BÆREKRAFT I ALT VI GJØR!

Transkript

1 SALMARS RAPPORT OM MILJØ- OG SAMFUNNSANSVAR BÆREKRAFT I ALT VI GJØR!

2 1. Passion for Salmon 5 > Rammer for rapporten 2. Konsernsjefen har ordet 6 > 3. Bærekraft i alt vi gjør Kjernevirksomhet og virksomhetsområder 9 > Oppdrettens ABC 10 > Dette er SalMar 12 > SalMar around the world 16 > Ledelse av arbeidet med bærekraft 18 > Fokusområder og mål 18 > 3 4. Vi bryr oss 20 > Medarbeidere 21 > Samfunn 21 > Varsling og forretningsetikk 22 > 5. Jobben vår i dag er avgjørende for vår felles suksess 23 > Forebygge og begrense rømming 24 > God fiskevelferd 24 > Grønne konsesjoner 26 > Effektiv fôrutnyttelse 26 > Bærekraftig fôr 26 > Utslipp og energiforbruk 27 > 6. Arbeidsoppgaven er ikke avsluttet før mottakeren er fornøyd 29 > Verdikjeden 30 > Kunder 30 > Aquaculture Stewardship Council- standard (ASC) 30 > Produkter 30 > 7. Alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går 32 > Forskning og utvikling 33 > Økt satsing på genetikk 33 > Sikrere arbeidsplasser 33 > FoU rømming av fisk 33 > Vår påvirkning ved kystlokaliteter 34 > Teknologi og menneske 34 > Miljødokumentasjon 34 > Landstrøm og elektrifisering av oppdrettsnæringen 35 > 2 Innhold 8. Fokuser på løsningen 36 > Medvirkning fra ansatte 37 > Bærekraftig smoltproduksjon 37 > Innovasjonsarbeid knyttet til fôr og fôring 38 > Produksjon av egen rensefisk 38 > InnovaMar fra drøm til virkelighet 39 > Økt bærekraft gjennom økt videreforedling 39 > Produktutvikling og emballasjeløsninger 39 > Vi tar laksen tilbake til havet 40 > GRI-indeks 42 >

3 5 Kulturen i SalMar er til en hver tid under utvikling, og bygger på de suksessfaktorene som er utviklet i selskapet fra starten i 1991 og fram til i dag. Det er utarbeidet et sett av postulater som beskriver ønsket adferd og felles handlingskompetanse for alle ansatte. Salmar er en av verdens største produsenter av oppdrettslaks og verdens største produsent av økologisk laks. Selskapet har som mål å være den mest kostnadseffektive produsenten av laks. Målet kan kun nås gjennom bærekraftig biologisk produksjon. SalMars visjon er Passion for Salmon. Gjennom flere års prosesser og bearbeiding, har SalMar kommet fram til følgende postulater som gjenspeiler kultur, verdier og holdninger i selskapet: Alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går Arbeidsoppgaven er ikke avsluttet før mottakeren er fornøyd Fokuser på løsningen Jobben i dag er avgjørende for vår felles suksess Vi bryr oss! Bærekraft i alt vi gjør RAMMER FOR RAPPORTEN Rapporten omfatter SalMars norske virksomhet, der konsernet hadde >50% eierandel og driftsansvaret i Dette er den tredje rapporten i rekken som kun omhandler miljø og samfunnsansvar, og omhandler aktivitet i I tillegg utgir SalMar en fyldig årsrapport. Rapporten er utarbeidet med utgangspunkt i de prinsipper som kreves i GRI (Global Reporting Initiativ). På bakerste side finnes en oversikt over GRI-indeksen og vår rapportering relatert til denne. Eventuelle spørsmål om denne utgaven rettes til Fagsjef Bærekraft og Ernæring Merete G. Sandberg og IR-ansvarlig Runar Sivertsen. Postulatene er en rød tråd gjennom denne rapporten, og setter rammene for oppbygging og inndeling. Hvert kapittel innledes med en kort tekst som knytter innholdet til et av postulatene Passion for Salmon

4 6 2. Konsernsjefen har ordet For SalMar har 2016 vært et meget godt år. Lønnsomheten har nådd et nivå vi aldri tidligere har opplevd, drevet av meget høye laksepriser i et historisk godt marked. Store verdier har blitt skapt for aksjonærer, ansatte og samfunn. Samtididig har året vært preget av kontraster og uforutsigbarhet. Mens den rekordhøye lønnsomheten har farget det ytre bildet av selskapet, har det indre liv vært preget av meget intenst arbeid for å håndtere betydelige utfordringer på fiskehelsesiden, så vel som for å ta viktige steg for å utvikle vår virksomhet videre inn i fremtiden. Det er derfor med tilfredshet vi nå har tatt fatt på et nytt år, overbevist om at den innsats som er lagt ned har gjort selskapet bedre rustet enn noen sinne til videre utvikling i årene som kommer. Den økonomiske verdiskapningen har i beretningsåret nådd et nivå vi i SalMar aldri har sett tidligere, med en omsetning på 9,030 milliarder kroner, et operasjonelt driftsresultat på 2,432 milliarder kroner og et resultat etter skatt på 2,651 milliarder kroner. Den høye inntjeningen i 2016 følger flere år med meget god lønnsomhet og manifesterer det økonomiske potensialet SalMar har etter mange års oppbygging og posisjonering som et av de ledende selskap i den internasjonale laksenæringen. Økende produksjonskostnader trenden må snus Også i 2016 fortsatte de senere års trend med økende produksjonskostnader. Dette er en trend vi er svært misfornøyde med ikke å ha vært i stand til å snu. SalMar har alltid vært anerkjent som det mest kostnadseffektive børsnoterte oppdrettsselskapet. Denne anerkjennelsen har kommet fordi vi alltid har evnet å arbeide med våre produksjonskostnader og vært operasjonelt effektiv. Dette er en posisjon vi er fast bestemt på å opprettholde. I dagens situasjon setter dette spesielt harde krav til oss i ledelsen av selskapet. Vi må kunne skille gode prestasjoner på produksjons og kostnadssiden fra marginer og lønnsomhet skapt av tilfeldige forhold som på virker oss utenfra. Det er også viktig for oss å ha som ambisjon å snu kostnadsveksten i vår produksjon av laks i løpet av het har året vært spesielt utfordrende på den biologiske siden. Kontrastene har i så måte vært store. Utfordringene har i hovedsak rammet oss i vår virksomhet i Midt Norge, hvor vi gjennom en meget krevende sommer og høst har måttet håndtere utbrudd av ILA så vel som en meget utfordrende situasjon med lakselus. SalMar har en dyktig driftsorganisasjon med stor erfaring. Denne har gjennom omfattende kunnskapsbygging fått stor kompetanse i å håndtere ulike biologiske utfordringer. Slike utfordringer har vært, og vil alltid være, en del av virkeligheten i en oppdrettsvirksomhet. Størrelsen og intensiteten i de utfordringene som møtte oss i noen hektiske måneder sommeren 2016, satte imidlertid organisasjonen spesielt på prøve. I ettertid kan det konstateres at både ILA utbruddet så vel som lusesituasjonen ble håndtert på en meget god måte gitt de rådende forhold. Oppgaven ble løst av hele organisasjonen, der det samlede apparatet både på sjø og land spilte sammen for å optimalisere løsningen av en krevende situasjon. Det er på sin plass å uttrykke takknemlighet for den oppofrelse og innsats som legges ned av organisasjonen i løpet av et år for å optimalisere selskapets drift og verdier på alle områder. Bekjempelsen av lakselus har over år vært næringens største utfordring på fiskehelsesiden. Enorme ressurser og innsats har i 2016, i likhet med mange tidligere år, blitt lagt ned i å finne metoder som kan bringe næringen fremover mot en løsning. I likhet med mange andre er jeg av den oppfatning at det ikke finnes en endelig løsning på utfordringen. Den endelige løsningen vil heller bestå av kombinasjoner av ulike tiltak der teknologi, biologi, driftsmåter og driftsparadigmer spiller sammen. Et slikt samspill vil kunne muliggjøre at næringen kan operere uten uheldig påvirkning av eller på lakselus. I likhet med mange andre selskaper har SalMar i 2016 gjennomført en vesentlig endring i sine strategier for håndtering av lakselus. Endringen innebærer overgang fra i hovedsak å anvende medikamentelle metoder, til å anvende det vi definerer som ikke-medikamentelle metoder (IMM). De fleste av de ikke-medikamentelle metodene er fremdeles tidlig i sin utvikling, med klare innslag av FoU. De resultater og konsekvenser man har sett gjennom året, blant annet med hhp dødelighet, må derfor ses i lys av dette. Erfaring og ny beredskap vi Biologiske utfordringer fremtiden avhenger av bærekraftige løsninger Samtidig med at 2016 har vært preget av tiljublet lønnsomhar bygd gjennom 2016 på anvendelse av IMM, skulle tilsi at vi er bedre rustet til å håndtere tilsvarende utfordringer med lakselus i kommende år. Overgangen til ikke-medikamentelle metoder vi har sett i 2016 representerer også et skift mot stadig mer bærekraftige løsninger på luseutfordringen, noe det absolutt er grunn til å hilse velkommen. Investeringer i fremtiden SalMar i front SalMar har tradisjon for å være et selskap som går i front som innovatør i utviklingen av den moderne laksenæringen. Dette er en tradisjon som skal videreføres og forsterkes i årene som kommer. Løsningen på utfordringene innenfor fiskehelse og lus, på tilgang til arealer og adgang til utvikling og ekspansjon av virksomhetene, vil i økene grad vise seg vanskelig å finne i den tradisjonelle verktøykassen næringen har anvendt frem til i dag. Næringen har kommet til et punkt hvor anvendelse av innovasjon og tenkning utenfor boksen er en forutsetning for videre utvikling og vekst. Avgjørende for videre utvikling er evnen til å tenke nytt, og å koble den erfaringskunnskap man har i dag med nye teknologier og driftsmønster som sammen kan forme den modere havbruksnæringen. I utvikling av nye løsninger ligger kravet til bærekraft som en viktig del av kriteriene og tar oss stadige steg videre.. SalMar har i 2016 hatt to store investeringsprosjekter løpende som skal bidra til å ta selskapet inn i fremtiden. Det ene av disse prosjektene er en fremtidsrettet investering i moderne teknologi for produksjon av smolt. På Senja vil vi i 2017 ferdigstille et nytt settefiskanlegg med kapasitet på inntil 20 millioner smolt, og i Follafoss vil et nytt byggetrinn bringe kapasiteten på det anlegg opp mot 20 millioner smolt. Samlet investerer vi ca. 800 millioner i disse to anleggene som representerer det siste av teknologi og energieffektivitet som er å finne på markedet i dag. Målet i en første fase for disse to anleggene er å sikre kontroll med egen produksjon av høykvalitets smolt. Senere vil investeringene danne grunnlag for ytterligere løft der produksjon av storsmolt og smolt av varierende størrelse vil muliggjøre en ytterligere optimalisering og effektivisering av dagens allerede effektive driftsparadigme. Aquaculture Stewardship Council standard (ASC) ASC- standarden er karakterisert som den strengeste bærekraftsstandarden for lakseoppdrett. Gjennom året har vi jobbet videre med sertifisering av våre lokaliteter og fått elleve nye lokaliteter sertifisert. SalMar har i utgangen av 2016 totalt 18 matfisklokaliteter som er ASC-sertifisert, og venter på å motta et til i begynnelsen av Standarden stiller svært strenge krav, i noen tilfeller strengere enn norsk lovverk, når det gjelder blant annet miljøbelastning, arbeidsmiljø, kommunikasjon med interessenter og åpenhet med mere. Dette er en standard som er vanskelig å oppnå, da det kreves betydelige ressurser til forarbeid og detaljfokus. Åpenhet om resultater er en viktig del av standarden og informasjon presenteres løpende på vår hjemmeside. Denne standarden hjelper SalMar å tenke nytt, og strekker oss lengre for å leve opp til et av våre postulater Bærekraft i alt vi gjør. Havmerden i 2017 tar vi laksen tilbake til havet Gjennom hele 2016 har det i SalMars datterselskap Ocean Farming blitt arbeidet intensivt med byggingen av den første prototypen av Havmerden. Selve byggeprosjektet er nå inne i en avsluttende fase visjonen om at SalMar skal være selskapet som tar laksen tilbake til havet, er i ferd med å realiseres. Havmerden skal etter planen være på plass og operativ for første utsett av fisk tidlig høsten Havmerden underbygger SalMars ambisjon og vilje til å være teknologiledende for bærekraftig sjømatproduksjon havmerden er banebrytende i så måte. Selv om avslutningen av byggeprosjektet er en vesentlig milepæl for SalMar, representerer det i realiteten kun en første fase i det langsiktige arbeidet med å utvikle havbasert opprett. På mange måter er det først nå arbeidet begynner, med den møysommelige kunnskapsinnhentingen og tilpasningen av teknologien til de fysiske elementene og til laksen og dens betingelser i et slikt miljø. I SalMar har vi ingen forestillinger om at dette arbeidet vil bli uten utfordringer. Tvert imot er vi forberedt på at dette kan blir meget krevende. Dette er også grunnen til at vi har samlet et team av de mest erfarne og dyktige medarbeidere vi har, til å være ansvarlig for operasjonaliseringen av Havmerden i en første fase. Vi er også svært tilfreds med at vi i arbeidet har nær allianse og tilgang til ledende maritime teknologiske miljøer, i første rekke Kongsberggruppen, som støtter implementering og anvendelse av ny banebrytende teknologi for havbasert oppdrettsvirksomhet. Passion for Salmon «Passion for salmon» er vår visjon. Det er engasjementet vårt, vårt felles fokus på ETT SalMar og oppdrett på laksens betingelser, som vil bidra til videre utvikling i SalMar og trekke oss fremover. Vi skal bli «verdens beste oppdrettsselskap» - det er noe vi skal tørre å si at vi går for og vi er faktisk ikke langt unna. Det vil kreve mye av oss og vil kunne måles på mange måter. Vi må være best på bærekraft, dyrevelferd, teknologi, ledelse, håndtering av lakselus og en rekke andre områder som er sentrale i vår virksomhet. For den operative virksomheten har vi to enkle, men tydelige mål: 1. Biologi skal være kostnadsledende best på operasjonell effektivitet 2. Salg og Industri skal hige etter å oppnå den best mulige prisen for laksen vår og sikre optimal anvendelse Til sammen utgjør dette selv kjernen i SalMar la biologi være biologi på laksens betingelser, så skal salg og industri ta seg av fisken når den kommer. Dette er en vinnerformel som er brukt i mange år og som kommer til å være basis for oss også i årene fremover. Trond Williksen, Konsernsjef 7 7

5 9 3. Bærekraft i alt vi gjør 8 Oppdrett av laks er en av de mest bærekraftige og miljøvennlige måtene å produsere mat på. Likevel er det utfordringer knyttet til miljømessig påvirkning. Konsernet fokuserer på å løse utfordringene gjennom kontinuerlig utvikling av driften og investering i ny teknologi. SalMar skal sikre langsiktig lønnsomhet og vekst gjennom bærekraftig havbruk og industrivirksomhet, samt ved å opptre som en ansvarlig samfunnsaktør. For SalMar handler bærekraft om å ha god forretningsetikk og moral, og å bidra til en enda sterkere bevissthet om det miljøet vi arbeider i til daglig. Vi skal ivareta miljøet og sørge for at det forvaltes på en måte som gagner nye generasjoner. KJERNEVIRKSOMHET OG VIRKSOMHETSOMRÅDER SalMars kjernevirksomhet er oppdrett, bearbeiding og salg av atlantisk laks. Aktivitetene i konsernet omfatter hele verdikjeden fra stamfisk og rognproduksjon til ferskvannsfasen, sjøfasen, slakting, foredling, salg og distribusjon. SalMar har vært i vekst siden oppstarten i 1991, og produsert tonn laks i Norge i Volumet tilsvarer cirka 1,6 millioner næringsrike og velsmakende middagsporsjoner per dag. Laksen vokser opp i rent vann og under kontrollerte forhold i anlegg i Møre og Romsdal, Trøndelag, Troms og Finnmark. Konsernet har slakteri og bearbeiding på Frøya (InnovaMar) og i Aukra (Vikenco AS). Totalt er konsernet tilstede i 35 kommuner i Norge. 8

6 11 EGG YNGEL/SMOLT OPPDRETT/VEKST FOREDLING SALG MARKED SPORBAR VERDIKJEDE STAMFISK Dette er foreldrefisken som gir rogn og melke som grunnlag for ny fisk, i form av en blanding som gir befruktet rogn. I klekkeriet med en temperatur rundt åtte grader, tar det 60 dager fram til klekking. ØYEROGN AV LAKS Etter dager i klekkeriet blir rogna til øyerogn, og man kan tydelig se øynene til laksen som to svarte prikker inne i egget. KLEKKING Når skallet sprekker og yngelen frigjøres, klekkes rogna. Fra fødselen har yngelen med seg mat for de første ukene i den såkalte plommesekken. All utvikling og vekst bestemmes nå av temperaturen. STARTFÔRING Når plommesekken er brukt opp, flyttes yngelen fra klekkeriet og over i fiskekar, og er da klar for startfôring i en vanntemperatur på grader. Yngelen utsettes nå for svak belysning hele døgnet, og startfôringsperioden varer i seks uker. Etter hvert som yngelen vokser, blir den sortert og plassert i større kar. I god tid før den såkalte smoltifiseringen vaksineres all settefisk, før den transporteres med brønnbåt til matfiskanleggene. SMOLTIFISERING Prosessen når settefisken går fra et liv i ferskvann til saltvann, kalles smoltifisering. Da får fisken en sølvblank farge på buken, og den blir blågrønn over ryggen. Gjellene forandrer seg også når settefisken blir smolt. MATFISK Oppdrett av smolt til matfisk foregår i merder. Dette er store notposer som henger fritt ned i sjøen, og som er festet til og holdes oppe av en flyteenhet. I tillegg til solid fortøyning, krever notposen jevnlig rengjøring og sikring mot rømning av fisk. Veksten i merdene påvirkes av fôring, lys og vannkvaliteten. Også i sjøen sorteres fisken etter hvert som den vokser. SLAKTING OG BEARBEIDING Allerede etter ett år i sjøen er den første fisken klar for slakting. Fisken fraktes da levende i friskt sjøvann om bord i brønnbåt til land. Fra ventemerder går den skånsomt over til slakteriet. Avliving og utblødning skjer her med hjelp av høyteknologiske maskiner, og alltid i henhold til offentlig regelverk. Etter slakting blir laksen bearbeidet til ulike produkter. SALG Laksen selges enten som hel sløyd laks (fersk eller frosset), filetert, som porsjoner, eller i form av mange andre produkt-varianter, som igjen distribueres til markeder over hele verden. Oppdrettens ABC 10 Gyteklar stamfisk 11

7 Dette er SalMar SalMar er en av verdens største og mest effektive produsenter av laks. Konsernet har oppdrettsaktivitet i både Midt- Norge og Nord-Norge, samt en betydelig slakteri- og videreforedlingsaktivitet ved InnovaMar på Frøya og Vikenco på Aukra. Videre eier SalMar 50 % av Scottish Seafarms Ltd og 34 % av Arnarlax Hf. Les mer om SalMar på Geografisk fordeling av SalMars 100 heleide konsesjoner i Norge pr : Midt-Norge Trøndelag og Nordmøre Nord-Norge Troms og Finnmark Scottish Sea Farms LTD Slaktevolum* 2016 fordelt etter geografisk område pr : * sløyd vekt Island - ArnarlaxHF SalMar Midt-Norge SalMar Nord SalMar Sør-Korea SalMar Japan SalMar Midt-Norge tonn SalMar Nord-Norge tonn Scottish Sea Farms Ltd tonn 1 SalMars 50 % andel Arnarlax HF tonn 1 SalMars 34 % andel SalMar Vietnam Driftsinntekter og driftsresultat NOK mill. Balanse og egenkapital NOK mill. 12 Finansiell kalender 2017 Resultat for 4. kvartal 2016: 15. februar 2017 Resultat for 1. kvartal 2017: 10. mai 2017 Ordinær generalforsamling: 6. juni 2017 Resultat for 2. kvartal 2017: 24. august 2017 Resultat for 3. kvartal 2017: 15. november 2017 SalMar avholder kvartalsvise presentasjoner som er åpne for alle. Presentasjonene finner sted klokken på Hotel Continental i Stortingsgaten 24/26 i Oslo. Den ordinære generalforsamlingen vil bli avholdt på Frøya. Vennligst merk at datoene kan endres. Eventuelle endringer vil kommuniseres Driftsinntekter Operasjonelt driftsresultat % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Total balanse Egenkapital Egenkapital %

8 Slaktevolum og bearbeidede produkter Høsting av egg fra gyteklar stamfisk ,7 96, , ,5 39,5 45,2 Slaktevolum 1000 tonn - sløyd vekt 25 SalMar Midt-Norge 20 SalMar Nord-Norge ,8 13, ,5 14,0 1, Arnarlax HF (34 % andel) Segment Villa Organic Scottish Sea Farms Ltd (50 % andel) Bearbeidede produkter 1000 tonn produktvekt , ,9 29, Bearbeidede produkter 2016 Biprodukter - Porsjoner - Fillet 1000 tonn produktvekt 14 Biprodukter Porsjoner 6,0 9,3 Fillet 21,

9 SalMar around the world 17 Direct sales to approx. 40 nations worldwide! Northern Norway Iceland Central Norway Scottish Sea Farm Ltd. ROE/SMOLT/JUVENILES: Central Norway: SalMar Settefisk Langstein Fisk AS (cleaner fish) Northern Norway: Troms Stamfiskstasjon AS FARMING: Central Norway: SalMar Farming AS Northern Norway: SalMar Nord AS UK: Norskott Havbruk AS - 50% (Scottish Sea Farms Ltd) South Korea Vietnam Japan Iceland: Arnarlax HF - 34% PROCESSING 16 Central Norway: InnovaMar facility (ST-423) Vikenco AS (M-200) SALES & DISTRIBUTION: SalMar Sales AS (Frøya and Ålesund, Norway) Vikenco AS SalMar Japan SalMar Sales Korea SalMar Vietnam SalMar ASA Laksen SalMar produserer selges av et eget salgsapparat eller gjennom nære samarbeidspartnere. Systematisk arbeid med sporing og kontroll sikrer laks av høy kvalitet hva gjelder både næringsverdi og matsikkerhet. SalMar leverer et bredt sortiment av ferske og frosne lakseprodukter. Virksomheten i Norge er organisert i tre selskaper innenfor biologisk produksjon og et selskap som driver bearbeiding og salg. SalMar ASA har hovedkontor i Frøya kommune. SalMar hadde i 2016 direkte salg til over 40 nasjoner. SalMars viktigste marked i 2016 var Europa, hvor Litauen, Polen og Sverige var de største enkeltmarkedene. Det nest største markedet var Asia, hvor Vietnam, Korea, Japan og Singapore var store enkeltmarkeder. I løpet av de siste to årene har også Nord-Amerika med USA bygget seg opp til å bli et viktig marked for SalMar.

10 18 Ledelse av arbeidet med bærekraft Konserndirektør (CEO) er øverste ansvarlige for SalMars miljømessige fotavtrykk og arbeidet for økt bærekraft. SalMar har egne kvalitetsavdelinger som overvåker og evaluerer innsatsen innenfor feltet, men styringen av aktiviteten koordineres av ledergrupper innenfor segmentene Biologi og Industri/salg. Systematiske risikovurderinger gjennomføres overordnet og i alle avdelinger for at SalMar som konsern skal kunne være føre var og iverksette nødvendige tiltak. Ledelsen for hver enkelt avdeling har ansvaret for at den nødvendige overvåkingen gjennomføres og rapporteres, og kvalitetslederne i de ulike selskapene følger opp og støtter avdelings- og driftsledere i dette arbeidet. Kvalitetsledere og andre kvalitetsmedarbeidere er aktivt til stede i faste møter for ledergrupper på alle nivåer i selskapene. Kvalitet, sikkerhet, fiskevelferd og miljø er faste tema i disse møtene. Miljøpolicy SalMars anlegg er lokalisert i norsk natur med rent vann og gode naturgitte forhold for laksen. Store og små lokalsamfunn langs kysten er viktige baser for SalMars medarbeidere og virksomhet. Konsernet er bevisst på de fordelene virksomheten har av samfunn og miljø langs kysten. Denne erkjennelsen ligger til grunn for SalMars systematiske arbeid for å ivareta sitt ansvar som arbeidsgiver, produksjonsbedrift, leverandør av sunn mat, bruker av natur og miljø og som forvalter av økonomisk og intellektuell kapital. SalMar har et helhetlig perspektiv på oppdrettsvirksomheten og organisasjonen arbeider for å oppnå et effektivt Tabell 1: Rapportering på bærekraftsmål energiforbruk og bruke klimavennlige løsninger. SalMar er verdens største produsent av økologisk laks, men også vår konvensjonelt produserte laks er produsert etter høye krav til helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. CDP-rapportering SalMar jobber systematisk med å minimere sitt miljøfotavtrykk og utarbeider årlig et miljøregnskap som viser endringene i virksomhetens miljøpåvirkning. Carbon Disclosure Platform (CDP) har utviklet seg til å bli det ledende systemet for klima- og miljørapportering internasjonalt og det innbefatter både strategi, klima- og energiregnskap, tiltak og forbedringer. SalMar vil for året 2016 rapportere til CDP. Fokusområder og mål For SalMar er det viktig å opprettholde et fokus på de områdene hvor potensialet er størst for at driften skal påvirke miljøet. Innenfor følgende fokusområder er muligheten størst for å øke bærekraften i verdikjeden: 1. Sikkerhet på arbeidsplassen 2. Forebygge og begrense rømming av fisk 3. God fiskevelferd 4. Bærekraftig fôr 5. Minimale utslipp og gode miljøforhold under og rundt anleggene 6. Trygg mat 7. Økt foredlingsgrad Tabellen under viser resultatene for og hvilke bærekraftsmål som er satt for Mål for Result. Result. Result. Result. FO Bærekraftsmål Sikkerhet på arbeidsplassen Dødsfall Antall tilfeller LTI-Lost Time Injury Forebygge og begrense rømming av fisk Antall fisk rømt God fiskevelferd Overlevelse i sjøfasen, fra utsett til slakting (sist utslaktet generasjon) >95% 88,2% 89,2% 89,9% 87,1% 4 Bærekraftig fôr Fish Forage Dependency Ratio- viser vår avhengighet av råvarer fra villfisk FFDR (fiskemel) kg villfisk per kg produsert laks <0,45 0,47 FFDR (fiskeolje) kg villfisk per kg produsert laks <1,80 1,94 5 Minimale utslipp og gode miljøforhold under og rundt anleggene MOM-B som indikator for gode miljøforhold. Antall aktive lokaliteter med MOM-B 2 (målt ved maks produksjon) 100% 89% 80% 90% 93% 6 Trygg mat SalMar jobber kontinuerlig med overvåking og prøvetaking for at maten som produseres skal være trygg for forbruker. Det har så langt i selskapets historie ikke vært noen tilfeller som har rammet kunde. SalMar gjennomfører årlig tilbakekallingstester. 7 Økt foredlingsgrad SalMar har som mål å erstatte så mye som mulig av sløyd fisk til markedet med pre-rigor filet. Mengde bearbeidede produkter (1000 tonn produktvekt) 36,9 31,9 29,1 24,6 SalMar har kjørt en prosess for å avklare hvilke forventninger de ulike interessentene har til konsernet. Foreløpig er det gjennomført intervjuer med et utvalg av SalMars interessenter. En analyse av innspillene fra de ulike gruppene, samt i interne strategiprosesser, har lagt grunnlaget for valget av fokusområder. Arbeidet med å kartlegge hvilken vekt interessentene legger på de ulike fokusområdene vil fortsette, og SalMar er åpen for å justere disse. Konsernets mål vil bli utviklet og konkretisert videre. For å bidra til utviklingen av en sunn bedriftskultur og ivareta selskapets integritet, har styret vedtatt etiske retningslinjer. SalMars retningslinjer for etikk og samfunnsansvar er gjort kjent for alle ansatte og er tema for årlige samlinger under SalMar-skolen. Retningslinjene omhandler blant annet SalMars holdninger til forretningsetikk og korrupsjon, arbeidsmiljø og forholdet til omverdenen. Rutiner for varsling er i fokus under intern opplæring. Høy etisk standard ved alle sider av virksomheten er ufravikelig og selve grunnlaget for alle sider av SalMars HMS-strategi. SalMars postulater beskriver ønsket atferd og felles handlingskompetanse for alle ansatte. Det er de ansatte som til enhver tid utgjør og utvikler SalMar-kulturen. Deres gode innstilling og holdninger har i alle år vært en vesentlig bidragsyter til SalMars suksess. De etiske retningslinjene og postulatene er tilgjengelige på SalMars nettside SalMar- standarden At laksen produseres i stabile miljøforhold er av avgjørende betydning for fiskens velferd og trivsel. For å ivareta miljøet og legge til rette for langsiktig drift, drives utstrakt overvåking og FoU-virksomhet. Alle deler av virksomheten er risikovurdert med tanke på bærekraft, og tiltak er beskrevet i prosedyrer og arbeidsinstrukser. For å overvåke at alt er i tråd med de rammene som er satt for god drift, gjøres det målinger Tabellen under viser de ulike interessentgruppene som inngår i SalMars analyser. Tabell 2: Interessentgrupper SalMar Intern innflytelse Ansatte Aksjeeiere/investorer Konsernledelsen Forretningsforbindelser Leverandører varer Leverandører tjenester FoU-partnere Interessentgrupper SalMar og gjennomføres interne revisjoner. SalMar har utarbeidet en egen standard for beste praksis. SalMar-standarden henger høyt, og hvor mange av anleggene som er innenfor fremgår av månedlige KPI-er. Dialog med interessenter SalMar har flere ulike interessenter og legger vekt på å ha god kommunikasjon med disse gjennom for eksempel direkte møter, media, årsrapport, børsmeldinger, rapporter, annonser, forskning- og utviklingsprosjekter og websiden Dialogen med interessentene foregår både lokalt og på konsernnivå. Å forstå at vi kun kan lykkes sammen og å behandle hverandre med åpenhet og respekt er nedfelt i SalMars prinsipper for all dialog. Hvilke interessenter som skal inngå i SalMar sitt videre arbeid med bærekraftsrapportering, defineres på grunnlag av deres innflytelse i organisasjonen. Det er et mål å engasjere interessentene på en effektiv måte, samtidig som de opplever en økt verdi knyttet til sin kontakt med SalMar. Viktige trinn i prosessen er å få aksept for de temaene som er valgt, belyse ulike perspektiver på påvirkning, identifisere utfordringer, samle eksterne inntrykk og å utveksle kunnskap. Hvilke interessenter SalMar skal ha dialog med, kommer som en følge av flere prosesser: Offentlige myndigheter som forvalter allmenhetens interesse på området og gir tillatelser til virksomheten. Valg og godkjenning av leverandører og engasjement i forskning og utviklingsarbeid gjøres av ledergrupper for de ulike delene av selskapet. Hvilke NGO-er SalMar skal ha direkte kontakt med avgjøres av konsernledelsen Kundegrupper Kunder Norge Kunder utland Kunder økologisk Kunder med egne standarder Ekstern innflytelse Myndighetsorganer Standardiseringsselskaper Næringssammenslutninger Grupper av lokalbefolkning NGOer Forskningsorganisasjoner Lokalsamfunn (kommuner) 19

11 I SalMar er det å bry seg om sine kollegaer, samarbeidspartnere og lokalsamfunnene vi har virksomhet i en sentral verdi. Medarbeidere i SalMar skal bry seg og utvise verdier forankret i ansvarsfølelse, omtanke og ambisjoner. At vi bryr oss, påvirker våre biologiske og finansielle nøkkeltall, våre HMS-verdier og våre relasjoner til samfunnet for øvrig på en positiv måte. I dette kapittelet rapporterer vi om bærekraftsmålene som omfatter medarbeidere og samfunn. I tillegg gjør vi rede for resultater knyttet til forretningsetikk. 21 Medarbeidere I 2016 hadde SalMar-konsernet totalt 1357 årsverk. Dette er en økning på 56 årsverk fra av disse var fast ansatt og 24,6% av disse var kvinner. Kvinneandelen er betydelig høyere i konsernets fabrikker for slakting og prosessering enn i biologisk produksjon på settefisk- og matfiskanleggene. I SalMar er det medarbeidere med bakgrunn fra ca. 25 land. For å sikre en god integrering og felles plattform for kommunikasjonen, er arbeidsspråket norsk. Det satses tungt på språkopplæring, og SalMar har en egen norsklærer tilknyttet fabrikken på Frøya. Konsernet har kunngjort tydelige holdninger til ivaretakelse av mangfold og likestilling i de etiske retningslinjene. Sal- Mar aksepterer ikke diskriminering av ansatte, aksjonærer, styremedlemmer, kunder og leverandører på bakgrunn av etnisitet, nasjonalitet, alder, kjønn eller religion. Respekt for enkeltmennesket er hjørnesteinen i selskapets policy. Alle skal behandles med verdighet og respekt og skal ikke bli utilbørlig hindret i å utføre sine plikter og ansvar. Holdningene er basert på en erkjennelse av at relativt jevn kjønnsfordeling og etnisk mangfold bidrar til et bedre arbeidsmiljø, større tilpasningsevne og bedre resultat i det lange løp. Det er to representanter for de ansatte i SalMars styre. En nærmere presentasjon av styret er å finne i Årsrapporten. Sikkerhet på arbeidsplassen Det skal være trygt å arbeide i SalMar. Selskapet jobber systematisk med risikostyring og opplæring for å ta vare på medarbeiderne. Likevel hadde selskapet i 2016 noen alvorlige personhendelser, men ingen som har medført fare for eller tap av liv. Det ble registrert totalt 26 Lost Time Injuries (LTI-skader med fravær) i Dette er en kraftig nedgang fra foregående år, med 45 LTIèr i 2015 og 42 tilfeller i Samme positive trend ser man på H-tallet (H1= antall LTI pr million arbeidstimer), som ble redusert fra 21,8 pr utgangen av 2015 til 12,6 i Fortsatt fokus på intern vernetjenesten er viktig for ytterligere å redusere personskader i Alle deler av konsernet har verneombud, og det skal gjennomføres vernerunder to ganger per år for alle avdelinger i hele SalMar-konsernet. I 2016 ble det gjennomført totalt 98 vernerunder, og disse har avdekt viktige forbedringsområder for å øke sikkerheten på arbeidsplassen ytterligere. Alle alvorlige personskader blir undersøkt for å forebygge lignende hendelser i fremtiden. I 2016 har fagstaben gjennomgått kursing for å kunne granske slike typer hendelser, men viktigste tiltak er likevel forebygging. I SalMar legges det stor vekt på at risikofylte arbeidsoperasjoner skal være godt planlagt, og før oppstart av arbeidet så utarbeides det operasjonsplaner og tilhørende sikker jobb analyser (SJA) for de som skal delta i arbeidsoperasjonen. Fokus på kartlegging av risikobildet er det beste sannsynlighetsreduserende tiltaket vi har mot alvorlige hendelser. I 2016 har vi jobbet mye med risikoanalyser, og verktøy for planlegging, evaluering og kartlegging av risiko er systematisk implementert i største delen av organisasjonen. Dette arbeider fortsetter også i HMS-arbeidet følges systematisk opp gjennom mål og handlingsplaner. På bakgrunn av overordna mål og planer så utarbeides lokale mål og planer for avdelinger og segmenter. Ledelsen forplikter seg til å overvåke måloppnåelse og evaluere effekt og nye tiltak og fokusområder. Alle medarbeidere er tilknyttet bedriftshelsetjenesten i nærheten av sitt arbeidssted. Konsernet sørger for at alle får nødvendig opplæring tilpasset den enkeltes oppgaver. Arbeidsmiløutvalget (AMU) er også sentralt i HMS-arbeidet. Utvalget er organisert mellom utvalgte representanter fra ledelsen og nominerte arbeidstakere. De tre valgte hovedverneombudene fra industri, biologi og administrasjon deltar og representerer alle ansatte. Utvalget avgir rapport til virksomhetens styrende organer og arbeidstakernes organisasjoner Dødsfall - antall Lost time injuries (LTI) - antall personskader med fravær H1-verdi antall personskader med fravær per mill. arbeidstimer 12,6 21, Vi bryr oss 20

12 Sykefravær Sykefraværet har hatt høyt fokus i 2016, hvorav det ble oppnådd en reduksjon på 2,23 %-poeng fra 2015 til Det totale sykefraværet var 5,24 i 2016, mot 7,47 i Korttidsfraværet hadde også en viss reduksjon, fra 2,3% i 2015 til 1,9% i SalMar har en høy prosess-andel, og industri-segmentet drar opp sykefraværstallene. Det var for prosess-segmentet at den største reduksjonen i fraværstallene ble oppnådd i % sykefravær 5,2 7,5 5,8 5 Læring og arenaer for utvikling SalMars nye medarbeidere får HMS-opplæring gjennom arenaer som introduksjonskurs, driftssamlinger og SalMarskolen. Alle medarbeidere skal ha fått opplæring i rutinene for varsling og kjenne til at de er sikret mot represalier dersom de varsler. Fremgangsmåten ved varsling er beskrevet i styringssystemet som er tilgjengelig for alle ansatte. SalMar-skolen er vår arena for utvikling av kompetanse og bedriftskultur. Vi diskuterer operative problemstillinger og gjennomfører samlinger for å involvere alle våre medarbeidere i å skape verdens beste oppdrettsselskap. Nytt av året er at vi også har etablert egne arenaer for utvikling av lederskapet gjennom egne programmer for lederutvikling. I bunn ligger våre felles lederprinsipper og postulater som gjør oss i stand til å utvikle enda flere SalMar ere. SalMar er til stede i lokalsamfunn langs hele kysten, og er opptatt av utviklingen i grender og kommuner. Per 2017 har vi virksomhet i 35 kommuner langs norskekysten. For våre medarbeidere er det viktig at lokalsamfunnet de hører til har nødvendig infrastruktur og muligheter for en aktiv fritid. For SalMar er det avgjørende at konsernet får tilgang til å drive på lokaliteter med gode forhold for fisken. SalMar engasjerer seg aktivt i flere lokale prosjekter. Det er også viktig for Sal- Mar å være til stede på de lokale arenaene for å utveksle synspunkter og informasjon, samt delta i planprosesser. Oppdrett av laks er fortsatt å regne som en ung næring, og det er viktig å sørge for at lokale beslutningstakere, og befolkningen for øvrig, får informasjon om drift og utviklingsplaner. Gjennom et aktivt engasjement i næringsorganisasjonene og den offentlige debatten, bidrar SalMar i viktige prosesser for bærekraftig utvikling i Norge. Sponsing og gaver For å gi noe synlig tilbake til lokalsamfunnene der konsernet har virksomhet, støtter SalMar en rekke lokale foreninger og lag gjennom SalMar-fondet. Følgende formål er lagt prioritert for tildeling av penger: Grendautvikling rettet mot barn og unge Kompetanseutvikling for ledere innen lag og organisasjoner Forebyggende ungdomsarbeid Videreutvikling av eksisterende allment kulturarbeid Etablering og stimulering av gründervirksomhet for unge Det er i dag det gjelder, og det er den enkelte medarbeider det kommer an på. I SalMar er det stor bevissthet rundt at hver handling og hver dag er viktig, og at alle medarbeidernes innsats og samarbeid er avgjørende for suksess. I dette kapittelet vil vi rapportere om den daglige innsatsen for å nå, og status for, konsernets bærekraftsmål knyttet til fiskevelferd og ytre miljø. 23 Risikonivået på de arbeidsoperasjonene som gjennomføres hver eneste dag i SalMar gjør at opplæring og riktig kompetanse er meget viktig. Opplæring gis både internt og i form av eksterne kurs. Daglig oppfølging og faglig utvikling gjennom kollegialt fellesskap er likevel de viktigste kildene til vekst for den enkelte. I 2016 har det vært særlig fokus på risiko og vi har brukt eksterne kursholdere i store deler av organisasjonen for opplæring i risikoanalyser. Dette er implementert inn i forbedring av vår plattform for virksomhetsstyring (kalt EQS). Den har nå blitt et viktig verktøy i den løpende virksomhetsstyringen av selskapet og et godt verktøy for overvåking og styring av risiko. Rosenborg-partner I 2013 inngikk SalMar et sponsorsamarbeid med Rosenborg Ballklubb (RBK), dette samarbeidet ble videreført i 2016 og I tillegg til profilering av SalMar, omfatter samarbeidet et eget program for satsing på barn og ungdom og utvikling av breddeklubber i Trøndelag. RBK har gjort samarbeidet tydelig gjennom SalMar Banen og SalMar Akademiet. Målet er å bidra med kompetanseoverføring fra Rosenborg til breddeklubber i Trøndelag i form av gode treningsøkter for å påvirke til god spiller- og trenerutvikling. 22 Samfunn SalMar slutter i sin helhet opp om de prinsipper som er nedfelt i FNs erklæring om menneskerettigheter. Det som angår vår virksomhet, som for eksempel vern mot diskriminering og rett til fri organisering er nedfelt i konsernets etiske retningslinjer og flere øvrige styringsdokumenter. Varsling og forretningsetikk SalMar har så langt ikke mottatt noen meldinger om korrupsjon eller brudd på øvrige etiske retningslinjer. Det er heller ikke registrert noen interne varslingssaker. 5. Jobben vår i dag er avgjørende for vår felles suksess 23

13 Forebygge og begrense rømming SalMar har en 0-visjon for rømming. SalMar hadde ingen større rømmingshendelser i 2016, men 6 innmeldte episoder. Totalt rømte stk fisk fra konsernets anlegg. Alle episodene kommer som følge av håndtering av fisk. Tre av episodene omhandler fra 1 til 3 stk fisk, to av episodene hhv. 40 og 50 stk fisk og den ene episoden stk fisk. Avvikene er behandlet og gjennomgått internt, og tiltak utført. Gode resultater innenfor rømmingssikring kommer først og fremst av den gode innsatsen som legges ned i daglig drift av anleggene, men må også tilskrives de investeringene som er gjort i forskning, utvikling og investering i sikrere utstyr. FoU-innsatsen for å redusere risikoen for at rømming av fisk skal skade ville fiskebestander er nærmere beskrevet i kapitlene 7 Alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går og 8 Fokuser på løsningen Antall rømmingshendelser Antall fisk rømt * 70 *herav 20 stk rognkjeks Anleggene er oppdatert og rustet for å tåle de forholdene som råder på lokaliteter som er utsatt for ekstreme værsituasjoner. Den viktigste faktoren for å hindre rømming, vil likevel alltid være menneskene som utfører de daglige oppgavene og håndterer fisken. Dyktige medarbeidere har i flere år hatt hovedfokus på å hindre og begrense rømming av fisk. Daglig ettersyn og sjekk av anlegg og systematisk oppfølging av avvik og risikofaktorer står sentralt i arbeidet. Videre er planlegging av arbeidsoperasjoner og deling av erfaringer av vesentlig betydning for å fortsette den positive utviklingen. God fiskevelferd Fiskehelse og fiskevelferd er to viktige satsningsområder i SalMar. Hele SalMars filosofi bygger på teorien om at god fiskehelse er en forutsetning for at laksen skal trives og yte maksimalt, som igjen er en forutsetning for å oppnå gode økonomiske resultater. Den, etter vår mening, beste indikator på fiskevelferd, er overlevelse fra utsett i sjø til slakt. SalMar har et mål om 95 % overlevelse i denne perioden. I figuren under vises utviklingen i akkumulert overlevelse i SalMar sine anlegg på de generasjoner som sto i sjøen i Sist ferdig utslaktet generasjon (2014G) endte på 88,2% overlevelse i juni Til sammenlignet endte 2013G på 89,2% året før. Tabell 3: Viser forbruk av antibiotika (mg aktivt virkestoff) per kg levende laks produsert i mg aktiv substans per kg levendevekt 0,233 0,167 0,213 0,221 Viktige grep for å holde antibiotikaforbruket lavt, er å vaksinere fisken, sørge for god fiskevelferd i hverdagen og overholde sonegrenser mellom generasjoner av fisk. Figur 2 viser den kraftige nedgangen i bruk av virkestoff samt veksten i produksjonen av oppdrettslaks i Norge fra 1981 til % akkumulert overlevelse fra utsett, per generasjon i % akkumulert overlevelse Figur 2: Totalsalg (kg) av aktiv substans antibakterielle midler til oppdrettsfisk i Norge i perioden , samt biomasse oppdrettsfisk slaktet i samme periode. (NORM/NORM-VET 2015) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Forbruk av antibiotika Resistens mot antibiotika er et økende problem globalt. For å forebygge resistensutvikling, er det viktig at alle produsenter av mat gjør sitt for å holde forbruket av antibiotika så lavt som mulig. Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens (NORM-VET 2015) konkluderer nok en gang med at forbruket av antibiotika i produksjonen av norsk laks er svært lavt og langt lavere enn for alle andre produksjonsdyr. Ved SalMars norske lakseanlegg ble det valgt å benytte antibiotika i noen få tilfeller for å øke overlevelsen og fiskehelsen i settefisk G 2015G 2016G Strategisk mål ved slakt Figur 1: Akkumulert overlevelse fra utsett, per generasjon pr. kalendermåned i Ved utgangen av 2016 var mye av 2015G utslaktet, mens 2016G ble satt ut fra februar til oktober 2016 og blir slaktet i anlegget. Dette innebar et forbruk på 30,8 kg antibiotika i Behandlingen tilsvarer et forbruk av antibiotika på 0,233 mg virkestoff per produsert kg levendevekt laks i konsernet. Det viser at den meget lave antibiotikabruken fortsetter (se tabell 3). Det ble for øvrig brukt 1,1 kg antibiotika på rognkjeks i eget produksjonsanlegg på grunn av bakterieinfeksjoner. Vi jobber nå med utvikling av vaksine tilpasset rognkjeks. Lus og lusebehandling 2016 var nok et krevende år med tanke på lakseus, og SalMar har arbeidet hardt for å holde kontroll på nivåene av parasitten i våre anlegg. De to viktigste årsakene til at vi lykkes godt, har vært økt kvalitet på vår egen rognkjeks-produksjon og vår store satsing på det som kalles ikke-medikamentelle metoder (IMM). Vi har etablert en stor kapasitet innen IMM, og dermed også redusert vår bruk av legemidler betydelig, spesielt i Midt-Norge. Vårt forbruk av bademidler mot lus er redusert med 77% fra 2015 til Denne utviklingen vil fortsette i Våre store utfordringer i dette arbeidet er knyttet til hensyn til fiskevelferd, hvor det fremdeles er utfordrende å forutsi hvilke populasjoner som har redusert toleranse for behandlingen. Dette området er satt under lupen av både næring, leverandører og forskningsmiljøer, og vi forventer god utvikling i SalMar har ikke benyttet kitinhemmere mot lus i 2016, i tråd med konsernets strategi omkring denne omstridte produktgruppen. Legemidler Aktive operasjoner Ferskvannsbehandling, spyling, utslakting mm. Kontinuerlige tiltak Rensefisk, ernæring mm. Forebyggende tiltak Omløpstid, brakklegging, skjørt, snorkelmerd, lys, fôringsregimer, genetikk, ernæring, lukka merder mm. Figur 3: Visualisering av strategi mot lakselus

14 26 Grønne konsesjoner Etter myndighetenes tildelingsrunde i 2013/2014 innehar SalMar per desember 2016 seksten «grønne» tillatelser totalt, herav 8 kjøpte «grønne B- tillatelser» og åtte «grønne konvertert» tillatelser. I de grønne tillatelsene stilles det strengere krav til lusemengder, antall medikamentelle behandlinger mot lus og et sterkere fokus på rømmingssikring. SalMar har i sine grønne tillatelser fokusert spesielt på bruk av rensefisk i form av oppdrettet rognkjeks for å kontrollere lus, samt bruk av en mer rømningssikker merdkonstruksjon. Vi har også vektlagt deltagelse i et Overvåkningsprosjekt av laksefisk i lakseelver i Trøndelag, dette for å bidra til metodeutvikling og kunnskapsoppbygging innen sporing og kartlegging av rømt oppdrettsfisk i elv. Erfaringen fra driften på disse tillatelsene er så langt gode. Det valgte tekniske utstyret har fungert godt ift rømningsforebygging, mens det har vært mer utfordrende å få rensefisken til å fungere optimalt i Midt-Norge. Det er publisert en egen rapport som oppsummerer SalMars erfaringer og evaluering med drift av sine grønne tillatelser. Effektiv fôrutnyttelse Fôret er, utenom fisken, den viktigste innsatsfaktoren i produksjonen. Fôrets næringsinnhold, konsistens og smak er viktig, men jobben med å fôre riktig slik at fôret utnyttes optimalt og gir fisken god helse fortjener minst like mye fokus. SalMar har satset stort på kompetanseutvikling og spesialisering av de som fôrer fisken. I 2016 har vi gjennomført samlinger i SalMar Fôrskole spesielt rettet mot vårt personell som fôrer fisk. Ytterligere kompetanseheving og spredning av beste praksis innad i selskapet er målet. Fôringen overvåkes med undervannskamera i hver merd, og tilpasses fisken i hver enkelt merd. Fordelene som oppnås ved riktig fôring er blant annet optimal vekst, lav fôrfaktor, reduserte utslipp til miljøet, god velferd, økt motstandskraft mot sykdom, lav dødelighet, mindre størrelsesvariasjon, økt slakteutbytte og bedre kvalitet på fiskekjøttet. Utstyret og fôret må være godt tilpasset, men kompetansen som er bygget opp rundt fôr og fôring i SalMar er vesentlig for de gode resultatene som oppnås. Systematisk overvåking av fôrets kjemiske, fysiske og biologiske kvalitet SalMar bruker et fullfôr som optimaliserer produksjonen og sikrer god fiskehelse. Det vil si et høy-verdig laksefôr som sikrer god tilvekst, lav fôrfaktor og dekker fiskens ernæringsbehov. Det ble i 2016 brukt nærmere tonn pelletert tørrfôr i SalMars lakseproduksjon. Det ble i tillegg brukt et mindre fôrvolum for egenproduksjon av rognkjeks. Fôrenes biologiske verdi ble verifisert gjennom kjemisk innhold av fett, protein, fosfor og fiber i fôr fra både settefiskog matfiskproduksjon. SalMar gjennomfører rutinemessig kontroll av fôrenes fysiske kvalitet ved mottak for å avdekke avvik i fôrenes fysiske kvalitet (støv & knus, flyt og fettslipp), og målingene viser et stabilt nivå på under 0,5% støv og knus i de siste årene. Dette viser at utslipp til miljøet gjennom støv og knus er minimalt. Vi fortsetter overvåking av fôrenes biologiske verdi og utnyttelse i egen produksjon gjennom fordøyelighetsmålinger fra egne anlegg. Vi måler i utvalgte referanseanlegg med et spesielt fokus på dagens hovedprodukter og nye produkter/ leverandører. I tillegg brukes det som et prosjektverktøy i felt og kontrollerte benchmarkingsforsøk, noe vi gjennomfører etter behov. I 2016 har vi vist en jevn høy utnyttelsesgrad av fôrene som brukes i SalMars matfiskproduksjon. Bærekraftig fôr Fôret formuleres etter laksens behov for næringsstoffer, og råvarer blandes for å finne en optimal løsning for fiskehelse, veksteffektivitet, bærekraft og pris. Det benyttes ikke genmodifiserte råvarer i fôret, og det er ikke påvist genmodifiserte råvarer i fôr til oppdrettslaks i Norge. Bruk av marine råvarer i fôr Den norske havbruksnæringen bruker kun fiskemel og fiskeolje fra lovlige og regulerte fiskerier og den marine andelen i fôret i dag er ca 20 28%. SalMar krever at alle leverandører av fôr kjøper marine råvarer som er i henhold til IFFO RS (International Fish Meal and Fish Oil Responsible Supply Standard) 1 sin standard for bærekraft eller råvarer med MSC-sertifikat 2 eller tilsvarende, dette for å sikre at fiskeriene det er høstet fra er bærekraftige fiskerier. For 2016 var hhv 90 og 94% av det marine råstoffet hos våre to største fôrleverandører sertifisert ihht. IFFO RS standarden. Som bærekraftsmål for fôr velger vi her å presentere Fish Forage Dependency Ratio (FFDR). Den tallfester vår avhengighet av villfisk-fiskeriene som fôrråvarer. Det gjør den ved å vurdere mengden levende fisk fra små pelagiske fiskerier som kreves for å produsere den mengden fiskemel eller fiskeolje som trengs for å produsere en enhet av oppdrettslaks. Det finnes begrensede mengder villfiskressurser i verden, jo lavere FFDR vi kan oppnå jo mer laks kan vi produsere på grunnlag av en begrenset marin råvaremengde. ASC standarden setter en grense på FFDR (fiskemel) <1.35 og FFDR (fiskeolje) <2.95 for at fôret skal ansees som bærekraftig. SalMar oppnådde i 2016 en FFDR (fiskemel) på 0,47 og en FFDR (fiskeolje) på 1,94 i gjennomsnitt for ett kg laks fôret med fiskefôr fra våre hovedleverandører Skretting og EWOS 3, begge verdiene er langt under øvre grense satt av ASC-standarden. Fish Forage Dependency Ratio 2016 FFDR (fiskemel)- kg per kg produsert laks 0,47 FFDR (fiskeolje)- kg per kg produsert laks 1,94 De volummessig største marine råvarene i fôret kom i 2016 fra kolmule, ansjos, brisling og silde-og hvitfiskavskjær. Totalt ble det av våre to største fôrleverandører benyttet hhv. 20 og 34% biprodukter (avskjær og trimming), en andel som har gått betraktelig opp de siste årene. Fôrselskapenes egne bærekraftsrapporter dokumenterer mer om detaljene i dette. Bruk av soyaråvarer i fôr Vegetabilske råvarer har blitt en viktig ingrediens i fiskefôr, i dag benyttes mellom 35-45% vegetabilske proteinråvarer i fôret. SalMar påvirker og krever av våre fôrleverandører at deres innkjøp av soya skal være bærekraftige råvarer som er sertifisert under ProTerra, RTRS eller tilsvarende miljøsertifisering. Det betyr at de ikke er dyrket i områder som trues av avskogning, og ikke er en genmodifisert råvare. Norsk havbruk kjøper i dag ca 0,3% av verdens soyaproduksjon. SalMars hovedleverandører av fôr i 2016, Skretting, benyttet kun ProTerra sertifisert soya, den strengeste sertifiseringen for å hjelpe bærekraftig dyrking av soya. I tillegg deltar de i flere bærekraftssamarbeid, blant annt Round Table on Responsible Soy, ProTerra-nettverket, Roundtable on Sustainable Palm Oil, Aquaculture Stewardship Council og IFFOs Responsible Supply Standard. Utslipp og energibruk Utslipp av næringssalter Bunnen under alle lokaliteter undersøkes regelmessig for å se om, og i hvilken grad, de nærmeste omgivelsene påvirkes av virksomheten. I tillegg bidrar overvåkingen av fôrets fordøyelighet til å si noe om hvor stort utslippet av næringssalter er fra lokalitetene. I 2016 oppnådde 89% av lokalitetene i drift en score 2 i MOM-B-undersøkelser tatt ved maksimal produksjon 4 (80% i 2015). Dette betyr at anleggene har en tilstand som betegnes som Meget god eller God. Siden vi kun hensyntar prøver tatt på maksimal produksjon vil det være litt variasjon fra år til år. Vi jobber kontinuerlig med å finne optimale plasseringer av anleggene slik at målet om 100% av lokaliteter i drift med 2 i MOM-B-score kan nås. Dette kan være krevende og ta noe tid da vi er avhengig av tildeling og klarering av nye lokaliteter. Samtlige lokaliteter hadde tilfredsstillende MOM-B-score før det ble satt ut ny fisk. I samarbeid med Sjømat Norge, andre oppdrettere og forskningsinstitusjoner overvåker SalMar større områder for å se om det er regionale effekter av oppdrettsvirksomheten. Mer om dette i kapittel 7 Alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går. Det er ikke påvist langvarige påvirkninger på bunnen eller i strandsonen rundt SalMars anlegg. Av Havforskningsinstituttets siste Risikovurdering norsk fiskeoppdrett (2015) går det fram at utslipp av næringssalter ikke medfører risiko tonn CO 2 e Direkte (Scope1) - Fossilt brensel Årlig utslipp Indirekte (Scope 2) - Elektrisitet for eutrofiering langs norskekysten, men at dette kan være et problem i enkelte skjermede områder. SalMars anlegg er ikke i skjermede områder, men i stor grad plassert på åpne sjølokaliteter med svært gode strømforhold. Når lokaliteter plasseres (omsøkes plassert hos myndigheter) er dette en grundig prosess. Denne prosessen innebærer blant annet en avsjekk av eventuelle konflikter med verneområder, andre interessenter etc. Klimagasser og energiforbruk SalMar har foretatt en gjennomgang av selskapets energi og karbonfotavtrykk basert på det samlede energiforbruket knyttet til daglig drift av virksomheten. Klimaregnskapet viser en generell oversikt over selskapets klimagassutslipp, omregnet til CO2 - ekvivalenter, og er basert på innrapporterte data fra interne og eksterne systemer. SalMars energi- og klimaregnskap er utarbeidet av CO2focus og analysen er basert på den anerkjente internasjonale GHG-protokollen 5. Utslippene som er tatt med er de hvor SalMar har operasjonell styringsmulighet og kan iverksette tiltak for å påvirke utslipp fremover. En tar utgangspunkt i 2013 for videre arbeid med overvåking og reduksjon av klimapåvirkninger. Endringer de siste årene har blant annet omfattet bygging og oppstart av ny fabrikk på Frøya og oppkjøp av flere enheter. Endringene er omtalt i årsrapportene for de respektive år. Den største kilden til utslipp fra næringa for øvrig er fôrproduksjonen, her viser vi til Fôrprodusentenes rapportering om mål og resultater. Tabell 4 viser SalMars energiforbruk og klimagassutslipp. Fra 2015 til 2016 ser vi en liten økning i det totale Co2e-utslippet (+6%). Dette er sammensatt av en økning i utslipp knyttet til drivstoff til båter, mens vi erfarer en reduksjon i elektrisitetsforbruket. Fordi vår totale biomasse produsert ble redusert i 2016 uten at virksomhetens arbeidsoperasjoner ble merkbart endret, har klimagassintensiteten per tonn fisk økt. Totalt benyttet SalMar liter fossil brensel (195TJ) og MWh elektrisitet (154TJ) i Figur 4: Årlig totalt klimagassutslipp og årlig CO 2 -utslipp per tonn levende vekt (Scope 1 og 2). kg CO 2 e per tonn levende fisk Årlig utslipp per tonn fisk The Marine Ingredients Organisation 2 Marine Stewardship Council 3 Grunnlagstall fra Skretting og EWOS benyttet, beregnet ihht krav i ASC-standarden. 4 MOM-B-undersøkelsen følger Norsk Standard NS9410. Vi bruker aktive lokaliteter i 2015, der prøver på maks. produksjon er tatt. 5 "The Greenhouse Gas Protocol, A Corporate Accounting and Reporting Standard" samt ISO standard I.

15 Tabell 4 Energi og klimagassutslipp Energiforbruk Direkte (Scope1) - Fossilt brensel TJ Indirekte (Scope 2) - Elektrisitet TJ Total energiforbruk TJ Klimagassutslipp (GHG) Direkte (Scope 1) - Fossilt brensel tco 2 e Indirekte (Scope 2) - Elektrisitet tco 2 e Totalt CO2-utslipp (Scope 1 og 2) tco 2 e Oppstrøms aktivitet Scope 3 6 tco 2 e Intensiteter Energi GJ/tonn levende fisk Klimagassutslipp kgco 2 e / tonn levende fisk SalMar har avtale med sin hovedleverandør av elektrisk kraft som garanterer at 27,0 GWh av levert strøm kommer fra fornybare kilder. Dette betyr at 63% av forbrukt elektrisk kraft i 2016 er dekket av grønne sertifikater. I 2015 og 2016 har SalMar Farming videreført et større energieffektiviseringsprosjekt, der målsettingen er å få flest mulig sjølokaliteter over på landstrøm. Dette innebærer at mange av SalMars anlegg som ligger nært nok land til at det er mulig, får lagt strømkabel ut til flåten. Miljøgevinsten av slike tiltak er reduksjon av direkte utslipp fra dieselaggregat. SalMar mottok støtte fra ENOVA i dette arbeidet. Avfall og resirkulering Alle avdelinger i SalMar har en avfallsplan som angir hvilke mottaksanlegg som er godkjent for ulike typer avfall. Emballasje og brukte anleggsdeler som ringer, nøter og fortøyninger fra oppdrettsvirksomheten leveres til virksomheter som gjenbruker materialene Inkluderer Oppstrøms utslipp vi har operasjonell kontroll over fra Scope 3: Utslipp knyttet til godstransport av levende fisk og eget personell s arbeidsreiser. 6. Arbeidsoppgaven er ikke avsluttet før mottakeren er fornøyd

16 30 Lakseproduksjon er en samhandlingsprosess hvor de enkelte leddene er gjensidig avhengige av hverandre, og kundeforståelsen er viktig - både internt og eksternt. I dette kapittelet vil vi fokusere på SalMars leverandører, produkter og markeder. Trygg mat og økt foredlingsgrad er fokusområder for bærekraftig utvikling i SalMar. Begge temaene vil få en sentral plass i dette kapittelet. Verdikjeden Oppdrett av fisk er den delen av verdikjeden hvor SalMar har størst påvirkning på miljøet. Vårt arbeid for miljø og bærekraft vil derfor i hovedsak være fokusert på den biologiske produksjonen. SalMar produserer selv både rogn og settefisk, men var i 2016 fortsatt avhengig av å kjøpe deler av fiskematerialet. I tillegg til sterkt fokus på bærekraftig produksjon internt, stiller vi derfor krav til våre leverandører. Den viktigste innsatsfaktoren, i tillegg til rogn og smolt, er fôret fisken spiser. De største leverandørene av fôr i 2016, Skretting og Ewos, utgir begge egne bærekraftsrapporter, og vi henviser til disse for ytterligere informasjon. Et meget vesentlige bærekraftsaspektet knyttet til fôr i SalMar er fordøyelighet og næringsverdi. Fôrets sammensetning skal bidra til effektiv utnyttelse av råvarene, god fiskevelferd, god vekst og dermed kortere produksjonstid i sjø og minimale utslipp til miljøet. I tillegg skal det bidra med høyt innhold av viktige fettsyrer og andre næringsstoffer i produktene. Andre viktige leverandører av betydning for SalMars miljømessige fotavtrykk, er produsenter av utstyr, elektrisk kraft, kjemikalier og emballasje og utførere av service-, brønnbåt- og fiskehelsetjenester. Flere av leverandørene innenfor de nevnte gruppene deltar i utviklingsprosjekter for økt bærekraft sammen med SalMar. SalMar har blant annet hatt to store prosjekter knyttet til elektrifisering av våre sjølokaliteter «Landstrømprosjekt» og bygging av en ny elektrifisert arbeidsbåt. Kunder Nærhet til markeder og kunder er viktig for SalMar. Våre kunder er globale, og omfatter eksportører og importører av ulik størrelse, samt større foredlingsbedrifter og butikkjeder. Gjennom salg av produktene, har konsernet en kontaktflate i flere land og verdensdeler. SalMar er sertifisert i henhold til følgende kunde- og tredjepartsstandarder: HACCP, BRC, IFS, ASC, Debio, Krav, Global G.A.P., Kosher, Carrefour, IWAY og MSC (for salgsleddet). Aquaculture Stewardship Council- standard (ASC) Aquaculture Stewardship council (ASC) er en uavhengig, internasjonal non-profit organisasjon som ble opprettet i Nederland av WWF og IDH (Sustainable Trade Initiative). Standarden ble utformet etter flere diskusjonsrunder kalt «Akvakultur dialogene». I disse dialogene deltok flere representanter fra oppdrettsselskap, prosesseringsindustri, leverandører, supermarkedkjeder, uavhengige organisasjoner, statlige institusjoner og ulike forskningsmiljø fra hele verden. Dette arbeidet la grunnlaget for opprettelsen av verdens strengeste bærekraftsstandard, som ble publisert i juni ASC standardens misjon er å løfte akvakultur et steg videre mot bærekraftig, miljømessig og sosial ansvarlig produksjon av laks. Dette gjøres ved bruk av effektive markedsmekanismer som skaper verdier på tvers av produksjonskjeden. Ved å velge ASC-sertifisert laks kan forbrukere være sikre på at de kjøper laks fra en ansvarlig oppdretter. Med over 400 revisjonskriterier innenfor 7 ulike prinsipper er ASC-standarden vanskelig å oppnå. Det kreves betydelige ressurser til dokumentasjon og rapportering både før, under og etter sertifisering. I løpet av året som gikk gjennomførte SalMar 15 ASC revisjoner, både førstegansrevisjon og årlig revisjon. SalMar har i utgangen av 2016 totalt 18 matfisklokaliteter som er ASC-sertifisert, og venter på å motta et til i begynnelsen av Det betyr at vi i løpet av året som har gått har økt med 11 sertifiserte lokaliteter sammenlignet med samme tid i fjor. I tillegg har SalMar AS blitt sertifisert etter ASC s Chain of Custody. Åpenhet om resultater er en viktig del av standarden og dette kan leses på vår hjemmeside samt ASC s hjemmeside Fra og med juni 2017 kommer en ny og strengere versjon av ASC-standarden, og den vil i så måte løfte oss enda et steg på veien til å bli en av verdens mest bærekraftige matprodusent. Produkter Lokal foredling gjør det mulig for SalMar å tilby et vidt spekter av førsteklasses ferske, frosne og økologiske lakseprodukter. Laks og helse Norsk laks inneholder en rekke næringsstoffer, som gjør den til en viktig bestanddel i et balansert kosthold. Norsk laks er en sunn og smakfull matvare. Det er trygt å spise laks, og laksen er blant vår mest undersøkte matvare. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har skrevet en grundig rapport om både helseeffekter og risiko ved å spise laks. Den konkluderer blant annet med at å spise fet fisk som laks, reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer. Det er særlig fettprofilen i produktene med høyt innhold av omega- 3-fettsyrene EPA og DHA, men også næringsstoffer som vitamin D og selen og lett fordøyelige proteiner som bidrar til denne helseeffekten. Rapporten advarer mot økt dødelighet om man spiser for lite sjømat. Den største utfordringen når det kommer til sjømatkonsum er fortsatt at befolkningen generelt får i seg for lite av de viktige næringsstoffene i fisk. Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) kommer med anbefalinger til Mattilsynet. VKM konkluderer med at det er godt dokumentert at fet fisk beskytter mot hjerte- og karsykdom og virker positivt til utvikling av nervesystem hos foster og spebarn. De positive effektene sjømat i kostholdet gir, er langt større enn de potensielt negative effektene. Det er videre dokumentert i VKMs rapport at kosttilskudd med fiskeolje ikke gir alle de samme helsegevinstene som det å spise fisk. 7 Helsedirektoratet gir kostholdsråd til den norske befolkningen. Andre land har tilsvarende instanser som gir råd for befolkningen. Helsedirektoratet anbefaler å ha et variert kosthold og fet fisk som laks er en viktig del av et variert og balansert kosthold. Trygg mat SalMars produksjon er underlagt norsk regelverk for matproduksjon og inspiseres jevnlig av Mattilsynet. I 2016 hadde vi totalt 92 besøk av Mattilsynet. I tillegg har konsernet en egen prøvetakingsplan, der både fôr og ferdige produkter analyseres og undersøkes for en rekke faktorer. Mattilsynets overvåking i regi av NIFES (Nasjonalt institutt for ernæringsog sjømatforskning) viser at det er svært lite fremmedstoffer i oppdrettsfisk, og det ble ikke funnet noen prøver over fastsatte grenseverdier i sist publiserte rapporter for 2014 og Dersom man ønsker innsyn i næringsinnhold og status ift. fremmedstoffer og annet i norsk sjømat anbefales et besøk til Sjømatdata eller i Matvaretabellen 8. Begge er offentlig databaser. SalMar produserer sunn og smakfull mat som er lett å tilberede. SalMars produkter er basert på førsteklasses råvarer, og kvaliteten skal opprettholdes gjennom verdikjeden til laksen når kunden. Grundig opplæring i alle ledd og trening på prosedyrer er viktig for å opprettholde den høye kvaliteten på SalMars produkter. Produksjonen er lagt opp slik at krav fra ulike standarder og kunder ivaretas. Vi gjennomfører jevnlig interne revisjoner, og mottar både myndigheter, sertifiseringsbyrå og kunder for eksterne revisjoner og inspeksjoner. Trygg mat og regelverket som ivaretar dette tas på det største alvor. I 2016 var det ingen avvik på regelverket vedrørende trygg mat. Revisjon etter kunde- og tredjepartsstandarder er viktige for å dokumentere at produktene er trygge og sunne for forbruker og produsert i henhold til de krav og forventninger som stilles til moderne matproduksjon. I 2016 ble det foretatt 212 eksternrevisjoner av SalMars anlegg/avdelinger, dette er revisjoner fra myndigheter, kunder eller tredjeparts sertifiseringsbyråer. I tillegg er det gjennomført 59 internrevisjoner. SalMar har fastlagte rutiner for oppfølging av klager fra kundene, og konsernets kunder er gjort kjent med hvordan de skal gå frem dersom produktet de har kjøpt ikke svarer til forventningene. Alle produkter kan spores tilbake gjennom produksjonen, og et velfungerende team er klare til å ta imot eventuelle klager fra forbrukere. Pre-rigor filet SalMar leverer både fersk og frossen pre-rigor filet. SalMars satsing på pre rigor filet er en viktig strategi med tanke på bruk av energi, utslipp knyttet til transport, 100% utnyttelse av råstoffet og utvikling av lokale arbeidsplasser. Pre-rigor filetering betyr at fisken slaktes og fileteres samme dag, før fisken blir dødsstiv (rigor mortis). En slik prosess strategi muliggjør leveranse til markedet 2-6 dager tidligere enn det som har vært vanlig. Denne måten å håndtere fisken på gir en rekke fordeler: Ferskere fisk til kundene Fastere konsistens av muskelen, bedre farge, mindre gaping og lavere drypptap Lenger holdbarhetstid i markedet Ikke behov for lagring og modning av fisk før filetering og beinfjerning Mer om miljøgevinstene knyttet til SalMars satsing på prerigor filet i kapittel 8 Fokuser på løsningen. Økologisk laks SalMar er verdens største produsent av økologisk laks. Økologisk laks leveres året rundt, og produksjonen er integrert fra stamfisk og rogn til foredlede produkter. Lokal foredling gjør at vi kan levere et vidt spekter av førsteklasses ferske og frosne økologiske lakseprodukter. SalMar leverer både postog pre-rigor økologisk laks. Høyt innhold av marine oljer gjør at denne laksen er en ekstra god kilde for EPA og DHA. Utviklingen har vært veldig positiv siden starten, og markedets etterspørsel etter økologisk laks er økende. I 2009 ble SalMar sertifisert for oppdrett, prosessering og salg av økologisk laks, og i mars 2011 ble den første økologiske laksen fra SalMar slaktet. I dag har SalMar fem tillatelser for produksjon av økologisk laks, og den produseres av selskapet SalMar Farming AS i Møre og Romsdal. For at laks skal kunne regnes som økologisk, må den være produsert innenfor rammene av EU sine regulativer og være godkjent av DEBIO. Sashimi kvalitet Siden 2011 har SalMar ASA produsert en finskåret fisk i sashimi kvalitet. Hver enkelt laks som blir benyttet er håndplukket, og kun de beste beinfrie stykkene av laksen blir brukt. Etter tilskjæring blir fileten pakket innen 1 4 timer for å sikre maksimal friskhet og smak. Målet er å tilby et lakseprodukt som beholder samme kvalitet og smak som den dagen den er fanget fram til den dagen holdbarheten går ut vanligvis elleve dager. For å bevare denne kvaliteten, benyttes en unik pakke-, transport- og kjøleprosess. De fleste fiskeprodukter blir transportert i polystyren-kasser med is som er vanskelig og dyrt å sanere. Disse produktene blir imidlertid transportert i resirkulerte kartonger som er kjølt med tørris, noe som sikrer en optimal temperaturkontroll. Tørrisen fordamper langsomt, og kulden overføres direkte til produktet. Dette sikrer at produktet holder under 0 grader til det ligger i butikken din. For å hindre frostskader er fisken beskyttet av et lag med kartong som hindrer at laksen kommer i kontakt med tørrisen. Etter hvert som tørrisen fordamper, holder laksen en konstant temperatur som bevarer friskheten. Sashimi kvaliteten bruker 40 prosent mindre plast i sin emballasje enn konkurrerende produkter og tar mindre plass i kjøledisken i butikken. For forbrukeren vil denne effektive emballasjen gi mindre avfall og bedre plass i kjøleskapet «Nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold» 8 og og

17 Våre prosesser må utvikles og forbedres kontinuerlig for at selskapet skal nå sine mål. En videre utvikling og vekst er tett knyttet til samarbeid med SalMars interessenter. I dette kapittelet vil fokus være på FoU-prosjekter og samarbeid med eksterne for økt bærekraft, og vi gir noen eksempler på dette arbeidet. Forskning og utvikling Havbruksnæringen i Norge har vært gjennom en fantastisk vekst og utvikling. Utviklingen har vært mulig på grunn av et kontinuerlig ønske fra næringen om å forbedre seg og å komme med nye, sikrere og mer effektive måter å produsere laks på. I et slikt arbeid er forskning og utvikling (FoU) essensielt, og næringen har vært avhengig av et tett og godt samarbeid med offentlige myndigheter, utdannings-, FoU og industrimiljøer. SalMar er en viktig bidragsyter i utviklingen av næringen, og prioriterer utvikling av kunnskap innen konsernets virksomhetsområder høyt. Omfanget av engasjement innen FoU har vært økende, både via bransjeorganisasjonene, og via internt arbeid med Utviklingskonsesjoner og prosjekter knyttet til dette. SalMar har også i 2016 fortsatt sitt fokus på lusekontroll og biomasse, og dette har preget vår FoU aktivitet. Som tidligere prøver vi å bidra til at bransjens behov for generisk kunnskap skjer på best mulig måte og at fellesressursene settes i godt arbeid. For 2016 kan nevnes at SalMar har hatt en aktiv rolle i etableringen av forskningsprogrammet Task Force lakselus hos NTNU. Dette er et samarbeid mellom NTNU og mange næringsaktører, fortrinnsvis i Midt-Norge, hvor det settes utvidet fokus på luseproblematikken. Programmet er i skrivende stund fremdeles under utforming, og man tar sikte på et bredt og godt samarbeid med flere andre forskningsmiljøer. Kontaktflaten mot NTNU har generelt sett vært økende siste år, noe SalMar føler er naturlig. Vi er opptatt av å bidra til at det utdannes forskere også for tiden som kommer, og studenter er en stor ressurs og en gruppe som viser stort engasjement ovenfor havbruk. over både plan og fokusområder er viktige motivasjonskilder for SalMar. Vaksineutvikling, optimalisering av legemiddelbruk, fôring og ernæring og teknologiske utfordringer ved stordrift er eksempler på viktige områder for aktivitet. Økt satsing på genetikk SalMar har et økende fokus på avl og genetikk gjennom «Raumastammen». På slutten av 2016 landet vi en ny samarbeidsavtale omkring vår økte fokus på genetikk, og vil gå inn i de neste årene med en styrket stab og struktur på dette strategisk viktige området. Her vil det bli mer å melde i kommende år, men også i 2016 har vi hatt gode forsøk omkring naturlig motstandskraft mot PD-infeksjoner og generelt på tilvekst. Endringen i fokus og innsats på dette området er et naturlig resultat av konsernets ønske om kontroll over verdikjeden og langsiktig sikring av vårt produkt og utvikling. Sikrere arbeidsplasser Oppbygging og utladning av statisk elektrisitet i fôrslanger som benyttes i havbruksnæringen er en HMS-utfordring. Det kan under gitte, delvis ukjente, forhold bygge seg opp høy spenning i fôrslangene. Spenningen lades ut når slangene kappes eller i noen tilfelles når personer beveger seg nær slangene. SalMar har vært pådriver for og aktiv deltaker i et FHF-prosjekt som blant annet resulterte i en veileder for bruk av og håndtering av fôrslanger som kom ut i SINTEF Energi var ansvarlig FoU-institusjon og ACE sto for prosjektledelsen Alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går Vi har også videreført vårt tette samarbeid mot fòrindustrien, hvor det skjer mye spennende for tiden, med nye råvarer og mye ny kunnskap. I 2016 har vi gjennomført gode feltforsøk som har gitt oss ny innsikt i detaljerte problemstillinger knyttet til ernæring og effektivitet. Dette er veldig sentralt og vil få økt fokus de neste årene. Vår nærings-phd har fremdeles god framdrift i sitt arbeid, og følger tett opp vår aktivitet mot fiskehelse og PD-infeksjoner. Dette arbeidet sluttføres i Aktiv bruk av FoU-konsesjoner SalMar har i en årrekke vært en aktiv partner mot ulike FoU-miljøer, blant annet gjennom partnerskap omkring drift av Forsknings- og Utviklingskonsesjoner. Omfanget og profesjonaliteten omkring viktige utviklingsoppgaver har økt, og er økende. SalMar er opptatt av å være en profesjonell men krevende partner, slik at resultater fra pågående forsøk er mest mulig relevante og at planer og protokoller tar hensyn til praktisk oppdrett. SalMar har dedikert personell som organiserer og bistår FoU-miljøene i dette samarbeidet, samtidig som driftspersonell stadig blir mer erfarne omkring hvordan man best mulig sikrer forskningsresultater i en travel hverdag. Nærhet til forskningen, med anledning til innflytelse FoU rømming av fisk Samarbeid for villaksen SalMar er opptatt av villaks og at det skal kunne være sameksistens mellom villaksnæringene og havbruksnæringene i de områder som SalMar har sin virksomhet. SalMar er engasjert i flere prosjekter for å overvåke innslaget av rømt fisk i elvene. Det største av disse prosjektene har til hensikt å overvåke situasjonen for villaksen og registrere rømt oppdrettslaks i elvene Orkla, Gaula, Nidelva, Stjørdalselva, Verdalselva og Skauga. Partnere i prosjektet er organisasjonen Elvene rundt Trondheimsfjorden og SalMar, mens Veterinærinstituttet har prosjektledelsen. Materialet som samles inn stilles til disposisjon for Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), Miljødirektoratet og Fylkesmennenes Miljøvernavdelinger. Studenter ved NTNU har også fattet interesse for materialet og ser nå på muligheten å bruke dette i masteroppgaver om villaks. Gjennomføringen er organisert gjennom flere delprosjekter. Skjellprøver fra all fangst i elvene sendes til analyse hos Veterinærinstituttet, og resultatene kunngjøres fortløpende via SMS og på nettet. Dersom det påvises stort innslag av oppdrettslaks i gytebestanden, skal prosjektet i samarbeid med forvaltninga vurdere om det er mulig å iverksette tiltak. 32

18 I Troms gjennom Dyrøyseminar/Nordavind Utvikling har vi et «Samarbeidsprosjekt villaksnæring» som har følgende elver som deltakere: Vardnesvassdraget, Tennelva, Ånderdalsvassdraget, Grasmyrvassdraget og Salangsvassdraget. Organisasjonen Norsk Villaksforvalting har prosjektledelsen og prosjektet har til hensikt å få oversikt over tilstanden i elvene samt gjøre tiltak som øker mengden villaks i elvene. I tillegg til dette har vi utstrakt samarbeid med Laukhelle Lakselv på Senja for overvåkning og beredskap, og det samme for Målselv. For rådgivning og praktiske tiltak opp mot villaks så har vi også tett samarbeid med NINA, Ferskvannsbiologen og Skandinavisk Miljøundersøkelser AS. Sporingsprosjektet FARMSALMTRACK, som har som mål å etablere et system for sporing av rømt oppdrettslaks, går mot sluttfasen. Dette initiativet har SalMar sammen med oppdrettsselskapene Lerøy, Marine Harvest, Sjømat Norge, Veterinærinstituttet, FHF og VESO. Det er et mål at dette arbeidet, i løpet av året, skal konkludere hvordan og hvilken metode som skal brukes til sporing av rømt oppdrettslaks tilbake til eier. Vår påvirkning ved kystlokaliteter SalMar deltar i et større forskningsprosjekt kalt ERA «Environmental Responses to organic and inorganic effluents from Aquaculture». Prosjektet ledes av Havforskningsinstituttet og inkluderer et stort team av norske og utenlandske forskere. Ny kunnskap om vår påvirkning på kystlokaliteter er i fokus. Dette er lokaliteter som oftest har en miks av hard- og bløtbunn. Ny kunnskap- og dokumentasjon om dette trengs da hovedsak av tidligere forskning er gjort på lokaliteter i fjordsystemer, med ganske andre miljøbetingelser enn det vi finner i mer åpne kystfarvann. Et meget stort datamateriale er innsamlet på totalt 46 stasjoner. Prosjektet innehar nå det største materialet globalt sett, som ser på sammenheng mellom akvakultur og miljøet over en hel generasjon. Fokus skal være på 1) utvikle modeller som kan forutse effekt av akvakultur på det marine økosystem 2) utvikle nye sporingsmetoder som kan spore utslipp fra akvakultur ut i det marine miljøet 3) måle effekt av dagens akvakultur på strukturen og funksjonen til den harde, blandete og sandholdige bunnsedimenter. SalMar anser dette arbeidet som viktig for oss selv, men også for å gi forvaltningen bedre kunnskap og verktøy som kan brukes til god fremtidig forvaltning av akvakulturnæringen. Resultatene er ikke offisielle per i dag, men det er klare indikasjoner på veldig gode forhold i de anleggene fra SalMar som deltar. Vi vil komme tilbake til dette. Teknologi og menneske I samarbeid med leverandører og forskningsinstitusjoner er SalMar involvert i flere prosjekter for å redusere risikoen for rømming av fisk. Prosjektene omfatter både utvikling av teknologi og driftsmetoder. AquaCulture Engineering (ACE) er en nær samarbeidspartner for SalMar, og SalMar er involvert i flere av prosjektene som gjennomføres på våre lokaliteter. Se mer om ACE under. Når det gjelder leverandører, har særlig samarbeidet med Aqualine om utvikling av sikrere merder med et helhetlig design vært viktig. Aqualine AS har forbedret merdteknologien ved å utvikle et nytt konsept for oppbygging av merdsystemer i plast. Sal- Mar var aktivt med i dette prosjektet sammen med andre store oppdrettsselskaper, og stilte lokaliteter til rådighet for testing. I tillegg var SINTEF Fiskeri og Havbruk, ACE og SINTEF Marintek leid inn i forbindelse med testing og dokumentasjon av prototyper. For SalMar var det viktig å få utviklet et konsept hvor samspillet mellom de ulike delene av oppdrettsanleggene var i fokus. En ønsket videre å redusere risikoen for slitasje mellom not og øvrige komponenter, forbedre arbeidsforholdene på merdkanten med hensyn til effektivitet og HMS, øke levetiden og redusere kostnader samt utvikle utstyr som egner seg for eksponerte lokaliteter. Merdsystemet Midgard dekker de skisserte behovene og ble i 2013 tatt i bruk i normal drift på SalMar-lokaliteter. Erfaringen så langt er god, og vi har ikke hatt uønskede hendelser med Midgard merdsystem. Den menneskelige faktoren som årsak til rømminger er i tillegg til kontinuerlig kvalitetsarbeid i SalMar fulgt opp i FHF-prosjektet «Menneskelige faktorer og rømming fra lakseoppdrettsanlegg. Prosjektet har som mål å etablere et kunnskapsgrunnlag for utvikling av løsninger som forebygger rømmingshendelser som følge av menneskelige feil. Prosjektet be avsluttet i 2014, men erfaringer fra prosjektet er fortløpende tatt med i den pågående utviklingen av nytt styringssystem i SalMar. Gjennom Havmerden som nå er under bygging, se kapittel 8, vil mange nye teknologiske prinsipper testes ut i et fullskala Pilotanlegg. Blant annet vil selve anlegget utstyres med nye typer sensorer som gir ny data tilgjengelig for våre operatører. Landstrøm og elektrifisering av oppdrettsnæringen SalMar jobber for en mer miljøvennlig oppdrettsnæring og har satt seg mål om å bli et mer energieffektivt oppdrettsselskap, bruk av landstrøm på sjølokalitetene og elektrifisering av båter er eksempler på to av prosjektene vi jobber med. Landstrøm SalMar Farming har hatt pågående et prosjekt for å få landstrøm til flere av våre sjølokaliteter og i løpet av 2015 og 2016 har 13 anlegg fått byttet ut dieselaggregater med landstrøm. Sjøkabler er lagt og totalt er det stipulert en reduksjon av dieselforbruk tilsvarende kwh fra disse anleggene. I tillegg til mindre utslipp til miljøet er dette et viktig tiltak ift HMS for de ansatte og reduksjon av støy fra dieselaggregat. Verdens første elektriske arbeidsbåt -Elfrida Salmar Farming har i 2016 tatt i bruk verdens første helelektriske arbeidsbåt for havbruksnæringen. Det er en 13,5 meter lange katamaran som er bygd på Frøya av Ørnli Slipp. Siemens har levert det batterielektriske anlegget, basert på mange års erfaring med hybride offshorefartøy og elektriske ferger. Arbeidsbåten skal benyttes på en av våre lokaliteter, Kattholmen, og er et fartøy som utvider bruksområdene for elektrifiserte fartøy. Prosjektet har fått offentlig støtte fra Enova og karakteriseres som et viktig pilotprosjekt i arbeidet med å elektrifisere oppdrettsnæringen. Krevende farvann og variert klima stiller strenge krav til robuste løsninger. Dette er en båt som kan lade fra landstrømanlegg på fôrflåtene og dermed kutte ned på forbruket av fossil energi, samt spare miljøet for eksos og støy. Elfrida vil for øvrig ha de samme forutsetningene som en hvilken som helst katamaran på 13,5 meter. 35 Miljødokumentasjon SalMar har gjennom sitt medlemskap i Sjømat Norge deltatt i miljødokumentasjonsprosjekter. Prosjektene har som formål å etablere en dokumentasjon av miljøeffektene som en følge av lakseoppdrett. Denne typen dokumentasjon er en forutsetning for en saklig og rasjonell vurdering av dagens drift, og som et faglig grunnlag for hvordan næringen kan utvikle seg i de regionene som omfattes. SalMar har så langt engasjert seg i dokumentasjonsprosjekter i Møre og Romsdal og i Trøndelag. Prosjektene involverer flere FoU-institusjoner. 34 ACE, AquaCulture Engineering, ble etablert i 2006 og administrerer 3 FoU-konsesjoner på vegne av Sintef Ocean. I april 2009 signerte ACE og SalMar en samarbeids- og driftsavtale. Avtalen innebærer at SalMar Farming AS står for den kommersielle driften av konsesjonene i tilknytning til egne lokaliteter. ACE fokuserer på hovedutfordringene i havbruksnæringen, f.eks. lus, rømming, HMS, utslipp, ved å forene forskningsinstitusjoner, leverandører og produsenter gjennom storskala prosjekter med hovedmål å utvikle og teste ny havbruksteknologi. Brukerne er gjerne nasjonale og internasjonale forskere og andre som vil gjøre praktiske forsøk og tester under mest mulig realistiske og kontrollerte forhold. ELfrida - vår første elektriske arbeidsbåt

19 Alle ansatte har ansvar for å komme med innspill til løsninger dersom man står overfor en utfordring. Alle utfordringer representerer en mulighet for fremgang. I dette kapittelet har vi trukket fram en del eksempler på interne utviklingsprosjekter. 37 Medvirkning fra ansatte For at SalMar skal utvikle seg og stadig være i fremgang, er det viktig at alle medarbeidere bidrar med sine synspunkter og løsningsforslag. For å legge til rette for dette, er det faste møter i avdelingene for planlegging og gjennomgang av det som skal gjøres. Store deler av konsernet benytter en fastmøte- ordning som fokuserer på individuelle handlingsplaner og tett oppfølging av hver enkelt ansatt. Bærekraftig smoltproduksjon God og levedyktig smolt en av de viktigste forutsetningene for gode prestasjonsresultater i sjøen og for god kvalitet på sluttproduktet. SalMar har som mål at overlevelsen i sjø skal være over 95% fra utsett til slakt. For å klare dette målet arbeider en i SalMars settefiskanlegg systematisk med smoltkvalitet. Gjennom de siste årene er gjennomsnittstørrelsen på smolten som settes ut i sjøen fra settefiskanleggene økt med ca 30%. Det rettes spesielt fokus på stabil og god vannkvalitet, godt karmiljø for fisken, optimale oksygenforhold, gode sorteringsrutiner, temperaturkontroll og generell fiskehelse. Det investeres mye i å gjøre denne delen av produksjonen så bærekraftig som mulig, så i utbygging av nye og oppgraderte anlegg har miljøtiltak i form av rensing av avløpsvann og ikke minst tiltak for å forebygge rømming fra settefiskanlegg blitt tillagt stor vekt. Det er nulltoleranse for rømming fra settefiskanleggene i SalMar. ing. Det tas i bruk et topp moderne tørkingsanlegg slik at alt slam fra anlegget vil bli tørket til 90% tørrstoff, som kan leveres videre som jordforbedringsmiddel og/eller som råstoff for annen industri. I planlegging og bygging av anlegget er det lagt vekt på at alle avdelinger skal være smittehygienisk adskilte soner hvor personell og materiell må sluses inn. Alt inntaksvann, både ferskvann og sjøvann, filtreres og desinfiseres før det tas inn i anlegget for å reduserer faen for smitte. Anlegget vil ha en bemanning på om lag 15 høyt kvalifiserte medarbeidere. Follafoss Settefiskanlegget SalMar Settefisk AS avdeling Follafoss ble etablert i Gjennom årene har produksjonsanlegget gjennomgått en betydelig produksjonsutvidelse og modernisering. I dag framstår lokaliteten som et topp moderne produksjonsanlegg med produksjonstillatelse på 20 mill smolt pr år. Utnyttelse av alternative energiressurser er sentralt for anlegget. Settefiskanlegget utnytter spillenergi ved varmeveksling av avløpsvannet fra tremassefabrikken MM Karton FollaCell AS som ligger like ved anlegget. Totalt utvinnes om lag 20 mill kwh energi på denne måten. Energien brukes til oppvarming av produksjonsvannet i settefiskanlegget Fokuser på løsningen Under presenterer vi to store satsinger innenfor smoltproduksjon i SalMar. Nytt topp moderne smoltanlegg på Senja i Troms SalMar har i løpet av 2016 bygget et av verdens mest moderne og største settefiskanlegg i Tranøy kommune på Senja. Settefiskanlegget, som har en grunnflate på om lag m 2 og et oppdrettsvolum på om lag m3, vil få en kapasitet på 15 millioner smolt pr år hvor av ca. 4 millioner vil være stor smolt over 200 gram. Anlegget er meget sentralt i SalMar sin satsning for å bli selvforsynt med smolt i Troms og Finnmark. I desember 2016 tok SalMar i bruk de to første avdelingene i det nye anlegget og per mars 2017 er 4 av totalt 8 avdelinger i produksjon. Samtlige avdelinger planlegges ferdigstilt i løpet av våren og den første smolten vil leveres fra anlegget som 0-åring i september Også dette smoltanlegget er bygd med resirkuleringsteknologi med ca. 97% rensing og gjenbruk av produksjonsvannet. Det betyr at anlegget benytter like lite vann som et standard gjennomstrømmingsanlegg med en produksjon på ca 1 mill smolt, vannforbruket er dermed redusert med mere enn 10-gangen. Oppvarming av produksjonsvannet skjer med varmepumpeteknologi og alt avløp fra anlegget vil renses ved partikkelfjern- Produksjonsvannet til settefiskanlegget hentes fra Follafoss kraftverk. Det er installert kraftturbin i forsyningsledningen til settefiskanlegget. Dette betyr at det hentes ut inntil 1,5 MW el-energi fra vannforsyningen forut for at vannet brukes til fiskeproduksjon. Settefiskanlegget er opprinnelig bygget som et tradisjonelt gjennomstrømmingsanlegg med et vannforbruk på inntil l vann pr minutt (3600 m 3 /time). Siden 2007 er det etablert 4 avdelinger med resirkuleringsteknologi med inntil 97% rensing og gjenbruk av vann. I dag produseres om lag halvparten av produksjonen i disse resirkuleringsavdelingene. Dette gjør at en produksjonsøkning fra ca. 5 mill. smolt per år til om lag 13 mill. smolt pr år har kunnet skje uten økning av det totale vannforbruket. Fordi resirkuleringsteknologien gir stor produksjon med lite bruk av vann, har en unike muligheter for å kontrollere og styre vannkvaliteten. Ikke minst med tanke på optimalisering av vanntemperaturen uten bruk av store mengder energi til oppvarming. Alt avløpsvann fra settefiskanlegget renses ved partikkelfiltrering før det slippes ut i resipienten. Slam fra renseanlegget leveres i henhold til gjeldende utslippskrav til gårdbruker som blander slammet med tradisjonell husdyrgjødsel for spredning på mark om jordforbedringsmiddel/gjødsel. 36

20 38 Smolten fra settefiskanlegget leveres til SalMars egne oppdrettsanlegg hovedsakelig i Midt-Norge. Smolten fra anlegget har gjennom de siste årene vist svært gode prestasjoner i sjøen, ikke minst med tanke på overlevelse. Anlegget måles etter smoltens overlevelse i sjø 90 dager etter utsett, og har for de to siste smoltgenerasjonene prestert 97,2 % (14-G) og 97,5% (15-G) overlevelse. 16-G er ikke endelig avregnet, men for 0-åringer 16-G er overlevelse etter 90 dager 98,5%. I juni 2016 startet anlegget i Follafoss bygging av 3 nye resirkuleringsavdelinger som samlet medfører en dobling av tilgjengelig oppdrettsvolum på lokaliteten. Disse vil stå ferdige i oktober 2017 og danner grunnlaget for at produksjonen økes til 20 mill smolt pr år samtidig som at om lag 20% av smolten skal kunne leveres som 250 grams smolt. Fordi også disse avdelingene benytter resirkuleringsteknologi med rensing og gjenbruk av produksjonsvannet vil samlet vannforbruk ikke øke, og produksjonsøkningen vil skje uten vesentlig økning av de samlede utslipp til resipienten. Innovasjonsarbeid knyttet til fôr og fôring Det har gjennom 2016 vært jobbet med å optimalisere utfôring ved våre produksjonslokaliteter. Vi har fortsatt stort fokus på optimalisere fôringen de første 12 ukene i sjø, og størst mulig fôrtilgjengelighet i denne perioden, noe som er viktig for å oppnå en frisk og robust fisk. I 2016 har vi videreført vår satsing på fôringssenter, noe som innebærer at vi ved utgangen av året har tre fôringssenter som da fjernfôrer flere lokaliteter fra sine kontrollrom. Vi har et på Lysnes på Senja, et på Fosen og et på Smøla. På Lysnes har vi også fått godkjent en etablering av en undervisnings- og visningskonsesjon i tilknytning til dette fôrsenteret. Ordningen med fjernfôring har gitt økt fokus på fôring og vurderes som et godt miljøtiltak i forhold til at det gir god vekst, kort omløpstid og god MTB- og lokalitetsutnyttelse. Kompetansemessig gir det mulighet for økt fokus på de ansatte som utfører en av de viktigste kjerneoppgavene i SalMar. Å tilrettelegge deres tilgang på sanntids data og skreddersy optimale rapportog sekunderingsverktøy er noe av det selskapet jobber med. SalMar jobber sammen med sine leverandører med nye alternative oljeråvarer som vil redusere miljøavtrykket fra SalMars produksjon. Produksjon av egen rensefisk SalMar satser på utstrakt bruk av rensefisk for å kontrollere nivået av lus på laksen. Fra SalMars anlegg ved Langstein i Trondheimsfjorden produseres rensefisk til utsett på våre sjølokaliteter. Basert på gode erfaringer så langt vil satsningen på rensefisk fortsette. Anlegget er under utvidelse og vil gi ytterligere kapasitet fra og med høsten Det er også inngått samarbeidsavtaler for produksjon og bruk av berggylt, dette vil gi oss ytterligere et verktøy i kampen mot lakselus, spesielt i den varme årstiden. Innovamar, vårt hovedkontor på Frøya, som også rommer vårt slakteri og videreforedlingsaktivitet InnovaMar fra drøm til virkelighet Slakting og bearbeiding har helt siden SalMar ble stiftet i 1991 vært en sentral del av SalMar-konsernets strategi. Et av verdens mest innovative og kostnadseffektive anlegg for ilandføring, slakt og bearbeiding av laks, InnovaMar, ble tatt i bruk i Anlegget er på kvadratmeter, og investeringen i bygg og maskiner ble på ca. NOK 550 millioner. InnovaMar består av to avdelinger (slakteri og videreforedling), og det er lagt mye ressurser i å utfordre tradisjonelle løsninger. Innovativ teknologi i produksjonen både øker kvaliteten på sluttproduktet, reduserer kostnadene og forbedrer arbeidsmiljøet for de ansatte. Anlegget har en kapasitet på ca tonn laks per år. I 2014 tok SalMar i bruk et nytt anlegg med ventemerder utenfor slakteriet. Anlegget består av 8 bur som hver kan ta 350 tonn. Anlegget er døgnbemannet, og det er kamerakontroll og kontinuerlig måling av oksygen og temperatur i alle bur. Størrelsen på det nye anlegget har økt fleksibiliteten slik at fisk av ulik størrelse og fra forskjellige lokaliteter kan være tilgjengelig for kundene. Økt bærekraft gjennom økt videreforedling SalMar har en uttalt målsetning om høy bearbeidingsgrad, gjennom økt produksjon av filet fremfor helfisk. Dette innebærer redusert transport og energiforbruk, og bidrar vesentlig til bedre bærekraft. Ferdig produkt produseres online som pre-rigor vare, noe som innebærer store innsparinger i form av redusert behov for håndtering og innsatsfaktorer. Ved online produksjon unngår man å lagre hel fisk i containere med is/slush på kjølerom i 2-6 dager, og behovet for arbeidskraft og truck for intern håndtering og transport av disse reduseres. Produktet oppbevares kun i produksjonssoner i den tiden det tar å prosessere ferdig produkt fra hel fisk. Slik unngår man oppvarming av råstoff som i utgangspunktet er nedkjølt fra slakteriet, og sparer ytterligere bruk av is for å få temperaturen på ferdig vare ned til ønsket nivå (2 C). I tillegg til miljøgevinster, gir online produksjon av pre-rigor filet også gevinster med hensyn på økt ferskhet og best mulig utbytte av råstoffet. SalMar har som mål å produsere så mye som mulig av laksen som pre-rigor filet Menge bearbeidede produkter (1000 tonn produktvekt) 36,9 31,9 29,1 24,6 Biprodukter (hode, ryggbein, avskjær) går direkte over til Nutrimar via interne bånd/rørsystemer. Dette sikrer høy grad av ferskhet og utbytte for foredling av dette råstoffet, og behov for innsatsfaktorer med hensyn til transport og håndtering av råstoffet er så å si fravæ Produktutvikling og emballasjeløsninger For å redusere utslipp og kostnader knyttet til transport av fisk, har SalMar satset stort på eksport av pre-rigor filet i stedet for hel fisk. På denne måten sparer man inn cirka 40% av vekten og dermed transportbehovet, da det kun er de deler av produktet som kunden utnytter seg av som sendes på bil. Økt bearbeiding innebærer dermed færre trailere på vegene og mindre utslipp. Siden det skjæres filet før utsendelse til markedet, sikrer vi etterlevelse av prinsippet om rett kvalitet til riktig kunde. Den andelen av filetene som nedgraderes på grunn av kvalitetslyter vil håndteres internt til formålstjenlige «B-produkter». I tillegg går alt avskjær fra produksjon av filet ved SalMars anlegg, InnovaMar på Frøya og Vikenco i Aukra til videre bearbeiding hos Nutrimar, slik at utnyttelsen av råstoffet er 100%. Se omtale av Nutrimar AS senere i kapittelet. Pr i dag pakkes cirka 30% av SalMars ferdige produkter av pre-rigor i gjenbrukskasser. Dette gir innsparing i form av redusert behov for is og sanering av polysteren-kasser. SalMar jobber aktivt for å øke andelen av produkter som transporteres i gjenbrukskasser, og knyttet til eksporten av pre-rigor filet, pågikk det et prosjekt for å sjekke ut optimale emballasjeløsninger. Gjenbrukskasser, forsendelser uten is og pakketeknologi som gir full sikkerhet bakteriologisk inngår i dette prosjektet. Prosjektet omfatter resirkulerbar pappemballasje og transport uten is. Å fjerne isen vil redusere vekt og volum, og dermed også utslipp forbundet med transport av produktene. 39

21 2016 NYTT KAPITTEL SalMar mottar som første selskap i verden konsesjoner til å utvikle en havmerd. Konstruksjonen gjør det mulig å flytte oppdrett av laks fra fjordene og ut til havet. Selskapet jobber tett sammen med offshore-industrien om den tekniske løsningen. År 2018 HAVLAKS Den første laksen fra verdens første havmerd er klar til levering. År 500 HAVLAKS Mennesker har fisket laks på havet siden middelalderen ØKOLOGISK SalMar sertifiseres til å produsere økologisk og blir verdens største produsent av økologisk laks NY AKTØR SalMar ble etablert på Frøya i Sør-Trøndelag med utgangspunkt i et oppkjøpt konkursbo bestående av én konsesjon for oppdrett av laks og et slakting- og bearbeidingsanlegg BIG IN JAPAN Laksenæringen introduserer norsk laks for japanske sushikokker. Suksessen uteblir ikke. Japan er i dag et av de viktigste markedene og Norge har blitt verdens største produsent av laks GJENNOMBRUDD Brødrene Grøntvedt fra Hitra utvikler en flytemerd og setter ut 5000 laks OPPDAGELSEN 1950 PIONERER Forsøk på oppdrett i dammer og innhegninger starter. Brødrene Vik i Sykkylven gjør en viktig oppdagelse; regnbueørret kunne gradvis vennes til sjøvann. Dette var starten på saltvannsbasert oppdrett, da ørreten vokste mye raskere i sjøvannet. 40 Utnyttelse av råstoff: Nutrimar AS ble opprettet i 2007 med utgangspunkt i å ta bedre vare på restråstoffet fra Salmar AS. Tradisjonelt har mye av restråstoffet fra lakseslakteriene blitt syretilsatt og solgt som lavverdi ensilasje. I dag tar Nutrimar imot og foredler 100 % av alt råstoff som kommer fra Innovamar, i tillegg tar vi imot alt råstoff fra slakteriet på Vikenco. Råstoffet består av dagsfersk Innmat, Hoder, Rygger og avskjær fra slakteri og foredling. Produktene som lages i dag er Olje, Proteinkonsentrat og Mel. Alle produktene selges inn til fôrmarkedene som fôringredienser, blant annet til fiskefôr og petfood. Nutrimar har påbegynt bygging av ny fabrikk som vil være oppe å gå i I den nye fabrikken vil det bli laget enda mer høyverdige oljer og proteiner til både mat og dyrefôr. For mer info se: Vi tar laksen tilbake til havet Fiskeridirektoratet tildelte de første åtte utviklingstillatelsene for havbruk til Ocean Farming AS, et selskap i SalMar-konsernet. Dette er et fullskala pilotprosjekt hvor SalMar samarbeider med aktører fra både havbruks- og offshoreindustrien for å realisere Pilotanlegget. Havmerden er nå under bygging og målsetningen er å installere anlegget og sette ut fisk tredje kvartal Utviklingstillatelsene er gitt for en periode på sju år, men kan konverteres til ordinære tillatelser ved oppnåelse av målekriterier fastsatt av Fiskeridirektoratet. Ocean Farm 1 innvarsler en ny æra innen havbruk. Den er basert på det beste fra norsk fiskeoppdrett og offshore-teknologi og svarer på mange av utfordringene knyttet til bærekraftig vekst innen havbruk. Dimensjoner og fakta Høyde: 68 meter Diameter: 110 meter Volum: kubikkmeter Creuna. Foto: Getty images Bidrar til bærekraftig vekst For SalMar er en av forutsetningene for en bærekraftig vekst i havbruksnæringen at man kan ta i bruk nye arealer med gode biologiske betingelser for oppdrett av fisk typiske områder som er mindre påvirket av tidevannsstrømmer og hvor strømretning er mer konstant. Formålet med prosjektet er å utvikle teknologi som skal gjøre dette mulig. Utredninger startet i 2012 og gjennom de følgende tre årene er ulike tekniske løsninger blitt vurdert og dette har resultert i et ferdig prosjektert havmerdanlegg. Et slikt første fullskala pilotanlegg vil, hvis det lykkes, kunne bidra til å løse vekstutfordringene for havbruksnæringen.