MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til Servicekontoret på telefon

Transkript

1 SANDE KOMMUNE 6084 Larsnes Tlf Fax MØTEINNKALLING Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Sande Rådhus, Larsnes Dato: Tid: 16:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn. Jfr. 8, 3.ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt til Servicekontoret på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Servicekontoret kallar inn vararepresentantar. B-saker er unnateke offentleg innsyn og skal ikkje verte omtala i media. Møtet er ope for publikum, med unntak for saker som er underlagt teieplikt (B-saker). Saksdokumenta i orginal og avskrift er lagt ut til offentleg innsyn på servicekontoret fram til møtedagen Larsnes, Dag Vaagen Leiar/ordførar 1

2 2

3 SAKLISTE Saksnr Tittel Arkivsaksnr PS 17/17 RS 8/17 Skriv og meldingar Fylkesmannen: Sande kommune - Lovlegkontroll av budsjett /1020 PS 18/17 Kystsoneplan for ytre søre Sunnmøre 2014/92 PS 19/17 Politisk godkjenning av økonomiske stønader til nybusette flyktningar 2017/525 PS 20/17 Fellingsavgift for hjort /482 PS 21/17 Økonomirapport - 1.kvartal /524 Eventuelt 3

4 4

5 PS 17/17 Skriv og meldingar 5

6 /7310/FMMRODAU/331.1 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. rådgivar Odd Henning Aure, Vår dato Vår ref. Sande kommune Rådhuset 6084 LARSNES Sande kommune Lovlegkontroll av budsjett 2017 Vi viser til innsendt budsjett- og økonomiplan for perioden 2017 til 2020, vedtatt i Sande kommunestyre 13. desember 2016, sak K-88/16, og revidert investeringsbudsjett vedtatt i kommunestyret 19. april 2017, sak K-15/17. Det reviderte investeringsbudsjettet skuldast at låneramma i høve til opphaveleg (investerings-)budsjett har blitt redusert. Sande kommune er meldt inn i ROBEK. Det inneberer at Fylkesmannen i Møre og Romsdal skal føre kontroll med at Sande kommune sitt budsjettvedtak er lovleg. Dette brevet inneheld vår handsaming av budsjettet og tilbakemelding på om kommunen sitt vedtak om budsjettet for 2017 er i samsvar med kommunelova og tilhøyrande forskrifter. 1 Konklusjon Fylkesmannen i Møre og Romsdal finn at budsjettet for 2017 er i samsvar med kommunelova og tilhøyrande forskrifter Sande kommune er etter reglane i kommunelova 60 nr. 1 bokstav c underlagt statleg kontroll og godkjenning av økonomiske disposisjonar Gjeldande forpliktande plan gir utmelding av ROBEK sommaren 2019 Fylkesmannen godkjenner at Sande kommune tar opp lån på kr for å finansiere investeringar i 2017 Fylke og til Sand kontr Gjeld Fylke inves Vedtak for årsbudsjettet 2017 Fylkesmannen har kontrollert og konkludert med at budsjettvedtaket er blitt til på lovleg måte, at vedtak er fatta av kompetent organ og at det har vore ute på offentleg ettersyn, jf. kommunelova 45. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks 2520, 6404 MOLDE fmmrpostmottak@fylkesmannen.no Organisasjonsnr:

7 side 2 av 8 Fylkesmannen har kontrollert og konkludert med at Sande kommune sitt budsjett følger krava i kommunelova 46 og tilhøyrande forskrift. 2 Fylkesmannen sine merknader til drifts- og investeringsbudsjettet Basert på den ureviderte rekneskapen for 2016 har Sande kommune ved utgangen av 2016 ei netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter på 86.7 prosent. Investeringsbudsjettet er vedtatt med eit finansieringsbehov på kr i Av dette skal kr finansierast gjennom låneopptak, kor kr er innretta mot VAR-tenestene og kr er startlån. Differansen mellom finansieringsbehov og låneopptak blir dekt ved ubrukte lånemidlar frå tidlegare år. I den ureviderte rekneskapen for 2016 er det oppført kroner i balansen i ubrukte lånemidlar. Sande kommune er i ein naudsynt omstillingsprosess. Nivået på drifta må ned, då utgiftsnivået ikkje let seg oppretthalde med dei inntektene kommunen kan forvente i framtida. Sjølv med betydeleg høgare inntekter i 2016 enn budsjettert, ser kommunen ut til å få eit underskot i rekneskapen på 1,36 millionar kroner. Det er derfor ekstra viktig at kommunen har god styring på utgiftssida dei komande åra med kontroll i høve til nivå på tenesteproduksjon og effektivisering av prosessar og tenester. Realistisk budsjettering og gode oppfølgingsrutinar vil vere naudsynt for å skape ein berekraftig økonomi. Dette inneberer òg å ta høgde for auka finanskostnadar, og kva dette vil bety for omfanget av tenesteproduksjonen i kommunen. Ved utgangen av 2018 skal drifta vere tatt ned med 12,4 millionar kroner årleg, ifølge kommunen sitt eige forslag. Kommunen har per i dag ikkje reservar på fond ein kan nytte, til dømes ved uføresette hendingar. Frie midlar i fond bidrar til at kommunen har ein buffer for meir eller mindre upårekna utgifter som kan oppstå i løpet av eit år. Vi vil understreke at i dei aller fleste tilfelle så bør kommunane, sjølv i stramme budsjetter, tilføre midlar til disposisjonsfond. Dette vil vere viktig for å kunne oppretthalde den økonomiske balansen i framtida. Frå og med 2018 har Sande kommune intensjonar om å bygge opp eit disposisjonsfond, meir spesifikt har kommunen vedtatt ein økonomisk strategi kor storleiken på disposisjonsfondet skal vere på minst 15 millionar kroner. Dette meiner fylkesmannen er eit godt mål og eit viktig steg i retning vekk frå økonomiske ubalansar i framtida. Denne økonomiske strategien omfattar òg at netto driftsresultat i høve til brutto driftsinntekter skal innrettast mot minst 2 prosent. Det er etter fylkesmannen sitt syn fornuftig ikkje å legge lista for nivået på netto driftsresultat lågare enn dette (Teknisk berekningsutval (TBU) for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler at kommunane legg seg på eit netto driftsresultat som over tid er på minst 1,75 prosent). For 2016 ser netto driftsresultat i Sande kommune ut til å bli rundt 1,1 prosent, men ein har altså likevel eit underskot i driftsrekneskapen. 7

8 side 3 av 8 Økonomiplan Kommunane skal kvart år vedta ein rullerande økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte heile den kommunale verksemda, og skal gi ei realistisk oversikt over forventa inntekter og utgifter. For kvart enkelt år som vert omfatta av planen, skal det visast dekning for dei utgifter som er oppførte, jf. kommunelova 44. Økonomiplanen skal vise dei framtidige konsekvensane av årsbudsjettet, og gi uttrykk for kommunestyret sine mål og strategiar for åra som kjem. Økonomiplanen er ikkje underlagt kontroll etter reglane i kommunelova 60. Vi vil nytte planen i samband med godkjenning av låneopptak, og for å halde oss orienterte om den økonomiske utviklinga i kommunen. Det kan gjennomførast lovlegkontroll av økonomiplanen etter reglane i kommunelova 59 nr. 5. Merknad: Låneramma til kommunen for 2017 har blitt redusert, og det er derfor sannsynleg at det oppstår ei forskyving av ikkje gjennomførte investeringar i 2017 til seinare år i økonomiplanperioden. 3 Godkjenning av låneopptak Fylkesmannen skal godkjenne låneopptak til ROBEK-kommunar. For lån til investeringar, jf. kommunelova 50 nr. 1, ønsker vi å godkjenne ei låneramme som skal ligge fast ut året. ROBEK-kommunar må også ha vår godkjenning for å ta opp likviditetslån, jf. kommunelova 50 nr Heimel for godkjenning av låneopptak Fylkesmannen i Møre og Romsdal skal godkjenne låneopptak til Sande kommune jf. kommunelova 50 nr. 9 og 60 nr. 1, og jf. Kommunal- og regionaldepartementet sitt rundskriv H-08/01. Fylkesmannen si fullmakt omfattar også mynde til å nekte godkjenning. Kommunestyret kan innan ein frist på seks veker klage på fylkesmannen sitt vedtak til departementet. 3.2 Vurdering og merknader Investerings- og gjeldsnivået i kommunane må vurderast opp mot driftsbalansen. Driftsbalansen viser om kommunen har økonomisk evne til å svare for auka renteutgifter og avdrag som følge av nye låneopptak, og eventuelt auka driftskostnader etter at investeringa er gjennomført. Kommunar som har ein svak driftsbalanse, og genererer underskot, må etter vårt syn kritisk vurdere om investeringar som legg ytterlegare press på dei frie inntektene er absolutt naudsynte før dei vert lagt inn i budsjettet. 8

9 side 4 av Vedtak Med heimel i kommunelova 50 nr. 9, jf. 60 nr. 1, og Kommunal- og regionaldepartementet sitt rundskriv H-08/01, godkjenner fylkesmannen på bakgrunn av årsbudsjett 2017, sak K- 88/16, vedtatt i Sande kommunestyre 13.desember 2016, og revidert investeringsbudsjett vedtatt i Sande kommunestyre 19. april 2017, sak K-15/17, at kommunen tar opp eit lån i storleik kr for å finansiere investeringsbehovet i Heimel for kontroll av kommunebudsjettet I kommunelova 60 har ein reglar om kva kommunar som skal vere underlagt statleg kontroll av økonomiske disposisjonar. Reglane er som følger: 60. Statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser. 1. Vedtak om opptak av lån eller vedtak om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre kommunen eller fylkeskommunen utgifter ut over de fire neste budsjettår, er ikke gyldig før det er godkjent av departementet, dersom: a. kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet, b. kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen, c. kommunestyret eller fylkestinget etter 48 nr. 4 annet punktum har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt, eller d. kommunen eller fylkeskommunen ikke følger vedtatt plan for dekning av underskudd. 2. Dersom et av vilkårene i første ledd bokstav a-d er oppfylt, skal departementet føre kontroll med lovligheten av kommunestyret eller fylkestingets budsjettvedtak. 3. Departementet skal opprette et register over alle kommuner og fylkeskommuner som er underlagt godkjenning. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med det som er registrert i registeret, og få utskrift av dette. Fylkesmannen skal føre kontroll med om kommunen sitt budsjettvedtak er lovleg, jf. 60 nr. 2 i kommunelova og rundskriv H-8/01 frå Kommunal- og regionaldepartementet. Fylkesmannen skal kontrollere følgande: Om innhaldet i budsjettet er lovleg, jf. 46 i kommunelova. Her går det mellom anna fram at årsbudsjettet skal omfatte heile verksemda til kommunen, at budsjettet skal vere realistisk, og at driftsresultatet minst skal vere tilstrekkeleg til å dekke renter og avdrag, samt naudsynte avsetningar. Fylkesmannen viser elles til forskrift fastsett av Kommunalog regionaldepartementet 15. desember

10 side 5 av 8 Vidare vil fylkesmannen kontrollere at budsjettet er blitt til på lovleg måte og at vedtak er fatta av kompetent organ jf. kommunelova 45. Lovlegkontrollen skal understøtte inntektsstyringa av kommunane. Vår kontroll inneber derfor i første rekke ein kontroll med at kommunane planlegg si verksemd med basis i realistiske inntektsoverslag. I vår gjennomgang har vi ikkje vurdert om prioriteringane i budsjettet inneber at kommunen gjennomfører alle lovpålagde tiltak i tilstrekkeleg utstrekning. I utgangspunktet føreset vi at naudsynte vurderingar av løyvingar på einskilt områder er gjennomført av kommunestyret. 4.1 Bakgrunnen for kontroll av budsjettet til Sande kommune Sande kommune er innmeldt i ROBEK etter 60 nr.1 bokstav c. Bakgrunn: Underskotet frå 2014 vart ikkje dekt inn i rekneskapen for 2015, og i det vedtekne budsjett 2016 og økonomiplan , vart inndekning av underskotet ikkje ført opp før i Det vil seie at kommunen vil bruke meir enn to år på å dekke inn underskotet frå Kontroll av budsjettvedtaket til Sande kommune 5.1 Sakshandsaminga Sande kommunestyre vedtok 13. desember 2016 budsjettet for 2017 og økonomiplanen til og med Foreslått investeringsplan for 2017 i budsjettet er for omfattande sett i høve til kommunen sin økonomiske situasjon, med eit finansieringsbehov på dryge 63,3 millionar kroner og eit låneopptak på snaue 39 millionar kroner. Dette er eit høgare låneopptak enn det fylkesmannen kan godkjenne. I revidert investeringsbudsjett, vedtatt i kommunestyret 19. april 2017, er låneopptaket tatt ned til 23 millionar kroner. Dette er innanfor den låneramma som fylkesmannen kan godkjenne. Budsjettet er samla i eitt dokument som er inndelt i investeringsbudsjett og driftsbudsjett. Det inneheldt elles dei krav til inndeling som går fram av budsjettforskrifta 5 og 6. Fylkesmannen legg til grunn at budsjettet har vore ute til offentleg ettersyn i minst 14 dagar. 5.2 Kommunen sitt inntektsoverslag Tabell 1 på neste side viser kommunen sitt budsjetterte inntektsoverslag for skatt på inntekt og formue samt rammetilskot. Dette er kommunen sine frie inntekter. Kommunen sitt inntektsoverslag er samanstilt med tilsvarande prognose i statsbudsjettet frå i haust og KS si prognose per 28. februar i år. Denne prognosen har oppdaterte grunnlagstall for berekninga av dei frie inntektene. Desse prognosane dannar grunnlaget vårt for vurderinga av om kommunen sitt inntektsoverslag er realistisk. 10

11 side 6 av 8 (I kr) Kommunen sitt budsjett Statsbudsjettet KS sin prognose per februar 2017 Skatt på inntekt og formue Brutto rammetilskot /- Inntektsutjamning Netto rammetilskot Sum skatt + rammetilskot Tabell 1: Inntektsoverslag kommunen, statsbudsjettet og KS. Sande kommune sine prognoser for dei frie inntektene i 2017 er identisk med prognosane for dei frie inntektene framlagt i statsbudsjettet i oktober. Kommunen har dermed truleg ikkje gjort seg opp ei vidare sjølvstendig meining om utviklinga i dei frie inntektene, og desse er dessutan identiske for både verste og beste estimat i framlegginga til kommunen, jf. saksdokument av 23. november Samanlikna med KS sine meir oppdaterte prognosar, er dette anslaget på dei frie inntektene for optimistisk, med ein ufordelaktig skilnad på vel 1,3 millionar kroner. Dette kan bety at Sande kommune budsjetterer med for høge inntekter for 2017, i så fall råder fylkesmannen at kommunen justerer budsjettet om inntektsoverslaget viser seg å vere for høgt. Fylkesmannen vil uansett anbefale Sande kommune å følge nøye med på inntektsutviklinga i 2017, og tidleg sette inn tiltak dersom det viser seg naudsynt for å unngå meirforbruk i høve til budsjett. 5.3 Inndekking av underskot Reglane for korleis underskot i kommunerekneskapen skal handterast finn ein i kommunelova 48 nr. 3 og 4. Etter kommunelova 48 nr. 3 skal kommunestyret, ved handsaminga av årsrekneskapen, bestemme disponering av overskot i rekneskapen eller inndekking av underskot i rekneskapen. Underskot på årsrekneskapen, som ikkje vert dekt over budsjettet i det året rekneskapen vert lagt fram, skal førast til dekning på budsjett året etter. Under særlege forhold kan kommunestyret, etter å ha gjort nødvendige endringar i økonomiplanen, vedta at underskotet skal dekkast over ytterlegare to år, jf. 48 nr Vedtatt dekt inn i 2017 og 2018 Underskot Ca Akkumulert Akkumulert underskot Ca Ca Kor skal dekkast inn i 2017 Tabell 2: Underskot frå tidlegare som skal vere dekt inn ved utgangen av 2018 for utmelding av ROBEK i

12 side 7 av 8 Tabell 2 viser ei oversikt over underskota i åra som må dekkast inn i rekneskapen for 2017 og rekneskapen for 2018, for at Sande kommune kan bli meldt ut av ROBEK til sommaren Merknad: Det akkumulerte underskotet i høve til den ureviderte rekneskapen er i overkant av 6,3 millionar kroner, i budsjettet for 2017er det akkumulerte underskotet ført opp med vel 7,1 millionar kroner. I tabell 2 er inndekkinga av det akkumulerte underskotet basert på talla i den ureviderte rekneskapen. 6 Avslutningsvis Sande kommune er i ein situasjon kor utgiftsnivået er høgare enn det inntektene tillèt. Kommunen har tre år på rad med underskot i driftsrekneskapen, dette krev handling og varsemd. Handling for å omstille drifta til eit meir økonomisk berekraftig nivå, og varsemd med å ta opp lån til nye investeringar som ikkje er heilt naudsynte. Sande kommune må finne gode og effektive løysingar for korleis tenesteproduksjonen skal bli innretta mot dei økonomiske utfordringar ein står overfor. Sidan kommunen ikkje utan vidare kan rekne med høgare inntekter i framtida, så må ein kutte kostnadar. Kommunen ser ut til å ha forstått dette, og har konkretisert eit omstillingsnivå på om lag 12,4 millionar kroner i organisasjonen. Det skal leggast til at kommunen rett nok ikkje har innført eigedomsskatt. Etter forpliktande plan vil Sande kommune bli meldt ut av ROBEK når rekneskapen 2018 er vedtatt i kommunestyret og viser at det resterande akkumulerte underskotet er dekt inn. Rekneskapen 2016 Varsel om nye inn- og utmeldingar av ROBEK, vil bli vurdert i samband med innsending av endeleg vedtatt rekneskap frå kommunane. Etter 9 og 10 i forskrift om årsregnskap og årsberetning, skal kommunestyret vedta årsrekneskapen innan 1.juli og det skal vere sendt fylkesmannen innan 1.august. Vi vil til slutt minne om at 48 nr. 3 i kommunelova seier at kommunestyret ved behandling av årsrekneskapen, skal angi disponering av overskot i rekneskapen eller inndekning av underskot i rekneskapen. Med helsing Rigmor Brøste (e.f.) Ass. fylkesmann Odd Henning Aure Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 12

13 side 8 av 8 Kopi: Søre Sunnmøre kommunerevisjon IKS Råduset 6067 ULSTEINVIK 13

14 SANDE KOMMUNE 6084 Larsnes Tlf Fax SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Kjell Martin Vikene Arkivsaknr: 2014/ /2017 Arkiv: 233 Utvalsaksnr Utval Møtedato 28/17 Næring-, teknisk- og miljøutval /17 Formannskapet /17 Kommunestyret Saka gjeld: KYSTSONEPLAN FOR YTRE SØRE SUNNMØRE Tilråding: Sande kommunestyre vedtek å starte opp interkommunalt plansamarbeid for etablering av felles kystsoneplan for kommunane Sande, Hareid, Ulstein, Herøy og Vanylven kommune. Organisering av planarbeidet vert som skissert i saksutgreiinga med felles styre der kommunane har to representantar kvar. Styret får herved delegert mynde til å gjennomføre planarbeidet i tråd med plan- og bygningslova sine reglar, herunder utarbeiding av planprogram, stadfesting av planprogram, opplegg for konsekvensutgreiing og medverknad, vedta og opprette utval eller innhente konsulentbistand og vedta korleis kommunikasjonen mellom Styret og kommunestyra skal vere. Kommunestyret beheld mynde til å vedta oppstart jf. pbl 11-12, vedta høyring av planforslag jf. pbl og vedtak av plan jf. pbl Herøy kommune skal vere vertskommune for prosjektet og det er forutsett at prosjektleiar skal ha kontor på Runde miljøsenter. Kostnaden med planarbeidet er pr. kommune stipulert til kroner og vert for Sande sin del finansiert over prosjektnummer planleggingskostnader. 14

15 Særutskrift : Involverte kommunar Runde Miljøsenter Saksopplysningar Søre Sunnmøre skal vere ein attraktiv stad å drive marin næringsutvikling og felles interkommunal marin næringssatsing skal bidra til å sikre nettopp dette. Fem kommunar har gått saman for å danne eit fundament og grunnlag for at våre nære kystområder vert vurdert som attraktive å etablere seg i. Koordinering, bruk, forvaltning og forsking i desse felles områda står sentralt i det vidare arbeidet mot ein felles interkommunal kystsoneplan. Bakgrunn Marine grunnkart Det vart i mai 2014 inngått avtale mellom fem kommunar og NGU (Norges Geologiske Undersøkelser) om å gjennomføre oppmålingar og prøvetaking for å lage marine grunnkart. Grunnkart og sedimentkart vart ferdigstilt frå NGU i mai Karta har 1*1 meter oppløysing, noko som gir svært stor detaljrikdom. Søre Sunnmøre er det einaste området i landet der Forsvaret har gitt løyve til å bruke så høg oppløysing. Desse karta er no tilgjengelige og kan lastast ned av både kommunar og privatpersonar. Høgoppløyselege marine grunnkart er framtidas verkty for kystsoneplanlegging. Slike kart vil vere grunnleggande for effektiv utnytting og vern av sjøområda våre og vil vere til stor nytte for offentlege etatar, forsking, nærings- og friluftsliv. Grøn laser Å lage gode kart for gruntvassområda er tidkrevjande og vanskelig å gjennomføre i praksis. Derfor manglar ein ofte detaljkunnskap om botnforholda i desse områda. For å få til effektiv kartlegging har Kartverket i samarbeid med kommunane sett i gang eit prosjekt der ein skal kartlegge fjøre og gruntvassområda i regionen med LIDAR laser frå fly. Prosjektet er starta opp og flymålingane startar i løpet av våren Når dette arbeidet er ferdig vil kartverket lage saumlause kart for sjø og land areala. Ein vil med andre ord kunne presentere høgoppløyselege topografiske kart for sjø, land og fjøresona i same plattform. Utvalssak nr: Side: 2 av 8 15

16 Høgdemodell- felles referanseramme På bakgrunn av prosjekta Marine grunnkart og Grøn laser har Statens kartverk starta opp eit arbeid for eit felles referansesystem for landhøgder og sjødybder i vårt område. Bakgrunnen for dette arbeidet er at samanhengen mellom høgder på land og djup i sjø er i dag ikkje godt nok definert. Andre prosjekt I tillegg til dei opplista prosjekta er der ei rekkje andre større og mindre utgreiingsarbeid og samarbeid som har fått sin oppstart på bakgrunn av det felles interkommunale pilotprosjektet Marine grunnkart. Den felles nettsida Møre Pilot (morepilot.no, pilotmore.no) samlar informasjonen om dei ulike prosjekta. Marin næringsanalyse Kommunane har som eit ledd etter at Marine grunnkartprosjektet vart ferdigstilt gått vidare med å etablere ei felles marin næringsanalyse. Målet er at kommunar, næringsliv og forskingsmiljø i fellesskap skal utforske og utvikle idear som kan skape nye arbeidsplassar. Denne utviklinga av idéar vil avdekke arealbehov både på sjø og på land som igjen vil gi viktige innspel for kystsoneplanlegginga. Kommunane ser det derfor som ei interkommunal oppgåve å vere med på å legge forholda til rette for ny næringsutvikling. Ein vil bringe inn nasjonal og internasjonal FOU kompetanse og kople denne opp mot næringslivet i regionen. Kommunane si felles kompetanse på GIS og planlegging skal koplast mot det mangfaldige marine og maritime næringslivet i regionen. Kystsoneplan Kommunane har gjennom tidlegare vedtak signalisert at ein ynskjer å gå saman om å få etablert ein felles interkommunal kystsoneplan. Denne saka vert lagt fram for kommunestyra for å gjere den formelle oppstarten av dette interkommunale planarbeidet. Herøy kommune har på vegne av kommunane i dette felles prosjektet søkt om støtte frå Møre og Romsdal fylkeskommune. Prosjektet har fått innvilga kroner til dette arbeidet som er tenkt skal gå over to år. Kostnadsramme for kystsoneplan-arbeidet er vurdert til å ligge på kroner (over 2 år). Planarbeidet er tenkt finansiert over 2 år med kroner i kommunalt tilskot og kroner i fylkeskommunalt tilskot. Hovudpostar: Diverse Formidling Lønn porsjektkoordinator (50 % over to år) Reiser, møter og arrangement Sum Utvalssak nr: Side: 3 av 8 16

17 Finansiering er slik: Hareid kommune Herøy kommune Ulstein kommune Sande kommune Vanylven kommune Møre og Romsdal fylke Sum Kommunen sine kostnadar vert fordelt over 2 år. Kystsoneplanen må vere ein heilskapleg plan for sjøareala med like krav og bestemmelsar for dei involverte kommunane. Utvikling og forvaltning av kyststripa på søre Sunnmøre står sentralt i planarbeidet og ein har ei brei tilnærming til planarbeidet. Detaljer kva planen skal innehalde og kva undersøkelsar som skal gjennomførast er ikkje fastsatt på det noverande tidspunkt. Aukande ferdsel og frilufts og næringsaktivitet i strandsona og langs kysten fører til auka behov for planlegging. Fiskeoppdrett, energiproduksjon, fritidseigedomar, vegar, bruer, kloakkleidningar osv. fører til press for å ta i bruk areal som kan vere viktige gyteområde for fisk, oppvekstområde for t.d. hummar, fiskeplassar, skjelsandbøter, farleier, friluftsområde, badestrender, selkoloniar, fuglefredingsområde, osv. Kommunal og moderniseringsdepartementet har sett i gong arbeid med å utvikle rettleiing for heilskapleg arealplanlegging i kystnære område. Departementet publiserte ein rapport om utfordringar for arealplanlegging i kystnære område i april 2015 (Norconsult 2015). Rapporten dreg fram eit rekkje utfordringar. Dei mest grunnleggande utfordringane er mangel på gode kartdata og god informasjon om næringsverksemd og miljø. Ei av kommunane som er brukt som eksempel er Herøy Kommune. Kommunane er opptatt av å få ta del i erfaringar som andre har innanfor planområdet. Ein vil derfor ta initiativ til å invitere fagmiljø som har utarbeidd sjøområdeplanar i fylket for å ta del i deira sine erfaringar. Interkommunal plansamarbeid Plan- og bygningslova kap. 9 styrer reglane for gjennomføring av interkommunalt plansamarbeid Kap. 9 gir stort rom for kommunene å organisere eit interkommunalt samarbeid og kapittelet gir også gode «svar» på eventuell usemje mellom partane slik at arbeidet ikkje køyrer seg fast. Kravet om at planarbeidet skal leiast av eit eige styre kan ikkje fråvikast og styret skal består av like mange representantar frå kvar kommune. Utvalssak nr: Side: 4 av 8 17

18 Sjølve planvedtaka er heimla i plan- og bygningslova kap. 11 og skal treffast av den enkelte kommune. Det interkommunale samarbeidet i henhold til plan- og bygningslova kapittel 9 omfattar altså ikkje sjølve planvedtaka. Det er begrensa til «planprosessen». I praksis: Det blir ikkje vedteke én interkommunal plan. Kvart kommunestyre vedtek sin plan. Meininga er at kvar enkelte kommunale plan skal utgjere sin del i ein større interkommunal plan. Kommunene kan trekke seg ut av samarbeidet med tre månaders varsel, men departementet kan også gi pålegg om at samarbeidet skal fortsette. Styret: - Styret har i utgangspunktet ikkje mynde til å treffe avgjersler om planprosessene, det vil krevje særskilt delegasjonsvedtak jf.pbl. 9-3 andre ledd. - Styret kan td. gjevast mynde til å vedta planprogram, herunder opplegg for konsekvensutgreiing og medverknad, og korleis høringane av planprogram og planforslag skal gjennomførast, vedta å opprette utval eller innhente konsulentbistand, og vedta korleis kommunikasjonen mellom styret og det enkelte kommunestyret skal være undervegs. - Ein kan tenke seg at statlege og regionale myndigheiter deltek i styret for interkommunalt samarbeid. Det vil være i tråd med kravet om at statlege og regionale myndigheiter som vert berørt har rett og plikt til å delta i planlegginga. Prosess Vedtak i alle Kommunestyra: Intensjonsvedtak, oppstart av arbeid med interkommunal kystsoneplan o Delegering av mynde til Styret PBL 9-3 o Fastsetting av vertskommune for prosjektet Vedtak i alle Kommunestyra: Oppstart av planarbeid og utlegging av planprogram til offentleg ettersyn PBL og o Planprogram utarbeidast i tråd med krava i PBL 4-1 o Organisering: heimla i PBL 9-2 Vedtak i Styret: Stadfesting av planprogram PBL Vedtak i Styret: Delegering av mynde/ansvar til prosjektleiar Vedtak i alle Kommunestyra: Høyring av planforslag PBL Vedtak i alle Kommunestyra: Vedtak av interkommunal plan PBL Utkast til organisering: Utvalssak nr: Side: 5 av 8 18

19 Prosjekteigar: kvart einskild kommunestyre i Hareid, Ulstein, Herøy, Sande og Vanylven Styret 2 deltakar pr. kommune (pol og adm) 1 frå fylkeskommunen Herøy kommune (arbeidsgivar) Prosjektleiar Arbeidsgruppe kart Arbeidsgruppe areal Vurdering og konklusjon : Dei felles interkommunale prosjekta knytt til «havromet» har vore ein suksess der samarbeidet mellom kommunane vert dratt fram og peikt på som av grunnpilarane for at ein har lukkast. Kommunane og Runde miljøsenter har fått mykje positiv merksemd med sine Marine grunnkart og ein får stadig henvendelsar om dette samarbeidsprosjektet langt utover Møre og Romsdal sine grenser. Rådmannen støttar styringsgruppa som utarbeidar felles interkommunal næringsanalyse og rår kommunestyret til å gjere ein formell oppstart av utarbeiding av ein felles interkommunal kystsoneplan. Planen skal vere bygd på kommunane sine felles utfordringar og muligheiter og bidra til at Søre sunnmøre forsterkar sin posisjon som ein attraktiv stad å drive marin næringsutvikling i. Vedtak av utlegging av planprogram og delegasjon til styret i planprosessen vet å kome attende til i seinare sak. Ein vurderer det vidare som tenleg og viktig for prosjektet at det vert gjennomført i eigen regi gjennom ein vertskommunemodell. Vertskommuna tilsetjer og organiserer arbeidet gjennom ein prosjektkoordinator (planleggar) i 50 % stilling over 2 år. Prosjektkoordinator er ein planleggar som utarbeider og koordinerer heile det interkommunale planarbeidet. Herøy kommune har søkt om prosjektmidlar frå Møre og Romsdal fylkeskommune, midlane er innvilga, og ein rår til at Herøy kommune vert vertskommune for arbeidet. Prosjektkoordinator (planleggar) rapporterer til sektor for samfunnsutvikling ved kommunalsjef i Herøy kommune og vidare til Styret i det interkommunale plansamarbeidet. Samarbeidet med Runde miljøsenter har vore viktig for å få dei resultat som ein ser no i etterkant av tidlegare felles prosjekt. Kompetansearbeidsplassane som er Utvalssak nr: Side: 6 av 8 19

20 lokalisert ved Runde miljøsenter er sentrale og viktige for eit godt resultat i det komande felles interkommunale plansamarbeidet. Ein rår derfor til at prosjektkoordinator (planleggar) får kontorplass i dette fagmiljøet. Rådmannen rår kommunestyret til å starte opp interkommunalt planarbeid for ein felles kystsoneplan for kommunane Hareid, Ulstein, Herøy, Sande og Vanylven med den organisering og finansiering det går fram av saksframlegget. Handsaming i Formannskapet : Samr. som tilrådinga. TILRÅDING: Sande kommunestyre vedtek å starte opp interkommunalt plansamarbeid for etablering av felles kystsoneplan for kommunane Sande, Hareid, Ulstein, Herøy og Vanylven kommune. Organisering av planarbeidet vert som skissert i saksutgreiinga med felles styre der kommunane har to representantar kvar. Styret får herved delegert mynde til å gjennomføre planarbeidet i tråd med plan- og bygningslova sine reglar, herunder utarbeiding av planprogram, stadfesting av planprogram, opplegg for konsekvensutgreiing og medverknad, vedta og opprette utval eller innhente konsulentbistand og vedta korleis kommunikasjonen mellom Styret og kommunestyra skal vere. Kommunestyret beheld mynde til å vedta oppstart jf. pbl 11-12, vedta høyring av planforslag jf. pbl og vedtak av plan jf. pbl Herøy kommune skal vere vertskommune for prosjektet og det er forutsett at prosjektleiar skal ha kontor på Runde miljøsenter. Kostnaden med planarbeidet er pr. kommune stipulert til kroner og vert for Sande sin del finansiert over prosjektnummer planleggingskostnader. Handsaming i Næring-, teknisk- og miljøutval : Samr. som tilrådinga. TILRÅDING: Sande kommunestyre vedtek å starte opp interkommunalt plansamarbeid for etablering av felles kystsoneplan for kommunane Sande, Hareid, Ulstein, Herøy og Vanylven kommune. Organisering av planarbeidet vert som skissert i saksutgreiinga med felles styre der kommunane har to representantar kvar. Utvalssak nr: Side: 7 av 8 20

21 Styret får herved delegert mynde til å gjennomføre planarbeidet i tråd med plan- og bygningslova sine reglar, herunder utarbeiding av planprogram, stadfesting av planprogram, opplegg for konsekvensutgreiing og medverknad, vedta og opprette utval eller innhente konsulentbistand og vedta korleis kommunikasjonen mellom Styret og kommunestyra skal vere. Kommunestyret beheld mynde til å vedta oppstart jf. pbl 11-12, vedta høyring av planforslag jf. pbl og vedtak av plan jf. pbl Herøy kommune skal vere vertskommune for prosjektet og det er forutsett at prosjektleiar skal ha kontor på Runde miljøsenter. Kostnaden med planarbeidet er pr. kommune stipulert til kroner og vert for Sande sin del finansiert over prosjektnummer planleggingskostnader. Miljøkonsekvensar: Nei Økonomiske konsekvensar: Beredskapsmessige konsekvensar: Ja Nei Larsnes, Asle J. Giske rådmann Kjell Martin Vikene teknisk sjef Utvalssak nr: Side: 8 av 8 21

22 SANDE KOMMUNE 6084 Larsnes Tlf Fax SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Therese Moe Øye Arkivsaknr: 2017/ /2017 Arkiv: Utvalsaksnr Utval Møtedato 43/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Saka gjeld: POLITISK GODKJENNING AV ØKONOMISKE STØNADER TIL NYBUSETTE FLYKTNINGAR OG DELEGERT MYNDE ETTER LOV OM SOSIALE TENESTER I KOMMUNANE Tilråding: 1. Sande kommune vedtek framlagte retningslinjer for tildeling av økonomiske stønader til nybusette flyktningar, som gjeldande frå vedtaks dato. 2. Sande kommune ved kommunestyret, tildeler rådmannen mynde til å fatte vedtak etter Lov om sosiale tenester i kommunane, overfor denne gruppa. Handsaming i Formannskapet : Rådmannen trekte pkt. 2 i tilrådinga. Samr. som tilrådinga. TILRÅDING: Sande kommune vedtek framlagte retningslinjer for tildeling av økonomiske stønader til nybusette flyktningar, som gjeldande frå vedtaks dato. 22

23 Særutskrift: Flyktningtenesta, Økonomiavdelinga, Søre Sunnmøre kommunerevisjon Utvalssak nr: Side: 2 av 4 23

24 Vedlegg: Etableringsstønad til flyktning ved busetting og familiegjenforening. Tildeling av sesongpakkar til flyktningar vi tek imot. Saksopplysningar: Sande kommune har no busett flyktningar i om lag eit og eit halv åt. Gjennom denne tida har ein sett har at desse personane har nokre behov første eit til to åra, som dei vanskeleg kan greie å stette på eiga hand, på grunn av deira økonomiske stode, som ofte er marginal i fleire år etter ankomst og busetting. Kva einskildindividet kjem med, skil seg litt alt etter land- og fluktbakgrunn, likeins kor mykje hjelp dei har frå familie og nettverk elles. Ein ser likevel at ein del fellesnemnerar går att, og det er desse behova me vil søkje å lage standardiserte rutinar kring. Det handlar om grunnleggande behov som vinterkle, og behov som meir spring ut frå eit ynskje om ei god integrering, som aktivitetar for born og unge, og datamaskin til dei som deltek i introduksjonsprogram, ref. vedlegg. I tillegg er det ynskjeleg å kunne gjere behovsprøvde vurderingar for å dekkje inn busskort som er naudsynt for deltaking i introduksjonsprogram med oppløring i norks og samfunnsfag. For einslege, eller ein person med eit barn og låg husleige, kan det gå greitt å dekke sjølv, men for personar som har større økonomisk belastning enn dette er dei 800 kr ein utgiftspost det er ynskjeleg å kunne lette dei for. Fram til no har desse stønadane vore ytt etter administrative vedtak, men ein ynskjer å få forankra og heimla desse stønadane politisk og i lov, for å trygge einskildindividets rettar og kommunens økonomiske kontroll. NAV forvaltar til dagleg verkemidlane etter Lov om sosiale tenester. Per dato er det ikkje tenleg at dette ansvaret skal ligge til NAV, då dei både er i ein omstillingsfase og det er usikkert kor mykje ein ynskjer at dei skal vere inn før det er snakk om kvalifisering for arbeid og utdanning. Det er ynskjeleg at flyktningtenesta, som har den daglege kontakten med flyktningane, kan gjere desse vedtaka fortløpande ved behov, og får fletta inn det som skal vere standard ytingar, som ein del av busettinga. Ein vil slik redusere NAV-kontakten til å gjelde berre det som er heilt påkravd, fram til ein har behov for deira kompetanse med omsyn til arbeid. Vurdering og konklusjon: Gjennom nytte seg av vedtekne retningslinjer for stønader vil ein kunne yte ei føreseieleg teneste og sikre rettstryggleiken og likebehandlinga for kvar einskild flyktning som kjem. Ved å delegere mynde etter Lov om sosiale tenester til rådmann v/flyktningtenesta, vil det administrative arbeidet som fyl i kjølvatnet, gi eit betre og meir etteretteleg grunnlag for rapportering til mellom anna skattemyndigheitene. Miljøkonsekvensar: Ingen Økonomiske konsekvensar: Ingen Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen Utvalssak nr: Side: 3 av 4 24

25 Larsnes, Oddbjørn Indregård Konst. rådmann Utvalssak nr: Side: 4 av 4 25

26 26

27 27

28 SANDE KOMMUNE 6084 Larsnes Tlf Fax SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Kristin Wadsten Arkivsaknr: 2017/ /2017 Arkiv: 231 Utvalsaksnr Utval Møtedato 30/17 Næring-, teknisk- og miljøutval /17 Formannskapet /17 Kommunestyret Saka gjeld: FELLINGSAVGIFT FOR HJORT 2016 Tilråding: 1. Sande kommune fastset slik fellingsavgift pr. dyr for hjort for 2016: Vakse dyr kr. 390,- og kalv kr. 236,- 2. Kalv felt i staden for tildelt vakse dyr skal rapporterast som kalv. Det skal betalast fellingsavgift for kalv for desse dyra. Handsaming i Formannskapet : Samr. som tilrådinga. TILRÅDING: 1. Sande kommune fastset slik fellingsavgift pr. dyr for hjort for 2016: Vakse dyr kr. 390,- og kalv kr. 236,- 2. Kalv felt i staden for tildelt vakse dyr skal rapporterast som kalv. Det skal betalast fellingsavgift for kalv for desse dyra. 28

29 Handsaming i Næring-, teknisk- og miljøutval : TILRÅDING: 1. Sande kommune fastset slik fellingsavgift pr. dyr for hjort for 2016: Vakse dyr kr. 390,- og kalv kr. 236,- 2. Kalv felt i staden for tildelt vakse dyr skal rapporterast som kalv. Det skal betalast fellingsavgift for kalv for desse dyra. Særutskrift: Hjortevalda i Sande Kommunekassa Utvalssak nr: Side: 2 av 3 29

30 Uprenta saksvedlegg: Prop. 1 S ( ) Klima- og miljøverndepartementet - For budsjettåret 2016, Tabell 7.5 Framlegg om jeger- og fellingsavgifter i Saksopplysningar: Kommunane har ansvaret for fastsetting og innkrevjing av fellingsavgiftene for hjort. Fellingsavgifta skal fastsetjast innanfor gjevne rammer. Betalinga skal skje på etterskot ut frå tal felte dyr. Øvre ramme for fellingsavgifta for 2016 for hjort var fastsett til kr. 390,- for vaksne dyr og kr. 236,- for kalv i Stortingsproposisjon nr 1. Øvre ramme for fellingsavgifta vart sist endra i 2015 og det vart ikkje gjort framlegg om endring for satsane for Etter reglane er det høve til å felle kalv i staden for vaksne dyr av begge kjønn. Satsar for fellingsavgift for hjort for 2016 var ikkje handsama i samband med budsjettet for Fellingsavgifta for felte dyr under hjortejakta blir kravd inn etter at jakta er avslutta og felte dyr er rapportert. For hjortejakta i 2016 vil dette vere første halvår i Vurdering: Kommunen sine satsar for 2015 og 2017 og også for tidlegare år er i tråd med øvre ramme. Ved å halde fast på ei fellingsavgift i tråd med øvre ramme kan ein byggje opp litt midlar i det kommunale viltfondet. Det kommunale viltfondet er eit bunde fond som kan nyttast i tråd med reglar fastsett i eiga forskrift. Det er høve til å felle kalv i staden for tildelt vakse dyr. Det kan derfor vere grunn til å presisere at kalv felt i staden for tildelt vakse dyr både skal rapporterast som kalv og betalast fellingsavgift for som kalv. Larsnes, Oddbjørn Indregård Konst.rådmann Kjell Martin Vikene teknisk sjef Utvalssak nr: Side: 3 av 3 30

31 SANDE KOMMUNE 6084 Larsnes Tlf Fax SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Oddbjørn Indregård Arkivsaknr: 2017/ /2017 Arkiv: Utvalsaksnr Utval Møtedato 44/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Saka gjeld: ØKONOMIRAPPORT - 1.KVARTAL 2017 Tilråding: Sande kommunestyre tek Økonomirapport 1.kvartal 2017 til vitande. Sektorane og einingane må fortsette arbeidet med kostnadskontroll for å halde fastsette rammer. Handsaming i Formannskapet : Samr. som tilrådinga. TILRÅDING: Sande kommunestyre tek Økonomirapport 1.kvartal 2017 til vitande. 31

32 Sektorane og einingane må fortsette arbeidet med kostnadskontroll for å halde fastsette rammer. Særutskrift: Einingane Utvalssak nr: Side: 2 av 4 32

33 Vedlegg: Statusrapport pr Sande kommune Saksopplysningar: Det vert lagt opp til kvartalsvise rapportar, med då slik at neste rapport vil verte lagt fram før ferien dvs basert på tal pr 31.mai. Vedlagte statusrapport er basert på rekneskapstal medio april, og inneheld dermed lønnsutgifter samt andre utgifter pr 31.mars. Vurdering og konklusjon: Inntektsida: Inntektene består i hovedsak av rammetilskot, skatt og inntektsutjamning, samt generelle statstilskot. I vedlegget viser oppstillinga rekneskapsført tal opp mot eit periodisert budsjett. Denne oppstillinga viser eit større negativt avvik. SSB har sendt over skattetal pr 1.kvartal. I dette talmaterialet så har Sande ein skatteinngong pr 1.kvartal på ca 20,6 mill og ei utjamning på ca 1,1 mill. Det samla rammetilskotet er for same periode ca 26,5 mill. Den samla inntektsida pr første kvartal er dermed på ca 48 mill noko som er eit positivt avvik i hht det periodiserte budsjettet for same periode. Utgiftsida: Også på utgiftssida viser oppstillinga i vedlegget rekneskapsført tal medio april opp mot eit periodisert budsjett. Samla rekneskapsførte driftsutgifter etter 1.kvartal er på ca. 50 mill Sektorane oppvekst/kultur, teknisk og NAV/sosial har positive avvik i hht budsjett. Det er likevel små marginar, og NAV/sosial signaliserer ei utvikling der avviket kan verte negativt som følgje av auka utbetaling til sosialstønad i løpet av komande 2.halvår. Innan oppvekst/kultur er det lagt inn ein reduksjon på 1,5 mill 2.halvår. Pr i dag er det ikkje avklart korleis denne reduksjonen skal gjerast og med det er det knytt noko sikkerheit også til denne sektoren. I oppstillinga til sektor for helse/omsorg viser ein eit meirforbruk på ca 4 mill. Ca 1,3 mill av avviket er årsak i ikkje rekneskapsførte inntekter for perioden. Vidare så er ikkje refusjonar på om lag 12 mill periodisert der ca 3 mill av desse «høyre til» 1.kvartal. Basert på desse avvika så er sektoren pr i dag i rimelig bra balanse. Sektoren arbeider vidare med å tilpasse drifta til fastsette rammer, og pr no legg ein til grunn at sektoren skal kunne tilpasse drifta til den fastsette ramma på 72 mill. Politisk/Sentraladministrasjon har eit meirforbruk på ca 0,7 mill. Meirforbruket er knytt til lønn. Vidare har vi ein «ny» kostand på 0,4 mill retta mot lisensar (IKT) som ikkje har vore budsjettert. Vidare er utgifta for heile året knytt til kontrollutvalet ført i 1.kvartal. Sjukefråvær: Sjukefråværet har over tid vore høg. Dei to siste kvartala har utviklinga vore negativ med eit fråvær på 11%. Fordelinga mellom korttids- og langtidsfråvær er 2,35% og 9,51 %. På individnivå har Sande kommune gode rutinar på oppfølging, og det vert arbeidd saman med BHT og arbeidslivssenteret for å finne tilpassa tiltak. Sande kommune må vidareføre dette arbeidet, og ein må kunne ha tru på at dette arbeidet skal over tid gi positive resultat. Utvalssak nr: Side: 3 av 4 33

34 Miljøkonsekvensar: Økonomiske konsekvensar: Beredskapsmessige konsekvensar: Larsnes, Oddbjørn Indregård konst. rådmann Utvalssak nr: Side: 4 av 4 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 47