Landskapet og Landskapskonvensjonen blir stadig mer aktuelt i debatten om vår tids planutfordringer
|
|
- Kai Tollefsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1
2 Europarådet ble opprettet i London den 5. mai 1949 og er den eldste av de europeiske samarbeidsorganisasjonene. Den har sitt sete i Strasbourg i Frankrike. Organisasjonen har i dag 47 medlemsstater med til sammen 800 millioner innbyggere. Alle europeiske land, med unntak av Hviterussland, er medlemmer. I tillegg har Canada, Japan, Mexico og USA samt den Den hellige stol observatørstatus. Europarådet skal bidra til å sikre respekt for menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper i hele Europa, og er det fremste forum for regelverks og standardutvikling på disse områdene. Organisasjonens samarbeidsområder er vidtspennende d og omfatter i dag også ulike spørsmål som støtter opp under de tre kjerneområdene, bl.a. samarbeid med andre internasjonale organisasjoner og regioner, likestilling, interkulturell dialog, utdanning, lokaldemokrati, utvikling av internasjonale standarder innen kultur, media, sosiale spørsmål, helsevern, miljø og landskapsvern, barne og ungdomsspørsmål og idrett. Arbeidet i Europarådet har resultert i et nettverk av internasjonale avtaler og konvensjoner. Europarådet forvalter over 200 konvensjoner og avtaler. Det legges blant annet vekt på å fremme arbeidet med tverrkulturell dialog, likestilling, godt styresett på lokalplan og tiltak for sårbare grupper Landskapskonvensjonen k er en av de nyere konvensjonen som tar utgangspunkt kti et helhetsperspektiv, med vektlegging av lokalt selvstyre og respekt for enkeltindividet og fokus på livskvalitet og velferd innenfor et bærekraftig utviklingsperspektiv 2
3 Landskapet og Landskapskonvensjonen blir stadig mer aktuelt i debatten om vår tids planutfordringer I Norge har vi lagt Den europeiske landskapskonvensjons forståelse av landskap til grunn i plan- og bygningsloven av 2008, og landskapsbegrepet er tungt inne også i naturmangfoldloven og kulturminneloven. 3
4 Spørsmålet er om vi har klart å ta i bruk konvensjonen, dens nedenfra og opp perspektiv, og få til en helhetlig og dynamisk tilnærming til landskapsspørsmålet. Bruker vi landskapsbegrepet og konvensjonen som et verktøy for å diskutere byutvikling, høyhus, vindmøller, småkraftanlegg, overføringsledninger, klimatiltak, klimaendringer, gjengroing, hyttebygging, osv på et overordnet plannivå framfor som enkelttiltak på sektornivå. Slik at vi på en god måte klarer å håndtere at det norske landskapet er i stadig raskere endring. 4
5 Initiativet til landskapskonvensjonen ble tatt i 1994 og den ble vedtatt av Europarådets ministerkomité i 2000 Det er to sider ved konvensjonen som er spesielle: Den gir befolkningen rett til bred medvirkning, og den fokuserer like mye på «hverdagslandskapet» og landskap i forfall som på det vakre og spektakulære landskapet. Artikkel 3 angir de sentrale målene for konvensjonen som er å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap og å organisere europeisk samarbeid på disse områdene. Landskapskonvensjonen håndterer alt landskap uavhengig av lovverk. Det innebærer at landskap ikke er et tema i tillegg til ulike sektorhensyn, men en integrert del av dem. Konvensjonen har fokus på kvalitet, kunnskapsbaserte beslutninger, medvirkning, og åpen demokratisk planlegging, der alle interesser kommer til orde. 5
6 Her ser dere oppbyggingen av konvensjonen Med en innledning før det er ett sett med alminnelige bestemmelser, beskrivelse av de nasjonale tiltakene, det europeiske samarbeidet som også omfatter en europeisk landskapspris og 6
7 En del sluttbestemmelser 7
8 Norge undertegnet den europeiske landskapskonvensjonen i oktober 2000, og ratifisert den ett år senere, den 23. okt 2001 Norge var dermed det første landet som ratifiserte/forpliktet seg til å følge konvensjonen Ved å ha godkjent konvensjonen er Norge forpliktet til å følge opp på en rekke områder. Planavdelingen i Miljøverndepartementet har hatt koordineringsansvaret siden konvensjonen trådte i kraft i 2004 og fikk med seg ansvaret da avdelingen ble flyttet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er dermed øverste myndighet for Norges landskap og har ansvaret for å følge opp landskapspolitikken og landskapskonvensjonen. 8
9 Konvensjonen har en innledning der den peker på bakgrunnen og hvilke prinsipper konvensjonen bygger på før den definerer at Landskap " betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. Den forståelsen Landskapskonvensjonen legger til grunn gjennom sin definisjon av landskap er unik Den forutsetter at vi skal tenke bredt og inkluderende. Konvensjonen definerer også andre viktige begrep som; Landskapspolitikk, Mål for landskapskvalitet, Landskapsvern, Landskapsforvaltning og tilslutt at Landskapsplanlegging betyr sterke framtidsrettede tiltak som tar sikte på å forbedre, istandsette og skape landskap. Den synes jeg er bra den inspirerer Vi skal være fremtidsrettede, tenke helhetlig og jobbe tverrfaglig. Personlig synes jeg konvensjonen legger et nytt og faglig spennende perspektiv til planlegging. Landskapskonvensjonen er ikke en vernekonvensjon, men en planleggingskonvensjon. Vi skal forbedre, istandsette og skape landskap 9
10 Landskapet favner både kultur og natur. Det er personlig og inkluderende fordi vi alle skaper vår egen opplevelse av landskapet på grunnlag av bruk, minner, assosiasjoner og kunnskap. Det er disse personlige erfaringene som gir landskapet dets kulturelle og sosiale verdier, i tillegg til de miljømessige og økonomiske. Jeg tror vi alle kan kjenne oss igjen i konvensjonens forståelse av hva landskapet betyr for oss. Derfor har jeg illustrert dette med et flyfoto av mitt barndoms landskap på Skillebekk i Oslo, og mellom de to markerte punktene hjemog skole var mitt hverdagslandskap. I dag er det andre barn som har sitt hverdagslandskap i by Skaper vi gode steder for dem som kan brukes, skaper gode minner og assosiasjoner, og erverver de seg relevant og positiv kunnskap gjennomsitt hverdagslandskap 10
11 Den europeiske landskapskonvensjonen er per mai 2014 signert av 40 land. De har signert konvensjonen og forpliktet seg til å gjennomføre tiltakene som er omtalt i de ulike artiklene. Her er gjengitt overskriftene for de nasjonale tiltakene. Der artikkel 5 angir de generelle tiltakene som skal følges opp blant annet gjennom de særlige tiltakene artikkel 6 peker på. Vi skal dermed blant annet: vurdere om landskap er godt nok ivaretatt i lovverket integrere landskap i politikk på områder som kan ha direkte eller indirekte innvirkning på landskap forbedre de faktiske kunnskapene om egne landskap utdanne fagfolk og fremme undervisningsopplegg i skoler og universiteter bidra til å bevisstgjøre folk i det sivile samfunnet, private organisasjoner og offentlige etater gi befolkningen, lokale og regionale myndigheter og andre mulighet for å medvirke i landskapspolitikken legge til rette for samarbeid over landegrensene på lokalt og regionalt nivå Landene rapporterer om framdrift og resultater hvert annet år under Europarådets konferanse om den europeiske landskapskonvensjonen. 11
12 Et viktig mål med konvensjonen er å styrke enkeltmenneskets og lokalsamfunnets medvirkning i arbeidet med planlegging, vern og forvaltning av landskap. Konvensjonen etablerer ansvarog rettigheter for alle til å: etterspørre landskapshensyn i omgivelsene sine engasjere seg for å ta vare på landskapskvaliteter delta når fagfolk, byråkrater og politikere diskuterer landskapets verdier ogforvaltning bidra når myndigheter innarbeider landskapshensyn i planlegging og forvaltning Landskapskonvensjonen er et viktig verktøy for å få et bredere helhetsperspektiv som setter mennesket i sentrum for utviklingen og alle har vi et ansvar for å følge opp. 12
13 Det er et viktig poeng at landskapskonvensjonen ikke kom ut av intet. Den kom til på bakgrunn av et initiativ i mars 1994 fra Kongressen for regionale og lokale myndigheter i Europarådet. Initiativet kom fordi mange mennesker opplever at omgivelsene deres endrer seg i stadig raskere tempo uten at de har reelle muligheter til å påvirke det som skjer. Resultatet blir i mange tilfelle at folks livskvalitet forringes ofte gradvis og nesten umerkelig. Denne erkjennelsen hadde sin bakgrunn bl.a. i det arbeidet som i mange år var gjort med stedsutvikling og ivaretakelse av de særlig verdifulle landskapene. Konvensjonen tar ikke sikte på å hindre endringer men å påvirke endringene i en retning som folk ønsker. Konvensjonen legger særlig vekt på landskapet der folk bor og arbeider og der barn vokser opp Mye av kunnskapen og verktøyene opparbeidet i det mangeårige arbeidet med by /stedsutvikling, friluftsliv og grøntstruktur, samt kulturminneforvaltning kan brukes i landskapsforvaltningen, men noe av det dekker kun deler av/har litt snevrere perspektiv enn landskapsbegrepet. 13
14 Det er altså ikke noe mål i landskapskonvensjonen å hindre endringer eller å fryse fast bestemte landskap. Tvert i mot skal konvensjonen hjelpe oss til å etablere et system som håndterer de endringene som uomtvistelig kommer. Slik at vi kan skape/beholde et landskap der folk ser seg tjent med å bo og arbeide. Konvensjonen forutsetter at myndighetene på alle nivåer skal legge til rette for økt kunnskap om og diskusjon av landskapet Og at vi skal ha et bevisst forhold til landskapet/ omgivelsene når vi planlegger og bygger. Det som er mest positivt med Landskapet som planleggingstema er at det er en felles arena der alle møtes på like vilkår, - leg eller lærd det ligger i definisjonen der hvordan den enkelte oppfatter landskapet vektlegges, men samtidig skal det kombineres med bevisstgjøring og kunnskap/opplæring. 14
15 For å fremme bevisstgjøring har vi laget brosjyrer om konvensjonen på norsk og samisk, samt landskapsprisen, og filmen Hverdagslandskapet I filmen forsøker vi å få formidlet det som har vært det norske hovedbudskapet om Landskapskonvensjonen at den er for alt landskap, men at den gjennom sin unike forståelse av landskapet kanskje er viktigst for hverdagslandskapet. Det fordi det ekstraordinære landskapet lenge har blitt ivaretatt gjennom de ulike særlovene som naturvernloven (fra 2009 naturmangfoldloven) og kulturminneloven Det nye med landskapskonvensjonen er at den setter mennesket i sentrum, ved å definere landskap som et område, slik vi mennesker opplever det på grunnlag av våre erfaringer og kunnskaper. 15
16 Til nå har hovedarbeidet med å øke bevisstheten, utvikle verktøy og metoder omkring landskapet vært gjort gjennom utprøving i fylkene i konkrete k prosjekter og det arbeidet fagmiljøene knyttet til universitetene (særlig UMB på Ås) og enkelte konsulentfirmaer, har gjort. Her er et knippe og jeg vil gjerne peke på Telemarkskanalen som nå er organisert som en Regional park en samarbeidsform som også er utviklet som del av landskapskonvensjonsarbeidet k Det har også blitt laget en del veiledere knyttet til landskapsanalyse og landskap som tema i konsekvensutredninger. Her har Riksantikvaren, NVE og Miljødirektoratet gjort mye. I tillegg har faktisk de etatene som står for noen av de største inngrepene i landskapet bidratt mye med å utvikle metoder og verktøy for å vurdere landskapet. Her har Vegvesenet vært et svært godt forbilde i sitt systematiske arbeid fra midten/slutten av 1980-tallet Når det skal bygges veier, jernbane og store energianlegg er det ressurser til planlegging, og mange dyktige fagfolk er inne for å gjøre ting best mulig. Mange har gjort mye, men det er fortsatt mye arbeid igjen for å oppfylle Landskapskonvensjonens forutsetninger og nye ideer utvikles underveis. 16
17 Maguelonne Déjeant-Pons leder av sekretariatet for Landskapskonvens jonen, jurist med stor kunnskap om menneskerettighetene har pekt på at Retten til gode omgivelser er en menneskerett Jeg håper denne raske gjennomgangen har gitt dere interesse for å ha fokus på landskapet og bruke landskapskonvensjonen. Jeg har ikke sagt så mye om det internasjonale arbeidet, men det skjer mye spennende og inspirerende både innenfor det nordiske og det europeiske samarbeidet og de norske/nordiske fagmiljøene har høy anseelse De nordiske landene har helt siden landskapskonvensjonen ble vedtatt i 2000 samarbeidet om oppfølgingen. Det nordiske samarbeidet er etablert innenfor rammen av Nordisk ministerråd, og er veldig nyttig ved at vi i Norden deler kunnskap, erfaringer og beste praksis. I den hensikt har det har vært avholdt felles nordiske seminarer i Norge i 2004, Sverige 2007 og nå sist på Island i 2012, og ett i Danmark er under planlegging. I regi av Europarådet blir det jevnlig (1-2 ganger pr år) arrangert workshops der ulike landskapstemaer tas opp, og kunnskap og best praksis deles også her. Det er mange NGOer som deltar, blant annet en egen for alleene og trær, slik vegvesenet har jobbet med Europarådet sammenstiller disse workshopene i temahefter som sammen med mye annen informasjon er tilgjengelig på deres hjemme side slik det nordiske er på 17
18 Takk for meg Dere finner ulik informasjon, konvensjonsteksten, filmen om Hverdagslandskapet og brosjyrene i pdf, på planlegging.no no under fanen for ansvarsområder: Landskapskonvensjonen 18
som er opptatt av å skape en bærekraftig utvikling basert på en harmonisk balanse mellom sosiale, økonomiske og miljømessige behov,
A. EUROPEISK LANDSKAPSKONVENSJON Innledning Europarådets medlemsstater, som undertegner denne konvensjon, som tar i betraktning at Europarådet har som mål å oppnå større enhet mellom medlemmene for å trygge
DetaljerArbeidet med landskap i Norge
Arbeidet med landskap i Norge Seniorrådgiver Liv Kirstine Mortensen Nordisk seminar om landskap, Selfoss, Island 7-9. juni 2012 1 Arbeidet med landskap i Norge 7. juni 2012 Bakgrunnsfakta Norge Landareal
DetaljerLandskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning
Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.
DetaljerLandskap i kommuneplanlegging. Innhold. Hva er landskap? Landskapet er en møteplass. Den europeiske landskapskonvensjonen. Konvensjonen forplikter
Landskapet er en møteplass Natur og mennesker og hvordan interaksjonen mellom dem har skapt tydelige steder Landskap i kommuneplanlegging Korleis kan landskapsanalyse medverke til å løfte fram lokale kvalitetar?
DetaljerDen europeiske landskapskonvensjonen 15 år
Den europeiske landskapskonvensjonen 15 år Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen Bodø 4. november 2015 ELC Den europeiske landskapskonvensjonen Trådte i kraft 1.mars 2004 Norge signerte i oktober 2000
DetaljerLandskapsanalyse i kommuneplanleggingen
Landskapsanalyse i kommuneplanleggingen - Eit nyttig verktøy? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane samling i Førde 14. 16. november 2012 Morten Clemetsen Innhold Introduksjon hva er landskap hvilken betydning
DetaljerLandskapsforståelse hvordan tolke og forstå et landskap og et område?
Landskapsforståelse hvordan tolke og forstå et landskap og et område? Landskapsforståelse 3 deler Hvordan oppfatter vi landskapet? Hvordan kan vi arbeide systematisk for å tolke, forstå og utvikle landskapet?
DetaljerLandskapsanalyse i kommuneplan
Landskapsanalyse i kommuneplan Kola - Viken samling 20.10.2011 Morten Clemetsen Innhold Introduksjon hva er landskap hvilken betydning har det for oss? Den europeiske landskapskonvensjonen Ny veileder
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerEuroparådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap
Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap
DetaljerRegional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Planprogram REGUT 30.04.2012 Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Utkast til planprogram.
DetaljerHandlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité
Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité 2006-2009 ANP 2006:725 Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité 2006-2009 ANP 2006:725 Nordisk Ministerråd, København 2006 ISBN 92-893-1315-3
DetaljerStrategi for barn og unge i Norden
2 3 NORDISK MILJØMÆRKNING Strategi for barn og unge i Norden Strategi for børn og unge i Norden ANP 2010:709 Nordisk ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2011-5 Layout: Jette Koefoed Fotos: ImageSelect
DetaljerRegionale planer for villreinområdene
Regionale planer for villreinområdene Landskapsanalyse som kunnskapsgrunnlag i regionalplan for Nordfjella Lillehammer 20.09.2011 Hanne Lykkja Siri Wølneberg Bøthun Trender i landskapsforvaltningen Fra
DetaljerLarvik kommune. Innbyggermedvirkning. Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i planprosesser.
Larvik kommune Innbyggermedvirkning Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i planprosesser. Innholdsfortegnelse 1 FORANKRING... 3 1.1 Plan- og bygningsloven 2008, 5-1... 3 1.2 Kommuneloven
DetaljerFokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum
Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet
DetaljerLandskap. Revisjon av V712 konsekvensanalyser, hvordan vil landskapstema utvikle seg? Bodø 4-5.november 2015
Landskap Revisjon av V712 konsekvensanalyser, hvordan vil landskapstema utvikle seg? Bodø 4-5.november 2015 Dette vil jeg si noe om: Den europeiske landskapskonvensjonen Ikke-prissatte konsekvenser Tema
DetaljerLOKALE OG REGIONALE PARKER
LOKALE OG REGIONALE PARKER 4. desember 2014 Styreleder i Norske Parker. Eivind Brenna 19. mars 2015 Sekretariatsleder i Norske Parker. Kristian Bjørnstad Regionalpark hva er det og hvorfor etableres de?
DetaljerSystemer for kartlegging og analyse av landskap på kommunalt nivå i Norge
Systemer for kartlegging og analyse av landskap på kommunalt nivå i Norge Kristin Nordli 7. juni 2012 Nordisk seminarium om landskap Hotell Selfoss Island 1 Landskap 7. Juni 2012 Bakteppet Konflikter knyttet
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerBYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya.
BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. PROSJEKTET BYGDA 2.0 kan enkelt beskrives som utvikling av en landsby. Vi ønsker å gjøre en samtidstolkning av
DetaljerLokale og regionale parker i Norge
Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland
DetaljerEuropeisk lokaldemokratiuke
Europeisk lokaldemokratiuke Hva er den europeiske lokaldemokratiuka? Den europeiske lokaldemokratiuka (ELDW) er et paneuropeisk arrangement som avholdes hvert år i oktober. Lokale og regionale myndigheter
DetaljerÅ sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.
PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.
DetaljerEUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING
EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING Land som ikke er medlem av Europarådet (Hviterussland) MEDLEMSLAND HOVEDKONTOR OG ANDRE KONTORER BUDSJETT Albania, Andorra, Armenia, Aserbajdsjan,
DetaljerSkulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen
Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen Velkommen Unge MEDarbeidere og «litt» eldre MEDarbeidere Hva er «MED ungdom i fokus»? Hva er vi? 3-årig prosjekt Interkommunalt prosjekt med Brønnøy,
DetaljerLa de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling
La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,
DetaljerNasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse
DetaljerKort om CPT. Den europeiske komité for forebygging av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (CPT)
Kort om CPT Den europeiske komité for forebygging av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (CPT) Forebygging av mishandling av personer som er fratatt sin frihet i Europa Europarådets
DetaljerHøring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget
Journalpost.: 12/25367 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 171/12 Fylkesrådet 21.08.2012 Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Sammendrag Miljøverndepartementet
Detaljer»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by
Sentrumskonferansen 20. 21. oktober, Oslo.»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by Leidulf Mydland, Riksantikvaren Seksjonssjef, seksjon for byutvikling, regionalforvaltning og
DetaljerRegion vest sin oppfølging av arkitekturstrategien. Hva og hvordan, når og hvem
Region vest sin oppfølging av arkitekturstrategien. Hva og hvordan, når og hvem Leikanger 21. juni 2012 Astri Taklo, Utredningsseksjonen Samfunnet stiller krav til oss: arkitektur skal bidra til høy livskvalitet
DetaljerFIAN Norges Handlingsplan 2015
s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte
Detaljerfoto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017
foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale
DetaljerBalansekunst. Kulturstrategi for Trøndelag Øystein Eide
Balansekunst Kulturstrategi for Trøndelag 2019 2022 19.03 Øystein Eide Høringsfrist 8.april 2019 Kobling til Trøndelagsplanens mål I 2030 er kunst og kultur en viktig drivkraft for samfunnsutvikling i
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerKonsekvensutredning av vegprosjekter: utrederens ansvar og dilemmaer
Konsekvensutredning av vegprosjekter: utrederens ansvar og dilemmaer - fra et byggherreperspektiv Kristin Marie Berg Statens vegvesen/institutt for landskapsplanlegging ved NMBU - kan brukes til det meste
DetaljerSongdalen KS Lokaldemokratiundersøkelse
Songdalen KS Lokaldemokratiundersøkelse Jan Inge Tungesvik, KS - - Hva er godt lokaldemokrati - fire standarder 1. Pålitelig styre preges av likebehandling, redelighet, respekt for spilleregler altså kommunepolitikkens
DetaljerSAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike
SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Norge står foran en nasjonal innholdsreform i skolen, der nye læreplaner
DetaljerArkitekturstrategi et virkemiddel
Arkitekturstrategi et virkemiddel Hamar 31. oktober 2012 Marius Unnerud og Maja Cimmerbeck Regjeringen lanserte arkitekturpolitikken i 2009 i dokumentet «arkitektur.nå» Involverer 13 departement Følges
DetaljerHvordan skape attraktive bo- og næringsmiljø i hele Trøndelag
Hvordan skape attraktive bo- og næringsmiljø i hele Trøndelag Karen Espelund - STFK Trøndelag Trondheim Øvrige kommuner Kommunestørrelse og befolkning Trøndelag har en svært stor kommune, og et flertall
DetaljerNy rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)
Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Innhold i presentasjonen Kort om bakgrunn for ny rammeplan Innholdet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Implementering av ny
DetaljerHvordan vurdere landskapsverdi? Fagseminar om landskap i Bodø, 4. november Morten Clemetsen
Hvordan vurdere landskapsverdi? Fagseminar om landskap i Bodø, 4. november 2015 Morten Clemetsen Introduksjon Konsulentens ubehag: - kan et landskap ha liten verdi? Landskapsverdi avhengig av ståsted for
DetaljerHva kan dette bli? Levanger kommune. Tove Nordgaard Byantikvar/Sivilarkitekt MNAL. Berit Hakkebo Rådgiver, Rådmannens stab
Hva kan dette bli? Hva er ByLAB? 1. Metode for likeverdig involvering av innbyggerne: Spørsmålsbasert Eksperimentbasert 2. Møteplass fysisk og virtuell lett tilgjengelig lavterskel for alle innbyggere
DetaljerStrategisk internasjonalt arbeid
Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.
DetaljerNORSKE PARKER Lokalparker og regionalparker i Norge. Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning
NORSKE PARKER Lokalparker og regionalparker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Norske Parker. Organisasjonen for lokale og regionale parker. Pr. 29.02.2012 Innhold 1 Introduksjon...
DetaljerStatens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet
Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Island 7. september 2012 Maja Cimmerbeck og Astri Taklo Miljøseksjonen Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Regjeringen lanserte
DetaljerFrivillighetsstrategi for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas
Frivillighetsstrategi 2015-2019 for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas 1 Jeg er glad for at Nesodden kommune har fått en egen Frivillighetsstrategi. Nesodden har en
DetaljerNordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020
Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral
DetaljerVidere i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen
Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger
DetaljerLokaldemokratiundersøkelsen - Samnanger. Stig Bang-Andersen
Lokaldemokratiundersøkelsen - Samnanger Stig Bang-Andersen sba@ks.no Hvorfor lokaldemokratiundersøkelse? Få et godt bilde av tilstanden i den enkelte kommune Få frem hvor det kan være behov for endring
DetaljerEirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015
Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si
DetaljerKommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle
Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2030, Levanger kommune Mestring for alle vedtatt 19.11.14, sak 54/14 Kortversjon Vektelegge mer tverrfaglig samhandling Organiseringen etter OU 2012 Fra geografisk organisering
DetaljerLandsmøtet i USS 28. mars 2019 i Trondheim. USS i et nøtteskall v/advokat (H) Caroline Lund, sekretariatet i USS
Landsmøtet i USS 28. mars 2019 i Trondheim USS i et nøtteskall v/advokat (H) Caroline Lund, sekretariatet i USS Hva er USS? Utmarkskommunenes Sammenslutning - USS - ble stiftet 4. mars 1996 av 40 kommuner.
DetaljerLandskap og pbl. Hva betyr den Europeiske landskapskonvensjonen for kommunenes arealplanlegging
Landskap og pbl Hva betyr den Europeiske landskapskonvensjonen for kommunenes arealplanlegging Plan- og byggesaksseminar, Tromsø 6. februar 2012 Liv Kirstine Mortensen, seniorrådgiver Hva jeg skal komme
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV
STRATEGISK PLAN FOR FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV 2019-2023 Forum for natur og friluftsliv (FNF) er et samarbeidsforum for natur- og friluftslivsorganisasjoner på regionalt nivå. Nasjonalt skal FNF ivareta
DetaljerViken fylkeskommune fra 2020
Viken fylkeskommune fra 2020 Videregående opplæring X Kulturtilbud X Tilskudd til frivillige Samferdsel X Tannhelsetjeneste X Klima X Kulturminner Bærekraftig regional utvikling X Næringsliv X Folkehelsearbeid
DetaljerHandlingsplan for fellestiltak Pr
Handlingsplan for fellestiltak 2019 Pr. 11.03.19 HANDLINGSPLAN FOR FELLESTILTAK 2019 STRATEGISKE TEMA: 1. Nettverksorganisasjonen Norske Parker 2. Ivaretaking og verdsetting 3. Utvikling og bærekraftig
DetaljerPublisert med forbehold om endringer under fremførelsen. «Voksne undervurderer barns meninger og forstår ikke verdien av at vi er med å bestemmer»
Ingjerd Schou Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen. «Voksne undervurderer barns meninger og forstår ikke verdien av at vi er med å bestemmer» Dette sa et av de mange barn som var med
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen
Kommuneplanens samfunnsdel 2015 2027 Regionalt Planforum 02.12.14 Jon Birger Johnsen Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Fremdriftsplan FREMDRIFTSPLAN
DetaljerBARNEOMBUDETS. STRATEGI
BARNEOMBUDETS. STRATEGI.2019-2021. Norge er et godt sted å vokse opp for de fleste barn. Det er generell politisk enighet om å prioritere barn og unges oppvekstkår, og Norge har tatt mange viktige skritt
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
DetaljerRiksantikvaren er bedt om å rapportere på implementering av Århuskonvensjonen.
Fra: Ihler, Tove Elise Sendt: 5. desember 2016 13:49 Til: Postmottak KLD Kopi: Ekeberg Beate Berglund; Carlstrøm, Sissel; Geiran, Hanna Kosonen; Stang, Kaare; Fjell, Sindre; Bakken,
DetaljerEn visuell inngang til den nye rammeplanen
En visuell inngang til den nye rammeplanen Film om ny rammeplan på Udir.no: https://www.udir.no/laring-ogtrivsel/stottemateriell-tilrammeplanen/film-ny-rammeplan/ https://vimeo.com/215833717 Ny rammeplan
DetaljerNORSKE PARKER Lokalparker og regionalparker i Norge
NORSKE PARKER Lokalparker og regionalparker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Norske Parker. Organisasjonen for lokale og regionale parker. Pr. 29.02.2012 Kristian Bjørnstad Sekretariatet
DetaljerNy Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)
Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren
Detaljer1 Om Kommuneplanens arealdel
1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart
DetaljerÅ arbeide i et internasjonalt perspektiv. Strategi for Riksantikvarens internasjonale virksomhet
Å arbeide i et internasjonalt perspektiv Strategi for Riksantikvarens internasjonale virksomhet 2009 2014 Forside: Det Internasjonale Trekonserveringskurset (ICWCT) på Norsk Folkemuseum, juni 2010. Foto:
DetaljerStrategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt
Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet
DetaljerFolkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov
Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess Trygg i myndighetsrollen Bruk av kursmateriellet Dette er et kurs/veiledningsmateriell for folkevalgte. Kurset omhandler plan- og bygningsloven
DetaljerKULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14
KULTURMINNER Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 Nasjonale mål St.meld. nr. 16 (2004 2005) Leve med kulturminner og St.meld. nr. 35 (2012 2013) Framtid med fotfeste. Målsettinga
Detaljeri KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET
i KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Søknadsskjema for Bolyst 2011. (/((---(N 1. Hva er navnet på Tettstedutvikling i et folkehelseperspektiv! 2. Hvem er juridisk eier av 3. Søknadsbeløp: 4. Når skal prosjektet
DetaljerÅ arbeide i et internasjonalt perspektiv. Strategi for Riksantikvarens internasjonale virksomhet
Å arbeide i et internasjonalt perspektiv Strategi for Riksantikvarens internasjonale virksomhet 2014 2020 Forside: Det Internasjonale Trekonserveringskurset (ICWCT) på Norsk Folkemuseum, juni 2010. Foto:
DetaljerOmråderegulering utfordring for kommune-norge?
Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom
DetaljerOmrådeløft nærmiljøutvikling med fokus på innbyggernes behov. Hanna Welde Tranås, Byrådsavdeling for byutvikling Kristiansand
Områdeløft nærmiljøutvikling med fokus på innbyggernes behov Hanna Welde Tranås, Byrådsavdeling for byutvikling Kristiansand 17.10.2017 Groruddalssatsingen 2007-2016 Spleiselag stat kommune om bærekraftig
DetaljerLokaldebatten (Ref #ef356591)
Lokaldebatten (Ref #ef356591) Søknadssum: 90 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Rana bibliotek / 974550717 Boks 173 8601
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerPlanstrategi for Kvitsøy kommune
Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
DetaljerRegelverk og veiledning- del 1
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Regelverk og veiledning- del 1 Integreringspolitikk og interkulturell kompetanse som bakteppe for dagens regelverk Erfarings- og regelverksseminar, 14. oktober Fylkesmannen
DetaljerFolkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale
Folkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale saker Samene er anerkjent som ett folk i Norge Picture:
DetaljerSoria Moria-erklæringen
Tryggere lokalsamfunn bedre planlegging, færre farer 1 Soria Moria-erklæringen Kap. 16 Kriminalpolitikk Forebygging: endre plan- og bygningsloven slik at kommunene forpliktes til å ta kriminalitetsforebyggende
DetaljerAichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold
Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig
DetaljerRAPPORT. Mini FoU-seminar om lokaldemokrati Prosjektkontoret Innledning
RAPPORT Mini FoU-seminar om lokaldemokrati Prosjektkontoret 03.05.18 1. Innledning Seminaret var et fellesarrangement mellom de politiske arbeidsgruppene for lokaldemokrati og stedsutvikling. Hensikten
DetaljerPlan- og bygningsloven som samordningslov
Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!
DetaljerÅRSPLAN/HANDLINGSPLAN 2017
ÅRSPLAN/HANDLINGSPLAN 2017 Suksessfaktorer for FNF Tydelige fordeler for organisasjoner av å være med i FNF Aktivt engasjement, informasjonsutveksling og deltakelse Organisasjonsstabilitet og gode rutiner
DetaljerLyst på livet. Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram. Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK
Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK Lyst på livet Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram Trulte Konsmo, Ellen Udness (seniorrådgivere) og Ole Kr Hetlesæther (deltaker) Nasjonalt kunnskapssenter
DetaljerLANDSKAPSTEMAET - en utfordring! Innledning Bodø
LANDSKAPSTEMAET - en utfordring! Innledning Bodø 14.05.2007 LANDSKAPSTEMAET - en utfordring! Landskapet utgjør våre sansbare omgivelser som vi samtidig er en del av. Landskapet er i en kontinuerlig endring,
DetaljerStrategisk plattform Vedtatt Revidert des. 2013
Strategisk plattform 2012-2015 Vedtatt 11. 6. 2012. Revidert des. 2013 Kompetansesenter for distriktsutvikling - KDU Forankring og hensikt Kompetansesenter for distriktsutvikling (KDU) et er en faglig
DetaljerSunne Kommuner WHOs norske nettverk
Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Nettverkets formål Formålet med Sunne kommuner er: Å styrke lokalt helsefremmende arbeid gjennom et forpliktende nettverkssamarbeid Dette skal gjøres gjennom gjensidig
DetaljerSAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del
SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID DEL I Generell del 1. Avtaleparter *** kommune, org. nr. *** (heretter benevnt kommunen) og Nordland fylkeskommune, org.nr. 964982953 (heretter benevnt fylkeskommunen)
DetaljerHøringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger
Byrådssak 1303 /15 Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger ASRO ESARK-03-201500990-138 Hva saken gjelder: Saken gjelder uttalelse til høring av forslag til Regional
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 24.05.2016 16/7554 16/36903 Saksbehandler: Thomas Soløst Saksansvarlig: Anne Margrethe Lindseth Behandlingsutvalg Møtedato Politisk
DetaljerNordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune
Nordre Follo kommune Kommunikasjonsstrategi Prosessen fram mot Nordre Follo kommune Innhold 1 INNLEDNING... 5 2 MÅL... 5 2.1 Økt kunnskap om prosessen og den nye kommunen... 5 2.2 Dialog og medvirkning...
DetaljerHvorfor klimaplaner? Presentasjon
Hvorfor klimaplaner? Pålegg fra sentrale myndigheter og internasjonale klimaavtaler Kommunen som en stor aktør innen klimatiltak Kommunen som enkeltmenneskets nærmeste overordnede Kommunen som juridisk
DetaljerGEOPARKNETTVERK I NORGE OG INTERNASJONALT
GEOPARKNETTVERK I NORGE OG INTERNASJONALT En Geopark er et avgrenset, klart definert og sammenhengende område som inneholder geologisk verdifulle steder av betydning. Den geologiske betydningen kan erklæres
DetaljerKonferanse: UU soner i by Bolkesjø 22. oktober 2009
Konferanse: UU soner i by Bolkesjø 22. oktober 2009 Stedsutvikling og uu - framtidig samkjøring i stedsutviklingsprosjekter Universell utforming som del av stedsutviklingsarbeidet i Forum for stedsutvikling
DetaljerInternasjonale mål for biologisk mangfold
Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig
Detaljer