Statens vegvesen. TAØ ASV TAØ Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Prosj.ansv.

Transkript

1 Statens vegvesen KB-anlegg på bruer i Region midt Endelig utgave TAØ ASV TAØ Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Prosj.ansv. Dok.nr Kontroll av KB-anlegg med ledende belegg AHEAD systemet Tittel Sammendrag: Hovedkonklusjonen knyttet til tilstanden til KB-anleggene er at disse er i drift og fungerer på samtlige av bruene. Det er registrert noen skader og mangler som er felles for alle de fire bruene. Sikkerhetsgradering: Fortrolig Lilleakerveien 4, 0283 OSLO, Tel Fax

2 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ 2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING KATODISK BESKYTTELSE MED LEDENDE BELEGG SYSTEMBESKRIVELSE UTFØRTE REPARASJONER TILSTAND OG TILSTANDSUTVIKLING BRUENE BRU NERLANDSØYBRUA Beskrivelse av brua / rehabiliteringen Tilstand Utførte målinger BRU REMØYBRUA Beskrivelse av brua / rehabiliteringen Tilstand Utførte målinger BRU VERJESKIFTBRUA Beskrivelse av brua / rehabiliteringen Tilstand Utførte målinger BRU KNARRLAGSUNDET BRU Beskrivelse av brua / rehabiliteringen Tilstand Utførte målinger ANBEFALTE TILTAK REFERANSER A. VEDLEGG 1 OVERSIKTSTEGNINGER...A.1 B. VEDLEGG 2 FOTO...B.1 C. VEDLEGG 3 RAPPORTER FRA VS... C.1

3 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ 3 1 SAMMENDRAG Ved kontroll av katodisk beskyttelse på fire bruer i Region midt med ledende belegg type AHEAD ble følgende registrert: Hovedkonklusjonen knyttet til tilstanden til KB-anleggene er at disse er i drift og fungerer på samtlige av bruene. Det er registrert noen skader og mangler som er felles for alle de fire bruene. Delaminering Armeringskorrosjon - Avskalling Det er registrert punktskader med delaminering, armeringskorrosjon og tilhørende betongavskalling på undersiden av bruoverbygningene på alle bruene med unntak av Verjeskiftet bru. Avskallingene er i hovedsak knyttet til armeringskorrosjon på baksiden av tidligere reparasjoner. Malingsavflassing - Riss Det er registrert noen mindre områder med avflassing av dekkmaling. Dette er knyttet til områder hvor det er benyttet epoksyforseglinger av strømtilledere (sølvbånd) samt epoksyforsegling av stålbiter. Det er også noe malingsavflassing ut fra riss samt i områder hvor rengjøringen har vært for dårlig generelt. Korrosjonsutfellinger Flikkreparasjoner Med unntak av Verjeskiftet bru har de tre øvrige bruene områder med korrosjonsutfellinger (kortslutning mellom stålbiter i overflaten og anoden) som ikke er utbedret samt flikkreparasjoner hvor det kun er benyttet epoksyforsegling og hvor dekkmalingen mangler. Avlesinger av strøm-, spenningsverdier og 24-timers depolarisering. De registrerte strømverdiene gir strømtettheter varierende fra ca. 0,4 1,5 ma/m 2 betongoverflate som er relativt lavt i forhold til andre typer KB-anlegg på sammenlignbare bruer. Dette er trolig årsaken til at det oppstår korrosjonskader i lokale områder. I og med at man har en spenningsbegrensning på 2,0 Volt vil kretsmotstanden begrense strømfordelingen til armeringen. Hovedtendensen er at ca 50-70% av referansesellene oppfyller depolariseringskriteriet på 100mV. Årsaken til at man ikke oppnår beskyttelseskriteriene over alt kan være knyttet til at områder med reparasjonsmørtel kan ha høyere elektrisk motstand. Tiltak Områder med korrosjonsskader bør utbedres. Man bør utføre en fullverdig mekanisk reparasjon av skadene ved at man meisler på baksiden av den korroderende armeringen. I tillegg bør man ved valg av reparasjonsmørtel nøye vurdere den elektriske ledningsevnen. Skader med avflassing av dekkmaling utbedres ved påføring av ny maling. Det anbefales også at drifts- og oppfølgingsavtaler med Vedlikeholdsservice opprettholdes / fornyes.

4 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ 4 2 INNLEDNING Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS har på oppdrag fra Statens vegvesen Region midt utført inspeksjon og tilstandsvurdering av fire bruer med katodisk beskyttelse med ledende belegg type AHEAD. Dette gjelder bruene Verjeskiftbrua Inspisert 28. juni Nerlandsøybrua Inspisert sept Remøybrua Inspisert sept Knarrlagsundet bru Inspisert 29. sept Formålet med inspeksjonen og tilstandsvurderingen har vært å vurdere bruenes tilstandsutvikling etter montering av katodisk beskyttelse (KB), og hvordan de ulike vedlikeholdsmetodene som har vært benyttet har fungert.

5 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ 5 3 KATODISK BESKYTTELSE MED LEDENDE BELEGG 3.1 Systembeskrivelse Katodisk beskyttelse med AHEAD-systemet er et norskutviklet beskyttelsessystem mot armeringskorrosjon i betong. Det påføres et tyntflytende ledende materiale på overflaten og i dette innbakes, med tilpasset avstand, strømfordelingsbånd av sølv. Tørrfilmtykkelsen er 180 µm. Da anodematerialet er relativt tynt, betegnes det som ledende primer. Det endelige system gjøres komplett ved å koble en pulset likespenningskilde med negativ pol til armering (katode) og positiv pol til ledende primer (anode). Oppå den ledende primeren legges en toppmaling. KB-systemet Elkinet AHEAD har sin opprinnelse fra Østerrike der det er brukt som ledende elektrodemateriale i elektro-osmotisk uttørking av murverk. Den ledende primeren består av en elektrisk ledende co-polymer med noe ifylling med grafitt. Grafitt gir anodematerialet økt ledningsevne, men medfører samtidig redusert styrke, heftfasthet og levetid for materialet. På grunn av at co-polymeren er elektrisk ledende og bare inneholder små grafittmengder kan primeren påføres meget tynt, og blir derfor åpen for vanndampdiffusjon. Strømmen ut til anodematerialet fordeles ved hjelp av sølvbånd som bakes ned i primeren. Spenningskilden som brukes gir en pulserende likestrøm. Hovedpulsen er katodisk og blir fulgt av en anodisk puls som varer 1/10 av hovedpulsen. Hensikten er å redusere den totale ioneimigrasjonen. Ved pulsering vil ikke konsentrasjonen av anioner, f.eks. kloridioner, bli så høy inne ved anoden hvor reaksjonen foregår. Pulseringen virker også på fuktbalansen, og med det på den elektriske motstanden i betongen. Primeren blir rullet direkte på betongoverflaten som på forhånd var rengjort med sandvasking. Primeren blir påført i flere strøk og sølvbånd lagt ned i primeren og dekket med primer. Sølvbåndet ble beskyttet med et ionetett belegg over og under båndet. Utenpå primeren blir det lagt en diffusjonsåpen dekkmaling. På søyler som står i sjøvann ble det nederst lagt et ionetett belegg for å unngå kortslutning mellom anoden og sjøen. Av referanseelektroder er det benyttet Rover elektroder produsert av Coating as. I tillegg er det benyttet referanseelektroder av typen ERE. Som beskyttelseskriterie ble det for disse bruene (med bakgrunn i prøveprosjekter) vedtatt at kravet til godkjent beskyttelse skulle være at minst 7 av 10 referanseelektroder skulle ha depolarisering på minst 100 mv i løpet av 24 timer.

6 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ Utførte reparasjoner For alle de fire bruene er det forut for montering av det katodisk anlegg utført tradisjonell mekanisk reparasjon av områder med betongavskalling pga armeringskorrosjon. Korrosjonsskadene er forårsaket av høyt kloridinnhold i betongen. Soneinndelinger med henvisning til tegning i vedlegg. 3.3 Tilstand og tilstandsutvikling Visuell inspeksjon med skaderegistreringer samt registrering av strøm og spenningsverdier på de fire bruene ble utført sommeren og høsten 2005 av Asmund Sveen og Trond Østmoen fra AAS-JAKOBSEN A/S. Ved inspeksjonen ble det benyttet brulift fra Mesta samt taubasert tilkomstutstyr. Hovedkonklusjonen knyttet til tilstanden til KB-anleggene er at disse er i drift og fungerer på samtlige av bruene. Det er registrert noen skader og mangler som er felles for alle de fire bruene Delaminering Armeringskorrosjon - Avskalling Det er registrert punktskader med delaminering, armeringskorrosjon og tilhørende betongavskalling på undersiden av bruoverbygningene på alle bruene med unntak av Verjeskiftet bru. Avskallingene er i hovedsak knyttet til armeringskorrosjon på baksiden av tidligere reparasjoner. Dette kan enten tyde på at den elektriske motstanden i reparasjonsmørtelen har vært for høy, eller at rengjøring av armeringen ved fjerning av korrosjonsprodukter ikke har vært god nok. Malingsavflassing - Riss Det er registrert noen mindre områder med avflassing av dekkmaling. Dette er knyttet til områder hvor det er benyttet epoksyforseglinger av strømtilledere (sølvbånd) samt epoksyforsegling av stålbiter. Trolig har denne epoksyforseglingen hatt for glatt og hard overflate som har gitt redusert heft til dekkmalingen. Det er også noe malingsavflassing ut fra riss samt i områder hvor rengjøringen har vært for dårlig generelt. Med hensyn på opprissing så er overbygningen på tre av bruene meget utsatt for dette pga. meget slank konstruksjon. På Verjeskiftet som har kraftigere bjelker er ikke dette problemet registrert på samme måte.

7 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ 7 Korrosjonsutfellinger Flikkreparasjoner En av utfordringene med det ledende belegget er at det vil oppstå korrosjonsutfellinger hvis det forefinnes metallbiter på betongoverflaten (bindetråd, armeringstoler, spik). Når disse kommer i kontakt med anoden får man lekkstrømkorrosjon på disse stålbitene. Disse punktskadene er delvis utbedret ved fjerning av metallebiter / evt forsegling med epoksy og påføring av ny dekkmaling. Med unntak av Verjeskiftet bru har de tre øvrige bruene områder med korrosjonsutfellinger som ikke er utbedret samt flikkreparasjoner hvor det kun er benyttet epoksyforsegling og hvor dekkmalingen mangler. Avlesinger av strøm-, spenningsverdier og 24-timers depolarisering. De registrerte strømverdiene gir strømtettheter varierende fra ca. 0,4 1,0 ma/m 2 betongoverflate som er relativt lavt i forhold til andre typer KB-anlegg på sammenlignbare bruer. Dette er trolig årsaken til at det oppstår korrosjonskader i lokale områder. Hovedtendensen er at ca 50-70% av referansesellene oppfyller depolariseringskriteriet på 100mV. Årsaken til at man ikke oppnår beskyttelseskriteriene over alt kan være knyttet til at områder med reparasjonsmørtel kan ha høyere elektrisk motstand. Skaderegistreringen for hver av bruene er beskrevet i kap. 4 med henvisning til detaljert fotobilag.

8 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ 8 4 BRUENE 4.1 Bru Nerlandsøybrua Beskrivelse av brua / rehabiliteringen Nerlandsøy bru ligger på Fv 20 og forbinder Nerlandsøy og Bergsøy i Møre og Romsdal fylke. Brua ble bygget i og har en totallengde på 405 meter fordelt på 20 spenn. Brua er 1-spors med møteplass på midten. Alle spenn er utført med en bjelke midt under brua som hovedbæresystem og et utkraget dekke. Brua er spennarmert i hovedspennet og i de to tilstøtende sidespenn, mens resten er slakkarmert. Prosjektert betongkvalitet er B 350 (ca. C30). Søylene er meget slanke med dimensjoner 0,7 meter x 0,4 meter ved drageren i u.k. dekke. Foto 4.1 Nerlandsøybrua Det ble i perioden utført et prøveprosjekt med katodisk beskyttelse med ledende belegg på brua. Dette prøveprosjektet hadde følgende målsetting: Finne ut om katodisk beskyttelse med ledende primer fungerer som vedlikeholds- / reparasjonsmetode på tunge betongkonstruksjoner i utsatte kystmiljø. Gi en komplett rapportbeskrivelse av forsøket med en tilhørende beskrivende dokumentasjon til bruk for Statens vegvesen i andre tilsvarende prosjekter.

9 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ 9 Prosjektet har vært oppdelt i fem faser som er rapportert i /2/. Ved utgangen av 1994 var halve brua rehabilitert. Resultatene ble vurdert som så positive slik at rehabiliteringene av den resterende del av brua ble utført i Det katodiske anlegget er delt opp i 7 soner med størrelser varierende fra 275 til 665 m 2. Oversiktstegning av brua med soneinndeling er vist i vedlegg Tilstand Skade Delaminering Armeringskorrosjon Avskalling Punktskader med armeringskorrosjon og tilhørende betongavskalling på undersiden av bruoverbygningen fordelt over hele brua. Foto nr 4-22 Delamineringsområdene er i hovedsak registrert på overbygningen mellom landkar akse 1 og søyle akse 4. I rapporten til Vedlikeholdsservice vurderes det om trafikkrysteleser i brua er årsaken til delamineringene. Dette er vi ikke enig i da vi har registrert armeringskorrosjon i bomområdene etter opphugninger. Malingsavflassing -Riss Punktskader fordelt over hele konstruksjonen. På grunn av den slanke konstruksjonen så er det registrert en god del belastningsriss. Korrosjonsutfellinger Flikkreparasjoner Punktskader fordelt over hele konstruksjonen. Elektriske installasjoner Ved fuge i akse 12 er en koblingsboks og kabelføringer skadet. Det er usikkert hva som er årsaken til denne skaden. Det er lite trolig at skaden er forårsaket av en båtmast da skadeområdet ligger rett over en søyle. Skaden ble varslet SVV umiddelbart med behov for strakstiltak

10 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ Utførte målinger Ved inspeksjon ble det utført registreringer av måleverdier i hovedskap ved begge landkarene. Dette ble utført som avlesninger på skjermer på likeretterenhetene i hovedskap (foto 30-37). Det ble ved inspeksjonen ikke registrert spenning på styreskap i akse 21 (Nerlandsøysiden). Skaden ble varslet SVV umiddelbart med behov for strakstiltak. I henhold til rapport fra Vedlikeholdsservice har det vært problem med at hovedsikringen slår ut for strømsonene knyttet til skapet i akse 21. Avlesninger i styreskap Skap Sone Område Areal (m2) Strøm (ma) Spenning (V) A21 1 akse A21 2 akse A21 3 akse A21 4 akse A1 5 akse ,01 A1 6 akse ,01 A1 7 akse ,09 De registrerte strømverdiene gir en strømtetthet på ca. 1,0 ma/m 2 betongoverflate.

11 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ 11 Målinger fra datalogger Fra firmaet Vedlikeholdsservice har vi mottatt følgende måleresultater hentet ut fra datalogger for perioden 2004 og Strøm Spenning 24 timers depolarisering Et eksempel på et måleresultat er vist i figuren nedenfor (sone 5 akse 1-4). Komplette målinger er gitt i vedlegget 3 sammen med rapport fra Vedlikeholdsservice. Fig timers depolarisering sone 5. Hovedtendensen er at ca 50-70% av referansesellene oppfyller depolariseringskriteriet på 100mV: Årsaken til at man ikke oppnår beskyttelseskriteriene over alt kan være knyttet til at områder med reparasjonsmørtel kan ha høyere elektrisk motstand. I rapportene fra Vedlikeholdsservice er det konkludert med at antallet ref.seller hvor man oppnår ønsket depolarisering er redusert fra 2003 til Sammenligner man depolariseringsresultatene for Nerlandsøy med Verjeskiftet ( 5 års driftsperiode) så viser denne brua samme tendensen med hensyn på antall ref. seller som oppfyller kriteriet. Det er derfor vanskelig å konkludere med om anodeeffekten har blitt redusert etter over 10 års drift på Nerlandsøy.

12 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ Bru Remøybrua Beskrivelse av brua / rehabiliteringen Remøybrua ligger på Fv 18 med forbindelse ut til Remøya. Brua ble bygget i , består av 20 spenn og har en totallengde på 340 meter. Brua er 1-spors med møteplass på midten. Alle spenn er utført med en bjelke midt under brua som hovedbæresystem og et utkraget dekke. Forøvrig er brua konstruksjonsmessig identisk med Nerlandsøybrua. Foto 4.2 Remøybrua Med bakgrunn i resultatene på Nerlandsøybrua ble Remøybrua rehabilitert med katodisk beskyttelse med ledende belegg i Det katodiske anlegget er delt opp i 6 soner med størrelser varierende fra 285 til 740 m 2. Oversiktstegning av brua med soneinndeling er vist i vedlegg 1.

13 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ Tilstand Skade Delaminering Armeringskorrosjon Avskalling Punktskader med armeringskorrosjon og tilhørende betongavskalling på undersiden av bruoverbygningen spesielt på Remøysiden (akse 17-21). Malingsavflassing -Riss Punktskader fordelt over hele konstruksjonen. På grunn av den slanke konstruksjonen så er det registrert en del belastningsriss. Korrosjonsutfellinger Flikkreparasjoner Punktskader fordelt over hele konstruksjonen. Foto nr , 10, Utførte målinger Ved inspeksjon ble det utført registreringer av måleverdier i hovedskap ved begge landkarene. Dette ble utført som avlesninger på skjermer på likeretterenhetene i hovedskap (foto 29-46). Avlesninger i styreskap Skap Sone Område Areal (m 2 ) Strøm (ma) Spenning (V) A21 1 akse ,0 A21 2 akse / ,0 A21 3 akse ,0 A21 4 akse ,01 A1 5 akse ,01 A1 6 akse ,01 De registrerte strømverdiene gir en strømtetthet på ca. 0,4 0,7 ma/m 2 betongoverflate som er relativt lavt.

14 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ 14 Målinger fra datalogger Fra firmaet Vedlikeholdsservice har vi mottatt følgende måleresultater hentet ut fra datalogger for perioden 2004 og Strøm Spenning 24 timers depolarisering Et eksempel på et måleresultat er vist i figurene nedenfor (sone 1-2 akse samt sone 5-6 akse 1-8). Komplette målinger er gitt i vedlegget 3 sammen med rapport fra Vedlikeholdsservice. Fig timers depolarisering sone 1 og 2.

15 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ 15 Fig timers depolarisering sone 5 og 6. Hovedtendensen er at depolariseringsverdiene er varierende med ca 50-85% av referansesellene som oppfyller depolariseringskriteriet på 100mV: Det oppnås høyere depolariseringsverdier og på flere seller i sone 1 2 (Remøysiden ) enn i sone 5-6. Dette rimer ikke med det visuelle skadebildet som er størst i denne sonen. Det som kan ha betydning er i hvilken grad ref.sellene måler på armering som ligger i reparerte områder eller i inntakt betong.

16 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ Bru Verjeskiftbrua Beskrivelse av brua / rehabiliteringen Verjeskiftbrua ligger på Rv 669 på veiforbindelsen fra Smøla til Veidholmen. Brua ble bygget i 1977 og har en totallengde på 256 meter, er 1-spors med møteplass på midten. Brua består av 9 spenn utført med to plasstøpte betongbjelker i hvert spenn. Foto 4.3 Verjeskiftbrua Verjeskiftbrua ble rehabilitert med katodisk beskyttelse med ledende belegg i perioden Brua hadde noen år tidligere vært rehabilitert etter tradisjonell mekanisk metode, men nye kloridskader hadde her oppstått igjen etter relativt få år. Det katodiske anlegget er delt opp i 4 soner med størrelser varierende fra 730 til 924 m 2. Oversiktstegning av brua med soneinndeling er vist i vedlegg 1.

17 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ Tilstand Skade Delaminering Armeringskorrosjon Avskalling Det ble ikke registrert noen nye korrosjonsskader på brua Malingsavflassing De skadene som ble registrert var knyttet til malingsavflassing og malingsslitasje. På overbygningen ble det registrert områder med avflassing av dekkmaling hvor grunnarbeidet tydelig har vært for dårlig. På søylene ble det registrert avflassing / slitasje av dekkmaling ut fra strømtillederene. Det ble også registrert områder med tynn dekkmaling. Skadeomfanget varierte fra pilar til pilar så utførelsen med rengjøring og tykkelsen av malingsbelegget har her trolig en viktig betydning. Korrosjonsutfellinger Flikkreparasjoner Det ble registrert noen punktskader på undersiden av platevingene mellom akse 8-9, samt enkelte få rustutfellinger forøvrig. Styreskap Misfarging av overflaterust på skapene. Foto nr , Utførte målinger Ved inspeksjon ble det utført registreringer av måleverdier i hovedskap ved begge landkarene. Dette ble utført som avlesninger på skjermer på likeretterenhetene i hovedskap (foto 41-45). Avlesninger i styreskap Skap Sone Område Areal (m 2 ) Strøm (ma) Spenning (V) A9 1 akse ,0 A9 2 akse ,0 A1 3 akse ,0 A1 4 akse ,96 De registrerte strømverdiene gir en strømtetthet på ca. 0,8-1,1 ma/m 2 betongoverflate.

18 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ 18 Målinger fra datalogger Fra firmaet Vedlikeholdsservice har vi mottatt følgende måleresultater hentet ut fra datalogger for perioden 2004 og Strøm Spenning 24 timers depolarisering Måleresultat er vist i figurene nedenfor (sone 1-2 akse 5-9 samt sone 3-4 akse 1-5). Komplette målinger er gitt i vedlegget 3 sammen med rapport fra Vedlikeholdsservice. Fig timers depolarisering sone 1 og 2.

19 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ 19 Fig timers depolarisering sone 3 og 4. Hovedtendensen er at en del av ref.sellene ikke oppfyller depolariseringskriteriet på 100mV. I rapporten fra Vedlikeholdsservice forklares dette med at enkelte av sellene fortsetter å depolarisere etter 24 timer. Det forklares med at betongen kan være relativt tørr eller at den kan være påvirket av tidligere Miracoat behandling på brua.

20 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ Bru Knarrlagsundet bru Beskrivelse av brua / rehabiliteringen Knarrlagsundet bru bygd i 1965, er beliggende på Fv 364 på Hitra i Sør-Trøndelag fylke. Brua er ei betongbuebru med buespenn på 97 meter og en totallengde på 180 meter. Føringsbredden er på 4 meter. Brua er utført i slakkarmert betong. I 1991 ble det utført tilstandskontroll på brua som avdekte armeringskorrosjon pga. klorider. Kloridene har mest sannsynlig kommet inn i betongen ved at det er benyttet sjøvann som blandevann. Det er søylene og underkanten av dekket, hvor det har vært liten overdekning (25 mm), som hadde de største skadene. Foto 4.4 Knarlagsundet bru Knarlagsundet bru (med unntak av buen) ble rehabilitert med katodisk beskyttelse med ledende belegg i Det hadde i forkant av dette høsten 1994 vært utført en prøvereparasjon på en buesøyle og et dekkespenn over buen med KB med ledende belegg. Omfanget var på ca. 40 m2.

21 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ 21 Det katodiske anlegget er delt opp i 6 soner med størrelser varierende fra 360 til 440 m 2. Oversiktstegning av brua med soneinndeling er vist i vedlegg Tilstand Skade Delaminering Armeringskorrosjon Avskalling Punktskader med armeringskorrosjon og tilhørende betongavskalling på undersiden av bruoverbygningen fordelt over hele brua. Malingsavflassing -Riss Punktskader fordelt over hele konstruksjonen. På grunn av den slanke konstruksjonen så er det registrert en del belastningsriss både på overbygningen og søylene. Det er registrert en del malingsavflassing ut fra disse rissene. På søylene ble det registrert avflassing / slitasje av dekkmaling spesielt mot sydsiden (mest utsatt for værbelastning). Korrosjonsutfellinger Flikkreparasjoner Punktskader fordelt over hele konstruksjonen både på søyler og overbygningen. Styreskap Det er registrert at det har vært et branntilløp i skapet på Fjellværøysiden. Foto nr

22 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ Utførte målinger Ved inspeksjon ble det utført registreringer av måleverdier i hovedskap ved begge landkarene. Dette ble utført som avlesninger på skjermer på likeretterenhetene i hovedskap (foto 49-58). Avlesninger i styreskap Skap Sone Område Areal (m 2 ) Strøm (ma) Spenning (V) A0 1 akse ,99 A0 2 akse ,0 A17 3 akse ,0 A17 4 akse ,0 De registrerte strømverdiene har en relativt stor variasjon i strømtettheten med verdier på ca. 0,6 1,4 ma/m 2 betongoverflate.

23 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ 23 Målinger fra datalogger Fra firmaet Vedlikeholdsservice har vi mottatt følgende måleresultater hentet ut fra datalogger for perioden 2004 og Strøm Spenning 24 timers depolarisering Måleresultat er vist i figurene nedenfor (sone 1-2 akse 0-7). Komplette målinger er gitt i vedlegget 3 sammen med rapport fra Vedlikeholdsservice. Fig timers depolarisering sone 1 og 2.

24 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ 24 Fig timers depolarisering sone 3 og 4. Hovedtendensen er at det er problemer med å oppfylle depolariseringsverdiene i sone 1, 2 og 3 (akse 0-13), mens det i sone 4 oppnås kriteriet på samtlige ref.seller. Det er i sone 4 det er målt høyest beskyttelsesstrøm. Vedlikeholdsservice beskriver i sin rapport at noen av problemene på brua kan være knyttet til fuktlekkasje gjennom brudekket.

25 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ 25 5 ANBEFALTE TILTAK Hovedkonklusjonen er at KB-anleggene på alle fire bruene fungerer. Det anbefales derfor at driften av disse anleggene fortsetter. Områder med korrosjonsskader bør utbedres. Man bør utføre en fullverdig mekanisk reparasjon av skadene ved at man meisler på baksiden av den korroderende armeringen. I tillegg bør man ved valg av reparasjonsmørtel nøye vurdere den elektriske ledningsevnen. Skader med avflassing av dekkmaling utbedres ved påføring av ny maling. Det anbefales også at drifts- og oppfølgingsavtaler med Vedlikeholdsservice opprettholdes / fornyes.

26 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ 26 6 REFERANSER /1/ Bruk av katodisk beskyttelse på norske kystbruer i betong. Bruavdelingen/Vegdir. Rapport /2/ Nerlandsøy kystbru FoU prosjekt ledende primer Rapport 1, 2 og Ødegård og Lund

27 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ A.1 A. VEDLEGG 1 OVERSIKTSTEGNINGER Nerlandsøybrua Remøybrua Verjeskiftbrua Knarrlagsundet bru

28 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ B.1 B. VEDLEGG 2 FOTO Nerlandsøybrua Remøybrua Verjeskiftbrua Knarrlagsundet bru

29 Kontroll av katodisk beskyttelse med ledende belegg TAØ C.1 C. VEDLEGG 3 RAPPORTER FRA VS Nerlandsøybrua Remøybrua Verjeskiftbrua Knarrlagsundet bru