AVTALEGUIDE

Transkript

1 AVTALEGUIDE Årets "Avtaleguide" er den 31. i rekken. FORORD Første del inneholder en generell omtale av rammene rundt jordbruksavtale-instituttet og blir avsluttet med en omtale av jordbruksoppgjøret Deretter gjengis protokoll fra årets jordbruksforhandlinger. Til slutt er "Jordbruksavtale for " gjengitt. Hensikten med "guiden" er å gi en kortfattet oversikt over jordbruksavtalens ordninger og bestemmelser og dermed viktige sider av jordbrukspolitikken. Vi håper at også denne utgaven vil kunne oppfylle dette formålet. Avtaleguiden finnes også på våre internettsider: Oslo, august 2007 Per Harald Agerup

2 INNHOLD JORDBRUKSAVTALE-SYSTEMET...1 Hovedavtalen...1 Jordbruksavtale...1 JORDBRUKSOPPGJØRET Jordbrukets krav...2 Statens tilbud...5 Gjennomføringen av jordbruksforhandlingene Kortversjon av jordbruksavtalen Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai...13 JORDBRUKSAVTALE FOR Innledning...26 PRISBESTEMMELSER Generelle bestemmelser Melk og melkeprodukter Storfe-, sau- og svinekjøtt Egg Korn Grøntsektoren Poteter Grønnsaker og frukt Generelle bestemmelser vedrørende referansepris Referansepris for fjørfekjøtt...31 FONDSAVSETNINGER Landbrukets utviklingsfond (LUF) Skadefondet for landbruksproduksjon...35 MARKEDSREGULERING Markedsreguleringen på de enkelte sektorer Finansiering av inndraging og omsetning av melkekvoter Avsetningstiltak Tilskudd til råvareprisutjevningsordningen Eksportrestitusjon...36 PRISTILSKUDD Innledning Pristilskudd melk Grunntilskudd melk Distriktstilskudd melk Pristilskudd kjøtt og egg Grunntilskudd kjøtt Distriktstilskudd kjøtt Distriktstilskudd egg Tilskudd til norsk ull Tilskudd til grønt- og potetproduksjon Definisjoner Grunnlag for tilskudd Satser Frakttilskudd Prisnedskriving av norsk korn...42

3 5.8 Tilskudd til matkorn Prisnedskrivingstilskudd potetsprit...42 DIREKTE TILSKUDD Produksjonstilskudd Søknadsfrist og registreringsdato Avgrensninger i produksjonstilskuddet Deltakere i prosjektet Friskere geiter Driftstilskudd til melkeproduksjon Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon Driftstilskudd til sauehold Tilskudd til husdyr Satser Dyreslag Tilskuddsberettigede områder Tilskudd til dyr på beite Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Areal- og kulturlandskapstilskudd Satser Vekstgrupper Tilskuddssoner Definisjoner av jordbruksareal Arealgrunnlag Regionale miljøprogram Tilskudd til økologisk landbruk...55 UTVIKLINGSTILTAK Tilskudd til dyreavl m.m Tilskudd til frøavl m.m Tilskudd til forsøksringer og forskning Tilskudd til pelsdyrfôrlag og tilskudd til pelsdyrfôr Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak Tilskudd til fruktlager...59 VELFERDSORDNINGER Definisjoner Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid Tilskudd til avløsing ved sykdom m.v Medlemsavgift til folketrygden Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket Andre velferdstiltak Tilskudd til landbruksvikarordningen Tidligpensjonsordningen for jordbrukere...62 Vedlegg 1: Budsjettoversikt jordbruksoppgjøret...63 Vedlegg 2: Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd...64 Vedlegg 3: Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrense for poteter, grønnsaker og frukt Vedlegg 4: Referansebruksberegninger...79

4 1 JORDBRUKSAVTALE-SYSTEMET Hovedavtalen Hovedavtalen for jordbruket trådde i kraft etter forhandlinger mellom myndighetene, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Den var resultat av en prosess som startet på 1930-tallet. På den tiden forhandlet de økonomiske organisasjonene direkte med myndighetene om priser på jordbruksvarer. I forhandlet myndighetene for første gang med de næringspolitiske organisasjonene om priser og reguleringsbestemmelser. Dette var en praksis som ble tatt opp igjen i 1945, etter at de næringspolitiske organisasjonene hadde vært nedlagt under krigen. Ved prisforhandlinger i 1947 ble det enighet om å utrede en "langsiktig avtale" om jordbruket, og i 1948 ble det satt ned et utvalg til å arbeide med dette. Hovedavtalen ble vesentlig endret i 1984 og deretter i 1992, da det ble enighet om en ny hovedavtale som grunnlag for jordbruksforhandlingene. I Hovedavtalen er det slått fast at partene i forhandlingene på den ene siden er Staten, og på den andre siden jordbruket ved Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i fellesskap. Ved uenighet mellom organisasjonene er det fastlagt at Staten, under visse forutsetninger, kan føre forhandlinger med den ene av organisasjonene. Formålet med avtaleverket for jordbruket er å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, Stortingsvedtak eller forskrift. Hovedavtalen regulerer framgangsmåten ved forhandlinger om og inngåelse av jordbruksavtaler og endrings- og tilleggsavtaler, visse virkninger av slike avtaler, og gjennomføring av tiltak som er fastsatt i jordbruksavtalen. Dersom det ikke er mulig å nå fram til en forhandlingsløsning, kan Regjeringen invitere Stortinget til å fastsette jordbruksoppgjøret eller oppgjøret kan gå til voldgift (det siste har ikke vært vanlig i de senere årene og ble sist anvendt i 1978). Organisasjonene er ansvarlige for iverksettelse av tiltak i samsvar med jordbruksavtalen. Selv om det blir inngått jordbruksavtale bare med en av landbruksorganisasjonene, har også den andre organisasjonen ansvar for gjennomføringen av avtalen. I avtaleperioden foreligger fredsplikt. Tvister skal søkes løst ved forhandlinger, men kan også løses ved voldgift. Jordbruksavtale Med grunnlag i Hovedavtalen foregår årlige jordbruksforhandlinger om priser og andre forhold som har betydning for bøndenes arbeids- og inntektsforhold. Avtalebestemmelsene som gjelder bevilgninger over statsbudsjettet følger kalenderåret, mens de avtalte målpriser gjelder for perioden Budsjettnemnda for jordbruket Budsjettnemnda for jordbruket har som hovedoppgave å legge fram grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene for vurdering av den økonomiske situasjonen i jordbruket. Budsjettnemnda for jordbruket er sammensatt av representanter fra ulike departementer, Kortversjon av jordbruksavtalen

5 2 jordbruksorganisasjonene, samt Statistisk sentralbyrå. Sekretariatet er lagt til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Budsjettnemnda utarbeider årlig et totalregnskap og totalbudsjett for jordbruket (Totalkalkylen for jordbruket). Videre legges det fram materiale som viser arbeidsforbruk og produktivitetsutvikling i jordbruket totalt. Normaliserte regnskaper i totalkalkylen blir lagt til grunn ved beregning av inntektsramma i jordbruksforhandlingene. Videre skal det legges fram referansebruksberegninger som viser inntektsutviklingen for ulike bruksstørrelser, distrikter og produksjoner, samt virkningen av endringer i priser og virkemidler som følge av jordbruksoppgjøret. Budsjettnemnda utarbeider også en resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken. Resultatkontrollen omfatter en sammenstilling av data som belyser utviklingen i jordbruket i forhold til de mål og retningslinjer Stortinget har trukket opp for landbrukspolitikken. Teknisk beregningsutvalg Viktig premissgiver ved lønnsforhandlingene for andre grupper, og også til jordbruksoppgjøret, er Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Utvalget legger fram materiale som viser den økonomiske situasjonen foran forhandlingene, bl.a. prognoser for norsk økonomi, prisutvikling, lønnsutvikling, produktivitetsutvikling og utvikling i konkurranseevne overfor utlandet. JORDBRUKSOPPGJØRET 2007 Jordbruksforhandlingene i 2007 ble ført på grunnlag av Hovedavtalen for jordbruket av 17. februar Jordbrukets krav Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la 26. april 2007 fram et felles krav med forslag til ramme og fordeling. Jordbruket la spesiell vekt på at ambisjonene i Soria Moriaerklæringen og Stortingets merknader ved behandlingen av fjorårets oppgjør skulle oppfylles. Jordbruket krevde følgende: 1) Kompensasjon for kostnadsveksten (beregnet til 700 mill. kr) 2) Kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper i samfunnet (beregnet til 740 mill. kr) 3) Ekstra lavinntektstillegg (beregnet til 410 mill. kr) 4) Beholde 80 % av arbeidsproduktivitetsgevinsten (beregnet til 250 mill. kr) Dette ga et krav med en ramme på totalt mill. kroner, som tilsvarte økte inntektsmuligheter på kroner per årsverk. For å finansiere kravet var det lagt opp til en økning i målpriser på 500 mill. kroner og mill. kroner i økte budsjettoverføringer. Hovedprioriteringen i kravet var å styrke strukturprofilen og målrette midlene sterkere mot bruk i gjennomsnittskategorien, styrke velferdsordningene og investeringsvirkemidlene, stimulere til beiting i inn- og utmark og legge til rette for økt verdiskaping i landbruket. Kortversjon av jordbruksavtalen

6 3 Storfe Målprisen for storfe ble foreslått økt med 2,00 kr/kg. Husdyrtilskuddet for storfe ble foreslått økt med 15 kr/dyr i intervallet storfe. Det ble foreslått en økning av dyretilskuddet for ammeku på foretak uten melkeproduksjon i intervallet kyr med 406 kr/dyr, dvs. ny sats 802 kr/dyr, slik at tilskuddet skulle bli likt som for storfe. Satsene for driftstilskudd ammeku ble foreslått økt med 540 kr/dyr i intervallet 6-49 kyr, og med kr/foretak for foretak med mer enn 50 ammekyr. For bevaringsverdige husdyrraser ble det foreslått å øke satsene med 200 kr/dyr. Videre ble det foreslått å øke tilskuddet til storfe på utmarksbeite med 50 kr/dyr, og øke satsen på beitetilskuddet for storfe m.m. med 120 kr/dyr. Sau og lam Målprisen på lam ble foreslått hevet med 4 kr/kg. Det ble foreslått å strekke intervallet for husdyrtilskuddet fra 75 sau til 100 sau over 1 år, med en sats på 511 kr/dyr. Tilskuddet til lammeslakt ble foreslått økt med 35 kr/slakt for kvaliteter O eller bedre og med 12 kr/slakt for O-og kjeslakt over 3,5 kg. Det ble foreslått å fjerne kvalitetstilskuddet på 63 kr/dyr til lam i klasse P+. Det ble foreslått å øke tilskuddet til småfe på utmarksbeite med 21 kr/dyr, samt å øke satsen for beitetilskudd til småfe med 28 kr/dyr. Distriktstilskuddet for sau i sone 4 og 5 ble foreslått økt med 1 kr/kg. I tillegg foreslo Jordbruket at det skulle innføres driftstilskudd til foretak med 50 sau eller mer på kr/foretak eller 300 kr/sau for foretak med mindre enn 50 sau. Tilskuddet skulle ikke gis til foretak med mindre enn 10 sau eller til foretak som mottar driftstilskudd til melkekyr, melkegeit eller ammekyr. Svin For svin ble det i tråd med råd fra Nortura foreslått å redusere målprisen med 0,50 kr/kg som følge av overproduksjon. For å styrke svineholdet i distriktene og de minste besetningene ble tilskuddet til avlsgris foreslått økt med 600 kr/dyr for de første 35 dyrene og avvikle tilskuddet i intervallet avlsgris. Egg og fjørfe Referanseprisen på fjørfe ble foreslått økt med 0,50 kr/kg eller 2 %. Videre ble det foreslått å etablere et innfrakttilskudd for kylling i Agder-fylkene, Hordaland og Sogn og Fjordane på 0,40 kr/kg til nærmeste slakteri. For egg ble det foreslått en økning i målprisen på 0,35 kr/kg og tilskuddet til verpehøner med 2 kr/dyr. Melk Målprisen ble foreslått hevet med 10 øre/liter. Det ble foreslått å heve husdyrtilskuddet med 406 kr/ku i intervallet dyr, slik at satsen skulle bli lik som for storfe. Driftstilskuddet ble foreslått økt med kr/foretak og noe redusert nedtrapping av det forhøyede driftstilskuddet for samdrifter etablert før Det ble foreslått å øke grunntilskuddet til geitmelk med 13 øre/liter. Det ble foreslått å øke tilskuddet til småfe på utmarksbeite med 21 kr/dyr, i tillegg til å endre beitetilskuddet for småfe med 28 kr/dyr. Videre foreslo Jordbruket at antallsbegrensningen for samdrifter ble fjernet under forutsetning av at kvotetaket ble senket til liter. Det ble foreslått innført et kvotetak på geitemelk på liter per landbrukseiendom, uansett foretaksform. Det har vært en gjennomgang av kjøp/salg ordningen av melkekvoter og Jordbruket foreslo at omsetningsregionen Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus splittes i tre regioner, der Oslo og Akershus blir en region. Kortversjon av jordbruksavtalen

7 4 Korn Målprisene for alle kornarter ble foreslått hevet med 3 øre/kg For oljevekster og erter ble målprisen foreslått økt med 10 øre/kg. Prisstigningen var kombinert med at prisnedskrivingstilskuddet for korn, inkludert økologisk korn og oljevekster ble foreslått økt tilsvarende, slik at man skulle få tilnærmet uendret kraftfôrpris. Jordbruket foreslo å øke matkorntilskuddet med 1 øre/kg. Avgiften på urea ble foreslått fjernet. Fraktordningen ble foreslått styrket med 7 mill. kroner til mellomfrakttilskudd og 5 mill. kroner til stedsfrakt. Arealtilskuddet i intervallet dekar for korn ble foreslått økt med 30 kr/daa i sone 1, 34 kr/daa i sone 2 og 3 og 40 kr/daa i sone 4-7. Laveste satsøkning i sone 1 skyldes at avlingene er høyest her, og denne sonen får størst nytte av målprisøkningene. Poteter For poteter foreslo man å øke målprisen med 17 øre/kg. Arealtilskuddet ble foreslått økt med 50 kr/daa i alle soner. Det ble videre foreslått å øke distriktstilskuddet til poteter i Nord- Norge med 10 øre/kg til 1,10 kr/kg. Frukt, bær og grønnsaker Målprisene for frukt og grønnsaker ble foreslått økt med 4,75 %. I intervallet 1-30 daa og daa for grønnsaker ble det foreslått å øke satsen med 200 kr/daa i alle soner. Arealtilskuddet for frukt og bær ble foreslått splittet i to ordninger, en for hver vekstgruppe. Jordbruket foreslo å heve satsene i de to ordningene med frukt og bær med 200 kr/daa i intervallet 0-30 daa. For frukt og bær ble det foreslått å heve arealtilskuddet for de første 30 daa med 100 kr/daa. Videre ble det foreslått et nytt intervall daa med en sats på 600 kr/daa, dvs. tilsvarende sats som for de første 30 daa. Bevilgningen til distrikts- og kvalitetstilskudd for grønnsaker, frukt og bær ble foreslått økt med 10 % for alle satser. Det ble også foreslått å innføre en midlertidig ordning med frakttilskudd for konservesgrønnsaker fra Trøndelag til Østlandet. Generelle tiltak Arealtilskuddet til grovfôr ble foreslått økt med 30 kr/daa for de første 200 daa i alle soner, mens kulturlandskapstilskuddet ble foreslått økt med 12 kr/daa. Bunnfradraget i produksjonstilskuddet ble foreslått redusert med kr/foretak og omsetningsgrensa på kr fjernet. Det ble foreslått å beholde samme sats for tilskudd ved sjukdom på 1030 kr/dag, øke satsene for avløser ved ferie og fritid med 20,3 % og heve makssatsen til kr. Jordbruket stilte forslag om at planteprodusenter med full produksjon ut over onneperioden kunne søke dispensasjon til Fylkesmannen om å få tilskudd til sjukdomsavløsning utover de definerte onneperiodene. Det ble også foreslått å gi dispensasjon til å gi flere tilskudd i særskilte tilfeller der flere sykdomstilfeller/ fødselpermisjon oppstår samtidig på samme foretak. Det ble foreslått å innføre en landsdekkende landbruksvikarordning som Norske Landbrukstjenester får arbeidsgiveransvaret for med en egenandelen for bruker på kr/dag. Etter fjorårets jordbruksoppgjør ble det satt ned en arbeidsgruppe som skulle se på strategier og tiltak for å øke den økologiske matproduksjonen og forbruk av økologiske produkter. Arbeidsgruppen foreslo at omleggingstilskuddet ble redusert fra 750 kr/daa og endret til 250 kr/daa per karensår samtidig som bindingskravet om 5 års økologisk drift ble fjernet. De frigjorte midlene skulle brukes til å styrke tilskuddene til ferdig omlagt areal og dyr for å Kortversjon av jordbruksavtalen

8 5 stimulere til økt produksjon. Arealtilskudd og husdyrtilskudd for ammeku, andre storfe og avlsgris ble foreslått økt betydelig. Jordbruket sluttet seg arbeidsgruppa sin innstilling. Ferie og fritid Satsene for tidligpensjonsordningen ble foreslått økt med 10 % og beløpet en kan tjene uten avkorting i tidligpensjonsordningen økes fra kr til kr. De fylkesvise bygdeutviklingsmidlene ble foreslått styrket med 85 mill. kr. Det ble foreslått at Innovasjon Norges ordning med risikolån til næringslivet ville en også at skulle gjøres gjeldende for landbruket. Det ble også krevd at det etableres en mulighet for å foreta skattemessige fondsavsetninger i landbruket knyttet til investeringer i energi, miljø og klimatiltak gjennom et klima- og miljøfond. Ordningen skulle blant annet omfatte investeringer til bioenergi- og biogassanlegg, mikro- og makrokraftverk, husdyrgjødsellager, tiltak for å bedre dyrevelferden og energisparende tiltak i veksthus. For fullstendig oversikt over Jordbrukets krav viser vi til: Statens tilbud Statens tilbud ble lagt fram 6. mai Tilbudet hadde en samlet ramme på 720 mill. kroner. Dette fordelte seg med en økning i budsjettoverføringer på 300 mill. kr, økte målpriser på 390 mill. kr og 30 mill. kr i ledige midler fra I tillegg ble det utenfor rammen disponert 173 mill. kroner i innsparte midler i Tilbudet tilsvarte økte inntektsmuligheter på kr per årsverk inkludert økt utnytting av eksisterende jordbruksfradrag. Statens tilbud innebar en økning i målpris for melk på 9 øre/liter, storfe 2 kr/kg, sau og lam 3 kr/kg, egg 25 øre/kg, poteter 15 øre/kg, frukt og grønnsaker 4,6 % og korn 2 øre/kg. For gris ble det foreslått en reduksjon i målprisen på 80 øre/kg. Tilbudet hadde en klar distriktsprofil, der det var tatt spesielt hensyn til vanskeligstilte regioner. Det var lagt vekt på å styrke økonomien i det grasbaserte husdyrholdet på bruk i alle størrelseskategorier. Kravet til omsetning for å være berettiget produksjonstilskudd ble foreslått redusert fra kr til kr per foretak, og bunnfradraget ble foreslått redusert med 500 kr. Velferdsordningen ble foreslått styrket ved at den kommunale landbruksvikarordningen ble foreslått erstattet med en landsdekkende ordning, og gjennom 6 % økning i satsene til avløserordningen ved ferie og fritid. Tilbudet innebar videre en satsing på miljøtiltak og økologisk landbruk. Det ble blant annet foreslått en styrking av kulturlandskapstiltak for å hindre gjengroing og øke beiting, oppretting av et femårig program for å møte klimautfordringene, oppretting av et nytt nasjonalt tilskudd til ugrasharving gitt at det ikke brukes plantevernmidler, og et nytt tilskudd til miljøvennlig husdyrgjødselspredning. Satsingen på økologisk landbruk innebar blant annet en vesentlig økning i areal- og husdyrtilskuddene og at det avsettes 4 mill. liter i kumelkekvoter til økologiske bruk, som selges gjennom den statlige salgsordningen. Kortversjon av jordbruksavtalen

9 6 Gjennomføringen av jordbruksforhandlingene 2007 Den 7. mai ga Jordbruket en skriftlig tilbakemelding om at tilbudet ga grunnlag for forhandlinger, der de konstaterte at det var meget stor avstand mellom krav og tilbud. Sonderingene startet 8. mai og holdt fram til mandag 14. mai. Tirsdag 15. mai la Statens forhandlingsutvalg fram en sonderingsskisse med utkast til sluttløsning. Natt til 16. mai la Jordbruket fram et nytt forslag til sluttløsning. I formannsmøte samme natt presenterte Staten et tillegg til sonderingsskissen. Deretter fortsatte forhandlingene utover dagen 16. mai på formannsplan. I plenumsmøte på kvelden den 16. mai inngikk Statens forhandlingsutvalg, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ny jordbruksavtale og avsluttet arbeidet med sluttprotokoll. Den endelige avtalen hadde en ramme på 975 mill. kr, noe som ga økte inntektsmuligheter på 10 % eller kr/årsverk når verdien av økt utnyttelse av jordbruksfradraget er inkludert. Eksklusiv verdien av jordbruksfradraget anslås også inntektsveksten til om lag 10 %, eller kr/årsverk. Rammen var finansiert ved en budsjettøkning på 400 mill. kr, 545 mill. kr i økte målpriser, og 30 mill. kr i engangsmidler fra 2006 (dvs. ubrukte midler fra tidligere år). Utenfor rammen er der ledige midler for 2007 på 173 mill. kr som skal utbetales slik: - Anslagsvis 1000 kr per foretak som var tilskuddsberettiget ved utbetaling i februar 2007, det vil si fra søknadsomgangen for produksjonstilskudd i august Ekstra kulturlandskapstilskudd til alt grovfôrareal på 16 kroner per dekar, og 7 kroner per dekar til øvrige tilskuddsberettiget areal. - Det settes av 4,1 mill. kroner til økt matkorntilskudd i perioden I forhold til statens opprinnelige tilbud, medførte den endelige avtalen en forhandlingsgevinst på 255 mill. kr, som gir økte inntektsmuligheter på kr/årsverk. Av dette utgjør 100 mill. kr av økte budsjettoverføringer og resten er 155 mill. kr i økte målpriser. En kortversjon av jordbruksavtalen er gjengitt på de etterfølgende sidene. Deretter følger sluttprotokollen fra årets jordbruksforhandlinger og Jordbruksavtale for i sin helhet. Kortversjon av jordbruksavtalen

10 7 Kortversjon av jordbruksavtalen Målpriser Målprisene er endret ut fra markedssituasjonen for de enkelte produksjoner og prognoser for kommende avtaleår. Endringene trer i kraft Kr per liter/kg Melk, ku og geit 0,10 Storfe 2,06 Gris 0,00 Sau/lam 4,00 Egg 0,35 Poteter 0,17 Grønnsaker/frukt 4,7 % Norsk matmel 0,03 Endringer som omfatter alle produksjoner Tilskudd til avløsning ferie og fritid økt med 7 %, kr, maks kr, fra avløseråret 2007 Det innføres en landsdekkende landbruksvikarordning Bunnfradraget reduseres med kroner til kr/foretak Omsetningsgrensa på kr/foretak reduseres til kr/foretak Kulturlandskapstilskuddet økes med 5 kr til 192 kr/daa Grunnlag for økt kraftfôrpris med opp til 3 øre/kg Beløpsavgrensinga for husdyrtilskudd økes med kr til kr Tilskudd til forskning og forsøksringer økes med 7,5 mill kroner Satser for tidligpensjonen økes fra kr til kr for enbrukerpensjon og fra kr til kr for tobrukere. Ektefelle ved tobrukerpensjon kan tjene maks kr utenom bruket for å komme inn under ordningen, en økning på kr. Grensen for hvor stor inntekt bruker og ektefelle/samboer kan ha uten å få avkorting økes fra kr til kr Resultat for de enkelte produksjoner Kumelk + 0,10 kr/liter i målpris kr i driftstilskudd for enkeltbruk og samdrifter etablert etter o kr for samdrifter med 2 medl. etablert før i Sør-Norge og ved Oslofjorden, o for samdrifter med 3 medl. i Sør-Norge og Oslofjorden, tilsvarende tall i Nord-Norge er kr og kr + 5 kr/daa i kulturlandskapstilskudd kr/dyr i beitetilskudd for storfe + 0,01 kr/liter i distriktstilskudd melk i sone B-J + 0,30 kr/kg i distriktstilskudd kjøtt i sone kr/daa i arealtilskudd til grovfôr i sone % økte satser i tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Max Landsdekkende landbruksvikarordning. Grunnlag for inntil 3 øre/kg i økte kraftfôrkostnader Kortversjon av jordbruksavtalen

11 8 Geit + 0,10 kr/liter i målpris kr i driftstilskudd for enkeltbruk og samdrifter etablert etter o kr for samdrift med 2 medl. etablert før , o kr for samdrift med 3 medl. etablert før ,30 kr/liter i grunntilskudd for geitemelk + 5 kr/daa i kulturlandskapstilskudd + 7 kr/daa i arealtilskudd til grovfôr i sone kr i beitetilskudd + 1 kr i tilskudd til utmarksbeite + 1 øre/l i distriktstilskudd sone B-J Det innføres to nye intervall for husdyrtilskudd for sau og ammegeit. I intervallet økes satsen fra 113 kr/dyr til 543 kr/dyr. I intervallet økes satsen fra 113 kr/dyr til 250 kr/dyr 16,0 mill. kr til utviklingsprogram Friskere geiter (økning 4 mill. kr) som inkluderer kompensasjon til avløsning ferie/fritid Deltakere i prosjektet Friskere geiter får kompensert for kostnader til avløsning ved ferie og fritid. Storfe + 2,06 kr i målpris kr i driftstilskudd ammeku for kuene i intervallet 6 50, kr for besetninger med minst 50 dyr + 7 kr/daa arealtilskudd til grovfôr i sone kr/daa i kulturlandskapstilskudd kr/dyr i beitetilskudd kr/dyr for bevaringsverdige husdyrraser + 0,30 kr/kg i distriktstilskudd kjøtt i sone 2-5 Grunnlag for inntil 3 øre/kg i økte kraftfôrkostnader Sau + 4 kr/kg i økt målpris Innført driftstilskudd på kr/foretak med 50+ sau og 150 kr/sau for de med sau og som ikke får driftstilskudd til melkekyr, melkegeit eller ammekyr eller har færre enn 10 sau over 1 år. Det innføres to nye intervall for husdyrtilskudd for sau og ammegeit. I intervallet økes satsen fra 113 kr/dyr til 543 kr/dyr. I intervallet økes satsen fra 113 kr/dyr til 250 kr/dyr + 13 kr/dyr i husdyrtilskudd til utegangersau +13 kr/lammeslakt for O eller bedre. P+ fjernes + 5 kr i beitetilskudd + 1 kr i tilskudd til utmarksbeite + 5 kr/daa i kulturlandskapstilskudd + 0,30 kr/kg i distriktstilskuddet for sone kr/daa arealtilskudd til grovfôr i sone 5 Kortversjon av jordbruksavtalen

12 9 Svin Uendra målpris Styrket strukturgrisen gjennom kr i husdyrtilskudd for de første 35 avlsgrisene og kr/dyr i husdyrtilskudd for avlsgris i intervallet Satellitter i purkeringer får samme tilskuddsutmåling av produksjonstilskudd og avløsertilskudd som andre svinebesetninger med samme produksjonsomfang Grunnlag for inntil 0,03 kr/kg i økte kraftfôrkostnader Fjørfe Målpris ble erstattet med referansepris fra som knyttes engrospris på det punktet i verdikjeden dagens målpris er fastsatt og gjeldende bestemmelser om øvre prisgrense videreføres Ingen endring i referanseprisen + 0,10 kr/kg i distriktstilskudd for kylling og kalkun Vestlandet og Trøndelag. Agder berettiges tilskudd med 0,30 kr/kg Grunnlag for inntil 0,03 kr/kg i økte kraftfôrkostnader Egg + 0,35 kr/kg i økt målpris Uendra distriktstilskudd Uendret dyretilskudd til verpehøns Grunnlag for inntil 0,03 kr/kg i kraftfôrkostnader Poteter + 0,17 kr/kg i økt målpris Uendret arealtilskudd Grønnsaker, frukt og bær + 4,7 % økt målpris frukt og grønnsaker + 50 kr/daa i arealtilskudd for frukt og bær i intervallet 0-30 daa i alle soner unntatt sone 5 som får kr/daa kr/daa i arealtilskudd for frukt og bær i intervallet daa i sone 5, 6 og 7 Planteprodusenter med produksjonsperiode utover onneperioden, skal kunne søke dispensasjon hos Fylkesmannen slik at de kan motta avløsertilskudd ved sykdom. Det etableres et utviklingsprogram for frukt og grønt finansiert med tilbakeførte midler fra reguleringsanlegg. 25 mill. kr i 2008 Korn, kraftfôr og mel + 3 øre/kg i målpris for korn + 6 øre/kg i målpris for oljevekster Ingen prisnedskriving for korn 6 øre prisnedskriving for oljefrø 3 øre i prisnedskriving for erter Matkorntilskuddet økes med 3 øre/kg Det innføres målpris for bygg og havre og intensjonsprisen avvikles Øvre prisgrense økes til + 10 %, nedre grense avvikles Falltallet holdes uendret kr/daa i økt arealtilskudd for intervallet dekar Kortversjon av jordbruksavtalen

13 kr/daa i kulturlandskapstilskudd for alt areal Velferdsordninger Tilskudd til avløsning ferie og fritid økt med 7 %, kr, maks kr, fra avløseråret 2007 Det innføres en landsdekkende landbruksvikarordning Planteprodusenter med produksjonsperiode utover onneperioden, skal kunne søke dispensasjon hos Fylkesmannen slik at de kan motta avløsertilskudd ved sykdom. Økologisk landbruk Arealtilskudd o + 50 kr/daa for korn til modning o +750 kr/daa for grønnsaker, frukt og bær o kr/daa for potet o + 20 kr/daa for innmarksbeite (faktor 0,6) o + 20 kr/daa for anna areal Omleggingstilskudd o 250 kr/daa pr karensår. Bindingstiden reduseres fra 5 til 3 år. Kravet om ikke kunne gi omleggingstilskudd oftere enn hvert 10. år fjernes Husdyrtilskudd o kr/dyr for ammeku sone 1-4 o kr/dyr for ammeku sone 5-7 o + 95 kr/dyr for anna storfe sone 1-4 o kr/dyr for anna storfe sone 5-7 o + 50 kr/dyr for avlsgris o kr/dyr for slaktegris Miljø Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Bevilgningen reduseres med 10 mill. kr til 130 mill. kr Midlene skal i hovedsak gå til aktive bønder Utfordringene knyttet til opphør av drift og leiejordsproblematikk i forbindelse med beiting og gjerding bør ha prioritet. En evaluering av SMIL-ordningen vil bli gjennomført til jordbruksoppgjøret 2009 Regionalt miljøprogram (RMP) Bevilgningen videreføres med 390 mill. kr Det vil bli foretatt en evaluering av RMP ordningen som skal blant annet måle miljøresultater, målretting av virkemidlene mot de prioriterte miljøverdiene og forvaltningseffektiviteten i miljøprogramsatsingen. Kortversjon av jordbruksavtalen

14 11 Tabellen under viser fylkesvis fordeling av midler til RMP i 2007 og 2008: Fylke 2007: Mill. kr 2008: Mill. kr Østfold 29,7 33,1 Oslo/Akershus 40,0 43,8 Hedmark 38,2 40,9 Oppland 46,5 52,0 Buskerud 19,6 21,4 Vestfold 13,7 16,5 Telemark 9,8 11,3 Aust-Agder 2,7 3,6 Vest-Agder 4,4 5,8 Rogaland 19,4 23,4 Hordaland 16,3 19,0 Sogn og Fjordane 21,1 23,4 Møre og Romsdal 13,5 17,2 Sør-Trøndelag 19,8 23,4 Nord-Trøndelag 23,0 25,8 Nordland 12,9 17,3 Troms 7,1 9,1 Finnmark 2,1 3,0 Sum 340,0 390,0 Landbrukets utviklingsfond (LUF) Tabellen under viser innvilgningsramme for LUF (mill. kr): Ordninger KSL Matmerk Fylkesvise bygdeutviklingsmidler Informasjons- og utviklingstiltak, miljø SMIL Verdensarv 3 Utviklingstiltak innen økologisk landbruk Utviklingstiltak for geit 1) Andre utviklingstiltak i landbruket 2) 4 4 Overføring til Samisk utviklingsfond (SUF) 2 2 Verdiskapingsprogram for matproduksjon Sentrale bygdeutviklingsmidler 3) Grønt reiseliv Bioenergi og skogbruk Innlandsfisk 4 Klima 4 Forskning 4) 44,5 Sum LUF, ekskl. rentestøtte og tilbakebetalte reguleringsmidler ,5 1) 2008: 11,6 mill. kroner til Friskere geiter, 0,4 mill kroner til seminstasjon geit, 4 mill. kroner til kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd. 2) 2 mill. kroner til setersatsing, 2 mill. kroner til beiteareal for gjess. 3) Avsettes som ramme, hvor hoveddelen av midlene fordeles i møte mellom avtalepartene, 2 mill. kroner øremerkes Inn på tunet. 4) Overføres fra post fra og med Partene er enige om at 48 mill. kroner av tilbakebetalte reguleringsmidler tilføres LUF i mill. kroner disponeres i 2008 slik det fremgår av tabell 5. Kortversjon av jordbruksavtalen

15 12 Tabell 5. Tilbakebetalte reguleringsmidler disponert i 2008, mill. kroner. Tiltak 2008 Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap 2 Program for rekruttering/likestilling 2 Utviklingsprogram for frukt og grønt 25 SUM 29 Partene er enige om at de øvrige tilbakeførte reguleringsmidlene skal disponeres av avtalepartene senere. Som det fremkommer av tabellen, legges LUF i sin helhet til jordbruksavtalen fra og med Fondet tilføres 63 mill. kr gjennom omdisponering av ledige midler i Bevilgningen til fondet økes til 862,8 mill. kr i Innvilgningsrammen øker til 1018,5 mill. kr inkludert forskningsmidler på 44,5mill. kroner fra post i 2008 Nærings- og bygdeutvikling Rammen for de fylkesvise BU-midlene økes med 9 mil. kr i 2008 etter samme fylkesvise fordelingsnøkkel som i Utlånsrammen for rentestøtteordningen videreføres med 700 mill. kr i 2008 Risikolån videreføres innfor rammen av de fylkesvise BU-midlene. Stiftelsene Matmerk og KSL-sekretariatet ble slått sammen til organisasjonen KSL Matmerk fra 1.januar Hovedoppgaver vil være å øke oppslutningen om de to merkeordningene Beskyttede Betegnelser og Spesialitet, administrere og utvikle Kvalitetssystem i landbruket (KSL) og Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL), og utvikle et nytt helhetlig kvalitetssystem med en ny nasjonal merkeordning. Prosjekt Friskere geiter videreføres på samme nivå som i 2007, det vil også bli gitt kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd og avløsertilskudd. Bevilgningen til Verdiskapningsprogrammet for matproduksjon ble redusert med 9 mill. kr til 67 mill. kr. De sentrale BU-midlene reduseres med 1 mill. kr til 27 mill. kr, og blir fordelt av avtalepartene. 2 mill. kr øremerkes Inn på tunet. Satsingen på grønt reiseliv videreføres med 23 mill. kr. Bevilgningen til skogbruk og energi videreføres med 190 mill. kr Det skal etableres et eget utviklingsprogram for innlandsfiske over 5 år med 4 mill. kr årlig i tillegg til øremerka sentrale BU-midler på 2 mill. kr Det settes av 2 mill. kr for å etablere et program for rekruttering/likestilling. Norges Bygdeungdomslag får ansvaret for gjennomføring. Det skal settes i gang et utviklingsprogram for frukt og grønt. Rammen er satt til 10 mill. kr over 5 år. Kortversjon av jordbruksavtalen

16 13 Jordbruksforhandlingene 2007 Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai 1. Innledning Partene viser til Soria Moria-erklæringen, Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon og Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret i Avtalen er basert på dette grunnlaget, og viderefører og forsterker den kursendringen som ble påbegynt i avtalen i For saker som ikke er omtalt i denne protokollen, vises det til Statens tilbud av Vedlagt sluttprotokollen følger fordelingsskjema med detaljerte endringer i avtalepriser og tilskuddsordninger. 2. Økonomisk ramme og fordeling Partene er enige om rammens størrelse, med grunnlag i prognoser for utviklingen i viktige indikatorer som vist i tabell 1. Tabell 1. Oppbygging av økonomisk ramme for avtalen. Mill. kroner. Grunnlag Volum Pris Sum endr. Mill kr Pst. Pst. Mill. kr. 0. Markedsinntekter, volumvekst Driftskostnader ,1 % 1,9 % Kapitalkostnader Arbeid ,5 % 4,5 % 77 A. Sum teknisk framskriving med lik prosentvis inntektsvekst, mill. kr. 500 B. Nivåheving, inkl. andel av produktivitetsgevinst, mill kr. 475 SUM RAMME (A+B), mill. kr. 975 Partene legger til grunn at jordbruket skal ha en nivåheving i inntektene, ut over lik prosentvis vekst, på 475 mill. kroner. Rammen legger til rette for en inntektsøkning på om lag 10 pst., eller vel kroner pr årsverk, fra 2007 før oppgjør, til 2008, når verdien av økt utnyttelse av jordbruksfradraget er inkludert. Ekskl. verdien av jordbruksfradraget anslås også inntektsveksten til om lag 10 pst., eller kroner pr. årsverk. Dette inkluderer anslått produksjonsøkning, kostnadsvekst og prognosert produktivitetsutvikling fra 2007 til Partene viser til oppdaterte markedsvurderinger fra Nortura som viser at engrossalg av kjøtt, fjørfekjøtt og egg viser unormalt stor vekst. Partene har bl.a. på dette grunnlag anslått en økning i markedsinntektene som følge av produksjonsøkning på om lag 100 mill. kroner. Partene legger til grunn at Budsjettnemnda for jordbruket foretar en vurdering av volumvekst ved utarbeidingen av grunnlagsmaterialet i Fordeling av rammen på målpriser og tilskudd er vist i tabell 2. Tabell 2. Finansiering av rammen. Mill kr. Målpriser fra Økt bevilgning på kap i Ledige midler på avtalen fra Sum målpriser og budsjett 975 Sluttprotokoll jordbruksforhandlingene 2007

17 14 I tillegg, og utenfor rammen, utbetales de frigjorte midlene som oppstår i 2007, 173 mill. kroner, på ettersommeren/høsten 2007, slik: 1000 kroner pr foretak som var tilskuddsberettiget ved utbetalingen i februar 2007, dvs. fra søknadsomgangen for produksjonstilskudd i august Ekstra kulturlandskapstilskudd til alt grovfôrareal på 16 kroner pr dekar, og 7 kroner pr dekar til øvrig tilskuddsberettiget areal. Det settes av 4,1 mill. kroner til økt matkorntilskudd i perioden Ekstrautbetalingen i 2007 utgjør om lag kroner pr årsverk i gjennomsnitt. Utslaget av fordelingen på referansebrukene er vist i tabell 3. Partene er enige om at av de overførte midler fra 2006 på 31,2 mill. kroner omdisponeres 15 mill. kroner til LUF i 2007 som en styrking av egenkapitalen og 15 mill. kroner til Skadefondet. På kapittel 4150 er det i 2007 prognosert inntekter på til sammen 47,975 mill. kroner som tilbakebetaling av investeringsmidler gitt til reguleringsanlegg som ikke lenger benyttes til formålet. Disse midlene omdisponeres til LUF i Samlet disponering av midlene fra Landbrukets utviklingsfond framgår av sluttprotokollens pkt 9. Inkludert omfordeling/økning av tilskuddsatser innenfor budsjettrammen i 2008 og økt utnyttelse av jordbruksfradraget, viser referansebruksberegninger gjennomsnittlig årsutslag av tiltakene i avtalen (brutto inntektsøkning korrigert for økte kraftfôrkostnader) på om lag kroner pr årsverk, jf. tabell 3. Melkeproduksjonsbrukenes inntekter øker med i underkant av kroner pr årsverk, mens sau øker med vel , og ammekyr med vel kroner pr årsverk. Tabell 3. Beregnet utslag av avtalen på referansebrukene. Kroner pr. årsverk. 2) Før oppgjør Før oppgjør Utslag engangsm. Årsutslag 2008 Årsutslag ) inkl. økt. ekskl. økt utn. inkl. økt utn. ekskl. skatt Inkl. skatt 1) utn. jordb.fradrag jordb.fradrag jordb.fradrag 1 Melk Korn Sau Melkegeit Svin/korn Egg/korn Poteter og korn Ammeku Frukt/bær og sau Fjørfekjøtt/planter Økologisk melk, 22 årskyr Melk og storfe, 12 årskyr Melk og storfe, 21 årskyr Melk og storfe, 31 årskyr Melk og storfe, 20 årskyr Østl. Flatb Melk og storfe, 15 årskyr Østl andre Melk og storfe, 26 årskyr Jæren m.m Melk og storfe, 18 årskyr Agder/Roga Melk og storfe, 15 årskyr Vestlandet Melk og storfe, 17 årskyr Trøndelag Melk og storfe, 16 årskyr Nord-Norge Korn, 211 daa, Østlandet Korn, 556 daa, Østlandet Korn og korn/svin, Trøndelag Sau. 101 vinterfôra, Vestlandet Sau. 142 vinterfôra, N-Norge Sau. 196 vinterfôra, landet ) Inkl. inntektsverdien før skatt av eksisterende jordbruksfradrag, beregnet av Budsjettnemnda for jordbruket. 2) Bare bruttoutslag av foreslåtte pris- og tilskuddsendringer, ikke prognose på utviklingen fra året før. 3) Bruttoutslag inkl. prisendringer, tilskuddsendringer og verdien av utvidet jordbruksfradrag. Sluttprotokoll jordbruksforhandlingene 2007

18 15 Partene legger til grunn at rammen, og fordelingen av den, er innenfor Norges forpliktelser i gjeldende WTO-avtale. Gul støtte anslås å øke med vel 450 mill. kroner som følge av avtalen. Partene viser til at en vesentlig del av inntektsrammen, knyttet til økte målpriser, gir inntektsøkning allerede i Partene ber derfor Budsjettnemnda for jordbruket beregne utslaget av årets avtale for kalenderåret 2007 særskilt i neste års grunnlagsmateriale. 3. Næringsmiddelindustrien Partene har lagt til grunn at næringsmiddelindustriens konkurransekraft ikke svekkes som følge av avtalen. Bevilgningen til RÅK-ordningen (post 70.12) er dimensjonert for evt. svingninger i valutakurser og råvarepriser på verdensmarkedet. Bevilgningen økes med 2 mill. kroner og er tilpasset målprisøkninger og innsparinger ved gjeldende satser. Målprisøkningen på melk tas ut på flytende produkter, jf. pkt 4. Tilskudd til matkorn (post 73.20) økes med 3 øre pr. kg, fra Økningen i 2007 finansieres med ledige midler. Råvareprisen til mel endres dermed ikke. 4. Melk Kvoteordningen for melk Ved etterspørseloverskudd av kumelkkvoter innen en omsetningsregion, får alle kjøpere kjøpe en lik kvotestørrelse oppad til liter kumelk og 500 liter geitmelk, og deretter avkortes de individuelle avkortingene med en lik prosentsats. Partene er enige om å heve den like fordelingen fra til liter kumelk og fra 500 til 800 liter geitmelk. Det er per i dag krav om to års sammenhengende melkeleveranse i løpet av de siste tre årene før innmeldingsfristen for kvotesalg. Partene er enige om å endre dette kravet, slik at det i stedet knyttes mot tidspunktet for søknad om salg av kvote. Partene er videre enige om å innføre et maksimalt innmeldingskvantum for geitmelkkvote ved kjøp av kvote fra staten tilsvarende 30 % av kvoten, slik man allerede har for kumelk. Partene er enige om å utvide kvoterammen for kumelkkvoter med 4 mill. liter i 2008 til økologiske bruk, gjennom den statlige salgsordningen. Disse kvotene selges til prisen ved statlig omsetning (jf. pkt. 11). Av dette prioriteres 1 mill. liter til økologiske produsenter på Vestlandet (Hordaland, Sogn & Fjordane, Møre & Romsdal). Partene viser til brev fra markedsregulator om økning i forholdstall for kumelk på 2 pst. for Forespørselen vil bli fulgt opp i særskilt møte. Partene vil videreføre regelverket for maksimal kvote for henholdsvis enkeltbruk og samdrifter, samt antalls- og avstandsbegrensningen. Prisutjevningsordningen Målprisen på melk økes med 10 øre pr liter. Det forutsettes at effekten av denne økningen håndteres i forbindelse med fastsetting av satsene i prisutjevningsordningen for melk for kommende avtaleperiode, ved at økningen hovedsakelig tas ut ved økt avgift i produktgruppe 2A, 3A og biproduktgruppe B1. Øvrige produktgrupper skjermes for målprisøkningen, bortsett fra en moderat justering for melk anvendt til produksjon av tørrmelk. Sluttprotokoll jordbruksforhandlingene 2007

19 Partene viser til at forslag til endringer i prisutjevningsordningen for melk vil bli sendt på høring. Partene legger til grunn at endringen ikke vil påvirke produsentprisen for melk (jf. Innst. S. nr. 8 ( )). 5. Kjøtt og egg 16 Tilskudd til sau Partene er enige om å etablere et nytt driftstilskudd for sau med et maksimalbeløp på kroner per foretak. For foretak med færre enn 50 dyr over ett år, er satsen 150 kroner per dyr. Tilskuddet gis ikke til foretak som mottar driftstilskudd til melkeproduksjon eller spesialisert kjøttfeproduksjon, og ikke til foretak med færre enn 10 sauer over ett år. Foretak med villsau omfattes av ordningen. Partene er enige om at satsene for distriktstilskudd sau økes, jf. fordelingsskjema vedlegg 1. Partene er videre enige om at det ikke lenger skal gis lammetilskudd for klassifiseringen P+. Partene er enige om at det, etter nærmere bestemmelser, utbetales kvalitetstilskudd for lammeslakt for små slakterier uten krav om godkjent klassifisør. Distriktstilskudd til fjørfekjøtt Satsen for tilskuddet økes, jf. fordelingsskjemaet, vedlegg 1. I tillegg utvides det geografiske virkeområdet for tilskuddsordningen til også å omfatte Agder-fylkene. Frakttilskudd kjøtt Innfrakttilskudd kjøtt utvides til også å omfatte innfrakt av dyr som leieslaktes. 6. Frukt, grønt og poteter Partene viser til omtale av utviklingsprogram for frukt-, bær- og grøntproduksjon i pkt. 9. Tilskudd til fruktlager Partene er enige om å endre krav til tilknyttede foretak fra 15 til 8, avvikle vilkåret om at grunnlaget for beregning av tilskuddet gjelder tilknyttede foretak som er berettiget distriktsog kvalitetstilskudd, og avvikle vilkåret om at et foretak kun kan anses tilknyttet ett fruktlager. Distrikts- og kvalitetstilskudd Partene er enige om å øke tilskuddsatsene med 5 pst. 7. Korn, kraftfôr og mel Partene er enige om at det innføres målpris for bygg og havre, og at målprisen på fôrkorn og intensjonsprisene for bygg og havre dermed avvikles. Det gis rom for et større prisspenn for korn ved at øvre prisgrense økes til +10 prosent av målpris. Nedre prisgrense avvikles. Gjeldende falltallsgrenser for matkorn videreføres. Partene er enige om at målprisene for korn økes med 3 øre/kg i gjennomsnitt og at matkorntilskuddet økes tilsvarende, fra Ny målpris på bygg er 1,81 kr/kg og ny målpris på havre er 1,65 kr/kg. Prisnedskrivingstilskuddet for korn holdes uendret. Målprisen og prisnedskrivingen for oljevekster økes med 6 øre/kg fra Prisnedskriving for erter økes med 3 øre/kg fra samme tidspunkt. Prisutjevningsbeløp på proteinråvarer til kraftfôr endres tilsvarende økt råvarepris på fôrkorn fra Sluttprotokoll jordbruksforhandlingene 2007

20 17 Partene er enige om å foreta en utredning om markedet og prissettingen på økologisk kraftfôr. 8. Produksjonstilskudd Regelverket for produksjonstilskudd og driftsfellesskap Partene er enige om å justere forskrift for produksjonstilskudd slik at samarbeidende foretak må kunne dokumentere at det ikke drives samarbeid i en slik grad at det gir grunnlag for produksjonstilskudd som én enhet (omvendt bevisbyrde). Partene er videre enige om at SLF til jordbruksoppgjøret 2008 foretar en gjennomgang av og foreslår en revidering av de gjeldende bestemmelser i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, som har innvirkning på spørsmål om driftssamarbeid og begrensninger som følge av eierforhold. Det bør særlig legges vekt på å utforme et enkelt og forvaltbart regelverk samtidig som strukturdifferensierte utbetalinger så langt mulig skal skje i samsvar med faktiske strukturkostnader. I denne utredningen bør det også særskilt vurderes en ordning der spesialisert kjøttproduksjon tilskuddsmessig skal kunne behandles som en egen produksjon. Utredningen gjennomføres som en oppfølging av det kontrollprosjektet som SLF har vært ansvarlig for. Det etableres en referansegruppe med deltakelse fra bl.a. avtalepartene og fylkesmennene. Grunnvilkår, bunnfradrag og toppavgrensing Partene er enige om å redusere bunnfradraget med kroner og redusere grunnvilkåret for tildeling av produksjonstilskudd fra til kroner i samlet omsetning og uttak av avgiftspliktige varer og tjenester i løpet av de siste 12 måneder før registreringsdato for søknad om produksjonstilskudd. Partene er videre enige om å bidra til en harmonisering av tilskuddsutmålingen mellom foretak som har samme produksjonsomfang, men ulik selskapsform. Maksimalbeløpet for tilskudd husdyr økes derfor fra til kroner for alle foretak, men med unntak av samdrifter som søkte om godkjenning før og startet opp innen For disse samdriftene videreføres kroner som maksimalbeløp. Tilskudd til dyr på beite Det gjennomføres en vesentlig satsing på denne tilskuddsordningen gjennom en økning av satsene for både småfe, storfe mm., jf. fordelingsskjemaet. Flytting av kvoteåret utslag i produksjonstilskudd og avløserordningene Kvoteåret for kumelk er flyttet slik at kvoteåret 2007 starter 1. mars 2007 og går fram til 1. mars Partene er derfor enige om at de foretak som selger sin kvote er berettiget avløsertilskudd ferie/fritid og driftstilskudd til melkeproduksjon som andre foretak som søker om disse tilskuddene ved søknadsomgangen per januar hvert år. Purkeringer Partene er enige om at satellitter i purkeringer bør ha samme tilskuddsutmåling av produksjonstilskudd og avløsertilskudd ferie/fritid som andre svinebesetninger med samme produksjonsomfang. Sluttprotokoll jordbruksforhandlingene 2007

21 Kompensasjon til deltakere i prosjektet Friskere Geiter Partene er enige om at deltakere i smittesaneringsprosjektet Friskere Geiter får kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd i samsvar med prinsippene ved jordbruksoppgjøret Digitale markslagskart (DMK) Partene er enige om å avsette 10 mill. kroner til DMK over post Areal- og kulturlandskapstilskudd, i samsvar med pkt. 11 i Sluttprotokollen fra jordbruksforhandlingene Landbrukets utviklingsfond Fondet tilføres 63 mill. kroner gjennom omdisponering av ledige midler i Bevilgningen til fondet økes til 862,8 mill. kroner i Innvilgingsrammen øker til 1018,5 mill. kroner i 2008, inkludert forskningsmidler på 44,5 mill. kroner fra post De fylkesvise BUmidlene økes med 9 mill. kroner. Partene er enige om at strategien Ta landet i bruk! skal legges til grunn for bruk av midlene. Sluttprotokoll jordbruksforhandlingene 2007

22 19 Tabell 4. Innvilgingsramme for LUF 2007 og Mill. kroner. Ordninger KSL Matmerk Fylkesvise bygdeutviklingsmidler Informasjons- og utviklingstiltak, miljø SMIL Verdensarv 3 Utviklingstiltak innen økologisk landbruk Utviklingstiltak for geit 1) Andre utviklingstiltak i landbruket 2) 4 4 Overføring til Samisk utviklingsfond (SUF) 2 2 Verdiskapingsprogram for matproduksjon Sentrale bygdeutviklingsmidler 3) Grønt reiseliv Bioenergi og skogbruk Innlandsfisk 4 Klima 4 Forskning 4) 44,5 Sum LUF, ekskl. rentestøtte og tilbakebetalte reguleringsmidler ,5 1) 2008: 11,6 mill. kroner til Friskere geiter, 0,4 mill kroner til seminstasjon geit, 4 mill. kroner til kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd. 2) 2 mill. kroner til setersatsing, 2 mill. kroner til beiteareal for gjess. 3) Avsettes som ramme, hvor hoveddelen av midlene fordeles i møte mellom avtalepartene, 2 mill. kroner øremerkes Inn på tunet. 4) Overføres fra post fra og med Partene er enige om at 48 mill. kroner av tilbakebetalte reguleringsmidler tilføres LUF i mill. kroner disponeres i 2008 slik det fremgår av tabell 5. Tabell 5. Tilbakebetalte reguleringsmidler disponert i 2008, mill. kroner. Tiltak 2008 Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap 2 Program for rekruttering/likestilling 2 Utviklingsprogram for frukt og grønt 25 SUM 29 Partene er enige om at de øvrige tilbakeførte reguleringsmidlene skal disponeres av avtalepartene senere. Stiftelsen KSL Matmerk Det avsettes 42 mill. kroner til Stiftelsen KSL Matmerk for Ansvaret for generisk markedsføringsarbeid for økologisk mat tillegges Stiftelsen KSL Matmerk, finansiert av utviklingstiltak innen økologisk landbruk. Stiftelsen skal drive informasjons- og profileringsarbeid, blant annet knyttet til produkter og merkeordninger der det er tatt ekstra kvalitetshensyn. I løpet av 2007 skal KSL Matmerk, i samarbeid med Statens landbruksforvaltning, utvikle en informasjons- og markedsføringsstrategi for området for perioden Det er vesentlig at KSL Matmerk sikres et noe bredere finansieringsgrunnlag fra næringsaktørene, ut over jordbruksavtalen. Partene er enige om å drøfte finansieringen av et nytt kvalitetsmerke når planleggingen av dette er kommet lenger. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler Rammen for de fylkesvise BU-midlene økes med 9 mill. kroner til 380 mill. kroner. Økningen Sluttprotokoll jordbruksforhandlingene 2007