Bygningsmassen og klimatilpasning

Transkript

1 Husbanken, Bærekraftig frokost, Bergen Rådhus Bygningsmassen og klimatilpasning Bygningsfysikk og universell utforming Anders-Johan Almås PhD Seniorforskar SINTEF Byggforsk

2 "SINTEF Byggforsk forsker på bærekraftig utvikling av bygg og infrastruktur. Vi tilbyr spisskompetanse innen arkitektur, bygningsfysikk, forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger, vannforsyning og annen infrastruktur. SINTEF Byggforsk har byggenæringens største laboratorier for prøving etter nasjonale og internasjonale standarder". Omsetning: Ca 250 mill pr år. Oslo og Trondheim 2

3 Byggematerialer og konstruksjoner Bygninger og installasjoner Infrastruktur Kunnskapssystemer og sertifisering Energi og innemiljø Klima, miljø og arkitektur Byggeteknikk Betong Sanitær og våtrom Bygningsfysikk Material- og byggeteknikk Laboratorier Veg- og jernbaneteknikk Kyst og havneteknikk Geoteknikk Geologi og bergteknikk Vann og miljø Kunnskapssystemer SINTEF Certification SINTEF akademisk forlag Marked og utvikling

4 Over 700 anvisninger i serien Illustrasjoner tilpasset BIM Mobiltilpasset versjon Tre delserier Totalt registrerte brukere VISJON Byggforskserien skal bidra til gode bygg for et bedre samfunn gjennom formidling av kunnskap som er: Erfaringsbasert Forskningsbasert Robuste løsninger Dokumenterte løsninger 4

5 Agenda Klimaendringer og klimatilpasning Fuktsikkerhet Forskning Klimatilpassing i praksis Klimatilpassing og universell utforming Diskusjon

6 Ekstremvér og "kvardagsvér"/klima Ekstremvér Stormflo, orkan (vind), intens nedbør, elveflom, urban flom Vil kunne auke i frekvens og styrke Store kostnader pr. skade, men relativt små samfunnsøkonomiske kostnader i sum "Kvardagsvér"/klima Temperaturendringar, nedbørsmønster, fryse/tine, råterisiko Mindre kostnader pr. skade, men store samfunnsøkonomiske kostnadar i sum Kombinasjon av endringar i klima + byggefeil og slurv med vedlikehald 6

7 7

8 Oppdaterte tall 2014

9 Klima2050:

10

11

12 Litt frå forskingsfronten 12

13

14 Studiet om klimatilpasning Mål: Utvikle en metode for å analysere framtidige, forventede klimaendringer sine konsekvenser for bygninger Etablere en database av bygningsdata og klimadata Case studie (for eksempel råterisiko og havnivåstigning) Overordna forskningsspørsmål: Hvordan vil ulike framtidige, forventede klimaendringer påvirke det bygde miljø?

15 Studiet om klimatilpasning Metode og case studie for råterisiko

16 Studiet om klimatilpasning Metode

17 Studiet om klimatilpasning Metode

18 Studiet om klimatilpasning Case studie råterisiko

22 Studiet om klimatilpasning Case studie havnivåstigning

23 Studiet om klimatilpasning Case studie havnivåstigning Foto: Skjalg Ekeland, BA/ANB Main source on future sea level rise: Vasskog, K., Drange, H. and Nesje, A. (2009) Havnivåstigning Estimater av fremtidig havnivåstigning i norske kystkommuner [Sea Level Rise Estimations for Future Sea Level Rise in Norwegian Coastal Municipalities] Report, University of Bergen & The Bjerknes Centre for Climate Research, Bergen.

25 Studiet om klimatilpasning Case studie havnivåstigning Number of buildings situated less than 1m above the present sea level in Norway, sorted by building category

26 Studiet om klimatilpasning Case studie havnivåstigning Number of buildings situated less than 1 m above the present sea level in Norway, sorted by county

29 Økning i årsmiddeltemperatur 29

30 Endringer i årsnedbør 30

31 Endringer i våt vinternedbør (1/2) 31

32 Frostnedbrytingsindeks Kilde: Sintef Byggforsk, Klima 2000

33 Klimatilpassing i praksis 33

34 "alle har et ansvar for å tilpasse seg klimaendringene, både enkeltindivider, næringsliv og myndigheter" "For at kommunen skal kunne utføre oppgavene sine på en måte som sikrer robuste og bærekraftige lokalsamfunn i framtida, er det nødvendig at hensynet til et endret klima blir en integrert del av de kommunale ansvarsområdene"

35 Relevant regelverk Plan og bygningsloven: Forarbeid, merknad: "Kommunene skal sikre at innbyggerne blir ivaretatt ved ekstremværhendelser. Det skjer gjennom sårbarhetsanalyser og utvikling av beredskapsplaner, og i arealplaner som sikrer at utsatte områder ikke blir tilrettelagt for utbygging. I tillegg skal det tas hensyn til konsekvenser av havnivåstigning" Sivilbeskyttelsesloven krav om helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse bidrar til å avdekke risiko og sårbarhet innenfor hele kommunens geografiske område. Veiledning TEK10: "Effekten av klimaendringene vil få betydning for det bygde miljø, både når det gjelder plassering av bygninger, men også for hvilke laster bygningene må tåle. Plan- og bygningsloven med forskrifter skal sikre at nye bygninger og konstruksjoner tilpasses et endret klima" Regional planstrategi og ulike regionale planer kan legge føringer for håndtering av et klima i endring i den kommunale planleggingen 36

36 37

37 Kvardagsvér 38

38 Overvatn 39

39 Overvatn 40

40 Overvatn 41

41 Klimaskalet (yttervegg, tak, fundament/kjellar) 42

45 Klimatilpasning og universell utforming 46

46 Universell utforming TEK10, Byggverk for publikum og arbeidsbygning skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre byggverket eller del av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse. Miljøverndepartementet (2007): «Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming». Prinsipper for universell utforming (NCSU 1997): Like muligheter for bruk Fleksibel bruk Enkel og intuitiv i bruk Forståelig informasjon Toleranse for feil Lav fysisk anstrengelse Størrelse og plass for tilgang og bruk SINTEF Byggforsk 2

47 Kravene i TEK Inngangsparti For bygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal inngangsparti skal være trinnfritt Krav til rom og annet oppholdsareal Tilgjengelig boenhet skal være dimensjonert for rullestol på inngangsplanet. Rom skal ha trinnfri tilgang Bad og toalett Boenhet skal ha minst ett bad og toalett der det skal være mulighet for trinnfri dusjsone Balkong og terrasse mv For bygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal atkomst til balkong/terrasser/uteplass fra hovedplan skal være trinnfri med avfaset terskel på maksimum 25 mm SINTEF Byggforsk 3

48 Universell utforming og/eller fuktsikring Utfordringer: Inngangspartier Terrasser Balkonger Svalganger Baderom SINTEF Byggforsk

49 Inngangsparti For bygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal inngangsparti skal være trinnfritt Utenfor hovedinngangsdør skal det være et horisontalt felt på minimum 1,5 m x 1,5 m. Ved sidehengslede dører gjelder dette utenfor dørens slagradius. Fordel om dette feltet er fritt for snø og is SINTEF Byggforsk 5

50 Inngangspartier Tiltak foran dør er nødvendig, og tiltak over dør er ønskelig SINTEF Byggforsk

51 Hvordan håndtere regn- og smeltevann? Sikre plass til vann under hellene Sørg for tilstrekkelig fall fra vegg Hvis mye vann, stor høyde på avstandsholderne under hellene SINTEF Byggforsk

52 Å endre oppbygging mens man bygger gir sjeldent et godt resultat Prosjektering og riktig utførelse er viktig for å oppnå fuktsikre løsninger SINTEF Byggforsk

53 Trinnfritt inngangsparti for småhus av tre. SINTEF Byggforsk 9

54 Takoverbygg bidrar til fuktsikker atkomst Reduserer direkte nedbør både i form av snø, is og vann Anbefalinger fra SINTEF Byggforsk: Overdekking av inngangspartiet må dekke hele betjeningsarealet foran døra, og i tillegg stikke minst 0,5 m utenfor betjeningsarealet. Overdekningen må ikke være høyere opp enn én etasjehøyde. Dette kan løses med: inntrukket inngangsparti ekstra stort takutstikk (én- eller halvannenetasjes hus) separat tak over inngangspartiet SINTEF Byggforsk 10

55 Grøft og rist som tiltak mellom inngangsdør og platting Eksempel på detaljløsning av inngangsparti med grøft og rist for bygning med golv på grunnen eller uorganisk etasjeskiller Takoverbygg ikke er forutsetning, men en fordel SINTEF Byggforsk 11

56 Renne som tiltak mellom inngangsdør og platting Eksempel på detaljløsning av inngangsparti med terreng inntil bygningen, ringmurselementer og golv på grunnen, ev. uorganisk etasjeskiller. Takoverbygg er en forutsetning SINTEF Byggforsk 12

57 Terrasser er tak Flate tak Fall Drenering Overløp Varmeisolering Ettersyn Bruksareal Tilgjengelighet Fuktsikring og terskelhøyder.? Anvisning SINTEF Byggforsk

58 Terrasser Terskelhøyder / Fuktsikring SINTEF Byggforsk

59 Avrenning en forutsetning for å unngå skader Dette innebærer Godt fall, minst 1:40 på membran til sluk Tette overflater har fall minst 1:100 og ettersyn for å sjekke at avrenning fungerer Renner og sluk er tilgjengelig for ettersyn og rengjøring Terrasser har overløp i tillegg til renner og nedløp Terrasser ikke tilføres nedløpsvann fra høyereliggende tak/terrasser SINTEF Byggforsk 18

60 To nye anvisninger på terrasser i småhus Begge anvisningene beskriver løsninger som tilfredsstiller kravet til maks 25 mm terskel mellom terrassegolvet og dørterskelen. Utfordrende løsninger som skaper debatt i næringen SINTEF Byggforsk 19

61 Avrenning i kombinasjon med trinnfri terskel Tilsvarende som for inngangsdører Renne foran terrassedør/vegg hvor snøen smelter først Minst 150 mm lavere enn takbelegget under dør I tillegg overløp som en forsikring mot oppdemmet vann i tilfelle avrenningssystemet svikter Utfordring: Løsningen strider mot prinsippet mot at avrenning skal være fra vegg og ikke mot SINTEF Byggforsk 20

62 Hvis avrenning mot utvendig takrenne og nedløp Luftet terrasse med gitte forutsetninger Fall på minst 1:40 utover mot takrenne Riktig i forhold til vanlig "magefølelse" Men gir lav oppbrett av takbelegg med dørterskel og lave vinduer Forutsetning av det benyttes takoverbygg SINTEF Byggforsk 21

63 Klimatilpassing i praksis fokusområder framover Større eksponering (nedbør spesielt) Fuktsikre detaljar og klimatilpassa arkitektur Drenering av grunnen rundt kjellarar Grøne og drenerande uteareal (inkl. tak) Meir fokus på terrengfall og magasinering Unngå overbelasting av overvassnettet Bygningsfysikk Klimasoner Materialbruk Lokal byggeskikk Tiltak på eksisterende bygg/infrastruktur vil bli prioritert framover Reguleringsplanar! 52

64 Fokusområder for forsking framover Koble byggeskikk, byggskadestatistikk og klima Fokus på enkelte klimaparameter Havnivåstigning, sesongnedbør, temperatur, temp+nedbør (råte), fryse/tine, permafrost, skred (kvikkleire) Fokus på usikkerheiter Skille mellom direkte tiltak (nybygg) og beredskap (eksisterande bygg) Koble ulike næringar (bygg, veg, bane) Koble ulike fagfelt (geo, bygg, klima) Strengare krav til implementering av ROS-analyser Informasjon og verktøy (nettbasert) Bruk av klimasoner og klimadata Fokus også på moglegheiter og positive effektar Klima 2050 (

65 Anbefalt litteratur/referanser Rapport: Trinnfri og robust. Overganger mellom ute og inne som oppfyller krav i TEJ10. SINTEF Byggforsk, Oslo, Norway, Byggdetaljblad Trinnfritt inngangsparti for småhus av tre. Tekniske løsninger. Byggdetaljblad Isolert, kompakt terrasse med trebjelker Byggdetaljblad Isolert, luftet terrasse med trebjelker Terrasse på etasjeskiller av betong for lett eller moderat trafikk Innsetting av ytterdør Skader på terrasser over oppvarmede rom. Årsaker og utbedring Atkomst til arbeids- og publikumsbygninger Sjekklister for prosjektering av universelt utformede bygninger og utearealer Balkonger og terrasser. Utforming og brukbarhet Sjekklister for prosjektering av universelt utformede bygninger og utearealer Klima 2000 (Climate 2000): Research project. SINTEF Byggforsk, Oslo, Norway. NOU Klimatilpasning (2010). SINTEF Byggforsk sin rapport for BE (Øyen, Almås, Hygen, Sartori, 2010): Klima og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge: Utredning som grunnlag for NOU om klimatilpassing. Byggforskserien, SINTEF Byggforsk ROBUST ( ): Robust envelope construction details for buildings of the 21st Century. Research project. SINTEF Byggforsk, Oslo, Norway. NORKLIMA-prosjektet BIVUAC (Buildings and Infrastructure Vulnerability and Adaptive Capacity to Climate Change): SINTEF-prosjekt KS-prosjekt: Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Vestlandsforsking, Bjerknessenteret og SINTEF. Klima 2050 ( Almås, A-J. (2013). Climate adaptation and mitigation in the building sector: Towards a sustainable built environment. Doctoral thesis. Department of Civil and Transport Engineering, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim

66 Diskusjon 55

67 Husbanken, Bærekraftig frokost, Bergen Rådhus Bygningsmassen og klimatilpasning Bygningsfysikk og universell utforming Anders-Johan Almås PhD Seniorforskar SINTEF Byggforsk