Sigurd O. Rekdal 6395 Rekdal. Til Vestnes kommune Kommunehuset 6390 Vestnes Rekdal,

Transkript

1 Sigurd O. Rekdal 6395 Rekdal. Til Vestnes kommune Kommunehuset 6390 Vestnes Rekdal, Merknader til søknaden fra Midsundfisk AS om å etablere en lokalitet for oppdrett av laks/ aure på lokaliteten Dragneset i Gjelstenlia, mellom Gjelsten og Dragneset. I utgangspunktet er jeg enig i at slike anlegg bør plasseres på ubebodde strender mellom bygdelagene. Der vil i alle fall enkeltpersoner og deres verdier bli minst berørt. For turistnæringa i området er det en klar negativ faktor å få for mange oppdrettsanlegg i nærområdet. Greier vi ikke å presentere Romsdalsfjorden som rein for forurensing, sykdommer og villfisk forspist på oppdrettsfor, har vi tapt konkurransen om fisketuristene. Jeg synes det er merkelig at Vestnes kommune nå går i gang med å fylle strendene med ennå flere anlegg før grundige planer er lagt om hvor disse anleggene bør plasseres. Det er alt søkt om Myrane og Dragneset. Ordføreren arbeider også med å klarere området på Nerås for oppdrettsanlegg og ennå er det vel rom for mange flere, om en bare legger til grunn at det skal være minst 2,5 km mellom anleggene. Saksbehandlinga av lakseanlegget Myrane på Rekdal har vist at her står det svært dårlig til. Kommunen villeder politikere og lokalbefolkningen ved å si at områdene alt er bestemt til oppdrett fordi de ligger i et NFFFA- område på kystsoneplana. I denne plana står det at disse områdene er flerbruksområder bestemt til natur, friluftsliv, ferdsel, fiske og akvakultur. Det står videre at Dei ulike interessene innanfor fleirbruksområdet er i utgangspunktet likestilte. Lokalisering av akvakulturanlegg kan skje i området på plassar som ikkje kjem i vesentlig konflikt med ferdsel og fiske. Det burde stått: Natur, friluftsliv, ferdsel, fiske og annen akvakultur. Bl.a. Gamvik kommune i Finnmark har fått laget en mest 40 siders rapport om Egnethetsanalyse for havbruk i Gamvik kommune for å unngå konflikter med havbruksnæringa. Ordføreren i Vestnes kommune sier at oppdrettsnæringa skal være et satsingsområde i kommunen. Bør en ikke da i det minste forvente en grundig plan for denne satsinga? Hittil har oppdrettsselskapene fått plassere sine anlegg etter eget forgodtbefinnende, uten samordna planer. Her er det ennå will west. Hva har dette ført til? Regiondirektør i Mattilsynet Bjørn Røte Knudsen sier det slik i sitt intervjuet i NRK sin distriktssending , (se heile intervjuet på , s. 2, avsnitt 2): Vi er kjende med sjukdomssituasjonen på fleire av oppdrettsanlegga både på Oterøya og ellers rundt Mifjorden, og det er derfor det no er

2 på høg tid å finne ein struktur som gjer det mulig å drive etter eit anna prinsipp enn det som er dreve så langt i Mifjorden. I dok. 28 og dok. 29 s. 6, på samme heimeside, skriver de det samme og ennå sterkere. Fylkesmannen i Rogaland er skeptisk til stadig fleire og større oppdrettsanlegg. På Aftenbladet.no , kan en lese følgende: Ryfylkebassenget må vurderes ut fra den totale belastningen fra oppdrett, landbruk, avløp, avrenning fra veier og andre utslipp. og Regelverket er ikke lagt opp til å håndtere dette, men ser bare på hva den enkelte lokalitet kan tåle. Utredninger er på gang for å se de store, nye anleggene i sammenheng med hvilke miljøkonsekvenser disse har, svarer Bendiksen. Ordføreren i Vestnes og Fylkesmannen i Møre og Romsdal har tydeligvis ikke forstått noe av denne problemstillingen, selv om Romsdalsfjorden er en av de mest belastede fjorder i landet når det gjelder fiskeoppdrett. Indre del er til og med utpekt til verna laksefjord. Her i fylket er det, så langt jeg har sett, bare Ordføreren i Norddal Kommune og turistnæringa der som har krevd opprydding. Med god planlegging skulle det være mulig å unngå mange av de konflikter som oppdrettsnæringa nå fører til. Flytter en anleggene ut mot kysten vil til og med storparten av konfliktene forsvinne. I 2003 fanget fiskerinasjonen Norge vel 2 og en halv million tonn fisk i havet. Det som tilsvarer mellom 60 og 70 prosent av denne fangsten ble kvernet opp til for til den norske oppdrettfisken, som igjen ble til om lag en halv million tonn laks, ifølge Fiskeridirektoratets fangststatistikk for Det går med om lag 4 kg villfisk for å få 1 kg oppdrettslaks! Havene over hele jorden tømmes for industrifisk som lodde,ansjos, sardiner og kolmule. I andre deler av verden er dette gourmetmat. Vi kverner det opp til laksefor! Har vi lov til å sløse slik med andres mat i en sveltende verden? Oppdrettsnæringen vil nok aldri bli Norges neste industrieventyr og redning når olja tar slutt! Hilsen Sigurd O. Rekdal

3 NRK distriktssending torsdag trolig ca. kl Avskrift av intervju med, regiondirektør for mattilsynet for Møre og Romsdal og Trøndelag i Steinkjær. Den som intervjuer er Gunnar Sandvik i NRK si distriktsending frå Møre og Romsdal. Avskrifta er ganske ordrett, men ein del ord er normaliserte. Det blir tala dialekt. Trønder og Romsdaling. Mifjorden er lokalnamn på ytre del av Romsdalfjorden frå Dryna til Tautra. M = sjefen for mattilsynet. I = intervjuar I: Regiondirektør Bjørn Røte Knutsen i Mattilsynet sier det var ei vanskeleg avgjer å åpne for fiskeoppdrett utanfor Rekdal i Vestnes. Tilsynet sa først nei, men har snudd og gitt ein midlertidig tillatelse til sept Planane er omstridt og mange har protestert, men Røte Knutsen er likevel trygg på avgjera. M: Eg synes saka no er svært godt belyst både frå søker og dei ulike klagene som har kome fram, så for dei områda som er mattilsynet sitt ansvar så er vi trygge på den vurderinga og det har vi grunngitt godt i den tillatelsen som er gitt. I: Ja, å så har altså alle dei lokale instansane, Fiskeridirektoratet, Vestnes Kommune, Fylkesmannen, Mattilsynet lokalt. De har sagt ja til det her og så har dere sagt ja bare midlertidig. Hvorfor det da? Er dere ikkje trygge på at dette er det rette allikevel? M: For det første så tar vi som utgangspunkt at oppdrett i Norge det krever at vi driver det på så gode lokaliteter som mulig. Det er viktig både for å unngå fiskesjukdomar og for å få god økonomi i den næringa. Da må vi bruke og være villige til å ta i bruk det som er tydelig gode lokalitetar også i Møre og Rommsdal. Så er det sånn at det er derfor vi får en klagesak som det herre her, at når vi kjem inn i eit område som allerede er i intensiv bruk, så vil de kjente avstanskriteriane som er fastsatt i ulike vegleiarar med millimetermål kunne bestridast. Men det er ikkje det viktigaste i denne sammenhengen. Det viktigaste for regionkontoret har vore, og det er grunnlaget for at vi også har gjeve den midlertidige tillatelsen berre, det at når vi er kome så langt at det er nødvendig å begynne å bruke millimetermål for å vurdere om en tillatelse skal gjevast eller ikkje, så er det vanligvis eit struktuelt problem ute og går. Altså at lokaliseringa imellom anlegg og ikkje minst i mellom eigarane og drivarane av ulike anlegg, på begge sider av Mifjorden, er uheldig med dagens struktur. Midlertidigheita i det vedtaket som regionkontoret har fatta, det er ein invitasjon til eigarane av ulike oppdrettsselskap om å komme sammen og prøve å finne ein betre struktur for den vidare drifta av oppdrettsvirksomheit rundt Mifjorden. I: Når du seier struktur, så betyr det altså her at det er her ligger dei kanskje for tett. Her bør dei fordelast annleis. Kanskje ligge lenger frå kvarandre. Kanskje det bør vere færre av dem? M: Det betyr at dei må inngå ei einigheit om bruk av lokalitetane som er så god som mulig, så fisken trivest godt, men også så ein ikkje driv å krysser på tvers av fjorden og mellom ulike eigarar som en nødvendig drift, hvis ein skal fore og stelle fisken. Det vil nødvendigvis føre til auka risiko for å spre sjukdom. Og det er den her typen konstellasjon som vi har sett at vi må prøve å unngå. Det som er heilt nødvendig hvis vi kjem borti sjukdomssituasjonar, at dei enkelte områda bør brakkleggast samla. Og skal vi få raskast

4 mulig effekt av brakklegging, så må vi ha områdevis bruk og ikkje berre punktvis lokalisering av oppdrettsanlegg. I: Men så er det ikkje lenge sidan vi har vært sjukdom på anlegg nettopp i dette området. Og vi har hatt rømming av laks ifrå oppdrettsanlegg som ein ikkje har greid å bevise og spore og fortelle enda kvar dei kommer ifrå. Det er mye rart som skjer i dette området, og så sier dere ja til enda meir! Det høyrest litt rart ut! M: Vi er kjende med sjukdomssituasjonen på fleire av oppdrettsanlegga både på Oterøya og ellers rundt Mifjorden, og det er derfor det no er på høg tid å finne ein struktur som gjer det mulig å drive etter eit anna prinsipp enn det som er dreve så langt i Mifjorden. Men for at vi skal finne nye lokaliteta og at eigarane skal få tid til å foreta den omstillinga så let ikkje det seg gjera berre over ein månad. Omsøking av ein lokalitet og kartlegging av driftsbetingelsar, om den er god nok eller ikkje, det tar tid og skal gjennom ein søknadsprosess som også tar tid. Derfor har vi gitt midlertidigheit til det herre her som ein sterk invitt til eigarane av ulike oppdrettsasnlegg om å prøve å finne sammen og gje driftsmodellar og driftsplaner framover som er gode og forsvarlege. I: Men kor er da føre-var-prinsippet. Er det ikkje da betre å seie: O key, dere etablerer ikkje noko nytt oppdrettsanlegg no inntil dere har ordna opp i strukturen. Men dere går andre veien. Føre-var-prinsippet blir Hvor er det blitt av? M: De kan alltids stille spørsmålet om når ein skal sette ned foten for i det heile tatt ikkje å gi tillatelse, men grunnvurderinga ifrå Mattilsynet er at lokaliteten er svært veleigna for produksjon og at næringsaktørane trenger litt tid for og så finne gode løysingar i Romsdalsfjorden. I: Så det er det mange meininga om og sterke meininga om. Vi kan for eksempel høre på kva dei meiner bygdefolket på Rekdal som da får eit oppdrettsanlegg rett utanfor stuedøra si. Han Roger Aakernes, han Petter Johan Rekdal og han Sigurd O. Rekdal som var med i TVsendinga vår i går og dem hadde sterke meininga om det her. La oss høre litt på dei. S: Eg er svært forundra over at dei har snudd sidan sentrale styresmakter har kome med signal om at vern og avstandar mellom anlegga skal bli større. P: For mitt vedkommande så kikar eg ut stuevinduet og ser rett ned på anlegget der, og det er ikkje noko vakkert syn å sitte og sjå på. Og det er opplagt det at når utbyggarane kjem så får dei ikkje noko fornøgde naboar. R: Eg ser på detter her som ei ulykke i forhold til heile bygda sitt miljø og muligheiter til å utvikle for eksempel turismen her i bygda. Dette vil vere ei stor ulempe for Tyskerar som kjem her for å fiske og kose seg. P: Vi veit ikkje kva som er begrunnelsen for at dei har snudd så det skal bli litt artig å høyre om det er den store pengemengda som kan få folk til å gjere sånt. S: Vi driv å undersøke med advokat for om vi har grunnlag til å protestere. Problemet er at mattilsynet ser på anlegget i fjorda og forurensinga der. Vi som bur her må og sjå på miljøet i bygda i tillegg. Det blir ikkje vektlagt i det heile tatt. Hvis du protesterer som enkeltperson

5 eller som organisert gruppe, vil ein berre bli rekna som nokre særingar som ikkje har noko viktige argument. Ein må liksom ha ein advokat for å bli høyrt. I: Sigurd O. Rekdal, Roger Aakernes og Petter Johan Rekdal, som snakka der på vegne av mange som har skreve under på protestlistene mot dette oppdrettsanlegget. Ja, dei må tenke på miljøet, dere berre på forureininga i fjorden, sa dei her. Korleis reagerer du på det Bjørn Røte Knutsen regiondirektør for mattilsynet? M: Det er ikkje vanskelig å forstå lokale oppsittera og lokalmiljø at dei kan ha ulikt syn på kor vakkert eit oppdrettsanlegg i fjorden kan være, men i den sammenhengen her så er det jo viktig å understreke at det å lokalisere eit oppdrettsanlegg forutsetter ei vurdering ifrå fleire myndigheiter. Havne- og farvannslova ivaretas av Kystverket. Forurensingslova ivaretas av miljøavdelinga hos fylkesmannen. Matlova og fiskesjukdomsbetraktningane ivaretas av Mattilsynet. Dei heilheitlege samfunnsmessige konsekvensane som da det peikes på her frå lokalt og kommunalt hold, er det Fiskeridirektoratet som til all god slutt har ansvaret for å ivareta den samla vurderinga om det skal gis tillatelse eller ikkje. Dei underordna sektormyndigheitene så som mattilsynet, gjev innspel ut frå vores særlover. Vi er da ei lita brikke i det her, men eg skjønner jo godt at dei lokale oppsitterane som synest det blir tungt å få være med og få si stemme høyrt i den prosessen som går på den måten her. I: Til slutt Bjørn Røte Knutsen. Er løpet kjørt no. Er avgjørelsen falt og det er ingen som kan protestere og stoppe det her? M: Etter forvaltningslova så er vedtaket om at eit gitt volum kan drivast på Myrane i Vestnes kommune, det er no ikkje lenger påklagbart. I praksis er det berre den midlertidigheita som kan påklagast for den som kan ønske det. I: Men dere kommer no da til å være meget aktiv og sjå på det samarbeidet som må skje mellom alle aktørane for å rydde opp og få ein skikkeleg struktur på alle oppdrettsanlegga i Romsdalsfjordesystemet. M: Ja det er no heile bakgrunnen for det vi no har gjort at vi håpe å få i gang ein prosess som burde kome i gang kanskje litt tidlegare, men som no er synleggjort svært godt i den saka her. I: Bjørn Røte Knutsen, regiondirektør for mattilsynet i Møre og Romsdal og Trøndelag: Takk for at du kom i studio. Her er The Shadows og Wonderful woman.