Høyringsinnspel NOU 2016:7 Norge i omstilling - Karriererettleiing for individ og samfunn.

Transkript

1 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler Bjørg Eva Aaslid Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Kunnskapsdepartementet Høyringsinnspel NOU 2016:7 Norge i omstilling - Karriererettleiing for individ og samfunn. Innleiing og generelle kommentarar Utdanningsforbundet viser til høyringsbrev datert og takkar for at vi får kome med våre vurderingar. Utdanningsforbundet har allereie sendt inn eit generelt innspel til utvalet (september 2015), og eit innspel til delrapporten om karriererettleiing i ei digital verd. Rapporten om rådgjevarrolla som blei publisert i 2015 på oppdrag frå Utdanningsforbundet, er eit sentralt bakgrunnsdokument, samt innspel frå 15 av våre fylkeslag og diskusjonar i råd, utval og forum. 1 Vi vil i det vidare omtale omgrepa karriererettleiing og rådgjeving om kvarandre. Utdanningsforbundet støttar dei høge ambisjonane for å styrke det heilskaplege systemet for livslang karriererettleiing og meiner utvalet har utarbeidd eit godt kunnskapsgrunnlag for vidare utvikling av karriererettleiingsfeltet. Vi vil først presentere våre hovudinnspel og generelle kommentarar før vi går nærare inn på dei ulike hovudanbefalingane i kapittel 15 av utgreiinga. Utdanningsforbundet er opptatt av: At stadleg nærvære, gjensidig tillit, kjennskap til dei som skal bli rettleia og ein låg terskel, er sentrale vilkår for god rådgjeving/karriererettleiing At det heilskaplege systemet for livslang karriererettleiing må bli styrka i alle ledd, ikkje berre på nett. Det må då følgje med tilstrekkeleg med friske midlar Å etablere karrieresenter i alle fylke og å lovfeste at fylkeskommunen pliktar å gje eit tilstrekkeleg tilbod om karriererettleiing til alle over 19 år. I tillegg trengs ei lovfesting av stadleg rådgjevar i vaksenopplæringa At eit eventuelt system for nettbasert rettleiing må fungere som eit supplement til andre tenester, og bli utvikla med medverknad frå praksisfeltet At rådgjeving/karriererettleiing må vere godt forankra i utdanningssektoren, og at tidsressursen til rådgjeving/karriererettleiing må bli styrka gjennom friske midlar frå staten slik at ein kan finansiere ein avtalefesta dobling i tidsressursen til rådgjeving/karriererettleiing i skulen At det skal vere minst ein rådgjevar på kvar skule, og at rådgjevarar skal vere utdanna lærarar 1 Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Pb Grønland Hausmanns gate 17 post@utdanningsforbundet.no tel Org.nr OSLO 0182 OSLO fax Bankkonto

2 2 At alle elevar/lærlingar bør ha ein reell tilgang til ansikt-til-ansikt- rådgjeving/rettleiing ikkje berre dei med mest prekære behov At alle lærlingar må ha rett til rådgjeving/rettleiing etter lova Å styrke relevante kompetansekrav og kompetanseutvikling i feltet. Ressursar til kontinuerleg etter- og vidareutdanning er viktigare enn krav om mastergrad for alle rådgjevarar/rettleiarar. At kjønnsperspektivet og det fleirkulturelle perspektivet må bli styrka i rettleiinga og at rådgjevarar og karriererettleiarar får vidareutvikla sin kompetanse på desse felta Utdanningsforbundet støttar ei ambisiøs satsing på dette feltet og meiner det er på høg tid å gjere karriererettleiings-/rådgjevingstenester meir tilgjengeleg. Utvalet er tydeleg på at det i eit heilskapleg system for livslang karrerettleiing handlar om tilgang til karriererettleiing for alle, eit heilskapleg innhald i tenestene, at alle delane i systemet er sett i samanheng og om kvalitet og profesjonalitet. Med tanke på å sjå alle delane av systemet i samanheng meiner Utdanningsforbundet at det er uheldig at utvalet har valt å ikkje konsentrere seg om den sosialpedagogiske rådgjevinga/rettleiinga. Sosialpedagogiske element og kompetanse er svært viktig for ei god livslang karriererettleiing, ikkje berre i grunnopplæringa, men i det heilskapelege systemet. Ein sentral føresetnad for å få implementert eit heilskapleg system er at dette ikkje blir opplevd som noko som blir systematisert frå toppen og ned. Vi saknar ei større vektlegging av medverking og påverknad frå praksisfeltet og refleksjonar om korleis anbefalingane skal bli satt i verk, og kva som er behova til målgruppene. Vi føreset at eit heilskapleg karriererettleiingssystem ikkje blir eit topptungt, byråkratisk apparat der store ressursar blir bundne til administrasjon, men at ressursane blir nytta til tenester direkte retta mot brukarane. Utdanningsforbundet meiner på et prinsipielt grunnlag at alle karriererettleiingsinstitusjonar bør vere drifta i offentleg regi, og at det skal vere gode, sikre og føreseielege arbeidsavtalar for karriererettleiarar i alle sektorar og ledd av systemet. Anbefalingane for eit heilskapleg system Det har lenge vore eit uttalt behov for eit meir heilskapleg og tilgjengelig system for karriererettleiing for unge og vaksne. Utdanningsforbundet støttar utvalet si tilnærming med å bygge vidare på og styrke det systemet vi allereie har. Utdanningsforbundet meiner at viktige tiltak for å få karriererettleiing til å fungere som eit heilskapleg system, vil truleg vere å tydeleggjere ansvar, roller og oppgåver på nasjonalt og regionalt nivå samt å styrke feltet med «friske» midlar. For å få eit berekraftig system må det bli styrka i alle ledd, samstundes som ein jobbar for ei betre integrering og samordning av arbeidet til ulike sektorar og aktørar. Det er også sentralt at tenestene utfyller kvarandre og gjev tilgang til både rettleiing ansikt-til-ansikt, kollektive og individuelle tilbod og ulike nettbaserte tenester. Å styrke samarbeid og dialog mellom dei som arbeider med karriererettleiing i det daglege og mellom dei politiske aktørane er også sentralt. Utdanningsforbundet støttar anbefalinga om at partnarskapa i fylka skal sikre samarbeid mellom ulike karriererettleiingsaktørar. Utdanningsforbundet støttar også å opprette eit forpliktande nasjonalt kompetansepolitisk partnarskap, der partane i arbeidslivet og ansvarlege departement inngår. Hensikta med dette partnarskapet må kome tydeleg fram.

3 3 Å utarbeide eit nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriererettleiing vil vere eit sentralt verkemiddel, mellom anna for å utvikle ei felles forståing blant dei ulike aktørane i feltet, for å kunne utvikle eit godt etter og vidareutdanningstilbod og for å kunne stille kompetansekrav. Eit eventuelt rammeverk eller rammeplanar knytt til karriererettleiing må bli utvikla med brei involvering av praksisfeltet og partane. Utdanningsforbundet støttar også utvikling av kompetansestandardar for ulike roller i karriererettleiingstenestene, men er usikre på om NICE (Network for Innovation in Career Guidance and Counselling in Europe) sine anbefalingar stemmer med norsk kontekst og behov. 2 Vi kommenterer nærare på kva vi meiner er tilstrekkelege kompetansekrav under dei ulike sektorane. Utvalet anbefaler å etablere eit kvalitetssystem med evalueringsregime og utvikling av nasjonal statistikk for feltet. Utdanningsforbundet ser behovet for å følgje med på utviklinga i feltet, på nokre område, men er skeptiske til eit omfattande evalueringsregime. I rapporten skriv utvalet at «Selv om indikatorer primært retter seg mot en vurdering av resultatkvalitet, vil denne typen data være grunnlag for vurdering av tjenestenes prosesskvalitet» (:53). Denne påstanden er vi grunnleggande ueinige i. Det er mange element knytt til rådgjevings- /rettleiingsprosessane som kan vere vanskelege å måle. Eit kvalitetssystem med tilsyn og statistikk krev at mykje av dei ressursane som bør gå til rådgjevings-/rettleiingsaktørane kjem til å bli bundne opp i direktorat og hos fylkesmann og dermed skape byråkratisk vekst. Utdanningsforbundet meiner at rådgjevings-/karriererettleiingsfeltet har mange utfordringar, og per i dag vil det vere viktigare å prioritere auka ressursar til tilbydarane av rådgjeving/rettleiing i alle ledd heller enn å bygge opp eit evalueringsregime. Å utvikle felles etiske retningsliner for karriererettleiingsfeltet vil kunne styrke profesjonaliteten og refleksjonen blant rettleiarane på tvers av sektorar. Vi vil likevel vise til at rettleiarar som arbeider i skuleverket er forplikta på lærarprofesjonens etiske plattform, og at det her vil vere mykje å hente for dei som arbeider med karriererettleiing i stort. Det er viktig at det er dei som arbeider i feltet sjølv som skal utvikle og evaluere dei etiske retningslinene. Utvalet anbefaler å styrke fagmiljøa på feltet. Det vil vere viktig å styrke universitets- og høgskulemiljøa sin karrierefaglege kompetanse generelt. Mellom anna for å kunne tilby etterog vidareutdanning av god kvalitet. Det er sentralt å gje fagmiljøa tid til å bygge seg opp. Utdanningsforbundet meiner også at det å styrke kunnskapsgrunnlaget på karriererettleiingsfeltet generelt vil vere sentralt for å få til kontinuerlig utvikling. Det er mellom anna nødvendig å få kartlagt rådgjevarressursen og -kompetansen, slik den faktisk er i dag i grunnskulen, vidaregåande skule og i vaksenopplæring og høgre utdanning. Vi opplever at dette er ein mangel i kunnskapsgrunnlaget til utvalet. Anbefalingar for karrieresentra og partnarskap Skal ein lukkast med denne ambisiøse satsinga på karriererettleiing er det naudsynt å satse på og vidareutvikle dei fylkesvise partnarskapa. Dette er sentralt for å sikre samarbeid mellom ulike aktørar og er eit viktig element for regionalt og nasjonalt kompetansepolitisk arbeid. Det 2

4 4 må vere klare og forpliktande instruksar for eit partnarskap slik at det blir sikra eit likeverdig tilbod, mellom anna ved å gje sentrale føringar for kven som skal inngå i slike partnarskap og kva formålet skal vere. Utdanningsforbundet støttar med dette utvalet sine anbefalingar om tydelegare styringssignal frå departementsnivå. Dei fylkesvise partnarskapa kan koordinere tilbod lokalt, men ansvaret for dei ulike tenestene må vere avklart sentralt. Det bør vere éin eigar av karrieresentra, for å unngå uklare ansvarsforhold. Det må også vere ein føresetnad med ei meir stabil finansiering av partnarskapa. Utdanningsforbundet støttar utvalet sine anbefalingar om å etablere karrieresenter i alle fylke og å lovfeste at fylkeskommunen pliktar å gje eit tilstrekkeleg tilbod om karriererettleiing til alle over 19 år. Dette er ambisiøse, men naudsynte tiltak. Organisering og finansiering er likevel like viktig som lovpålegginga. Det må bli klargjort om retten blir knytt til fylket ein bur i eller ikkje, då mange av dei aktuelle brukarane bur utanfor eige fylke, for eksempel medan dei studerer, avtener verneplikt, soner, er i mellombels arbeid, ventar på busetnad osv. Det må kome tydeleg fram kven som har ansvar for (real-) kompetansevurdering, rettsvurdering og vaksenopplæring på vidaregåande nivå i fylka. Omgrepet «tilstrekkeleg kapasitet» må vere meir enn ord, då dette etter vårt syn vil krevje store ressursar. Det vil for eksempel krevje ein del ressursar å vere tilgjengeleg for befolkninga i alle Finnmarkskommunane, med omsyn til tid og pengar til reiseverksemd. Ein lovfesta rett vil auke behovet for karriererettleiing, og karrieresentra må bli sikra nok ressursar til å gjere ein god jobb. Det springande punktet her vil vere kva som er «tilstrekkeleg kapasitet» og at ein riggar ei meir stabil finansiering enn i dag, gjennom friske driftsmidlar. Ein må også sikre at sentra har kompetanse og ressursar til å møte denne komplekse målgruppa. Å omdisponere allereie pressa budsjett vil vere uforsvarleg. Vi støttar at karriererettleiarar ved karrieresentra bør ha formell kompetanse i karriererettleiing, men meiner krav om master ikkje er naudsynt. Vi meiner at 60 studiepoeng karrierefagleg utdanning, i tillegg til jamleg oppdatering, er tilstrekkeleg. Eit samansett personale med ulik og utfyllande kompetanse, både når det gjeld rettleiing og erfaringar frå yrkeslivet og utdanningssystemet, er like viktig for å styrke tilbodet. Det er sentralt at kjønnsperspektivet, det fleirkulturelle perspektivet og det samisk perspektivet er ein integrert del av kompetansen til rettleiarane. Karrieresentra bør ha tilgang til ulike former for særskilt målgruppetilpassing. Utdanningsforbundet støttar anbefalinga om at kjerneoppgåva til karrieresentra skal vere å tilby karriererettleiing til alle over 19 år. Samstundes opnar utvalet opp for at statleg myndegheit, i dialog med fylkeskommunen og gjennom ekstra finansiering, skal kunne nytte karrieresentra for spesielle satsingar retta mot grupper med særskilte behov. Karrieresentra har allereie i dag, i nokre tilfelle, fått ei spesiell rolle knytt til rettleiing og integrering av nykomne innvandrarar. Mellom anna gjennom utprøving av karriererettleiing på integreringsmottak. Dette kjem vi nærare tilbake til under anbefalingar for integrering. Andre sentrale grupper kan vere dei som blir utsett for oppseiing eller omstrukturering. Det vil også kunne vere behov for at karrieresentra fungerer som ein fagleg ressurs for skulane, og at ein får til ein arena der skular og karrieresentra kan samarbeide. Dette kan det for eksempel vere eit større behov for i fylke med mange små og spreidde skular. Kommentarar knytt til konsekvensar for vaksenopplæringa Utvalet har sett på vaksne sitt behov for rådgjeving/rettleiing i samband med anbefalingane for karrieresentra og for integrering. Utdanningsforbundet har ved fleire høve tatt til orde for eit

5 5 styrka, lovfesta rådgjevingstilbod for vaksne, samt rett til kontaktlærar. Dette er viktig i arbeidet med betre integrering, og for at vaksne skal delta med suksess i formell vaksenopplæring og andre kompetansehevingstiltak, samt for å styrke norsk kompetansepolitikk. Mangel på informasjon om mangfaldet av utdanningstilbod for vaksne, samt manglande kunnskap om behov og rettar, er ein viktig årsak til at vaksne ikkje får den opplæringa dei treng og har krav på. Difor meiner vi det er svært viktig med eit lovfesta tilbod som kan medverke til å kartlegge kompetansebehov, rettar, interesser og føresetnader, samt å informere om aktuelle opplæringstilbod og kunne støtte opp under sosial og emosjonell utvikling. Det er eit poeng at rådgjevaren kjenner elevane og kan vere i tett dialog med både eleven og læraren. Utdanningsforbundet ser fleire utfordringar knytt til at karrieresentra skal vere einaste tilbydar av rettleiing til vaksne, både med tanke på målgruppa, innhaldet, kvaliteten og avstand. Dei siste 30 åra har vaksenopplæringa i Norge opplevd ei stor endring i nedslagsfelt. Tidlegare var vaksenopplæringa ei teneste for ei gruppe som enten trengde hjelp for å vedlikehalde kunnskapar eller ta igjen tapt grunnskuleopplæring. Framleis er dette ei av vaksenopplæringa sine oppgåver. Likevel er det feltet innvandring som i dag pregar tilbodet vaksenopplæringane gjev. 9 av 10 elevar i vaksenopplæringa er flyktningar, asylsøkarar eller arbeidsinnvandrarar. Svært mange av elevene har rettigheiter innanfor introduksjonslova og opplæringslova. Utvalet peiker ganske riktig på at vaksne sin rett til rådgjeving i opplæringslova i dag er ein «avgrensa rett». Dei har kunn rett til rådgjeving for å kartlegge kva opplæringstilbod den vaksne har behov for. Vi veit at Opplæringslova 4A-8 blei skrive lenge før elevmassen, og dermed behovet, i vaksenopplæringa endra seg. Vi veit også, som utvalet peikar på, at elevmassen som i dag brukar vaksenopplæringa, har eit svært omfattande behov for både sosialrådgjeving og rådgjeving/rettleiing mot utdanning og yrkesval, og at det er svært avgjerande for dei fleste at dei får ei tett og profesjonell oppfølging. Samtidig seier utvalet at «individuelle rettigheter er kostnadskrevende å få gjennomslag for, uten at man vet at man får tilsvarende igjen for midlene som benyttes.» Vidare seier dei at eit karrieresenter vil vere meir egna for karriererettleiing til vaksne. Det er vanskelig å lese utvalets forslag til tilbod for vaksne på anna vis enn at elevane, fordi dei er vaksne i alder, ikkje treng ei stadleg individuell rådgjevingsteneste fordi det er kostnadskrevjande. Eit karrieresenter vil i dei fleste fylke ligge langt unna den enkelte vaksenopplæring. At elevar, med til dels svært avgrensa norskferdigheter, skal bruke ein heil dag for å reise og snakke med ein rettleiar dei ikkje kjenner til, og få skreddarsydd rådgjeving/rettleiing, er svært optimistisk. Tenesta vil ikkje bli nytta som ei førsteleddsteneste for dei elevane som bur eit stykke unna. Kommunane vil på si side vegre seg for å inngå avtalar som kostar, om det ikkje er lovfesta. Karrieresentra kan vere ein ressursbank for rådgjevarar og den vaksne målgruppa, og eit godt supplement til den stadlege rådgjevingstenesta, men den bør ikkje gå på kostnad av den. Utvalet anbefaler at ein for å gje befolkninga eit betre og meir variert tilbod og auke kapasiteten, skal tilby både kollektiv og individuell rådgjeving/rettleiing ved karrieresentra. Variert tilbod er ein god ting i seg sjølv. Samtidig veit vi med bakgrunn i hovudmålgruppa at karriererettleiing for større grupper fungerer dårleg. Det må individuell rettleiing til - veldig ofte med tolk. Utdanningsforbundet meiner at utgreiinga, i tillegg til å sikre tilgang til karrieresentra, burde anbefale lovfesta rett til stadleg rådgjeving for vaksne som får opplæring etter opplæringslova og/eller introduksjonslova. Stadleg rådgjeving, både sosialpedagogisk og utdannings- og

6 6 yrkesrådgjeving, møter betre behova i målgruppa, mellom anna ved å sikre relasjonen mellom elev og rådgjevar/rettleiar. Når det gjeld kompetansekrav til rettleiarar, må eit sentralt prinsipp vere at vaksenopplæringa bør ha ein rettleiingsteneste med kompetansekrav på linje med det skuleverket har, i tillegg til at dei må ha målgruppespesifikk kompetanse. Sjå også våre kommentarar knytt til tilbodet for vaksne under overskrifta «Anbefalingar for integrering». Anbefalingar for karriererettleiingstilbod på nett Utdanningsforbundet har skrive eit høyringssvar til utvalets delrapport om digital karriererettleiing og vil støtte oss på det innspelet vi har sendt inn tidlegare. Utdanningsforbundet meiner at auka tilgang til rådgjeving/rettleiing er sentralt og støttar utvalets anbefalingar om å etablere ein nasjonal nettstad for utdanning og yrke, med informasjon, sjølvhjelpsressursar og e-rettleiing for heile befolkninga. Dette vil kunne vere ein ressurs for auka tilgang på kvalitetssikra informasjon og vil vere eit viktig verktøy for rådgjevarar/rettleiarar og målgruppene for tenesta. Eit tydeleg signal frå Utdanningsforbundet er likevel at eit nettbasert tilbod må vere eit supplement til andre delar av systemet og må ikkje bli oppfatta som eit kjerneelement som erstattar eller «avlastar» andre tenester. Utvalet har blitt bedd om å gje ei anbefaling om korleis eit heilskapleg karriererettleiingstilbod (herunder e-rettleiing) kan vere ein integrert del av det offentlege karriererettleiingstilbodet. Utdanningsforbundet saknar ei nærare utgreiing av samspelet mellom dei digitale tenestene og arbeidet med karriererettleiing i dei andre sektorane i hovudinnstillinga. Vi har også tidlegare etterlyst ei større grad av drøfting knytt til konsekvensar av å innføre eit omfattande e- rettleiingssystem. Utdanningsforbundet meiner at eit karriererettleiingstilbod på nett vil kunne auke tilgjengelegheita og skape ein lågare terskel for å komme i kontakt med ein profesjonell rådgjevar/rettleiar utanom opningstidene til skular og karrieresenter, på tvers av geografiske grenser. Det kan bli lettare å søke råd digitalt først, for så å få oppfølging ansikt-til-ansikt. Det er også eit poeng at «kjennskapen til eleven» i nokre tilfelle kan bli oppfatta som negativ frå eit elevperspektiv. Det kan difor vere gunstig med eit tilbod om ein meir «objektiv» samtalepartnar. Samtidig er rådgjevarane tydelege på at vi har eit alt for avgrensa tilbod om ansikt-til-ansiktrettleiing i dag. I kommentarar til figur 7.4. i rapporten skriv utvalet at «Ansikt-til-ansikt veiledning er den mest ressurskrevenede formen for veiledning. Det er en ambisjon at forholdsvis mange vil få tilfredsstilt sine behov ved hjelp av de «billigere» tjenestene nettbruk og e-veiledning». Utdanningsforbundet støttar ikkje denne ambisjonen. Intensjonen om å gje ein enkel tilgang til ein profesjonell rådgjevar/karriererettleiar er god, men dette bør fortrinnsvis skje i eit personleg møte mellom to menneske for å hindre at ein går glipp av nyansar og viktige detaljar. Tilstrekkeleg tillit mellom rådgjevar/rettleiar og den som blir rettleia, vil ikkje vere opparbeidd ved eit nettmøte. Rådgjevar/rettleiar vil til eksempel ikkje kjenne til korleis vedkommande fungerer i lærings- og undervisningssituasjonar. Forsking viser også at den personlege relasjonen mellom rådgjevar og elev er avgjerande, og at det er

7 7 viktig med menneske til stades der ungdommen er. 3 Dokumentet «The Evidence on Lifelong Guidance a Guide to Key Findings for Effective Policy and Practice» konstaterer også at: Lifelong guidance is most effective where it connects meaningfully to the wider experiences and lives of the individuals who participate in it. 5 Alle elevar har ulike føresetnadar når ein skal velje utdanning og karriereretning. Ei utfordring blir difor å skape eit karriererettleiingsverktøy som fangar opp alle slike individuelle omsyn. Ingen elektroniske ressursar kan erstatte ein kvalifisert og profesjonell rådgjevar, og alle elevar/lærlingar burde ha rett til samtalar med ein rådgjevar, ikkje berre dei som har meir komplekse utfordringar. Mindre tid til refleksjon og å vere til stades er eit kjenneteikn ved samfunnsutviklinga. Det er sentralt at målet for eventuelle organisatoriske endringar, ikkje er økonomisk innsparing eller at færre skal oppsøke rådgjevar/karriererettleiar personleg, men at ein kan bruke e-møte og menneskemøte til ulike ting. Karriererettleiing handlar om å sjå heile menneske. I lys av ressurssituasjonen i feltet i dag er Utdanningsforbundet urolege for at nettbaserte karriererettleiingstenester kan bli brukt som eit sparetiltak, slik at ein ikkje treng å justere opp ressursinnsatsen i skulen. Erfaringar frå andre land, som Danmark, viser at kutt i skulen sine tenester kan oppstå i kjølvatnet av ein omfattande karriererettleiingsreform. Det er viktig at det nettbaserte tilbodet ikkje berre blir eit kostnadseffektivt verkemiddel som flyttar karriererettleiinga delvis ut av skulen. Målet må vere eit best mogleg tilbod for målgruppa. Eit heilskapleg karriererettleiingstilbod må auke tilgangen for alle grupper, og det er sentralt å sikre at dette ikkje blir ei teneste som først og fremst kjem dei ressurssterke til gode. Utdanningsforbundet stiller spørsmål ved om den digitale kompetansen er god nok i alle deler av befolkninga. Mange elevar i norsk skule slit med lesing og skriving og mange vaksne har så store problem med grunnleggande ferdigheiter i lesing og skriving at dei ikkje klarer seg i arbeidslivet. Korleis vil desse elevane og arbeidssøkarane kunne nytte seg av eit nettbasert rettleiingsverktøy? Utdanningsforbundet sine kommentarar knytt til vaksenopplæringa og integrering vil også gjelde for det nettbaserte tilbodet. Også det samiske perspektivet må bli tatt vare på. Digitalisering inneber ofte at alt kjem på norsk og engelsk. Eit eventuelt netttilbod må gjere tilgjengeleg informasjon og e-rettleiing på alle tre samiske språk. Kjønnsperspektivet og fleirkulturelle perspektiv knytt til utdannings- og karriereval vil vere eit viktig element å inkludere også i eit nettbasert karriererettleiingstilbod. Utdanningsforbundet saknar ei nærare utgreiing av kva kompetansekrav ein skal kunne stille til e-rettleiarane og kva arbeidsforhold dei vil jobbe under. Med rådgjevarar/rettleiarar frå ulike sektorar blir det svært sentralt med ei felles målsetting og oppfatning av formålet med karriererettleiinga. Det vil også vere sentralt med kontinuerlig oppdatering på mange ulike område og sektorar, og for ulike regionale forhold. Her må det være ryddige tilsettingsforhold og avklart ansvarsfordeling. Sjølv om det står i kunnskapsgrunnlaget til delrapporten at det er sentralt å involvere karriererettleiarar og dei som praktiserer rådgjeving/rettleiing i det daglige når ein utviklar innhald, ressursar og funksjonen til ein nettstad, 4 er dette lite synleg i utvalet sine anbefalingar ELGPN (2014:8) 4 Hooley m. fl. (2015) Get yourself connected: conceptualising the role of digital technologies in Norwegian career guidance. Derby:International Centre for Guidance Studies, University of Derby.

8 8 Skildringa av forvaltninga av det nettbaserte karriererettleiingstilbodet legg vekt på dei underliggande etatane og verkar «toppstyrt». Karriererettleiing på nett har allereie gått føre seg i mange år, og mange ute i praksisfeltet, også elevar, har alt mykje erfaring med kva som fungerer. Utdanningsforbundet tilrår at det blir utvikla mekanismar og samarbeid som sikrar at rådgjevarar, rettleiarar og dei som skal bruke desse tenestane, er involverte i strategiske vurderingar rundt innhald, funksjon og prioriteringar i etableringsfasen. Dette vil kunne påverke både eigarskap, kvalitet og bruk av eit eventuelt nettbasert tilbod. Uavhengig av om vi bygger opp eit omfattande system for karriererettleiing på nett vil det vere behov for ei statleg finansiert auke av minimumsressursen til rådgjevinga i skulen. Vi treng ei sterk satsing på menneska i desse tenestene, og ei god forankring i skuleverket for å styrke det heilskaplege systemet. Anbefalingar for grunnopplæringa Når det gjeld anbefalingane for grunnopplæringa, etterlyser utvalet ei større vektlegging av rådgjeving/rettleiing i skulen og meir aktivitet og initiativ frå Kunnskapsdepartementet på dette feltet. Utdanningsforbundet støttar denne etterlysinga. Utvalet slår no fast, basert på eit solid kunnskapsgrunnlag, ut frå erfaringar frå andre land, og med tilvising til grunnopplæringa sitt formål og mandat, at grunnopplæringa og utdanningssystemet i stort er ein sentral aktør på dette feltet. Dette taler også for at rådgjeving/rettleiing må bli utført av dei som har førstehandskjennskap til eleven - ikkje av eit profesjonalisert apparat som er fjernt frå skulekvardagen. At tenestene er lokalisert og integrert i skulen, gjev eit betre grunnlag for å sjå «heile eleven», som person og som lærande, ved at ein er tett på og forstår eleven sin skulekvardag og kompetanse. Fleire studiar viser at det personlege forholdet til rådgjevar, er essensielt. 5 Rådgjeving/karriererettleiing handlar i stor grad om læring og kompetansar som elevane treng i eit livslangt perspektiv og må av den grunn bli sett på som ein del av framtidas skule. Vi ønskjer også å presisere at der er forskjellige behov knytt til rådgjeving/karriererettleiing på ungdomsskulen og i studieførebuande og på yrkesfag i vidaregåande skule. Eit godt samarbeid mellom skuleslaga i grunnopplæringa er sentralt. Ei reell deling av rådgjevingsfunksjonen i skulen? Når det gjeld anbefalinga om ei reell deling mellom den sosialpedagogiske rådgjevinga og utdannings- og yrkesrettleiing, meiner Utdanningsforbundet i utgangspunktet at dette kan vere fornuftig. Erfaringar viser at dette lettare sikrar ressurstilgangen til begge funksjonane og ein kan få meir tid og innsikt i det fagfeltet ein arbeidar innanfor noko som igjen gjev auka profesjonalitet. Ungdom har utan tvil behov for å lære seg valkompetanse. Samtidig må funksjonane bli sett i samanheng. Det tette sambandet mellom utdannings- og yrkesrettleiing og sosialpedagogisk rådgjeving er ein av årsakene til at Utdanningsforbundet meiner at desse tenestene må vere integrert i skulen. Utvalet har i si forståing av mandatet først og fremst valt å fokusere på utdannings- og yrkesrådgjevinga. Utdanningsforbundet meiner at den sosialpedagogiske rådgjevinga også er ein svært sentral del av den livslange heilskaplege 5 Buland, Mathiesen og Mordal 2014:

9 9 systemet. Og ved å utelukke denne delen av rådgjevinga, blir også anbefalingane til utvalet mindre forankra i kvardagen i skulen og elevane sine behov. Rettleiing av unge og vaksne menneske kan ofte vere ei komplisert og samansett oppgåve, der kjennskap til «heile mennesket», personlegdom, sosial og fagleg kompetanse, kan vere ein fordel. Svært mange av elevane som treng hjelp knytt til karriereval, treng også hjelp knytt til sosialpedagogiske behov. Gjennom den sosialpedagogiske rådgjevinga kan ein finne dei som treng ekstra utdannings- og yrkesrådgjeving/rettleiing, og omvendt. Utdanningsforbundet meiner difor at det er sentralt med ei felles dør. For elevar med store sosiale og emosjonelle problem og spesialpedagogiske utfordringar vil ein sosialpedagogisk rådgjevar være den som har god innsikt i elevene, og som i tillegg har spisskompetanse på regelverket som gjeld søking til vidare utdanning. Kjennskapen rådgjevarane har til elevmassen, er avgjerande for å kunne målrette rådgjevinga/karriererettleiinga og for å kunne vurdere behovet for å kople inn andre instansar som PPT, helsetenesta, NAV eller annan ekstern fagkompetanse. Eit godt samarbeid mellom dei to stillingane er difor avgjerande for å gjere ein god jobb. Det er ulikt korleis dette fungerer mellom ulike skular, alt etter storleik og andre rammevilkår, og vi vil difor anbefale at det er opning for lokale løysingar. Eit av argumenta til utvalet for å styrke den livslange karriererettleiinga er innsparing knytt til fråfall og feilval. Forsking og erfaringar viser at årsaka til denne problematikken i stor grad handlar om personlege og psykososiale utfordringar. 6 Ungdommen har behov for å bli sett og å ha nokon å gå til. Karriererettleiing i seg sjølv løyser ikkje alle problem, og Utdanningsforbundet meiner difor at utvalet i enda større grad bør ta inn over seg den tette koplinga mellom yrkes- og utdanningsrådgjeving og sosialpedagogisk rådgjeving. Vi ønskjer også å presisere at laget rundt eleven, med kontaktlærar, rådgjevar, helsesøster, miljøarbeidarar og miljøterapeutar utgjer ein heilskap som kan bidra til å redusere fråfallet, og utdannings- og yrkesrettleiinga utgjer berre ein del av dette bilete. Det er difor sentralt med godt samarbeid mellom dei ulike aktørane som jobbar med og for elevane. Utfordringa ved kvaliteten i karriererettleiinga i grunnopplæringa vert ikkje løyst ved at ein deler rådgjevingsfunksjonen. Den må bli løyst gjennom å tilføre ressursar, slik at rådgjevarane har tid til å utføre oppgåvene både knytt til karriererettleiing og sosialpedagogikk - og kan vere tilgjengelege for elevane. Karriererettleiar som eigen stillingskategori, på full tid? Utvalet anbefaler å opprette karriererettleiar som ein eigen stillingskategori uavhengig av avtaleverket for undervisningsstillingar, og at stillinga ideelt sett bør vere ei fulltidsstilling. Dette har store konsekvensar for rådgjevarmedlemmane til Utdanningsforbundet. Både med tanke på arbeidstid, at det vil opne opp for andre yrkesgrupper med karrierefagleg kompetanse som aktuelle søkarar, og at det vil kunne bli opna for at fleire skular må dele på ein karriererettleiar. Utdanningsforbundet ser heilt klart behovet for å auke kapasiteten til karriererettleiing og eit auka vern rundt rådgjevings-/rettleiings arbeidet. Mange av rådgjevarane i grunnopplæringa i dag er lærarar, noko som sikrar den tette koplinga mellom karriererettleiing og formålet til 6 Kunnskapssenter for Utdanning (2015) oved sidemal

10 10 grunnopplæringa. Med tanke på arbeidstid vil ressurskoplinga (i avtaleverket) bli borte. 7 All tidsressurs til å vere rådgjevar, føreset at ein er lærarutdanna. Utdanningsforbundet meiner at rådgjevarane/rettleiarane då må vere på skulen når elevane er der slik dei er under gjeldande avtaleverk. Vi meiner generelt at behandlinga av dei økonomiske og administrative og praktiske konsekvensane av ein eigen stillingskategori, er utilstrekkeleg. Ei slik endring vil påverke arbeidstida og moglegheit til å komprimere arbeidet, slik at ein kan utføre arbeidet medan elevane faktisk er der. Å flytte stillinga ut av gjeldane avtaleverk, vil også for dei skulane som i dag har prosentvise stillingar (delt mellom rådgjeving og undervisning), innebere omorganiseringar. Ein eigen stillingskategori, i 100 prosent, kan kome til å ha som konsekvens at det ikkje er krav til pedagogisk kompetanse i botn for rådgjevarane. Vi ønskjer ikkje eit rådgjevarkorps som ikkje er forankra i skulekvardagen og er difor skeptiske til å opne opp for andre yrkesgrupper inn. Vi ser fordelane ved at karriererettleiarar med ulik utdanningsbakgrunn vil utfylle kvarandre, men på mange skular vil det ikkje vere snakk om å finansiere meir enn ei rådgjevarstilling. Som rådgjevar i grunnopplæringa er nærleiken og relasjonen til elevane ein sentral føresetnad for å gjere ein god jobb. Vi får også tilbakemeldingar frå våre fylkeslag og tillitsvalte om at 100 prosent rådgjevarstillingar er lite realistisk å få til, spesielt i fylker med mange små skular og lite elevgrunnlag. Det synes også vanskeleg spesielt i ungdomsskulen. Eit krav om full stilling kan dermed føre til større forskjellar i tilbodet ved ulike skular. I kommunar som ikkje har grunnlag for 100 prosent stillingar, vil ei løysing kunne bli at fleire små kommunar samarbeider om ei full stilling. Utvalet opnar i sine anbefalingar opp for dette som ei løysing. Risikoen blir då stor for at vi fleire stadar kan få omreisande kommunale eller interkommunale karriererettleiarar, fordi det ikkje finst tilstrekkeleg ressursar til eigen rådgjevar på skulenivå/ kommunenivå. Då fjernar vi oss langt frå brukargruppa elevane. Sjølv om utvalet anbefaler at rådgjeving/karriererettleiing skal vere ei integrert teneste i skulen og hevdar at ein eigen stillingskategori på full tid vil auke tilgangen og kontakt med elevane, ser vi at konsekvensen av utvalet si tenking kan bli eit brot med det gjennomgåande prinsippet om «tett på» og nærleik til eleven. Terskelen for at elevar kontaktar rettleiar blir då større - og dette vil igjen gå ut over kvaliteten på tilbodet. Utdanningsforbundet ønskjer ikkje å vere ein pådrivar for tiltak som i praksis krev større skular, eller som kan gå ut over nærleiken og kjennskapen til eleven. Stabilitet, føreseielegheit og tryggleik er nøkkelfaktorar som elevene må oppleve med tenesta. Utdanningsforbundet meiner det innanfor grunnopplæringa er viktig å slå fast to prinsipp: at det skal vere ein rådgjevar på kvar skule og at rådgjevarar skal vere utdanna lærarar. Utdanningsforbundet meiner at det ikkje bør vere eit krav om at karriererettleiar er ein eigen stillingskategori i grunnopplæringa; men at det heller bør bli dobla ressursar til rådgjevingstenesta i skulen, slik at ein får ein auka kapasitet blant rådgjevarar som er ein del av skulekvardagen til elevane. Rådgjeving/ karriererettleiing kan også vere ein fagleg utviklingsveg for lærarar. Skulane kan likevel, ved auka ressursar også i større grad hente inn fagfolk frå ulike yrkesgrupper som kan vere gode rollemodellar og vise veg for elevane. 7 SFS 2213 punkt 7.2d) og e) og punkt 7.3c)

11 11 Eller ei dobling av ressursen til utdannings- og yrkesrådgjeving. Organiseringa og kvaliteten på tenesta heng uløyseleg saman med finansieringa og disponeringa. Rådgjevarane i skulen har fått eit auka omfang av oppgåver, ei meir kompleks elevgruppe og ein meir mangfaldig utdannings- og arbeidsmarknad å navigere i. Forskinga er tydeleg på at dagens rådgjevarressurs avgrensar høvet til å følgje opp alle presiseringar i forskrifta knytt til elevane sine rettar og rådgjevar si rolle og oppgåver. 8 Rådgjevararar og karriererettleiarar i skulen ønskjer meir tid saman med elevane for å kunne utføre dei lovpålagde oppgåvene. Likevel ser vi nærmast inga endring i rådgjevarressursane. Utdanningsforbundet har lenge argumentert for ei auke i rådgjevingsressursen, men har opplevd at dette er vanskeleg innan dei tilgjengelege midlane per i dag noko som gjer forhandlingar krevjande. Det er staten som har ansvar for å sikre den nasjonale kvaliteten på tilbodet. Eit viktig vilkår for å styrke rådgjeving/ karriererettleiing i grunnopplæringa er at staten stiller «friske» midlar til disposisjon for kommunane slik at ein kan finansiere ein avtalefesta dobling i tidsressursen til rådgjeving/karriererettleiing i skulen. Utdanningsforbundet er sjølvsagt positive til at rådgjevingsressursane blir auka i grunnopplæringa, men opplever det som problematisk at utvalet gjer eit så klart skilje mellom den sosialpedagogiske rådgjevinga og utdannings- og yrkesrådgjevinga. Ein styrka ressurs må gjelde begge former for rådgjeving. Sosiallærarar og sosialrådgjevarar opplever eit stort tidspress, og denne tendensen har i dei siste åra blitt forsterka. Mange ungdommar fullfører ikkje eit opplæringsløp fram til fagbrev eller studiekompetanse. Det er likevel lite som tyder på at feilval grunna manglande kompetanse i rådgjevingstenesta er einaste forklaringsårsak på at elevar fell frå. Forhold rundt eleven spelar ei større rolle. Så når utvalet fremmar ei deling, bl.a. for å styrke utdannings- og yrkesrettleiinga sin del av den samla rådgjevarressursen blir dette feil prioritering ut frå elevane og samfunnet sine heilskaplege behov. I eit omskifteleg yrkesliv vil meistring, integrering, evne til samarbeid og endringskompetanse vere like viktig som «riktige karriereval» i tidleg alder. Forsking viser at eitt av dei elementa lærarar saknar kompetanse på, er spesialpedagogiske og sosialpedagogiske aspekt ved yrkesutøvinga og dette er noko som krev mykje tid i kvardagen. Produktivitetskommisjonens fokus på betre informasjon om arbeidsmarknadsutsikter må ikkje styre korleis rådgjevingstenesta for elevar i grunnopplæringa blir organisert. Behova i målgruppa må bli vektlagt. Det vil difor vere sentralt å styrke den sosialpedagogiske rådgjevinga. Kompetansekrav Utvalet vil også fastsette kompetansekrav på 60 studiepoeng karrierefagleg utdanning for karriererettleiarar i grunnopplæringa, og meiner at på sikt skal alle ha karrierefagleg utdanning på mastergradnivå. Fastsetting av nasjonale kompetansekrav har blitt fremja i fleire politiske dokument, mellom anna av Karlsen-utvalet (NOU 2008:18), men dette har berre delvis blitt tatt tak i. Dei anbefalte kompetansekriteria som blei nedfelt i forskrifta i 2009, strekk ikkje til. Utdanningsforbundet meiner at nasjonale kompetansekrav for dei som skal arbeide med rådgjeving/karriererettleiing, vil kunne vere med på å profesjonalisere og styrke tenesta. Men 8 Buland, Mathiesen og Mordal 2014

12 12 spørsmålet er også kor mange karrierefaglege studiepoeng ein treng i botn før tilsetjing og kva som trengs av kontinuerleg oppdatering. Utdanningsforbundet meiner det er positivt å bygge opp eit mastergradstilbod i karriererettleiing, men meiner det ikkje skal vere eit krav med mastergrad for å kunne drive med karriererettleiing i grunnopplæringa. Mange stadar vil det vere vanskeleg å rekruttere karreirerettleiarar i små stillingar/delstillingar med eit for omfattande krav til formell kompetanse. Vi meiner at eit realistisk og tilstrekkeleg krav til kompetanse er 60 studiepoeng. Breiddekompetanse, erfaring frå arbeidslivet og med arbeid med ungdom kan vere like nyttig som spisskompetanse. Eit krav om master vil mellom anna kunne ekskludere karriererettleiarar med lang og relevant erfaring, for eksempel frå yrkesfag i vidaregåande. Utdanningsforbundet er positive til kompetansekrav, men meiner at det er viktigare med kontinuerleg etter- og vidareutdanning framfor å bruke ressursar på mastergrad for alle rådgjevarar/rettleiarar. Utdanningsforbundet støttar utvalet si anbefaling om kompetansekrav på 30 studiepoeng knytt å kunne undervise i faget Utdanningsval. Dette anerkjenner faget sin eigenverd, og det vil støtte arbeidet med kompetansemåla. Vi meiner at også denne vidareutdanninga må inngå i Kompetanse for kvalitet. Samtidig er det viktig å presisere at rådgjeving/rettleiing er heile skulen sitt ansvar. Lokale kompetansehevingstiltak vil difor også vere viktig. Nye kompetansekrav vil krevje at det vert lagt godt til rette for å ta vidareutdanning for rådgjevarane, til eksempel ved at tilbodet inngår som ein del av Kompetanse for kvalitet. Utdanningsforbundet meiner også det er sentralt at lærarar har lik moglegheit til å ta etter- og vidareutdanning - uavhengig av kvar i landet ein bur og at nye kompetansekrav for rådgjevarar/rettleiiarar og i faget Utdanningsval blir sett i verk på sikt, slik at lærarar og rådgjevarar får tid og ressursar til etter- og vidareutdanning. Utvalet anbefaler som nemnt å utvikle kompetansekrav som opnar opp for fleire yrkesgrupper, og legg med dette opp til at ein ikkje treng å ha pedagogisk utdanning for å vere karriererettleiar i grunnopplæringa. Utdanningsforbundet meiner at å ha lærarutdanning som kompetansebakgrunn bør vere eit krav når ein skal arbeide med rådgjeving/rettleiing, og at framtidas rådgjevarar og rettleiarar i grunnopplæringa bør vere ein del av lærarprofesjonen og undervisningspersonalet. Dette gjev ein betre pedagogisk kompetanse og kjennskap til skulen, utdanningssystemet og elevane. Vanleg praksis i dag er at rådgjevar/karriererettleiar tek seg av undervisninga i faget utdanningsval i ungdomskulen. Om det blir lagt opp til at karriererettleiarar ikkje treng ha pedagogisk kompetanse i botn, er det ein føresetnad at dei ikkje skal undervise elevane. Utdanningsforbundet meiner det er viktig å tenke heilskapleg rundt kva ein rådgjevar/karriererettleiar skal drive med og kva kompetanse ein bør ha - også i eit etisk perspektiv. Ei balanse mellom kunnskap og erfaringar knytt til utdanning, arbeidsliv, sosialpedagogiske utfordringar og etikk er sentralt. Det er også sentralt å vere bevisst ulike kompetansebehov i ungdomsskulen og vidaregåande skule. Mange gjev tilbakemeldingar på at det trengs eit kompetanseløft spesielt på ungdomsteget både når det gjeld utdannings- og yrkesrettleiing og sosial pedagogisk rådgjeving.

13 13 Kjønnsperspektiv og fleirkulturelle perspektiv må bli styrka i rådgjeving/rettleiing Utdanningsforbundet har ved fleire høve spelt inn at kjønnsperspektivet må bli styrka i rådgjevingstenesta. Fleire forskingsrapportar viser til at kjønn er eit ikkje-tema blant rådgjevarar i skulen, og at dei opplever dette som ein vanskeleg tematikk å arbeide med. 9 Vi ønskjer også å presisere at dette er ein sentral tematikk å styrke også innan dei andre sektorane som tilbyr rådgjeving/karriererettleiing. Vi hadde håpa at utvalet ville gå enda lenger i sine anbefalingar på dette område ved å kome med forslag om korleis vi kan få til ei styrking av dette feltet. Kjønnsutradisjonelle utdannings- og karriereval kan lett berre bli ei politisk symbolsak om ein ikkje gjev rådgjevarar og karriererettleiarar nok kompetanse og verktøy til å ta tak i dette viktige temaet. Dette er viktig av fleire grunnar, ikkje minst avdi det kan få konsekvensar for løn og for å bygge seg opp pensjon, og for ulikskap basert på kjønn og sosioøkonomiske forhold. Desse konsekvensane er det sentralt at elevane vert kjent med. Utdanningsforbundet meiner at eit sentralt tiltak er å sørge for at kjønnsperspektiv og fleirkulturelle perspektiv må inn som viktige element i etter- og vidareutdanninga til rådgjevarar og rettleiarar. Dette kan vere med på å utfordre elevane si oppfatning av normalitet og bidra til at elevar i mindre grad tek val basert på fordommar. Her vil vi også vektlegge det samiske perspektivet, og viktigheita av å opne opp for at ein har fleire moglegheiter for å bruke sin samiske kulturkompetanse. I ei tid med hyppige endringar i arbeidslivet er det viktig at elvane ser moglegheitene dei har. Vi veit at foreldra har stor innverknad på dei val elevane tek og haldningar dei har med seg til ulike yrke. Handsaminga av desse utfordringane krev interkulturell kompetanse hos rådgjevarar/rettleiarar. Andre anbefalingar for grunnopplæringa Utdanningsforbundet støttar utvalet si anbefaling om å gje lærlingar rett til rådgjeving etter lova og meiner at dette er på høg tid. Det vil vere sentralt å sikre at lærlingar på dei yrkesretta studieprogramma har reell tilgang til rådgjeving og rettleiing, og ein lovfesta rett inneber også å sikre at rådgjevarar/rettleiarar har kompetanse og nettverk knytt til denne delen av opplæringa. Det er viktig for at denne retten skal vere reell, at det vert tydeleg avklara kven som har ansvaret for å gje lærlingane tilbodet. Dersom rådgjevarane i vidaregåande skule får ansvar for å følgje opp lærlingar, må sjølvsagt rådgjevarressursen i vidaregåande opplæring aukast minimum tilsvarande det tal lærlingar ein då får ansvar for. Utvalet anbefaler ei utgreiing av om det bør bli innført eit karriererettleiingsfag for elevar på studieførebuande program. Vi er klar over at der er eit stort behov for rådgjeving og rettleiing på studieførebuande program. Å opprette eit eige karriererettleiingsfag meiner vi ikkje er ei god løysing for å møte dette behovet. Spørsmålet om korleis skulen kan bidra til å formidle viktig kunnskap til elevane, vil alltid vere eit sentralt spørsmål, men dette kan ikkje bli løyst gjennom ytterlegare fagtrengsel i utdanningsprogramma. Slik vi ser det, vil ei betre løysing vere å ta med inn element av dette i faga parallelt med ei solid styrking av ressursane til rådgjeving/rettleiing i skulen. Når det gjeld utvalets anbefaling om endring av omgrepsbruk, meiner Utdanningsforbundet at ordet «karriere» lett kan gje assosiasjonar til ein viss del av arbeidslivet, og har ei anna tyding på norsk enn engelske «career». Dette kan kome litt i vegen for formålet med 9

14 14 rådgjevinga slik det kjem fram av lova. Å ta i bruk omgrepet "karriererettleiing" kan flytte fokus frå valet av yrke til noko større og meir utfordrande for nokre unge. Mange unge føler på prestasjonskulturen, og vi meiner at skiftet i så måte kan vere uheldig. Vi meiner at utdannings- og yrkesrådgjeving er meir opent, poengtert og vil omfatte fleire målgrupper. Utvalet må gjerne ønskje at omgrepet karriere skal få eit anna innhald og gi andre assosiasjonar på lengre sikt, men foreløpig vil utdannings- og yrkesrådgjeving gje eit meir korrekt bilete av kva denne delen av rådgjevingstenesta dreiar seg om. Anbefalingar for fagskulane Utdanningsforbundet reagerer på at anbefalingar for fagskular og folkehøgskular blir slått saman i eit eige kapittel. Fagskulen har i dag ein viktig funksjon som vidareutdanningstilbydar og spesialiseringsarena for fagarbeidarar eller for dei med tilsvarande kompetanse. Fagskulen kan mellom anna bidra til å styrke eit stadig sterkare rekrutteringsbehov til fag- og yrkesopplæringa Vi meiner at fagskulen er ein viktig vidareutdannings- og karriereutviklingsveg og støttar utvalet i at det er sentralt at dei som arbeider med karriererettleiing har kjennskap til og kompetanse knytt til dei moglegheitene systemet byr på.. Anbefalingar for universitet og høgskular Utdanningsforbundet støttar at alle utdanningsinstitusjonar skal ha gode karriererettleiingstenester, og at Kunnskapsdepartementet kan ha tydelege forventningar om at studentar skal ha tilgang til gode tenester. Også innan profesjonsfaga treng studentar å få rettleiing for å førebu seg på arbeidslivet, og nokon treng også hjelp til å bli rettleia ut av studiet. Vi meiner likevel at utvalets anbefalingar om at departementet skal legge føringar for kva som skal inn i institusjonane sine strategiar, og å stille krav om at tilbodet må bli vurdert som tilstrekkeleg for å få akredittering, er for ambisiøst og går på tvers av institusjonane sin autonomi. Å stille slike krav er etter vår oppfatning feil «verkemiddel» for å få dette viktige tema på dagsordenen. I lys av alle dei omstillingane som går føre seg, og ressurssituasjonen i sektoren i dag, er mange av våre medlemmar urolege for om det er rom for å prioritere dei anbefalingane som utvalet kjem med, og fleire av anbefalingane til utvalet syner lite kjennskap til situasjonen i sektoren per i dag. Til eksempel vil det å få inn karriererettleiing som ein del av studieløpet krevje omfattande prosessar med rammeplanrevideringar og arbeid med lokale fagplanar og kompetanseheving av akademisk personale. Universitet og høgskular slit med stram økonomi, og rapporten føreslår ikkje økonomisk kompensasjon til sektoren når den blir pålagt eit meir omfattande rettleiingsapparat. Vi meiner at fleire av utvalets anbefalingar blir lite realistiske slik situasjonen er i sektoren per i dag. Vi støttar likevel utvalet si anbefaling om å legge til rette for meir samarbeid og få til ein gjennomgang av grenseflatene mellom karrieretenestane, leiinga og vitskapleg tilsette på institusjonen - om ulike karriererettleiingstilbod. Samarbeid med arbeidslivet og planlegging av praksisperiodar og ekskursjonar til lokalt næringsliv er eksempel på interessante tema ein kan ta opp i eit slikt samarbeid. Dette samarbeidet må også bli sett i samanheng med samarbeidsrelasjonar med andre aktørar, mellom anna vidaregåande skular.

15 15 På lik line som i dei andre sektorane som tilbyr karriererettleiing, meiner vi det er positivt med karrierefagleg utdaning på mastergradnivå blant rettleiarar, men at dette ikkje treng å vere eit krav. 60 studiepoeng vil vere tilstrekkeleg for tilsetting, saman med anna relevant erfaring og kompetanse og jamleg oppdatering. Utdanningsforbundet er positive til å styrke kunnskapsgrunnlaget for karriererettleiing i sektoren, både på generell basis, men også spesielt i universitets- og høgskulesektoren. Kva inneber god karriererettleiing i denne sektoren? Anbefalingar for integrering Utdanningsforbundet støttar utvalets anbefaling om at nykomne innvandrarar må få tilstrekkeleg tilgang på karriererettleiing i introduksjonsordningane. Mange vaksne elevar er relativt nye i landet og har lite kjennskap til norske institusjonar og ordningar. Dette gjeld også dei som kjem til landet med høg og relevant utdanning, og som skal bli losa raskt fram i systemet. I tillegg kjem mange av deltakarane i introduksjonsordninga frå krevjande situasjonar, enten det dreiar seg om utanforskap i det norske samfunnet, eller om ein tidlegare kvardag prega av naud og borgarkrig. For desse vaksne er ofte behovet for sosialrådgjeving også stort. Utvalet anbefaler at «karrierelæring» blir ein del av opplæringa i norsk og samfunnskunnskap. Utdanningsforbundet meiner at noko generell rettleiing kan skje som ein del av undervisninga, så lenge det pedagogiske personale har kompetanse knytt til dette. Ei slik anbefaling aukar behovet for å få til eit regelverk som seier noko om tidsressursar i vaksenopplæringa, samstundes som det aktualiserer kravet om å opprette ei form for kontaktlærarfunksjon. Eit sentralt perspektiv som vi også må ha med her, er at fagplanane for introduksjonsklassene allereie blir oppfatta som pressa. Som vi også har argumentert for under «anbefalingar for vaksenopplæringa», meiner vi at rådgjeving/rettleiing best blir gjort i samarbeid med lærar og stadleg rådgjevar og karrieresenter. Programrådgjevaren er nemnt som ein type rådgjevar i utgreiinga til utvalet. Programrådgjevar er i dei fleste tilfelle ikkje ein rådgjevar i klassisk forstand, men ein person som, saman med lærar og elevar, syr saman eit program som skal leie mot utdanning eller arbeid. Ofte er desse programrådgjevarane tilsette og stasjonerte på NAV som konsulentar. Dei er sjeldan omfatta av det nettverket av rådgjevarar som elles får opplæring i fylkeskommunal eller kommunal regi, og får liten eller inga opplæring i utdannings- og yrkesval. Utvalet anbefaler at det blir prioritert ressursar til å sikre kompetanseutvikling for desse. Det er positivt, men samtidig viktig at det kjem i tillegg til ein stadleg rådgjevar. Det er også viktig å merke seg at mange av dei vaksne elevane ikkje har rett på ein programrådgjevar sine tenester fordi dei ikkje er i eit introduksjonsprogram og fell utanfor dette systemet, sjølv om dei har rettigheiter etter opplæringslova. Vaksenopplæringane i Norge er mange stedar ganske små. Det er viktig å rigge eit system som overalt sikrar vaksne elevar rådgjeving. Når det gjeld kompetansekrav, viser vi til våre kommentarar om vaksenopplæringa. Vi ser positivt på anbefalinga om at sektorane må legge til rette for særskilt målgruppetilpassing ved bruk av fleirspråklege ressursar, som for eksempel tolketenester. Tolketenester er i dag utilgjengelege og kostnadskrevjande i mange sektorar. Fleire vaksenopplæringssenter melder at dei ikkje har budsjett for dette.