Framlegg Planprogram for kommunedelplan Trafikktrygging

Transkript

1 Giske kommune Framlegg Planprogram for kommunedelplan Trafikktrygging Høyrings versjon Giske kommune- historisk og framtidsretta

2 Innhald 1 Innleiing Bakgrunn Lovheimel 3 Skulevegen Giske 3 2. Formål med planen Visjon 4 3. Overordna rammer og føringar Nasjonale føringar Regionale føringar Kommunale føringar 5 4. Planprosess Plantype Planavgrensing Konsekvensutgreiing Føremål med planprogram Plandokument Medverknad og organisering Framdriftsplan 7 5. Viktige utfordringar God medverknad Økonomi Prioritering av tiltak 8 6. Kartlegging/Utgreiingar 9 7. Planen sitt innhald 10 Alle foto: B. Friisvold 2 Giske kommune

3 1 Innleiing 1.1 Bakgrunn Trafikkulykker utgjer ein vesentleg helserisiko og gjev store samfunnsøkonomiske kostnadar kvart år. Det å redusere talet på trafikkulykker og skadde i trafikken er eit viktig mål i all kommunal planlegging. Eit av fleire verkemiddel i dette arbeidet er kommunal trafikktryggingsplan. Gjeldande trafikktryggingsplan for Giske kommune vart godkjent , sak K-038/12, og er for tidsrommet Det er behov for revisjon av tiltaka i trafikktryggingsplanen. Revisjon av trafikktryggingsplanen er viktig for å vidareføre arbeidet med trafikktryggingstiltak, vurdere effekt av alt gjennomførte tiltak, implementere nye føringar frå regionalt og statleg nivå. Det er i framlegg til planstrategi for Giske kommune lagt opp til å starte rullering av trafikktryggingsplanen i Trafikktryggingsplanen for Giske kommune skal utarbeidast som kommunedelplan, med formalkrav til prosess etter plan- og bygningslova trafikktrygging i vid forstand. Etter pbl. 4-1 skal det for alle kommune(del)planar utarbeidast planprogram, for varsling av planarbeid og som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal vere eit verktøy for å sikre tidlege og god medverknad, avklaringar av viktige omsyn og utgreiingsbehov, og skildre korleis planarbeidet er ønska gjennomført. Sidan kommunedelplan trafikktrygging ikkje legg opp til utbygging, men skal vere ein strategisk utviklings- og tiltaks plan, vert det ikkje utarbeidd samfunnstryggleiks og risiko- og sårbarheitsanalyse. Prioritering av trafikktryggingstiltak skal skje etter ei vekting ut i frå blant anna ÅDT (trafikkmengde), skuleveg, tilkomst idrettsanlegg, kollektivtrase, fartsgrenser. Kriteria for vekting skal innarbeidast i trafikktryggingsplanen. Kommunedelplan for trafikktrygging vil ikkje utløyse krav om konsekvensutgreiing etter pbl 4-2 sidan den ikkje gjev retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging. Arealavklaring av tiltak i planen skal skje gjennom overordna planar og regulering før gjennomføring. 1.2 Lovheimel Utarbeiding av kommunedelplanar er heimla i plan- og bygningslova (pbl) kap. 11. Det blir lagt opp til tematisk kommunedelplan som skal gjelde Skulevegen Giske Planprogram for kommunedelplanen trafikktrygging

4 2. Formål med planen Formål med planarbeidet er å: Revidere gjeldande trafikktryggingsplan frå 2012 Vurdere gjennomførte trafikktryggingstiltak Ha spesielt fokus på trygging av skuleveg Fokus på risikopunkt, fritidsferdsel for barn, unge og eldre Utarbeide handlingsdel for tiltak og prioritering av tryggingstiltak langs kommunale og fylkesvegar, som skal rullerast kvart 2. år Ta omsyn til regionale og nasjonale føringar for trafikktrygging Leggje til rette for å få statleg og regional støtte til planlegging og gjennomføring av sikringstiltak av skuleveg Utarbeide årshjul for årlege tiltak (handlingsskapande tiltak m. m.) 2.1 Visjon Hovudmålet er å gjere Giske ein tryggare kommune for alle brukargrupper, med særleg vekt på mjuk ferdsel (ikkje motorisert ferdsel) og skuleveg. Trafikktryggingsplanen skal ha eit siktemål for varig og tverrfagleg samarbeid. Med dette som bakgrunn er visjonen med trafikktrygging i Giske kommune: Null drepne og skadde i trafikken i Giske kommune Trygg skuleveg for alle Leggje til rette for gode gang- og sykkelvegar, fortau og turvegar i områda der folk bur og ferdast i det daglege, for å stimulere til fysisk aktivitet Fokus på haldningsskapande arbeid Kulvert med gang- og sykkelveg under rullebana på flyplassen 4 Giske kommune

5 3. Overordna rammer og føringar Trafikktryggingsrabeidet i Norge er organisert på tre nivå; nasjonalt, regionalt og lokalt (kommune) 3.1 Nasjonale føringar Samferdselsdepartementet styrer trafikktryggingsarbeidet gjennom Nasjonal transportplan (NTP). Dei fem hovudaktørane som skal følgje opp regjeringa sin politikk på dette området er Statens vegvesen, Politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Trygg Trafikk. Nasjonal transportplan er ein strategisk plan for utvikling av den samla statlege infrastrukturen for veg-, jarnbane-, luft og sjøtransport, og byggjer på regjeringa sin nullvisjon om at det ikkje skal skje ulykker i trafikken som fører til drepne eller hardt skadde. Stønad til trafikktryggingstiltak vert brukt aktivt som eit verkemiddel for å betre trafikktryggleiken og er ei fylkeskommunal ordning. 3.2 Regionale føringar Fylkesvegnettet er fylkeskommunen sitt ansvar og det er ulike ordningar for tiltak. For dei gamle fylkesvegane er det to ordningar for deling av kostnadar: Investeringsmidlar gjeld mindre tiltak som forsterking og utbetring av fylkesvegen. Ordninga rettar seg mot kommunane og Statens vegvesen handterer søknadsprosessen. Vedtaksmynde er samferdselsutvalet. Driftsmidlar trafikktryggingstiltak for fylkes- og kommunevegar; bygging av gang- og sykkelvegar langs fylkesveg og sikringstiltak langs kommunal veg. Ordninga rettar seg mot kommunane og Statens vegvesen handterer søknadsprosessen. Vedtaksmynde er fylkestrafikktryggingsutvalet for mindre tiltak og samferdselsutvalet for større tiltak I tillegg har fylkeskommunen ei ordning for trafikktryggingstiltak i regi av frivillige lag, organisasjonar, FAU, skular og likande der dei kan søkje om driftsmidlar. Dette er ei ordning for mindre tiltak, med øvre grense for tilskot på ,- kr. Søknadane vert handtert av fylkesadministrasjonen og vedtaksmynde er fylkestrafikkutvalet. Fylkeskommunen delar også ut refleksar og refleksvestar til skular, barnehage og liknande på førespurnad. 3.3 Kommunale føringar Samfunnsdelen Overordna plan for heile kommunen er kommuneplanen sin samfunnsdel, vedteken , sak K-060/14. I samfunnsdelen er det gjennomgåande perspektiv at Giske kommune skal: Fremje god folkehelse Legge til rette for universell utforming og tilgjenge for alle Legge til rette for god oppvekst for barn og unge Ha fokus på energisparing og reinare miljø Ha låg risiko og sårbarheit (ROS) Arealdelen Kommuneplanen sin arealdel er under rullering, og vil truleg bli eigengodkjent i slutten av I framlegg til plandokument er det lagt inn fleire strekningar med gang- og sykkelveg langs fylkes og kommunevegar. Det er utarbeidd illustrasjon som syner status for gang- og sykkelvegar, fortau og sambindingsvegar; bygd, regulert og blir lagt inn i arealdelen. Reguleringsplanar Gjeldane og framtidige reguleringsplanar vil vere skal leggjast til grunn for trafikktryggingstiltak. Planprogram for kommunedelplanen trafikktrygging

6 4. Planprosess 4.1 Plantype Ny trafikktryggingsplan skal vere kommunedelplan etter plan- og bygningslova (pbl.) kap Planavgrensing Planen skal gjelde heile Giske kommune. 4.3 Konsekvensutgreiing Planen legg ikkje opp til utbyggingstiltak, det blir difor ikkje sett krav om konsekvensutgreiing. Aktuelle tiltak vil vere lagt inn i gjeldane arealplan og reguleringsplan, eller regulerast før tiltaket kan gjennomførast. 4.4 Føremål med planprogram Planprogrammet skal: Opplyse om føremål med planarbeidet Avgrense planarbeidet Gje rammer og føringar for planarbeidet Klargjere konsekvensar og problemstillingar Omtale framdrift Omtale opplegg for informasjon og medverknad Syne behov for utgreiingar/vurderingar 4.5 Plandokument Oppstart av planarbeid Det blir utarbeidd felles varsel av oppstart og framlegg til planprogram med kart som syner planområdet, jamfør pbl Gjeldande Trafikktryggingsplan skal liggje ved saka. Planprogrammet skal på høyring seks veker. Offentleg ettersyn Det skal utarbeidast plandokument til offentleg ettersyn i samsvar med pbl. 4-2 første ledd; Trafikktryggingsplan, planomtale og handlingsdel. Planomtalen skal omtale formål, hovudinnhald og verknadar av planen, samt planen sitt forhold til rammer og retningslinjer. I trafikktryggingsplanen skal det vere bakgrunn for trafikktrygging, analyse av utførte tiltak og vurdering av nye tiltak. Handlingsdelen skal vere ei opplisting av prioriterte tiltak fordelt etter riks-, fylkes- og kommuneveg, med kort- og langsiktige tiltak. Handlingsdelen skal rullerast anna kvart år. Plandokumenta skal på høyring i seks veker. Vedtak av planen Kommunestyret sitt vedtak av plandokumenta kan ikkje påklagast. 4.6 Medverknad og organisering Medverknad Planarbeidet skal skje i samsvar med reglane i plan- og bygningslova; kunngjering av planoppstart og offentleg ettersyn av plandokumenta. Varsling skal skje ved annonsering (avis, heimeside og facebook) og utsending av brev. Det kan bli aktuelt med 2. gongs offentleg ettersyn. Det skal leggjast opp til medverknad utover pbl., med blant anna: Ideverkstad (alle) Arbeidsmøter (offentleg mynde) Involvering av skulane Organisering politisk Kommuneplanutvalet (formannskapet) skal handsame oppstart og offentleg ettersyn av planen. Kommunestyret skal fastsette planprogrammet og eigengodkjenne plandokumenta. Organisering administrativt Giske planforum skal vere styringsgruppe for arbeidet med trafikktryggingsplanen. Det vert oppretta ei prosjektgruppe, som skal kartleggje, vurdere og prioritere tiltak i handlingsdelen. Prosjektgruppa skal bestå av: Vegansvarleg i Giske kommune Representant frå skulen i kommunen Folkehelsekoordinator Barn og unge sin representant Representant frå Statens vegvesen Lensmannen i Giske kommune Representant frå helsestasjon 4.7 Framdriftsplan Tabell under syner framdrift av planarbeidet. Til lenger ut i tid det går, til meir usikkert vil det bli: 6 Giske kommune

7 Fase i planarbeidet Samarbeid/medverknad Framdrift Utarbeiding av framlegg til Prosjektgruppa Februar mars 2017 planprogram Politisk handsaming for oppstart April 2017 av planarbeid Kunngjering oppstart av planarbeid/høyring Kunngjering; annonse, facebook, Mai juni 2017 av planpro- gram heimeside, brev til offentleg mynde, organisasjonar. Medverknad. Fastsetting av planprogram September Utarbeiding av trafikktryggingsplan med handlingsdel Politisk handsaming for offentleg ettersyn Offentleg ettersyn av framlegg til trafikktryggingsplan med handlingsdel Prosjektgruppa + nødvendig støtte. Giske planforum Kunngjering; annonse, facebook, heimeside, brev til offentleg mynde, organisasjonar. Medverknad. August desember 2017 Januar 2018 Handsaming av merknadar April 2018 Revidering av plandokument Prosjektgruppa + Giske planforum Mai 2018 Vedtak av plan Juni 2018 Februar mars 2018 Kunngjering av eigengodkjent plan Juni 2018 Giskebrua Planprogram for kommunedelplanen trafikktrygging

8 5. Viktige utfordringar Ønske for ny trafikktryggingsplan er at den skal bidra til å betre vilkåra for alle som ferdast i trafikken, men spesielt for mjuk ferdsel. Det vil vere fleire utfordringar for å kunne lage ein god trafikktryggingsplan. 5.1 God medverknad Det må leggjast opp til god medverknad for å finne områder som er utfordrande/farlege. Det er dei som ferdast i trafikken som kjenner best til kvar det bør setjast inn tiltak for å gjere det tryggare. I samband med rullering av arealdelen har det vore gjennomført barnetrakkregistreringar. Desse vil bli nytta, men det må vurderast om det skal gjerast fleire registreringar mot barn og unge. 5.2 Økonomi Med stram kommuneøkonomi må det leggjast til rette for å hente inn eksterne midlar, sette inn ressursar der dei kjem mest til nytte og planlegge langsiktig. 5.3 Prioritering av tiltak Det blir heile tida jobba for å trygge ferdselen langs vegane. Kommunen får heile tida inn trafikktryggingstiltak, og det vil forhåpentlegvis kome inn nye tiltak i samband med planarbeidet til trafikktryggingsplanen. Det vil vere ein viktig jobb med å prioritere alle dei ulike tiltaka. Snarveg 8 Giske kommune

9 6. Kartlegging/ Utgreiingar For å lage ein best mogleg trafikktryggingsplan må ein ha eit godt grunnlag til å prioritere mellom tiltaka. Det er alt utført registreringar/arbeid som kan nyttast i trafikktryggingsplanen, blant anna barnetrakkregistreringar og temakart over mjuk ferdsel frå arealdelen. Det ligg mykje informasjon som berre trengs å bli tilgjengeleggjort, mellom anna hjå Statens vegvesen og kommunen. Framlegg til kartlegging/utgreiing i samband med utarbeiding av ny trafikktryggingsplan, ikkje uttømmande: Kartlegging/utgreiing Differensiering av fartsgrenser Veglys langs vegar, fortau, sambindingsvegar, gang- og sykkelvegar Vedlikehald av vegar knytt til trafikktrygging Universell utforming, tilgjenge og tryggleik Tilkomst og utforming av busstopp, busskur Kartlegging og vurdering av dagens situasjon for vegar, fortau, sambindingsvegar, gang og sykkelvegar, fotgjengarfelt, ulukkesstatistikk, samankopling til turstiar/turvegar m.m. Tilrettelegging for auka fysisk aktivitet Barnetrakk for trygging av skulevegar Sætra og Gjøsund Planprogram for kommunedelplanen trafikktrygging

10 7. Planen sitt innhald Framlegg til disposisjon for kommunedelplan trafikktrygging, ikkje uttømmande: Innleiing Målsetning og visjon Organisering av trafikktryggingsarbeidet Kartlegging og analyse Trafikktryggingsstrategiar inkl. utarbeiding av gode dømer for trafikktrygging i plansamanheng Sakshandsaming Haldningsskapande tiltak o Årshjul Fysiske tiltak langs skuleveg Fysiske tiltak langs riks- og fylkesvegar Fysiske tiltak langs kommunale vegar Handlingsdel; Prioritert liste over tiltak, rullering 2. kvart år Vedlegg o Fylkes- og riksveg o Kommunale vegar 10 Giske kommune Giske kommune Valderhaug Valderøya Tel.: