The European Health Examination Survey (EHES)

Transkript

1 The European Health Examination Survey (EHES) Pilotundersøkelse Sotra i Hordaland, Norge Rapport fra Pilotprosjektets delprosjekt TANNHELSE 2011 Institutt for klinisk odontologi seksjon for samfunnsodontologi Tannhelsedistrikt Vest 1

2 INNHOLD Bakgrunn Material og metode 4 Generell beskrivelse av EHES Pilotundersøkelsen 4 EHES Tannhelsemodul oral helseundersøkelse. 5 Informasjon og promotering av undersøkelsen lokalt og sentralt 6 Etisk godkjenning.. 7 Budsjett og økonomiske forhold... 7 Resultater. 8 Resultater fra spørreskjemaet om tannhelse 9 Tannhelsevaner. 10 Tannlegebesøk. 11 Selvopplevd oral livskvalitet.. 12 Kostnader til tannbehandling. 13 Kliniske og røntgenologisk tannhelseundersøkelse. 13 Formidling av resultater. 16 Utfordringer og diskusjon Utvalget.. 16 Rekruttering av deltagere.. 16 Etiske og data beskyttende/sikkerhets forhold 17 Informasjon og promotering av undersøkelsen lokalt og sentralt.. 17 Rekruttering og trening av feltarbeidere.. 18 Valg av orale helseindikatorer ved klinisk og røntgenologis undersøkelse.. 18 Kvalitetssikringsprosedyrer.. 19 Avsluttende kommentarer 19 Referanser. 20 Vedlegg 1-9 2

3 Bakgrunn I motsetning til andre europeiske land har det ikke vært gjennomført en landsomfattende representativ studie på den voksne befolkningens tannhelse i Norge. Det finnes derfor lite informasjon om variasjon og trender i forekomsten av den hyppigst forekommende livsstilssykdommen karies. Enda mindre kunnskap er tilgjengelig om utbredelse av de periodontale sykdommer og andre orale slimhinnelidelser (Rapport 2009: 5. Tannhelsestatus i Norge. En oppsummering av eksisterende kunnskap. Lyshol, H, Biehl, A. Nasjonal Folkehelseinstitutt, Avd. Helsestatistikk). God oral helse er viktig for den generelle helse og livskvalitet. Sammenheng mellom de hyppigst forekommende oral sykdommer som karies og periodontale sykdommer og andre ikke overførbare sykdommer som hjerte-kar sykdommer har vært foreslått i studier av nyere tid (Engström et al 2007, Ylöstulo et al 2012, Håheim et al 2008, Boyce et al 2010). Det er i dag lite kunnskap om prevalensen av orale sykdommer i den voksne norske befolkningen. Dette innebærer en utilstrekkelig overvåking av oral helse og forståelse av årsakene til eksiterende sosiale ulikheter i oral helse og bruk av tannhelsetjenester. Det er behov for å utvikle planer for hvordan å overvåke den orale helsesituasjonen av den norske voksne befolkningen. Oral helse i den norske befolkningen er viktig del av helse- og velferdspolitikken. Studier de siste 30 årene tyder på forbedring i oral helse blant voksne i Norge (Rapport 2009:5. Tannstatus i Norge, FHI). Økt forventet levetid ved fødsel kombinert med en nedgang i tanntap og tannløshet innebærer en økt etterspørsel etter tannpleie i fremtiden. Nasjonale helsemyndigheter har blitt oppfordret til å overvåke helse, oral helse og tilhørende faktorer for å kunne møte fremtidige behov for helse, oral helse og pleieomsorg til den aldrende befolkning. Sosio-demografiske ulikheter i tannstatus i den voksne befolkning beskrevet så tidlig som i 1972 eksisterer fremdeles (Holst 2010). En rapport om kunnskap om orale helse hos den voksne befolkning i Norge (Rapport 2009:5, Tannstatus i Norge, FHI) konkluderte med at det er mangel på kunnskap med hensyn til årsaker til sosiale ulikheter i oral helse. Siden det å redusere sosiale ulikheter er et viktig helsepolitisk tema i Norge er det et behov for informasjon om tannhelsefaktorer i ulike befolkningsgrupper (Stortingsmelding 35, ). 3

4 En oral helseundersøkelse basert på et representativt utvalg av den norske voksne befolkningen vil gi informasjon om kliniske indikatorer av oral helse, oral helse relaterte livskvalitet, risikofaktorer og bruk av tannhelsetjenester. Slik informasjon er nødvendig for å planlegge, implementere og evaluere munnhygiene programmer. "Europeisk Global Oral Helse Indikatorer prosjektutvikling" (EGOHID II) (2008) presenterer instrumenter utviklet for nasjonale oral helse intervjuer og kliniske undersøkelser. Disse instrumentene gir mulighet for sammenligninger på tvers av europeiske land ved bruk av standardiserte målinger. Resultatene kan benyttes til planlegging og evaluering av oral helse programmer. Folkehelseinstituttet ble i 2008 av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) gitt i oppdrag å inkludere tann og munnhelse i et forprosjekt for en europeisk helseundersøkelse i Norge. I brev av 2. mars 2009 redegjorde FHI for hva en slik modul burde inneholde i form av utkast til en spørreundersøkelse og klinisk undersøkelse. Med utgangspunkt i tidligere oppdrag til FHI på tannhelseområdet «Rapport 2209:5; Tannhelse i Norge -Vedlegg 2; Overvåkning av tannhelsen i den norske befolkningen», ble det bedt om at en tann- og munnhelsemodul skulle tas inn som del av en pilotundersøkelse EHES Helseundersøkelse som skal gjennomføres på Sotra våren 2011 (Brev /Ref /HL). I alt 14 europeiske land deltar i EHES Helseundersøkelse. Institutt for klinisk odontologi seksjon for samfunnsodontologi ved Universitetet i Bergen ved professorene Anne Nordrehaug Åstrøm og Kristin S. Klock ble kontaktet høsten 2010 for å kunne utføre dette oppdraget i samarbeid med FHI og leder for EHES-Norge sitt pilotprosjekt Professor Grethe Tell. En rapport basert på resultatene av tannog munnhelsemodulen skal oversendes til HOD i løpet av 2011/2012. Material og metode Generell beskrivelse av EHES Pilotundersøkelsen EHES Pilotundersøkelse ble gjennomført i en 4-5 ukers periode i mai/juni Formålet med studien var å fremskaffe opplysninger om risikofaktorer for kronisk sykdom blant den voksne befolkningen, for derved å bidra til økt kunnskap om hvordan hjerte og karsykdom, diabetes, astma og orale sykdommer oppstår og kan forebygges. Totalt 1311 personer i alderen år fra to kommuner (Fjell og Sund) på Sotra utenfor Bergen ble invitert til å delta. De som ble invitert etter et statistisk tilfeldig uttrekk fra Nasjonalt folkeregister mottok 4

5 en invitasjon per post med en informasjonsbrosjyre (Vedlegg 1), et spørreskjema, skjema for å gi informert samtykke og tildelt timeavtale for helseundersøkelsen. Tilbud om timeavtaler på kveld (2 dager) og lørdag ble gitt. De som ikke møtte til helseundersøkelsen ble tilsendt en ny invitasjon dagen etter første avtale og bedt om å komme så snart det passet innen undersøkelsesperioden var slutt. Totalt deltok 305 personer (23 %) på EHES Helseundersøkelse som ble utførte på en mobil enhet «Helsebussen» parkert på en av parkeringsplassene til kjøpesenteret Sartor senter. Den bestod av 4 undersøkelsesrom og en resepsjon. Deltagerne ble registrert i bussen, spørreskjemaet som var tilsendt ble mottatt og samtykke ble registrert. Det ble også målt vekt, høyde, livvidde, blodtrykk og tatt blodprøver. Et av rommene fungerte som et laboratorium for sentrifugering og oppbevaring av prøver. For mer informasjon se tilsendt «Site visit report EHES Norway » og om uttrekk og utvalgsprosedyre (s.2-3) se Vedlegg 2. «EHES Pilot evaluation report Norway». Det ble ved hjelp av et tilsendt spørreskjema (Vedlegg 3) som bestod av i alt 34 spørsmål samlet inn informasjon om egenvurdert helse og sykdom, bruk av medisiner, levevaner (mosjon, alkohol og røyke/snusvaner), arbeidssituasjon og tannhelsevaner, tannlegebesøk, kostnader til tannbehandling, egenvurdert tannhelse, samt selvopplevd oral livskvalitet. EHES Tannhelsemodul oral helse undersøkelse Den norske EHES pilot undersøkelsens Tannhelsemodul ble gjennomført på en offentlig klinikk i tannhelsedistrikt Vest på Sotra i Hordaland fylke. Straume tannklinikk lå 300 meter fra parkeringsplassen til Sartor Storsenter hvor bussen til Helseundersøkelsen var parkert. Etter deltageren hadde gjennomført EHES helseundersøkelse og levert utfylt spørreskjema ble de bedt om å gå til Straume tannklinikk for en tannhelseundersøkelse. De fikk utlevert et kart som viste veien til tannklinikken som lå i et bygg i 2 etasje på andre siden av veien. Med seg fikk deltagerne også en konvolutt med 2 klistremerker med en strekkode/registreringskode merket med EHES logo. Disse skulle benyttes til å kode tannhelseskjema og røntgenbilder ved registrering elektronisk. Deltagerne måtte vise legitimasjon ved registrering. Totalt deltok 293 personer (97 % av 305), som inkluderte klinisk undersøkelse basert på WHO s retningslinjer («Oral Health Surveys Basic methods», Geneva 1997) og EGOHID II 5

6 («Health Surveillance in Europe. European Global Oral Health Indicators Development Project. Oral Health Interveiews and Clinical Surveys: Guidelines», Lyon 2008) hvor det ble registrert karies, tapte tenner og fyllinger grunnet karies og WHOs Community Periodontal index (CPI). Det ble også tatt digitalt røntgen med 2 intraorale bilder (Bitewings (BW)) av hver deltager og karies ble registrert Grad 1 til 5 på data-skjerm med høyoppløselighet. For nærmere detaljert beskrivelse av prosedyrer se Vedlegg 4. Protokoll B Feltprotokoll. Dette tok i gjennomsnitt rundt 20 minutter. Tilbakemelding av resultater fra tannhelseundersøkelsen ble gitt deltagere direkte etterpå, samt utskrift av røntgenbilder og beskjed hvis behov for videre oppfølging hos tannlege/tannpleier. Undersøkelsen og røntgenbilder ble foretatt av trenede og kalibrerte tannpleiere/tannlege som var ansatt i prosjektet i denne perioden. Informasjon, opptrening og kalibrering av disse ble foretatt på 2 dager. Det ble også utført kalibrering underveis i perioden. Vask og sterilisering av instrument ble foretatt på klinikkens steriliseringsrom. Opplæring ble gitt av klinikkpersonalet ved Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT), Straume tannklinikk. Informasjon og motivasjon for undersøkelsen til klinikkens faste ansatt ble også gitt i form av fellesmøter før og underveis i undersøkelsen. Informasjon og promotering av undersøkelsen lokalt og sentralt Pilotstudien ble informert om til fylkestannlegen i Hordaland, distriktslegen og overtannlegen i Straume og Fjell kommune. Aviser og media (radio og TV) ble kontaktet med en pressemelding (Vedlegg 5a), hvor Bergens avisen (BA) publiserte en artikkel om tannhelsemodulen (Vedlegg 5b). Prosjektleder for EHES professor Grethe Tell ble intervjuet av lokal radio 2 uker ut i prosjektets start 24.mai Det ble lagt ut informasjonsbrosjyrer om undersøkelsen på senteret, biblioteket, helse- og tannhelsekontoret og kommunehuset. Universitetet i Bergen og FIH websider hadde informasjon om undersøkelsen ( og 0:15,1213:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:89862::1:5569:1:::0:0 (publisert ). Det var også en lenke til EHES offisielle webside. Et orienteringsbrev om forprosjektet ble sendt til landets fylkestannleger, fylkesleger, Den norske tannlegeforening, Norsk 6

7 tannpleierforening og de odontologiske læresteder ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, samt Høyskolen i Hedmark (tannpleierutdanning) (Vedlegg 6). Første dag av undersøkelsesperioden ble det invitert til en pressekonferanse, men det var ingen som deltok fra media. Dette kan skyldes at dagen før hadde Bergen avisen trykket en reportasje med bilder av tannhelseundersøkelsen. Erfaring viser at media ikke aksepterer at en avis får eksklusiv mulighet til å publisere en sak. Data registrering Spørreskjemaet ble laget slik at det var elektronisk lesbart og kunne skannes ved hjelp av programmet «Eyes and Hands» av FHI -personell ved IT-avdelingen. Skanning av ferdigstilt skjema til registrering av klinisk og røntgenologiske oral helse data ble testet før de ble benyttet i feltet. Skannede data ble kvalitetssikret ved kontroll av ekstrem verdier og inkonsistenser i forhold til kodebok. Røntgenbilder ble tatt elektronisk og overført til en database med samme registreringskode som spørreskjemaet og andre prøver/undersøkelser registrert ved Helseundersøkelsen på egen datamaskin montert i klinikkrommet. Informasjon om deltagers kjønn, alder og utdanningsnivå ble hentet fra Nasjonalt folkeregister /Statistisk sentral byrå og koblet til EHES datafil. Data ble overført til SPSS (Versjon 19.0) for statistisk bearbeiding. Etisk godkjenning Det ble sent søknad til Regional etisk komite (REK)- Region Vest, men grunnet mange søknader ble det REK Nord som behandlet den. Søknaden var sendt i desember 2010 og det tok 2 måneder før godkjenning. Det ble ikke tillatt å be om at deltager bekreftet avtaletime på forhånd, ei heller å sende mer enn en påminnelse/purring. Det ble ikke gitt tillatelse til å bruke SMS eller til deltagerne. 7

8 Budsjett og økonomiske forhold Det ble bevilget 1 million fra HOD til FHI for Tannhelsemodulen i EHES studien i 2011 (Ref /HL)). Et tilskudd til forberedelse av oppdrag i 2011 på kr ble gitt i et tildelingsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet (Ref /HL). Siden tannhelsemodulen var en del av EHES helseundersøkelsen er det en del felles utgifter til administrering og IT-tjenester. Budsjett ble beregnet samlet for EHES Helseundersøkelsen og tannhelsemodul (Vedlegg 7). De reelle økonomiske utgifter er dokumentert i Vedlegg 8. Utgifter spesifikt til tannhelsemodulen var i hovedsak lønn til ansatte prosjektmedarbeidere (2 tannpleiere (100 %) og 1 tannlege (50 %)) rekruttert via to rekrutteringsbyrå, samt klinisk utstyr til undersøkelsen og klinikktøy, en digital røntgensensor og Sidexis røntgenprogram, datautstyr/pc, skriver, strekkode-skanner og kontorrekvisita. Resultater Av 1311 som ble invitert deltok 205 kvinner og 100 menn av totalt 305 deltagere (23 %). Totalt 293 deltagere fikk gjennomført en tannhelseundersøkelse, av disse 200 kvinner og 93 menn. Det var 12 som hadde gjennomført Helseundersøkelsen som ikke møtte til tannhelseundersøkelse. Det var en lav responsrate i alt 23 % (306/1311), selv om insentiver ble oppgitt i informasjonsbrosjyren, som var et gavekort på kjøpesenteret og gratis tannhelsekontroll. De ble også dekket reiseutgifter inntil 100 kr. Tabell 1 viser at det relativ jevn deltagelse i alle aldersgrupper, men lavere deltagelse blant menn spesielt blant deltagere i aldergruppen år. Utdanningsnivå hos respondentene ble innhentet informasjon om via Norsk folkeregister/ssb hvor «Internasjonal standard for utdanningsgruppering (ISCED97)» ( ble benyttet. Det var 15,1 % (46/305) som hadde grunnskoleutdanning, 3 % (12/305) hadde ikke videregående utdanning, universitet- eller høyskoleutdanning, 44,9 % (137/305) hadde videregående utdanning, mens 36,4 % (111/305) hadde universitets- og høyskoleutdanning. En deltager hadde utdanning utover dette, kategorisert som forskerutdanning. 8

9 Tabell 1. Inviterte og deltagere fordelt på alder og kjønn i EHES helseundersøkelsen og tannhelseundersøkelsen på Sotra, Hordaland Inviterte Deltagere HELSEUS n (%) Deltagere TANNHELSEUS n (%) Menn år (9,6) 13 (86,6) Kvinner år (23,6) 40 (97,6) Menn år (15,0) 24 (96,0) Kvinner år (30,1) 47 (97,9) Menn år (21,3) 33 (94,3) Kvinner år (37,5) 61 (96,8) Menn år (16,1) 23 (92,0) Kvinner år (31,3) 52 (98,1) Totalt (23,3) 293 (96,1) Det var i alt 96,1 % (293 deltagere av 306) som møtte til tannhelseundersøkelsen direkte etter foretatt helseundersøkelse i bussen. Den lave responsraten har betydning for reliabilitet og validitet av resultater og konklusjoner. Resultater fra spørreskjemaet om tannhelse Ved hjelp av et spørreskjema ble informasjon om tannhelse og tannhelsevaner (variabler presentert i Tabell 2) registrert. Disse er spørsmålene 25-34, i alt 9 spørsmål i siste del av skjemaet i EHES undersøkelsen (Vedlegg 3. Spørreskjemaet). 9

10 Tabell 2. Oversikt over variabler og spørsmål om tannhelse i spørreskjemaet i EHES helseundersøkelse. Variabler Spørsmål Tannhelsevaner Bruk av dentale produkter (tannbørste/ tanntråd/tannstikkere/ fluortannkrem/fluortabletter/skyllevæske) Munntørrhet Er du tørr i munnen på dagtid/om natten Tannhelsetjenester Når var du sist hos tannlege/ Når var du sist hos tannpleier Regelmessig besøk hos tannlege Årsak til tannhelsebesøk Årsak til ikke å gå til tannlege/tannpleier Oral helse OIDP 8 delspørsmål (EGOHID II) Egenvurdert tannhelse Kostnader ved tannbehandling Hvor mye betalte du for tannbehandling de siste 24 måneder Tannhelsevaner På spørsmålet «Hvilken av følgende tannpleiemidler bruker du og i tilfelle hvor ofte?» svarte 74,8 % (225/301) at de brukte tannbørste 2 ganger om dagen. De som oppga at de pusset mer enn 2 ganger om dagen var 9,6 % (29/301), mens 13,6 % (41/301) rapporterte at pusset en gang om dagen. To prosent (6/301) oppga at de pusset tenner en gang i uken eller sjeldnere. Det var statistisk signifikant flere kvinner enn menn som pusset tenner ofte (p=0,001), mens det var ingen slik forskjell for de ulike aldersgrupper. I alt 72,9 % (204/280) rapporterte at de benyttet fluortannkrem 2 ganger om dagen, mens 8,6 % (24/280) benyttet det mer enn 2 ganger om dagen. Til sammen 13,9 % (39/280) brukte fluortannkrem en gang om dagen og 4,6 % (13/280) benyttet det en gang i uken eller sjeldnere. Det var statistisk signifikant flere kvinner enn menn som pusset tenner ofte (p=0,02), mens ingen slik forskjell for ulike aldersgrupper. 10

11 Når det gjaldt bruk av tanntråd var det 9 % (13/254) som brukte dette 2 ganger eller mer om dagen. Tjuefire prosent oppga at de benyttet tanntråd en gang om dagen, mens 28,8 % (72/254) benyttet det en gang i uken. Rundt 38 % (97/254) oppga at de sjelden eller aldri benyttet dette hjelpemiddelet til interdentalt renhold. Det var ingen statistisk signifikante forskjeller mellom kvinner og menn eller aldersgrupper. Tannstikkere ble rapportert benyttet av dobbelt så mange i forhold til tanntråd når det gjaldt å bruke det 2 ganger eller mer per dag (18 % (50/283)). Omtrent 26 % (75/283) benyttet tannstikkere en gang daglig, mens 23 % (65/283) en gang i uken og 32,9 % (93/283) sjelden eller aldri. Det var statistisk signifikant flere i de to eldre aldersgruppene (45-54år/55-64år) når det gjelder hyppighet av bruk av tannstikkere (p=0,001), mens det var ingen forskjell mellom menn og kvinner. Det var rundt 95 % (214/227) som oppga at de sjelden eller aldri benyttet fluortabletter, 3,1 % (7/227) en gang i uken og 2,6 % (6/227) en gang om dagen. Når det gjaldt å bruke skyllevæske oppgav omtrent 60 % (145/264) at sjelden eller aldri benyttet dette, 14,8 % (39/264) en gang i uken, 23 % (61/264) en gang om dagen og 7,2 % (19/264). Det var ikke spesifisert type skyllevæske. Det var ingen statistisk signifikante forskjeller når det gjaldt hyppighet av bruk av fluortabletter og skyllevæske i forhold til kjønn og alder. Tannhelsebesøk Nesten 70 % gikk regelmessig, det vil si en gang i året til tannlegen. Til sammen 13,2 % (70/302) hadde gått 1 til 2 ganger i løpet av de siste 3 årene. Det var 7,6 % (23/302) som ikke hadde vært til kontroll de siste 3 årene og en husket ikke sist besøk. Det var statistisk signifikant flere i aldersgruppene år/ år som gikk regelmessig en gang i året (p=0,001), mens ingen slik statistisk signifikant forskjell mellom menn og kvinner. Den viktigste årsaken til sist tannlegebesøket var vanlig kontroll/behandling, i alt 73,4 % (223/300). Tilsammen 8,3 % (25/300) oppga at den viktigste årsaken til sist tannlegebesøk var på grunn av smerter og 9,3 % (28/300) på grunn av andre akutte problemer, men ikke smerter. Til sammen 5 deltagere hadde krysset av kombinasjoner av disse tre årsakene. 11

12 rapportert enn på dagtid, 42,4 % (126/297) hadde svart ja/ av og til. Det var ingen statistisk signifikante forskjeller mellom mann og kvinne, heller ikke når det gjaldt aldersgrupper. Kostnader til tannlegebehandling På spørsmålet «Hvor mye har du betalt for egen tannlegebehandling de siste 24 månedene?» har 44,5 % (133/299) betalt fra kr, 14,4 % (43/299) betalt mellom kr som utgjør 2/3 av deltagerne. Totalt 14 % (42/299) hadde betalt mellom kr, mens 5,4 % (16/299) rapporterte å ha betalt mellom kr. Det var 20 av 299 deltagere (6,7 %) som oppga å ha betalt fra kr for tannbehandling de siste 24 månedene. To hadde betalt mer enn kr og 2 deltagere hadde fått alt dekket. Det var 10,4 % (31/299) som ikke hadde vært til tannbehandling. Det var ingen statistisk signifikant forskjell mellom menn og kvinner, men statistisk signifikant flere i aldersgruppene år/ år som betalte mer for tannbehandling (p=0,006). Klinisk og røntgenologisk tannhelseundersøkelse Tannhelseindikatorer som ble målt i klinisk tannhelseundersøkelse med sone og speil, samt registreringer på røntgenbilder (BW) er vist i Tabell 3. Detaljert beskrivelse av indikatorene, prosedyrer ved klinisk og røntgenologiske målinger er beskrevet i Vedlegg 4 (Protokoll B Feltprotokoll). Det var i alt 293 av 305 deltagere som fikk gjennomført en tannhelseundersøkelse. Av disse var 3 deltagere gravid og 6 deltagere oppga å gå på antikoagulerende midler. Ingen deltagere ble registrert hadde behov for antibiotikaprofylakse i forbindelse med lommedybderegistrering for å forebygge endokarditt. 13

13 Tabell 3. Oversikt over de ulike tannhelseindikatorer målt i den klinisk og røntgenologiske undersøkelse. Tannundersøkelse Tannhelseindikatorer Tannstatus Frisk tann DMFS-indeks DS/T (diseased teeth) decayed teeth ( caries) MS/T (missing teeth) teeth extracted due to caries FS/T (filled teeth) teeth with dental fillings Tapt tann av andre årsaker, fissurforsegling, bro-pillar, facetter og trauma/fraktur Antall tenner per individ (derivert variable) Periodontale sykdommer Community Periodontal Index (CPI ) Røntgen undersøkelse (BW) Karies Frisk flate Approksimal karies mesialt og distalt: Grad 1-5 Fylt flate med karies Alle tilgjengelige flater av tannen ble undersøkt etter at tennene var pusset med pussepasta for å fjerne eventuelt plakk og misfarging. Alle målinger som ble foretatt klinisk ble registrert på tann-nivå. Tennene ble undersøkt i samme rekkefølge fra 1.kvadrant (tann18-11) 2.kvadrant (tann 21-28) 3.kvadrant (tann 38-31) 4.kvadrant (tann 41-48). Gjennomsnittlig antall tenner blant 293 deltagere i tannhelseundersøkelsen var 28 (variasjonsbredde: 8-32). Det var 57,3 % (168/293) som hadde tenner, mens 10,2 % (30/293) hadde alle sine tenner, det vil si totalt 32, inklusive visdomstenner. Det var 31 % (91/293) som hadde mer enn 20, men færre enn 28 tenner. Fire deltagere (1,4 %) hadde mindre enn 20 tenner. Det var et gjennomsnitt på 11,8 (SD = 6,7) friske tenner (tenner uten karies eller fyllinger) (DMFT=0). Det var 44,7 % (131/293) som hadde 10 eller færre tenner som var kariesfrie. Det var 42,3 % (121/293) som hadde tenner uten karies. I alt 12,2 % (37/293) hadde 21 14

14 eller flere kariesfrie tenner. Det var 1,3 % (4/293) av de undersøkte som ikke hadde noen kariesfrie tenner. Antall tenner med karies (DT grad 3-5) var i gjennomsnitt 11,8 (SD = 4,6). Det var 91,5 % som ikke hadde karies som var behandlingskrevende registrert ved den kliniske undersøkelsen. Totalt 5,6 % (17/293) hadde èn tann med karies, mens 2,3 % (7/293) hadde 2 tenner med behandlingskrevende karies og èn som hadde 5 kariesangrep. Det var i gjennomsnitt rundt 12 tenner med fyllinger (SD = 5,7) for deltagerne i denne undersøkelsen. Minimumsverdien var 0 og maksimumsverdien var 26 tenner med fyllinger. I alt 3 deltagere hadde ingen tenner med fyllinger (DT=0), mens 29 % (85/293) hadde mellom 1 til 10 fyllinger, 63,8 % (187/293) hadde mellom fyllinger og 6,8 % (20/293) hadde mere enn 21 fyllinger. Når det gjaldt antall tapte tenner (MT) på grunn av karies var det 28,4 % (83/293) som hadde tapt 4 tenner, mens 3,8 % (10/293) hadde tapt 5-11 tenner på grunn av karies. Det var 68,3 % (83/293) av de som ble undersøkt som ikke hadde tapt noen tenner grunnet karies. Det var 39 % (119/281) som hadde friskt tannkjøtt ifølge CPI indeks skår. I alt hadde 32,5 % (99/281) blødning ved sondering (CPI=1), mens 1,6 % (5/281) hadde tannstein (CPI=2). Av de som hadde periodontale problem med lommer på 4-5 mm var det i alt 13,1 % (40/281)(CPI=3), mens 3 % (9/281) hadde lommer på 6mm eller mer (CPI=4). Det var i alt 24 deltagere det ikke var mulig å måle CPI indeksen på av ulike årsaker. Det ble tatt 2 røntgen (BW) på hver deltager og det skulle registreres karies approksimalt i 1.kvadrant på tann 17 mesialt, tann16 til og med 13 mesialt og distalt, i 2.kvadrant tann 23 tom 26 mesialt og distalt og 27 mesialt, videre i 3.kvadrant 37 mesialt, tann 36 til og med 33 mesialt og distalt, og i 4.kvadrant tann 43 til og med 46 mesialt og distalt og 47 mesialt (Vedlegg 4. Feltprotokoll- Tannhelsemodulen/Skjema). Til sammen var det totalt 36 flater som kunne registreres. Det var ikke alltid mulig å få registrert alle flater/tenner grunnet vanskelige registreringsforhold (liten munn/lav gane, brekninger etc) med digital røntgen ved hjelp av direkte metode og bruk av sensor som gjorde at ikke alle tenner det skulle registreres på var mulig å få med på røntgenbildet. En annen årsak er at sensoren som ble benyttet er tykkere og noe kortere i forhold til manuelle røntgenbilder. 15

15 Omtrent halvparten (155/297) hadde vært hos tannpleier mindre enn 1-2 år siden. Rundt 7 % (22/297) hadde vært hos tannpleier for 3-5 år siden, mens 10,1 % (30/297) var det mer enn 5 år siden sist hos tannpleier. Rundt 30 % (90/297) hadde aldri vært hos tannpleier. Når det gjaldt årsaker til at det er mer enn 1 år siden siste besøk hos tannlege/tannpleier så var det mulig å rapportere flere alternative kombinasjoner av årsaker. Omtrent 6 % oppga at de var redd, 6 % at de ikke hadde tid (arbeid/forpliktelser), 11 % hadde ikke råd og rundt 5 % ventet på innkalling, mens 6 % hadde mer enn 1 års innkallingsintervall. Selvopplevd oral livskvalitet og oral helse Selvopplevd oral livskvalitet ble målt ved hjelp av indeksen Oral Impact of Daily Performance (OIDP) (Adulyanon A, Sheiham A, 1997) som består av 8 delspørsmål. Denne indeksen er oversatt til norsk og validert (Astrøm AN et al, 2005). Den selvopplevde orale livskvaliteten ble målt ved spørsmålene: «I løpet av de siste 6 månedene hvor ofte vil du si at tann- og munnplager har gjort det vanskelig for deg å 1) spise og nyte maten 2) snakke og utrykke deg tydelig 3) utføre tannrengjøring (pusse tenner) 4) sove og slappe av 5) smile og vise tenner uten å bli brydd 6) være følelsesmessig stabil uten å bli irritabel 7) glede deg over samvær med andre mennesker og 8) utføre daglige gjøremål. Resultatene viser at tann- og munnplager har gjort det vanskelig for 1,4 % (4/289) å spise og nyte maten, mens for de andre delspørsmålene varierte det mellom 84,8 % og 98,6 % som svarte nei/aldri på om dette spørsmålet. Når det gjelder egenvurdert tannhelse oppga 49,8 % (150/301) å ha god tannhelse, mens nesten 18 % (54/301) rapporterte meget god tannhelse. Til sammen 24,3 % (73/301) rapporterte å ha verken god eller dårlig tannhelse, mens 5,6 % (17/301) mente de hadde dårlig tannhelse, mens 5 deltagere rapporterte de hadde meget dårlig tannhelse. Det var ingen statistisk signifikante forskjeller mellom mann og kvinne (p=0,07) eller aldersgrupper (p=0,23). Det å være munntørr kan være et økende problem med økende alder og eventuelt medikamentbruk. I alt 35,6 % (106/298) opplevde å være munntørr på dagtid, noen av og til. Kvinner opplevde oftere å være munntørr (p=0,03) enn menn. Fordelt på aldersgrupper var det ikke noen statistisk signifikante forskjeller. Det å være munntørr om natten var noe høyrer 12

16 Det var i gjennomsnitt 18,2 flater (SD=6,9) uten karies per deltager, og det var i gjennomsnitt 1,5 flater (SD=1,9) av karies grad 1 og 1,3 flater (SD=1,9) karies grad 2 per deltager. Når det gjaldt de med behandlingskrevende karies hadde de 0,3 flater (SD=0,7) i gjennomsnitt per person. Det var i gjennomsnitt 11,4 flater (SD=4,8) som ikke var målbare fordi de ikke var på røntgenbildet (tann manglet, overlappende flater eller ikke var kommet med på bildet). Formidling av resultater Det ble holdt interne møter om prosjektet på FHI (Bergen) hvor prosjektet ble presentert og til forskergruppen «Pasientnær og samfunnsrettet klinisk odontologisk forskning» ved Institutt for klinisk odontologi. Det ble presentert en poster på «EHES Conference. Monitoring the Health of Europeans »; 6-7 mars 2012 i Brüssel, Belgia. Videre ble det på en EHES konferanse i Helsinki presentert en muntlig presentasjon som en del av rapporteringen til EHES sentralt. Utfordringer og diskusjon Utvalget Det opprinnelige tilfeldige utvalget som var trukket av Statistisk sentralbyrå (SSB) fra Nasjonalt folkeregister var på 480 menn og kvinner i alderen år boende i Fjell og Sund kommune på Sotra i Hordaland. Grunnet lav responsrate og for å sikre et stort nok antall deltagere til pilotundersøkelsen ble det foretatt et suppleringsutvalg og utvalget ble utvidet til 1311 etter oppstart. Rekruttering av deltagere Det var en lav responsrate (23 %), selv om insentiver ble gitt informasjon om i informasjonsbrosjyre et gavekort på kjøpesenteret og gratis tannhelsekontroll. De ble også dekket reiseutgifter inntil 100 kr. Det var i alt 293 deltagere av 306 (96,1 %) som møtte til 16

17 tannhelseundersøkelsen direkte etter foretatt helseundersøkelsen i bussen. Det ble gitt en beskrivelse av veien til Den offentlige tannklinikken, Straume tannklinikk, et kart ble utlevert etter at helseundersøkelsen var foretatt og det var godt merket utenfor bygget og inne med plakater. Noen få ba om å få komme tilbake senere og fikk en ny timeavtale. Hvis ny timeavtale gitt en annen dag kunne ikke den påminnes da det ikke var gitt tillatelse til det av Etisk komite. I alt 12 deltagere valgte og ikke møte til tannhelse-undersøkelsen. Årsaker til dette kan være avstanden fra bussen hvor Helseundersøkelsen fant sted til tannklinikken, og /eller at det gikk for mye tid til begge undersøkelsene. Fast timeavtale var satt for Helseundersøkelsen, men grunnet ulike årsaker var det noe forsinkelse som gjorde at det kunne til tider være noe ventetid til tannhelseundersøkelsen. En annen årsak kan være at deltageren nylig hadde foretatt en tannhelsekontroll hos egen tannlege og ønsket derfor ikke å delta. Bosatte i Fjell og Sund kommune kan ha arbeidsplass på fastlandet og kan synes å delta ved å reise til kjøpesenteret i arbeidstiden ikke kan prioriteres. Åpningstiden for undersøkelsen var fra kl hverdager, tirsdag og torsdag kl. 8-19, samt gitt tilbud om å delta lørdager kl Det var fleksibilitet i åpningstider for å kunne få best mulig oppslutning. Avtaler med vaktselskap i bygget ble ordnet. I alt 12 deltagere valgte og ikke møte til tannhelseundersøkelsen. Årsaker til dette kan være avstanden fra bussen hvor Helseundersøkelsen fant sted til tannklinikken og at det gikk for mye tid til å delta på begge undersøkelsene. Fast timeavtale var satt for Helseundersøkelsen, men grunnet ulike årsaker var det noe forsinkelse som gjorde at det kunne til tider være noe ventetid til tannhelseundersøkelsen. En annen årsak kan være at deltageren nylig hadde foretatt en tannhelsekontroll og derfor ikke ønsket derfor å delta. Etiske og data beskyttende/sikkerhets forhold I samsvar med Etisk komite sitt krav for godkjenning kunne ikke de inviterte deltagerne bekrefte sin timeavtale eller kunne bli påminnet sin avtale for eksempel via SMS. De kunne ta kontakt for å endre sin timeavtale. Disse restriksjonene kan ha ført til lav responsrate. Informasjon og promotering av undersøkelsen lokalt og sentralt 17

18 På første dag av undersøkelsesperioden ble det invitert til en pressekonferanse, men det var ingen som deltok fra media. Dette kan skyldes at dagen før hadde Bergen avisen trykket en reportasje med bilder fra tannhelseundersøkelsen. Erfaring viser at media ikke aksepterer at en avis får eksklusiv mulighet til å publisere. Media blir mer interessert etter hvert som flere deltagere er invitert til å delta da dette vil kunne være potensielle avis og fjernsyns- og radiobrukere. Dette kan være et argument for færre og større undersøkelser. Rekruttering og trening av feltarbeidere Det var planlagt å kunne benytte tannpleiere i Den offentlige tannhelsetjenesten i Tannhelsedistrikt Vest i Hordaland, men dette lot seg ikke gjøre grunnet sykemeldinger og vakanser i stillinger. Det ble tidlig bestemt å rekruttere oppdrags-ansatte til tannhelseundersøkelsen. Bergens to største bemanningsbyrå fikk oppdraget, men det var ikke mange kvalifiserte tilgjengelig for et slikt kort oppdrag. Det er viktig med intervju som er tidkrevende og det tok tid å rekruttere personer som kunne ta oppdraget. Det ble utført trening og kalibrering av tannhelsepersonell, men grunnet vansker med å få personell til dette arbeidet ble det kort tid til dette (2 dager). Det var tilbakemelding om at det skulle ha vært mer tid, men teamet fungerte meget bra. De var meget motiverte og grundige. Det var et godt samarbeid mellom offentlige ansatte ved Straume tannklinikk i DOT og EHES tannmodul sitt team. Det var et godt samarbeid mellom EHES Helsebuss feltarbeidere og Tannhelsemodulens personell. Det var daglig kontakt og tilbakemeldinger, spesielt gjaldt dette timeoppsett på avtaler til undersøkelse. Ved forsinkelser ble det gitt beskjed per mobil til Straume tannklinikk. Dette var viktig for ikke å få problemer med plass på klinikkens venteværelse og for lang ventetid. Det ble gitt ny timeavtale for noen deltagere som følte det ble for lang ventetid for tannhelseundersøkelsen. Valg av orale helse indikatorer ved klinisk og røntgenologisk undersøkelse Det var i utgangspunktet ønskelig å ha med flere tannhelseindikatorer enn gjennomført registrert, men det ble tatt et valg å registrere indikatorer for de viktigste orale sykdommer og 18

19 antall tenner grunnet tidsaspektet og ønske om å få god deltakelse. Det ble derfor valgt og ikke måle; 1) Lommedybde målinger i mm på hver tann, 2) BS Index (belegg- og slimhinneindeks), 3) Munnslimhinne lesjoner (jmf Table 4.15 EGOHID II) og 4) Forekomst og grad av erosjoner. Kvalitetssikringsprosedyrer Opplæring i prosedyrer og trening på 2 personer (ung/gammel) ble gjennomført før oppstart. Kalibrering av feltmedarbeidere ble gjennomført, men det ble ikke tid til å gjennomføre en systematisk kalibrering over tid. Det ble utført regelmessige møter og telefonkontakt i feltperioden og avvik/ utfordringer ble notert underveis. Når det gjaldt røntgenbilder som ble registrert med strekkodenummer (slik at det kunne kobles mot andre data registrert på deltager) ble det automatisk tatt kopi av data lagret på datamaskin til en ekstern hard-disk til en fast tid hver dag. Avsluttende kommentarer Dette samarbeidsprosjektet mellom Folkehelseinstituttet, Den offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland ved Tannhelsedistrikt Vest og Universitetet i Bergen ved Institutt for klinisk odontologi ved seksjon for samfunnsodontologi har fungert meget konstruktivt og positivt. Det har vært motiverte og dyktige samarbeidspartnere som har jobbet mot et felles mål. Det hadde vært ønskelig kunne få invitasjon og informasjon om tannhelsemodulen i EHES noe tidligere i planleggingsprosessen. Det hadde da vært bedre muligheter for å rekruttere personell tidlig og derved ha hatt bedre tid til opplæring, trening i prosedyrer og kalibrering. Ved å ha utført en tannhelseundersøkelse også i «Helsebussen», eventuelt i en egen «Tannhelsebuss» parkert like ved, ville en ha kunne ha spart en del tid både for deltagere og feltarbeidere. Det ville også ha vært ressursbesparende med hensyn registreringsrutiner. Dette er også et tiltak som ville ha kunnet øke deltagelsen ved tannhelseundersøkelsen. 19

20 Referanser Adulyanon A, Sheiham A: Oral impacts on Daily perfomances. In Measuring Oral Health and Quality of life. Dental Ecology: 1997; Chapel Hill. Edited by: Slade. University of North Carolina: Astrøm AN, Haugejorden O, Skaret E, Trovik TA, Klock KS. Oral Impacts on Daily Performance in Norwegian adults: validity, reliability and prevalence estimates. Eur J Oral Sci Aug;113(4): Boyce WT, Den Besten PK, Stamperdahl J, Zhan L, Jiang Y, Adler NE, Featherstone JD. Social inequalities in childhood dental caries: The convergent roles of stress, bacteria and disadvantage. Social Science and Medicine, 2010; 71, Bourgeois D (editor). Health Surveillance in Europe. Oral Health Interviews and Clinical Surveys: Guidelines (EGOHID II). University Lyon I; 2008, 108p. Engström S, Gahnberg L, Högberg H, Svärdsudd K. Association between high blood pressure and deep periodontal pockets: a nested case-referent study. J Med Sci 2007; 112 (1): Holst D, Schuller AM. Oral helse i livsløpsperspektiv. Nor Tannlegeforen Tid 2010; 120(14): Håheim L, Olsen I, Nafstad P, Schwarzer P, Rønningen KS. Antibody levels to single bacteria or in combination evaluated against myocaridal infarction. J Clin Periodontol 2008; 35: Lyshol H, Biehl A. Rapport 2009:5. Tannhelsestatus i Norge. En oppsummering av eksisterende kunnskap. Nasjonalt folkehelseinstituttet Stortingsmelding nr 35. Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester. Det kongelige Helse- og omsorgsdepartement Ylostalo PV, Jarvinen MR, Laitinen J, Knuuttila ML. Gingivitis, dental caries and tooth loss: risk factors for cardiovascular disease or indicators of elevated health risks. J Clin Periodontol 2006; 33:

21 Vedlegg 1 Informasjonsbrosjyre: Forespørsel om deltagelse og samtykkeerklæring

22 DEN EUROPEISKE HELSEUNDERSØKELSEN I NORGE PÅKLEDNING Vekt, høyde og livvidde måles med lett påkledning, men uten sko. Det er en fordel om du har plagg som ikke strammer over armen, eller har på deg en kortermet skjorte eller bluse slik at det er enkelt å måle blodtrykket. KONTAKTINFORMASJON Har du spørsmål om undersøkelsen eller på et senere tidspunkt ønsker å trekke deg, kan du ta kontakt med prosjektkontoret på telefon , eller e-post ehes@fhi.no Du kan lese mer om Den europeiske helseu ndersøkelsen på ORIGINAL Kopi av samtykkeerklæring Samtykke til deltakelse i forprosjektet til Den europeiske helseundersøkelsen i Norge (EHES) Jeg har lest informasjonsbrosjyren om forprosjektet til Den europeiske helseundersøkelsen i Norge (EHES) og er villig til å delta i undersøkelsen. Navn (med blokkbokstaver): Fødselsdato: FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I DEN EUROPEISKE HELSE- UNDERSØKELSEN I NORGE (EHES) Telefon (dagtid): Design: Marit Svendsberget Layout: Grete Søimer Trykk: Folkehelseinstituttet Opplag: 500 Foto: Colourbox Sted / dato Underskrift Ta original samtykkeerklæring med deg når du skal møte til helsesjekk. Den europeiske helseundersøkelsen i Norge (EHES) Nasjonalt folkehelseinstitutt Kalfarveien 31, 5018 Bergen Telefon: e-post: ehes@fhi.no BAKGRUNN OG FORMÅL MED HELSEUNDERSØKELSEN Vi inviterer deg til å delta i en nasjonal helseundersøkelse av personer i alderen år. Helseundersøkelsen er en del av et europeisk samarbeid hvor hensikten er å få oversikt over helsetilstanden blant voksne i Europa, med vekt på hjerte-karsykdom, diabetes, høyt blodtrykk og tannhelse. 14 europeiske land deltar i The European Health Examination Survey (EHES) : Tsjekkia, Finland, Tyskland, Hellas, Ungarn, Portugal, Italia, Malta, Nederland, Norge, Polen, Slovakia, Spania og England. I Norge gjennomføres prosjektet av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Hovedstudien er planlagt i 2013, og forprosjektet skal gjennomføres i kommunene Fjell og Sund våren 2011.

23 FORESPØRSEL OM DELTAKELSE i Den europeiske helseundersøkelsen i Norge (EHES) Undersøkelsen vil kartlegge risikofaktorer for kronisk sykdom i den voksne befolkningen. Målet er å bidra til økt kunnskap om hvordan hjerte- og karsykdom, diabetes og tannsykdommer oppstår og hvordan de kan forebygges. Høyt blodtrykk, høyt kolesterol, overvekt og røyking er kjente risikofaktorer, men forekomsten i den norske befolkningen er ikke godt kjent. Det er heller ikke tann- og munnhelsen. Resultatene fra under søkelsen vil bidra til evaluering og videre planlegging av helsefremmende og forebyggende tiltak og forskning. HVORFOR SPØR VI DEG? Du får denne forespørselen fordi navnet ditt er trukket ut fra Folkeregisteret som én av et tilfeldig utvalg av menn og kvinner mellom år som bor i kommunene Fjell og Sund. Godt oppmøte er avgjørende for gode og nyttige forskningsresultater og hver deltaker er like viktig, enten du er ung eller gammel, frisk eller syk. Kun de som er trukket ut kan delta. HVA INNEBÆRER HELSE- UNDERSØKELSEN FOR DEG? Undersøkelsen omfatter en enkel helseundersøkelse og en undersøkelse av tann- og munnhelse, samt et kort spørreskjema. Høyde, vekt, livvidde og blodtrykk måles, og det tas en blodprøve. Når du kommer, vil kvalifisert helsepersonell veilede deg gjennom undersøkelsen og svare på eventuelle spørsmål du måtte ha. Tannhelseundersøkelsen blir utført av en autorisert tannpleier. I tillegg til tann- og munnundersøkelse vil det bli tatt røntgenbilder av tennene dine. Du får en kopi av røntgenbildene. Totalt vil undersøkelsene vare omtrent én time. Spørreskjemaet, som inkluderer spørsmål om din generelle helse, tannhelse og helsevaner, samt noen bakgrunnsopplysninger, fyller du ut og tar med deg til undersøkelsen. Svarene fra spørreskjemaet er like viktige for forskningen som resultater fra blodprøver og undersøkelser. FRIVILLIG DELTAKELSE Det er frivillig å delta i undersøkelsen. Dersom du deltar har du rett til innsyn i opplysninger som er registrert om deg. Du har også rett til å få rettet opp eller slettet eventuelle feil i opplysninger. Det er viktig å vite at du når som helst og uten å oppgi noen grunn kan trekke deg fra undersøkelsen. Dersom du velger å trekke deg, kan du også kreve å få slettet innsamlede opplysninger, med mindre opplysningene allerede er brukt i analyser eller vitenskapelige publikasjoner. FORDELER OG ULEMPER VED Å DELTA Ved å delta i undersøkelsen bidrar du til å kartlegge helsen til den norske befolkning. Du vil få en enkel undersøkelse av din egen helse og en sjekk av tann- og munnhelsen. Utskriften av røntgenbildene av tennene kan du ta med deg videre til din tannlege. Du vil også få tilsendt resultatene av undersøkelsen og blodprøven. Helseundersøkelsen er gratis. Bortsett fra å avgi en blodprøve og fylle ut et spørreskjema, vil det ikke medføre noen ulemper for deg å delta. Som en liten takk for at du bidrar og for å kompensere for eventu elle reiseutgifter, vil du motta et gavekort pålydende kr 100 som kan benyttes på Sartor Storsenter. HVA SKJER MED PRØVENE OG INFORMASJONEN OM DEG? Alle opplysninger, inkludert blodprøvesvar og røntgenbilder av tenner, vil bli behandlet konfidensielt, og oppbevares i avidentifisert form - det vil si uten navn, fødselsnummer eller andre direkte gjenkjennende opplysninger. En kode knytter deg til dine opplysninger. Det er kun autorisert personell ved Folkehelseinstituttet som har adgang til navnelisten. Det kan bli aktuelt å koble data fra helseundersøkelsen til registre, for eksempel Statistisk sentralbyrås utdanningsregister og Norsk pasientregister. Alle dataene og prøvene vil bli slettet innen utgangen av Data vil bli behandlet på gruppenivå og resultater som blir offentliggjort vil ikke kunne knyttes til en enkelt person. Direktøren ved Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig for studien. HVORDAN VIL RESULTATENE FRA UNDERSØKELSEN BLI OFFENTLIGGJORT? Det skal lages en samlerapport ved Folkehelseinstituttet som skal legge grunnlaget for hovedstudien. Rapporten vil være offentlig tilgjengelig. Det planlegges også artikler i fagtidsskrifter. Det vil ikke under noen omstendigheter offentliggjøres resultater som kan knyttes til den enkelte deltaker. HVA GJØR DU HVIS DU VIL DELTA I UNDERSØKELSEN? Du skriver under på samtykke erklæringen Du fyller ut spørreskjemaet Du møter opp på Sartor Storsenter til oppgitt tidspunkt (se følgebrev). NB: Dersom tidspunktet ikke passer for deg eller du ønsker et annet tidspunkt kan du ta kontakt for å avtale ny tid. HUSK Å TA MED BÅDE SAMTYKKEERKLÆRING OG SPØRRESKJEMA TIL TIMEN!

24 Vedlegg 2 EHES Pilot evaluation report Norway (November 2011) (s.1-6)

25 EHES Pilot evaluation report - Norway November 2011 Summary The pilot survey in Norway was carried out over a 4 week period in May-June persons aged years from two municipalities outside the city of Bergen were invited to participate. The total number of participants was 305. The examinations took place in a mobile unit, a bus, parked in front of the area s main shopping centre. This unit is specially equipped for health examination surveys and has been used in several large regional surveys. The situation of the mobile unit was, in our opinion, ideal in so far as participants could combine their appointment with shopping. The shopping centre was very positive to our survey and supported us with free electricity and water and access to a waiting room. The mobile unit is well laid out with 4 examination rooms as well as a reception area. One of the examination rooms also functions as a laboratory with a centrifuge and refrigerator/freezer. The survey team also had use of a separate waiting room adjacent to the shopping centre. The Norwegian survey included an oral health module. On completion of the health examination part of the survey, the participant was instructed to go to the dental clinic close by. At the end of the pilot study, we concluded that the unit worked well but we were disappointed with the low response rate. Despite incentives, which were described in the information brochure, comprising a gift voucher for the shopping centre, free dental examination and dental x-rays, the response rate was 23%. Participation by age Stratum Invited Response N % Men years ,3 Women years ,7 Men years ,0 Women years ,3 Men years ,1 Women years ,1 Men years ,9 Women years ,7 Total ,3 The selected persons received a postal invitation which included an information brochure, questionnaire, consent form and an allocated time for the examination. In accordance with the Ethics committee s conditions of approval, the invited persons were not required to confirm attendance nor were they reminded of their allocated appointment. They could, however, contact the study to change the timing of their appointment if it was not suitable. This made scheduling of appointments difficult. 1

26 Non-attendees were sent a second invitation the day after their first scheduled appointment and asked to come whenever it suited them before the close of the study. The Ethics committee s rigid requirements may have contributed to the low response rate. Blood sampling and daily pick up and delivery routines worked well. We had excellent cooperation from the accredited hospital laboratory. The examination team in the mobile unit enjoyed the experience and got on very well together in the close environment. They did, however, feel that they should have had more time in the unit initially before the study started to accustom themselves with the study s routines in the limited surroundings. Personnel Planning of the pilot study started initially at the end of By the beginning of 2011 the planning staff at NIPH was increased to 5 persons: project leader, project coordinator, field coordinator, a medical nurse and a project secretary. IT-personnel were also allocated to the pilot study. The planning was a more complicated and time-consuming activity than we had thought. Previously, the Norwegian Institute of Public Health (NIPH) had a dedicated department for health examination studies. The department closed down in 2004 and much of the necessary knowledge and expertise disappeared. Therefore, we had to start afresh with all the challenges this incorporated. Much of what we learned and our experience and contacts will be invaluable for planning the main study. Since our study was conducted in a mobile unit based in Oslo and brought to Bergen two days before the start of the pilot study, the field personnel felt that they did not have enough time to be properly acquainted with the mobile unit. The field personnel consisted of 4 medical secretaries, 1 medical nurse, 2 dental hygienists and 1 dentist. Time The early planning and applications to the Ethics Committee were completed early in However, the practical planning turned out to be more complicated and time-consuming that we had anticipated. The fact that the mobile unit did not arrive until a couple of days before the start complicated matters further. Budget Due to extra funding from the Norwegian government for a dental health module and financial backing from NIPH our budget was adequate. The extra funding allowed us to involve more persons in the planning of the study than originally budgeted for. Sampling A random sample of men and women aged years living in the municipalities of Fjell and Sund on the island of Sotra on the West coast of Norway was drawn from the National Population Register of Norway. Johan Heldal from the Statistics Norway and member of the EHES steering committee was consulted before the sample was drawn. 2

27 The original sample selection was 480. However, because of low response rate and to ensure a sufficient number of participants the sample selection was increased 1311 after the start of the survey. Ethical approval In Norway there are 4 regional ethics committees (REK), which meet 11 times a year. Our regional committee (REK vest) had too many applications therefore our application was processed by the Regional Committee for Medical and Health-related Research for North Norway. The online application was sent in December 2010 and it took about two months to receive the final ethical approval. Thus there was sufficient time to start the fieldwork as planned. Our study was not permitted to ask the invitees to confirm their given appointment nor were we allowed to send more than one reminder. Contact using phone text message or was not permitted. It is our opinion that this strict policy has had a negative effect on the participation rate in our study. Participants commented on the lack of communication from the study after the initial letter of invitation. They would have appreciated a text message reminder the day before. We have after the end of the fieldwork discovered that a few important issues were omitted in our application. An amendment was submitted and approved regarding linkage of EHES data to health and civil registers, final date for deletion of EHES-data and permission to transfer EHES-data abroad. Data management As this was a pilot study, the in-house IT-personnel adapted an existing data management tracking system for the study. The system is developed in Visual Studio 2005 C # against an MSSQL Server 2005 database. The system also consists of a Windows CE application. All changes to the fields in the database that are defined for logging will be signed with the new value, old value, time of change and user name. Each user login is logged with date, time and name of the client machine. For the main study a tailor-made tracking system will be developed. IT-applications worked well despite not being tailor-made for the study. Setting up the hardware was completed in a short time and functioned without problems. Training Three people from EHES-Norway attended the EHES training seminar in Finland. This seminar was necessary and very relevant since it ensured that we carried out the practical aspects of the study in the same way as the other participating countries. As only one of us had been involved in previous health examination studies in Norway (National Health Screening Service) the training was necessary and what we learned was included in the training of our own hired personnel. Most of the fieldwork staff was hired especially for this survey, but there were also employees from NIPH. Training of staff included both theoretical and practical tasks. The accredited laboratory at Haukeland University Hospital held a one day refresher training course for blood sample drawing and handling to ensure the quality of the blood samples. After this training, staff members received certificate for blood drawing and handling. For other aspects of the survey, four days training was organized. This part of the training included presentations, practical measurements and role playing sessions. Training and 3

28 calibration of the dental fieldwork staff was performed during three days ahead of the start of the survey by one of the coordinators of the oral health module. The real challenge was to carry out the examination in the mobile unit where space was confined and equipment not able to be moved around. The mobile unit was not delivered until two days before the start of the pilot study therefore the staff had little time to become accustomed to the small scale facilities and necessary routines for carrying out the examinations. However, after a couple of days everything worked well. Interaction between the staff and participants was professional. It was apparent that more time would be needed for training in the main study. Recruitment of fieldwork staff Most of the fieldwork staff was hired from professional recruitment bureaus. This proved not to be an easy task. Medical secretaries with the necessary qualification were not part of their staff. It was difficult to find personnel who were skilled and comfortable in drawing blood. Therefore the hiring process took much longer than we had anticipated and a refresher course at the laboratory was conducted. We supplemented the hired personnel with qualified staff from the project team. Equipment All blood sampling equipment was supplied by the accredited laboratory. The blood pressure measuring equipment was identical to the equipment used in the training session in Finland but it was not possible to obtain all the cuff sizes. The height and weight measuring equipment is a permanent installation in the reception area of the mobile unit therefore it was not possible to ask the participant to undress to their underwear before measurements. The measurement readings were only visible to the staff. Although the scales should have been checked regularly by using calibration weights this was deemed unnecessary by the mobile unit owners. Due to the position of the chair in the examination room, blood pressure and blood sampling was easiest to take from the same arm. Recruitment of participants The invitation letter with a scheduled date and time for examination was sent to the selected sample. The letter also included an information brochure, consent form and questionnaire. The letter was sent approximately one week before the date of the appointment. We were only permitted by the Ethics committee to send one reminder. This letter was mailed to non-attendees the day after the scheduled appointment. It is our opinion that the strict policy regarding contact between study staff and invitees had a negative effect on the participation in our study. Participants commented on the lack of communication from the study after the initial letter of invitation. They would have appreciated a reminder in the form of a telephone call or text message the day before. The invitation described what would happen at the examination as well as informing the participant that on completion of the examination they would receive a gift voucher to be spent in the shopping centre. They would also receive free dental examination including x- rays. 4

29 Appointment scheduling The pilot study lasted 5 weeks. This presented a challenge for recruitment and appointment scheduling. We did not want to send the invitation out too far in advance or too close to the scheduled appointment. This meant that some invitations were sent out two weeks before while others towards the end of the study period were sent out one week before the scheduled appointment. During the last week no invitation or reminders were sent out. Scheduling was difficult because the Ethics committee did not permit us to ask for confirmation of attendance. In the beginning we were optimistic and scheduled only 5 appointments per hour for the first week. However, in average only 6 people attended each day therefore we increased the number of scheduled appointments to 11 per hour. We also invited non-attendees to come at any time that suited them during our opening hours. As the study progressed more people turned up outside of their scheduled appointment. This shows that word of mouth may have been good marketing. Approximately 24 people per day attended during the last week of our study. Attendance in the main study may be affected similarly if the survey is to be conducted during a short period at each study site. This may be an argument in favour of fewer and larger secondary screening units. Examination site Because in previous regional health examination studies in Norway a specially built mobile unit was used successfully it was natural to use the same logistics in the EHES pilot study the main HES-study will cover the whole country. It was important for practical reasons that the mobile unit was placed within easy distance to the NIPH. The communities chosen on the island of Sotra close to Bergen represented both urban and rural populations. The mobile unit was parked outside the main shopping centre in Sotra. We thought that this would be convenient for participants as there was both free parking and the possibility to shop. However, the most suitable parking place with access to water and electricity was not in a central position and signposting was not allowed. We also had access to a waiting room and toilet facilities. The centre was positive to the study and helpful in every way. We had initial problems with the collection of blood samples but these were quickly resolved. The oral health examination site was in a dental office some 300 metres from the bus. Fieldwork Overall everything worked quite closely according to the EHES protocol. The interaction with the participants was natural and professional. Even though the bus was very compact, it worked well as an examination site. Privacy could be a challenge if more than one participant arrived at the same time. Quality assurance The weight scale and stadiometer were checked before the pilot started. In addition to the automatic built-in checking system, the technician occasionally manually checked the equipment. The blood samples were analysed by an accredited laboratory. Most of the blood samples were however drawn from the right arm because of the confined space in the examination room. All discrepancies were recorded. A daily log was kept. 5

30 All data were collected on paper forms and questionnaires which were checked on the bus while the participant was present and missing information could b recorded. Data entry was done at the NIPH and quality checks were performed. Data entry Questionnaires were pre-defined for scanning using the programme Eyes and Hands. Scanned data were quality assured for extreme values and inconsistencies. The data were then downloaded into the database and further quality assurance was carried out according to predefined rules for each question. For the full-size EHES, the plan is to prepare a webbased data entry system for the examination results, so that measurement results may be entered in the field. In this way data entry and quality assurance of, for example, extreme values, would be incorporated into the programme. Data are supplemented through linkage to other registries and data sources after permission from the Ethics committee. Feedback to the participants The participants received some results verbally at the examination site. A letter with examination results was sent to all participants approximately one month after the end of the study. One participant had moved and we were unable to find his/her new address. Laboratory EHES established close cooperation with the accredited laboratory at the Haukeland University Hospital. We had several meetings to plan the details and the laboratory staff held a refresher course for our personnel. The laboratory participated in the External Quality control conducted by the EHES Reference Centre with good results. The laboratory supplied all blood sampling equipment and carried out the analyses on schedule. Dissemination and publicity We contacted all local and regional newspapers as well as radio and TV stations and sent them a press release and the EHES information brochure a few days before the opening. We also invited media to a press conference on the opening day. The press release was also published on the NIPH and The University of Bergen s web sites. However, one local newspaper wrote an article including photographs with the emphasis on the oral health module and published this the day before the press conference. Perhaps this contributed to that no media attended the press conference. The project leader was interviewed on the local radio two weeks into the study. Experience shows that the media does not accept that one newspaper is given an exclusive story. We also believe that media coverage increases with increasing number of invitees, when the case concerns a lot of potential newspaper readers and listeners. This may be an argument for fewer and larger "secondary screening units" in the main study. Selection of measurements/questionnaire items An oral health module was included. Little is known about adult oral health among adults in Norway. The module included extra questions about oral health habits and dental and oral examinations were conducted by a licensed dental hygienist. Dental x-rays were taken and copies given to the participants. Financial support from the ministry of health for the oral health module contributed to a sufficient budget for the pilot study. 6

31 Vedlegg 3 Den europeiske helseundersøkelsen i Norge (EHES) - Spørreskjema (s.1-6)

32 Den europeiske helseundersøkelsen i Norge (EHES) + Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig: I de små avkrysningsboksene setter du et kryss inni boksen for det svaret som du mener passer best, slik: lx Hvis du mener at du har satt kryss i feil boks, kan du rette det ved å fylle boksen helt, slik: l Oppgi dag, måned og år for utfylling av skjemaet dag måned år SYKDOM OG HELSE 1. Hvordan vurderer du helsen din sånn i alminnelighet? Vil du si at den er Meget god God Verken god eller dårlig Dårlig Meget dårlig l l l l l 2. Har du eller har du hatt langvarig sykdom eller helseplager? (Sykdommer eller helseplager som har vart eller forventes å vare i 6 måneder eller lengre.) Ja Nei l l (gå til spørsmål 5) + 3. Hvis ja, i hvilken grad har dette begrenset dine aktiviteter i løpet av de siste 6 månedene. I veldig stor grad I liten grad Ikke i det hele tatt l l l EHES Wittusen & Jensen + 4. Kryss av om du i de siste 12 månedene eller tidligere har hatt noen av følgende sykdommer/plager? Kryss også av hvis sykdommen/plagen har vært diagnostisert av lege. (Du kan sette flere kryss.) Hvis ja, De siste 12 var sykdommen månedene Tidligere diagnostisert av lege? 1. Astma... l l l 2. Kronisk bronkitt/kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)/emfysem. l l l 3. Hjerteinfarkt... l l l 4. Angina pectoris /hjertekrampe... l l l 5. Høyt blodtrykk / hypertensjon... l l l 6. Høyt kolesterolnivå... l l l 7. Hjerneslag / hjerneblødning / blodpropp i hjernen... l l l 8. Slitasjegikt / artrose... l l l 9. Kroniske ryggplager... l l l 10. Kroniske nakkeplager... l l l 11. Diabetes / sukkersyke... l l l 12. Pollenallergi / dyrehårsallergi / matallergi / eksem... l l l 13. Magesår / sår på magesekk eller tolvfingertarm... l l l 14. Kronisk leversykdom... l l l 15. Kreft (inkludert leukemi og lymfom)... l l l 16. Migrene, kraftig hodepine... l l l 17. Urininkontinens / urinlekkasje... l l l 18. Kronisk angst... l l l 19. Kronisk depresjon... l l l 20. Andre psykiske helseproblemer... l l l 21. Permanent skade eller defekt forårsaket av ulykke... l l l 22. Annet... l l l + Beskriv:

33 2 BRUK AV MEDISINER DE 2 SISTE UKENE 5. Har du i løpet av de 2 siste ukene brukt medisiner utskrevet på resept eller anbefalt av lege eller brukt urtemedisiner eller vitaminer? Ja Nei l l (gå til spørsmål 6) Hvor ofte driver du mosjon? (Med mosjon mener vi at du f.eks går en tur, går på ski, svømmer eller driver trening/idrett.) l Aldri (gå til spørsmål 10) l Sjeldnere enn en gang i uken l 2-3 ganger i uken l Omtrent hver dag 5a. Hvis ja, hva brukte du disse medisiner for? (Du kan sette flere kryss.) l Astma l Kronisk bronkitt l Høyt blodtrykk l Høyt kolesterol l Hjerte-karsykdommer (f.eks hjerneslag eller hjerteinfarkt) l Smerter i ledd l Smerter i nakke eller rygg l Migrene / hodepine l Andre smerter l Diabetes / sukkersyke l Allergi/allergiske symptomer l Mageplager / fordøyelsesproblemer l Kreft (cellegifthandling) l Depresjon + l Angst 5b. Hvis, ja, har du brukt noen andre medisiner foreskrevet av lege i løpet av de siste 2 ukene? (sett evt. flere kryss) l Sovetabletter l Antibiotika (f.eks penicillin) l P-piller l Hormoner for plager i overgangsalderen l Andre medisiner på resept, angi navn: LEVEVANER 6. Angi bevegelse og kroppslig anstrengelse i din fritid. Hvis aktiviteten varierer meget for eksempel mellom sommer og vinter, så ta et gjennomsnitt. Spørsmålet gjelder bare det siste året. (Sett kun ett kryss i den ruten som passer best.) l Leser, ser på fjernsyn eller annen stillesittende beskjeftigelse l Spaserer, sykler eller beveger deg på annen måte minst 4 timer i uken (her skal du også regne med gang eller sykling til arbeidsstedet, søndagsturer med mer) l Driver mosjonsidrett, tyngre hagearbeid, snømåking e.l. (merk at aktiviteten skal vare minst 4 timer i uken) l Trener hardt eller driver konkurranseidrett regelmessig og flere ganger i uken + 8. Hvor hardt mosjonerer du da i gjennomsnitt? l Tar det rolig uten å bli andpusten eller svett l Tar det så hardt at jeg blir andpusten og svett l Tar meg nesten helt ut 9. Hvor lenge holder du på hver gang i gjennomsnitt? l Mindre enn 15 minutter l minutter l 30 minutter - 1 time l Mer enn 1 time 10. Hvor ofte drikker du alkohol? l Aldri (gå til spørsmål 13) l En gang i måneden eller sjeldnere l 2 4 ganger i måneden l 2 3 ganger per uke l 4 eller flere ganger per uke 11. Hvor mange enheter alkohol tar du vanligvis når du drikker? (en enhet = en liten flaske øl, et glass vin, eller en drink) l 1 2 l 3 4 l 5 6 l 7 9 l 10 eller flere 12. Hvor ofte drikker du 6 eller flere enheter alkohol ved én anledning? l Aldri l Sjeldnere enn 1 gang i måneden l 1 3 ganger i måneden l 1 gang i uken l Flere ganger i uken +

34 3 13. Røyker du nå? l Ja, daglig l Ja, av og til l Nei (gå til spørsmål 16) Hvor mange personer bor i husholdningen? (inkludert deg selv.) + 13a. Hvis ja, hva røyker du og hvor mange per dag? (Du kan sette flere kryss.) l Sigaretter antall ARBEID l Rullesigaretter l Sigarer antall antall 19. Har du noen gang hatt lønnet arbeid? Ja Nei l l (gå til spørsmål 25) l Pipe antall l Annet, beskriv 14. Har du noen gang røykt daglig, eller nesten daglig, i minst ett år? l Ja l Nei 15. Hvor mange år har du røykt daglig? Regn med alle perioder du har røykt daglig. (Hvis du ikke husker nøyaktig oppgi omtrentlig antall år.) år 20. Hva er din arbeidssituasjon nå? (Du kan sette flere kryss.) l Skoleelev/student l Hjemmearbeidende l Yrkespraksis/lærling l Militærtjeneste l Arbeidssøkende/permittert l Arbeidsavklaringspenger/uførepensjon l Ansatt i offentlig virksomhet l Ansatt i privat virksomhet l Selvstendig næringsdrivende l Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f.eks.gårdsbruk, forretning) l Pensjonert l Foreldrepermisjon l Sykmeldt (lengre enn 6 måneder) Bruker du snus nå? l Annet, beskriv: l Ja, daglig l Ja, av og til l Nei antall porsjoner per dag antall porsjoner per uke 17. Hvor ofte er du eksponert for tobakksrøyk innendørs? l Aldri/nesten aldri l Mindre enn 1 time per dag l 1-5 timer per dag l Mer enn 5 timer per dag 21. Arbeider du heltid eller deltid (i din hovedstilling)? l Heltid l Deltid + +

35 4 22. Beskriv virksomheten på nåværende arbeidsplass eller tjenestested så nøyaktig som mulig. (Skriv f.eks sykehusavdeling for barn med kreft, karosseriavdeling, verksted for dieselbiler, gårdsbruk med korn og gris, hjemmearbeid.) Yrkestittel på dette arbeidssted? (Skriv f.eks avdelingssykepleier, biloppretter, formann, adjunkt, elev, spesialarbeider, renholdsassistent, hjemmeværende.) 24. Hvis du er i lønnet eller ulønnet arbeid, hvordan vil du beskrive arbeidet ditt? l For det meste stillesittende arbeid (f.eks skrivebordsarbeid, montering) l Arbeid som krever at du går mye (f.eks ekspeditørarbeid, lett industriarbeid, undervisning) l Arbeid der du går og løfter mye (f.eks postbud, pleier, bygningsarbeider) l Tungt kroppsarbeid + TANNHELSEVANER 25. Hvilke av følgende tannpleiemidler bruker du og i tilfelle hvor ofte? (Kryss av for hver linje.) Sjelden/ En gang 1 gang 2 ganger Mer enn 2 ganger aldri i uken om dagen om dagen om dagen Tannbørste... l l l l l Fluortannkrem... l l l l l Tanntråd... l l l l l Tannstikkere... l l l l l Fluortabletter... l l l l l Skyllevæske... l l l l l 26. Hvor ofte har du gått til tannlege de 3 siste årene? Regelmessig, minst 1 gang i året... To ganger i løpet av de 3 siste årene... En gang i løpet av de 3 siste årene... Har ikke vært til kontroll de 3 siste årene... Husker ikke... + l l l l l 27. Hva var den viktigste årsaken til ditt siste tannlegebesøk? Vanlig kontroll/behandling... På grunn av smerter... Andre akutte problemer, men ikke smerter... Annet... Spesifiser: l l l l +

36 + 28. Hvor lenge er det siden du sist var hos tannpleier? Aldri vært hos tannpleier... l l Mer enn 5 år siden år siden... l 1-2 år siden... l Under 1 år siden... l Hvis det er mer enn 1 år siden siste besøk hos tannlege/tannpleier, hva skyldes det? (Du kan sette flere kryss.) 1. Trenger ikke behandling så ofte... l 2. Er redd... l 3. Trenger ikke behandling, har gebiss/løstenner/protese... l 4. Har ikke tid (arbeid, forpliktelser)... l 5. Har ikke råd... l 6. Ønsker time, men står på venteliste... l 7. Venter på innkalling... l 8. Klinikkens åpningstider passer ikke... l 9. Avstanden til klinikken er for stor... l 10. Det er mer enn 1 år mellom hver gang jeg blir kalt inn... l 11. Annet... l spesifiser: I løpet av de siste 6 månedene hvor ofte vil du si at tann-og munnhuleplager har gjort det vanskelig for deg å. + Hver dag Sjeldnere enn eller nesten ganger ganger i 1 gang i hver dag i uken måneden måneden Aldri spise og nyte maten?... l l l l l snakke og uttrykke deg tydelig?... l l l l l utføre tannrengjøringen (pusse tenner)?... l l l l l sove og slappe av?... l l l l l smile og vise tenner uten å bli brydd?... l l l l l være følelsesmessig stabil uten å bli irritabel?... l l l l l glede deg over samvær med andre mennesker?... l l l l l utføre daglig gjøremål?... l l l l l 31. Hvordan vurderer du din tannhelse? Meget god... God... Verken god eller dårlig... Dårlig... Meget dårlig Er du tørr i munnen på dagtid? l Ja l Av og til l Nei 33. Er du tørr i munnen om natten? l Ja l Av og til l Nei l l l l l 34. Hvor mye betalte du for din egen tannbehandling de siste 24 månedene? Ingenting (har ikke vært)... Ingenting (har fått dekket)... kr kr kr kr kr Mer enn kr Husker ikke... l l l l l l l l l + TUSEN TAKK FOR INNSATSEN! Husk å ta det utfylte spørreskjemaet med deg til helseundersøkelsen. +

37 6 FYLLES UT AV HELSEPERSONALET INNLEDNING: Dato: Klokkeslett: Måling av livmål og blodtrykk: Livmål: cm avvikskode: Blodtrykkapparatnr.:, Helsepersonell initialer: Armmål:, cm l Deltaker l Samtykkeerklæring Mansjett: l Stor l Liten l Gravid Svangerskapsuke Blodtrykkmålinger: Systolisk Diastolisk Puls Måling av høyde og vekt: Høyde: cm avvikskode:, Vekt: kg avvikskode: Gjennomsnitt: Måling 1: Måling 2: Måling 3: HELSESJEKK: Avvikskode: Helsepersonell initialer: + l Deltaker l Spørreskjema Tidspunkt for siste måltid - klokkeslett:. Blodprøve: Klokkeslett:. Avvikskode: Kommentar: + +

38 Vedlegg 4 EHES Pilotstudie : Protokoll B Tannhelsemodulen - Feltprotokoll

39 European Health Examination Surveys EHES-2011 Pilotstudy Europeisk helseundersøkelse i Norge Delprosjekt TANNHELSE 2011 Forprosjekt Protokoll B Tannhelse modul Feltprotokoll 1. Generelt 2. Utstyr 3. Registering 4. Målinger fremgangsmåte ved måling (klinisk undersøkelse) 5. Kvalitetskontroll 1. Generelt EHES er en nasjonal helseundersøkelse av personer i alderen år. Helseundersøkelsen er en del av et europeisk samarbeid hvor hensikten er å få oversikt over helsetilstanden blant voksne i Europa, med vekt på hjertekarsykdom, diabetes, høyt blodtrykk og tannhelse. Totalt deltar 14 land. Et representativt utvalg av befolkningen mellom år (n=460*) i kommunene Sund og Fjell på Sotra får invitasjon per post til å delta. Disse er trukket fra Folkeregisteret uavhengig av helsetilstand. Alle opplysninger blir behandlet konfidensielt og oppbevares i avidentifisert form (ref Protokoll A). * (endret i løpet av studien) 2. Utstyr Undersøkelsesstol: Unit Plameca Digital røntgen; type Sidexis med sensor og ledning montert på vegg Speil, undersøkelses-sonde, periodontal lommedybde sonde (gradert med fargekoder i plast), pinsett, pussekopp, BW-holder (type Trollbite) Engangsutstyr: hansker (type Cenger str. S og M), munnbind, bomullsruller, servietter, drikkebeger, spyttsug, håndsugstykker, plastdappenglass, pimpstein (Primenol), plastdekke til røntgensensor (M), desinfeksjonssprit Rutiner for vask av instrumenter og sterilisering som ved klinikken (standard) PC, skriver (laser), strekkode-skanner, ekstern-harddisk til back-up, plastlommer til arkivering og papir til utskrift av røntgenbilder Klinikktøy Praxis lys grønnfarget overdel; type Comfort Strech og hvit klinikkbukse, hvite sokker og sko. 1

40 Registrering Tannpleier/tannlege tar i mot deltager som må ringe på dørklokken, anvist på plakat. Hun har navneskilt påmontert klinikktøy, presenterer seg selv og takker for at personen vil delta i undersøkelsen. Hun ber om å få henvisningsskjema til tannhelseundersøkelsen med strekkode-klistremerke hvor 2 i konvolutt (3 stk totalt - (1) som er klistret på selve henvisningsarket skal benyttes til å scanne inn ID nr./strekkkode i Sidexis og sjekke ID, (2) ett på registreringsskjemaet og (3) ett til røntgenbildeutskrift) og ID (bankkort, førerkort eller lignende). Videre svarer hun på eventuelle spørsmål. ID og navn sjekkes med DAGSLISTE som er hentet fra Helsebussen om morgenen. Dagslistene oppbevares i egen perm. Klistremerket med strekkodene som ID for deltager festes på registreringsskjema og dato (dag og måned) noteres. Videre registreres under merknader; om deltager er gravid og hvilken svangerskapsuke, om de går på antikoagulerende medikamenter, og om det kan være behov for antibiotikaprofylakse for å forebygge endokarditt. Målinger A. Intraoral undersøkelse av tannstatus med bruk av Decayed, Missed and Filled Teeth Index (DMFT). Forklar hvorfor og kort hvordan tannstatus skal måles. Dette for å motivere deltageren og informere om undersøkelsen slik at deltager er forberedt på hva som skal skje. Deltagerne skal informeres om hvilke tannsykdommer det undersøkes for og kort hvorfor disse er vektlagt. Det gjøres en undersøkelse med hensyn på de vanligst forekommende tannsykdommene, karies/hull i tennene og tannkjøttsykdommer. Det registreres også status generelt i munnen; fyllinger, tenner som mangler og annet. Avvikskode: Kryss av hvis det av ulike årsaker ikke kan gjennomføre status. Under merknader siste side notere årsaker. Prosedyre Tenner pusses med pimpstein før undersøkelse som gjennomføres etter standard med lufttørring av tenner, registrering fra første til fjerde kvadrant. Sonde, speil og pinsett benyttes. Det tørrlegges med bomullsruller og registreres etter definerte kriterier med koder i tabell 1. Undersøker sier tilstand for hver tann (for eksempel frisk tann, tann med karies osv) og registrerer noterer tilsvarende kode (for eksempel 0,1 osv) funn på skjema i rubrikk for hver tann. Start i første kvadrant, deretter over i andre, tredje og til slutt 4 kvadrant. Viktig at dette gjøres systematisk. Antall friske, karierte, tapte tenner (DMFT) summeres for hver pasient. Basis for dette numeriske kodesystemet er alle 32 tenner. 2

41 Tabell 1. Registreringskoder for intraoral undersøkelse av tannstatus (modifisert etter WHO CAPP, Koder Frisk tann Kariert tann Fylt tann med karies Fylt tann uten karies Tapt tann pga karies Tapt tann andre årsaker Fissurforsegling Bropillar, fasetter Tann ikke frembrutt Ikke registrerbar Traume/fraktur T Merknader (D1 og D2 inklusive) Behandlingskrevende karies registreres (D3-D5) Behandlingskrevende karies registreres (D3-D5) For personer under 30 år kode 4 For personer over 30 år kode 5 Merknader noteres ved behov. B. Måling av periodontale forhold ved bruk av Community Periodontal Index (CPI) Forklar hvorfor og kort hvordan tannkjøttets tilstand skal måles, samt at man her måler på 10 utvalgte indekstenner. Dette for å motivere deltageren og informere om undersøkelsen slik at deltager er forberedt på hva som skal skje. Sjekk av helsestatus. Før registreringen foretas bør det kontrolleres om deltager har spesielle forhold som må tas hensyn til ved registreringer. Spesielle hensyn bør tas hvis deltagere: - bløder sykdommer (dvs. de som tar anti-koagulerende medikamenter og har Haeophilia) - infeksiøs endokarditt, med klaff-erstatning og de som har konduitt (se øverst på registreringsskjemaet) Prosedyre Før det registreres CPI bør det registreres på skjema hvilke av sekstantene som er ekskludert fra registreringen grunnet for få tenner. Plasser en X i ruten for sekstanten som har mindre enn 2 tenner og husk at 3 molar ikke skal regnes med. Det skal registreres med en spesiell type lommedybde sonde. Undersøker oppgir tilstanden for hvert målepunkt på hver indekstann (for eksempel blødning, tannstein osv) som registreres, og så noteres den koden som tilsvarer tannens høyeste skåre. Indeks-tenner som det skal registreres på er 17-16/11/26-27, 47-46/31/ Det skal registreres 6 målinger per tann. Hver indekstann får den høyeste av 6 målinger på tannen og hver sekstant får den høyeste tannskåren. De to molarene i hver posteriore sekstant er par ved registrering, hvis en mangler er det ikke noen erstatter, dvs. målingen utføres på èn indekstann. Dersom begge indekstenner mangler og der totalt er mer enn 2 gjenværende tenner i sekstanten, skal alle resterende tenner registreres og høyeste skåre gis for sekstanten (den høyeste av 6 målinger rundt tannen). Mindre enn to tenner tilstede i sekstanten medfører at sekstanten ekskluderes og det 3

42 plasseres X i ruten for sekstanten (NB. 3 molar skal ikke regnes med). Dersom gjenværende tann er en indekstann foretas registrering av sekstanten. Følgende indikatorer skal registreres med koder (WHO CAPP. Oral Health Surveys basic Methods, Geneva Frisk, ingen blødning observert, ingen tannstein funnet under lommedybdemåling men hele det nedre mørke båndet av lommedybdemåleren er synlig, ingen lomme 4-5 mm eller mer. 1 Blødning observert, ingen tannstein under registrering, men hele det laveste hvite båndet (2-3mm) er synlig, ingen lommer på 4-5 med mer eller mer. 2 Tannstein; supra- og subgingival funnet under måling. 3 Lommer 4 5 mm 4 Lommer 6 mm ( black band ikke synlig) X - Sekstant ekskludert (når mindre enn 2 tenner er til stede i sekstanten) Avvikskode: Kryss av hvis det av ulike årsaker ikke kan gjennomføre status. Under merknader siste side notere årsaker. B. Røntgenologisk undersøkelse Forklar hvorfor og kort hvordan røntgenbildetakning skal utføres. Dette for å motivere og forberede deltageren på hva som skal skje. Det skal tas digitalt 2 bitewings (BW)/røntgenbilder intraoralt etter standardisert metode av hver deltager. Det skal skrives ut et eksemplar av bildene som skal legges i en konvolutt og leveres til deltager. Deltager gis informasjon hvis det er behov for behandling og oppfordres da til å ta kontakt med tannlege. Pasienten informeres bare om behandlingskrevende sykdom er tilstede eller ikke. Det gis ikke informasjon om alvorlighetsgrad av sykdom. Det skal ikke tas røntgenbilder av gravide i første trimester (se avvikskoder). Andre årsaker til at røntgenundersøkelsen ikke gjennomføres er; pasienten ønsker ikke røntgen, umulig å få tatt røntgen av ulike årsaker (anatomiske forhold, pasienten brekker seg etc). Dette bør noteres under merknader årsaker til dette. Prosedyre Det tas to intraorale digitale røntgenbilder (BW) med standardiserte bitewingholdere (Trollbite) som er montert på sensor. Sensoren er festet til veggkonsollen rett fremfor uniten. Denne sprites av og får et plastdekke på for hver ny deltager. Benytt bomullsruller som støtte ved behov. Digitale røntgenbilder blir registrert direkte digitalt på Sidexis-programmet på PC. Identifikasjonsnummer (strekkode) skannes på hver deltager før røntgenbildene blir tatt (strekkodeavleser må benyttes i hver kolonne). Prosedyre ved rtg.bilde tatt med Sidexis digitale røntgenprogram; innstille på tann 38/48 for å få bildet i rett retning, siste bilde tatt legges oppå det andre, flyttes til siden slik at bildene står ved siden av hverandre før lagring. 4

43 BW tas i egen stol, blykrage blir plassert på deltager og sensor settes i munnen før pasienten skal bite sammen. Sensor bør forsøkes plasseres slik at mesial del av hjørnetann og mesiale del av 12-årsjeksel kommer med. Bildet tas med innstilling for BW; 0,10. Undersøker registrer grad av karies (D1-D5) mesialt (M) og distalt (D) på tenner som er til stede i sidesegmentene på røntgenbildene på dataskjermen og noterer dette i registreringsskjemaet. Kriterier for registrering av approksimal karies (røntgenologisk): D1- Radiolusens ( røntgenskygge ) i ytre halvdel av emaljen (inntil ½ emaljetykkelse) D2- Radiolusens ( røntgenskygge ) i indre halvdel av emaljen (inntil emalje-dentin grensen, men ikke inn i dentinet). D3- Radiolusens ( røntgenskygge ) i ytre tredjedel av dentinet (inntil 1/3 av dentintykkelse) D4- Radiolusens ( røntgenskygge ) i midtre tredjedel av dentinet (inntil 2/3 av dentintykkelse) D5- Radiolusens ( røntgenskygge ) i indre tredjedel av dentinet Vedlegg 1. Røntgenbilder som viser eksempel på kriterier grad D1-D5 fra Espelid et al Bildene forstørres (1 x +) og skrives ut legges i konvolutt til deltager. Avvik Får man ikke tatt røntgenbilder påføres avvikskoder under merknader (1=gravid i første trimester, 2=umulig å gjennomføre av ulik årsak, 3=ønsker ikke at røntgenbilder skal tas/nekter). Når den kliniske undersøkelsen er gjennomført får deltager med seg et gavekort og en tannkremtube som takk for deltagelsen + Konvolutt (med EHES klistremerke montert utenpå) og deltagers utskrift av røntgenbilde lagt i og eventuelt beskjed om å oppsøke tannlege hvis behandlingsbehov. Ferdig utfylte registreringsskjema blir lagt i en plastlomme med utskrift av rtg.bilder på papir. Begge er påsatt klistremerke i høyre hjørne med strekkode/id og arkivert i en perm. Back-up rutiner. Det blir kjørt automatisk back-up av data lagret på PC (rtg.bilder) kl hver dag. Kvalitetskontroll på Straume tannklinikk. Opplæring i rutiner og øving på 2 personer i ulik alder før oppstart (2 dager). Steriliseringsrutiner koordinert med klinikkpersonalet på Straume tannklinikken. Kalibrering av feltmedarbeidere gjennomført. Gjennomført inter-eksaminator reliabilitets test. 5

44 Regelmessig overvåking av ytelsen til feltmedarbeidere. Det vil bli regelmessige møter i feltperioden med EHES helse og tannhelse prosjektledelse og feltmedarbeidere. En gang i uken for tannhelsefeltmedarbeidere på Straume tannklinikk, men også telefonkontakt på EHES egen mobil ved behov. VEDLEGG 1. CPI-målinger (WHO CAPP/ EGOHID II 2008 hefte) A4 plansje i farger laminert. VEDLEGG 2. Karies grad 0-5 (etter tillatelse fra Espelid og Tveit) A4 plansje laminert. 6

45

46

47 UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for klinisk odontologi EHES UNDERSØKELSEN TANNHELSEMODULEN 2011 Dato for undersøkelse: dag måned I) Tannstatus - intraoral undersøkelse Overkjeve høyre Merknader: l Gravid - svangerskapsuke l Antikoagulerende medikamenter l Trenger antibiotikaprofylakse for å forebygge endokarditt Overkjeve venstre Underkjeve høyre Underkjeve venstre Avvikskode: l Umulig å gjennomføre av ulike årsaker Tann koder: Merknader Frisk tann 0 Kariert tann 1 D3-D5 Fylt tann med karies 2 D3-D5 Fylt tann uten karies 3 Tapt tann pga. karies 4 Tapt tann andre årsaker 5 Fissurforsegling 6 Bro-pillar, fasetter 7 Tann ikke frembrutt 8 Ikke registrerbar 9 Traume/fraktur T II) Community Periodontal Index -CPI Koder: Merknader Friskt tannkjøtt 0 Blødning ved sondering 1 Tannstein 2 Lommer 4-5 mm 3 Lommer 6 mm 4 black band ikke synlig Sekstant ekskludert X Når mindre enn 2 tenner er til stede i sekstanten Avvikskode: l Umulig å gjennomføre av ulike årsaker

48 III) Røntgen - BW undersøkelse Overkjeve høyre M D M D M D M D M Overkjeve venstre M D M D M D M D M Underkjeve høyre M D M D M D M D M Underkjeve venstre M D M D M D M D M Koder (approximal karies) Frisk flate 0 Kariert flate (grad 1 A1) 1 Kariert flate (grad 2 A2) 2 Kariert flate (grad 3 A3) 3 Kariert flate (grad 4 A4) 4 Kariert flate (grad 5 A5) 5 Fylt flate med karies 6 Avvikskoder: l Gravid i første trimester l Umulig å gjennomføre av ulike årsaker l Ønsker ikke at røntgen tas Merknader:

49 Vedlegg 5a Pressemelding til media

50 Helsebuss på Sotra: Tenner og munnhelse i norsk helseundersøkelse For første gang er tenner og munnhule en sentral del av en generell helseundersøkelse som gjennomføres i 14 europeiske land. Til sammen 480 personer bosatt i kommunene Fjell og Sund på Sotra er invitert og vil blant annet få en gratis tannundersøkelse. I Norge planlegges undersøkelsen The European Health Examination Survey (EHES) i regi av Nasjonalt folkehelseinstitutt i samarbeid med Universitetet i Bergen og Den offentlige tannhelsetjenesten. Et forprosjekt gjennomføres i kommunene Fjell og Sund, med oppstart 11. mai i år. Hovedstudien av EHES er planlagt i Et representativt utvalg av voksne i alderen år er invitert til å delta i forprosjektet. Gratis tannsjekk Universitetet i Bergen og Den offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland bidrar til EHES med en gratis undersøkelse av tenner og munnhule. I tillegg blir det tatt røntgenbilder av tennene. Tannhelseundersøkelsen utføres på Straume offentlige tannklinikk av autoriserte tannpleiere og en tannlege som er trenet til å undersøke på ensartet, standardisert måte. Prosjektets verdi øker mye for hver deltaker som kommer, mens nytten for den enkelte deltaker er økt kunnskap om egen helse og tannhelse. Alle deltakere vil blant annet få en utskrift av sine tannrøntgenbilder som kan tas med videre til egen tannlege, sier prosjektleder for EHES i Norge, Grethe Tell, professor ved Universitet i Bergen og tilknyttet Folkehelseinstituttet. I tillegg til kontroll av tenner blir deltakerne bedt om å fylle ut et spørreskjema om livsstil og levevaner som har betydning for helse og tannhelse. Høyde, vekt, livvidde og blodtrykk måles også, og det blir tatt en blodprøve for måling av kolesterol og blodsukker. Deltakerne vil få tilbakemelding på resultatene også fra denne helsesjekken. Mer kunnskap bedre helse og tannhelse? Resultatene fra EHES vil bidra med kunnskap om hvordan helsemessige forhold utvikler seg i Norge. Dette er viktig med tanke på forebygging og behandling. I løpet av de siste tiårene har sykdomsbildet i de fleste industrialiserte land endret seg betraktelig. Noen folkesykdommer har blitt mindre vanlige enn før, slik som magesår og kreft i magesekken. Selv om færre dør av hjerteinfarkt, lever en større andel med kroniske hjertesykdommer. Andre helseproblemer har økt, som overvekt og fedme, diabetes, KOLS og noen kreftformer. Det er også lite som er kjent om tannhelsen blant voksne, og om årsaker til forskjeller i bruk av tannhelsetjenester. Vi har også begrenset kunnskap om hvordan livsstil, som for eksempel kosthold, bruk av tobakk og alkohol- påvirker utvikling av tannsykdom. Det er behov for økt kunnskap om hvordan tennenes og munnhulens tilstand påvirker helse og livskvalitet generelt, sier prosjektleder Tell. Informasjonen fra forprosjektet vil komme til nytte i evaluering og videre planlegging av både den generelle helsetjenesten og tannhelsetjenester, og i forskning. I tillegg vil EHES gi

51 oppdatert kunnskap om status for vekt, blodtrykk, kolesterol, fysisk aktivitet og forekomst av diabetes i den voksne befolkningen. Kunnskapen fra EHES vil også på sikt kunne brukes av lokale og nasjonale myndigheter for å planlegge gode tiltak som fremmer bedre helse og tannhelse for Norges befolkning. Fordi helseundersøkelsen (med unntak av tannundersøkelsen) gjennomføres i mange europeiske land vil vi også kunne sammenligne resultater og utveksle erfaringer med ulike forebyggende tiltak med andre land. Fakta om undersøkelsen Helseundersøkelsen er en del av The European Health Examination Survey (EHES) som gjennomføres i 14 europeiske land. Målet er å få oversikt over helsetilstanden blant voksne i Europa med vekt på hjerte-karsykdom og diabetes. I Norge vil vi også kartlegge tannhelse. Folkehelseinstituttet gjennomfører undersøkelsen i Norge i samarbeid med Universitetet i Bergen. Inviterte deltakere bes møte opp ved Sartor Storsenter (Fjell kommune) der en helsebuss fra Folkehelseinstituttet vil stå parkert ved Fjell Frivillsentral i perioden 11. mai til 10. juni. Åpningstider er mandag, onsdag, fredag kl , tirsdag og torsdag kl og lørdag kl Tannhelseundersøkelsen vil bli foretatt på Straume offentlige tannklinikk i Temahuset ved Sartor Storsenter.. Lenker: The European Health Examination Survey (EHES) Lenke til invitasjonsbrosjyren Kontaktpersoner: Prosjektleder: Grethe S Tell, tlf: eller mob: Tannhelsemodull: Kristin Klock, tlf: eller mob: Prosjektkoordinator: Patricia Schreuder, tlf: eller mob:

52 Vedlegg 5b Forside oppslag i Bergens avisen (BA) om Tannhelseundersøkelsen

53

54 Vedlegg 6 Orienteringsbrev om EHES til ulike instanser i følge oppdragsbrev (Fylkestannleger, fylkesleger, Den norske tannlegeforening, Norsk tannpleierforening og de odontologiske læresteder ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, samt Høyskolen i Hedmark (tannpleierutdanningen)

55 Bergen, 1. august 2011 Informasjon om Europeisk Helseundersøkelse i Norge EHES. Forprosjekt. En nasjonal helseundersøkelse av et representativt utvalg av Norges befolkning planlegges gjennomført i Undersøkelsen gjennomføres av Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) som del av et flernasjonalt samarbeid. Hovedfokus er på hjerte- og karsykdom, diabetes, høyt blodtrykk og tannhelse. I mai 2011 ble det gjennomført et forprosjekt for å teste ulike prosedyrer (invitasjon, lokalisasjon, målinger m.m.). Dette er beskrevet i vedlagte kortprotokoll. Forprosjektet ble gjennomført i kommunene Sund og Fjell i Hordaland fylke. Litt over 300 menn og kvinner i alderen år deltok. Helseundersøkelsen fant sted i en spesialinnredet buss mens tannhelseundersøkelsen ble foretatt på en offentlig tannklinikk. Deltakerne har i etterkant fått tilsendt sine resultater mht høyde, vekt, midjemål, blodtrykk, serum total og HDL kolesterol, triglyserider og glukose. De som hadde verdier som, etter forhåndsbestemte grenser, burde sjekkes videre av lege, fikk beskjed om dette i tilbakemeldingsbrevet. Hvis behov for videre behandling etter tannhelsesjekk ble deltaker oppfordret til å oppsøke tannlege med røntgenbilder. Evt. spørsmål om prosjektet kan rettes til undertegnede. Med vennlig hilsen Per Magnus, dr.med. Grethe S. Tell, dr.philos Kristin Klock, dr.odont. Divisjonsdirektør Forsker/professor Professor, UiB Tlf: prosjektleder Tlf: Tlf: Vedlegg: Europeisk helseundersøkelse i Norge EHES Kortprotokoll

56 Vedlegg 7 Budsjett for EHES Helseundersøkelsen med Tannhelsemodulen

57 EHES Total budsjett (mars 2011) Kommentarer Inntekter EU-midler , HOD , ,00 HOD , ,00 Total inntekter , FHI (egenandel) , Utgifter Lønn NOK Patrcia Schreuder , ,00 Nina Hovland , ,00 Grethe Tell , ,00 Sidsel Graff Iversen , ,00 Eldbjørg Bjelland , ,00 Jessica O'Neil , ,00 Ole-Martin Kvinge (it-løsning) , ,00 Stig Hatland (it-utstyr) , ,00 Total FHI lønn , ,00 UiB Kristin Klock , ,00 Anne Åstrøm , ,00 Total UiB lønn , ,00 Innleier personell Antall pris/time Timer/uke Antall uker Total Helse sekretær 2 350,00 40,00 5, , ,00 Tannpleier 2 350,00 40,00 5, , ,00 IT-support on site , ,00 total innleiet , ,00 Total lønn , ,00 Buss Antall uker NOK/uke Leie , , ,50 uten mva?? Lønn sjåfør , ,00 Diesel 5 500,00 687,50 Reiseutgifter sjåfør (hotell, diet, fly) , ,00 Strømforbruk - - Renhold 5 000,00 625,00 usikker Rekvisita frakker, hansker, sepe, håndklær m.m.) 2 000,00 250,00 usikker Blodtrykksmåler 4 000,00 500,00 usikker Møbler 1 000,00 125,00 Målebånd 500,00 62,50 Diverse 6 000,00 750,00 Total buss , ,50 Lab (LKB) Antall prøver Pris/prøve Utstyr (se eget ark) ,00 107,50 Tilleggsutstyr 1 000,00 125,00 Analyser , , ,50 inkludert kr 21 studid Daglig transport av prøver 5 000,00 625,00???? Total lab , ,00 Tannhelsemodull Utstyr Rekvisita Total tannhelse IT-utstyr Buss PC-pakker , ,00 Stig sjekker prisen Skriver Xerox Phaser 3600, m/ekstra skuff ,00 562,50 Server , ,00 Utstyr for å låse fast utstyr ,00 625,00 Stig sjekker prisen Mobiltelefon inkl. ringetid ,00 187,50 Ekstern harddisk ,00 125,00 Håndscanner ,00 450,00 Tannlegekontor Mobiltelefon inkl. ringetid ,00 187,50 PC-pakker , ,00 Stig sjekker prisen Ekstra skjerm ,00 450,00 Stig sjekker prisen Skriver høy kvalitet utskrift røntgen ,00 875,00 Stig sjekker prisen - F:\EHES\Kopi av EHES totalbudsjett.xls [Page]

58 Diverse 5 000,00 625,00 Total IT-utstyr , ,50 Reiser Luxembourg (mars) , , ,00 Helsinke (juni 2011) , , ,00 Oslo , , ,00 Rapport-seminar , ,00 Site visit 3 000,00 375,00 Sotra , ,00 Annet , ,00 Total reiser , ,00 Trykking og porto Trykking Brosjyrer/plakater 700 5, ,00 437,50 Spørreskjema , , ,50 Konvolutter/brevark/samtykke , ,00 250,00 Porto Utsendelse og påminnelse 700 8, ,00 700,00 Tilbakemelding til deltakere , ,00 343,75 Total trykking og porto , ,75 Incentives Gift vouchure , , ,00 Toothbrush , , ,00 Diverse 5 000,00 625,00 Total incentives , ,00 Datahåndtering Antall antall min Antall timer Pris/timer Utsendelse 700 0,40 4,67 370, ,67 215,83 Definering av skjema 15,00 480, ,00 900,00 Scanning/verifisering/kvalitetssikring 250 2,00 8,33 370, ,33 385,42 innlasting av lab resultater/tilbakemeling 250 1,00 4,17 370, ,67 192,71 Filbearbeiding/utlevering 10,00 650, ,00 812,50 Dataapplikasjoner 100,00 650, , ,00 - Total datahåndtering , ,46 Overheads 7% (EU) , ,66 Overheads 57% av lønn (FHI) må sjekkes Totale utgifter , ,12 F:\EHES\Kopi av EHES totalbudsjett.xls [Page]

59 Vedlegg 8 Oversikt over utgifter til EHES Pilotprosjekt Del 2- Tannhelsemodulen 2011

60 Oversikt over utgifter til EHES Pilotprosjekt DEL 2 Tannhelsemodulen 2011 Prosjektanalysenr 20022