ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET. Studieåret 2012/13

Transkript

1 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET Studieåret 2012/13 November 2013

2 Innholdsliste 1 Innledning Høgskolens kvalitetspolitikk Studier og studieproduksjon Studenttall og studiepoengsproduksjon Antall studenter Studiepoengproduksjon Karakterfordeling og strykprosent Strykprosent Karakterfordeling (bokstavkarakterer) HiMolde sammenlignet med sektoren Høgskolens kvalitetstiltak Oppfølging av tiltak nevnt i årsrapporten 2011/ Tiltak for studentene Internasjonale studenter Praktisk organisasjonsopplæring for studenttillitsvalgte Studiemiljøpris Tiltak for de ansatte Pedagogisk forum og fagseminarer Kvalitetsutviklingsmidler Pedagogisk opplæringsprogram Pedagogisk pris Generelle kvalitetstiltak Kvalifikasjonsrammeverket Bibliotekets bidrag til studiekvalitet Evaluering av studiekvalitet Kvalitetsteam Prosess for emne- og studieevaluering Avdeling for helse- og sosialfag Generelt Oppfølging av evalueringskonklusjonene fra 2011/ Forslag til forbedringsområder med bakgrunn i studentevalueringer Rekruttering og gjennomstrømming på sykepleierutdanningen Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag Emneevalueringer Vurderingsformer og klage på karakterfastsetting Fusk og reaksjoner på fusk Gjennomstrømning Nye studiepoeng pr student Forskerutdanningen Andre evalueringer og undersøkelser Revisjon av kvalitetssystemet Oppsummering og tiltak Referanser Vedlegg Studieprogrammet studieåret 2012/ Emneevalueringer ØIS

3 Liste over tabeller Tabell 3-1: Totalt antall registrerte studenter. Høstsemester Tabell 3-2: Antall registrerte studenter ved HiMolde pr. 1. oktober regnet om til heltidsekvivalenter... 8 Tabell 3-3: Studiepoeng (60-poengsenheter) (kalenderår) Tabell 3-4: Gjennomsnittlig antall studiepoengproduksjon pr student (heltidsekvivalent) pr kalenderår, Tabell 3-5: Studenter (egenfinansierte) fordelt på studienivå høsten Tabell 3-6 Masterstudier Tabell 3-7: Bachelorstudier HS Tabell 3-8: Bachelorstudier ØIS Tabell 3-9: Gjennomføring på normert tid og frafall på 3-årig bachelor Tabell 3-10: Gjennomføring og frafall på mastergradsnivå Tabell 3-11: Studenter (heltid) per faglige årsverk Tabell 4-1: Utvekslingsstudenter 2012 (2011-tall i parentes) Tabell 5-1 Antall registrerte studenter og antall avlagte nye studiepoeng Tabell 9-1: Emner evaluert høsten 2012 på ØIS Tabell 9-2: Emner evaluert våren 2013 på ØIS Liste over figurer Figur 3-1 Gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent i perioden Figur 3-2 Strykprosent ved Høgskolen i Molde Figur 3-3 Strykprosent ved avdeling HS og avdeling ØIS Figur 3-4 Prosentvis karakterfordelingen i 2012 fordelt på institusjonstype Figur 3-5 Karakterfordeling ved HiMolde sammenlignet med fordelingen i hele universitetsog høgskolesektoren Figur 3-6 Karakterfordeling ved avdelingene ved HiMolde Figur 3-7 Karakterfordeling ved avdeling ØIS og MSc i logistikk Figur 5-1 Studie- og emneevaluering

4 1 Innledning Utvikling av høgskolens kvalitetssikringssystem er et kontinuerlig arbeid. Den første utgaven av kvalitetshåndboka var ferdig i juni 2005, og revidert første gang i I 2012 ble håndboka revidert på nytt, samtidig som det er gjennomført en omfattende endring i det elektroniske kvalitetssystemet. Kvalitetshåndboka er nå en overordnet beskrivelse av kvalitetssystemet. Arbeidsmåten og prinsippene en arbeider etter i kvalitetssikringsarbeidet gjennom prosessene er: Planlegging, gjennomføring, evaluering og forbedring (jfr. Demings sirkel). Årsrapport om studiekvalitet utarbeides årlig som en del av høgskolens kvalitetsarbeid. Rapporten oppsummerer forrige studieårs arbeid med studiekvalitet både på avdelingsnivået og sentralt. I tillegg gjøres det analyserer av nøkkeltall om interne forhold og sammenliknet med sektoren. Studiesjefen har ansvar for å utarbeide rapporten med innspill fra avdelingene. Studieutvalget gjennomgår rapporten og foreslår tiltak for kommende studieårs arbeid med studiekvalitet, før den legges frem for styret til behandling. 4

5 2 Høgskolens kvalitetspolitikk Høgskolens styre vedtok våren 2012 en ny strategisk plan for perioden Arbeidet med strategisk plan har pågått over en lengre periode med involvering av ansatte, avdelingene og styret. I strategisk plan for står det bl.a. annet under høgskolens formål: Høgskolen i Molde er en statlig vitenskapelig høgskole i logistikk, hvor de faglige basisområdene er helse- og sosialfag, sport- og event, ledelse, logistikk, samfunnsfag og økonomi. Høgskolen skal tilby utdanning, forskning og formidling av høy internasjonal kvalitet, og utføre egen FoU-aktivitet i samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. For hovedområdet Utdanning er bl.a. følgende strategier beskrevet: Høgskolen skal tilby forskningsbasert, fremtidsrettede utdanninger av høy kvalitet og ha særlig fokus på syke- og vernepleieprofesjonsutdanningene, samt vurdere utvikling av nye fleksible studier rettet inn mot samfunnets behov. Høgskolen skal sikre god rekruttering av nasjonale og internasjonale studenter, tilby internasjonale studier og øke studentutvekslingen. Høgskolen skal sikre opptak av godt kvalifiserte og motiverte studenter samt et godt lærings- og studiemiljø, slik at flest mulig gjennomfører sine studier på normert tid. Høgskolens forskerutdanning skal holde internasjonalt nivå og synliggjøre høgskolens hovedprofiler. Den skal være en integrert del av høgskolens forskningsaktivitet og bidra til rekruttering av høyt kvalifiserte vitenskapelig personell. For hovedområdet Formidling og samfunnskontakt er bl.a. følgende strategier beskrevet: Høgskolen skal sammen med interne og eksterne partnere, videreutvikle Molde Campus som møteplass for kunnskapsbygging, forsterke høgskolens identitet, omdømme og attraktivitet, og bidra til at Molde videreutvikles som studentby. Høgskolen utarbeider årsplaner og setter styringsparametere på grunnlag av strategisk plan. Rapportering gjøres årlig i forbindelse med høgskolens rapport og planer til departementet. Høgskolens arbeid med kvalitetssikringssystemet har gjort det lettere å foreta systematiske evalueringer som kan sammenlignes over tid. Dette gir kunnskap om hva institusjonen både er dyktige på, hva som bør videreutvikles og hva som må forbedres. Studieutvalget Studieutvalget har fått ansvar for å følge opp kvalitetssikringsarbeidet. I tillegg til de oppgaver studieutvalget har i følge kvalitetshåndboka, er studieutvalgets møter en arena for informasjonsutveksling og dialog på tvers av avdelingene. Dette er viktig for å få innsikt og kunnskap om det som er felles for avdelingene og det som er avdelingenes egenart. Arbeidet med utvikling av kvalitetssystemet har vært med på å bygge bro mellom avdelingene og gjennom dette arbeidet har vi fått til et felles system for hele institusjonen. Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalget (LMU) har i følge Lov om universiteter og høgskoler ( 4-3, tredje ledd) et særlig ansvar for oppfølging og utvikling av læringsmiljøet ved høgskolen. LMU rapporterer direkte til styret, og de lager en årsrapport hver høst. Læringsmiljøutvalget er avhengig av å få tilbakemelding fra studentene om hva de mener må forbedres, og dialogknappen er en av de mulighetene studentene har til å gi både ros og ris. 5

6 Alle universiteter og høgskoler er pålagt å tilfredsstille kravene til universell utforming. Universell utforming betyr at institusjonene skal tilrettelegge slik at studenter med nedsatt funksjonsevne kan kunne delta i undervisning/studietilbud på lik linje med andre. Dette prinsippet er nedfelt i høgskolens strategiplan. LMU har blant annet som oppgave å se til av høgskolen oppfyller disse kravene for studenter som har behov for det. Våren 2010 utarbeidet LMU ny handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne , som ble vedtatt av styret i april

7 3 Studier og studieproduksjon Til studieåret tok Høgskolen opp studenter til 5 masterstudier, 10 bachelorstudier, 12 årsstudier og videreutdanninger og ett ph.d.-studium. Oversikt over studieprogrammet for 2012/13 finnes i vedlegg Studenttall og studiepoengsproduksjon Totalt er det registrert 2359 studenter ved HiMolde høsten I tillegg er det registrert 27 doktorgradsstudenter i logistikk. Etter at det totale studenttallet ved HiMolde har steget jevnt i perioden (studenttallet høsten 2012 er det høgeste tallet registrert noen gang ved høgskolen), er studenttallet høsten 2013 gått tilbake med 3 % i forhold til studenttallet høsten I tabellen over studenttallet nedenfor har vi inkludert studenter som deltar på studiepoenggivende betalingsstudier i regi av EUV Antall studenter Tabell 3-1 viser totalt antall registrerte studenter (antall hoder) ved Høgskolen i Molde høsten I tabellen er studenter på både internt- og eksternt finansierte studier (for eksempel videreutdanning i psykososialt arbeid barn/unge og betalingsstudier under EUV) inkludert. Tabell 3-1: Totalt antall registrerte studenter. Høstsemester Avdeling Avdeling HS Avdeling ØIS Emnestudenter, utvekslingsstud. og EVU stud Sum HIM kilde: Database for statistikk over høgre utdanning. underlagt ØIS, men er her skilt ut fra avdelingen. NB! De fleste emnestudenter, EVU-studenter og utvekslingsstudenter er studenter ved Det er studenter tilknyttet EUV som står for den største økningen i studenttallet i årene Det er blant annet satt i gang et bachelorstudium i rettsvitenskap i samarbeid med Folkeuniversitetet i Trondheim og Universitetet i Tromsø der det totalt er registrert 319 studenter høsten Hovedårsaken til nedgangen i studenttallet høsten 2013 skyldes i hovedsak færre emnestudenter og færre studenter på de eksternt finansierte årsstudiene i logistikk og petroleumslogistikk under EVU. Tabell 3-1 viser at vi i oddetallsårene fram til 2009 totalt har en liten nedgang i studenttallet i forhold til tallet foregående år. Dette skyldes at vi på de fleste videreutdanninger og deltidsutdanninger ved avdeling HS har opptak av studenter kun annet hvert år. Av samme grunn er det nedgang i studenttallet ved avdeling HS høsten På grunn av stort opptak ved avdeling ØIS økte likevel det totale studenttallet ved høgskolen høsten 2011 i fht. tallet

8 En del av studieprogrammene ved Høgskolen i Molde er lagt opp som deltidsstudier. For at studenter på disse studiene ikke skal telle på lik linje med heltidsstudentene når det gjelder for eksempel studiepoengproduksjon per student, blir deltidsstudentene regnet om til heltidsekvivalenter. Deltid vernepleie over 4 år har 75 % progresjon i forhold til heltidsstudiet, og en student på dette studiet tilsvarer da 0,75 heltidsekvivalent. Tabell 3-2 viser tallet på heltidsekvivalenter ved Høgskolen i Molde per 1. oktober. Tabell 3-2: Antall registrerte studenter ved HiMolde pr. 1. oktober regnet om til heltidsekvivalenter Avdeling Avdeling HS Avdeling ØIS Emnestud., utvekslingsstud. og EVU stud Sum kilde: Database for statistikk over høgre utdanning Studiepoengproduksjon Antall studiepoeng som studentene produserer er et viktig bidrag i finansieringen av høgskolen. Tabell 3-3 viser total studiepoengproduksjon (målt i antall 60-studiepoengh enheter) for studentene ved HiMolde i årene I tallene inngår også studiepoengproduksjon for eksternt finansierte studier. Tabell 3-3: Studiepoeng (60-poengsenheter) (kalenderår). Avdeling / År Avdeling HS 432,4 429,2 445,7 400,5 517,4 451,0 469,7 475,2 Avdeling ØIS 609,1 645,9 610,9 598,4 655,8 680, Emnestud., utvekslingsstud. 61,7 74,0 69,9 77,3 57,7 58,2 72,4 239,4 og EVU student SUM HIM 1103,3 1149,2 1126,6 1076,3 1230,9 1190,1 1288,1 1534,6 Kilde: Database for statistikk over høgre utdanning. NB! Emnestudenter og utvekslingsstudenter er lagt under HSM Uspesifisert enhet til Fra 2009 har DBH lagt disse inn under den avdeling hvor emnene de avlegger eksamen i hører til). I 2012 ble det totalt produsert 1534,6 nye 60-studiepoengenheter ved Høgskolen i Molde. Dette er en økning på 19,1 % i fht den totale produksjonen i I tabellen er produksjonen ved eksternt finansierte studier inkludert. Hovedårsaken til den store økningen i studiepoengproduksjonen i 2012 skyldes igangsetting av det eksternt finansierte bachelorstudiet i rettsvitenskap. Ser vi på studiepoengproduksjonen for internt finansierte studenter, så økte den fra 1247,3 60- studiepoengs enheter i 2011 til 1352,1 enheter i Dette gir en økning i produksjonen på 8,4 %. 8

9 3.1.2 Studiepoengproduksjon per student Dersom vi ser på studiepoengproduksjonen i forhold til studenttallet, så vil dette kunne gi et bilde på hvor effektive studentene ved Høgskolen i Molde er. En fulltidsstudent skal normalt avlegge i gjennomsnitt 60 studiepoeng per år dersom han/hun skal kunne fullføre studiet på normert tid. Skal vi kunne sammenligne slike tall over tid, må vi se på noenlunde sammenlignbare tall. Dette kan til en viss grad gjøres ved å se på studiepoengproduksjonen per heltidsekvivalent student i perioden. I Tabell 3-4 har vi sett på den totale studiepoengproduksjon hvert kalenderår dividert med gjennomsnittlig antall heltidsekvivalenter vår/høst det aktuelle kalenderåret. Vi må uansett være klar over at ulike forhold kan gjøre det vanskelig fullt ut benytte studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent som et mål for kvalitet og effektivitet. Vi vet f.eks. at selv om mange studenter er registrert på et heltidsstudium, så er de i praksis deltidsstudenter fordi de jobber ved siden av studiene. Dette gjelder spesielt studenter ved avdeling ØIS. Tabell 3-4: Gjennomsnittlig antall studiepoengproduksjon pr student (heltidsekvivalent) pr kalenderår, Avdeling / År Avdeling HS 56,2 51,6 54,6 48,4 57,4 50,6 52,3 56,1 Avdeling ØIS 43,2 45,7 46,4 45,7 47,7 47,2 47,8 47,9 SUM HIM 48,2 48,2 49,8 46,8 51,3 48,0 47,8 50,4 Kilde: Database for statistikk over høgre utdanning. Indikatoren beregnes ved å dividere totalt antall studiepoeng hvert kalenderår med gjennomsnittlig antall heltidsekvivalenter vår/høst. Tabell 3-4 viser en gjennomsnittlig produksjon per student på mellom 45 og 51 i perioden. Mens det for studenter ved avdeling ØIS er en relativt stabil poengproduksjon per student, er det stor variasjon ved avdeling HS. En del av forklaringen er studieopplegget på en del av studiene ved avdeling HS der studiepoengene ikke er likt fordelt for vår- og høstsemesteret. På flere studier er det større poenguttelling i vårsemesteret enn i høstsemesteret. Siden dbhstatistikken ovenfor viser studiepoengproduksjon per kalenderår i stedet for per studieår, vil dette kunne gi slike utslag, spesielt for deltidsstudiene. 9

10 Avd. HS Avd. ØIS HiMolde totalt Figur 3-1 Gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent i perioden Ser vi på studiepoengproduksjonen per heltidsekvivalent for hele universitets- og høgskolesektoren under et, finner vi at hver student i gjennomsnitt produserer 47,9 studiepoeng i Studentene ved Høgskolen i Molde har de siste årene produsert tilnærmet samme antall studiepoeng per heltidsekvivalent som gjennomsnittet for de statlige vitenskapelige høgskolene. Ideelt sett burde studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent per år vært tilnærmet lik 60. Som nevnt ovenfor kan det være mange sammensatte årsaker til at studiepoengproduksjonen ikke er større enn det tabellen ovenfor viser. I tillegg til stryk og problemer med å følge studieopplegget, kan det være både sykdom og jobb ved siden av studier som gjør at studentene ikke følger "normal" studieprogresjon. For å kunne analysere de faglige problemene som studentene har, er det derfor viktig også å se på strykprosenter og karakterfordeling på de eksamener studentene melder seg opp til. 3.2 Karakterfordeling og strykprosent Strykprosent I denne delen skal vi se nærmere på strykprosenter ved Høgskolen i Molde sammenlignet med strykprosenter totalt for universitets- og høgskolesektoren og sammenlignet med de statlige vitenskapelige høyskolene totalt. Videre vil vi også gi en oversikt over utviklingen av strykprosent innenfor avdelingene. 10

11 ,7 9, ,58,4 5,8 4,8 8 8,5 7,6 7,5 7,47,5 7,4 7,6 7,8 6,8 4,6 4,8 3,7 4,1 4 Statlige vitenskapelige høyskoler HiMolde Alle institusjoner Figur 3-2 Strykprosent ved Høgskolen i Molde Figur 3-2 viser at strykprosenten ved Høgskolen i Molde har vært litt høgere enn gjennomsnittet for alle institusjoner sett under ett fram til 2009, mens for de tre siste årene har strykprosenten vært så vidt under gjennomsnittet for alle institusjoner. Som oversikten ovenfor viser så har strykprosenten ved HiMolde i hele perioden vært mye høyere enn strykprosenten ved de statlige vitenskapelige høyskolene sett under ett. Sammenlignet med de statlige høgskolene kommer vi bedre ut. Strykprosenten ved de statlige høgskolene har de tre siste årene vært på hhv. 7,8 %, 8,2 % og 8,4 %. En årsak til at Høgskolen i Molde tidligere har hatt høyere strykprosent enn gjennomsnittet for sektoren, kan være at det i perioden fram til våren 2010 ikke har vært begrensninger for antall ganger en student kan melde seg til eksamen. Dette kan ha ført til at terskelen for å melde seg til eksamen uten å ha lest pensum tilstrekkelig har vært lavere enn for høgskoler med begrensing på antall forsøk. Fra våren 2010 er det innført begrensning på 3 eksamensforsøk per emne ved Høgskolen i Molde. Det ser derfor ut til at ordningen med begrenset antall eksamensforsøk har fått en positiv virkning på strykprosenten siden studenter som ikke har tilstrekkelig kunnskaper trolig vil trekke seg før eksamen og dermed trekke strykprosenten ned. 11

12 , ,5 9,7 8,5 9,2 9,3 9,6 8,1 6,7 7,8 8,2 7 6,2 6,3 Avdeling for helse- og sosialfag Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag Figur 3-3 Strykprosent ved avdeling HS og avdeling ØIS Figur 3-3 angir strykprosent ved avdeling HS og avdeling ØIS i årene Strykprosenten ved avdeling HS har variert en del i perioden 2006 til 2008 men har de tre siste årene vært relativ stabil. Strykprosenten ved avdeling ØIS har også vært relativt stabil. I 2009 var strykprosenten ved de to avdelingene tilnærmet lik, mens den de tre siste årene har vært høyest ved avdeling ØIS. Størst strykprosent i 2012 ved avdeling HS var det på bachelor i sykepleie. Her var strykprosenten på 9,5 % i Det er spesielt eksamen i anatomi, fysiologi og anatomi og eksamen i medikamentregning som bidrar til høy strykprosent på dette studiet. På de fleste av videreutdanningene ved avdeling HS er strykprosenten lav. Høyeste strykprosenter ved avdeling ØIS i 2012 hadde studentene på årsstudiet i bedriftsøkonomi (21 %) og bachelorstudiet i IT og logistikk (14,6 %). 12

13 3.2.2 Karakterfordeling (bokstavkarakterer) I denne delen ser vi på karakterfordelingen ved HiMolde sammenliknet med andre høgere utdanningsinstitusjoner. Høgskolen i Molde hadde både i 2010, 2011 og 2012 en karakterfordeling som er tilnærmet lik fordelingen i universitets- og høgskolesektoren totalt. Dersom vi studerer karakterfordelingen nærmere, vil vi finne store variasjoner mellom de ulike utdanningstyper, mellom de enkelte institusjoner, og også innen de enkelte avdelinger ved den enkelte institusjon. Hele sektoren 11,6 26,3 30,8 15,6 7,48,2 Universiteter 12,4 26,4 31,9 15 6,87,6 Statlige vitenskapelige høyskoler 16,2 33,6 29,1 12,3 53,8 Karakter a Karakter b Statlige høyskoler 10,3 25,6 30,9 16,6 7,9 8,7 Karakter c Karakter d Private vitenskapelige høyskoler 11,7 25,3 27,2 15,4 9,4 11 Karakter e Karakter f Private høyskoler 10 28, Kunsthøyskoler 11,4 34,3 37,8 12,42,5 1, Figur 3-4 Prosentvis karakterfordelingen i 2012 fordelt på institusjonstype Figur 3-4 Prosentvis karakterfordelingen i 2012 fordelt på institusjonstype Figur 3-4 viser at statlige vitenskapelige høyskolene sett under ett har en fordeling med større andel A og B enn sektoren totalt. HiMolde har imidlertid en mindre andel A og B (ca. 11 % mindre) enn snittet for de statlige vitenskapelige høyskolene, mens vi har en større andel A og B enn totalen for de statlige høgskolene (3 % flere). 13

14 Oversikter over karakterfordeling for den enkelte institusjon finner en på hjemmesidene til DBH. Hele sektoren 11,6 26,3 30,8 15,6 7,48,2 Karakter a Karakter b Karakter c Karakter d HiMolde 12,4 26,5 28,8 16,5 8,57,4 Karakter e Karakter f Figur 3-5 Karakterfordeling ved HiMolde sammenlignet med fordelingen i hele universitets- og høgskolesektoren 2012 Karakterfordelingen ved Høgskolen i Molde Som nevnt ovenfor er det forskjeller i karakterfordelingen for de enkelte institusjoner, og også innen de ulike avdelinger ved den enkelte institusjon. Det er stor forskjell mellom avdelingene ved Høgskolen i Molde når det gjelder fordelingen av karakterer. Avdeling ØIS benytter øvre del av karakterskalaen i større grad enn avdeling HS. HiMolde 12,4 26,5 28,8 16,5 8,5 7,4 Karakter a Karakter b Avdeling ØIS 13 27,6 27,3 16,2 8,5 7,4 Karakter c Karakter d Karakter e Karakter f Avdeling HS 9,5 21,9 35,2 17,7 8,4 7, Figur 3-6 Karakterfordeling ved avdelingene ved HiMolde

15 Igjen er det variasjon også på karakterfordelingen innen det enkelte studieprogram. Ved Høgskolen i Molde er det masterstudiet i logistikk som skiller seg ut når det gjelder bruk av øvre del av karakterskalaen. Avdeling ØIS 13 27,6 27,3 16,2 8,5 7,4 Karakter a Karakter b Karakter c Karakter d Karakter e Master of Science in Logistics 34,5 40,9 16,8 5,1,4 1,3 Karakter f Figur 3-7 Karakterfordeling ved avdeling ØIS og MSc i logistikk 2012 Figur 3-7 viser karakterfordelingen ved master i logistikk sammenlignet med fordelingen ved avdeling ØIS totalt i Hele 75,4 % av studentene ved master i logistikk ble tildelt karakterene A eller B (70,9 % i 2011). Ved avdeling ØIS sett under ett var det til sammen 40,6 % som fikk disse karakterer. 15

16 3.3 HiMolde sammenlignet med sektoren Departementet har de siste årene utarbeidet en tilstandsrapport for høyere utdanning. I DBH (database for høyere utdanning) og NOKUT-portalen kan man sammenligne institusjoner, og egen institusjon mot sektoren for øvrig. Nedenfor har vi foretatt en sammenligning av Høgskolen i Molde med sektoren sett under ett, og med ulike institusjonstyper. Tabell 3-5: Studenter (egenfinansierte) fordelt på studienivå høsten 2012 Alle Universiteter Statlige Statl. vitensk. HiMolde høgskoler høgskoler Antall studenter Andel kvinnelige studenter 60,4 57,5 65,2 51,8 59,6 Andel bachelor studenter 46,7 36,2 56,5 42,4 60,6 Andel kvinnelige bachelor studenter 59,2 58,0 61,4 50,3 60,3 Andel master studenter 15,5 20,8 8,3 29,7 14,7 Andel kvinnelige master studenter 58,6 56,6 67,1 46,0 63,0 Andel ph.d.-studenter 4,0 8,5 0,2 4,9 1,4 Andel kvinnelige ph.d.-studenter 51,1 51,2 52,3 51,7 37,1 Andel utenlandske studenter 8,3 11,1 5,3 11,5 7,1 Andel kvinnelige utenlandske studenter 56,5 54,9 61,7 52,8 54,7 Kilde: Database for statistikk over høgre utdanning Høsten 2012 hadde HiMolde 2432 studenter (inkl. eksternt finansierte), noe som utgjør 26,6 % av antall studenter registrert ved de statlig vitenskapelige høgskolene (25 % høsten 2011). HiMolde har en høyere andel kvinner både på bachelor- og masterstudiene enn de statlige vitenskapelige høgskolene sett under ett, mens vi på ph.d.-nivå har enn lavere kvinneandel enn for både hele universitets- og høgskolesektoren og for de statlige vitenskapelige høgskolene. Ved masterstudiene ved HiMolde er det ca. 63 % kvinner, mens kvinneandelen på våre bachelorstudier er på 60,6. Årsaken til at kvinneandelen er såpass høy på masterstudiene, er at videreutdanningene ved avdeling HS som kan inngå som del av masterstudiet teller med. Holder vi disse utenom er kvinneandelen på de rene masterstudiene ved HiMolde på 50 %. Tabell 3-6 Masterstudier 2012 Alle Statl. vitens. høgsk Master ØIS Master logistikk Master SOL Master Event Team Sport Master HS Studentopptak * 18 Registrerte studenter Kvinneandel studenter 58,6 46,0 46,8 41,2 67,2 63, Nye studiepoeng per student (heltidsekvivalent) 45,9 48,5 52, ,5 38,8 38,7 Studentutveksling andel innreisende 2,8 8,9 6,8 12,3 Studentutveksling andel utreisende 2,2 10,6 0,5 0 1,6 Strykprosent 3,2 1,1 1,6 1,1 0, Andel eksamenskarakterer A + B 54,7 62, ,4 52, ,2 60 Ferdige kandidater Kilde: NOKUT-portalen og Database for statistikk over høgre utdanning *Ikke opptak høsten

17 Tabell 3-6 viser at HiMolde hadde 9 % av masterstudentene ved de statlig vitenskapelige høgskolene høsten Høsten 2011 hadde høgskolen 10 % av masterstudentene innen samme institusjonskategori. Høgskolen i Molde har totalt en høgere andel kvinner blant masterstudentene (49,6 %) enn andelen ved de statlige vitenskapelige høgskolene sett under ett (44,3 %). Ved masterstudiet ved avdeling HS utgjorde kvinnene hele 80 % av studenttallet. Masterstudentene ved avdeling ØIS produserte i gjennomsnitt flere studiepoeng (52,8 stp) enn masterstudenter i sektoren sett under ett (45,9), men også sett i forhold til gjennomsnittlig produksjon for studenter ved de statlige vitenskapelige høgskolene (48,5 stp). Masterstudentene ved avdeling HS produserte færre studiepoeng enn gjennomsnittet i På dette deltidsstudiet er det imidlertid ikke studieuttellingen jevnt fordelt over hvert studieår, slik at en må se på studiepoengproduksjonen for hele studieløpet for å kunne gi et riktig bilde av studiepoengproduksjonen per student. Strykprosenten for studentene ved masterstudiene ved HiMolde er lavere enn for masterstudentene ved alle universitetene og høgskolene, men ligger så vidt over strykprosenten for masterstudentene ved de statlige vitenskapelige høgskolene. Høyeste strykprosent ved HiMolde hadde studentene på masterstudiet i Event Management (19 % stryk i 2012). Tabell 3-7: Bachelorstudier HS 2012 Alle Statlige høgskoler Statl. Vit. Høgskoler HS Sykepleie (heltid) Vernepleie (heltid) Vernepleie (deltid) Ikke med i samordna Karakterpoeng blant nye studenter 40,5 38,9 43,8 34,7 34,7 34,8 Kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass 1,6 1,6 3,2 0,9 0,8 1,3 Studentopptak Registrerte studenter Kvinneandel - studenter 59,2 61,4 50,3 89,4 93,2 83,7 83,9 Nye studiepoeng per student (heltidsekvivalent) 48 51,2 50,2 56,3 56,9 56,7 50 Studentutveksling - andel innreisende 0,4 0,7 Studentutveksling - andel utreisende 2,9 2,3 5,5 Strykprosent 9,4 9,8 4,8 8,0 9,5 3,1 0 Andel eksamenskarakterer A + B 37,3 36,8 47,6 28,6 28,5 25,0 31,8 Ferdige kandidater *) Kilde:NOKUT-portalen og Database for statistikk over høgre utdanning *) Inkl. 13 uteksaminerte fra deltid sykepleie 17

18 Tabell 3-8: Bachelorstudier ØIS 2012 ØIS Int. log IT log Juss adm Petlog Logistikk Revisjon Sport økadm Siv.øk Karakterpoeng blant nye studenter 38 35,3 34,3 36,2 37,8 41,5 38,8 37,4 38,9 * Kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass 1,5 0,6 0,8 0,9 2 3,9 0,5 1,7 1,6 Studentopptak Registrerte studenter Kvinneandel - studenter 49,5 42, ,9 33,1 38,2 57,1 18,4 58,3 42,9 Nye studiepoeng per student (heltidsekvivalent) 45,8 40,2 43,7 45,6 47,7 50,8 42,1 49, ,6 Studentutveksling - andel innreisende Studentutveksling - andel utreisende 0,7 4,3 2,3 0,8 0,5 Strykprosent 9,3 7,4 14,6 6,7 10,1 4,7 12,4 8,7 13,9 6,5 Andel eksamenskarakterer A + B 35, ,6 35,9 41,3 40,3 28,4 31,1 29,4 34,7 Ferdige kandidater Kilde: NOKUT-portalen og Database for statistikk over høgre utdanning Ikke opptak i 2012 Tabell 3-7 og Tabell 3-8 viser at gjennomsnittlig karakterpoeng på søkere som har fått studieplass gjennom samordna opptak høsten 2012 er lavere enn gjennomsnittlig karakterpoeng både i sektoren totalt, og for studenter ved de statlige høgskolene og de statlige vitenskapelige høgskolene. Årsaken til dette er at vi på grunn av lav søknad til de fleste studier tar inn alle kvalifiserte søkere uansett karakterpoeng. På grunn av stor søknad til bachelorstudiet i petroleumslogistikk ble mange kvalifiserte søkere avvist, noe som førte til at karakterpoengene på studenter som fikk plass ble høy. Gjennomsnittlig karakterpoeng for opptatte studenter på dette studiet var 41,5. Dette er over gjennomsnittet for opptatte søkere både til sektoren totalt og gjennomsnittet for de statlige høgskolene. Det er fortsatt bachelorstudiet i sykepleie som har flest registrerte studenter ved Høgskolen i Molde. Høsten 2012 var det registrert 249 studenter på dette studiet. Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon hadde 187 registrerte studenter. I 2012 produserte hver student på bachelornivå (omregnet til heltidsekvivalenter) i gjennomsnitt 48,9 studiepoeng (tilnærmet det samme som i 2011). Snittet for universitets- og høgskolesektoren var på 48 studiepoeng, mens snittet for de statlige vitenskapelige høgskolene var på 50,2 studiepoeng. I sektoren er det totalt 37,3 % av studentene på bachelornivå som oppnådde karakteren A eller B på eksamen. Ved de statlige høgskolene var det 36,8 % som fikk en av disse karakterene, mens ved de statlige vitenskapelige høgskolene var det 47,6 % som fikk A eller B. Ved HiMolde oppnådde 35,6 % av bachelorstudentene ved avdeling ØIS karakteren A eller B, mens ved avdeling HS var det 28,6 % som oppnådde en av disse karakterene. Som i 2011 var det også i 2012 studentene ved bachelorstudiet i internasjonal logistikk som hadde høyest andel karakter A eller B. Hele 52 % av studentene ved dette studiet fikk karakter A eller B. 18

19 Lavest andel A og B hadde studentene på bachelor vernepleie (heltid). 25 % av studentene ved dette studiet oppnådde karakteren A eller B. Gjennomføringstall I tilstandsrapport for høyere utdanning er det sett på gjennomføringstall basert på individdata. Tallene tar utgangspunkt i hvor mange studenter som ble tatt opp og møtte til studiestart, og hvor mange av disse som gjennomførte studiet på normert tid. Studenter som starter et studium ved en institusjon, og som søker overgang til en annen institusjon før studiet er fullført, regnes som frafall. De som bytter til et annet studium ved samme institusjon regnes ikke som frafall når vi ser på frafall på institusjonsnivå, men vil likevel regnes som frafall fra et utdanningsområde dersom studenten bytter til et annet utdanningsområde ved samme institusjon. Tabell 3-9: Gjennomføring på normert tid og frafall på 3-årig bachelor Institusjon Høst 2009 Vår 2012 Opptakskull (møtt) Fullført grad %fullført grad Fortsatt student %fortsatt student Frafall % frafall Statlige høgskoler , , ,7 Universiteter , , ,6 Statlige vitenskapelige høgskoler , , ,6 Høgskolen i Molde , , ,1 Norges handelshøgskole , , ,9 *) Feilkilde ved at studenter går direkte videre på masterstudier uten å bli registrert som fullført bachelor Kilde: Tilstandsrapport for høyere utdanning 2013 Når vi ser på sektoren under ett, så har 39,7 % av studentene som begynte på en tre-årig bachelor høsten 2009 fullført utdanningen på samme institusjon innen våren Som vi ser av Tabell 3-9 ovenfor, så var det 41,6 % av studentene som starta på en 3-årig bachelor ved HiMolde høsten 2009 som fullførte på normert tid. Høgest gjennomføringsprosent hadde studentene på kunsthøgskolene (69,6 %). Deretter følger statlige høgskoler (51,3 %). Høgskolen i Molde har lavere gjennomføringsprosent 41,6%) enn snittet for de statlige høgskolene, men ligger over prosenten for de statlige vitenskapelige høgskolene (39,6%) og universitetene (31,9%). Ved Høgskolen i Molde var 29,3 % av bachelorstudentene som ble opptatt høsten 2009, og som ikke fullførte på ordinær tid, fortsatt studenter våren ,1 % av de opptatte bachelorstudentene hadde avslutta studiene uten å fullføre. Dette er en høyere frafallsprosent enn for gjennomsnittet for de statlige vitenskapelige høgskolene og de statlige høgskolene, men lavere enn frafallet ved universitetene. Tabell 3-10: Gjennomføring og frafall på mastergradsnivå Institusjon Høst 2010 Vår 2012 Opptakskull Fullført grad %fullført grad Fortsatt student %fortsatt student Frafall % frafall Statlige høgskoler , ,9 Universiteter , , ,5 Statlige vitenskapelige høgskoler , , ,4 Høgskolen i Molde , , ,1 Norges handelshøgskole (NHH) , , ,2 Kilde: Tilstandsrapport for høyere utdanning

20 Ser vi på gjennomføring og frafall studenter opptatt til 2-årige masterstudier høsten 2010, finner for hele sektoren at 37 % av studentene fullførte utdanningen på normert tid. Ved HiMolde fullførte 46,2 % av masterstudentene på normert tid, mens gjennomføringsprosenten for de statlige vitenskapelige høgskolene sett under ett var på 50,4 %. Tabell 3-11: Studenter (heltid) per faglige årsverk Studenter per faglige årsverk Andel administrative ansatte Faglige årsverk (inkl stip) totalt Alle institusjoner 15,0 0, ,3 Statlige høgskoler 17,1 0, ,2 Universiteter 12,0 0, ,0 Statlige vitenskapelige høgskoler 13,6 0,23 843,4 Høgskolen i Molde 22,3 0,24 113,3 Norges handelshøgskole 21,6 0,29 230,9 Kilde: NOKUT-portalen Studenter (heltidsekvivalenter) per faglig årsverk og dbh-tilsatte Tabell 3-11 viser at HiMolde hadde 22,3 heltidsstudenter per faglig årsverk i Dette er en mye høgere enn antall studenter per faglig årsverk for sektoren totalt (15,0), for statlige vitenskapelige høgskoler (12,0), for statlige høgskoler (17,1) og for universitetene (13,6). Det er bare noen få institusjoner i hele sektoren som har flere studenter per faglig årsverk enn Høgskolen i Molde. Høgskolen i Molde hadde i 2012 totalt 113,3 faglige årsverk, og en administrasjonsandel på 0,24 sett i forhold til totalt antall ansatte ved høgskolen. Administrasjonsandelen ved HiMolde er lavere enn andelen for hele sektoren, men tilnærmet likt med gjennomsnittet ved de statlige vitenskapelige høgskolene. 20

21 4 Høgskolens kvalitetstiltak I løpet av studieåret gjennomføres flere tiltak for å øke kvaliteten ved ulike sider av høgskolens virksomhet. Tiltakene rettes mot både studenter og ansatte, og de evalueres etter gjennomføring. Høgskolen forholder seg også aktivt til de mer generelle føringer som omfatter UH-sektoren, noe som belyses under punktet Generelle tiltak. 4.1 Oppfølging av tiltak nevnt i årsrapporten 2011/12 Avdeling HS har fulgt opp tiltakene som skal bidra til økt rekruttering og gjennomstrømning. Avdelingen har beskrevet dette i kapitel Høgskolen kvalitetssystemet er evaluert av NOKUT og godkjent i august Ledergruppa har diskutert studieutvalgets rolle og sammensetning, og mener Studieutvalget i hovedsak skal ha en operativ rolle og være et samordningsorgan. Det er ønskelig å utvikle avdelingenes strategiske funksjon, og spesielt vurdere avdelingsrådenes strategiske rolle. Ledergruppa mener at det pga kapasitetshensyn ikke er ønskelig å forankre leder i studieutvalget i rektoratet. Det har i løpet av studieåret også vært arbeidet med faglig organisering og funksjonen til studielederrollen. Dette arbeidet er ikke sluttført. Studieutvalget har arbeidet med å få årsrapport mer analytisk. Det er tatt inn flere sammenligninger med sektoren fra NOKUT-portalen og KDs virksomhetsanalyse. Studentundersøkelser høsten 2012 er gjennomført med fokus på elever i videregående skole. Det ble arrangert en fagdag for vitenskapelig ansatte våren Studieutvalget har diskutert hvordan avdelingene skal følge opp ekstern evaluering av vurderingsordningene, og bedt avdelingene om å utarbeide en plan for hvordan dette skal gjennomføres. Handlingsplanen for internasjonalisering er fulgt opp med nye og forbedrede nettsider med informasjon om utvekslingsmuligheter for studenter og hvilke avtaler høgskolen har. Internasjonal koordinatorer har deltatt på EAIE-konferansen, og også gjennomført besøksreiser til partnerinstitusjoner. 4.2 Tiltak for studentene En del av tiltakene knytter seg til høgskolens årshjul, det vil si de mer administrative oppgavene som gjentas hvert studieår. Eksempler på slike repeterende oppgaver vi stadig prøver å forbedre, er forhold rundt studiestart, dvs. opptak og mottak av de nye studentene våre. Høgskolen jobber kontinuerlig med å forbedre informasjonen til de nye studentene. Alle nye studenter mottar et infohefte som er fylt med relevant informasjon som studiekatalog, brukernavn etc. Studentene må selv aktivt ta i bruk de elektroniske studentsystemene (StudentWeb, Fronter, Timeedit, kvalitetssikringssystem) fra første dag. De registrerer seg, melder seg på emner og eksamen på egenhånd gjennom disse systemene. Den elektroniske løsningen har den store fordelen for studentene at de til enhver tid kan søke opp den informasjonen de trenger. 21

22 4.2.1 Internasjonale studenter Handlingsplan for internasjonalisering ble vedtatt av høgskolestyret høsten I handlingsplanen er det satt som mål at 10 % av høgskolens studenter skal ha minst ett semester ved et av våre samarbeidsinstitusjoner. I studieåret 2012/13 var det 6 studenter som hadde et utvekslingsopphold som en del av sine studier. Det er en nedgang fra året før hvor det var 11 utreisende studenter. Som vi ser i tabellen nedenfor har HiMolde en andel utreisende utvekslingsstudenter på 0,4, som er mye lavere enn sektoren for øvrig. Høgskolen har som mål å ta i mot 80 utvekslingsstudenter per år. Studieåret 2012/13 hadde vi 29 innkomne utvekslingsstudenter, hvorav 9 i to semester. Det var totalt 18 utvekslingsstudenter i høstsemesteret og 20 på våren. I Tabell 4-1 ser vi at HiMolde har en andel innreisende utvekslingsstudenter på 1,9 som er lavere enn andelen i sektoren, og relativt mye lavere enn andelen for de vitenskapelige høgskolene (5,5). Høgskolen har som mål at fagansatte skal reise på utvekslingsopphold ved en samarbeidsinstitusjon. I 2012/13 var det 5 ansatte som reiste på utvekslingsopphold. I tillegg var det to i administrasjonen som reiste på utvekslingsopphold. Tabell 4-1: Utvekslingsstudenter 2012 (2011-tall i parentes) Andel innreisende utvekslingsstudenter Andel utreisende utvekslingsstudenter Alle institusjoner 2,7 2,4 Statlige høgskoler 1,4 (1,5) 1,5 (1,7) Universiteter 3,8 (3,5) 2,9 (2,8) Statlige vitenskapelige 5,5 (5,5) 6,2 (5,8) høgskoler Høgskolen i Molde 1,9 (3,3) 0,4 (0,4) Norges handelshøgskole 8,5 (8,2) 12,6 (11,2) Kilde: Database for statistikk over høgre utdanning For å nå målet om flere studenter ut på utveksling er det viktig å få på plass flere attraktive avtaler om utveksling. Fagmiljøene har startet dette arbeidet og det er inngått flere nye samarbeidsavtaler. Avdeling ØIS har inngått nye Erasmusavtaler med Johannes Gutenberg- Universität Mainz og Eberhard Karls Universität Tübingen, begge i Tyskland, og University of Le Havre i Frankrike. Avdeling HS har i 2012 inngått avtale med Hawassa University, Etiopia. I februar 2013 reiste en ny gruppe på 6 sykepleierstudenter til Etiopia på praksisopphold i 4 uker, men denne gangen til Hawassa. Avtalen omfatter også samarbeid om kvoteordningen, men høsten 2012 ble det ikke tatt opp studenter på kvoteordningen fra Etiopia. I tillegg til gode avtaler, er det nødvendig med bedre informasjon til studentene om muligheten for utenlandsopphold. Studentundersøkelsen gjennomført høsten 2010 viser også at 62 % av studentene sier at dette er viktig informasjon som må være tilgjengelig på høgskolens nettsider. Internasjonal dag har fokus på utveksling, og det ble holdt to informasjonsmøter om utveksling for de norske studentene i løpet av studieåret. De internasjonale studentene ble involvert i arrangementet ved at de hadde stand hvor de informerte om sin hjemmeinstitusjon og serverte mat fra sine hjemland. Arrangementet bør videreutvikles til i større grad involvere de faglige ansatte og også samarbeidsinstitusjoner. Bl.a. kan vi invitere gjesteforelesere fra samarbeidsinstitusjoner som også kan bidra til å informere om sin hjemmeinstitusjon og deres studietilbud. Høgskolen fikk etter søknad til SiU høsten 2010 tildelt 18 årsplasser finansiert under kvoteordningen for perioden Avtaleperioden for kvoteordningen er forlenget 22

23 inntil videre i påvente av en evaluering av ordningen. Studentene blir rekruttert fra høgskolens samarbeidsinstitusjoner i Sør og Øst. Høsten 2012 ble det tatt opp 4 nye studenter, 3 fra sør og 1 fra Øst på MSc i Logistics. Øvrige plasser er videreføring av studenter som allerede tatt opp. Nye samarbeidsinstitusjoner i 2012 er Gubkin Russian State University of Oil and Gas, Moskva, National Reaserch University, Higher School of Economisc, Russland og Hawassa University, Etiopia. Høgskolen fikk våren 2011 etter søknad til SIU tildelt 4 stipendplasser under det Eurasia programmet for samt videreføring. Høsten 2012 ble det tatt opp 3 nye studenter på MSc in Logistics. Alle disse studentene er rekruttert fra Belarusian State University (BSU), Minsk, Hviterussland og startet sine studier ved HiMolde høsten Høsten 2012 ble det tatt opp 29 selvfinansierende internasjonale studenter til MSc in Logistics, og 5 til MSc in Event Management. 11 av disse studentene er fra EU/EØS-land. Vi mottok til sammen 255 søknader til studiet (inkludert kvote og Eurasia), hvorav 72 søkere fikk tilbud om studieplass. Høgskolen tar årlig imot rundt 60 nye internasjonale studenter og mottaket av disse studentene er viktig for at de skal føle seg ivaretatt og velkomne. De får et tilrettelagt opplegg og introduksjon ved studiestart av både faglig og praktisk karakter (mottak på bolig ved ankomst, bolig m.m.). Internasjonale studenter er integrert i åpningsukeaktivitetene som studentene selv arrangerer for nye studenter. Høgskolen og Samskipnaden (SiMolde) har økt aktiviteten og kvaliteten på tilrettelegging for internasjonale studenter. Disse studentene får en mye tettere oppfølging og veiledning både fra SFRN og HiMs side enn norske studentene. Vi har flere informasjonsmøter ved semesterstart og flere arrangement spesielt for disse studentene slik at de skal kunne bli bedre kjent i studiemiljøet og med andre studenter. ESN (Erasmus Student Network) er en organisasjon som arrangerer sosiale aktiviteter for de internasjonale studentene gjennom hele studietiden. De siste årene har det vært arbeidet for en bedre integrering av internasjonale og norske studenter. Både Studentersamfunnet og ESN samarbeider om arrangementer og tilbud ved at informasjon sendes ut på både norsk og engelsk. 23

24 4.2.2 Praktisk organisasjonsopplæring for studenttillitsvalgte HiM gjennomfører hver vår emnet ADM400 Styrearbeid i organisasjoner (7,5 stp) for å motivere til studentverv og øke studentengasjementet. Målgruppen for dette emnet er studenter som ønsker å ta på seg verv, som for eksempel styrerepresentanter, i avdelingsråd og ulike utvalg mens de er studenter hos oss. Våren 2013 ble emnet gjennomført med 97 studenter Studiemiljøpris Høgskolen tildeler hvert år en studiemiljøpris til en person eller gruppe, i hovedsak studenter. Formålet med prisen er å stimulere til tiltak som bedrer studiemiljøet ved høgskolen. Prisen skal gå til den eller de som i løpet av inneværende studieår har gjort en ekstra innsats for å bedre studiemiljøet. Dette kan for eksempel være å legge til rette for sosiale tiltak for studentene på fritida eller tiltak som er relatert til studiemiljøet og som øker trivselen og kvaliteten på læringsmiljøet for studentene. Studiemiljøprisen tildeles på grunnlag av forslag fra studenter og ansatte, og deles ut på åpningen av studieåret. Kro- og kulturutvalget ble tildelt studiemiljøprisen for studieåret 2012/ Tiltak for de ansatte Pedagogisk forum og fagseminarer Høgskolen har etablert Pedagogisk forum som et fast tiltak for de vitenskapelig ansatte. Pedagogisk forum er et tiltak som har fungert godt i flere år på høgskolen. I løpet av årene har forumet tatt opp aktuelle pedagogiske tema. Formålet har vært å formidle de gode eksemplene på kvalitet i utdanningen. Studieutvalget oppnevner arbeidsgruppa for pedagogisk forum. Arbeidsgruppa skal foreslå tema og gjennomføre møtene. Følgende tema har vært oppe i pedagogisk forum i : Forskningsformidling, Jørn Hurum, UiO Presentasjon av studentundersøkelsen SAF112, for Molde VGS Pedagogiske læringsaktiviteter for å fremme studentenes læringsutbytte, Cecilie Grønvik og Signe Julnes HiMoldeX åpen kursplattform, Per Kristian Rekdal Fagdag om studiekvalitet med tema Læring, motivasjon og mestring, Arild Råheim, UiB Kvalitetsutviklingsmidler Høgskolens fagmiljø kan søke om midler for å utvikle undervisningsmetoder og pedagogiske opplegg. I studieåret ble det gitt midler til følgende prosjekter: Gjennomføring av studentundersøkelsen Kurs i studieteknikk for nye studenter Saksbehandlingskurs for administrasjonen Reisemidler for å gjennomføre besøksreise til Etiopia Fagdag våren 2013 Samling for ansatte på videreutdanningene HS Reiseutgifter for studentdeltakelse på EASM Conference 2012 Alle prosjektsøknader fra avdelingene diskuteres med dekanen før eventuell tildeling. Det skal skrives en rapport om tiltaket, og prosjekter kan bli fulgt opp med en presentasjon i pedagogisk forum. 24

25 4.3.3 Pedagogisk opplæringsprogram Høgskolen i Molde har gjennom mange år hatt samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus om at ansatte kan delta på pedagogisk opplæringsprogram. Det siste året har HiOA ikke hatt kapasitet til å ha med eksterne deltakere, og høgskolen har derfor samarbeid med NTNU, Uniped om deltakelse på PEDUP-programmet. Våren 2013 deltok to ansatte fra HS på Pedupprogrammet Pedagogisk pris Høgskolen tildeler hvert år pedagogisk pris til en av høgskolens fagsatte. Formålet med prisen er å stimulere og påskjønne særlig god pedagogisk innsats ved høgskolen. Prisen skal i første rekke gå til personer som har gjort en særlig fortjenestefull undervisningsinnsats, og det skal legges vekt på dyktighet i å formidle fagstoff, i å skape engasjement og stimulere studentene til egenaktivitet. Pedagogisk utviklingsarbeid, utvikling av lærebøker og annet studiemateriell, veiledning og arbeid for å forbedre eksamen og annen vurdering skal også telle med. Det samme gjelder innsats for å fremme undervisningssamarbeid mellom kolleger og for god organisering i et fagmiljø. Pedagogisk pris tildeles på grunnlag av forslag fra studenter og ansatte, og deles ut på åpningen av studieåret. Pedagogisk pris ble tildelt førsteamanuensis Per Kristian Rekdal for studieåret 2012/ Generelle kvalitetstiltak Kvalifikasjonsrammeverket Studieutvalget har de siste årene gjennomgått alle studieplaner og kvalitetssikret at disse er beskrevet i henhold til NOKUTs studietilsynsforskrift 7-2 og høgskolens veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser. Høgskolen har en nettside hvor det er samlet informasjon og det er utarbeidet en veileder for implementering av kvalifikasjonsrammeverket ved høgskolen. Studieutvalget skal jevnlig kvalitetssikre studieplanbeskrivelser og spesielt ved opprettelsen av nye studier og ved vesentlige endringer i eksisterende studier Forebygging av fusk Høgskolen opplever dessverre fra tid til annen at studenter har ulovlige hjelpemidler tilgjengelig ved avlegging av skoleeksamen eller plagierer i forbindelse med innlevering av oppgaver. De siste årene har vi arbeidet med å forebygge plagiering ved bl.a. å innføre retningslinjer for elektronisk innlevering av alle oppgaver, hjemmeeksamener etc. I følge retningslinjene skal alle innleveringer plagiatkontrolleres i Ephorus av faglærer. Høgskolen har fulgt opp innstramningen av regelverket rundt eksamen og det blir gjennomført inspeksjoner med formål å avsløre ulovlige hjelpemidler Bibliotekets bidrag til studiekvalitet Biblioteket ved Høgskolen i Molde er et fag- og forskningsbibliotek som støtter høgskolens forskning, utdanning og formidling. Biblioteket tilbyr relevant litteratur innen høgskolens fagområder, både generell faglitteratur og mer spesiell ( smalere ) litteratur. Studenter og ansatte har tilgang til en rekke digitale kilder via bibliotekets abonnement på databaser, digitale bøker og tidsskrifter. BIBSYS er katalog og felles biblioteksystem for alle norske universiteter og høgskoler. 25

26 Biblioteket tilbyr kurs i informasjonssøking og i bruk av biblioteket til studenter og ansatte. Veiledning foregår også ved henvendelser i skranken. Biblioteket tilbyr også tjenesten Bestill en bibliotekar, hvor ansatte og studenter kan bestille hjelp til ulike bibliotekrelaterte oppgaver. Bestillingen gjøres via bibliotekets websider. Biblioteket legger vekt på et trivelig og funksjonelt studiemiljø ved å tilby leseplasser og arbeidsplasser for studenter, både for gruppearbeid og for individuelle studier. Her finner du også stille leseplasser i egen stillesone, samt to stille leserom der heller ikke bærbar PC er tillatt. Biblioteket er et kunnskapssenter, et trivelig møtested og en viktig del av høgskolens læringsmiljø. Biblioteket er åpent for alle, men er spesielt rettet mot studenter og ansatte ved høgskolen og Møreforsking Molde. Bibliotekets nettsider gir oversikt over bibliotekets tjenester, lisenser til faglitteratur i digital form og bibliotekets katalog. 26