Fjell kommune Arkiv: 214 Saksmappe: 2015/ /2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: SAKSDOKUMENT

Transkript

1 Fjell kommune Arkiv: 214 Saksmappe: 2015/ /2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 16/15 Komité for drift og forvaltning Uttale til høyringa - Endringar i opplæringslova - Friare skuleval, moglegheit til å tilby meir grunnskuleopplæring m. m. Samandrag av saka: Kunnskapsdepartementet foreslår følgjande endringar i opplæringslova: At fylkeskommunane skal gje elevar skuleval på tvers av fylkesgrensene. (Dette vil ikkje få økonomiske eller administrative konsekvensar for kommunane.) Vidare foreslår departementet å leggje til rette for at kommunar og fylkeskommunar kan tilby meir grunnskuleopplæring til ungdommar som har rett til vidaregåande opplæring, men som treng meir grunnskuleopplæring for å kunne følgje opplæringa på vidaregåande nivå. (Om forslaget får økonomiske og administrative konsekvensar, er avhengig av om kommunen vil opprette eit slikt tilbod.) Ei klargjering av opplæringsplikta når elevar oppheld seg i utlandet. (Forslaget vil gje ubetydelege økonomiske og administrative konsekvensar.) Til sist foreslår departementet å fjerne ei anbefaling i opplæringslova som gjeld maksimal skulestorleik. (Fjerning av maksimal skulestorleik vil være fordelaktig økonomisk) Frist for svar på høyringa er 7. desember Innstilling: Komité for drift og forvaltning stiller seg bak høyringsuttale frå Fjell kommune i høve endringar i opplæringslova. Straume, den Steinar Nesse Rådmann Wilhelm Anglevik Skulesjef

2 Handsama i Komité for drift og forvaltning : Innstillinga vart samrøystes vedteken. Vedtak i Komité for drift og forvaltning : Komité for drift og forvaltning stiller seg bak høyringsuttale frå Fjell kommune i høve endringar i opplæringslova. Dokument vedlagt saka: Link til side med høyringsbrev og høyringsnotat i saka: Link til opplæringslova: Saksopplysningar: Kunnskapsdepartementet har sendt på høyring forslag til følgjande endringar i opplæringslova: Fylkeskommunane skal gje elevar skuleval på tvers av fylkesgrensene. Moglegheit til å tilby grunnskuleopplæring til ungdommar som har rett til Klargjering av når opplæringsplikta ikkje gjeld i samband med opphald i utlandet. Fjerne anbefalinga i opplæringslova om maksimal skulestorleik. Fylkeskommunane skal gje elevar skuleval på tvers av fylkesgrensene. Forslaget inneber at fylkeskommunen får plikt til å betale skuleplassar på vidaregåande nivå i andre fylker, og at elevane får rett til plass i andre fylker dersom dei har plass. Departementet foreslår at opplæringslova 13 3 skal lyde slik (endringar i kursiv): «13 3 Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for Fylkeskommunen skal oppfylle retten til vidaregåande opplæring etter lova for alle som er busette i fylkeskommunen. Fylkeskommunen har plikt til å gi tilbod til søkjarar frå andre fylke dersom fylkeskommunen har ledig kapasitet. Dersom søkjarar får skoleplass i andre fylke enn der søkjarane er busett, skal heimfylket refundere utgiftene til vertsfylket. Fylkeskommunen skal gi tilbod til søkjarar utan rett etter 3-1 eller 4A-3. Departementet gir forskrifter eller pålegg i enkelttilfelle om kven som skal reknast som busett i fylkeskommunen. Departementet gir forskrift om satsar for refusjon når søkjarar er tekne inn i skolar i andre fylke enn der søkjarane er busett. Departementet kan påleggje fylkeskommunen å setje i gang vidaregåande opplæringstilbod som omfattar søkjarar frå andre fylke. Fylkeskommunen skal planleggje og byggje ut det vidaregåande opplæringstilbodet under omsyn til blant anna nasjonale mål, ønska til søkjarane og det behovet samfunnet har for vidaregåande opplæring i alle utdanningsretningar og for ulike aldersgrupper, og under omsyn til ansvaret sitt for opplæring i fengsel og i sosiale og medisinske institusjonar og behovet for spesialundervisning. Offentlege vidaregåande skolar skal vere fylkeskommunale. I særlege tilfelle kan staten eller ein kommune drive vidaregåande skolar. Kommunen må ha godkjenning frå departementet.» Moglegheit til å tilby grunnskuleopplæring til ungdommar som har rett til Alle barn har rett og plikt til grunnskuleopplæring, j.f. opplæringslova 2 1. Den som har fullført grunnskulen eller tilsvarande opplæring, har rett til vidaregåande opplæring, jf Elevane skal ha vitnemål uavhengig om det er tilstrekkeleg grunnlag for å setje karakter i faga. Opplæringslova i seg sjølv er ikkje til hinder for at ein kan tilby elevar ekstra tid i grunnskulen, men når eleven har fått vitnemål fell retten bort. I Ot.prp. nr. 46 ( )

3 kapittel og 31 vert dette omtala. For vaksne elevar (Vaksenopplæringa), gjeld andre reglar. Departementet vil leggje til rette for at kommunar og fylkeskommunar kan tilby meir grunnskuleopplæring til ungdommar som har rett til vidaregåande opplæring, men som treng meir grunnskuleopplæring for å kunne følgje opplæringa på vidaregåande nivå. Eit eksempel på dette kan være ungdommar som kom til Norge på slutten av opplæringspliktig alder og som derfor ikkje har fått naudsynt opplæring i grunnskulen. Det er ein særleg høg risiko for fråfall blant minoritetsspråklege elevar i denne kategorien. Eit anna eksempel er ungdommar som på grunn av alvorleg eller kronisk sjukdom har gått glipp av grunnleggjande opplæring i barne- og/eller ungdomsskulen, og derfor ikkje har moglegheit til å klare å følgje undervisninga på vidaregåande nivå. Departementet har vurdert om kommunane bør ha ansvaret for ekstra tilbod om grunnskuleopplæring, sidan dei har ansvaret for ordinær grunnskuleopplæring ( 13-1) og vaksenopplæringa ( 4A-4), men sidan det finnast særreglar om grunnskuleopplæring for barn i barnevernsinstitusjonar ( 13-2) og helseinstitusjonar ( 13-3a) samt for innsette i fengsel ( 13-2a), grupper som fylkeskommunen pliktar å gje grunnskuleopplæring, har departementet i sitt forslag sagt at det kan være opp til den enkelte kommune/fylkeskommune å gje tilbod om ekstra grunnskuleopplæring. Departementet seier i høyringsnotatet at dei vil lytte til høyringsinstansane når det gjeld kven som skal ha ansvaret. Forslaget vil ikkje gje dei kommunane/fylkeskommunane som tilbyr ungdommar meir grunnskuleopplæring, auka overføringar/statstøtte. Sidan det i forslaget til lovendring er opp til den enkelte skuleeigar, (frivillig for kommunen/fylkeskommunen) å tilby ekstra grunnskuleopplæring, vil endringa berre ha økonomiske og administrative konsekvensar for kommunar og eller fylkeskommunar som opprettar tilbodet. Departementet forslår at 4A-1 nytt andre ledd skal lyde slik: «Kommuner og fylkeskommuner kan tilby grunnskoleopplæring til dei som har rett til vidaregåande opplæring etter 3-1, men som har behov for meir grunnskoleopplæring for å kunne fullføre vidaregåande opplæring.» Klargjering av når opplæringsplikta ikkje gjeld i samband med opphald i utlandet. Forslaget går ut på å fastsette ein eksakt tidsgrense i opplæringslova for når opplæringsplikta i Norge går til opphøyr for elevar som oppheld seg i utlandet. I følgje opplæringslova 2 1, har barn som er i skulealder opplæringsplikt når eit opphald i Norge har vart i tre månader. Opplæringslova seier derimot ikkje noko om når opplæringsplikta går til opphøyr. I forarbeida til lova står: «Norske borgarar som buset seg i utlandet, har ikkje rett og plikt til grunnskuleopplæring etter norsk lov. Personar busette i Norge som tek kortare ferieopphald og liknande i utlandet, må ein derimot rekne med er omfatta av grunnskuleplikta, slik at det i desse tilfella må søkjast om permisjon.» Departementet meiner at ein ut frå dette, kan legge til grunn at opplæringsplikta gjeld ved utanlandsopphald så lenge barnet har bustad i Norge. Ettersom foreldre kan straffast med bøter dersom dei bidreg til at barna ikkje oppfyller plikta til grunnskuleopplæring, er det vesentleg at alle involverte parter er klar over når opplæringsplikta gjelder. Sidan lova seier at barn som har bustad i Norge har opplæringsplikt, er det avgjerande kva som reknast som bustad i denne samanheng. I høyringsnotatet til denne saka står: «I en artikkel fra 2007, «Hvor bor vi», skriver Inge Lorange Backer at i norsk rettspraksis har bostedsbegrepet et skiftende innhold, avhengig av

4 sammenhengen det brukes i. Dette medfører at heller ikke et forvaltningsvedtak om hvor en person er folkeregistrert, jf. folkeregisterloven med tilhørende forskrifter, trenger å være avgjørende for hvor en person må anses som bosatt i alle sammenhenger.» Når det gjeld opplæringslova spesielt, går det fram av forarbeida til loven at «kortare ferieopphald og liknande» ikkje er nok til at plikta til grunnskuleopplæring fell bort. Men departementet meiner at ein med bakgrunn i dette, kan sjå det slik at opplæringsplikta etter denne formuleringa, fell bort for elevar som reiser frå landet og blir borte utover det som reknast som «ferieopphald eller liknande». Departementet foreslår å fastsetje i lova ein eksakt grense på tre månader for kor lenge ein elev kan opphalde seg i utlandet før retten og plikta til opplæring fell bort. Dette er i tråd med tilsvarande reglar for når rett og plikt til opplæring for barn som flyttar til Norge trer inn. Departementet foreslår at opplæringslova 2-1 andre ledd skal lyde slik (endringar i kursiv): «Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynlig at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring fell bort dersom eit opphald utanfor Noreg varer lenger enn tre månader. Departementet kan i særlege tilfelle frita elevar frå denne plikta.» Fjerne anbefalinga i opplæringslova om maksimal skulestorleik. Opplæringslova 9-5, andre ledd seier: «Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskular med meir enn 450 elevar.» Departementet foreslår å fjerne den anbefalinga om maksimal skulestorleik som i dag står i opplæringslova, slik at 9-5 andre ledd vert oppheva. Noverande tredje ledd blir andre ledd. Vurdering: Fjell kommune vil til denne høyringa komme med uttale i høve dei tre områda der det blir foreslått endringar som vil kunne ha konsekvensar for grunnskulen i Fjell. 1. Moglegheit til å tilby grunnskuleopplæring til ungdommar som har rett til Fjell kommune meiner det er positivt at departementet no prøver å finne løysingar for å hjelpe elevar som manglar grunnskuleopplæring. Dette anten på grunn av at dei har budd kort tid i Noreg, eller at dei grunna sjukdom har for stort fråvær til å ha tileigna seg grunnleggjande kunnskap. Dersom ein gjev desse elevane meir grunnskuleopplæring, vil det kunne auke elevane sin moglegheit til å klare å følgje undervisninga på vidaregåande nivå. Forslaget kan soleis bidra til å hindre fråfall i den vidaregåande skulen - noko vi som kommune gjerne vil bidra til. Fjell kommune meiner derfor at intensjonen i lovendringa er god, men at når departementet no opnar for at kommunar (og fylkeskommunar), kan gje ungdommar som treng det meir grunnskuleopplæring, må det følgje statsstøtte med ordninga. Viss ikkje lovendringa om ekstra grunnskuleopplæring er knytt til ekstra midlar, vil kommuneøkonomi være avgjerande for om elevar får reell moglegheit til meir/naudsynt opplæring utover den rett til opplæring på grunnskulenivå dei har etter dagens lov. Det vil kunne bidra til større skilnad mellom elevar som har same grunn for mangelfull grunnskuleopplæring. Vilkåra for å klare å følgje opplæring på vidaregåande nivå, vil bli ulike avhengig av kvar elevane er busett, noko som er særs uheldig og neppe kan være intensjonen med forslaget.

5 Fjell kommune meiner også det er svært uheldig med lovtekstar utan forpliktande innhald. (Jf. departementet sitt argument i denne høyringa til punktet om å fjerne anbefaling om maksimal skulestorleik.) Dersom departementet med lovendringa vil bidra til å hindre fråfall i vidaregåande skule for elevar som grunna sjukdom eller andre uforskyldte årsaker har manglande kunnskap, må det innebere plikt for kommunen/ fylkeskommunen til å gje elevane den grunnleggjande opplæring som må til for å kunne ta til på vidaregåande skule. Departementet har heller ikkje sett kriterier i høve tilbodet. At kommunen eller fylkeskommunen sjølv skal avgjere kven som skal få tilbodet er Fjell kommune kritisk til. Kommunen meiner at kven som skal få tilbodet må baserast på sakkunnig uttale frå rett instans i det enkelte tilfellet, anten pedagogisk, psykologisk eller medisinsk sakkunnige. Det må også følgje midlar med. Fjell kommune foreslår følgjande: Opplæringslova 4 A-1 nytt andre ledd: «Kommunar og fylkeskommunar skal tilby grunnskuleopplæring til dei som har rett til vidaregåande opplæring etter 3 1, som etter sakkunnig vurdering av pedagogisk, psykologisk eller medisinsk art har behov for meir grunnskoleopplæring for å kunne fullføre» Vi meiner også at ansvarsfordelinga mellom kommunen og fylkeskommunen, må avklarast, men lar det være opp til departementet å avgjere kven/korleis. Dersom kommunen må dekkje kostnadene ved ekstra grunnskuleopplæring innanfor gjeldande rammer, vil det innebere både ein auke av kostnad og i administrasjon. Fjell kommune kan ikkje gje sin tilslutnad til den føreslåtte endringa utan at det fører til lik behandling for elevar uavhengig av i kva kommune dei er busett. Det inneber plikt for kommune/fylkeskommune og med det, at det følgjer statlege midlar med. 2. Klargjering av når opplæringsplikta ikkje gjeld i samband med opphald i utlandet. Fjell kommune stettar forslaget til endring i opplæringslova på dette punkt. Det vil være avklarande og i samsvar med eksisterande lovverk i høve rett og plikt til opplæring for barn som kjem til landet i grunnskulealder, at same tidsrom gjeld for dei som reiser frå Norge. Ubetydelege. 3. Fjerne anbefalinga i opplæringslova om maksimal skulestorleik. Fjell kommune er samd i at det er uheldig med lovtekstar som er utan forpliktande innhald. Det er fornuftig at kommunane sjølv har avgjerdslemynde ut frå lokale forhold. Det viktige er å sjå til at kommunen har kvalitetsmessige gode skular, med så like vilkår som mogleg for elevane. I ein mindre kommune med korte avstandar mellom bygdene, kan det også være faglege argument for å ha større einingar sentralt samla, framfor fleire mindre skular spreidd. Fjell kommune støttar forslaget om å fjerne anbefalinga om ein maksimal skulestorleik på 450 elevar i grunnskulen. Det er fornuftig økonomi å ha større skular.