokus på kritisk tenking og etisk medvit. 1.4 Vi registrerer at forsking kjem først i setninga om skapande område, og at hovudfokus i avslutninga er på å finne svar på spørsmål og løyse problem. Vi synest at områda kultur, kunst og entreprenørskap bør ha like mykje, om ikkje meir vekting, i dette kapitlet. Den estetiske opplevinga og kulturopplevingar elles er ein viktig del av læring, meistring og modning og kan vere eit mål i seg sjølv. Ikkje noko ein berre skal lære om. Målet må ikkje alltid vere å finne løsninger på praktiske og teoretiske problemer.vi reagerer dermed på det vi synest er ei noko einsidig vektlegging i eit tema som femner mykje meir enn det som kjem fram her. Vi ser at det er ein tendens i fleire kapittel til at emnet vert "smalna inn" i det siste avsnittet i kapitlet på ein måte som vi meiner er uheldig. Eit avsnitt som med tittelen Skaperglede, engasjement og utforskertrang bør avsluttast på ein måte som understrekar viktigheita av dette, og ikkje reduserer det til eit spørsmål om kunnskap og det å kunne finne svar på spørsmål og løse problemer. 1.5 Vi er usikre på kvifor teknologisk innovasjon er trekt ut som eit særleg viktig moment i første setning. Dette er vel ein del av den kunnskapen ein treng for å finne løysingar. Ei slik formulering gjer at teknologi vert meir vektlagt enn til dømes etisk medvit og anna kunnskap i jakta på gode løysingar. Det meiner vi sender ut signal om ei prioritering som vi ikkje finn grunnlag for i formålsparagrafen.
4 1.6 Generelt synest vi utkastet i liten grad vektlegg elevane og føresette sin medverknad og moglegheit til å påvirke eiga opplæring/skulekvardag. 1.6 ville vere eit naturleg punkt for å ta opp dette temaet på ein meir tydeleg måte og vektlegge viktigheita av det. 2. Prinsipper for læring og utvikling Vi er positive til dei tre tverrfaglege temaa som skal få sin plass i fagplanane for fag. Det er etter vår meining viktig at vi ikkje får ein slags parallell til dei grunnleggande dugleikane; at desse tema skal ligge overordna eller på sida av dei ordinære faga og inkluderast utan å vere inkluderte i måla i fagplanane. Vi er spente på korleis revisjonen av fagplanane skal kunne inkludere kompetansemål for desse tema, og framleis halde på ambisjonen om å kutte (kraftig?) i talet på kompetansemål. Vi vil likevel peike på følgjande setning: Skolen skal sikre at elevene tar ansvar for og reflekterer over sine egne læringsprosesser, og at de utvikler grunnleggende ferdigheter og forståelse i skolefagene gjennom hele opplæringsløpet. Vi synest at ein her snevrar læringsprosessane inn til å gjelde forståing i skulefaga. Vi meiner at det også må vere eit mål at elevane utviklar grunnleggande ferdigheiter og forståing på andre område som kan vere like viktige. 2.1 Vi saknar at omgrepa kompetanse og helhetlig kompetanse vert klargjorde. Vi er usikre på korleis kompetanse skil seg frå helhetlig kompetanse. På side 11 i utkastet vert kompetanse i faga definert slik: Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning. Det vert dermed uklart for oss om den kompetansen som er omtala i 2.1 er basert på same definisjon, eller om det er tenkt på eit vidare kompetanseomgrep i denne samanhengen. Vi vil vise til Linda Lai sin kompetansemodell som inkluderer både kunnskap, ferdigheiter, evner og haldningar (Lai, 2012) som døme. Men om dette dekkjer både kompetanse og helhetlig kompetanse, er vi usikre på. Vi ser også at det er stor vekt på skulegang/utdanning og arbeidsliv på slutten av avsnittet, som kan gje eit inntrykk at danninga som skjer har dette som einaste mål. Igjen ser vi at det å peike så spesifikt på eit viktig område mot slutten av kapitlet, gjer at andre, minst like viktige moment i det første avsnittet, druknar litt. I formålsparagrafen er det å meistre livet sitt og ta del i fellesskapen i samfunnet vektlagt på ein heilt annan måte i den setninga som nemner arbeidslivet, enn det vi les her. 2.2 Vi registerer at ein i høyringsutkastet seier at ein ikkje kan isolere fagleg læring frå sosial læring. Likevel er dette gjort ved å plassere desse under to ulike kapittel. Samanhengen mellom dei to er vektlagt under 2.2, men ikkje under 2.3.
5 Igjen tek ein opp eit snevert delpunkt til slutt i avsnittet, som gjer at ein lett kan stå att med dette som hovudbodskap, slik at personvern og privatliv vert oppfatta som viktigare enn empati, vennskap, forståing og fellesskapen som er omtala lenger oppe. 2.3 Vi saknar ei klargjering av kva djupnelæring (dybdelæring) er/inneber. Det er sagt noko om kva som kan bidra til djupnelæring, men ikkje kva det er.her må ein kanskje vise til NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser sin definisjon. Der finst elles andre gode klargjeringar som kunne vore nytta av dette omgrepet både nasjonalt og internasjonalt. Igjen meiner vi at det er viktig at dei som skal arbeide etter desse overordna verdiane og prinsippa, har eit felles innhald i dei mest sentrale omgrepa. Vi meiner også at bruken av formuleringar som Den kompetansen som eleven får indikerer ei passiv og mottakande elevrolle. Vi etterlyser ei større synleggjering av eleven si rolle som medviten aktør i eigne læringsprosessar. Vi saknar også at føresette si rolle og medverknad i eleven si læring vert tatt opp. 2.4 Vi meiner det er uheldig at evne til refleksjon og kritisk tenking slik vi les utkastet berre er inkludert i kompetanseomgrepet i punkt 2.3, Kompetanse i fagene. Vi meiner at dette er ein grunnleggande dugleik på linje med lesing, skriving, rekning, engelsk og digitale ferdigheiter, og at elevane skal kunne nytte denne dugleiken i andre samanhengar enn læring i faga. Vi meiner ikkje at setninga Tilegnelse av faglig kompetanse skal derfor skje i samspill med utviklingen av grunnleggende ferdigheter i faget slik det er beskrevet i læreplanene for skolefagene klargjer dette på ein god nok måte. Vi reagerer sterkt på formuleringa Fagene norsk og samisk har hovedansvaret for opplæringen i lesing, skriving og muntlige ferdigheter, mens matematikkfaget har hovedansvaret for regneopplæringen. Ulike fag har et hovedansvar for forskjellige sider av opplæringen i digitale ferdigheter. Skulane i Ørsta har arbeidd aktivt i mange år for at alle lærarar skal oppfatte seg sjølv som lærarar i dei grunnleggande dugleikane. Formuleringa er, slik vi ser det, ein invitasjon til å ta eit steg attende i dette arbeidet. Vi ønskjer at dei tre siste setningane i dette avsnittet vert strokne, slik at det vert klart at alle lærarar i alle fag har ansvar for arbeidet med dei grunnleggande dugleikane. Korleis ei vekting i dette ansvaret eventuelt skal vere, meiner vi at skuleleiarane og lærarane våre greier å avgjere sjølve, utan at det er nemnt i overordna del av læreplanen. 2.5 Vi ønskjer at det vert klargjort om motivasjon for, haldninger til og strategiar for livslang læring er ein del av kompetanseomgrepet (evt helhetlig kompetanse) som vi viste til i kommentaren til kapittel 2.1. Vi meiner også at ein med formuleringa Ambisjonen om å utvikle evnene til livslang læring hos alle elever krever (...) koordinert samarbeid mellom lærerne utelet eleven sjølv, medelevar og føresette som avgjerande aktørar i elevane si læring. Dette står dermed i tydeleg kontrast til det andre avsnittet i kapitlet. Ulikskapen i innhald mellom andre og tredje avsnitt kan også tolkast slik at ein meiner at dei elevane som har vanskar med grunnleggande
6 dugleikar eller utfordringar av kognitiv, sosial eller kulturell karakter som kan hindre fagleg progresjon (her saknar vi sosial progresjon og personleg utvikling), i mindre grad enn andre elevar er i stand til å ta ansvar for eigne læringsprosessar og sjå samanhengar. Dette står i sterk kontrast til Barneombodet sin fagrapport 2017 Uten Mål og mening, der elevar med ulike typar utfordringar har klare meiningar om si opplæring og korleis denne kan bli betre. 2.6 Vi meiner at ordet kunnskap i setninga og hvordan vi gjennom kunnskap og teknologi kan finne løsninger bør erstattast av kompetanse eller eit anna omgrep som viser ei større breidde i løysingsalternativa. Slik det står no, kan det sjå ut som om styresmaktene meiner at ny kunnskap og teknologi (som vi framleis meiner er ein del av kunnskapen vi innehar) kan løyse alle samfunnsutfordringar vi står overfor. Men dette kjem igjen på kva ein legg i omgrepet kunnskap. Vi er spente på korleis ein skal kunne formulere tydelege kompetansemål for dei tre tverrfaglege tema og vektlegge djupnelæring i dei nye fagplanane, og samstundes halde fast ved ambisjonen om å kutte i talet på kompetansemål. Det vil ikkje vere ei hjelp i arbeidet dersom kvart kompetansemål i denne prosessen berre vert meir omfangsrikt. Vi har vanskar med å finne tydeleg innhald i det for oss nye omgrepet faglig dybdelæring og ber om at det vert klargjort om, og evt. korleis, dette er noko anna enn djupnelæringa som vi tidlegare har kommentert under kapittel 2.3. Vi greier heller ikkje å sjå ein klar samanheng mellom målsettinga som står til slutt i kapitlet og målet som står øvst under Innhaldet i temaet Folkehelse og livsmeistring er godt skildra i første avsnitt. Vi er framleis spente på korleis ein skal kunne formulere kompetansemål som gjer lærarar i stand til å vurdere eleven si måloppnåing når det til dømes gjeld å sette grenser og respektere andres, utvikle et positivt selvbilde, og delta i et faglig og sosialt fellesskap som gir tilhørighet. Kvar grensegangane mellom desse kompetansemåla, som skal ligge til faga, og vurdering i orden og åtferd skal gå (om det er ei vurdering som skal halde fram) vert interessant å sjå. Det å ha god helse og meistre liva sine, er i høgste grad noko eleven sjølv og føresette spelar ei aktiv rolle i. Avsnittet peikar likevel ikkje tydeleg på verdien av eleven som aktiv og ansvarleg aktør i eige liv Også her ser vi det som naturleg at elevmedverknad og ei aktiv elevrolle bør vektleggast sterkare. Igjen ser vi at ein skildrar viktige verdiar i samfunnet, og skildrar kva elevane skal utvikle forståing for og bli kjent med, utan at eleven og føresette er skildra som aktive og deltakande partar. Vi er også her spente på korleis eit kompetansemål i fag som gjer lærarane i stand til å vurdere måloppnåing i fag når det gjeld å handle og samhandle bevisst og ansvarlig skal formulerast, utan at dette kjem i konflikt med vurderinga i orden og åtferd - så sant denne skal bestå.
7 2.6.3 Vi synest at klargjeringa av kva berekraftig utvikling inneber, er tydeleg og god. Her har ein også på plass ei sluttsetning som klargjer noko av det viktigaste i avsnittet. Spørsmålet om kompetansemål i fag versus vurdering i orden og åtferd stiller vi også her. 3. Prinsipper for skolens praksis 3.1 Vi har i innleiinga sagt noko om rekkefølga på kapittel 3.1 og 3.2. Det same gjeld omgrepa læring og dybdelæring. Setninga Kartlegging og observasjon av hver enkelt elev er virkemidler for å følge opp den enkelte kan indikere at dette er noko ein meiner ikkje vert gjort i dagens skule. Den kan også skape ei forventning om individuelt tilpassa opplæring til kvar enkelt elev, noko som ikkje nødvendigvis samsvarar med det som ligg i retten til tilpassa opplæring, og den kunnskapen vi har om korleis kunnskap vert skapt i samhandling mellom menneske, ikkje minst ved elevsamarbeid. Her vert føresette og heim-skulesamarbeid nemnt. Føresette sitt ansvar for opplæringa er ikkje tatt opp. 3.2 Vi har tidlegare problematisert det synet på læring som kan lesast ut av setninga Føler elevene seg utrygge eller redde, kan det hemme læringen deres. Når ein i kapittel 2.2 seier at ein ikkje kan isolere sosial læring frå fagleg læring, kjenner vi på at det vert sendt motstridande signal i dei to kapitla. Vi er glade for at elevmedverknad er vektlagt i eit kapittel som omhandlar læringsmiljø, men saknar føresette si rolle. Når det er nemnt kva konsekvensar mangel på eit trygt læringsmiljø kan ha for eleven si læring, meiner vi det er naturleg at konsekvensane for eleven si helse og trivsel også bør framhevast, då både helse og trivsel er ein del av målsettinga som står øvst i kapitlet. Slik det står no, kan det lesast som om læringa er overordna helse og trivsel. Igjen avsluttar ein eit kapittel med eit avsnitt som etter vår meining tek hovudfokus vekk i frå det som er tema, i staden for å forsterke det. Om ein ønskjer å vektlegge ulike arenaer for læring som skulen kan nytte seg av i opplæringa, kan ein flytte det lenger opp i same kapittel, til kapittel 1.2, 1.6 eller ta det med som moglege arenaer for læring i dei tre tverrfaglege temaa i kapittel 2.6. Der det står no, meiner vi at det forstyrrar bodskapen i resten av kapitlet. 3.3 Vi er svært nøgde med at viktigheita av profesjonsfellesskap og ein praksis forankra i både forsking og erfaring er vektlagt. Å utvikle felles kulturar med samhandlande og samarbeidande lærarar som er del av ein felles kultur har vi eit breitt forskings- og erfaringsmessig belegg for å seie fungerer godt for alle involverte si læring. Vi registrerer samstundes eit mønster i språkbruken som vi ikkje er sikre på er bevisst, men som vi ser kan sende bestemte signal. Vi ser at påpeikinga kan
8 oppfattast som flisespikkeri, men om ein skal ta på alvor at språk er sanning, er dette noko vi likevel vil peike på. Desse døma er henta frå kapittel 3.3, men vi meiner å sjå dette i store deler av høyringsutkastet: Læreren er avgjørende for et læringsmiljø som motiverer og bidrar til at elevene lærer og utvikler seg. Lærere utvikler sin faglige, pedagogiske og fagdidaktiske dømmekraft (...) og hvordan de best mulig kan lede og støtte elevenes læring, utvikling og danning Dette må både gjøres med utgangspunkt i profesjonens kunnskapsbase og verdigrunnlaget. God skoleledelse forutsetter faglig legitimitet, og god ledelse prioriterer utvikling av samarbeid og relasjoner for å bygge tillit i organisasjonen. (...) og tilrettelegge for elevenes og lærernes læring og utvikling God skoleutvikling skapes av et profesjonsfellesskap som er opptatt av hvordan skolens praksis bidrar til elevenes læring og utvikling. og anvender forskning, etiske vurderinger og erfaringsbasert kunnskap Her står ord med vekt på kognitiv og teoretisk innhald konsekvent før ord som handlar om etiske verdiar og danning. Åleine ser vi ikkje at dette er noko stort problem, men ser vi dette i samanheng med det vi tidlegare har påpeikt om individet versus fellesskapen og kva moment som vert trekt fram i ulike avsnitt der danning, skapande verksemd og engasjement burde ha hovudvekt, er vi uroa for at vi kan sjå eit mønster der det individuelle og det teoretiske og kognitive vert framheva på bekostning av fellesskap og heilskap. Internasjonalt ser vi ein trend der kreativitet vert framheva som avgjerande for at samfunn skal kunne utvikle seg vidare på ein positiv måte, også samfunnsøkonomisk sett. Denne tanken er gledeleg og bør også takast omsyn til i ein overordna plan. Dei verdiane og prinsippa som her vert skildra skal, når planen er endeleg vedteken, vere overordna i all grunnopplæring og vidaregåande opplæring. Når vi veit kor viktig fellesskap og tilhøyr, medverknad, det estetiske, det praktiske, leik og aktivitet er for modning, utvikling og læring både personleg og sosialt hos våre unge, håper vi at den overordna delen av læreplanen i endeleg versjon vil vise heile det breie verdigrunnlaget som formålsparagrafen er bygd på på ein meir balansert måte enn det vi les i dette høyringsutkastet. Ørsta, Seksjon Skule, Ørsta kommune v/ Kirsti Øy Driveklepp -seksjonsleiar-
BARNEOMBODET. Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Morten Hendis 11. oktober 2015
BARNEOMBODET Kunnskapsdepartementet E-post: postmottak@kd.dep.no Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00875-2 Morten Hendis 11. oktober 2015 Svar på høyring av NOU 2015: 8 «Fremtidens skole - fornyelse
DetaljerVedlegg: doc; doc
Høyringsuttale Fra: Anne Hjermann [Anne.Hjermann@post.hfk.no] Sendt: 29. oktober 2007 12:02 Til: Postmottak KD Emne: Høyringsuttale Vedlegg: 110205599-4-200705131-2.doc; 110205599-2-200705131-5.doc Vedlagt
DetaljerLæreplanen - ny overordnet del
Læreplanen - ny overordnet del Meld. St. 28 (2015-2016) Fag fordypning forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet Vil fornye Generell del for å: Bidra til bedre sammenheng i læreplanverket Utdype verdiene
DetaljerFag og fornying sentrale begrep. Smakebitar frå temanotatet med problemstillingar til drøfting. fagfornying
Fag og fornying sentrale begrep Smakebitar frå temanotatet med problemstillingar til drøfting fleirfagleg tverrfagleg kjerneelement kompetanse vurdering læreplanar fagfornying byggesteinar djupnelæring
DetaljerProfesjonsutvikling i styringsdokument. Unni Fuglestad (Lesesenteret) og Anne Borgersen(Udir)
Profesjonsutvikling i styringsdokument Unni Fuglestad (Lesesenteret) og Anne Borgersen(Udir) Aktuelle styringsdokument Rammeplan for barnehagen Ny overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen
DetaljerSAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 037/17 Levekårsutvalet PS /17 Råd for menneske med nedsett funksjonsevne PS
SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 037/17 Levekårsutvalet PS 30.05.2017 028/17 Råd for menneske med nedsett funksjonsevne PS 29.05.2017 Saksbehandlar ArkivsakID Dina Dyrhovden 17/1486 Høyringsuttale - ny
DetaljerOverordnet del. - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole
Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole Ja, vi elsker Vi trenger en ny nasjonalsang! Ja, vi elsker Vi trenger en ny nasjonalsang!
DetaljerHøyring om ny overordna del av læreplanverket
OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2017/4231-1 Saksbehandlar: Tor Ivar Sagen Sandvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 07.06.2017 Høyring om ny overordna del av læreplanverket
DetaljerSkolebiblioteket i framtidas skole. Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet
Skolebiblioteket i framtidas skole Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet Hvordan står det til i dag? Skolebibliotek i dag Opplæringsloven 9: «Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek» «Skolane
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerSTYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Johnny Heggestad SAKA GJELD: Helse 2035
STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 28.04.2017 SAKSHANDSAMAR: Johnny Heggestad SAKA GJELD: Helse 2035 ARKIVSAK: 2017/407 STYRESAK: 054/17 STYREMØTE: 11.05. 2017 FORSLAG TIL VEDTAK
DetaljerFagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene
Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene Uttalelse - Utdanningsforbundet Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av
DetaljerStatistikk analyse og fallgruver Innlegg på regionsmøte, januar 2017 Rådgivar Bjørnar Midtbust
Statistikk analyse og fallgruver Innlegg på regionsmøte, januar 2017 Rådgivar Bjørnar Midtbust Kva skal vi med alle tala? Barnehagelova 1.Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta
DetaljerNY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.
NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE Gjeldande frå 1. august Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9. oktober 2017 Innhald Kva er hensikta med ein rammeplan? Litt historikk
DetaljerSPØRJESKJEMA FOR ELEVAR
SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig
DetaljerNoen generelle kommentarer
Noen generelle kommentarer til høringsutkastet Overordnet del verdier og prinsipper Tverrfaglige temaer Det er mye bra i de tre tverrgående temaene, folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)
Rettleiar til bekymringssamtale / undringssamtale - til medarbeidarar som arbeider med barn Samtale med foreldre om bekymring for eit barn Nedanfor finn du fleire forslag til korleis personalet i ein barnehage
DetaljerVurdering på barnesteget. No gjeld det
Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev
DetaljerStyringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane Skuleåret 2019/20 Forord Fagfornyinga eit viktig lagarbeid Mål og strategi i det pedagogiske styringsdokumentet 2016-2018
DetaljerFyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst PLAN- OG VURDERINGSARBEID I FYRESDAL BARNEHAGE 2017-2018 Vedlegg til årsplanen. August 2017 Formål "ehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta
DetaljerUtviklingsplan Skule: Vigrestad storskule
Utviklingsplan 2018-2019 Skule: Vigrestad storskule Mål 1: Elevane skal oppleve ein meir praktisk skule der elevane får erfaring med og utvikle sine praktiske talent. a. Elevane skal få bruke sine praktiske
DetaljerEksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen
Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,
DetaljerTittel: Høyring - Forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringa
Saksprotokoll Organ: Hovudutval for opplæring Møtedato: 30.05.2017 Sak nr.: 17 / 3122-6 Internt l.nr. 21765 / 17 Sak: 15 / 17 Tittel: Høyring - Forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringa
DetaljerPåstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon
Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva
DetaljerPrinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.
Prinsipper for opplæringen Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.08.2015 Innhold Innleiing Læringsplakaten Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon
DetaljerNTL er glade for at det er laga ein relativt kort strategi som stort sett er skriven i eit forståeleg og godt språk.
Til strategi@hvl.no FRÅSEGN FRÅ NTL: HØYRING PÅ HVL-STRATEGI Det er med blanda kjensler NTL skriv høyringsvar på HVL-strategien for 2023. Stoda i dag når det gjeld bemanning og arbeidsvilkår i fleire fakultet
DetaljerFyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE Sakspapir
i -0'_::.:: ---N KOMMUNE _- - -: GLOPPEN KOMMUNE Sakspapir r' I Styre, utval komite m.m. Møtedato Sakser O vekstutvalet Avgjerd av : Oppvekstutvalet Arkiv: Al Arkivsaker.: Saksbehandlar : Arne Eikenes
DetaljerKautokeino ungdomsskole. Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper
Kautokeino ungdomsskole Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper Det er meget beklagelig at dokumentet ikke forelå på samisk samtidig med den norske versjonen. Den samiske versjonen kom
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø
DetaljerDu må tru det for å sjå det
Du må tru det for å sjå det Opplysnings- og meldeplikta Assistent Barnehageeiga til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Familie Pedagogisk leiar Fylkesmannen Barnekonvensjonen Diskrimineringsforbodet,
DetaljerVurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det
Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande
DetaljerFAGFORNYELSEN. helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen?
FAGFORNYELSEN helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen? Sektormål for grunnopplæringen: 1. Alle har et godt og inkluderende læringsmiljø 2. Barn og unge som har behov for det, får
DetaljerUtdanningsforbundet Notat 1 av 2. Høringssvar fra Oppland. Seksjon for utdanning og forskning
Utdanningsforbundet Notat 1 av 2 Utarbeidet av: Dato: Referanse: Geir Moen, Utdanningsforbundet Oppland 16.05.2017 17/00630-8 Seksjon for utdanning og forskning Høringssvar fra Oppland Høringen har vært
DetaljerDato: Vår ref: 17/ Deres ref: 17/1340- Svar på høring om forslag til generell del av læreplanverket for grunnopplæringen
DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd KR 29.1/17 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 18.05.2017 Vår ref: 17/03703-2 Deres ref: 17/1340- Svar på høring om
DetaljerHøyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/8496-4 Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Fylkesdirektøren rår
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerRettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
DetaljerSTRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»
NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande
DetaljerLæreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon
Læreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon Om faget Fagrelevans Informasjonsteknologi og medieproduksjon inngår i alle delar av eit moderne samfunn, der teknologi stadig gir nye måtar å kommunisere
DetaljerFylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Rammeplan for barnehagen Fagdagane i Loen 7. 8. juni 2017 Rammeplanen som styringsdokument Rammeplan for barnehagens innhold
DetaljerDen norske grunnskolen. Roy Wiken
Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil
DetaljerSaksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 14.06.2017 Sak: 39/17 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 17/1313-5 Tittel: Saksprotokoll - Høringssvar til ny generell del av læreplanverket Formannskapets
DetaljerKorleis kan fagfornyinga forandre tanken vår om læring? INGVILD VIKINGSEN SKOGESTAD, KNAPPSKOG SKULE
Korleis kan fagfornyinga forandre tanken vår om læring? INGVILD VIKINGSEN SKOGESTAD, KNAPPSKOG SKULE Mål for digitaliseringa Heilskapleg digital undervisning Pedagogikken i førarsetet Mål - ikkje verktøy
DetaljerSaman om å skape. Strategi for innbyggardialog
Saman om å skape Strategi for innbyggardialog Vedteken i Ulstein kommunestyre 21. juni 2018 INNLEIING Kvifor gjer vi dette? Ulstein kommune vil styrke innbyggardialogen og lokaldemokratiet. Det er tre
DetaljerInnhald. Innleiing s. 4. Formål s. 6. Språk, kultur og natur s. 8. Leik og læring s.10. Barnehagen som lærande organisasjon s.12. Sluttord s.
Innhald Innleiing s. 4 Formål s. 6 Språk, kultur og natur s. 8 Leik og læring s.10 Barnehagen som lærande organisasjon s.12 Sluttord s.15 Innleiing Lov om barnehager 2: Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen
DetaljerSTYRESAK. DATO: SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Regional utviklingsplan for Helse Vest RHF ARKIVSAK: 2018/661 STYRESAK: 132/18
STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 05.12.2018 SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Regional utviklingsplan for Helse Vest RHF ARKIVSAK: 2018/661 STYRESAK: 132/18 STYREMØTE:
DetaljerSvar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen
Kunnskapsdepartementet Deres ref Vår ref Dato 17/1340 12.06.17 Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen
DetaljerFramtidas barnehage og skule. - sett gjennom HAFS sine augo. Åsmund Berthelsen, Utviklingsleiar
Framtidas barnehage og skule - sett gjennom HAFS sine augo Åsmund Berthelsen, Utviklingsleiar Visjonen? 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med
DetaljerHva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Hva står i loven? 1 Regelverk Utviklingsarbeid KVALITETSUTVIKLING 2 Hva er tilsyn? Lovlighetskontroll Dypdykk i en/noen bestemmelser Fra paragraf til rettslige krav Å undersøke praksis Tilsyn eller veiledning?
DetaljerOppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.
Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del
DetaljerFagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen
Fagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen DEKOM, Nyvågar, skoleledersamling Vesterålen 17 18 OKTOBER 2018 Lisbeth.Flatraaker@NORD.no Summegrupper på tre - fire Hva vet dere om fagfornyelsen? Bli enige
DetaljerManifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur
Manifest for eit positivt oppvekstmiljø 2019-2023 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for krenkande åtferd. Barnehage Skule - Kultur Kommunestyret
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerKompetansepakken. Høgskolen i Innlandet
Kompetansepakken Høgskolen i Innlandet Hvor er vi i prosessen nå? Modul 1 ferdig pilotert Pilotering modul 2, 3 og 4 625 lærere 138 skoleledere/skoleeierrepresentanter/uh Modul 0 åpner 1. oktober på https://kompetanse.udir.no/
DetaljerLæreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21.6.2018 etter delegasjon i brev 13. september 2013 frå Kunnskapsdepartementet med heimel i lov 17.
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv
Detaljer«Leiarutfordringar knytt til ein framtidig digital/teknologisk skuleog barnehagekvardag»
«Leiarutfordringar knytt til ein framtidig digital/teknologisk skuleog barnehagekvardag» Skuleleiarkonferansen 2016 Loen 4. oktober Bård Fløde IT-Forum OU «Framtid» Ludvigsenutvalet og barnehage? Eli Gundersen:
DetaljerBRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO
BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera
DetaljerPfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll
PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende
DetaljerVerksemdsplan for Flatdal skule
Verksemdsplan for Flatdal skule 2015-2016 1. Overordna mål/pedagogisk plattform Tanken om det meiningssøkande, skapande, arbeidande, allmenndannande, samarbeidande, miljømedvitne og integrerte menneske
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerLÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING
LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING 18.03.2019 FREMMEDSPRÅK + ENGELSK+ NORSK Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Å lære nye språk fremmer elevenes
DetaljerVelkommen til felles foreldremøte - intro. Hovudtema: Saman for kvalitet - læring i skule og SFO
Velkommen til felles foreldremøte - intro Hovudtema: Saman for kvalitet - læring i skule og SFO Saman for kvalitet - læring Kva er det og kva tyder det? Plan for dei 4 neste åra i Bergensskulen godkjent
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG PLANPROGRAM Dette bildet av ein del av Sjøholt sentrum er teke i slutten av 1860-åra INNHALDSLISTE 1. INNLEIING... 3 2. BAKGRUNN FOR KULTURMINNEPLANEN... 4 3. FØRINGAR,
DetaljerManifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.
2014 Manifest mot mobbing 2014-2018 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Barnehage, skule og kultur i Bjerkreim kommune Rune Andersen
DetaljerFag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet
Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning
DetaljerFagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole?
Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Seminar KBU og KMD 10. september 2018 Tone B. Mittet, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene
DetaljerHøyring - Forslag om endringar i forskrift om opptak til høgre utdanning
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Seksjon for opptak Vår referanse Vår dato 14/00186-17 01.06.2017 Deres referanse Deres dato 16/7356 09.03.2017 Høyring - Forslag om endringar i forskrift
DetaljerForeldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte.
Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte. Kveldens program Mål for denne kvelden: Bli kjent med de forventninger
DetaljerDanning, retorikk og rådgjeving
Ove Eide Danning, retorikk og rådgjeving Rådgjevarsamling 2013 Våre handlinger det vi faktisk gjør er bærere av budskap. Alt vi gjør i forhold til en annen, er kommunikasjon, også det å ikke gjøre noe
DetaljerVår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen
Namdalseid kommune Sentraladministrasjonen Det Kongelige Kunnskapsdepartement Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/8266-3 Aase Hynne 29.10.2007 Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen
DetaljerInformasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers
Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers Alle foto: Elisabeth Tønnessen Kjære føresette Barnet ditt skal byrje i første klasse på ein skule som har takka ja til å vere med
DetaljerEksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar
Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 Framandspråk Elevar og privatistar Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga
DetaljerProgramområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerFELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND
FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING 19.01.16 HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND 1 Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene skal i 2014-2017 gjennomføre et felles
DetaljerBarnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?
Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske
DetaljerRettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.
Engelsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.04.2017 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn
DetaljerLæreplan i mat og helse
Læreplan i mat og helse Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagrelevans og sentrale verdiar Mat og helse er eit sentralt fag for å utvikle forståing for samanhengen mellom kosthald og helse
DetaljerAlle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor
Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til
DetaljerNoen generelle kommentarer
Noen generelle kommentarer til høringsutkastet Overordnet del verdier og prinsipper Tverrfaglige temaer Det er mye bra i de tre tverrgående temaene, folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap
DetaljerFagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen
Fagfornyelsen Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse.
DetaljerPedagogisk plattform
Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:
DetaljerJoakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /
Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet / høyskole) Geir Salvesen (universitet / høyskole) Ingeborg
DetaljerOverordnet del og fagfornyelsen
Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av
Detaljer«Mestringsforventningar»
Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar
DetaljerHØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201108485-2 Arkivnr. 500 Saksh. Nina Ludvigsen Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 04.10.2011 13.10.2011 HØYRING - FORSLAG TIL
DetaljerIA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?
IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil
DetaljerGJENNOMGÅANDE TEMA FOR BARNEHAGEÅRET
GJENNOMGÅANDE TEMA FOR BARNEHAGEÅRET Sss Levande kulturarv Frå jord til bord Utforsking og læring gjennom digitale verkty Tarkus - barnas trafikkvenn Vennskap og inkludering FOKUSOMRÅDE Friskus og fysisk
DetaljerRevisjon av retningslinjer for protokollkomiteen i Kyrkjemøtet
DEN NORSKE KYRKJA KM 5.1/06 Kyrkjemøtet Saksorientering Revisjon av retningslinjer for protokollkomiteen i Kyrkjemøtet Samandrag Mandatet og retningslinjene for protokollkomiteen vart vedtekne av høvesvis
DetaljerMøtereferat Orstad FAU Dato Til stades Møteleiar Referent Saker Sak Omtale Evaluering av Temakveld. Temakveld med Barnevakten nettmobbing.
Møtereferat Orstad FAU Dato 17.4.2018 kl. 18.30 Til stades Bente Thingbø-Støldal Jone Aasland Sigurd Svela Silje Husveg Nerheim John Lende Inger Johanne R. Bøe Jan Harald Forsmo Kamilla Eikrem Nordmark
DetaljerSaksgang. Møtedato Saksnr. Kultur- og oppvekstutvalet /05. Sakshandsamar: Arkiv: K2-A10 Arkivsaknr Runa Nybakk Objekt 04/33
FLORA KO MMUNE Saksgang. Møtedato Saksnr. Kultur- og oppvekstutvalet 01.11.2005 045/05 Sakshandsamar: Arkiv: K2-A10 Arkivsaknr Runa Nybakk Objekt 04/33 FRAMLEGG TIL REVIDERT RAMMEPLAN FOR BARNEHAGE - HØYRING
DetaljerHøyringssvar til og voksne i opplæringssystemet frå Kunnskapsdepartementet
Noregs Mållag Postboks 474 Sentrum 0105 Oslo E-post: nm@nm.no Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo E-post: postmottak@kd.dep.no Oslo, 31. oktober 2010 Høyringssvar til og voksne i opplæringssystemet
DetaljerIA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?
IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil
Detaljer1. Beskriv målet/måla
1. Beskriv målet/måla Utviklingsområde for 2018-2019 Vigrestad skule har etter analyse av data og vurdering av undersøkingar, trendar og tilbakemeldingar kome til at våre satsingar for komande skuleår
DetaljerOpplæringsloven. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte
Opplæringsloven Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte http://www.youtube.com/watch?v=dmdtbep3w9c 21.09.2016 Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Partar
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN FOR 1.-7.KLASSE I SULDAL KOMMUNE
SOSIAL KOMPETANSEPLAN FOR 1.-7.KLASSE I SULDAL KOMMUNE EMPATI - SAMARBEID SJØLVHEVDING SJØLVKONTROLL ANSVARLEGGJERING Dimensjonar i sosial kompetanse I Kunnskapsløftet (LK06) heiter det at opplæringa skal
DetaljerEID KOMMUNE Møtebok. Høyring - forslag til revidert rammeplan for barnehagen
BARNE- OG FAMILIEDEP. ARKIVNR.: O, 0 KASS AR. EID KOMMUNE Møtebok SAKSBEH: SAKSNR.: - 7 NOV 2005 QC) Styre, utval, komite m.m. Motedato i Oppvekst- og kulturstyret 18.10.2005 Avgjerd av: Saksansv.: Haakon
Detaljer