Rapport. -Forprosjekt: Heim til Fyresdal. Monica Sølyst og Marcos Porcires. -vi jobber med natur

Transkript

1 Faun rapport, Oppdragsgjevar: Fyresdal kommune Rapport -Forprosjekt: Heim til Fyresdal Monica Sølyst og Marcos Porcires -vi jobber med natur

2 Forord Forprosjektet er gjennomført på bakgrunn av forstudie og forprosjektspesifikasjon laga av Vest-Telemark Næringsutvikling på oppdrag for Fyresdal kommune. Prosjektarbeidet har fylgd PLP metoden. Prosjektleiar frå Faun Naturforvaltning har vore leigd inn av Fyresdal kommune tilsvarande ei 50% stilling. Monica Sølyst har utført kartleggingsarbeid og møtevirksomhet. Marcos Porcires har bidrege i analyse av materialet. Fyresdal den Monica Sølyst Forsidefoto: Faun Naturforvaltning AS Faun Naturforvaltning AS 1

3 Faun rapport -2013: Tittel: Forfattere: Forprosjekt: Heim til Fyresdal Monica Sølyst og Marcos Porcires Tilgjengelighet: Open Oppdragsgiver: Fyresdal kommune Prosjektleder: Monica Sølyst Prosjektstart: Prosjektslutt: Emneord: Folketalsauke, bygdeutvikling, kartlegging, bulyst, næringsutvikling, bustadmarknad, innbyggjarar, barnefamiliar Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: Kontaktopplysninger Faun Naturforvaltning AS: Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: Epost: Telefon: Telefax: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Monica Sølyst Epost: Telefon: Telefax: Faun Naturforvaltning AS 2

4 Innhald Samandrag Innleiing Bakgrunn Forstudie Forprosjekt Metode Prosjektorganisering Kartlegging Behandling av data Resultat Flytte heim Kven vil flytte/vurderar å flytte heim Kven vil ikkje flytte heim og kvifor Liste med utvalde forslag frå dei spurde Analyse Kjernegruppe utflyttarar Tiltak for å auke attraktivitet Folketal Vegen vidare Bulyst og bli-lyst Heimflyttarar Arbeidsplassar og arbeidsinnvandring Konklusjon... Feil! Bokmerke er ikke definert. 8 Referanser & kilder...19 Faun Naturforvaltning AS 3

5 Samandrag Fyresdal har sidan 2003 gjennomført fleire tilflyttar prosjekt, særleg retta mot Vesteuropeiske barnefamiliar. Etter at interessa frå vesteuropearane avtok noko valde kommunen å satse på å rekruttere utflytta fyresdølar mellom år. Så nær som alle utflytta fyresdølar mellom 20 og 40 år er blitt kontakta på telefon, e-post, sms eller Facebook. Det var ein svarprosent på 53,1 prosent. 80 av dei som svara vil ikkje flytte heim, 32 vurderar å flytte heim og 27 stykk seier at dei vil flytte heim. Dei som vurderar eller vil flytte heim seier at arbeidsplassar er den avgjerande faktoren for heimflytting. Det er flest i gruppa under 30 år som vil eller vurderar å flytte heim. Faun Naturforvaltning AS 4

6 1 Innleiing Folketalsutvikling er den viktigaste indikatoren for regional utvikling, i fylgje Telemarksforsking. Folketalet i Vest-Telemark var på topp i 1961, då det var innbyggjarar i Vest-Telemark (Vareide, Nyborg Storm, 2011) På og 80-talet var det ein periode med svak vekst, men i det lange løp har trenden vore negativ. Dei seiste åra er det bare i 2008 det har vore vekst i folketalet. I 2013 er det omlag personar busett i Vest- Telemark. ( (Vareide, Nyborg Storm, 2011) Historia til Fyresdal kommune fylgjer Vest-Telemark si i det store og det heile. Fyresdal er den minste kommunen i Vest-Telemark i folketal. Grunna sterkt fallande folketal var det naudsynt for Fyresdal å undersøke moglegheiter for rekruttering av innbyggjarar. 2 Bakgrunn Fyresdal kommune gjennomførte i perioden eit prosjekt for rekruttering av hovudsakleg nederlendarar, i samarbeid med Placement AS v/gert Rietman. Prosjektet var svært vellukka og førte til ei tilflytting på 71 personar, og av desse bur ca 50 personar framleis i Fyresdal. I ei tid med generell fråflytting frå distriktskommunar og press på folketalet, vedtok kommunestyret å gå inn i ei ny toårig samarbeidsavtale med Placement AS. Kommunen lukkast ikkje på langt nær så godt den andre gongen. Det blei få konkrete resultat og det er fleire årsaker til dette, mellom anna finanskrisa i Nederland og at mange andre kommunar i Noreg kjempar om dei same nederlendarane. Ein vesentleg endring av føresetnadene for prosjektgjennomføringa, i tillegg til svak resultatoppnåing, gjorde til at kommunen ynskte å sjå på andre tiltak for å skape vekst i folketalet.. Då kom ideen om å kontakte utflytta fyresdølar opp. Dei utflytte har i mange Faun Naturforvaltning AS 5

7 tilfelle eit nettverk av familie og vener som bur i Fyresdal i dag. Dette nettverket kan vere med å sikre at dei som flyter heim blir verande. I tillegg til dei som har vakse opp i Fyresdal, er det ynskje om å trekkje til seg dei som har anna familiær eller eigedomsmessig tilknyting til Fyresdal. Røter og tilknyting er faktorar som kan skape tilflytting og kan gjere til at tilflyttarar blir verande. Faun Naturforvaltning AS 6

8 2.1 Forstudie I samarbeid med Vest-Telemark Næringsutvikling (VTNU) gjennomførte Fyresdal kommune en forstudie der resultatet var ein prosjektspesifikasjon for forprosjektet. Forstudien definerar dette som mål for hovudprosjektet: Effektmål: Gjennomføre eit pilotprosjekt for innbyggjarrekruttering i Fyresdal. Det er ønskjeleg at prosjektet skal gje god overføringsverdi til kommunane i Vest-Telemark, og også andre kommunar. Skape og styrke bli-lyst og bu-lyst for innbyggjarar, særleg barnefamiliar. Auke omdømmet og attraktiviteten til Fyresdal, og presentere Vest-Telemark som ein felles bu-, arbeid-, og opplevingsregion. Resultatmål: Auke talet på innbyggjarar. Spesifikasjonen seier vidare at det skal lagast ein prosjektplan for forprosjektet med plan for kartlegging og kontakt av utflytta fyresdølar. Målgruppa er definert som unge og barnefamiliar som har tilknyting til Fyresdal. Kommunen valde å lyse ut stilling på 50% for å gjennomføre forprosjektet. 2.2 Forprosjekt Forprosjektmandatet for Heim til Fyresdal er laga av Fyresdal kommune. I mandatet er oppdraget skissert. Det opprinnelege oppdraget var eit to-årig forprosjekt i 50% stilling. Føresetnadene endra seg då vi fekk innvilga Bulystmidlar til hovudprosjektet «Heim=Fyresdal». Det blei då vedteke å avslutte forprosjektet og starte hovudprosjektet Hovudoppgåvene i prosjektplanen er likevel gjennomført i forprosjektperioden. Oppdraget: Utforme prosjektplan for forprosjektet. Den skal innehalde ein konkret planstrategi for korleis ein kontaktar målgruppa, skriftleg og munnleg, og gjennomføre denne kontakta. Prosjektplan for forprosjekt og hovudprosjekt ligg vedlagt Vidare var oppdraget å kartlegge tilflyttingsfaktorar, kva som er utløysande for flytting og om det er godt grunnlag for tilflytting. Resultatet av kartlegginga finn du under kapittel 4 i denne rapporten. Kartlegge arbeidskraftsbehov i Fyresdal, Tokke og Kviteseid, registrere potensielle arbeidsplassar og lage koplingar til moglege tilflyttarar. Faun Naturforvaltning AS 7

9 Kartlegging av arbeidskraftsbehov er gjort i samarbeid med prosjektansvarleg Edvard Nesland. Det har blitt gjort undersøkingar utifrå meldt interesse frå moglege tilflyttarar. Det var ynskjeleg at det blei jobba tett med kommuneadministrasjonen for å førebu kontakt frå interesserte tilflyttarar. Prosjektleiar har jobba tett med både ordførar, næringssjef og hovudtillitsvald gjennom heile forprosjektperioden. I oppdraget inngjekk å utforme forslag til hovudprosjekt med tiltaksplan og budsjett for å gjennomføre målsettingane i prosjektet. Det er laga ei skisse for hovudprosjekt med 5 tilhøyrande delprosjekt. Prosjektskissa var tilpassa ein søknad til KRD om Bulyst-midlar, og Fyresdal fekk i juni 2013 tilsagn på tilskot på inntil 2,5 millionar kroner. Tilslutt skulle det utførast ei evaluering med konklusjon frå gjennomførte tiltak i forprosjektet, med anbefaling om vidare tiltak. Konklusjon og tiltaksanbefalingar finn du i denne rapporten. 3 Metode 3.1 Prosjektorganisering Forprosjektet er gjennomført etter PLP-metoden. Prosjektet har hatt fylgjande organisering: Prosjektansvarleg: Edvard Nesland, næringssjef Fyresdal kommune Prosjektleiar: Faun Naturforvaltning v. Monica Sølyst Øvrige roller: Prosjekteigar: Fyresdal kommune ved ordførar Erik Skjervagen (A eigar/oppdragsgjevar) Styringsgruppe: Erik Skjervagen (ordførar), Lillian Levang (hovudtillitsvald), Edvard Nesland (prosjektansvarleg). Prosjektleiar har møtt i styringsgruppa. Prosjektet har hatt ei aktiv styringsgruppe for å sikre at arbeidet har tatt den retninga prosjekteigar ynskjer. 3.2 Kartlegging Fyresdal kommune ynskte at dette prosjektet skulle skilje seg frå andre heimatt prosjekt ved at alle utflyttarar mellom 20 og 40 år skulle bli kontakta personleg. Det blei derfor ikkje sendt ut brev eller spørjeskjema. Kontakten skulle følast personleg men ikkje påtrengande. Det blei derfor vurdert og brukt ulike kontaktformer som telefonsamtale, e-post, sms og Facebook. Faun Naturforvaltning AS 8

10 Kontaktrunden starta hausten 2012 og vart avslutta våren Prosjektleiar starta ut med å ringe, men det viste seg etter ei tid at det var vanskeleg å nå alle på telefon på dagtid då mange er på jobb eller på skule. Mange av dei yngste utflyttarane har heller ikkje telefonnummer registrert på seg. Alternative kontaktformer blei då tatt i bruk. Mange av dei yngste er blitt kontakta på Facebook der dei blir gitt høve til å sende telefonnummer dersom dei heller ville bli oppringt. Det har og blitt sendt ut ein del sms med tilbod om å sende e-post adresse eller telefonnummer for å bli kontakta. Dei fleste valde å bli kontakta pr e-post. Dei fleste som ikkje har svart, har blitt kontakta fleire gonger. Nokre er ikkje blitt kontakta i det heile grunna manglande kontaktopplysningar. I aldersklassene år er alle blitt kontakta. Det er fordi mange av dei er studentar og har adresse i Fyresdal. Det var derfor viktig å få ein oversikt over kva dei tenker å gjere når dei er ferdige med å studere. I aldersklassene er dei som har flytta ut blitt kontakta. Klasselistene inneheldt 289 namn, sett burt i frå dei som berre hadde Fyresdal som bustad i eitt år, utan andre tilknytingar til staden. 258 stykk er blitt kontakta og 134 stykk har svara. Dette gjer ein svarprosent på 51,9%. På lista: 289 Kontakta: 258 Svara: 134 Svarprosent: 51,9 Ei kartlegging av kor mange som har flytta ut frå Fyresdal, gjer og ei oversikt over kor mange som har vald å bli i Fyresdal, eller har flytta tilbake. Dette er og veldig interessante tal. Samtala på telefon var personleg og fylgde ikkje eit fast mønster, men alle blei spurd om faktorar som oppvekstvilkår, kva som er positivt og kva som er negativt med Fyresdal. Dei blei og spurd om sjansen for at dei ville flytte heim. På e-post og Facebook fekk mottakarane fylgjande spørsmål: 1. Hva er bra/dårlig med Fyresdal? 2. Hva er viktig for at du skal bosette deg her når du slår deg til ro? 3. Kommer til å velge Fyresdal som bosted når du etablerer deg? Nokre svara utfyllande og andre ikkje. Fleire har kome med tilleggsopplysningar. For å plassere svara innan dei ulike kategoriane er det bruka skjønn i tillegg til konkrete fakta innhenta gjennom undersøkinga. Undersøkinga er derfor ikkje så nøyaktig som ei tradisjonell spørjeundersøking. 3.3 Behandling av data Alle data frå undersøkinga blir behandla konfidensielt. Faun Naturforvaltning AS 9

11 4 Resultat 4.1 Flytte heim Mange i den kartlagde aldersgruppa har vald å bli heime eller flytte heim. Oversikten over dei som gjekk ut av 9 klasse i Fyresdal som bur heime nå i aldersklassene år: 28 år 35,7 % heime 29 år 40 % heime 30 år 30 % heime 31 år 26 % heime 32 år 40 % heime 33 år 25 % heime 34 år 32 % heime 35 år 20 % heime 36 år 60 % heime 37 år 50 % heime 38 år 33,3 % heime 39 år 37,5 % heime 40 år 57,1 % heime I klassene bur gjennomsnittleg 30,6% heime, i klassene år er gjennomsnittet ein del høgare, 43%. Dette visar at i mange aldersklasser er potensialet kanskje nådd i utgangspunktet. Noko fråflytting må ein pårekne og i klassa 36 år bur allereie 60% av klassa i Fyresdal no. Medan i klassa under bur berre 20% heime nå. Potensialet burde derfor vere betre i klasser der få bur heime i utgangspunktet. Sjølv om det visar seg at det er viktig for mange at det er fleire på eigen alder som bur heime. Av dei 134 som har svart seier 54 at dei vil eller vurderar å flytte heim på kort eller lang sikt. 22 svarar at dei vil flytte heim så snart tilhøva ligg til rette. Gruppa under 30 år utpekar seg som mest interessert. 80 stykk svarar at dei ikkje vil flytte heim. Faun Naturforvaltning AS 10

12 4.2 Kven vil flytte/vurderar å flytte heim 22 svarar at dei vil flytte heim så snart tilhøva ligg til rette for det. 8 av desse er kvinner. Av dei kvinnene som ynskjer å flytte heim har størsteparten høgskuleutdanning. 75% seier dei vil flytte heim om dei får relevant arbeid. Kvinnene som vil flytte heim meiner at Fyresdal har gode oppvekstvilkår og at kommunen scorar høgt på sosiale faktorar som møteplassar, tilstellingar og liknande. 14 menn ynskjer å flytte heim så snart tilhøva ligg til rette. Av menn som ynskjer å flytte heim har størsteparten fagbrevsutdanning, medan ein del og har høgskuleutdanning. Nokre er under utdanning no. Fleire har ikkje oppgitt kva utdanning dei har. For 71% av mennene er relevant arbeid utløysande for flytting. Ein stor del ser på dei gode tilhøva for jakt og friluftsliv i Fyresdal som ein grunn til å ville flytte heim. Fleire meiner og at dei gode oppvekstvilkåra og sosiale faktorar er avgjerande grunnar til at dei vil flytte til Fyresdal. Faun Naturforvaltning AS 11

13 Faun Naturforvaltning AS 12

14 32 av 134 vurderar å flytte heim på kort eller lang sikt. For 72% av kvinnene og 57% av mennene som vurderar å flytte heim er arbeidsplassar den avgjerande faktor for heimflytting. Ein stor del av dei spurde kvinnene er framleis studentar, elles er det mange med helsefagleg bakgrunn. Blant menn som vurderar å flytte heim er IT og teknologi den vanlegaste bakgrunnen. Dei som vurderar å flytte heim meiner at Fyresdal har gode oppvekstvilkår og kommunen scorar høgt på sosiale faktorar som møteplassar, nettverk og tilstellingar. Ingen svarar at desse faktorane må jobbast med. Idrettsliv (for born)/treningssenter og friluftstilbodet er og med på å trekke folk til bygda. Utanom arbeidsplassar er det ynskjeleg at kommunen satsar på kultur, infrastruktur og idrett (fleirbrukshall). Faun Naturforvaltning AS 13

15 4.3 Kven vil ikkje flytte heim og kvifor 80 stykk svarar at dei ikkje vil flytte heim, 38 av desse er kvinner og 42 er menn. Hovudårsak til at desse ikkje vil flytte heim er at dei trives godt der dei bur nå og har eit godt nettverk rundt seg. Mangelen på relevant arbeid gjer det og uaktuelt for mange å flytte heim. 38 kvinner svarar at dei ikkje vil flytte heim. 60% av desse har høgare utdanning eller er i gang med høgare utdanning. I tillegg svarar 63% at avgjerande faktor for ikkje å flytte heim er mangel på relevant arbeid eller at dei trivst godt der dei bur nå. Faun Naturforvaltning AS 14

16 42 menn svarar at dei ikkje vil flytte heim. 50% av desse har høgare utdanning eller er i gang med høgare utdanning. I tillegg svarar 79% at avgjerande faktor for ikkje å flytte heim er mangel på relevant arbeid eller at dei trivst godt der dei bur nå. Faun Naturforvaltning AS 15

17 4.4 Liste med utvalde forslag frå dei spurde Sidan kartlegginga har vore personleg og ikkje forma som eit spørjeskjema har dei spurde hatt høve til å komme med innspel av ulik art. Her kjem ei liste med forslag/innspel for å gjere Fyresdal meir attraktivt (nokre ting kan ha kome på plass sidan kartlegginga vart gjennomført). Lista er prioritert etter kor mange som har dei same innspela: Jobbe for eit tilrettelagt kulturhus med tilhøyrande kulturtilbod Arbeide for fleirbrukshall Eit godt løypenett for snøscooter Betre skiløypetilbod Betre busskommunikasjon, særleg med Sørlandet Fleire tilbod for unge vaksne som har vakse ut av Ungdomsklubben Betre vegar inn og ut av Fyresdal Fast kveld i veka der eldre ungdommar kan spele ulike ballspel, fridrett og anna Startbustad for unge vaksne Kvinneleg lege/kvinnehelse Jobbe meir mot mobbing i skulen Opprette ungdomsavdeling i Bygdekvinnelaget Hogge langs vegane for å vise den flotte utsikten Fleire større sosiale, lystige lag der unge vaksne kan møtast (kostymefestar, osv) Singeltreff for utflytta Vesttelar på Hotel Dalen 5 Analyse 5.1 Kjernegruppe utflyttarar Det syner seg av svara vi har fått at dei som er under 30 år er dei mest positive til å flytte heim. Sidan mange av desse er under utdanning og i mange tilfeller er ugifte og utan barn, er det grunn til å tru at livssituasjonen vil endre seg når dei skal slå seg til ro. Føresetnadene endrar seg og fleire skal vere med å bestemme kvar det er best å bu. Gruppa mellom synast å vere i etableringsfasen. Fleire ser ut til å bruke tida frå dei får born og fram til borna skal byrje i skulen til å bestemme kvar dei vil bu. Nettverk, familie og gode oppvekstvilkår kan vere med å trekkje denne gruppa til Fyresdal. Det er likevel avgjerande at kommunen kan tilby arbeidsplassar, helst i ein variera arbeidsmarknad. Av dei som vil eller vurderar å flytte heim meiner alle at oppvekstvilkåra er gode i Fyresdal. Gode oppvekstvilkår og gode tilbod til born og unge, kombinert med nettverk og familietilknyting synast å vere kjernen til at denne gruppa vurderar å flytte heim. Faun Naturforvaltning AS 16

18 5.3 Tiltak for å auke attraktivitet Fyresdal har vore ein attraktiv kommune for barnefamiliar. Her er gode offentlege tilbod og det er høg friviljug aktivitet som resulterar i gode aktivitetstilbod. Tida har forandra seg ein del dei seiste 20 åra, og unge vaksne i dag ynskjer nok meir tilrettelagde tilbod enn dei gjorde før. Når det før var nok med tilgangen på natur og friluftsliv, er det i dag større ynskjer om tilrettelagt bruk av naturen. Dette kan vere opparbeidde turvegar, i nærleiken av der folk bur, oppkøyrde skiløyper, treningssenter og idrettshall. Unge vaksne og vaksne utan born (eller med vaksne born) ynskjer meir stimulering, gjerne gjennom kulturelle tilbod. Fyresdal har eit rikt kulturliv, men ingen god arena for framsyning og oppleving av kultur. Satsing på meir tilrettelagde tilbod kan derfor vere med å gjere Fyresdal meir attraktiv for innflyttarar. Fyresdal sentrum, Folkestadbyen, blir trekt fram av mange det spurde som ein svært positivt møtestad. Nysatsingane Meieriet og Sporty står fram som viktige møteplassar, og for folk som berre er heim i helgene, eller på besøk. Butikkane er flinke til å skape liv ved ulike arrangement og gjer til at besøkande eller bortebuande får høve til å treffe innbyggjarane i kommunen. Det er derfor viktig å arbeide for at Folkestadbyen oppretthaldast som ein god møteplass, og at butikkane beheld utval og service på linje med det dei har i dag. 5.4 Folketal Effektmålet for prosjektet Heim=Fyresdal er som følgjer: År innbyggjarar År innbyggjarar År innbyggjarar Ved prosjektstart hadde vi 1344 innbyggjarar og i dag ( ) har vi Dette er ei særs uheldig utvikling. Det er fleire forklaringar på dette, mellom anna Telemark Kildevann sin flytting av brusproduksjon til Lørenskog, utflytting av fleire store flyktningefamiliar og unge fyresdølar som har gått frå studenttilvære til fastjobb og derfor har endra adresse. Prosjektet har inntil august vore i ei kartleggingsfase og difor berre undersøkt kva tankar dei utflytte har kring heimflytting. Det er fyrst no at prosjektet kan arbeide med direkte tiltak for å bidra til at folk faktisk flytter heim. SSB anslår at Fyresdal kommune vil ha 1523 innbyggjarar i ( SSBs befolkningsframskrivning for kommunene ) Anslaget er avhengig av føresetnader som blant anna innvandring, fruktbarhet og levealder. Innvandring er faktoren som vi best kan påverke sjølv. Arbeidsplassar synast derfor som den viktigaste satsinga for Fyresdal kommune om ein skal nå målet om folkeauke. Faun Naturforvaltning AS 17

19 6 Konkluasjonar og vidare vegval 6.1 Bulyst og bli-lyst Den viktigaste ressursen Fyresdal kommune har er menneska som bur i kommunen i dag. Fyresdølane er initiativrike og positive og skapar saman eit rikt tilbod innan idrett, kultur og friluftsliv. Det synast av den lange lista av fritidstilbod som er registrerte i Fyresdal kommune. For Fyresdal kommune blir det å syte for at folk trivast i Fyresdal og ikkje flytter vidare vel så viktig som å skaffe nye innbyggjarar. Dersom kommunen ikkje klarar å bremse utflyttinga, vil ikkje folketalet auke. Ved å satse på Bulyst-prosjektet Heim=Fyresdal har kommunen tatt tak i viktige funksjonar i bygda og vil arbeide for å styrkje desse, slik som Hamaren, Folkestadbyen, inkludering i fritidsmiljøa, meir attraktive bumiljø og involvering av ungdom over 15 år. Samstundes blir det viktig å arbeide med dei einskilde familiar og forsøke å løyse utfordringar som gjer at dei vurderar å flytte. 6.2 Heimflyttarar Dersom alle som svarar at dei vil eller vurderar å flytte heim faktisk gjer det, utgjer dette 54 personar. Dei fleste av desse har familie, så talet på personar som vil flytte tilbake blir omlag 150 stykk. Dette er ei stor og viktig gruppe for Fyresdal kommune som vil gjere store utslag på folketalet. Som tidlegare nemnd er mange av dei potensielle heimflytterane veldig unge og livssituasjonen deira vil sannsynleg endre seg og dette vil påverke val av bustadskommune. Det blir viktig å halde kontakten med denne gruppa og syte for eit nært forhold til Fyresdal og aktivitetane som føregjeng i bygda. Sosiale media er ein særs nyttig kanal i dette arbeidet, og Facebook er Fyresdal kommune gode på. 6.3 Arbeidsplassar For å halde folketalet oppe er det heilt nødvendig å satse på utvikling av arbeidsplassar. Utviklinga bør skje i det private næringsliv, sidan sannsynlegheten for auke i offentlege stillingar er liten. Fleire initiativ er på gang slik som utvikling av kompetansearbeidsplassar i Fyresdal Næringshage, utvikling av oppdrettsverksemda Telemarksrøye og stadig utvikling av Telemark Kildevann. Dette er utviklingar som Fyresdal kommune følgjer tett, og kor kommunen har bidrege med både midlar og kompetanse. Faun Naturforvaltning AS 18

20 Fyresdal er avhengige av at lokale verksemder ynskjer å utvikle seg og at dei tør å satse. Kommunen bør og stimulere til at lokal kapital blir investert lokalt, for å auke sikkerheten ved nye prosjekt. Fyresdal kommune vil ikkje nå målet om 1400 innbyggjarar ved å satse på heimflyttarar aleine. Skulle ein lukkast med å skape fleire arbeidsplassar kan det vere nødvendig å sjå på arbeidsinnvandring frå t.d. Aust-Europa eller andre delar av Europa. Bulyst-prosjektet Heim=Fyresdal kan vere med å legge til rette for at det blir lettare å rekruttere og behalde nye innbyggjarar utan tilknyting til Fyresdal. Gode rutinar for inkludering og integrering av born og vaksne, betre innbyggjar informasjon, samt visuell kommunikasjon av tilboda i bygda kan hjelpe personar med utanlandsk bakgrunn til å finne seg til rette i Fyresdal. I følgje tilbakemeldingane i rapporten treng Fyresdal fleire arbeidsplassar for å tiltrekke seg fleire innbyggjarar. Dette vil og hjelpe oss og halde på innbyggjarane kommunen har i dag. Styrking av sentrum, fleire tilrettelagde tilbod, betre inkludering og fleire aktivitetar for unge vaksne kan hjelpe kommunen å behalde innbyggjarane som bur her i dag, samt eventuelle nye innbyggjarar. 8 Referanser & kilder Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Vest-Telemark. Notat Knut Vareide og Hanna Nyborg Storm, Digitale kilder Faun Naturforvaltning AS 19