Hei. Vedlagt følger Agder Energis høringsuttalelse til SMUP Med vennlig hilsen

Transkript

1 From: Døble, Trygve Sent: 31. mai :08 To: Statnett Firmapost Subject: SMUP 17/00512 Attachments: SMUP Høringssvar fra Agder Energi.pdf Hei. Vedlagt følger Agder Energis høringsuttalelse til SMUP Med vennlig hilsen Trygve Døble Spesialrådgiver trygve.doble@ae.no tlf: Agder Energi Kraftforvaltning Postboks 603 Lundsiden 4606 Kristiansand tlf: fax: God kraft. Godt klima.

2 Statnett SF Date: PB 4904 Nydalen Vår referanse: /v Oslo Systemdrifts- og markedsutviklingsplanen Høringssvar fra Agder Energi Vi takker for muligheten til å gi innspill til høringsversjonen av Statnetts systemdrifts- og markedsutviklingsplan for Innledningsvis vil vi støtte Statnett i behovet for en ambisiøs og offensiv plan for denne perioden, basert på de endringer som forventes å påvirke det norske kraftsystemet de neste 5 årene. Som Statnett også påpeker er et samarbeid med aktørene helt vesentlig for å oppnå økt norsk verdiskapning. Planlagte tiltak vil i mange tilfeller være et "felles løft". For å få en økt verdiskapning for bransjen må også aktørene bidra med vesentlige kostnader til nye beslutningsstøttesystemer, justering av tekniske anlegg, prekvalifisering etc. For å gjøre dette på en effektiv og hensiktsmessig måte er det helt vesentlig med en tidlig involvering fra aktørene. SMUP er derfor et nyttig startpunkt for dette samarbeidet. Statnett fremhever (s.13) at det er stor usikkerhet i om de gjeldende europeiske tidsfrister som er synliggjort i planen, vil nås. Vi har stor forståelse for dette, men vil likevel påpeke verdien av å ta de med. lså måte etterlyser vi flere tidsfrister for de norske og de nordiske tiltakene. På flere områder står det kun vurdere/implementere over en lang tidsperiode, for enkelte tiltak strekker dette seg over hele planperioden. Verdien for aktørene blir da mindre. Det er bedre å ha noen konkrete frister å forholde seg til, og heller benytte den løpende dialogen med aktørene til å oppdatere om endringer underveis. I kapittel 2 om oppdrag og rolle skriver Statnett (5.18) følgende: "For nordiske løsninger legges nordisk samfunnsøkonomi til grunn". På bakgrunn av den siste tids hendelser med blant annet Danmarks varslede kanselering av avtalen om reservering av 100 MW kapasitet til balansetjenester Agder Energi Kraftforvaltning AS ig! backoffice@ae.no 9 Kjøita 18, 4630 Kristiansand \ NO MVA Eäi PB 503 Lundsiden, 4606 Kristiansand oo

3 agder energi på SK4, er det grunn til å stille spørsmål med denne prioriteringen i de andre nordiske landene. Vi henstiller derfor til at også Statnett må ha et realistisk forhold til fordelingen mellom nasjonal og nordisk verdiskapning, samtidig som vi erkjenner at en vesentlig del av verdiskapningen skapes i samspillet med de nordiske og europeiske landene. Når det gjelder DSOers rolle i det fremtidige kraftsystem stiller Statnett (5.38) spørsmål ved om DSOene bør "gis muligheten til å utnytte fleksibilitet i driftstimen". Etter vårt syn er det ikke noe i dagens regelverk som tilsier at nettselskapene ikke kan gjøre dette. I dagens tariff for fleksibelt forbruk er det nå definert et slikt virkemiddel, der relativt store laster kan kobles ut med 15 minutters varsel. Vi er enige i at det er mye som må avklares før en løsning er definert, men etter vår oppfatning er det liten tvil om at DSOene i fremtiden må kunne bruke et slikt verktøy. Vi oppfordrer derfor Statnett til å inkludere dette i sine vurderinger. Vi har følgende synspunkter/kommentarer til enkelte av tiltakene som er beskrevet i planen. Videreutvikle energimarkeds- og handelsløsninger. Evaluere nordisk ubalanseavre nin. Vi er enig med Statnett i at "Et viktig kriterium for en effektiv balansering er klare prissignaleri ubalanseoppgjøret som bidrar til riktige incentiver overfor aktørene" og ser fram til en forbedret og harmonisert nordisk/europeisk løsning på dette området. Et generelt prinsipp bør være at man tilstreber løsninger som sikrer at de som forårsaker ubalanser også betaler sin andel av ubalansekostnadene. Dagens løsning hvor halvdelen av ubalansekostnadene belastes produsentene gjennom et påslag for systemdrift (0,2 øre/kwh) oppfatter vi som direkte i motstrid med disse kriteriene og tar som en selvfølge at denne ordningen i framtiden fjernes. Innf re finere tidso l snin iener i- o balansemarkeder. Vi er enig i prioriteringen av å innføre kvartersoppløsning i intradagmarkedet, og ønsker samtidig å understreke betydningen av at aktørene tidligst mulig får tilgang til implementeringsplanen. Innf re kontinuerli ram in å alle norske HVDC-kabler. Vi ser fram til at forbedrede rampingregler kan tas i bruk. Fremtidens løsning håper vi i større grad hensyntar de forskjellige prisområders evne til å bidra med lastendringer. ldagens nordiske regelverk er rampingreglene satt lik for alle HVDC-kablene uavhengig av regulerbar produksjon i nærheten av forbindelsene. At Sør-Norge har en vesentlig større evne enn Sør-Sverige til å bidra med Iastendring er åpenbar. Dersom dette reflekteres i regelverket vil man oppnå en samfunnsmessig bedre løsning med "kortreiste lastendringer", ved at lastendringene foretas nærmest mulig til HVDC-kabelen som etterspør energien. Ã transportere norsk reguleringsevne via Sverige og Danmark er etter vårt syn en dårligere løsning. Innføre im lisitt ta shåndterin å alle norske HVDC-kabler. Vi etterlyser en tidsfrist for innføring av implisitt tapshåndtering på kabelforbindelsen til Danmark. I forrige tiltaksplan fra Statnett ijuni 2016 var dette tidfestet til andre halvdel av Vi mener dette Vår ref: /v1 2 av 4

4 fortsatt bør være en klar målsetting, og at det bør tas en norsk beslutning i løpet av inneværende år. I planen skriver dere "Tiltaket bidrar således til en ikke ubetydelig energieffektivisering". For Skagera k- forbindelsen vil tapet utgjøre opp mot 65 MWh/h. Inntil implisitt tapshåndtering innføres kan altså energien fra et stort norsk kraftverk forsvinne som nett-tap uten at dette reflekteres i markedsprisene. Konkret betyr dette at 65 MWh/h omsettes til 0 kr/mwh, i stedet for på et annet tidspunkt hvor energien kan produseres til markedspris. Et større energieffektiviseringstiltak for det norske samfunnet er nok vanskelig å finne, og bør derfor besluttes og gjennomføres snarest mulig. Videreutvikle system- og balansetjenester. Innf re standard rodukter for FRR. Planen beskriver ENTSO-E sitt arbeid med å spesifisere europeiske standardprodukter for FRR, og konstaterer at "det er en klar intensjon at det meste av balanseringen innenfor ENTSO-Es område skal skje ved bruk av standardproduktene". For mfrr antydes en aktiveringstid på minutter. Når det gjelder en fremtidig Nordisk løsning beskrives imidlertid dette som "utilstrekkelig for å kunne opprettholde tilfredsstillende frekvenskvalitet i Norden uten en stor knin iautomatíske reserver" (vår understrekning). Statnett synes dermed å mene at intensjonen gjelder for alle andre land, men ikke for Norge. Vi henstiller Statnett til å revurdere dette synet. En økt bruk av automatiske reserver vil etter vårt syn både bidra til en mere effektiv og sikrere håndtering av ubalansene. I mange europeiske land er automatiske reserver hovedvirkemidlet i balanseringen. I Tyskland utgjør for eksempel de automatiske reservene hele 80 % av ubalanseenergien. I en fremtidig løsning mener vi at bruk av standardprodukter bør prioriteres. For afrr ser ENTSO-Es forslag ut til å bli en aktiveringstid på 5 minutter, og for de europeiske standardproduktene blir det dermed en god margin mellom de raske automatiske resen/er og de manuelle reservene. I forslag til Nordisk afrr-marked er det foreslått en aktiveringstid på 2 minutter, men at det også er aktuelt å godta noen leveranser med 5 minutter. Resultatet kan da bli både automatiske og manuelle reserver med samme tidsrespons (5min). Vi synes ikke dette er en god langsiktig løsning. I dagens RK-marked (mfrr) "overoppfyller" mange norske produsenter responskravet ved en langt raskere aktiveringstid (2-10 min.) enn kravet på 15 minutter. På samme måte som Statnett ønsker en overgang til prekvalifisering og verifisering av respons ved innkjøp av produkter ser vi det som naturlig at også leverandørene i fremtiden holder seg til responskravene. I design av fremtidig løsning bør derfor ikke Statnett forskuttere at raske manuelle reguleringer er tilgjengelig på samme måte som de til nå har vært. Behovet for raske reguleringer børi hovedsak dekkes gjennom økte innkjøp av automatiske reserver, slik som i de fleste europeiske land. I planen er økt utvekslingskapasitet ved at NordLink og NSL idriftsettes i 2020/2021 beskrevet som et av de sentrale utviklingstrekk. Disse nye kabelforbindelsene representerer også en stor mulighet til salg av norsk fleksibilitet og balansetjenester. Vi savner en beskrivelse av hvilke tjenester som planlegges solgt over disse HVDC-kablene samt hvordan aktørene involveres i dette arbeidet. Vår ref: /v1 3 av 4

5 Avslutningsvis vil vi påpeke at fleksibiliteten og de gode reguleringsevnene til norsk vannkraft setter Statnett i en unik situasjon i forhold til de fleste andre TSOer i Europa. Det unike for Statnett er at reguleringsevnen alltid finnes tilgjengelig i form av driftsklare magasinverk, i motsetning til i systemer som er dominert av sol og vind. For Statnett og det norske energisystemet er det kun spørsmål om hensiktsmessige markedsløsninger for å sikre at reguleringsevnen også etterspørres og tilbys i andre perioder enn det som til nå har vært vanlig for Statnett og aktørene. Vi vil derfor oppfordre Statnett til å oppdatere deler av teksten på side 60. Vi deler Statnetts vurdering av at reguleringsressurser og fleksibilitet vil få en økt verdi i fremtidens kraftmarked. Men etter vårt syn er det ikke "Større usikkerhet rundt tilgang til fleksibilitet og reguleringsressurser fremover" (vår understrekning i sitat fra Statnett). Usikkerheten er i langt større grad hvilke markedsløsninger som Statnett må benytte for å sikre seg ønsket fleksibilitet, ikke om reguleringsressursene er tilgjengelige. Med hilsen Agder Energi Kraftforvaltning AS.. _/ 044% fly 2". fl ' Frank Aslaksen Seksjonsleder Fysisk Energídisponering Trygve Døble Spesialrådgiver Vår ref: /v1 4 av 4