FORORD. Årets "Avtaleguide" er den 33. i rekken.

Transkript

1 FORORD Årets "Avtaleguide" er den 33. i rekken. Første del inneholder en generell omtale av rammene rundt jordbruksavtaleinstituttet og blir avsluttet med en omtale av jordbruksoppgjøret Deretter gjengis protokoll fra årets jordbruksforhandlinger. Til slutt er "Jordbruksavtale for " gjengitt. Hensikten med "guiden" er å gi en kortfattet oversikt over jordbruksavtalens ordninger og bestemmelser og dermed viktige sider av jordbrukspolitikken. Vi håper at også denne utgaven vil kunne oppfylle dette formålet. Avtaleguiden finnes også på våre internettsider: Oslo, august 2009 Per Harald Agerup

2 Innhold JORDBRUKSAVTALESYSTEMET... 1 Hovedavtalen... 1 Jordbruksavtale... 1 JORDBRUKSOPPGJØRET Jordbrukets krav... 2 Hovedprioriteringer... 3 Statens tilbud... 7 Gjennomføring av jordbruksforhandlingene Kortversjon av jordbruksavtalen Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai JORDBRUKSAVTALE FOR INNLEDNING PRISBESTEMMELSER Generelle bestemmelser Melk og melkeprodukter Lam- og svinekjøtt Egg Korn Grøntsektoren Poteter Grønnsaker og frukt Referansepris kylling Storfekjøtt FONDSAVSETNINGER Landbrukets utviklingsfond (LUF) Skadefondet for landbruksproduksjon MARKEDSREGULERING Markedsreguleringen på de enkelte sektorer Finansiering av inndraging og omsetning av melkekvoter Avsetningstiltak Tilskudd til råvareprisutjevningsordningen Eksportrestitusjon PRISTILSKUDD Fastsetting av driftssenter for geografisk differensierte tilskudd Pristilskudd melk Grunntilskudd melk Distriktstilskudd melk Pristilskudd kjøtt og egg Grunntilskudd kjøtt Distriktstilskudd kjøtt Distriktstilskudd egg Tilskudd til norsk ull Tilskudd til grønt- og potetproduksjon Definisjoner Grunnlag for tilskudd Satser Frakttilskudd Prisnedskriving av norsk korn... 56

3 5.8 Tilskudd til matkorn Prisnedskrivingstilskudd potetsprit og avrensordningen DIREKTE TILSKUDD Produksjonstilskudd Søknadsfrist og registreringsdato Avgrensninger i produksjonstilskuddet Deltakere i prosjektet Friskere geiter Driftstilskudd til melkeproduksjon Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon Tilskudd til husdyr Satser Dyreslag m.v Tilskuddsberettigede områder Tilskudd til dyr på beite Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Areal- og kulturlandskapstilskudd Satser Vekstgrupper Tilskuddssoner Definisjoner av jordbruksareal Arealgrunnlag Virkemidler knyttet til husdyrgjødsel Miljøprogram Tilskudd til økologisk landbruk UTVIKLINGSTILTAK Tilskudd til dyreavl m.m Tilskudd til frøavl m.m Tilskudd rådgivning Tilskudd til pelsdyrfôrlag og tilskudd til pelsdyrfôr Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak Tilskudd til fruktlager VELFERDSORDNINGER Definisjoner Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid Tilskudd til avløsing ved sykdom m.v Medlemsavgift til folketrygden Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket Andre velferdstiltak Tilskudd til landbruksvikarordningen Tidligpensjonsordningen for jordbrukere Vedlegg 1: Soner for distriktstilskott for mjølk Vedlegg 2: Soner for distriktstilskudd for kjøtt Vedlegg 3: Budsjettoversikt jordbruksoppgjøret Vedlegg 4: Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 5: Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrense for poteter, grønnsaker og frukt

4 1 JORDBRUKSAVTALESYSTEMET Hovedavtalen Hovedavtalen for jordbruket trådde i kraft etter forhandlinger mellom myndighetene, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Den var resultat av en prosess som startet på 1930-tallet. På den tiden forhandlet de økonomiske organisasjonene direkte med myndighetene om priser på jordbruksvarer. I forhandlet myndighetene for første gang med de næringspolitiske organisasjonene om priser og reguleringsbestemmelser. Dette var en praksis som ble tatt opp igjen i 1945, etter at de næringspolitiske organisasjonene hadde vært nedlagt under krigen. Ved prisforhandlinger i 1947 ble det enighet om å utrede en "langsiktig avtale" om jordbruket, og i 1948 ble det satt ned et utvalg til å arbeide med dette. Hovedavtalen ble vesentlig endret i 1984 og deretter i 1992, da det ble enighet om en ny hovedavtale som grunnlag for jordbruksforhandlingene. I Hovedavtalen er det slått fast at partene i forhandlingene på den ene siden er Staten, og på den andre siden jordbruket ved Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i fellesskap. Ved uenighet mellom organisasjonene er det fastlagt at Staten, under visse forutsetninger, kan føre forhandlinger med den ene av organisasjonene. Formålet med avtaleverket for jordbruket er å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, Stortingsvedtak eller forskrift. Hovedavtalen regulerer framgangsmåten ved forhandlinger om og inngåelse av jordbruksavtaler og endrings- og tilleggsavtaler, visse virkninger av slike avtaler, og gjennomføring av tiltak som er fastsatt i jordbruksavtalen. Dersom det ikke er mulig å nå fram til en forhandlingsløsning, kan Regjeringen invitere Stortinget til å fastsette jordbruksoppgjøret eller oppgjøret kan gå til voldgift (det siste har ikke vært vanlig i de senere årene og ble sist anvendt i 1978). Organisasjonene er ansvarlige for iverksettelse av tiltak i samsvar med jordbruksavtalen. Selv om det blir inngått jordbruksavtale bare med en av landbruksorganisasjonene, har også den andre organisasjonen ansvar for gjennomføringen av avtalen. I avtaleperioden foreligger fredsplikt. Tvister skal søkes løst ved forhandlinger, men kan også løses ved voldgift. Jordbruksavtale Med grunnlag i Hovedavtalen foregår årlige jordbruksforhandlinger om priser og andre forhold som har betydning for bøndenes arbeids- og inntektsforhold. Avtalebestemmelsene som gjelder bevilgninger over statsbudsjettet følger kalenderåret, mens de avtalte målpriser gjelder for perioden Kortversjon av jordbruksavtalen

5 2 Budsjettnemnda for jordbruket Budsjettnemnda for jordbruket har som hovedoppgave å legge fram grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene for vurdering av den økonomiske situasjonen i jordbruket. Budsjettnemnda for jordbruket er sammensatt av representanter fra ulike departementer, jordbruksorganisasjonene, samt Statistisk sentralbyrå. Sekretariatet er lagt til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Budsjettnemnda utarbeider årlig et totalregnskap og totalbudsjett for jordbruket (Totalkalkylen for jordbruket). Videre legges det fram materiale som viser arbeidsforbruk og produktivitetsutvikling i jordbruket totalt. Normaliserte regnskaper i totalkalkylen blir lagt til grunn ved beregning av inntektsramma i jordbruksforhandlingene. Videre skal det legges fram referansebruksberegninger som viser inntektsutviklingen for ulike bruksstørrelser, distrikter og produksjoner, samt virkningen av endringer i priser og virkemidler som følge av jordbruksoppgjøret. Budsjettnemnda utarbeider også en resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken. Resultatkontrollen omfatter en sammenstilling av data som belyser utviklingen i jordbruket i forhold til de mål og retningslinjer Stortinget har trukket opp for landbrukspolitikken. Teknisk beregningsutvalg Viktig premissgiver ved lønnsforhandlingene for andre grupper, og også til jordbruksoppgjøret, er Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Utvalget legger fram materiale som viser den økonomiske situasjonen foran forhandlingene, bl.a. prognoser for norsk økonomi, prisutvikling, lønnsutvikling, produktivitetsutvikling og utvikling i konkurranseevne overfor utlandet. JORDBRUKSOPPGJØRET 2009 Jordbruksforhandlingene i 2009 ble ført på grunnlag av Hovedavtalen for jordbruket av 17. februar Jordbrukets krav Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la 28. april 2009 fram et felles krav med forslag til ramme og fordeling. Jordbruket la spesiell vekt på ambisjonene i Soria Moriaerklæringen og Stortingets merknader ved behandlingen av fjorårets oppgjør skulle oppfylles. Jordbruket krevde følgende: Jordbruket skal kompenseres for manglende kronemessig inntektsvekst i nåværende Regjerings ansvarsperiode i forhold til andre grupper Jordbruket skal ha dekket kostnadsveksten fra 2009 til 2010 Jordbruket skal ha en kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper i 2010 Jordbruket skal ha heving av inntektsnivået Dette ga et krav med ramme på totalt millioner kroner, som tilsvarte økte inntektsmuligheter på om lag kr/årsverk inkludert ekstraordinær tiltakspakke på 200 mill. kroner. Kortversjon av jordbruksavtalen

6 3 For å finansiere kravet var det lagt opp til en økning av målprisene på 440 mill. kroner, økte budsjettmidler på mill. kroner og den ekstraordinære tiltakspakken for å avdempe finanskrisa på 200 mill. kroner. Jordbrukets krav var preget av forventede kostnadsreduksjoner på innsatsfaktorene i jordbruket og da spesielt for gjødsel, hvor Jordbruket forutsatte en prisnedgang på 20 % i Hovedprioriteringer Hovedprioriteringene i kravet var å styrke inntektsmulighetene i hovedsak gjennom økte budsjettmidler, andre hovedprioriteringer var å: etablere en ny markedsordning for kjøtt og egg styrke rammevilkårene i melkeproduksjonen særskilt ekstraordinær styrking av investeringsvirkemidlene bedre velferdsordningene styrke beitetilskudd og frakttilskudd styrke satsingen mot ungdom gjennom en egen ungdomspakke. Ny markedsordning for kjøtt og egg Jordbruket foreslo i sitt krav at prinsippene for innføring av en volumbasert markedsordning skulle gjennomføres i tråd med forslaget fra flertallet i Rapport fra Arbeidsgruppa om markedsordningene for kjøtt og egg av Jordbruket gjorde framlegg om at øvre prisgrense skulle settes til 15 % over den fastsatte referanseprisen. Det var viktig at jordbruksforhandlingene skulle videreføres og at det framforhandla resultatet skulle legges som grunnlag for jordbrukets inntektsutvikling. Resultatet av forhandlingene skulle fremmes i en egen proposisjon som skulle legges fram for Stortinget. Jordbruket foreslo at produksjonene storfe, sau, gris og egg skulle legges til den nye markedsordningen på varig basis og at det skulle lages en framdriftsplan som avklarte overgangen til ny markedsordning for disse dyreslagene i årets forhandlinger. Melk Målprisen ble foreslått hevet med 10 øre/liter under forutsetning av at en endret tollvernet for melk fra kronetoll til prosenttoll. Det ble foreslått å øke driftstilskuddet med kr/foretak for alle foretak med melk med 5 kyr eller mer. Utmarksbeitetilskuddet ble foreslått økt med 110 kr/dyr og det øvrige beitetilskuddet med 90 kr/dyr. Husdyrtilskuddet melk 1-16 kyr ble foreslått økt med 325 kr/dyr og med 516 kr/dyr. For samdrifter etablert før ble det foreslått å redusere driftstilskuddet med kr for samdrifter med 2 medlemmer ved Oslofjorden, med kr for flere enn to medlemmer i Sør-Norge, kr for samdrifter med 2 medlemmer i Nord-Norge og for samdrifter med flere enn to medlemmer i Nord-Norge. Jordbruket foreslo videre at enkeltmedlemmer i samdrift skulle få anledning til å leie kvote opp til et felles kvotetak for samdrifta på liter, som for enkeltforetak. Det ble også foreslått å dele Nordland fylke i to omsetningsregioner, nord og sør for Saltfjellet. Kortversjon av jordbruksavtalen

7 4 Investeringsvirkemidler Jordbruket foreslo at det skulle gis en ekstraordinær investeringspakke på 425 mill. kroner for å avdempe virkningen av finanskrisa. Pakka skulle bestå av: En engangsbevilgning på 200 mill. kroner i 2009 som øremerkes investeringstilskudd til bygninger i landbruket. 50 mill. kroner som omdisponeres til fylkesvise BU-midler fra SMIL for mill. kroner som omdisponeres innenfor de fylkesvise BU-midlene fra Fylkesmannen til investeringstilskudd for 2010, slik at de fylkesvise midlene i sin helhet utbetales til bønder. 85 mill. kroner tilføres fylkesvise BU-midler gjennom en økt bevilgning. Et eget nasjonalt program for etablering/nyplanting av frukttrefelt og etter nye metoder på 7 mill. kr i Det åpnes for å gi tilskudd på inntil 30 % av kostnadsrammen. Det settes en nedre grense på 3 dekar plantefelt. En ordning med investeringstilskudd til kjøleanlegg for fruktlager med inntil 30 % tilskudd av kostnadsrammen. Det settes av 3 mill. kroner til formålet i Det åpnes opp for å gi tilskudd til grøfting med inntil 30 % av kostnadsrammen. Dette tiltaket skal prioriteres innenfor de regionale strategiene Velferd Velferdsordningene ble foreslått styrket ved å heve alle satser for ferie og fritid med 15 % og tilskuddene for ammekyr til kr/dyr. Maksimalbeløpet for avløsertilskuddet ble foreslått økt med kr til kr/foretak. Jordbruket gjorde framlegg om at en skulle likebehandle produsenter av gris og kylling med flere som i dag får utbetalt avløsertilskudd etter 2 års drift med andre produksjoner i ordningen. Det ble videre gjort framlegg om å foreta delutbetalinger av avløsertilskudd i januar på grunnlag av dokumenterte utgifter for å bedre likviditeten til produsentene. Tidligpensjonsordningen ble foreslått styrket med 10 % og det ble videre gjort framlegg om å gi større fleksibilitet ved dispensasjon av avhendingskravet for landbrukseiendommer som har karakter av fritidseiendom. Maksimalsatsen for tilskudd til sykdom ble foreslått økt til kr/dag. Det ble fremmet forslag om at tilskuddet til avløsning ved sykdom burde være likt ved samme driftsomfang selv om bruker mottar inntekt eller trygdeytelse fra annet hold. Jordbruket foreslo videre at NAV ikke skal kunne sette sykegrad ved beregning av dagsats til avløsning til sykdom. Beite- og frakttilskudd Utmarksbeitetilskuddet ble foreslått økt med 110 kr/dyr for kyr, hest og storfe, med 40 kr/dyr for sau, lam og geit. Det generelle beitetilskuddet blei foreslått økt med 30 kr/dyr for småfe i alle soner og 90 kr/dyr for storfe i alle soner. Jordbruket foreslo at det burde etableres en frakttilskuddsordning for innfrakt av poteter i Nord- Norge fra produsent til pakkeri som dekker innfraktskostnadene utover 15 øre/kg. Videre gjorde Jordbruket framlegg om å øke innfrakttilskuddet for kjøtt med 25 mill. kroner eller om lag 50 %. For korn foreslo Jordbruket at frakttilskudd til stedfrakt på kraftfôr skulle styrkes med 10 mill. kroner. Kortversjon av jordbruksavtalen

8 5 Ungdomspakke Jordbruket foreslo tiltak spesielt rettet mot ungdom: Det etableres en ordning med ekstra investeringstilskudd for brukere under 35 år på inntil kroner Det innføres en ordning med forskuttering av utgifter til avløsning for nye bønder Det etableres et kontanttilskudd på kroner pr. år for nye brukere under 35 år. De enkelte produksjoner Storfe Målprisen for storfe ble foreslått økt med 1 kr/kg. Jordbruket hadde også framlegg om å øke husdyrtilskuddet med 113 kr/dyr til 900 kr/dyr. Driftstilskuddet for ammeku blei foreslått økt med 360 kr/dyr for foretak med 6-49 ammekyr og opp til kr/foretak for foretak med mer enn 50 ammekyr. Sau og lam Målprisen for lam ble foreslått økt med 1 kr/kg. Tilskuddet til lammeslakt ble foreslått økt med 25 kr/dyr for lammeslakt av kvaliteter O eller bedre. Husdyrtilskuddet blei foreslått økt med 40 kr/dyr for alle dyr opp til 200. Jordbruket gjorde også framlegg om at foretak med mer enn 30 % rovdyrtap skulle gis unntak fra at bare voksne dyr er tilskuddsberettiget. For slike foretak ble det stilt forslag om at antall tilskuddsberettigede dyr settes til 75 % av alle lam og voksen dyr per 1. januar. Svin Målprisen ble foreslått økt med 1,10 kr/kg som en teknisk justering pga forslag om å endre representantvaren for gris fra Slaktegris kl E (inntil 90 kg) til å gjelde kl E og S. Videre hadde Jordbruket i sitt krav at husdyrtilskuddet for avlsgris i intervallet 1-35 avlsgris skulle økes med 135 kr/avlsgris i Sør-Norge og med 138 kr/avlsgris i Nord-Norge. I tillegg ble det gjort framlegg om å øke satsen for distriktstilskudd med 0,50 kr/kg på Vestlandet og Agder. Egg og fjørfe For fjørfe foreslo Jordbruket at det for kylling skulle opprettes samme bunnfradrag som ble foreslått for de kjøttslagene som må ut av dagens målprisordning. Dette for å sikre prisstabilitet også for kyllingprodusentene og mulighet for å utnytte markedspotensialet maksimalt. Etter vil de tradisjonelle bursystemene ikke lenger være tillatt. For egg krevde Jordbruket derfor at målprisen skulle økes med 1,25 kr/kg for å kompensere for høyere kostnader ved de nye driftsformene. Geit I tillegg til forslaget om å øke målprisen for melk med 10 øre/liter, forutsatt overgang til prosenttoll, foreslo Jordbruket å heve grunntilskuddet for geitemelk med 40 øre/liter til 3,31 kr/liter. Det ble også gjort framlegg om å åpne for 2 nyetableringer av geitmelkeforetak i Sør- Norge og 2 i Nord-Norge, med en kvote på inntil liter, hvorav halvparten skulle gis vederlagsfritt og resterende kunne kjøpes til statlig pris. Kortversjon av jordbruksavtalen

9 6 Driftstilskudd for foretak med geit ble foreslått økt med kr/foretak. Det ble gjort framlegg om å reversere fjorårets endring av vektgrense for kjeslakt tilbake fra 5 kg til fra og med 3,5 kg med virkning for Det ble også foreslått at ammegeiter skulle telles som egen dyregruppe ved utmåling av produksjonstilskudd husdyr, og satsen skulle settes lik satsen for sau over 1 år. Korn Jordbruket foreslo at det skulle innføres et grunntilskudd på korn på 7 øre/kg. Det ble også foreslått å øke prisnedskrivingstilskuddet med 8,7 øre/kg. Videre kom Jordbruket med framlegg om at det skulle opprettes et beredskapslager for korn, avgiften på urea skulle avvikles og at frakttilskudd til stedfrakt på kraftfôr skulle styrkes med 10 mill. kroner. Frukt, bær, grønnsaker og poteter Målprisen for frukt og grønt ble foreslått hevet med 5,1 %, for potet ble det foreslått å heve målprisen med 15 øre/kg. Det ble gjort framlegg om å heve øvre prisgrense til 15 % og at alle satser for distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt og bær burde heves med 10 %. Det ble foreslått å heve arealtilskudd til grønnsaker, frukt og bær med 75 kr/daa i hhv intervallet 0-60 dekar og 0-40 dekar. Arealtilskuddet for frukt og bær ble foreslått splittet i to ordninger, en for hver vekstgruppe. For potet ble det foreslått å heve satsene for arealtilskudd med 50 kr/daa i alle soner. Jordbruket tok opp erstatningsordninger i frukt, grønt og potetproduksjon og foreslo at erstatningen burde regnes ut etter reelle priser, og at dette burde utredes. Jordbruket forutsatte at SLF sitt forslag om en midlertidig erstatningsordning for epleprodusenter etter skader forårsaket av rognebærmøll skulle gjøres gjeldende fra avlingsåret Birøkt Det ble foreslått å opprette et kubetilskudd for birøkt. Satsen ble foreslått til 300 kr/kube ved minimum 5 kuber og maks kr ved 100 kuber. Økologisk For økologisk landbruk foreslo Jordbruket at det skulle stimuleres til økt kornproduksjon samtidig som en sikrer økonomien blant økonomiske husdyrprodusenter, og at det skulle være et sterkere fokus på veiledning. Jordbruket foreslo at arealtilskuddet for økologisk korn skulle reduseres fra 300 kr/daa til 200 kr/daa samtidig som det skulle innføres et grunntilskudd for økologisk korn på 40 øre/kg. Det ble videre foreslått at regelverket for bruk av grønngjødsling skulle endres til at en ikke kan gi arealtilskudd for grønngjødsling oftere enn 2 av 6 år for samme areal. Ekstra kvoteramme for økologisk melkeproduksjon på 4 mill. liter ble foreslått videreført også for 2010, samtidig som det burde åpnes for nyetablering innenfor økologisk melkeproduksjon. Det foreslått å heve husdyrtilskuddet for melkeku med 200 kr/dyr i alle soner. Husdyrtilskuddet andre storfe ble foreslått økt med 50 kr/dyr i alle soner, for sau over 1 år ble det foreslått å heve satsen 40 kr/dyr, 10 kr/dyr i økt lammetilskudd og økt husdyrtilskudd til lamme- og ammegeiter. Det ble gjort framlegg om å likestille veksthusproduksjon med frilandsgrønnsaker, samt å øke omleggingstilskuddet til økologisk veksthusproduksjon med 15 kr/kvm veksthusareal, for å få flere til å legge om. Kortversjon av jordbruksavtalen

10 7 Annet Bunnfradraget i produksjonstilskuddet ble foreslått fjernet, det vil si redusert med kroner, samtidig ønsket Jordbruket at avkortingen i produksjonstilskudd for pensjonister skulle avvikles. Det burde også utredes en mulighet for kantsonetillegg basert på digitale markslagskart. Arealtilskuddet ble foreslått økt med 13 kr/daa i intervallet dekar for alle soner utenom sone 2, mens kulturlandskapstilskuddet ble foreslått økt med 6 kr/daa. Justeringsforhandlingene Prognoser fra BFJ viste at kostnadsveksten for kraftfôr og gjødsel fra 2008 til 2009 var 372,8 mill. kroner lavere enn i forkant av justeringsforhandlingene. Jordbruket la til grunn i sitt krav at forventningene til inntektsutvikling i 2009 i inneværende avtale var oppfylt. Jordbruket mente videre at inntektsutviklingen i perioden derimot ikke var oppfylt og var kr lavere enn partene la til grunn ved forhandlingene For en fullstendig oversikt over Jordbrukets krav viser vi til Statens tilbud Statens tilbud ble lagt fram 9. mai 2009, 4 dager på overtid. Tilbudet hadde en samlet ramme på 950 mill. kroner. Dette fordelte seg med 250 mill. kroner på økte målpriser, 380 mill. kroner i økte budsjettoverføringer, 50 mill. kroner i overførte midler fra 2008, 70 mill. kroner i økt utnytting av jordbruksfradraget og 200 mill. kroner til en ekstraordinær investeringspakke i I tillegg ble det utenfor rammen disponert ledige midler fra 2009 på 60,7 mill. kroner. Til sammen utgjorde ledige midler om lag 114 mill. kroner som ble foreslått overført til Landbrukets utviklingsfond (LUF). Tilbudet tilsvarte økte inntektsmuligheter på kr/årsverk (12,5 %) inkludert økt utnytting av eksisterende jordbruksfradrag, i 2010, i forhold til 2009 før oppgjør, men uten virkningen av ekstraordinær tiltakspakke. I Tilbudet var det også lagt inn en forutsetning om prisreduksjon på 30 % for gjødsel. Den ekstraordinære investeringspakken på 200 mill. kroner for 2009 ville bli fremmet i revidert nasjonalbudsjett og var ikke forhandlingstema. Midlene skulle fordeles med 50 mill. kroner til skogtiltak og 150 mill. kroner til investeringer under fylkesvise bygdeutviklingsmidler. Statens tilbud innebar en økning i målpris på 1 kr/kg for storfe, 1 kr/kg for sau/lam, 1,20 kr/kg for egg, 10 øre/kg for potet, og 3,4 % økning for frukt og grønnsaker fra og med I tillegg la Staten en føring om å redusere målprisen for korn med 13 øre/kg fra , pga reduserte gjødselpriser. Disponeringen av budsjettmidlene hadde en klar strukturprofil der det grasbaserte husdyrholdet og melkeproduksjon særdeles var prioritert. Spesielt var det lagt vekt på en økning av driftstilskudd for melkeproduksjon og beitetilskudd. Arealtilskuddet for korn ble foreslått redusert med 3-7 kr/daa eller om lag 3 % og bevilgningen, arealtilskuddet for frukt og bær ble foreslått hevet i sone 5 og arealtilskudd grovfôr ble foreslått økt i sone 1, 5, 6 og 7. Staten mente det ikke var grunnlag for å vurdere overgang til prosenttoll i melkesektoren. Staten ville heller ikke åpne for at samdriftsmedlemmer kunne få leie kvote, men ville heller Kortversjon av jordbruksavtalen

11 8 diskutere antallsbegrensningen for medlemmer i samdrift. I jordbruksavtalen ble det åpnet for nyetablering innen melkeproduksjon, Staten foreslo å videreføre denne ordningen. Staten var videre enige i at det var behov for å styrke fraktordningene. Satsingen på økologisk produksjon samt satsingen på miljø og klima ble foreslått videreført. Gjennomføring av jordbruksforhandlingene 2009 Jordbruket meldte tilbake den 11. mai at det var grunnlag for forhandlinger. Felles gjennomgang av krav og tilbud (sonderinger) startet samme dag og holdt fram til 13. mai. På grunn av den usikre situasjonen på prissetting av gjødsel, inviterte partene Felleskjøpet Agri og Yara for å orientere om markedssituasjonen. Fredag 15. mai la Statens forhandlingsutvalg fram en sonderingsskisse med utkast til sluttløsning. Deretter fortsatte forhandlingene utover dagen den 16. mai med utvidede formannsmøter. I forhandlingsmøte sent på ettermiddagen 16. mai inngikk Statens og Jordbrukets forhandlingsutvalg ny jordbruksavtale og avsluttet arbeidet med sluttprotokollen. Tabell 3.1 Oppbygging av økonomisk ramme for avtalen, mill. kroner. Grunnlag Volum- Pris- Mill kr endring endring Sum 0. Markedsinntekter, volum ,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1a) Gjødsel ,0 % -25,0 % b) Kraftfôr ,0 % 3,5 % c) Andre driftskostnader ,0 % 2,0 % Kapitalkostnader Redusert arbeidsforbruk ,2 % 3,75 % 155 A. Sum teknisk framskriving, med lik prosentvis vekst som andre grupper -180 B. Nivåheving, justering for sviktende forutsetninger C. Nivåheving ut over lik prosentvis vekst 610 SUM mill. kr D. Økt utnytting av jordbruksfradraget -100 SUM TIL FORDELING 900 E. Ekstraordinær tiltakspakke for Ramma sier at Jordbruket får: - Dekket kostnadsveksten fra 2009 til Får en lik prosentvis inntektsutvikling som andre grupper - Får dekket opp manglende inntektsvekst fra 2007 til 2009 som følge av svikt i forutsetninger, men ikke dekket opp manglende inntektsvekst som følge av at Jordbruket så langt ikke har klart å ta ut målprisene på melk og gris (pkt B) - Får en nivåheving opp til en kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper og i tillegg en ytterligere nivåheving på om lag 2000 kr/årsverk (pkt C). - Får innfridd kravet fra jordbruket om en ekstraordinær tiltakspakke på 200 mill. kroner i Resultatet av jordbruksforhandlingene gir økte inntektsmuligheter for 2010, i forhold til 2009 før oppgjør på om lag kr/årsverk (13,75 %) eksklusiv investeringspakke. Virkningen av investeringspakken til jordbruket i 2009 på 150 mill. kroner tilsvarer kr/årsverk. Deler av rammen får inntektseffekt allerede fra Inkludert verdien av jordbruksfradraget økes inntektsnivået i 2009 med om lag 2 %, eller vel kr/årsverk. Rammen legger Kortversjon av jordbruksavtalen

12 9 deretter til rette for inntektsøkning fra 2009 til 2010 på om lag 11,5 % eller om lag kr/årsverk inkludert verdien av jordbruksfradraget. Rammen på mill. kroner er finansiert ved en budsjettøkning på 560 mill. kroner, 290 mill. kroner i økte målpriser fra , 50 mill. kroner i overførte midler fra 2008, 100 mill. kroner i økt utnytting av jordbruksfradraget, og 200 mill. kroner i investeringspakke Utenfor rammen er der ledige midler for 2009 på 60,7 mill. kroner, av disse disponeres 40 mill. kroner til prisnedskriving til korn i 2009, 1 mill. kroner til overflytting av tekniske tjenester i Nordland og Troms til Norsk Landbruksrådgiving. Det resterende av de totalt 114 mill. kronene tilføres Landbrukets utviklingsfond (LUF). Det er nødvendig å gjennomføre endringer i markedsordningene for kjøtt og egg fra 1.juli 2009 som følge av Norges forpliktelser iht. WTO-avtalen. Flere modeller ble utredet av arbeidsgruppa som var satt ned i forbindelse med jordbruksoppgjøret Arbeidsgruppa og forhandlingspartene konkluderte med at volummodellen var den beste løsningen som framtidig modell for markedsregulering av storfe, svin, sau/lam og egg. Under jordbruksforhandlingene ble partene enige om at det er storfe som i første omgang skal flyttes over i volummodellen. Målprisen for storfe blir som konsekvens av dette avvikla fra 1. juli Ved behov for ytterligere tilpasninger som følge av gjeldende eller ev. framtidig WTOavtale, var partene enige om at en skulle bruke volummodellen. Årets Jordbruksavtalen ble fremmet i St.prp.nr 75 ( ) og i næringskomiteens merknad til proposisjonen uttalte en samlet Næringskomité at volummodellen er et framtidsretta og viktig grep, som også er robust nok til å kunne videreføres under en ny WTO-avtale. En kortversjon av jordbruksavtalen er gjengitt på de etterfølgende sidene. Deretter følger sluttprotokollen fra årets jordbruksforhandlinger og Jordbruksavtalen for i sin helhet. Kortversjon av jordbruksavtalen

13 10 Kortversjon av jordbruksavtalen Forhandlingsgevinst: - Overføringene er økt med 180 mill. kroner - Målprisene er økt med 40 mill. kroner - For omlegging av markedsordningene for kjøtt og egg har man fått en protokoll som er til å leve med både for den enkelte bonde og Nortura som er markedsregulator. - Det vil kunne gis rentestøtte til investeringer i grøfting. Partene er enige om at dette skal være et langsiktig tiltak - Det ligger ingen føringer om å ta ned kornprisen til neste års forhandlinger slik tilbudet la opp til. - Reduksjonen i arealtilskudd for korn er tatt bort. - Øke prisnedskrivingstilskuddet på 5 øre/kg fra 1. juli 2009 for korn og fôrerter, og med 10 øre/kg for oljevekster, økologisk korn, oljevekster og erter. Dette for å redusere kostnadene i husdyrholdet. - En styrking av investeringsvirkemidlene for investeringer til landbruket på 45 mill. kroner - En styrking av velferdsordningene for ferie og fritid med 4,5 % (mot 3% i tilbudet) - En styrking av distriktstilskuddet med 2 øre/liter for hele Vestlandet og fjellbygdene i Sør Norge (sone D) - En styrking av frakttilskuddene for kjøtt med 16 mill kroner og med 8 mill. kroner for frakttilskudd til stedfrakt av kraftfôr. - Innføring av tilskudd til birøkt gjennom et kubetilskudd på 300 kr/kube opp til 250 kuber. - Ikke fjerne målpris for pærer. - Nyetablering av geitmelkforetak innenfor satsingsområde for geitmelkproduksjon. I tillegg fikk Jordbruket gjennomslag for flere viktig elementer allerede i tilbudet. En kan bl.a trekke fram: - Ekstraordinær tiltakspakke på 200 mill. kroner i Prioritering av melk og storfekjøtt, gjennom en særskilt styrking av driftstilskuddet i melkeproduksjon - Dekke opp inntektssvikt i perioden som følge av svikt i forutsetningene - Nivåheving utover prosentvis lik inntektsutvikling som andre grupper - Fjerne trekket i produksjonstilskudd for pensjonister - Maksimalsatsen for tilskudd til avløsning ved sykdom økes fra til kr/dag. Det er imidlertid enkelte elementer en ikke har fått gjennomslag for, som en gjerne hadde ønsket. En kan spesielt nevne: Høyere ramme og mer i budsjettmidler for å styrke inntektene i jordbruket og redusere inntektsforskjellene til andre grupper. Da ville en blant annet kunne fått til Ytterligere styrking av velferdsordningene Grunntilskudd for korn Heving av satsene for tidligpensjon for jordbrukere Fjernet bunnfradraget og økt kulturlandskapstilskuddet Overgang fra krone til prosenttoll for melk Rekrutteringspakke for ungdom gjennom et rekrutteringstilskudd Investeringstilskudd til grøfting (men fått rentestøtte) Kortversjon av jordbruksavtalen

14 11 Styrke husdyrtilskuddene for økologisk landbruk og gi husdyrtilskudd i karensperioden Målprisene er endret ut i fra markedssituasjonen for de enkelte produksjoner og prognoser for kommende avtaleår. Endringene trer i kraft fra Tabell 1: Målpriser for avtaleåret Målprisendring Produkt kr/liter, kr/kg Melk, ku og geit 0,00 Storfe* 1,10 Gris 0,00 Sau 1,00 Egg 1,29 Poteter 0,15 Grønnsaker 4,4 % Frukt 4,4 % Norsk matmel 0,00 Sum avtalepriser 290 mill. kroner *storfe tas ut av målprissystemet fra Resultat for de enkelte produksjoner Melk og ammeku kr i driftstilskuddet for både ku- og geitmelk i alle soner o kr for samdrifter med 2 medlemmer etablert før o kr for samdrifter med 3 medlemmer eller mer etablert før kr/dyr i husdyrtilskudd for melkekyr i alle intervaller kr/dyr i tilskudd til utmarksbeite kr/dyr i beitetilskudd + 2 øre/liter i distriktstilskudd for melk i sone D til J kr/daa i arealtilskudd grovfôr for areal over 200 dekar i sone kr/dyr i husdyrtilskudd for ammeku i intervallet 1-25 ammekyr og kr/dyr i intervallet ammekyr + 4,5 % økte satser i tilskudd til avløsning ferie og fritid, maks kr/foretak + 25 % i økt sats for avløsning ferie og fritid for ammeku, ny sats er 750 kr/ammeku Ordningen med nyetablering av kumelkforetak videreføres med 5 mill. liter. Det settes av en kvoteramme på 1 mill. liter i kumelkkvote til Finnmark. Grunnlag for 3 øre/kg i økte kraftfôrkostnader Geit kr i driftstilskudd for enkeltbruk og samdrifter etablert etter o kr for samdrift med 2 medl. etablert før , o kr for samdrift med 3 medl. etablert før Kortversjon av jordbruksavtalen

15 øre/liter i grunntilskudd for geitemelk kr/daa i arealtilskudd til grovfôr i sone 7 i intervallet over 200 dekar + 10 kr i tilskudd for beiting i utmark + 25 kr i beitetilskudd + 2 øre/l i distriktstilskudd sone D-J + 30 kr i husdyrtilskudd for ammegeiter for dyr. 15,0 mill. kr til utviklingsprogram Friskere geiter, hvorav 4 mill. kroner er kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd og avløsertilskudd ferie og fritid. Det innføres kvoteleie for geitemelk f.o.m. kvoteåret 2010 (jf. jordbruksavtalen fra 2008). Det åpnes for nyetablering av geitmelkforetak. Vektgrensa for kjeslakt tilbakeføres til 3,5 kg Grunnlag for 3 øre/kg i økte kraftfôrkostnader Storfe Sau Svin + 1,10 kr/kg i økt målpris fra kr/dyr i husdyrtilskudd for ammeku i intervallet 1-25 ammekyr og kr/dyr i intervallet ammekyr kr/daa i arealtilskudd til grovfôr i sone 7 i intervallet over 200 dekar + 50 kr/dyr i tilskudd til utmarksbeite kr/dyr i beitetilskudd Grunnlag for 3 øre/kg i økte kraftfôrkostnader + 1 kr/kg i økt målpris fra kr/lammeslakt for klasse O eller bedre kr i beitetilskudd + 10 kr i utmarksbeitetilskudd + 30 kr i husdyrtilskudd for sau over 1 år for dyr kr/daa i arealtilskudd til grovfôr i sone 7 i intervallet over 200 dekar Det settes av 6,5 mill. kroner til beiteprosjekt i Grunnlag for 3 øre/kg i økte kraftfôrkostnader + 16 øre/kg i økt distriktstilskudd for gris på Vestlandet og i Agder Grunnlag for 3 øre/kg i økte kraftfôrkostnader Fjørfe Egg Målpris ble erstattet med referansepris fra Referanseprisen skal fastsettes på basis av prisuttaket på engrossnivå foregående år. o Referanseprisen for avtaleåret er beregnet av SLF til 27,25kr/kg. Øvre prisgrense blir da 29,98 kr/kg. Grunnlag for 3 øre/kg i økte kraftfôrkostnader + 1,29 kr/kg i økt målpris fra Økningen er forutsatt å slå ut på den halvparten av foretakene som har lagt om til nye driftssystemer. Uendra distriktstilskudd Grunnlag for 3 øre/kg i økte kraftfôrkostnader Kortversjon av jordbruksavtalen

16 13 Poteter + 0,15 kr/kg i økt målpris fra Uendret arealtilskudd Avrensprisen på 55 øre/kg avrenspotet, som gjennomsnitt for avrenssesongen, videreføres Grønnsaker, frukt og bær + 4,4 % økt målpris frukt og grønnsaker fra Rapidsalat, kruspersille, reddik og plommer tas ut av dagens målprisordning kr i arealtilskudd frukt og bær i sone 5 for intervallet 0-40 dekar Distrikts- og kvalitetstilskuddsatsene økes tilsvarende 2 mill. kroner for frukt og bær Det innføres en midlertidig ordning for erstatning av tap i epleproduksjon som følge av rognebærmøll Korn, kraftfôr og mel + 5 øre/kg i prisnedskriving for korn og erter + 10 øre/kg i prisnedskriving for oljevekster samt økologisk korn, oljevekster og erter Konkurranseforholdet mellom norsk korn og importert protein (soya) holdes uendret Satsen for matkorntilskudd videreføres uendret. Avgiften på urea fjernes Stedsfrakttilskuddet for kraftfôr økes med 8 mill. kroner. Velferdsordninger Tilskudd til avløsning ferie og fritid økes med 4,5 %, kr, maks kr, fra avløseråret 2009 med utbetaling i Tilskudd til avløsning ferie og fritid økes med 25 % for ammeku, ny sats er 750 kr. Maksimalsatsen for tilskudd til avløsning ved sykdom økes fra kr til kr Den landsdekkende landbruksvikarordningen styrkes og egenandelen økes tilsvarende økningen i maksimalsatsen for tilskudd Det skal settes ned en arbeidsgruppe som skal se på organisering og arbeidsmetoder i HMS-aktiviteten innenfor landbruket med sikte på samordning og effektivisering av HMS-arbeidet. Økologisk landbruk Veilednings- og informasjonstiltak styrkes Den tidsavgrenset kampanje i 2011 og 2012 med et tilskudd på om lag 100 kr/daa for ferdig omlagt kornareal opprettholdes. Det settes av 5 mill. liter til nyetablering innen melkeproduksjon, gjelder både konvensjonell og økologisk kvote. Økoløft i kommuner skal evalueres Det etableres et prosjekt med foregangsfylker for økologisk forbruk og produksjon. Ungdom/rekruttering/likestilling Det skal utredes en egen støtteordning for ungdom fram mot jordbruksoppgjøret Ungdom skal prioriteres ved tildeling av nyetableringskvote innen melkeproduksjon Fylkeskommunen skal gis økt ansvar for rekruttering, kompetanseheving, likestilling og etterutdanning i landbruket. Kortversjon av jordbruksavtalen

17 14 Jordbruksforhandlingene 2009 Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai 1. Avtalemessige forutsetninger Partene viser til Soria Moria-erklæringen, Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon og Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret i Jordbruksavtalen for er basert på dette grunnlaget. For saker som ikke er omtalt i denne protokollen, vises det til statens tilbud av Vedlagt sluttprotokollen følger fordelingsskjema med detaljerte endringer i avtalepriser og tilskuddsordninger. Den inngåtte jordbruksavtalen gjelder, på vanlig måte, for perioden for målpriser, mens den for bevilgninger over statsbudsjettet, kapitlene 1150 og 4150, gjelder for kalenderåret Samtidig er avtalen basert på prognoser for kalenderåret 2010, for de endringer i inntekts- og kostnadsposter, som ikke er avtalebestemt. Virkninger av finans-/økonomikrisen og den internasjonale matkrisen bidrar til variasjon i inntektsutviklingen mellom år. Det er derfor behov for å vurdere inntektsutviklingen over noe tid. Partene viser til at resultatet for 2007 ble bedre enn forutsatt. Samtidig ble inntekstutviklingen i 2008 langt svakere enn forutsatt ved fjorårets oppgjør. Partene har i denne avtalen lagt vekt på å justere for avvik fra tidligere forutsetninger for inntektsutviklingen Den økonomiske situasjonen gjør også at prognosegrunnlaget for 2010 er mer usikkert enn normalt. Det gjelder ikke minst prisutviklingen for mineralgjødsel og renteutviklingen. Partene vil vurdere konsekvensen av evt. avvik fra prognosene ved neste års forhandlinger. Det samlede inntektsutslaget av avtalen vil ha full effekt for kalenderåret Som følge av prisøkninger og økt prisnedskrivingstilskudd på korn fra , vil avtalen også bidra til å heve inntektene i 2009 i forhold til Budsjettnemndas budsjett for Partene legger til grunn at det tas hensyn til dette ved bedømmelsen av inntektsutviklingen ved jordbruksoppgjøret i Justeringsforhandlingene Partene viser til at Budsjettnemnda for jordbruket i Utredning nr har budsjettert med en kostnadsøkning for gjødsel og kraftfôr som er 370 mill. kroner lavere enn prognosen som lå til grunn for justeringsforhandlingene som ble sluttført Partene er enige om at resultatet av justeringsforhandlingene, isolert sett, mer enn oppfyller forutsetningene. Partene er, på vanlig måte, enige om at det er jordbrukets ansvar å realisere målprisøkningene som ble avtalt. 2. Ekstraordinær investeringspakke Partene viser til at det i revidert nasjonalbudsjett, som et engangstiltak i 2009, fremmes forslag om en bevilgning på 200 mill. kroner til en ekstraordinær investeringspakke for landbruket. Midlene tilføres Landbrukets utviklingsfond i Det disponeres 150 mill.

18 15 kroner til investeringer under fylkesvise bygdeutviklingsmidler og 50 mill. kroner til skogtiltak. Midlene til skogtiltak skal i hovedsak disponeres til utsiktsrydding langs veier og til bioenergi. Den ekstraordinære investeringspakken til jordbruk tilsvarer kroner per årsverk og vil regnskapsmessig over tid få inntektsvirkning i tråd med føringsprinsippene for investeringer, investeringstilskudd og avskrivninger. 3. Økonomisk ramme og fordeling Partene er enige om en ramme for avtalen på mill. kroner, inkl. den ekstraordinære investeringspakken på 200 mill. kroner, med grunnlag i prognoser for utviklingen i viktige indikatorer som vist i tabell 3.1. Tabell 3.1 Oppbygging av økonomisk ramme for avtalen, mill. kroner. Grunnlag Volum- Pris- Mill kr endring endring Sum 0. Markedsinntekter, volum ,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1a) Gjødsel ,0 % -25,0 % b) Kraftfôr ,0 % 3,5 % c) Andre driftskostnader ,0 % 2,0 % Kapitalkostnader Redusert arbeidsforbruk ,2 % 3,75 % 155 A. Sum teknisk framskriving, med lik prosentvis vekst som andre grupper -180 B. Nivåheving, justering for sviktende forutsetninger C. Nivåheving, ut over lik prosentvis vekst 610 SUM mill. kr D. Økt utnytting av jordbruksfradraget -100 SUM TIL FORDELING 900 E. Ekstraordinær investeringspakke for Partene er enige om en finansiering av rammen som vist i tabell 3.2. Det foreslås målprisøkninger fra med en årsvirkning på 290 mill. kroner, og som gir om lag 2/3 utslag i Prisøkningene, sammen med økt prisnedskrivingstilskudd på korn, gir en netto inntektsøkning i 2009 på om lag kroner per årsverk, i tillegg til BFJs budsjett for Bevilgningene til gjennomføring av jordbruksavtalen økes med 560 mill. kroner i Rammen og forutsetningene i tabell 3.1 gjør at utnyttingen av jordbruksfradraget vil øke med i underkant av 100 mill. kroner. Tabell 3.2 Finansiering av rammen, mill. kroner. 1) Mill. kr. Overførte midler fra Endring i målpriser fra Netto økt bevilgning på kap. 1150/4150 i Økt utnytting av jordbruksfradraget 100 Sum, ekskl. investeringspakke Tiltakspakke, økt bevilgning på kap 1150 i Sum, inkl. investeringspakke ) I tillegg overføres 5 mill. kroner fra statsbudsjettet kap. 1144, post 77 og kap til Landbrukets utviklingsfond. Det flyttes ut 3,5 mill. kroner til Bioforsk kap til drift av VIPS. Sluttprotokoll jordbruksforhandlingene 2009

19 16 Fra 2008 er det videre 53,5 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra BFJ. Disse midlene inngår i finansieringen av rammen. Udisponerte budsjettmidler med gjeldende regelverk i 2009, på 60,7 mill. kroner, tas ikke med i finansieringen av rammen. Av de totalt 114 mill. kroner i ledige midler disponeres 40 mill. kroner til prisnedskriving til korn i 2009, 1 mill. kroner til overflytting av tekniske tjenester i Nordland og Troms til Norsk Landbruksrådgiving. Det resterende tilføres Landbrukets utviklingsfond. Samlet, inkl. verdien av jordbruksfradraget, gir rammen grunnlag for en inntektsvekst på knapt 13 ¾ pst., eller om lag kroner per årsverk i 2010, i forhold til 2009 før oppgjør. Virkningen av den ekstraordinære investeringspakken til jordbruk i 2009 (150 mill. kroner, tilsvarende kroner per årsverk) kommer i tillegg. Deler av rammen får inntektseffekt allerede i Inkludert verdien av jordbruksfradraget økes inntektsnivået i 2009 med om lag 2 pst., eller vel kroner per årsverk Rammen legger deretter til rette for en inntektsøkning fra 2009 til 2010 på om lag 11 ½ pst., eller om lag kroner per årsverk. Alle tall for inntektsøkning mellom kalenderår inkluderer verdien før skatt av jordbruksfradraget ved ligningen. Utslag på referansebrukene Tabell 3.3 viser utslaget av avtalen på referansebrukene. Partene har i fordelingen prioritert melkeproduksjonen og det grasbaserte husdyrholdet. Samtidig tar fordelingen hensyn til at anslått reduksjon i gjødselpriser og renter slår ulikt ut i regnskapsmessig resultat per årsverk i de ulike produksjonene. Dette gjelder også utslag for jordbruksfradraget. Partene har derfor vist både det isolerte utslaget av pris- og tilskuddsendringer i denne avtalen (kolonne B) og utslag inkludert forutsetninger om kostnadsendringer, og økt utnytting av jordbruksfradraget, tilsvarende forutsetningene for rammen (kolonne C), jf. tabell 3.1. Noen produksjoner vil få mest inntektsøkning gjennom fordelingen av rammen og noen i større grad gjennom reduserte kostnader. Virkningen av den ekstraordinære investeringspakken for 2009 kommer i tillegg, i tråd med regnskapsføringsprinsippene for investeringstilskudd og avskrivninger, og er ikke lagt inn i beregningene på referansebrukene. Kolonne D viser hvilken inntektsøkning som i tillegg kan realiseres når målprisene i gjeldende avtale tas ut. Referansebrukene er basert på regnskapstall fra NILFs driftsgranskinger for Dette materialet viser en inntektsvekst i jordbruket på 23 pst. eller kroner per årsverk fra 2006 til Kolonne E viser anslag på inntektsutviklingen fra 2007 til 2010 for de enkelte referansebruk. Sluttprotokoll jordbruksforhandlingene 2009

20 17 Tabell 3.3 Beregnet utslag på referansebrukene av pris- og tilskuddsendringer, og utslag inkl. anslått kostnadsvekst til Kroner per årsverk, inkl. økt utnytting av jordbruksfradraget. A B C D E Utslag av 2009 til 2010 Ikke uttatte Endring fra Ant. BFJ: 2009 fordelingen m/kostnads- målpriser 2007 til i avtalen årsv. før oppgjør ekskl. skatt 1) endring 2) 3) Melk og storfe, 19 årskyr 1, Korn, 336 daa 0, Sau, 133 vinterfôra 1, Melkegeit, 82 årsgeiter 1, Svin og korn 1, Egg og planteprodukter 4) 1, Poteter og korn 1, Ammeku/storfeslakt 1, Frukt/bær og sau 1, Fjørfekjøtt og planteprodukter 1, Økologisk melk, 19 årskyr 1, Melk, 12 årskyr 1, Melk, 23 årskyr 2, Melk, 37 årskyr 2, Melk, 22 årskyr Østl. Flatb. 1, Melk, 17 årskyr Østl andre 1, Melk, 34 årskyr Jæren m.m. 2, Melk, 18 årskyr Agder/Roga. 1, Melk, 18 årskyr Vestlandet 1, Melk, 19 årskyr Trøndelag 1, Melk, 17 årskyr Nord-Norge 1, Korn, 236 daa, Østlandet 0, Korn, 673 daa, Østlandet 0, Korn og korn/svin, Trøndelag 1, Sau, 101 vinterfôra, Vestl. 1, Sau, 155 vinterfôra, N-Norge 1, Sau, 223 vinterfôra, landet 1, ) Viser den isolerte inntektseffekten pr årsverk av endringer i priser og tilskudd som følge av fordelingen. 2) Fullt utslag i 2010 inkl. samme kostnadsutvikling fra 2009 til 2010 som lagt til grunn for rammen. 3) Inntektsmulighet som ikke er realisert i gjeldende avtale, 10 øre/l på melk og 55 øre/kg for svin kommer i tillegg. 4) Det er regnet utslag av målprisøkning på halvparten av foretakene. Det kan likevel overestimere inntektsøkning fordi det ikke fanger opp kostnadsøkning ved overgang til nye bursystem. Sluttprotokoll jordbruksforhandlingene 2009

21 18 4. Næringsmiddelindustrien Partene har lagt til grunn at næringsmiddelindustriens konkurransekraft ikke svekkes som følge av avtalen. Som følge av økte priser nasjonalt og betydelige prisfall på sentrale varer internasjonalt er det behov for å øke bevilgningen til råvareprisordningen (post 70.12) vesentlig. Bevilgningen skal også ta hensyn til svinginger i volumer, endringer i målpriser og tilskuddsendringer som påvirker råvareprisene til industrien, samt virkninger som følge av mulige svingninger i valutakurser. Partene viser til at prognosen for forbruk på post Tilskudd til råvareprisutjevning for 2009 er 28,1 mill. kroner over budsjettet. Partene er enige om å omdisponere innenfor budsjettet i 2009 slik at bevilgningen økes tilsvarende prognosert overforbruk. For 2010 økes bevilgningen med 54 mill. kroner. Eksportrestitusjon for kjøtt (XRK). Partene er enige om å avvikle ordningen med eksportrestitusjon for kjøtt (XRK). Eksportrestitusjon for varer som eksporteres i november og desember 2009 vil først komme til utbetaling i Det settes derfor av en bevilgning på 1,6 mill. kroner for 2010 for å effektuere disse utbetalingene. 5. Markedsordningene for kjøtt og egg Det er nødvendig å gjennomføre endringer i markedsordningene fra 1. juli 2009 for at Norge skal overholde sine forpliktelser iht. WTO-avtalen. Partene viser til rapporten fra arbeidsgruppen som har utredet alternativer til dagens prisbaserte markedsregulering for kjøtt og egg. Partene er enige om å velge den såkalte volummodellen som framtidig løsning for markedsregulering for storfe, svin, sau/lam og egg. I Regjeringens Soria Moria-erklæring er det nedfelt at markedsordningene skal videreføres og samvirkets rolle som markedsregulator skal sikres. Volummodellen forutsetter at det er en markedsregulator med mottaksplikt som kan sikre avsetningsmulighet for alle produsenter, og som viderefører forsynings- og informasjonsplikten overfor andre markedsaktører. Partene er enige om at det kun er eksisterende markedsordning og volummodellen som er aktuelle for de nevnte produksjoner og som kan oppfylle de landbrukspolitiske målsettinger fastsatt av Stortinget. Partene legger til grunn at overgang til volumbasert markedsregulering kan gjennomføres uten endringer i Hovedavtalen og at jordbruksavtalesystemet kan videreføres, men med mindre regulert prisdannelse etter overgang til volummodellen. I første omgang er partene enige om at storfekjøtt overføres til volummodellen. Dette skjer fra 1. juli Storfekjøtt er det eneste kjøttslaget som alene klarerer WTO-forpliktelsene ved å bli tatt ut av målprissystemet, også med halvårseffekten for notifiseringen for Partene baserer sin beslutning på en langsiktig vurdering av markedene for kjøtt, og videre at disse markedene er svært forskjellige. Storfekjøtt har en lang produksjonssyklus, der det tar lang tid fra en beslutning om økt produksjon til faktisk økt produksjon, noe som gjør at det i hovedsak er etterspørselen som endrer markedsbalansen på sikt. For produksjoner med kortere produksjonssyklus er potensialet for markedsforstyrrelser langt større, på grunn av at det kan være store svingninger på produksjonssiden. En av hovedfunksjonene Sluttprotokoll jordbruksforhandlingene 2009