Byggeprogram Arendal politistasjon 31.mai Versjon 1.0

Transkript

1 Byggeprogram Arendal politistasjon 31.mai 2013 Versjon 1.0

2 Prosjekt Arendal politistasjon Byggherre Statsbygg Utskriftsdato 28. mai :45 Sist endret 28. mai :58 Skrevet ut fra drofus drofus AS Henvendelser kan rettes til Statsbygg Postboks 8106 dep., 0032 Oslo Telefon: Telefaks Epost: Internett:

3 Innholdsfortegnelse Funksjonskrav... 5 Generelt... 5 Virksomhetsbeskrivelse Driftsenhetsledelse Ordens- og trafikkseksjon Arrest Etterforskningsseksjonen Felles kriminalitet Garasje Forvaltningsseksjonen Ekspedisjon Administrasjonsenhet Felles / Annet Uteområde Skytebane Romprogram Overordnede føringer, tverrfaglige tema Generelt Regulering Arkitektur Kunstprosjekt Universell utforming ( UU ) Sikkerhet Miljømål/miljøkrav Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) Kulturminneforvaltning Bygg og brukerutstyr Bygning Generelt Grunn og fundamenter Bæresystem Yttervegg Innervegger Dekker Yttertak Fast inventar Trapper, balkonger m.m Spesielt VVS-installasjoner Generelt Sanitær Varme Brannslokking Gass og trykkluft Prosesskjøling Luftbehandling Komfortkjøling Andre VVS-installasjoner

4 4 Elkraft Generelt Basisinstallasjoner for elkraft Høyspent forsyning Lavspent forsyning Lys Elvarme Reservekraft Tele og automatisering Generelt Basisinstallasjoner for tele og automatisering Integrert kommunikasjon Telefoni og personsøkning Alarm- og signalsystemer Lyd- og bildesystemer Automatisering Andre installasjoner Andre installasjoner, generelt Person- og varetransport Utendørs Utendørs, generelt Utendørs konstruksjoner Utendørs røranlegg Utendørs elkraft Utendørs tele og automatisering Veier og plasser Grøntarealer og beplantning Utendørs infrastruktur Akustikk Generelt Utendørs støy Lydisolasjon Akustisk regulering Trinnlyd Tekniske installasjoner Vedlegg

5 Funksjonskrav Generelt INNLEDNING Arendal Politistasjon har nå sine lokaler i Statens hus på Kanalplassen i Arendal sentrum. Arealene politiet i dag leier er uhensiktsmessige for dagens drift, og det er behov for nye og tilpassede lokaler for enheten. Leieavtalen utløper i juli Statsbygg har fått i oppdrag å være byggherre og forvalter for ny politistasjon i Arendal. Netto arealbehov er ca m². OM PROSJEKTET Statsbygg har fått oppdrag fra Agder Politidistrikt om oppføring av ny politistasjon i Arendal. Den nye politistasjonen i Arendal skal gi lokaler for Nedenes driftsenhet, med arrest for Nedenes, Holt og Sand, samt lokaler for ansatte med distriktsfunksjoner. Det må tas høyde for at driftsstrukturen i framtiden kan endres slik at det kan bli behov for større plass. Muligheten for utvidelse av bygningsmassen skal illustreres (opsjon). Oppdraget omfatter anskaffelse av tomt, programmering, kontrahering av entreprenør og gjennomføring av byggefasen. Politiet vil eventuelt anskaffe egen interiørarkitekt (IARK) som skal bistå med brukerutstyrsprosjektet og innkjøp av alt løst utstyr og inventar. Statsbygg skal forvalte bygget. Visjoner og målsettinger for prosjektet Politiets leiearealer med tilhørende bygg- og brukerutstyr er et viktig verktøy i arbeidet med å forebygge og bekjempe kriminaliteten. Planleggingen og utformingen av leiearealene, funksjonalitet og standard er derfor viktige og grunnleggende elementer i politiets ansvar for egen bygningsadministrasjon. Funksjonelle lokaler er en vesentlig innsatsfaktor og en forutsetning for et godt fysisk arbeidsmiljø og derigjennom for effektiviteten og kvaliteten på det arbeidet som skal utføres. Politidirektoratet har i rundskriv (datert ). Strategi for bygge- og eiendomsforvaltning i virksomheter underlagt Politidirektoratet fastsatt en overordnet målsetting for leie og administrasjon av lokaler til politietaten. Lokalene: Skal være funksjonelle, hensiktsmessige og tilpasset etatens formål og oppgaver Skal være areal- og kostnadseffektive, utgifter til leie og drift av lokaler skal reduseres Anskaffes og forvaltes i overensstemmelse med offentlige lover og forskrifter Politi- og lensmannsetaten skal sikre trygghet, lov og orden. Dette er forankret i Politiloven, som sier følgende om politiets mål og oppgaver: Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for. Polititjenesten utføres av politiog lensmannsetaten. Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 5 av 143

6 En ny politistasjon i ny tidsmessige lokaler i Arendal vil bidra til at Agder politidistrikt kan utføre sine oppgaver på en mer effektiv måte. PROSJEKTETS ORGANISASJON Arendal Politistasjon ble opprettet i 1997 ved nedleggelse av Hisøy og Øyestad lensmannskontor, Moland lensmannskontor og Tromøy lensmannskontor. Da skiftet også politistasjonen navn fra Arendal politikammer til Arendal politistasjon. Politistasjonen har siden 1961 hatt sine lokaler i Statens hus på Kanalplassen. Agder politidistrikt ble opprettet 1.januar 2002 som en følge av Politireform 2000 ved en sammenslåing av de tidligere politidistriktene Vest-Agder politidistrikt, Kristiansand politidistrikt og Arendal politidistrikt. Agder politidistrikt omfatter nå Aust- og Vest-Agder fylker. Arendal politistasjon er sammen med Froland lensmannskontor organisert innenfor Nedenes driftsenhet, som igjen er en av driftsenhetene i Agder politidistrikt. Foruten Nedenes driftsenhet, har Arendal politistasjon også arrestfunksjon for Sand og Holt driftsenheter. Felles kriminalenhet (FKE) har kriminalteknikere, økonomiske etterforskere, revisor og etterforskere ved avdeling for organisert kriminalitet, stasjonert ved Arendal politistasjon. Politimesteren, administrasjonsenhet og PST har sine kontorer i Kristiansand, hvor også lederne for distriktfunksjonene holder til. Sentralbord og Operasjonssentral har også tilhold i Kristiansand. Se Fig. 0.1 Kart over Agder politidistrikt og Fig. 0.2 Organisasjonskart Agder politidistrikt. Arendal politistasjon ledes av politistasjonssjef / lensmann. Driften er inndelt i underliggende seksjoner og avsnitt. Ordens - trafikkseksjonen ledes av en politioverbetjent som seksjonsleder, med en politiførstebetjent som leder for trafikkavsnittet. Ordensavsnittet består av 6 vaktlag som går helkontinuerlige skift, med en politiførstebetjent som leder for hvert vaktlag. Etterforskningsseksjonen ledes av en politioverbetjent som seksjonsleder, samt at seksjonen er inndelt i fem avsnitt med politiførstebetjenter som avsnittsledere. Forvaltningsseksjonen ledes av en politioverbetjent. I tillegg til sivile gjøremål hører utlendingsavsnittet til denne seksjonen. Nevnte avsnitt ledes av en politiførstebetjent. Arendal politistasjon har også tjenestemenn / -kvinner utbeordret i UP. Agder politidistrikt er opplærings- og praksisdistrikt for studenter. Det er tre hovedveiledere, hvorav to for tiden er plassert i Arendal. Arendal politistasjon er pr. i dag tildelt åtte studenter, men dette antallet vil kunne øke siden opptaket av studenter til Politihøyskolen har økt. Ved Arendal politistasjon er det også ni politijuriststillinger hvor åtte er besatt, samt sivilt ansatte ved koordineringskontor (EKO) og fullbyrdelses-, stevne- og domskontoret. Froland lensmannskontor ledes av en lensmann. Bemanningen ved kontoret er under vurdering. Patrulje- og etterforskningstjenesten utføres sammen med Arendal politistasjon. Politistasjonssjef / lensmann i Arendal fungerer som lensmann i Froland inntil videre. PROGRAMARBEIDET Statsbygg har utarbeidet byggeprogram og romfunksjonsprogram for prosjektet. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 6 av 143

7 DELTAGERE Statsbygg Prosjekteier: Linda Sunde Eriksen Prosjektleder: Arnold Pedersen Ass. prosjektleder: Mimmi Irene Olsen Båtnes Statsbyggs fagressurser F- koordinator: Janne Woltmann Arealplanlegging og regulering: Knut Felberg Arkitektur: Gine E. Støren Landskapsarkitektur: Synnøve Fodnes Elektro: Carl Martin Nygaard VVS: Erik Lundberg Bygg: Håkon F. Halvorsen Geoteknikk: Rajesh Sharma Akustikk: Tor Halmrast Bygningsøkonomi: Brano Kuljic Miljø - koordinator: Erik Lundberg SHA - koordinator: Ingen på det nåværende tidspunkt Drift og vedlikehold: Reidar Abrahamsen Forvaltning (regionskontoret): Per Arne Holmberg Agder politidistrikt Brukerkoordinator: Jan Even Nilsen Seniorrådgiver: Trond Berntsen ØKONOMI Prosjektet finansieres av Statsbygg gjennom kurantordningen, og leietakere betaler husleie til Statsbygg fra og med overtakelse. PROSJEKTETS GJENNOMFØRINGSMODELL Byggeprosjektet skal gjennomføres som en totalentreprise med følgende milepæler: Utsendelse av konkurransegrunnlag Innleveringsfrist Godkjennelse av valgt prosjekt i Finansdepartementet og Regjeringen Kontrahering av entreprenør Forprosjekt Byggestart Overlevering Se også tilbudsinnbydelsen med vedlegg for fremdriftsplan og ytelsesbeskrivelser for de ulike fasene. TOMT Tomten ligger på Stoa i Arendal (del av gnr. 444 / bnr. 207). KLIMA Arendal har kystklima, noe som medfører til dels mye nedbør, både som regn og snø. Nedbør mm/år. Normal årstemperatur 6-8 grader. (Kilder met.no og senorge.no) Statsbygg 31.mai 2013 Side: 7 av 143

8 LEDNINGSNETT OG KABELFØRINGER Strømleveranse til bygget: Agder energi har bekreftet at det er høyspent tilgjengelig i ytterkanten av tomten. Agder energi ønsker at trafoen plasseres i bygget. Vanntilførsel og avløp: I forbindelse med den nye brannstasjonen er det fremlagt ny vannledning, ny spillvannsledning og ny overvannsledning og det foreligger tegninger på dette fra tiltakshaver Arendal kommune v/stærk. Overvann bør fortrinnsvis infiltreres lokalt, men det som ikke kan infiltreres skal inn på felles samlekum med selvfall. Vann fra parkeringsarealer skal føres via bensin-/oljeutskiller. REGULERING Reguleringsplan for Stoa Næringsområde, Sandbekkområdet, N1, ble vedtatt i Arendal bystyre og regulerer området blant annet til formål politistasjon. Reguleringsplanen angir BYA på 80 % noe som tilsier stor fleksibilitet vedrørende valg av bygningsutforming. Alt areal kan om ønskelig legges over bakkeplan. Gesimshøyde skal ikke overstige 18 meter og mønehøyden skal ikke overstige 20 meter. Det er knyttet rekkefølgekrav til omlegging av kjørevei og omlegging av VA-ledninger. Rekkefølgebestemmelsene knyttet til VA er oppfylt. Reguleringsbestemmelsene sier at det skal etableres 50 p-plasser. Det er dårlig kollektivdekning, og det stilles ikke krav til sykkelparkering. Det er imidlertid viktig at det legges vekt på å redusere bilbruken mest mulig ved blant annet å etablere tilstrekkelig med sykkelparkeringsplasser og andre relevante tiltak, og den totale parkeringsdekningen i området bør optimaliseres med tanke på å redusere bilbruken. KULTURMINNEVERN Det er ingen kulturminnehensyn på tomta. Kommunen er opptatt av at nye bygg har høye ambisjoner i forhold til arkitektonisk uttrykk, og at man dermed skaper kulturminner for framtiden. FORVALTNING Statsbygg skal eie og forvalte bygget. BRUKERE OG VIRKSOMHET I DET FREMTIDIGE ANLEGGET Politiet ved Arendal politistasjon vil være hovedbruker av bygget. Alle vedlagte figurer / illustrasjoner er ment som eksempler på løsninger. Forklaring på forkortelser benyttet av politiet FKE: Felles kriminalenhet FFE: Felles forvaltningsenhet FBK: Fullbyrdelseskontoret EKO: Etterforskning- og koordineringsavsnitt PHS: Politihøyskolen UHE: Utrykningsenhet PSS: Politistasjonssjef POB: Politioverbetjent PFB: Politiførstebetjent IP: Innsatspersonell Statsbygg 31.mai 2013 Side: 8 av 143

9 Fig 0.1 Agder politidistrikt Statsbygg 31.mai 2013 Side: 9 av 143

10 Fig 0.2 Organisasjonskart Agder politidistrikt Statsbygg 31.mai 2013 Side: 10 av 143

11 Virksomhetsbeskrivelse Den nye Arendal politistasjon skal gi lokaler for ledelse og administrasjon, de distriktsovergripende funksjonelle enhetene, Orden- og trafikkseksjon, Etterforskningsseksjon, Felles kriminalenhet (FKE) og Forvaltningsenheten(FFE). Publikum skal bare ha ett sted å forholde seg til når de møter på politistasjonen, nemlig ekspedisjonen. Her skal de på en oversiktlig og forståelig måte kunne finne fram til aktuell skranke hvor de kan få ivaretatt sitt ærend. Det er kun skranke/luke til politi- og kriminalvakt som vil være døgnåpen, med mindre stasjonen av gitte årsaker må stenges på kvelds- og nattestid. Publikum vil da kunne få kontakt med politiet ved hjelp av callinganlegg som er koplet til Operasjonssentralen i Kristiansand. Publikum har kun fri tilgang til ekspedisjonen (sone 1). Ellers vil noe av bygget være tilgjengelig for publikum med følge av en ansatt (sone 2), mens noe av bygget kun vil være tilgjengelig for ansatte (sone 3). Ansatte ved politistasjonen skal ha egen personalinngang. Denne inngangen skal ligge nær sentralgarderoben som alle ansatte skal kunne benytte. Spesielle funksjoner i bygningen er blant annet arresten, inkvireringsrom, signaleringsrom, intoxilyzerrom, avhørsrom, treningsrom, kriminaltekniske rom, ekspedisjon, diverse oppbevaringsrom for politiutstyr, hundestall, treningsrom, skytebane m.fl. Enkelte funksjoner/enheter i bygningen krever ekstra sikringstiltak. En vesentlig del av politistasjonen vil bestå av rom/lokaler med spesielle funksjoner tilknyttet den operative- og etterforskningsdelen av politiet. Dette er lokaler for kriminalteknisk etterforskning, spesielle avhørsrom, beslagsrom, arrester m.m. Politihuset krever også spesielle former for sikring. Egne avhørsrom plasseres forskjellige steder i bygget i tilknytning til etterforskningsseksjonen, politi-/krimvakt og arrest. Dette skal være soner i bygget hvor publikum og innsatte kun har tilgang sammen med ansatte (sone 2). Fornærmede, vitner og tiltalte skal ha tilgang til avhørsrommene uten å møtes. Arresten skal ha 7 drukkenskapsceller og 4 vente-/varetektsceller, og skal benyttes av Nedenes, Sand og Holt driftsenheter. I tilknytning til arrest vil det også være rom for signalering, avhør og intoxilyzer. Arrestanter skal kunne løslates uten å måtte gå via arrestgarasjen eller eksponeres for publikum. Garasjen er en viktig del av bygget, spesielt for den operative delen. Her skal det være oppstillingsplasser for tjenestebiler, samt plass for div. utstyr. Noe større utstyr kan stå åpent, mens noe, for eksempel våpen, må plasseres i rom i tilknytning til garasjen. Kontorlokalene ønskes utformet med en stor grad av åpenhet og med gode muligheter for samarbeid. Stasjonssjefen skal ha eget kontor og møterom, som skal ligge i sone 2. Det er ønskelig med en fordeling av enkeltkontor og felleskontor for 2-9 personer. Politistasjonen skal også inneholde møterom, parolesal, undervisningsrom og samtalerom. Disse kan med fordel kombineres. Møterom og samtalerom skal fordeles jevnt i bygget etter behov. Et av møterommene må ha opplegg for videokonferanse. Bygget skal ha universell utforming og være tilrettelagt for rullestolbrukere, bl.a. med egne merkede parkeringsplasser. Heis må bare dekke sone 2 og 3. Det er viktig at ventilasjonsopplegget er dimensjonert for bruken av bygget. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 11 av 143

12 Fig. 0.3 Nærhetsanalyse Arendal politistasjon Statsbygg 31.mai 2013 Side: 12 av 143

13 Fig. 0.4 Funksjonslinjer Arendal politistasjon Statsbygg 31.mai 2013 Side: 13 av 143

14 01 Driftsenhetsledelse 01.1 Stasjonssjef/lensmann Politistasjonssjef/lensmann er øverste leder for Nedenes driftsenhet og Arendal politistasjon. Hans nærmeste overordnede er politimesteren som er plassert i Kristiansand. Funksjonskrav Politistasjonssjefen skal ha eget kontor og møterom. Møterom må kunne disponeres også av andre. Enkeltkontor standard (7m2) innredet med standard kontorplass (skrivebord, kontorstol og hyller festet til vegg), med garderobeskap. Møterommet plasseres i sone 2 med nærhet til kontor og ekspedisjonen. Møterom ønskes plassert mellom publikumssone og ansattsone slik at eksterne deltakere kan ta pauser i venteareal i publikumssonen og ansatte kan forlate møterom til ansattsonen. For øvrig må det legges til rette for felles bruk av møterom i bygget slik at alle enheter og seksjoner har møterom av ulik størrelse i rimelig nærhet. Deler av fellesarealer utformes slik at det er muligheter for mindre sittegrupper for uformelle samlinger/møter. Det må også legges til rette for venterom og roe ned rom for forkynnelse av dommer, stevninger og liknende i publikumssonen. 02 Ordens- og trafikkseksjon Fig. 2.0 Funksjonslinjer Ordens- og Trafikkseksjonen Statsbygg 31.mai 2013 Side: 14 av 143

15 02.1 Ordensseksjon Ordens- og trafikkseksjonen ved politistasjonen har ansvaret for den døgnkontinuerlige patruljetjenesten i Nedenes driftsenhet, bortsett fra dagvaktene på lørdager og søndager som ivaretas av ansatte ved etterforskningsseksjonen, forvaltningsseksjonen, trafikkavsnittet og forebyggende avsnitt. Ordens- og trafikkseksjonen ledes av en politioverbetjent, mens trafikkavsnitt ledes av en politiførstebetjent. Patruljen er inndelt i vaktlag og hvert vaktlag ledes av en politiførstebetjent (vaktleder). Det er egne innsatsledere som dekker Nedenes, Holt og Sand driftsenheter. Vaktlederen har ansvar for arresten. Patruljen utfører fremstillinger av forskjellige slag samt transporter av innsatte. Til dette arbeidet er det også ansatt arrestforvarere. Det er stasjonert politibåt i Arendal, og det er ordensseksjonen som har ansvaret for denne. Båten bemannes stort sett av mannskaper fra patruljen, og går i fast turnus i sommermånedene. En del av tjenesten ordensseksjonene utfører, er forhåndsplanlagt, mens mye er hendelsesstyrte oppdrag som påløper i løpet av døgnet og som styres ut fra Operasjonssentralen. Agder politidistrikt har hvert år politistudenter under opplæring. Kriminalvakta er politistasjonens mottaksapparat når det gjelder anmeldelser i alle type saker. Kriminalvakt går på rundgang blant etterforskerne. Ved politistasjonen er det politihunder. Disse er plassert i patruljetjenesten og således også underlagt ordensseksjonen. Hundene tas vare på i egen hundestall med luftegård. Det skal være fire hundestaller ved den nye politistasjonen. Hundetjenesten inngår i døgnkontinuerlig tjeneste med hundeekvipasje. Det er tjenestemenn tilknyttet tjenesten. Funksjonskrav Leder for ordensseksjonen har behov for eget kontor med nær tilknytning til lite møterom / samtalerom. Når patruljestyrken er inne har de behov for skriveplass til fire tjenestemenn samtidig, i tillegg til Innsatsleder som har standard kontor. De har behov for kopiering og utskrift og tilgang rekvisitalager for å komplettere utstyr, lade batterier etc. Kriminalvakta har behov for ekspedisjonsluke som brukes kvelds- og nattestid, og en luke / skranke som brukes på dagtid. Alternativt må det ses på muligheten til å kombinere disse to. De må ha tilgang til avhørsrom og møterom. De er stor bruker av stort møterom i forbindelse med paroler. Det er behov for pikett for å spise og ta seg igjen. Det bør være sitteplasser / sittegrupper for ca personer. Tilrettelagt kjøkken med tilhørende spisebord. Se punkt Utrykning Mannskapene trenger et våpenpusserom i tilknytning til skytebane og ammunisjonsrom. Ved utrykning er det viktig at utrykningsvei fra ordensavdelingens er så enkel og effektiv som mulig. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 15 av 143

16 De skal innom utstyrslager for personlig utstyr, utstyrslager for annet materiell, UEH-lager og våpenlager for å utruste seg, før de kommer til garasjen og bilene. Når mannskapene kommer inn skal utstyr tilbake på plass. De må ha en enkel tilgang til spyle/tørkerom m/dusj for å dekke behov for rengjøring av utstyr og effekter. Logistikken rundt innbringing av arrestanter er beskrevet under arrestfunksjonen, se 03 Arrest. Hundestall Hundestallen benyttes til midlertidig opphold for tjenestehunder. Hundestallen skal utformes i henhold til Forskrift om dyrepensjonat og lignende (hund med skulderhøyde større enn 65 cm) fra Landbruks- og matdepartementet (LMD). Hundestallen skal godkjennes av Mattilsynet. Utformingen av hundestallen skal ivareta god hundehelse og utformes på en måte som gjør at skader på hund unngås. Hundestallen skal for hver plass inndeles med et hundebur med tette inndelingsvegger. Hundestallplasser må være internt helt adskilt grunnet smittefare. Innvendig burhøyde skal være minimum 150cm. Gulv og vegger kan dekkes med sveiset vinyl eller epoxybelegg. Dørene uformes som nettingdører på metallramme med utsparinger til låskasse. Nettingdører må utformes med en masketetthet og utforming som er tilstrekkelig for å unngå skader på hundepoter mv. Låssystem med sylindre som etablert i bygget for øvrig. Hundestallplasser skal utføres med overflater som tåler urin og avføring. De skal ha sluk, være enkle å rengjøre, tåle sterke rengjøringsmidler /desinfeksjonsmiddel og skal kunne spyles. Alt uten at det medfører misfarging. Plassene skal ha fall på gulv mot rister / renner / sluk med lo / hårfilter. Hund skal i tillegg ha adgang til luftegård beskyttet mot sol, vær og vind med halvtak e.l. I forbindelse med hundestallen må det i tillegg innrettes hundevaskeplass med forhøyet hundebadekar inklusive trapp i rustfritt stål, sluk og spylekran for høytrykksspyler samt plass til skap for oppbevaring av hundemat og utstyr. Det skal avsettes plass til oppstilling av høytrykkspyler. Hundeførerne bruker kontorfellesskap på ordensseksjonen ved kontorbehov. Hundestallen er spesialtilpasset hundetjenesten og må ligge i tilknytning til garasjeanlegget. Hundebiler må ha plass i utrykningsgarasjen nært tilknyttet hundestallen med tilknyttede lokaliteter Hundestallen skal skjermes fra naboer både visuelt og lydmessig. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 16 av 143

17 Fig. 2.1 Hamar politihus, hundebur Statsbygg 31.mai 2013 Side: 17 av 143

18 Fig. 2.2 Hamar politihus, hundevaskeplass Statsbygg 31.mai 2013 Side: 18 av 143

19 02.2 Trafikkseksjon Funksjonskrav Avsnittslederkontor i denne seksjonen skal være cellekontor og ha garderobefunksjon i sentralgarderoben. Trafikkseksjonens to tjenestemenn etableres i felles cellekontor. Dette kontoret skal også brukes av tjenestemenn i UP Avhørsrom Ordensseksjonen bruker avhørsrom som ligger i tilknytning til krim. vakt, forebyggende og avhørsrom i arrest. Patruljen vil i første rekke ha sitt behov på ettermiddag/kveld/natt og i helgene. Personer som skal avhøres er enten allerede innbrakt, pågrepet eller de møter selv uoppfordret eller etter oppfordring. Her foretas avhør av personer som har ulik status, mistenkt/siktet, ordensforstyrrelse, trafikkforseelse, fornærmet, vitne. Avhør foretas fortrinnsvis på dagtid, men kan foretas til alle døgnets tider. Funksjonskrav Avhørsrommene plasseres i Ordens- og trafikkseksjonen, i sone 2 i bygget, og legges samlet. Avhørsrommene skal ligge slik at de er lett tilgjengelige for brukerne fra de ulike enheter. Avhørsrom må ligge slik at publikum lett kan hentes og tas med til avhørsrommene. Avhørsområdet skal plasseres slik at arrestanter kan følges til avhørsrom uten å passere publikumsarealer eller områder med lav eller ingen rømningssikring. Det skal også være plassert slik at personer som selv møter opp (i ekspedisjonen) til avhør ikke må følges over lengre avstander. Det skal være to adkomster til avhørsområdet, samt mulig å dele av korridoren, slik at man hvis ønskelig kan unngå at to personer som skal til avhør i samme sak møtes i korridoren rett utenfor Avhørsområdet skal tilrettelegges for en effektiv og korrekt avhørssituasjon. Risikoen for skader på personell og materiell skal minimaliseres, likeså risikoen for rømning og frigjøringsforsøk. Tjenestemennene skal ikke foreta avhørene inne på egne kontorer /arbeidsplasser. Avhør skal sikres både med lyd- og bildeopptak, jfr. Riksadv. skriv av , se vedlegg Nærbeslag Kundemottak må tilrettelegges for enkelt mottak av våpen og hittegods til innlevering. Funksjonskrav Det skal etableres midlertidig hittegodslager i tilknytning til kundemottak / ekspedisjonen. Forvaltningsseksjonens saksbehandlere bør lokaliseres i nær tilknytning til kundemottaket / ekspedisjon Statsbygg 31.mai 2013 Side: 19 av 143

20 03 Arrest Arresten ved den nye politistasjonen, skal dekke behovet for Nedenes, Holt og Sand driftsenheter. Det er vaktleder i Arendal som har ansvar for arresten og de som er innsatt der, men det er ansatt arrestforvarere som står for tilsynet med de innsatte. Arrestforvarernes oppgaver består også i bl.a. fremstillinger og transporter. Dersom det ikke er arrestforvarere på jobb, er det patruljen som tar seg av disse arbeidsoppgavene. Det er i hovedsak to grunner til at personer sitter i arrest hos politiet. Den ene er at de sitter i drukkenskapsarrest, da de ikke har vært i stand til å ta vare på seg selv. Den andre er at de sitter i politiets varetekt. I sistnevnte tilfelle er de pågrepet og mistenkt for en straffbar handling eller på grunn av ordensforstyrrelser. Det skjer også at personer tar kontakt med politiet og ber om å få overnatte i arresten. Ved behov brukes da drukkenskaps- eller varetekts-/ventecellen. Selv om slike personer er der frivillig og ikke har begått noe straffbart, blir nevnte celle også låst. Pågrepne og innbrakte blir inkvirert / ransaket, og registrert. Eiendelene blir tatt hånd om og oppbevares i separate skap i inkvireringsrommet. Ved inkvirering vil leder for patruljen/politiaksjonen vurdere personen. Ved behov skal arrestanten fremstilles for helsepersonell for konsultasjon og/eller prøvetaking, eller for samtale med advokat. Arrestanten vurderes også for signalering. Avhengig av forholdene rundt den innbrakte kan han/hun settes på egnet celle i kortere eller lengre tidsrom. Ved oppholdet har arrestanten krav på madrass og sengetøy på celle. Han skal i tillegg ha mat og drikke, samt kunne luftes og benytte dusj ved behov. Personen skal ha tilsyn på cellen minst hver ½ time eller oftere, avhengig av tilstanden til innbrakte. De fleste arrestanter skal avhøres før de dimitteres. Arrestanten må følges fra cellen til aktuelt avhørsrom. Ved dimisjon skal personen registreres ut av datasystemet. Alle gjenstander som ikke er beslaglagt, skal utleveres. Personen skal så slippes ut av politistasjonen. Innsatte i politiets varetekt får ofte besøk av sin advokat, men det hender at også andre har behov for å snakke med vedkommende. Det må derfor være et samtalerom i arresten. Erfaringsmessig vet vi at innsatte har behov for lufting (røyk) mens de er i politiets varetekt. Det er derfor behov for en luftecelle (utendørs) som overvåkes på lik linje med de andre cellene. Det ønskes en løsning hvor en ikke trenger å kjøre gjennom politiets garasje for å komme til arrestslusen. Alternativt skal arrestslusen skjermes mot garasjeanlegget. Det skal være egen utgang for de som løslates uavhengig av politiets garasje/utstyrsareal og slik at de er skjermet for eksponering overfor andre besøkende ved politistasjonen. Det ønskes at noen av avhørsrommene legges i tilknytning til arresten. Det er viktig at støykilder ikke plasseres i nærheten av avhørsrommene og støy fra arresten til resten av bygget skal unngås. Funksjonskrav 4 varetektsceller /venteceller: Skal ikke sjeneres av støy og lukt fra drukkenskapsceller. 7 celler for drukkenskap: Celler med / uten opphøyet brisk. Eget toalett på hver celle. Luftegård / celle for arrestanter. Inkvireringsrom med skranke: Benk med mulighet for feste av arrestant. Toalett for innsatte i direkte tilknytning til inkvirering. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 20 av 143

21 Rom for oppbevaring av innsattes eiendeler i direkte tilknytning til inkvireringsrom. 2 avhørsrom med alarmknapp. Signaleringsrom med størrelse nok for foto, fingeravtrykk. Advokatrom, med tilrettelegging for tolk. Kombinert med legekontor og telefonrom for innsatte. Med alarmknapp. Kjøkken for tilberedning av mat til innsatte. Renholdsrom (bøttekott) Urene rom for håndtering av urinprøver, beslag, skittentøy og vaskeutstyr. Rent rom lager for rent tøy og rekvisita, samt andre lagerbehov Arrestområdet skal tilrettelegges for en effektiv og korrekt behandling av arrestanter. Risikoen for skader på personell, arrestanter og materiell skal minimaliseres, likeså risikoen for rømming og frigjøringsforsøk. I tillegg skal det sikres at pågrepne og innsatte i arresten ikke lider overlast, og at de behandles i henhold til gjeldende regelverk. Fysisk nærhet til ordensavdelingen er nødvendig for å sikre rask bistand ved behov. Etterforskningsmessige interesser må ivaretas ved å sikre at kommunikasjon mellom celler ikke er mulig og at innsatte/pågrepne ikke eksponeres for hverandre eller hverandres eiendeler/sko/tøy. Føringsveier og lufte-/røykecelle/-gård må være sikret slik at politikjøretøy eller annet politiutstyr ikke eksponeres. Venteplass før inkvirering skal ivareta skjerming av den enkelte innbrakte ved innbringelse av flere personer. Arrestområdet skal utføres i henhold til Tekniske krav til arrest og Teknisk løsning for politiets sentralarrester, se vedlegg 2 og 3. Arresten skal være forsynt med forskriftsmessig lyd og bildeovervåkning. Kommunikasjonsarealet skal ha sparkelister koblet til alarmanlegget. Se også kravspesifikasjon for politiets sentralarrester, vedlegg 3. Arresten (ikke arrestgarasje) skal overalt ha minimum fri høyde på 2,70 m. Arresten skal lydmessig skilles fra bygningens øvrige funksjoner. Banking og roping forårsaket av arrestanter må ikke kunne forplantes via bæresystem, kanaler eller luftveier slik at de virker forstyrrende (eller skremmende) for ansatte og besøkende i bygget ellers. Lukt fra arresten skal ikke kunne forplante seg til andre steder i bygget. Føringsvei og dører må være brede nok (18M) til at tre personer ved siden av hverandre kan bevege seg/passere med god margin, og dører skal utstyres med motorisert døråpner. Dørene kan gjerne være skyvedører dersom dette ikke er i strid med brannkrav. Arresten skal ha direkte inngang fra sluse arrest. Arresten skal plasseres slik at den har en nær indirekte adkomst fra politi /patruljen og slik at arrestanter kan følges til avhørsrom uten å passere publikumsarealer eller områder med lav eller ingen rømningssikring. Alle celler skal ha dagslysinnfall som skal være tilstrekkelig til å gi en forståelse av døgnvariasjoner. Fra arrest skal man ha tilgang til luftegård / luftecelle. Det må være sikre evakueringssoner i umiddelbar nærhet ved branntilløp. Administrasjon Kontor til ledende arrestforvarer Vaktrom for overvåking kombinert med kontorfellesskap arrestforvarere Intoxilyzerrom, skal ikke være inne i arrestlokalene, men i direkte tilknytning Statsbygg 31.mai 2013 Side: 21 av 143

22 Komplett kjøkken med innebygget: oppvaskkum og, frittstående høyt kjøleskap. Stikk med timer for vannkoker og kaffetrakter. Skap og overskap med plass for bestikk, oppbevaring av servise, kopper, glass og tørrmat. Varmt og kaldt vann samt avløp og tilkoblinger for ovennevnte Renholdsrom(bøttekott) med utslagsvask og plass for rengjøringsvogner i arrest. Utslagsvask i renholdsrom skal ha rist for plassering av bøtte. Sluse / venterom inkvirering I sluse og inkvireringsrom stilles særlige krav til avrundede hjørner av hensyn til mulige fare for personskader ved håndtering av arrestant. Sluse / avskjerming for kjøretøy ved inngang til arrest fra garasje eller parkeringsplass må ha mulighet for gjennomkjøring slik at man unngår rygging av biler. Sluse må være utstyrt med gulvsluk for avrenning av vann fra kjøretøy. Netto høyde min. 3,3m (som garasje). I inkvireringsrom må det integreres kraftige festeanordninger i vegg ved sittebenk og polstring av vegg i samme område. Hensikten er å kunne lenke fast arrestanter i påvente av inkvirering, slik at disse personene ikke skal kunne skade seg selv eller andre i ventetiden. Se fig Inkvireringsrom Inkvireringsrommet skal ha en gulvfast skranke (bxh) 2,5x1,3m, utført i solide materialer som må være enkle å renholde. Topplate skal være børstet rustfri stålplate. Bak skranken skal det være en normal arbeidsplass med PC-tilkobling. I bakkant av toppen på skranken plasseres en vertikal stopper slik at ting som kastes over skranken ikke kan falle ned ved skriveplassen. Foran skranke skal det stå gulvfast visitasjonsbøyle med rustfri overflate, høyde og bredde ca. 1,0m. Bøylen skal ha et horisontalt tverrstag ca. 30cm over gulvnivå, samt skråstag innvendig ved bøylens krumning, for fastlåsing av arrestanter. Se fig Det skal være gulvrist foran bøylen samt spylekran. Gulvrist skal være lett å demontere for rengjøring. Rommet skal være utstyrt med murt eller støpt sittebrisk m/feste for fastlenking plassert i veggnisje. Vegg bak sittebenk skal polstres for å forhindre selvskading, se fig Et separat rom i direkte tilknytning til inkvireringsrommet utstyres med låsbare skap i forskjellige størrelser, til oppbevaring av den innsattes eiendeler. Oppbevaring av verdisaker må sikres med adgangskontroll. Toalett med vandalsikkert utstyr for innbrakte / arrestant i direkte tilknytning til eller i inkvireringsrommet. Signaleringsrom Signaleringsrommet inneholder utstyr for fotografering og fingeravtrykkstaking, biometri og datatilgang. Det skal settes opp egen benk i rustfritt stål for opptak av fingeravtrykk. Rommet utstyres med håndvask. Intoxrom Intoxrom benyttes til prøvetaking av innbraktes / arrestantens utånding. Rommet skal ha overfallsalarm. Celler Celler og bad skal utføres vandalsikkert. Cellene må i tillegg lydisoleres innbyrdes på en slik måte at de innsatte ikke skal kunne kommunisere seg i mellom. Tilsvarende skal ikke lukt (og støy) forplante seg til tilliggende rom eller andre celler. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 22 av 143

23 Inne i celler og på arrestdusj / toalett stilles krav til rolige farger på overflater (gulv, vegg, tak, dør og brisk) og tilstrekkelig kontrast mellom gulv og vegg, gulv og brisk og mellom vegg og dør for å tilrettelegge for god lesbarhet og orienteringsevne. Innvendige overflater inne i celler og arrestdusj / toalett, inkludert alt fast utstyr, må utføres vandalsikkert og ivareta sikring mot personskader / selvskading. Med vandalsikkert menes at det ikke skal kunne påvirkes eller forandres med menneskelig kraft; det skal ikke kunne knuses, herpes, skades, forringes, eller demonteres; hverken hver del for seg eller konstruksjonen sett under ett. Krav til vandalsikkerhet innbefatter hele konstruksjonen inklusiv fremføringer og bærekonstruksjoner tilhørende produktet. Dette gjelder toalett, drikkespiss, kamera, lysarmatur, vindu, sluk, lyttemikrofon, calling, ventilasjonsventiler, brannvarsler, luke i dør mv. Se fig. F3.3. Celler og arrestdusj / toalett må utføres med overflater og løsninger tilpasset rengjøring med sterke rengjøringsmiddel og spyling etter bruk. Det skal sikres fall mot sluk i alle rom med tanke på spyling og rask avrenning. Dør til arrestdusj/toalett skal være utadslående og med glassfelt for innsynsmulighet. Det skal ikke være innvendig lås til dette toalettrommet. Det skal tilrettelegges for individuell styring av varme i cellegulv og individuell styring i brisk, plassert utenfor hver celle. Vanntilførsel til toalett og drikkespiss skal styres fra både inn- og utside og overstyres fra utsiden. Alle rørføringer legges i vegg. Mulighet for betjening av alle tekniske funksjoner fra cellegang eller servicegang. Celler skal ha fall mot dør(og over terskel) med utvendig slukrenne i arrestgangen umiddelbart utenfor celledøren. I cellegang må det være innfelte skjermede skap / oppbevaringsplasser til hver celle for oppbevaring av sko. Denne må plasseres sammen med inspeksjonslukene i cellegangen. Dette for at andre arrestanter ikke skal kunne se / gjenkjenne sko / klær ved passering i cellegangen. Se fig. F3.4. Celledør skal slå ut og ha tre låsreiler som opereres av et vriderhåndtak. Det skal ikke være vriderhåndtak på dørens slagside. Låsreilene skal være fjærbelastet slik at de ikke går ut av låst posisjon. Døren skal utstyres med kikkehull og luke, begge skal ivareta personsikring og utføres vandalsikkert. Det skal ikke være mulig å nå håndtak, lås eller istandsette aktiviteter fra innsiden via luke i dør. Det skal være en adgangskontrollert åpningsmekanisme (elektrisk lås) som skal aktiveres før man kan bruke vriderhåndtaket for å åpne døren (den elektriske låsen skal ha omvendt funksjon, dvs. den skal slippe opp ved et eventuelt strømbrudd). Se fig. F3.1 og F3.2. Det skal være mulighet for skjermet lufting for arrestanten. Luftegården må ha tilgang til frisk luft og dagslys. Dør til luftegård skal ha glassfelt for innsynsmulighet. Lås skal utføres iht. cellespesifikasjoner. Luftegård/-celle for arrest skal ha fall til sluk og rist skal sikres. Ved valg av sluk og rist skal det tas hensyn til at luftegården i utstrakt grad benyttes til røyking. Sneiper skal periodemessig kunne fjernes fra sluk og avlufting fra luftegård skal ikke kunne komme inn i ventilasjonsanlegg. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 23 av 143

24 Fig. 3.0 Funksjonslinjer Arrest Statsbygg 31.mai 2013 Side: 24 av 143

25 Fig. 3.1 Hamar politihus, kommunikasjonsareal arrest Fig. 3.2 Hamar politihus, sluk i arrestgang Statsbygg 31.mai 2013 Side: 25 av 143

26 Fig. 3.3 Hamar politihus, toalett og drikkespiss i celle Statsbygg 31.mai 2013 Side: 26 av 143

27 Fig. 3.4 Grønland politistasjon, skoskap i arrestgang Statsbygg 31.mai 2013 Side: 27 av 143

28 Fig. 3.5 Hamar politihus, arrestdusj m/toalett Fig. 3.6 Hamar politihus. Ventesluse med bøyle for fastlåsing Statsbygg 31.mai 2013 Side: 28 av 143

29 Fig. 3.7 Hamar politihus. Visitasjonsbøyle Statsbygg 31.mai 2013 Side: 29 av 143

30 04 Etterforskningsseksjonen Etterforskningsseksjonen ledes av en politioverbetjent. Seksjonen er inndelt i avsnitt som hvert ledes av en politiførstebetjent. Både førstebetjenten og etterforskerne har saksportefølje som de jobber kontinuerlig med, og deler i tillegg på krim.vakttjeneste. De har også patrulje- og etterforskningstjeneste hver 3. helg på dagtid. Etterforskningsseksjonen har ansvar for etterforskning av alle straffbare forhold som avdekkes i ansvarsområdet til Arendal politistasjon. Etter at Arendal, Vest Agder (Mandal) og Kristiansand politidistrikter ble slått sammen til Agder, ble noen tjenestemenn tilknyttet FKE som administrativt styres fra Kristiansand. Dette gjelder krim.teknisk, org.krim., og øko.team. I Arendal er disse lokalisert ved etterforskningsseksjonen. Mye av arbeidet til etterforskerne består i avhør. Mange av disse er avtalt på forhånd, men en del tas av personer som er pågrepet og sitter i arrest. Mye av etterforskernes arbeid gjøres også på telefon. Avhør er en funksjon bestående av avhørsrom som ligger under etterforskningsseksjonen. Brukerne er i første rekke etterforskerne, og da særlig på dagtid. Patruljen vil i første rekke ha sitt behov på ettermiddag/kveld/natt og i helgene. Personer som skal avhøres er enten allerede innbrakt, pågrepet eller i varetekt, eller de møter selv uoppfordret eller etter oppfordring. Her foretas avhør av personer som har ulik status mistenkt/siktet, fornærmet, vitne. Avhør foretas fortrinnsvis på dagtid, men kan foretas til alle døgnets tider. Seksjonen er delt inn i avsnitt, som hver har ansvar for sitt saksområde. De forskjellige avsnittene har fra tid til annen behov for ekstern bistand, eller bistand på tvers av avsnittene. Kriminalvakta går på rundgang blant etterforskerne. Arbeidet består i hovedsak av å ta i mot anmeldelser, samt svare på spørsmål vedrørende saker. Kriminalvakta må ha nærhet til publikumsmottak. Funksjonskrav Etterforskere skal ha cellekontor. Ansatte ved FKE org.krim skal sitte i kontorlandskap. Politirevisoren er oppført med et større kontor. Dette fordi vedkommende har behov for mer pultplass til mye dokumenter. Gruppene må ha enkel tilgang til kopi-/utskriftsrom og avhørsrom. Felles møterom og parolerom innenfor seksjonen. Avhørsrommene plasseres i nærheten av etterforskningsseksjonen, i sone 2 i bygget, og legges samlet. Avhørsrommene skal ligge slik at de er lett tilgjengelige for brukerne fra de ulike enheter. Avhørsrom må ligge slik at publikum lett kan hentes og tas med til avhørsrommene. Avhørsområdet skal plasseres slik at arrestanter kan følges til avhørsrom uten å passere publikumsarealer eller områder med lav eller ingen rømningssikring. Det skal også være plassert slik at personer som selv møter opp (i ekspedisjonen) til avhør ikke må følges over lengre avstander. Det skal være to adkomster til avhørsområdet, samt mulig å dele av korridoren, slik at man hvis Statsbygg 31.mai 2013 Side: 30 av 143

31 ønskelig kan unngå at to personer som skal til avhør i samme sak møtes i korridoren. Avhørsområdet skal tilrettelegges for en effektiv og korrekt avhørssituasjon. Risikoen for skader på personell og materiell skal minimaliseres, likeså risikoen for rømning og frigjøringsforsøk. Tjenestemennene skal ikke foreta avhørene inne på egne kontorer /arbeidsplasser. Avhør skal sikres både med lyd- og bildeopptak, se Riksadvokatens skriv av , se vedlegg 1. I tilknytning til avhørspoolen skal det være toaletter for publikum. Store deler av enhetens virksomhet må skje innenfor særskilt adgangskontrollert sone. Det finnes egne retningslinjer utarbeidet. Fig. 4.0 Funksjonslinjer Etterforskningsseksjonen Statsbygg 31.mai 2013 Side: 31 av 143

32 05 Felles kriminalitet 05.1 FKE-Felles Krim Etterforsk Se Kap. 04 Etterforskningsseksjonen Fig. 5.1 Kriminalteknisk undersøkelsesrom, Follo politihus 05.2 Rett/Påtaleseksjon Det er i dag ni juriststillinger plassert ved Arendal politistasjon. Juristene er underlagt påtaleleder ved FKE (Felles kriminalenhet) som er stedsplassert i Kristiansand. Juristene har egne saksporteføljer, samt at de inngår i en jourtjeneste sammen med de andre juristene i politidistriktet. Saksporteføljene omfatter Nedenes, Holt og Sand driftsenheter. Når en jurist har jourtjeneste, dekker han/hun hele politidistriktet. Juristene foretar den påtalemessige vurderingen av straffbare forhold og fører også en del saker for retten som aktor. Juristene utfører påtalearbeid og irettefører straffesaker gjennom Fullbyrdelsesavsnittet. Det meste av juristenes kontakt med publikum foregår via telefon, brev og rettsoppmøter, men de har også noe pågang av personer som møter opp for å snakke med dem og konferere om saksbehandling. Det hender også at utenforstående krever sin rett til å lese igjennom saksdokumenter. Juristene har mye kontakt med etterforskere når det gjelder saksporteføljen, men også patruljene i forbindelse med jourtjenesten. De har ellers mye kontakt spesielt med fullbyrdelses-, doms- og Statsbygg 31.mai 2013 Side: 32 av 143

33 stevnekontoret, samt EKO (koordineringskontoret). De kontortilsatte på enheten ivaretar arkivfunksjonene, journalføring og øvrige kontorstøttefunksjoner. Enheten har mye samarbeid med Etterforskningsseksjonen, og har behov for lett tilgjengelighet til etterforskningsseksjonen ved Arendal politistasjon. Det er derfor viktig med nær lokalisering til disse. Funksjonskrav Det er ni jurister som skal etableres i cellekontor tilknytning til Påtaleseksjonen. Samtlige jurister skal ha enkeltkontor. Arealet skal evt. kunne omgjøres til kontorlandskap. Juristenes lokaler bør ligge i sone 3. Det er et ønske at de plasseres i nærhet av Fullbyrdelsesavsnittet og Koordineringsavsnittet. Avdelingen har sammen med Fullbyrdelsesavsnittet behov for kontorplasser, et team/møterom for avdelingen, et nærarkiv, eget kopi/print/lagerrom, samt fellesfunksjoner som felles oppholdsareal/møteplass og garderobe. Nærarkivet inneholder saker fra siste år. Det skal ha kapasitet til arkivering av saker fra siste år i form av saksmapper. Avdelingens behov for kopiering er stort. Kopi/print/lagerrom må ha hyller for internpost til hele avdelingen. Internposten utgjøres i stor grad av saksmapper av ulikt volum. Juristene har noe pågang av personer som ønsker å snakke om sine saker. Dette bør ikke foregå på juristenes kontor, men i egne samtalerom /møterom som ligger i sone 2 i bygget. Noen av møterommene plasseres i sone 2, med nærhet til ekspedisjonene. For øvrig må det legges til rette for at man får felles bruk av møterom i forskjellige størrelser i bygget slik at alle enheter og seksjoner har møterom av ulik størrelse i rimelig nærhet. Det skal også være en hvileplass ( oase ) med tilgang til drikke. I tillegg forutsettes at deler av fellesarealer utformes på en slik måte at det er muligheter for mindre sittegrupper for uformelle samlinger/møter. Juristene har behov for et bibliotek som kan kombineres med et møterom med plass til alle juristene pluss noen ekstra. Biblioteket skal ha plass til 40 hyllemeter lovbøker/faglitteratur etc. Jurister har begrenset tjenesteantrekk og trenger garderobeskap med plass til dette antrekk i tillegg til normalt yttertøy. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 33 av 143

34 Fig. 5.2 Funksjonslinjer Retts- og Påtaleseksjonen 05.3 Fullbyrdelses- og koordineringsavsnitt Koordineringskontoret (EKO) og Fullbyrdelseskontoret (FBK) i Arendal er underlagt FKE. EKO koordinerer saker for Sand, Holt og Nedenes driftsenheter. Daglig har kontoret mest kontakt med etterforskningsseksjonene ved nevnte driftsenheter, men også Retts- og påtaleseksjonen i Arendal. Arbeidet består bl.a. i bygging, redigering og kopiering av saker. De har også mye forespørsler fra forsikringsselskap, forsvarere, retten, vegkontor, andre politidistrikt, siktede og fornærmede i saker m.m. Mesteparten av denne kontakten skjer pr. post eller telefon, så kontoret har nesten ingen publikumsekspedisjon. Funksjonskrav Fullbyrdelseskontoret (FBK) jobber tett opp mot juristene på retts og påtale, og har sine arbeidsoppgaver innen stevninger, dommer og forelegg. Kontoret har noe publikumsekspedisjon. I forbindelse med større saker, er det behov for et eget kontor med god hylleplass. Fullbyrdelsesavsnittet har behov for eget nærarkiv (250 lm) og postrom/kopirom i nær tilknytning til kontorlandskapet. Arkivet skal tilrettelegges slik at det kan brukes til kontorformål senere ved eventuell fremtidig overgang til elektroniske arkiv. Kopirom må ha gode lysforhold og god ventilasjon pga. mye støv av kopiering i store volum. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 34 av 143

35 Fig. 5.3 Funksjonslinjer EKO og FBK 05.4 Fjernarkiv Arkiver utføres iht. Forskrift til arkivloven av , nr om offentlige arkiver, Kap. IV. Det skilles mellom fjernarkiv, bortsettingsarkiv og nærarkiv (aktivt arkiv) plassert i kontorarealene. Kun fjernarkivet er omfattet av kravene i Arkivloven. Funksjonskrav Fjernarkivet bør legges mellom garderober og lager for personlig utstyr (med nettingbur) slik at det sikrer fremtidig utvidelsesbehov for disse og siden mye taler for mer elektronisk arkivering i fremtiden. Det må også sikres en funksjonell tilgang med heis fra kontorarealene. Arkivet må dimensjoneres for min løpemeter i tillegg til arbeidsplass og plass for kopimaskin i arkivet. Det må etableres nødvendige elektro-opplegg for arbeidsplass og kopimaskin Støttefunksjoner Funksjonskrav Toalett for ansatte og renholdsrom skal plasseres sentralt innenfor Etterforskningsseksjonen / Felles kriminalitet. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 35 av 143

36 06 Garasje Oppstillingsplass Garasjen med dens tilliggende rom, er en viktig del av politistasjonen. Det er ønskelig å ha flest mulig av tjenestebilene plassert i garasjen, og at det er god plass i oppstillingsplassene, spesielt til de uniformerte bilene. Det er en del utstyr som skal ut og inn av disse bilene i løpet av vaktsettene og ved spesielle aksjoner. For å unngå unødig manøvrering og fare for skader på bilene, er det viktig at innkjørselen og utkjørselen til garasjen er adskilt. Dette er viktig også i et sikkerhetsperspektiv, ved at en har mulighet for å komme ut med bilene og utstyr dersom utkjørselen eller innkjørselen skulle bli sperret. Den største brukeren av garasjen er den operative styrken. Det er viktig at det er lett adkomst til garasjen fra lokalene til ordensstyrken. Funksjonskrav Garasjen og arresten skal ligge på samme nivå hvis ikke arresten har egen innkjørsel med sluse. Da det i garasjen befinner seg mye utstyr og lignende, skal ikke arrestanter ha tilgang til garasjen. Arrestslusen skal ha egen innkjørsel og ikke atkomst via garasjen. Avfalls- og makuleringsrommet må ligge i utkanten av garasjen for å lette adkomsten til dette. Adkomst til varemottak og til avfallsrom vil skje via innhegnet uteområde. Det skal etableres parkering på egen tomt for minimum 1 sykkel pr. 50 m2 BRA, med trygg adkomst over egen tomt til tilliggende gang/sykkelveg eller fortau. Plassene skal være overdekket, lyssatt og sentralt plassert i forhold til sykkelvegnett samt til personalinngangene. Det skal være muligheter for spyling av sykkel ved sykkelparkeringen. Det er behov for 15 parkeringsplasser for biler og andre kjøretøy i politiets tjeneste, i tillegg til 12 plasser i garasjer. Disse skal ligge innenfor innhegnet uteområde og være skjermet mot innsyn og værpåkjenning. Behov for inngjerding vil være avhengig av løsning. Garasjeanlegget skal være oversiktlig og må planlegges med minimum to utkjøringsmuligheter for å gi større fleksibilitet og bedret sikkerhet og evakueringsmulighet. Garasjen skal dimensjoneres for 12 plasser for 1.linjes utrykningskjøretøy hvorav to skal ha lademulighet for elektrisk kjøretøy. Funksjonsareal for hver plass skal være uten søyler eller andre hindringer. Plassene skal ha differensiert størrelse, det tas utgangspunkt i dagens mål, men skal tas høyde for at utskiftning av kjøretøy kan føre til behov for større plass. Aktuelt behov skal kontrolleres før endelig utforming. Det skal tilstrebes mulighet for oppstilling av min. to og to kjøretøy. Målene er for plasser for forskjellige typer kjøretøy:. Store biler (Vito): 20 m2. Tjenestebiler: 15 m2. Motorsykkel: 5 m2. Tilhengere: 10 m2 Generelt skal fri takhøyde være minimum 3,3m. Det må sikres avrenning i garasje med tilstrekkelig fall til rist/sluk for å hindre vanndannelser på gulvet. I tillegg må det etableres olje-/bensin-utskiller og slamsamlere med rist langs hele garasjens Statsbygg 31.mai 2013 Side: 36 av 143

37 lengde. Portene må utføres som isolerte porter. I tillegg til portene må det etableres en dør for persontrafikk fra garasje til uteområdet. Denne døren bør plasseres i tilknytning til arrest. Det må etableres adgangskontroll på porter og dør inn til garasjen, samt soneskille/ nødvendige sluser fra garasjen og videre inn i bygningen Krimteknisk Garderobe for oppbevaring av branntøy som benyttes ved etterforskning av brann Funksjonskrav Krimteknisk garderobe med toalett / dusj skal ha utslagsvask samt håndvask med varmt og kaldt vann/termostatbatteri med lang hendel/albue batteri samt øyedusj. Toalett /dusj skal ha sluk med fall. Slange med blandebatteri for kaldt og varmt vann for rengjøring. Det kreves god ventilasjon av garderoben for å fjerne lukt og forurensing etter røykgasser, støv og forurensninger i branntøyet Sluse til Arrest Funksjonskrav Egen atkomst, ikke via garasje. Det kan etableres atkomst med dør mellom garasje og arrest dersom disse ligger på samme plan. Netto takhøyde min. 3,3m Vaskeplass Funksjonskrav Plassen må adskilles fra øvrig garasje med egen innkjøring. Det skal være avrenning til sluk/renne ved vaskeplass og til olje/bensinutskiller. Høytrykksspyler, fast montert med kaldt og varmt vann, samt tilsetning av vaske-/rengjøringsmidler. Slange med spylearm/-lanse fra tak. Skap for vaske-/rengjøringsmidler Lager Funksjonskrav Det er krav til særskilt sikring av lager politimateriell, lager våpen/puss samt lager ammunisjon. (Direktiv fra POD rundskriv 2010/001 av ). Rom Lager, våpen/puss skal utføres slik: Pusserom med avtrekk. Funksjonen løses med to rom i dybden - først kommer man inn i pusserommet (5 m²) før man kan gå videre inn i våpenlagerrommet (10 m²). Begge dører må ha adgangskontroll UEH Funksjonskrav Lagerfunksjoner i separate rom for UEH felles utstyr, UEH utstyr for mannskap og UEH våpen Våpenrom IP Funksjonskrav Se pkt Statsbygg 31.mai 2013 Side: 37 av 143

38 06.08 Ammo UEH/IP Funksjonskrav Se pkt Grovbeslag Funksjonskrav Beslagsrom skal ha sluk med fall. Slange med blandebatteri for kaldt og varmt vann for rengjøring av tørk/beslagsrom i nærliggende rom Hittegods Funksjonskrav Lagerfunksjoner for hittegods Søppel/ makulering Funksjonskrav Avfallsrom skal utføres med vanntett golv- og veggkonstruksjon som skal tåle høytrykksspyling. Blandebatteri med tappekran og spyleuttak (evt. frostsikkert vannuttak) inkl. 10m slange leveres. Golv utføres med 1:50 fall til sluk. Atkomst til avfallsrom skal være tilrettelagt for bruk av traller eller liknende. Det skal være innredet for kildesortering av restavfall, papp, papir, plast, spesialavfall samt ha kjøleskap for egnet beholder for to dagers matavfall for 40 personer. I tillegg skal det være plass for lukket beholder for makulatur. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 38 av 143

39 07 Forvaltningsseksjonen Fig. 7.0 Funksjonslinjer Forvaltningsseksjonen 07.1 Seksjonsleder Forvaltningsseksjonen ledes av en politioverbetjent. Seksjonen er delt i et utlendingsavsnitt og et namsavsnitt. Utlendingsavsnittet ledes av en politiførstebetjent. I tillegg to sivilt ansatte. Den sivile rettspleien, bl.a. forliksrådet, hører inn under namsavsnittet. Forvaltningsseksjonen har også ansvaret for utstedelse av våpentillatelse og pass. Funksjonskrav Funksjonene har behov for kontorplasser, tilgang til møterom, eget nærarkiv til dokumenter (låsbare arkivskap og hyller), tilgang til felles kopi/print/lagerrom, og garderobefunksjon i sentralgarderoben Kopi/skriver/post/rekv./nærarkiv Postrom med post / kopi /rekvisita og foretar postsortering for hele huset. Funksjonskrav Rommet skal utstyres med hyller og sorteringsbenk for inn- og utgående post, samt utstyres med frankeringsmaskin. I tillegg skal rommet ha lagring av rekvisita samt returstasjon tilsvarende som for kopi-/print-/lagerrom Hyller for internpost plasseres hensiktsmessig i forhold til kontorer og avdelinger. Funksjonen er ikke programmert med eget areal i romprogram. Informasjonsskranken skal ha nær tilknytning til postrom og kopirom for åpning og fordeling av Statsbygg 31.mai 2013 Side: 39 av 143

40 innkommende post, samt kopiering og pakking av utgående post. denne tjenesten vil også ha ansvaret for kontorrekvisita, både innkjøp og administrasjon, og må ha enklest mulig tilgang til dette lageret. Kopi og printerfunksjon, arbeidsbenk, lagring av rekvisita, samt returstasjon. Rommet må plasseres hensiktsmessig i forhold til kontorarbeidsplasser. Kopi- / printerrom / rekvisitalager ønskes som rom uten dør. Klima og lydisolasjon må ivaretas så godt som mulig med åpen løsning Møterom Forvaltningsseksjonens møterom. Funksjonskrav Noen av møterommene plasseres i sone 2, med nærhet til ekspedisjonene. For øvrig må det legges til rette for at man får felles bruk av møterom i forskjellige størrelser med øvrige leietakere i bygget. Ellers må møterommene fordeles rundt i bygget slik at alle enheter, avsnitt og seksjoner har møterom av ulik størrelse i rimelig nærhet. I tillegg forutsettes at deler av fellesarealer utformes på en slik måte at det er muligheter for mindre sittegrupper for uformelle samlinger/møter FFE-utlending Avsnittsleder hovedansvarsområder: Utlendingskontroll Etterforskning av brudd på utlendingslov Behandling av saker etter utlendingslovgivningen Funksjonskrav FFE-Utlendingsseksjonen har behov for kontorplass for avsnittsleder og et felleskontor for to personer Støttefunksjon Funksjonskrav Toalett HC for besøk og toalett ansatte, samt renholdsrom. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 40 av 143

41 08 Ekspedisjon Fig. 8.0 Funksjonslinjer Ekspedisjon 08.0 Publikumsmottak For publikum må det være lett å se hvor politiet holder til. Det vil si at inngangen må være tydelig. Inngangspartiet skal dessuten være med å gi politihuset et verdig preg. Publikum som oppsøker politiet skal møte et publikumsvennlig bygg hvor forholdene er lagt til rette for god publikumsservice fra politiet. Fra kundemottaket/infosenter/ Servicetorg må det være lett adkomst videre til de områder hvor de enkelte oppgaver utføres. Det skal være areal for venterom i forbindelse med kundemottak, spesielt der det utstedes pass. Området må fremstå som åpent, luftig og behagelig for de ventende, gjerne med større takhøyde. Det skal være felles publikumsmottak / ekspedisjon for alle henvendelser. Publikumsmottaket skal ligge sammen med vestibylen på bakkenivå, med lett atkomst. Hensikten med en felles ekspedisjon er at publikum skal ha ett sted å forholde seg til når de kommer til politihuset. Det er viktig at informasjonen de møter når de kommer inn, er tydelig og lett forståelig. De forskjellige plassene i skranken må derfor være tydelig merket. Publikum skal ha muligheten til å finne fram uten å måtte spørre. Funksjonskrav Ekspedisjonen skal være dimensjonert med plasser for generell informasjon, passekspedisjon og ekspedisjon for utlendingsenheten. Informasjonsskranken skal ha nær tilknytning til postrom og kopirom for åpning og fordeling av innkommende post, samt kopiering og pakking av utgående post. denne tjenesten vil også ha ansvaret for kontorrekvisita, både innkjøp og administrasjon, og må ha enklest mulig tilgang til dette lageret. Informasjonsskranken ivaretar også Namsfogdens kundehenvendelser. Ekspedisjonen skal ligge i skille mellom ytre og indre sone. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 41 av 143

42 Ekspedisjonen skal være plassert med god oversikt over hele vestibylen, slik at man eventuelt kan varsle ved fare. Det skal tilrettelegges for eget areal for barn som venter, noe skjermet, men med god oversikt fra ekspedisjonen. Ekspedisjonen skal være innebygget og skal ligge i skillet mellom indre og ytre sone. Gulv i rommet bak skranke skal bygges opp (20cm). Atkomst til ekspedisjonen må gjøres trinnfri, f.eks. med rampe fra bakenforliggende rom. Riktig belysning både generelt og i forhold til bruk av passbokser skal ivaretas. I publikumsarealet ved ekspedisjonen skal det forberedes for en frittstående automat for kø-nummer, godt plassert ved inngangssituasjonen, med tilhørende skjermer; oversiktsskjerm samt individuelle skjermer ved hver luke. I publikumsarealet må det være plass for info-materiell, skriveplasser for utfylling av forenklede anmeldelser, skjemaer mv., samt venteplasser. Arealet må være så romslig at det ikke er problem for rullestolbrukere å ta seg fram, samt at det er plass for barnevogn. Det er også behov for publikumstoalett i tilknytning til ekspedisjonen. Politistasjonen skal være døgnbetjent. Publikums adgang til politihuset utenom ordinær åpningstid må kunne reguleres i form av kontrollert adgang via sluse/vindfang. Det skal være mulig å betjene publikum i slusen gjennom luke og ved hjelp av toveis kommunikasjon og fjernbetjent døråpner fra krimvaktekspedisjonen. Denne sluseekspedisjonen bør ligge i tilknytning til krimvaktekspedisjonen. Ut fra hvordan det praktisk lar seg gjøre med hensyn til plassering av politi-/kriminalvakt må en også vurdere hvorvidt det er behov for en egen luke som er åpen når ekspedisjonen er stengt. Publikum vil oppsøke bygget både i tilknytning til straffesaksbehandling og for å få ivaretatt sivile-/forvaltningsgjøremål som utføres av politiet. Utstedelse av pass, behandling av våpensøknader samt administrere hittegods er blant politiets mest sentrale forvaltningsoppgaver, og hvor antallet henvendelser i form av personlig oppmøte hos politiet er stort. Slike henvendelser skjer til bevillingsekspedisjonen. Fra skranken i ekspedisjon samt politi-/kriminalvakta, vil publikum i enkelte tilfeller måtte henvises videre til for eksempel etterforsker, jurist, sekretariat forliksråd, gjeldsrådgivning m.m. Da de ikke har fri tilgang videre i bygget, må de vente til de blir hentet og tatt med til et samtale- eller avhørsrom. Det er mange forskjellige hensyn som gjør seg gjeldende overfor publikum, og behovene for å ivareta den enkelte vil variere avhengig av eksempelvis sakstype, personlige forutsetninger og rolle i straffesaken. Det må derfor legges til rette for individuell behandling, med muligheter for å ivareta de ulike behov den enkelte kan ha for diskresjon, avskjerming fra øvrige publikum med mer. Det må være direkte forbindelse fra skranken til avhørsrom av begge størrelser for å geleide kunder direkte dit ved behov. For ekspedering av kunder til kriminalvakt og passkunder som blant annet skal fotograferes er det viktig med skjerming mot innsyn fra venteareal samt akustisk dempning. I forhold til straffesaksbehandling vil dette gjelde inngivelse av anmeldelser, møte til vitneavhør og henvendelser til etterforskere eller jurister i anledning straffesaker. Dette dekkes gjennom krimvaktekspedisjonen. Kundemottak må tilrettelegges for enkelt mottak av våpen og hittegods til innlevering. Derfor må midlertidig hittegodslager etableres i tilknytning til denne ekspedisjonen. Hele kundemottaket har behov for nær tilknytning til møterom / avhørsrom. Disse funksjonene bør ligge nær publikumsinngangen i bygget i skille mellom ytre og indre sone Erfaringsmessig vet vi at det til tider kan bli høylytt og forstyrrende oppførsel spesielt i forbindelse med utlendingssaker. Det er derfor behov for en plass hvor vi kan ta disse personene til side og få roet dem ned slik at de ikke forstyrrer den øvrige aktiviteten i lokalet. Rommet vil også kunne brukes av til samtaler. Rommet skal ha inngang fra ekspedisjonen, men også inngang med adgangskontroll fra sone 2 eller 3. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 42 av 143

43 Funksjonene i publikumsmottaket skal være tilgjengelig for sittende person. Det er viktig med god ventilasjon og god oversikt i publikumsområdet da det kan oppholde seg en del mennesker der samtidig. Ekspedisjonsskranke Ekspedisjonen skal være innebygget og skal ligge i skillet mellom indre og ytre sone. Gulv i rommet bak skranke skal bygges opp (20cm). Atkomst til ekspedisjonen må gjøres trinnfri, f.eks. med rampe fra bakenforliggende rom. Det er ikke krav til atkomst direkte mellom ekspedisjon og publikumsareal, men det må etableres en enkel forbindelse mellom rommene. Utforming av ekspedisjonsskranke må gjøres på en slik måte at det er god oversikt over ventearealet fra alle ekspedisjonsplassene. God ventilasjon og riktig belysning både generelt og i forhold til bruk av passbokser skal ivaretas. For utforming og utstyr skranke, se også fig. 8.1, 8.2 og 8.3. Brystningen samt arbeidsbordet i ekspedisjonsskranken skal utføres med skuddsikring. Fronten på skranken skal utformes slik at publikum ikke kan strekke seg inn over arbeidsbordet eller se på saksbehandlerens PC-skjerm. Skrankeutformingen skal tilpasses slik at barn ikke kan plasseres oppe på skranken. Skranke skal kunne benyttes av både stående og sittende. I skranken skal det installeres teleslynge tilpasset skrankebruk. Betjeningspunkter med teleslynge skal være merket med teleslyngesymbol. Personalet i skranken skal belyses slik at munnavlesning er enkelt. Skarpt lys eller vinduer bak resepsjonisten skal unngås, fordi det kan gjøre det vanskelig for brukere å lese kroppsspråk, mimikk eller av munnen. Biometri Ekspedisjonsplasser må tilrettelegges med biometri(pass)bokser og være avdelt slik at diskresjon ivaretas. To av avlukkene må være dimensjonert for kunder med nedsatt bevegelsesevne og store nok til at små barn kan ekspederes sammen med foreldre. Ekspedisjonsplassene skal ivareta hensyn til personvern. Krav til forhold rundt biometrikiosk: Innsyn, ekspeditør skal se biometrikioskens skjerm for å kunne veilede. Avstander fra kiosk til bakvegg. Det er spesielle krav til bakgrunnsfarge for biometrifotografering, slik at det stilles krav til plassering av biometriboksen med motstående vegg med ensfarget overflate. Lys og ventilasjon. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 43 av 143

44 Fig. 8.1 Hamar politihus, ekspedisjonsskranke Statsbygg 31.mai 2013 Side: 44 av 143

45 Fig. 8.2 Hamar politihus, biometrikiosk Statsbygg 31.mai 2013 Side: 45 av 143

46 Fig. 8.3 Grønland politistasjon, ekspedisjonsluke/biometrikiosk Statsbygg 31.mai 2013 Side: 46 av 143

47 08.1 Pass Funksjonskrav Ekspedisjonsplassene skal ivareta hensyn til personvern. Dette gjelder både skjerming mot innsyn fra venteareal og akustisk dempning. Det er spesielle krav til bakgrunnsfarge for biometrifotografering, slik at det stilles krav til plassering av biometriboksen med motstående vegg med ensfarget overflate. Ekspedisjonsplassene benyttes til alle henvendelser og må tilrettelegges med biometri(pass)bokser og være avdelt slik at personvern ivaretas. Dette gjelder både skjerming mot innsyn fra venteareal og akustisk dempning. To av avlukkene må være dimensjonert for kunder med nedsatt bevegelsesevne og store nok til at små barn kan ekspederes sammen med foreldre Utlending Utlendingsseksjonen har per dags dato tre ansatte. Funksjonskrav For hver av ekspedisjonsplassene skal forholdene angitt i 08.0 ivaretas. Alle ekspedisjonsplasser skal kunne brukes til alle typer kundehenvendelser. Nærhet til spesielt bevillingsseksjonen, men også i stor grad til krimvakt og Namsfogd 08.3 Politivakt Funksjonskrav Alle ekspedisjonsplasser skal brukes til alle typer kundehenvendelser. Nærhet til spesielt bevillingsseksjonen, men også i stor grad til krimvakt og Namsfogd. Ekspedisjonsplassene skal ivareta hensyn som angitt i pkt Kundemottak må tilrettelegges for enkelt mottak av våpen og hittegods til innlevering. Derfor må midlertidig hittegodslager etableres i tilknytning til denne ekspedisjonen. Bevillingsseksjonens saksbehandlere bør lokaliseres i nær tilknytning til kundemottaket. Hele kundemottaket har behov for nær tilknytning til avhørsrom samt møterom. Disse funksjonene bør ligge nær publikumsinngangen i bygget i skille mellom ytre og indre sone Stevning/forkynnelse/info Funksjonskrav Alle ekspedisjonsplasser skal brukes til alle typer kundehenvendelser. Ekspedisjonsplassene skal ivareta hensyn som angitt i pkt Statsbygg 31.mai 2013 Side: 47 av 143

48 08.5 Samtalerom Møterom / Samtalerom / Avhørsrom I direkte forbindelse med ekspedisjonen skal det finnes to møterom / avhørsrom. Det må tilrettelegges for enkel atkomst fra både ekspedisjonen og publikumsarealet til disse rommene. Møterommene / Avhørsrommene fungerer som samtalerom. Møterom ønskes plassert mellom publikumssone og ansattsone slik at eksterne deltakere kan ta pauser i venteareal i publikumssonen og ansatte kan forlate møterom til ansattsonen Støttefunksjon Funksjonskrav De ansatte på politihuset må ha egen personalinngang nær sentralgarderoben, hvor forholdet til garderobeanlegg og publikumsfrie soner er ivaretatt. Adkomst direkte til sone (3). Publikumstoaletter skal være enkle å finne fra publikumsarealet. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 48 av 143

49 09 Administrasjonsenhet Fig. 9.0 Funksjonslinjer Felles Administrasjonsenhet 09.1 Kontor/Arbeidsrom IKT Funksjonene IKT, materiell og kontorsjef er fellesfunksjoner i Agder politidistrikt, og har personell også i Arendal. Plassbehovet til IKT er litt avhengig av hvilken løsning som blir valgt for dette. Det samme gjelder materiell som pr. i dag har utstyr fordelt på flere driftsenheter. Studentfunksjonen er administrativt underlagt felles administrasjonsenhet, men faglig underlagt PHS. Studentene er plassert på flere driftsenheter, og pr. i dag er det åtte studenter i Arendal og to hovedveiledere har kontorplass der Kontorsjef En ansatt i Arendal som er underlagt økonomi innen administrasjonsenheten Materiell Det er en sivilt ansatt tilknyttet Arendal politistasjon. Funksjonskrav Kontor for materiellansvarlig må ha nær tilknytning til nærlager for materiell Studenter Praksisansvarlige har ansvaret for studenter i operativ tjeneste og er følgelig best tjent med plassering i tilknytning til den operative tjenesten. De er stor bruker av undervisningsrom og skal ellers ha ansvar for eget lager for PHS. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 49 av 143

50 Funksjonskrav Hovedveilederne har cellekontorer, mens studentene har felles arbeidsrom Støttefunksjon Funksjonskrav Personaltoalett og renholdsrom sentralt innenfor Administrasjonsenheten. 10 Felles / Annet 10.1 Parole- / undervisningsrom Parole- / undervisningsrom skal brukes til den daglige parolen for politistyrken, samt til samlinger og kurs som det er naturlig å legge til politihuset i Arendal. Lokalet utstyres med audiovisuelt utstyr. Sentralgarderobene skal benyttes av alle ansatte på huset og bør ligge i nærhet av personalinngangen. Garderobene innredes med skap som dekker behovet til den enkeltes arbeidsoppgaver. I tilknytning til disse garderobene skal det være dusj og badstue, samt tørkerom for bl.a. idrettstøy. Sivilt personell bør ha mulighet til å henge fra seg yttertøy i tilknytning til de ansattes toaletter rundt i bygget ettersom de sannsynligvis ikke vil benytte sentralgarderoben til daglig. Treningsrommet skal kunne benyttes av alle ansatte i Agder politidistrikt, og det må tas høyde for plass til trening i henhold til krav som stilles til bl.a. studentene. Eget treningsrom for trening av arrestasjonsteknikk bør kunne adskilles fra det øvrige treningslokalet. Det må være et vaskerom/tørkerom til vask av uniformer som blir tilgriset i tjenesten. Vaskemaskinen som installeres må være av solid og god kvalitet Spiserom / Kjøkken Funksjonskrav Spiserom legges vegg i vegg med parolesal for å kunne slå sammen disse rommene ved større arrangement. Spiserom skal utstyres med kjøkken med kjøle- og fryseskap. Det skal ikke legges opp til varmmat-produksjon. Det skal minst være ett tekjøkken i hver etasje og / eller til hver avdeling. Plassering og antall må også sees i sammenheng med organisasjonsinndeling og planløsning Pusserom Våpen Funksjonskrav Pusserommet bør ha plass til 3 personer samtidig. Rommet bør ha oljebad, varmtvann og trykkluft. Kan vurderes samlokalisert med våpenrom/ammunisjonsrom (fjernsafe). Statsbygg 31.mai 2013 Side: 50 av 143

51 10.4 Sentralgarderobe Garderobeanlegget skal være inndelt for herrer og damer og skal ligge i tilknytning til hverandre på en slik måte at det er mulig å forskyve arealene fra herre- til damegarderobe eller omvendt, dersom kjønnssammensetningen i styrken endres vesentlig. I tillegg skal anlegget tilrettelegges for inntil 10 andre brukere samtidig. Disse skal ha mulighet for av-/påkledning i forbindelse med dusjing og badstubruk. Anlegget skal dimensjoneres for totalt 90 operative ansatte fordelt slik: Damegarderobe: 22 ansatte/ 60 m2 Herregarderobe: 68 ansatte/ 180 m2 Garderobeanlegget skal omfatte dusjer, badstuer og WC. Det skal være en egen barfotsone for klesskift ved dusjene. Det skal vurderes sokkel på garderobeskapene for å lette rengjøring. Garderobeskapene (politiskap) skal være ventilert og det må være fleksibilitet og innreguleringsspjeld i avtrekksystemet, slik at man kan endre antallet skap av hver størrelse etter behov. Se også fig Alle garderober bør ligge i umiddelbar nærhet til personalinngang. Sentralgarderobene bør ligge i nærhet av og med tilgjengelighet til Treningsrommene. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 51 av 143

52 Fig Politiskap Statsbygg 31.mai 2013 Side: 52 av 143

53 10.5 Møterom Noen av møterommene plasseres i sone 2, med nærhet til ekspedisjonene Treningsrom Ansatte i politiet har adgang til å trene i arbeidstiden (det oppfordres til å tilrettelegge for det så langt tjenesten tillater jf. skriv fra POD) og det skal utformes et velfungerende trimrom i forbindelse med garderobeanlegget. Trening i arrestasjonsteknikk foregår individuelt eller i grupper, eventuelt som undervisning med instruktør. Funksjonskrav Treningsrom bør ligge nær sentralgarderobene for herrer og damer. Treningsrom skal være godt ventilert og bør ha tilgang til dagslys. Treningsrom med apparater skal ligge nær eller kombineres med treningsrom for arrestasjonsteknikk AT Vaskerom / Tørkerom Både i forbindelse med dame- og herregarderobe må det være vaske- / tørkerom for vasking og tørking av klær og treningstøy etc. Funksjonskrav Det skal være industrivaskemaskiner, tørketromler, samt tørkeskap og tørkesnor i rommet. 11 Uteområde Det er behov for sykkelparkering for besøkende, som må plasseres nær publikumsinngang Sykkelparkering for ansatte bør plasseres i nærheten av personalinngang. Sykkelparkeringen skal være på adgangskontrollert område, for eksempel innhegnet område. Plassene skal være skjermet for værpåkjenning (levegg og tak). Antall besøksparkeringsplasser reservert for personer med nedsatt funksjonsevne skal være minst 5 %, og aldri færre enn 2 stk. Parkeringsplasser for biler til personer med nedsatt funksjonsevne dimensjoneres med 4500 x 6000 mm. Parkeringsplassene bør være plassert i nærheten av hovedinngangen. Det er behov for 15 parkeringsplasser for biler og andre kjøretøy i politiets tjeneste. Disse skal ligge innenfor innhegnet uteområde og være skjermet mot værpåkjenning og innsyn. Behov for inngjerding vil være avhengig av løsning. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 53 av 143

54 12 Skytebane Skytebane 50 meter. Skytebanen må gis en plassering som er mest mulig hensiktsmessig og økonomisk i forhold til støyproblematikk. Dette gjelder både i forhold til andre funksjoner i bygget og til omgivelsene. Skytebanen skal dimensjoneres med: Skytekanal Plass for våpen, ammunisjon og utrustning (dette kan ivaretas i enden av skytekanal) Rømningsvei Kommunikasjon / politiets radiosamband / telefon i tilknyttet standplassområdet Den skal inneholde 4 standplasser. Senteravstand mellom skyttere skal være min. 1,2m. Tilsvarende halv avstand til vegg. Banen må kunne benyttes av ammunisjonstyper t.o.m. 9 mm. Banen må ha en total lengde på minimum ca. 55 meter inklusive kulefanger og standplass for å kunne gjennomføre innskyting/kontrollskyting av MP5. Se for øvrig prinsippskissen nedenfor. Banen skal ha fjernstyrte, vendbare skivestativer, lysdimmer og tilrettelegges med skivetrekk. Det skal dimensjoneres for standard helfigurer med høyde inntil 2,0 meter. Banetypen egner seg for stående og knestående skytestillinger, og ikke for taktisk øvelser. Det skal etableres kulefanger slik at det tas hensyn til miljø, lyd, lufting og resirkulering (eksempelvis bly) og ut fra tilgjengelig teknologi velges den beste løsning totalt sett. Eksempler på materialer i kulefangeren er hardgummilameller med stålplate på baksiden, pussegarn og sandkasse. Endelig valg av kulefanger skal kvalitetssikres og godkjennes av PDMT. Rommet må være jevnt opplyst i hele rommets lenge. Avfallshåndtering fra kulefanger stiller krav til enkel løsning (evt. utsug), enkel adkomst, krav til dørbredder etc. Det skal legges til rette for vask/toalett i nærheten av skytebanen. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 54 av 143

55 Statsbygg 31.mai 2013 Side: 55 av 143

56 12.3 Ventilasjonsrom Ventilasjonsteknisk rom for skytebane Skytebanen trenger eget ventilasjonsaggregat tilpasset de spesielle forhold. Arealbehov ca. 150 m2, avhengig av løsning. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 56 av 143

57 Romprogram Navn Antall rom: Prog areal: Sum Sum Driftsenhetsledelse 2 22,00 1 Stasjonssjef/lensmann 2 22,00 Kontor, Stasjonssjef 1 7,00 7,00 Møterom, Videokonferanse 1 15,00 15,00 02 Ordens- og trafikkseksjon ,00 1 Ordensseksjon ,00 Arbeidsrom, PO-føring arrestovervåkn 1 10,00 10,00 Arbeidsrom, Terminalrom, Patruljen 1 20,00 20,00 Ekspedisjon, Vaktrom Krim, Patruljen 1 7,00 7,00 Hundestall 4 3,00 12,00 Kontor, Seksjonsleder Orden 1 7,00 7,00 Kontor, Vaktleder/innsatsleder 1 7,00 7,00 Kopirom, Post, Kopi, faks, rekvisita, Patruljen 1 15,00 15,00 Lager, Hundeutstyr/ tørk 1 12,00 12,00 Lager, Personlig operativt utstyr, Patruljen 1 40,00 40,00 Minikjøkken, Patruljen 1 6,00 6,00 Møterom, Parole/brief, Patruljen 1 24,00 24,00 Pikett/hvilerom, Patruljen 1 30,00 30,00 Utendørs konstruksjoner, Luftegård hund 1 0,00 0,00 Vaskerom, Hundevask 1 10,00 10,00 2 Trafikkseksjon 2 19,00 Kontor, Avsnittsleder Trafikk 1 7,00 7,00 Kontor, Dobbelt kontor Trafikk 1 12,00 12,00 3 Avhørsrom 1 10,00 Avhørsrom, Møterom Ordensavd 1 10,00 10,00 4 Avhørsrom 1 15,00 Avhørsrom, Møterom Ordensavd. 1 15,00 15,00 5 Nærbeslag 1 7,00 Lager, Nærbeslag 1 7,00 7,00 6 Støttefunksjon 5 0,00 Lager, Materiell 1 0,00 0,00 Renholdsrom 1 0,00 0,00 Toalett, Besøk/avhør 1 0,00 0,00 Toalett, Hundestall 1 0,00 0,00 Toalett, Personal 1 0,00 0,00 Statsbygg 31.mai 2013 Side: 57 av 143

58 Navn Antall rom: Prog areal: Sum 03 Arrest ,00 Avhørsrom, Møterom Arrest 1 15,00 15,00 Avhørsrom, Møterom Arrest 1 10,00 10,00 Bad, dusj, toalett innsatt 1 5,00 5,00 Besøksrom, Lege /Advokat 1 7,00 7,00 Celle, Drukkenskapscelle 7 7,00 49,00 Celle, Varetekstscelle/Ventecelle 4 7,00 28,00 Inkvireringsrom, Undersøkelse 1 25,00 25,00 Intoxilyzerrom, Laboratorium 1 7,00 7,00 Kjøkken, Arrest 1 6,00 6,00 Kontor, Arrestforsvarere 1 10,00 10,00 Lager, Inkvireringsrom 1 10,00 10,00 Luftecelle, Gård /utendørs konstruksjon 1 7,00 7,00 Renholdsrom, Vask/desinfisering 1 5,00 5,00 Signaleringsrom, Foto/ fingeravtrykk 1 7,00 7,00 Toalett, Ansatte 1 5,00 5,00 04 Etterforskningsseksjonen ,00 Arkiv, Bevis 1 12,00 12,00 Avhørsrom, Lyd / bilde 4 15,00 60,00 Avhørsrom, Ordinære, kontor 2 15,00 30,00 Avhørsrom, Ordinære, kontor 2 10,00 20,00 Beslagsrom 1 25,00 25,00 Beslagsrom, Våpen 1 6,00 6,00 Kjøkken, Etterforskningsseksjonen, oase 1 6,00 6,00 Kontor, Avsnittsleder 5 7,00 35,00 Kontor, Etterforskere 12 7,00 84,00 Kontor, Etterforskere Forebygg 1 20,00 20,00 Kontor, Konsulent 1 7,00 7,00 Kontor, Seksjonsleder 1 7,00 7,00 Kopirom, Printer, server 1 0,00 0,00 Møterom, Forebygg 1 20,00 20,00 Møterom, Parole 1 30,00 30,00 Opptaksrom, lyd og bilde, avhør 2 10,00 20,00 Renholdsrom 1 0,00 0,00 Toalett, Ansatte Etterforskn 1 0,00 0,00 05 Felles kriminalitet ,00 1 FKE-Felles Krim Etterforsk ,00 Kontor, Felles, Org. krim 1 18,00 18,00 Kontor, Krim.teknikker 1 12,00 12,00 Kontor, SO-team 2 7,00 14,00 Kontor, Øko-team 2 7,00 14,00 Kontor, Øko-team beslag 1 7,00 7,00 Kontor, Øko-team revisor 1 10,00 10,00 Krim.Tekn.Lab., Skriving Org. Kriminalitet 1 7,00 7,00 Krim.Tekn.Lab., Utstyr Org. kriminalitet 1 7,00 7,00 Laboratorium, Krim. tekn. biolog material-tørk 1 5,00 5,00 Laboratorium, Krim.tekn. IKT- lab. 1 7,00 7,00 Statsbygg 31.mai 2013 Side: 58 av 143

59 Navn Antall rom: Prog areal: Sum Laboratorium, Krim.tekn. biolog material-tørk 1 5,00 5,00 Laboratorium, Krim.tekn.lab. 1 15,00 15,00 Lager, Krim.tekn. bevislager 1 10,00 10,00 2 Rett/Påtaleseksjon 11 94,00 Kjøkken, Felles kriminalitet 1 6,00 6,00 Kontor, Jurister 9 7,00 63,00 Møterom 1 25,00 25,00 3 Fullbyrdelses- og koordineringsavsnitt 4 102,00 Arkiv, Nærarkiv 1 20,00 20,00 Kontor, Enkeltsaker 1 7,00 7,00 Kontor, Felleskontor 1 50,00 50,00 Kopirom, Post,Kopi,faks,rekv. 1 25,00 25,00 4 Fjernarkiv 1 100,00 Arkiv, Fjernarkiv 1 100,00 100,00 5 Støttefunksjon 3 0,00 Renholdsrom 1 0,00 0,00 Toalett HC, Ansatte-Rett/påtale og Fullbyrdelses 1 0,00 0,00 avsnitt Toalett, Ansatte - Felles Krim 1 0,00 0,00 06 Garasje ,00 01 Oppstillingsplass ,00 Parkeringsplass, MC sykler 2 5,00 10,00 Parkeringsplass, Personbiler 6 15,00 90,00 Parkeringsplass, Store biler 6 20,00 120,00 Parkeringsplass, Tilhengere 2 10,00 20,00 02 Krimteknisk 2 18,00 Dusj /Toalett, Krim.tekn. 1 8,00 8,00 Garderobe, Krim tekn Branntøy 1 10,00 10,00 03 Sluse til Arrest 1 35,00 Sluse, Arrest 1 35,00 35,00 04 Vaskeplass 1 30,00 Vaskeplass, Garasje 1 30,00 30,00 05 Lager 1 8,00 Lager, Kjøretøy materiell / rekvisita 1 8,00 8,00 06 UEH 3 65,00 Garderobe, UEH utstyr mannskap 1 35,00 35,00 Lager, UEH Felles utstyr 1 20,00 20,00 Lager, UEH Våpen 1 10,00 10,00 07 Våpenrom IP 1 12,00 Lager, IP Våpenrom 1 12,00 12,00 Statsbygg 31.mai 2013 Side: 59 av 143

60 Navn Antall rom: Prog areal: Sum 08 Ammo UEH/IP 1 12,00 Lager, Ammunisjon UEH / IP 1 12,00 12,00 09 Grovbeslag 1 15,00 Lager, Grovbeslag 1 15,00 15,00 10 Hittegods 1 15,00 Lager, Hittegods 1 15,00 15,00 11 Søppel/ makulering 1 12,00 Lager, Søppel / makulering 1 12,00 12,00 07 Forvaltningsseksjonen ,00 1 Seksjonsleder 10 70,00 Kontor, Forliksrådet 3 7,00 21,00 Kontor, Namsavsnittet 6 7,00 42,00 Kontor, Seksjonsleder Forvaltn. 1 7,00 7,00 2 Kopi/skriver/post/rekv./nærarkiv 2 32,00 Kopirom, Post, Kopi, faks, rekvisita 1 20,00 20,00 Lager, Hittegods 1 12,00 12,00 3 Møterom 1 15,00 Møterom, Forvaltning seksjon 1 15,00 15,00 4 FFE-utlending 2 21,00 Kontor, Felles FFE-utlending 1 14,00 14,00 Kontor, Seksjonsleder FFE-utlending 1 7,00 7,00 5 Støttefunksjon 3 0,00 Renholdsrom 1 0,00 0,00 Toalett HC, Besøk 1 0,00 0,00 Toalett, Ansatte 1 0,00 0,00 08 Ekspedisjon 14 94,00 0 Publikumsmottak 0 0,00 1 Pass 5 54,00 Ekspedisjon, Biometri 2 3,00 6,00 Ekspedisjon, Pass 1 3,00 3,00 Ekspedisjon, Pass / Våpen 1 3,00 3,00 Venterom / vestibyle, Ekspedisjon 1 42,00 42,00 2 Utlending 2 10,00 Ekspedisjon, Utlending 1 7,00 7,00 Ekspedisjon, Utlending 1 3,00 3,00 3 Politivakt 1 7,00 Ekspedisjon, Politi / Krimvakt 1 7,00 7,00 4 Stevning/forkynnelse/info 1 3,00 Statsbygg 31.mai 2013 Side: 60 av 143

61 Navn Antall rom: Prog areal: Sum Ekspedisjon, Stevning / forliksråd/ forkynning Info 1 3,00 3,00 5 Samtalerom 2 20,00 Møterom, Samtalerom Ekspedisjon 2 10,00 20,00 6 Støttefunksjon 3 0,00 Renholdsrom 1 0,00 0,00 Toalett HC, Besøk 1 0,00 0,00 Toalett, Besøk 1 0,00 0,00 09 Administrasjonsenhet 9 103,00 1 Kontor/Arbeidsrom IKT 1 15,00 Kontor, Arbeidsrom IKT 1 15,00 15,00 2 Kontorsjef 1 7,00 Kontor, Kontorsjef 1 7,00 7,00 3 Materiell 2 47,00 Kontor, Materiell 1 7,00 7,00 Lager, Materiell 1 40,00 40,00 4 Studenter 3 34,00 Arbeidsrom, Studenter 1 20,00 20,00 Kontor, Hovedveileder Studenter 2 7,00 14,00 5 Støttefunksjon 2 0,00 Renholdsrom 1 0,00 0,00 Toalett, Ansatte Adm enhet 1 0,00 0,00 10 Felles / Annet ,00 1 Parole- / undervisningsrom 1 80,00 Parole- / undervisningsrom 1 80,00 80,00 2 Spiserom / Kjøkken 1 60,00 Spiserom, med minikjøkken 1 60,00 60,00 3 Pusserom Våpen 1 10,00 Pusserom, Våpen 1 10,00 10,00 4 Sentralgarderobe 9 286,00 Badstu Garderobe, Dame / Herre 1 10,00 10,00 Dusjer Garderobe, Damer 1 10,00 10,00 Dusjer Garderobe, Menn 1 16,00 16,00 Garderobe, Damer 1 60,00 60,00 Garderobe, Menn 1 180,00 180,00 Renholdsrom, Garderobe 1 0,00 0,00 Toalett HC, Garderobe 1 0,00 0,00 Toalett, Garderobe 1 0,00 0,00 Tørkerom, Garderobe Menn 1 10,00 10,00 5 Møterom 0 0,00 Statsbygg 31.mai 2013 Side: 61 av 143

62 Navn Antall rom: Prog areal: Sum 6 Treningsrom 2 80,00 Treningsrom, Apparat / Vektrom 1 40,00 40,00 Treningsrom, Arrestasjonsteknikk 1 40,00 40,00 7 Vaskerom / Tørkerom 2 15,00 Renholdsrom, moppevaskeri 1 0,00 0,00 Vaskeri, vaskerom /tørkerom 1 15,00 15,00 8 Garderobe renholdspersonal 3 7,00 Garderobe, Renholdspersonal 1 7,00 7,00 Renholdsrom 1 0,00 0,00 Toalett, Renholdspersonal 1 0,00 0,00 9 Drift 2 17,00 Kontor, Drift SB 1 7,00 7,00 Lager, Drift SB 1 10,00 10,00 11 Uteområde 0 0,00 12 Skytebane 3 330,00 1 Standplass 1 0,00 Skytebane, Standplass 1 0,00 0,00 2 Skytebane 1 330,00 Skytebane, Bane 1 330,00 330,00 3 Ventilasjonsrom 1 0,00 Teknisk rom, Ventilasjon skytebane 1 0,00 0,00 13 Tekniske rom 7 0,00 1 Ventilasjon 1 0,00 Teknisk rom, Ventilasjonsrom 1 0,00 0,00 2 Varme 1 0,00 Teknisk rom, Varmesentral 1 0,00 0,00 3 EL teknisk 3 0,00 Teknisk rom, EL fordelingsskap 1 0,00 0,00 Teknisk rom, Heismaskin 1 0,00 0,00 Teknisk rom, Nødstrøm 1 0,00 0,00 4 Lager 1 0,00 Lager, Teknisk rom 1 0,00 0,00 5 Teknisk personal 1 0,00 Kontor, Teknisk drift 1 0,00 0,00 Statsbygg 31.mai 2013 Side: 62 av 143

63 1 Overordnede føringer, tverrfaglige tema 1.0 Generelt Det er entreprenørens ansvar at all prosjektering, leveranser og arbeider som er nødvendige for et komplett bygg, er i samsvar med, gjeldende offentlige lover og forskrifter, stedlige myndigheters krav og særbestemmelser samt relevante standarder og dette konkurransegrunnlaget. Dokumentasjon forelagt byggherre i forbindelse med tilbud, prosjektering eller utførelse, fritar ikke entreprenøren for nevnte ansvar. Entreprenøren skal levere tegningsunderlag til IARK/brukerutstyrsprosjektet og koordinere sine arbeider mot brukerutstyrsprosjektet når det gjelder planløsninger, fast møblering, farge- og materialvalg. 1.1 Regulering Reguleringsplan for Stoa Næringsområde, Sandbekkområdet, N1, ble vedtatt i Arendal bystyre og regulerer området til formål politistasjon og brannstasjon, se fig Brannstasjonen er allerede etablert i vestre delen området, se figur 1.2. Reguleringsplanen angir BYA på 80 % noe som tilsier stor fleksibilitet vedrørende valg av bygningsutforming. Alt areal kan om ønskelig legges over bakkeplan Nedenfor fremheves en del viktige punkter fra reguleringsplanen og -bestemmelsene som i sin helhet er gjengitt mot slutten av dette avsnittet. Parkering og reisevaner Det skal etableres 50 p-plasser. Parkeringsløsninger må avklares i forbindelse med byggesak, og den totale parkeringsdekningen må søkes optimalisert med tanke på å redusere bilbruken. Området har dårlig kollektivdekning, og det stilles ikke krav til sykkelparkering i reguleringsbestemmelsene. Det må legges vekt på å redusere bilbruken mest mulig ved blant annet å etablere tilstrekkelig med sykkelparkeringsplasser og andre relevante tiltak som prioritert og enkel adkomst med lett tilgang til dusj for syklister. Det vises til nylig utgitt veileder om mobilitetsplanlegging fra Future Built, se som henvender seg til bedrifter som ønsker å påvirke og forbedre reisevanen i forhold til egen virksomhet. Rekkefølgebestemmelser Det er knyttet rekkefølgekrav til omlegging av kjørevei og omlegging av VA-ledninger når ny tilførselsvei med rundkjøring fra Stoa til Myrene blir etablert. Rekkefølgebestemmelsene knyttet til VA er oppfylt. Høyder/volum Gesimshøyde medregnet eventuell parapet skal ikke overstige 18 meter og mønehøyden skal ikke overstige 20 meter. Bygningene skal ha flatt tak, pulttak eller saltak. Saltak skal ha takvinkel mellom 30 og 35 grader. Reguleringsbestemmelser Bestemmelsene gjengis i sin helhet i vedlegg 5. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 63 av 143

64 Fig. 1.1 Reguleringsplan Fig. 1.2 Tomt med brannstasjon Statsbygg 31.mai 2013 Side: 64 av 143

65 1.2 Arkitektur Generelt Politihuset skal signalisere kvalitet og på en positiv måte synliggjøre offentlig service og fellesskapets verdier gjennom god arkitektur, funksjonelle og gjennomtenkte løsninger og materialbruk. Bygningen skal uttrykke en tydelig identitet og funksjon med utgangspunkt i politidistriktets organisasjon. Viktige kvaliteter i prosjektet vil være nøkterne, robuste og varige løsninger. Bygningen skal være brukerorientert og funksjonelt innrettet, tilpasset de krav som stilles til etatens nåværende og fremtidige arbeidsoppgaver. Bygningen skal fremme et godt arbeidsmiljø innenfor en arealeffektiv planløsning. God tilrettelegging av den enkeltes arbeidsplass sammen med løsninger som gir funksjonalitet i arbeidsprosessene er nøkkelfaktorer for å tilfredsstille disse forventningene. Gode interne kommunikasjonslinjer vektlegges som vesentlige faktorer i forhold til dette. De ulike rommene skal disponeres slik at lokalene får en så optimal løsning som mulig med hensyn til dagslys, spesielle lyd- og sikkerhetskrav samt behov for publikumstilgjengelighet. En hovedmålsetning vil være fleksible løsninger som enkelt skal kunne tilpasses organisasjonsmessige endringer. Planløsning skal være fleksibel i forhold til møterom/kontor, størrelsen på disse og muligheten til å flytte vegger. Møterom skal lett kunne gjøres om til kontor og omvendt. For ikke å begrense muligheten til å flytte vegger må det tas hensyn til at kabling og liknende i bygget ikke skal legges i (skille)vegger. Der er viktig å vurdere plassering av funksjoner og rom, inklusive heis og trapperom, i forhold til rasjonell sonedeling for å redusere antallet kortlesere og ivareta sikkerhetsmessige forhold. Tilrettelegging av gode interne kommunikasjonslinjer og en planløsning med et attraktivt interiør som legger til rette for samarbeid, må vektlegges som grunnleggende faktorer for et positivt og utviklende arbeidsmiljø. Bygningen må dessuten ha et visst potensial når det gjelder utvidelsesmuligheter, for å kunne ivareta fremtidige behov for arealutvidelser. Tilbyder skal vise utvidelsesmuligheter samt merkostnader for å forberede bygget for et på-/tilbygg på ca m Landskap, plassering, atkomst, parkering Ambisjonsnivået på uteområdet skal stå i samsvar med politistasjonen. Dette innebærer at det skal benyttes materialer på uteområdet som uttrykker kvalitet og som bidrar til å underbygge den rollen politistasjonen har. For dekket skal det legges vekt på å benytte materialer av høy kvalitet, eksempelvis naturstein, både i tilknytning til hovedinngang og i tilknytning til utendørs oppholdsareal forøvrig. Det vil ikke bli regnet som tilstrekkelig kun å bruke materialer som asfalt og betong. Det skal være en andel grønt på uteområdet. Det er viktig at man velger en utforming på uteområdet, og en kvalitet på de grønne elementene, som tar hensyn til videre drift av anlegget. Uteområdet skal ikke inneholde elementer som virker hindrende for driften eller for aktivitetene til politiet. Også når det gjelder bruk av de grønne elementene på uteområdet skal det være fokus på at utformingen skal stå i samsvar med kvaliteten på politistasjonen. Videre skal det legges vekt på tydelig markerte inngangssituasjoner, både i trafikkbildet og i fasadebildet. Det skal være lett å finne frem for besøkende. Personalinngang skal være skjermet, evt. direkte fra parkeringsplass. Det skal være funksjonelle og gode overganger mellom inne og ute. Det er et ønske om å redusere bruken av bil på området, og det skal derfor legges til rette for sykkelparkering i nærheten av hovedinngangen til politistasjonen. Det skal etableres sykkelparkering og bilparkering for besøkende i henhold til kommunens krav. Antall parkeringsplasser reservert for personer med nedsatt funksjonsevne skal være minst 5 %, og aldri færre enn 2 stk. Parkeringsplasser for biler til personer med nedsatt funksjonsevne dimensjoneres Statsbygg 31.mai 2013 Side: 65 av 143

66 med 4500 x 6000 mm. Parkeringsplassene bør være i nærheten av hovedinngangen. Atkomst til parkeringsanlegg med inn- og utkjørsel for tjenestebiler og utrykningskjøretøy skal vektlegges og være godt tilrettelagt. Utforming av uteområdet skal ta hensyn til lokalklimaet på stedet. Videre skal det være fokus på bærekraftige og miljøvennlige løsninger. Universell utforming av uteområdet vil bli vektlagt Bygningsutforming Det skal legges vekt på følgende:. Et tydelig formspråk som gjenspeiler seg i planløsning, masseoppbygning, fasadeutforming, materialbruk og fargevalg.. Forholdet til nabobygninger og omgivelser (proporsjoner, størrelser, skala, karakter). Plassering i terrenget. Bygningens orientering, med en utforming som tar sikte på å gi lavt varmetap, lavt kjølebehov og lav energibruk og gode lokalklimatiske forhold. Proporsjoner, arkitektonisk komposisjon i forhold til tomt og omgivelser inklusive god arkitektonisk utforming av tekniske funksjoner på tak. Helhetlig detaljering, materialvalg, farger, eksteriør og interiør. Plassering av rom og funksjoner som gir en effektiv sonedeling og velfungerende kommunikasjonsmønster for de ulike brukergruppene i bygningen. Funksjoner som garasje, utstyrsgarderober og støtterom knyttet til garasje, hundestall, arrest og publikumsmottak vil naturlig ligge på bakkeplan. Lesbarhet i forhold til ulike brukeres forskjellige inngangssituasjoner; Publikumsinngang politistasjon, personalinngang politistasjon, varemottak /økonomiinngang og garasje. En overordnet målsetting er at bygningen skal prosjekteres med nøkterne tekniske og økonomiske løsninger, hvor både investeringskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader inngår i vurderingen (årskostnader/lcc) Med utgangspunkt i disse føringene skal det legges stor vekt på at prosjektet får god arkitektonisk kvalitet Interiør For interiørmessige arbeider forutsettes samarbeid mellom arkitekt og interiørarkitekt. Totalentreprenøren skal ivareta materialvalg, og fargesetting i byggeprosjektet og koordinere dette mot brukerutstyrsprosjektet for å sikre helhetlige og omforente løsninger. Interiørarkitekt skal ivareta grensesnitt mellom bygg og brukerutstyr iht. liste, se pkt.1.9 Bygg og brukerutstyr og vedlegg 6. Politiet kontraherer eventuelt egen IARK som skal bistå ved utarbeidelsen av brukerutstyrsprosjektet og innkjøp av alt løst utstyr. Det ønskes et bygg med enkelt og nøkternt interiør i bestandige materialer, tilrettelagt for enkel rengjøring og vedlikehold, og der noen spesielle funksjoner fremheves kvalitetsmessig. Disse funksjoner er publikumsareal inklusive ekspedisjoner For disse rom skal det medtas høyere kvalitet og mulighet for valg av spesialfarge etc. innenfor et standard fargespekt vedrørende gulv, himlinger, vegger og eventuell fast innredning. Armatur og lyssetting er viktige faktorer i interiørene og det skal for all armatur gis tilbud på 1) normal kvalitet, og som alternativ 2) høy kvalitet, når det gjelder design og funksjonalitet. Det er ønskelig med en stor grad av åpenhet innad i arealene for de ansatte for å inspirere til samarbeid og trivsel. Alle standard enkeltkontorer i bygningen skal ha en størrelse på minimum 7 m2, ref. RFP og skal utformes med skyvedør for best mulig møblérbarhet. Det skal etableres fast felt mot korridor for møblering med skap/hyller langs en langvegg. Vedlagte prinsippskisse kontorløsning viser ønsket utforming av rom og felt mot korridor med tette felt og glassfelt. Se fig 1.3 og 1.4. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 66 av 143

67 I tilknytning til kontorene skal det være felles oppholdsarealer og møteplasser. I tillegg skal spiserommet fungere som et samlingspunkt for de ansatte. Romfunksjoner og programmert romareal er vurdert med tanke på å redusere antall ulike romstørrelser og romtyper for å tilrettelegge for modulbaserte løsninger. I interiørene skal det vektlegges tverrfaglig gjennomprosjekterte, funksjonelle løsninger som er visuelt ryddige og gjennomarbeidet. Det er et krav at bryterpanel, stikkontakt, termostat og lignende samles i et felt, at det ikke reduserer møblérbarheten i rommet og at løsningen er visuelt ryddig. El-kanaler skal plasseres mest mulig diskret, veggflater skal holdes frie og visuelt forstyrrende plasseringer skal unngås. Løsningene skal koordineres mot brukerutstyrsprosjektet både ved utarbeidelsen av justert skisseprosjekt, i forprosjekt- og detaljprosjektfasen Brukerutstyrsprosjektet Det ønskes opsjonspris på IARK for å ivareta brukerutstyrsprosjektet for politiet, se tilbudsskjema. IARKs oppgave vil omfatte planlegging og innkjøp av brukerutstyr iht. liste, se punkt 1.9 og vedlegg 6. Det forutsettes samarbeid mellom arkitekt og interiørarkitekt slik at brukerutstyret blir godt integrert i det ferdige bygget og helhetlige og omforente løsninger sikres. IARK skal bidra til at grensesnittet mellom bygg- og brukerutstyr ivaretas godt. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 67 av 143

68 Fig. 1.3 Prinsippskisse kontorløsning - Plan Statsbygg 31.mai 2013 Side: 68 av 143

69 Fig. 1.4 Prinsippskisse kontorløsning - Oppriss Statsbygg 31.mai 2013 Side: 69 av 143

70 1.3 Kunstprosjekt I forbindelse med byggeprosjektet skal det etableres et kunstprosjekt. Kulturdepartementets eget fagorgan for kunst i offentlige rom, KORO, er ansvarlig for kunstprosjektet. Kunstprosjektet reguleres av Samarbeidsavtale mellom Kunst i offentlige rom (KORO) og Statsbygg om partenes ansvar ved gjennomføring av kunstprosjekter i Statsbyggs byggeprosjekter datert , rev Kunstprosjektet administreres av KORO og finansieres med statlige midler. Kunstprosjektet etableres i KORO på grunnlag av oppdragsbrev fra Statsbygg og KOROS aksept av oppdragsstart. I samspill mellom totalentreprenør og kunstprosjektet skal det legges til rette for at kunst av høy kvalitet blir et vesentlig element i bygningen og/eller i uterommet. Evt. bygningsmessige tiltak vil bli honorert spesielt. Kunsten skal i form og uttrykk berike og stimulere det offentlige miljø i møtet mellom kunst og arkitektur. Kunstprosjektet skal kvalitetssikres i forhold til ivaretakelse av universell utforming. 1.4 Universell utforming ( UU ) Arendal politistasjon med tilhørende utearealer skal gis universell utforming. Kravet gjelder for alle opparbeidede arealer ute og inne og både for publikumssoner og arealer som er forbeholdt ansatte. Oppfyllelsen av kravet til universell utforming skal reflektere forståelse for menneskelig mangfold i møte med årstidsvariasjoner, døgnvariasjoner og andre variasjoner i forventet bruk av anlegget. Kfr. Byggforskserien (2012) Det skal være enkelt for publikum å orientere seg i forhold til inngang og ekspedisjon. Kfr. Byggforskserien (2011) Det må tas hensyn til at svært mange besøkende kun er i politihuset en sjelden gang. Dette medfører at publikumsarealene må være oversiktlige og lette å finne, samt at det skal være enkelt å kunne ha kontroll med hvem som oppholder seg der. Det interne trafikkmønster skal være godt lesbart selv uten utstrakt bruk av skilting. Det skal sørges for god tilgjengelighet for alle, bl.a. slik at alle høydeforskjeller kan forseres ved bruk av rullestol. De politiske føringene med krav om universell utforming er relativt sett nye. Overordnede lovkrav om universell utforming er nedfelt i Plan- og bygningsloven, Diskrimineringsloven, Arbeidsmiljøloven og Lov om offentlige anskaffelser. Konkretiseringen av kravene er ikke entydig presisert. Det er derfor i noen grad en utfordring å overføre de overordnede føringene til konkrete krav i prosjektet. Dersom ikke annet avtales, skal prosjektet utformes i tråd med UU-kravene i TEK 10 og NS (Universell utforming av byggverk Del 1; Arbeids- og publikumsbygninger) Eventuelle avvik fra kravene i NS skal begrunnes og godkjennes av Statsbygg. Blant annet skal følgende krav oppfylles: Alle skal kunne benytte hovedløsningene. Veier, gangveier og oppholdsarealer skal ha tilfredsstillende stigningsforhold og fast dekke. Bygning skal ha enkelt tilgjengelig, godt eksponert og trinnfri adkomst fra bakkeplanet. Bygning skal plasseres og landskap opparbeides/utnyttes på en slik måte at det gir mest mulig likt trafikkmønster for alle brukere. Heis og trapper skal anlegges som korresponderende likeverdige alternativer. Planløsningen skal være enkel og logisk slik at den bidrar til å lette orientering. Inne- og utemiljøet skal ikke gi unødvendige plager for astmatikere og allergikere. Bygningen skal utformes med fokus på akustiske forhold slik at uønsket forhold knyttet til etterklangstid, trinnlyd og lydlekkasje unngås. Det skal etableres teleslynger i ekspedisjon og publikumsareal i forbindelse med denne, i møterom og i avhørsrom. Korridorer skal være minst mm brede. For korridorlengder kortere enn mm kan bredden reduseres inntil mm der det ikke er dører. God koordinering mellom byggeprosjekt og brukerutstyrsprosjekt er et av suksesskriteriene for å sikre Statsbygg 31.mai 2013 Side: 70 av 143

71 universell utforming. Oppfyllelse av kravene til universell utforming berører alle rådgivergruppene. Mange krav må løses tverrfaglig. I tillegg til fagkompetanse innenfor respektive fag må tverrfaglig innsats til for å sikre helhetlige gode løsninger. 1.5 Sikkerhet Generelt Alle nødvendige tiltak for å oppfylle funksjonskrav beskrevet i de andre kapitler, skal være inkludert i tilbudet. Etter valg av prosjekt/utbygger, skal entreprenør sammen med Statsbygg og leietaker gjennomføre en helhetlig og tverrfaglig sikkerhetsanalyse av prosjektet for å kartlegge sikringsbehov og klarlegge de krav som må stilles til detaljutformingen. Dette gjelder ekstra innbruddsikring, utbruddsikring og skuddsikring Sikringsanalysen skal avklare de nødvendige sikringsbehov, som krav til vinduer og dører, yttervegger og takflater, adgangskontroll, låser, alarm, ITV-system mv. Planløsning skal da bearbeides i samarbeid med Statsbygg og leietaker/bruker på bakgrunn av krav til funksjonalitet og omforent sikkerhetsanalyse. Planløsningen må gis en utforming som reduserer behovet for sikringsanlegg til et minimum. Det påhviler entreprenør ansvaret for å tilrettelegge planløsningen slik at tilfredsstillende sikring oppnås, og at det samtidig planlegges god intern kommunikasjon uten unødige barrierer. Det skal tas særskilte sikkerhetshensyn ved utforming av enkelte funksjoner og rom, ref. kravspesifikasjon for spesialrom. Som grunnsikring skal bygningens yttervegger / fasader opp til 4 m over gateplan / tilgjengelig plan alarmsikres av AIA, ved glassknusedetektorer på vinduer, og åpen/lukket-indikasjon på åpningsbare vinduer, luker og dører. Funksjonsnivå: skuddsikring i aktuell klasse medtas med det formål å sikre politiets ansatte i ekspedisjonen og i entre/vindfang på kveld/natt. I tillegg skal man sikre arrestanter som mottar dagslys / luftes i luftegård. Publikumsarealer skal skilles fra den daglige virksomheten i bygget. Publikumsarealet er ikke døgnbetjent. Det skal etableres fysiske tiltak som hindrer motoriserte kjøretøy mv. å trenge inn i bygningen. Disse tiltak må tilpasses de arkitektoniske kvalitetskravene og integreres i utformingen av utearealene på en naturlig måte Adkomst og tilgjengelighet Det vil i hovedsak være fire ulike grupper som skal ha adkomst til politistasjonen. Det er ulike hensyn som skal ivaretas for disse gruppene, og atkomstforholdene må tilpasses dette. Sikkerhetshensyn kombinert med kostnadshensyn tilsier færrest mulig atkomster til bygget. Innbringelse av arrestanter må kunne skje skjermet fra øvrig atkomst/garasje og rømningssikkert. Atkomst til arresten skal være skjermet. Det er vesentlig at det blir lagt til rette for effektiv utrykning fra ordensavdelingens hvilerom / pikett via lager for personlig politioperativt utstyr Sikkerhetssoner Politistasjonens arealer skal deles inn i tre atskilte soner når det gjelder tilgjengelighet:. sone 1, ytre sone, hvor publikum har fri tilgang i politistasjonens åpningstid. Denne sonen omfatter i hovedsak vestibyler og venteareal for publikum med ekspedisjonsskranker og venteareal i forbindelse med eksterne møter og i forbindelse med avhør.. sone 2 hvor publikum og innbrakte har adgang sammen med tjenestemenn / ansatte. Alle avhørsrom må ligge i sone 2. Innenfor sone 2 må det differensieres i forhold til de ulike gruppene av avhørsobjekter slik at innbrakte og vitner ikke møtes. I tillegg må noen møterom ligge i sone 2 slik at eksterne møtedeltakere har utgang til sone 1 i pauser og interne har adgangskontrollert inngang til sone 3 fra møterommene. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 71 av 143

72 Arrest må ha tilgang direkte til avhørsrom i sone 2. Transportveien fra arrest til avhørsrom må være slik utformet at man ikke kommer i kontakt med transportveier for øvrige avhørsfasiliteter i sone 2..sone 3, indre sone, er reservert de ansatte i politiet Det skal være fysisk deling mellom de forskjellige sonene. Skillet skal bestå av dører som skal være låste (åpnes ved hjelp av adgangskontroll). Sikkerhet skal søkes ivaretatt ved fysiske og organisatoriske tiltak før elektroniske tiltak vurderes Personlig/materiell sikkerhet inkl. brannsikkerhet( safety ) Celler i arrest må ha sikre evakueringssoner i umiddelbar nærhet ved branntilløp. Ved en aktivert brannalarm vil en evakuering utføres assistert av personale fra politistasjonen. Døgnkontinuerlig overvåking av arrestceller som er i bruk vil bli utført fra operasjonssentralen. Celler og fasiliteter for arrestanter (toalett/dusj) skal utføres vandalsikkert. For avhørsrom stilles som spesielle krav at risiko for skader på personell og materiell skal minimeres. Det forutsettes at totalentreprenør arbeider for en rasjonell og hensiktsmessig løsning av brannsikkerheten i bygningene og uteområdene. Seksjonering, rømning, branntetting, slukkeanlegg, brannventilasjon og alarmering behandles under respektive fagkapitler Adgangskontroll Det forutsettes at totalentreprenør arbeider for en rasjonell og hensiktsmessig adgangskontroll i bygningene og for de enkelte delområder. Det er viktig at man planlegger utførelsen av adgangskontrollanlegget sammen med planløsningen for å skape en velfungerende løsning for sonedeling med størst mulig begrensning av adgangskontrollanlegget Sikkerhet mot helse-/personskade Det stilles spesielle krav til utforming av arrestområdet med hensyn til mulige sammenstøt / basketak og fare for skader på person. Dette innebærer blant annet krav til avrundede hjørner og sparkelist for varsling i korridorer og soner hvor arrestanten føres i forbindelse med inkvirering, fra evt. ankomst i garasje og frem til personen lukkes inn i en celle. For avhørsrom stilles som spesielle krav at risiko for skader på personell og materiell skal minimeres. Det stilles krav til ventilasjons anlegg fra krim tekniske laboratorier, beslagsrom, undersøkelsesrom for å hindre partikkel og dna smitte og for behandling av kjemikalier og forurenset materiale. 1.6 Miljømål/miljøkrav Miljøkravene gjelder alle fag og det er totalentreprenørens ansvar å følge disse opp og rapportere jevnlig. Statsbygg og Politiet har miljøkrav som i hovedsak gjelder energi, materialer, blokkdelt energimålingog oppfølging, samt avfall. Disse er gjengitt i et eget miljøoppfølgingskjema. Noen av elementene i fokus er listet opp nedenfor. Totalentreprenør skal videreutvikle og rapportere hvert kvartal frem til overlevering. ENERGI Krav: Maksimalt energibruk iht. NS Oppdeling av anlegg/ romplassering i forhold til driftstid og romfunksjon for å få mulighet for å stenge av soner i bygget i forhold til bruk. - Aktiv automatisk oppfølging av energi- og vannforbruk ved å legge til rette for et riktig antall målere. Virkelig energibruk skal være målbart og skal følges opp ukentlig med rapport fra EOS (Energi Statsbygg 31.mai 2013 Side: 72 av 143

73 Oppfølgings System) med ET- kurve. Måltallet skal i tillegg følges av en stipulert driftstid som skal fremskaffes av entreprenør i samarbeid med bruker og Statsbygg. Antatte driftstider, slik de foreligger nå, er oppgitt i BP og skal benyttes som basis. Tilgang skal være WEB-basert. EOS-systemet skal også ha en modul for avfall og CO2. - Behovet for energi skal minimeres ved å utforme bygningskroppen slik at den gir redusert varmetap, redusert kjølebehov og minimal energibruk. Delmål: - Minimum 80 % temperaturvirkningsgrad på varmegjenvinning av ventilasjonsluft for hvert anlegg (gjelder ikke kjøkken samt spesielle anlegg). - Det skal installeres og etableres et idriftsatt og fungerende system for effektbegrensning. Et system for effektbegrensning stenger av energisoner (eks. varmtvannsbereder, varmekabler osv.) i perioder der man nærmer seg en effekttopp. Kravet innebærer at det tas hensyn til dette i prosjekteringsfasen ved soneinndeling. - Bygningsmassen skal ha utvendig solavskjerming på alle sider av bygget. Solavskjerming skal ha manuell betjening, unntatt for store glassfelt i ekspedisjonen, kantine og store møterom der det skal være automatisk motorstyring med individuell lokal overstyring. Solreflekterende glass kan eventuelt benyttes i tillegg til utvendig solavskjerming for å oppnå temperaturkravene. Velges solreflekterende glass skal disse ha en total lysgjennomgang på minst 66 % (mest mulig fargenøytralt glass). - Bygningenes tetthet skal dokumenteres med målinger (termofotografering iht. NS-EN 13187) før overtakelse og minimum oppfylle byggeforskrift. - Behovsstyring av lys mht. tilstedeværelse og dagslys. - Radiatorer skal monteres på vegg / brystning under vindu, ikke i konvektorgraver. Det skal kunne benyttes konvektorgrav for radiator der det monteres vindu til gulv, uten vegg / brystning. MATERIALER Det skal tilstrebes å bruke materialer som medfører minst mulig miljøbelastning i forbindelse med framstillingen og som påvirker miljøet minst mulig både i driftsperioden og etter avhending. EPDer for min. 10 av de mest brukte bygningsmaterialene, samt CO2-regnskap. 1.7 Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) Generelt Bygningen, tekniske installasjoner og utendørsanlegg skal tilrettelegges for optimal drift, et effektivt vedlikehold, og enkelt renhold. Hensyn til FDVU og miljø skal ivaretas i alle prosjektets faser. Planer og dokumentasjon på oppfølging skal fremlegges. Ansvar for FDV-planlegging og prosjektering er beskrevet i Statsbyggs Ytelsesbeskrivelser, Avtaledokument og Anbuds- og kontraktsbestemmelser. Entreprenør skal gjennom sine egenkontrollsystemer dokumentere at myndighetskrav, Statsbyggs krav og forutsetninger er tilfredsstilt Krav og forutsetninger For å sikre optimal drift og vedlikehold må følgende forhold ivaretas av entreprenøren ved prosjekteringen og i byggeprosessen:. Det skal benyttes Tverrfaglig merkesystem TFM. For nærmere beskrivelse se PA Det skal brukes 3 siffer løpenr. på systemnivå og 3 siffer på komponentnivå.. FDV-dokumentasjonssystemet TIDA skal benyttes for FDV- dokumentasjons-innsamling. Entreprenør skal være ansvarlig for innsamling av FDV-dokumentasjon. Kurs for bruk av TIDA vil bli gitt i regi av Statsbygg, ED. Informasjon om TIDA finnes på FDVdokumentasjonen skal være ferdig innlagt i TIDA før overtakelse av bygget finner sted.. Opplæringsplaner for de respektive fag skal godkjennes av Statsbygg og brukere. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 73 av 143

74 . Det skal velges konstruksjoner, tekniske systemer, materialer og utstyr som er drifts-, vedlikeholdsog renholdsvennlige (standard, levetider, fleksibilitet, miljø). I rom med stor takhøyde må det tilrettelegges for/tas hensyn til behovet for tilsyn, renhold og vedlikehold av høyt monterte vinduer, lysarmaturer og andre installasjoner. Inngangspartier skal ha overbygg og avskrapningsparti med rister, drenering og varmekabel.. Tekniske rom skal plasseres inne i bygningen og være lett tilgjengelige. Plassering av tekniske rom skal vurderes i forhold til hvilket sikkerhetsnivå (security) det er generelt for bygningen og hvilken konsekvens dette har for utstyr som installeres i respektive teknisk rom. Hensyn tas til ut- og inntransport av utstyr. Det må etableres god og sikker tilgjengelighet til tekniske rom og til installasjoner plassert i tekniske rom.. Volum og areal som avsettes til tekniske rom og annet teknisk utstyr, rør og kanaler i sjakter, over himlinger mv. skal være stort nok til at vedlikehold, reparasjoner, utskiftninger, målinger og renhold skal kunne utføres på en enkel måte. 1.8 Kulturminneforvaltning Kulturminnemessige forutsetninger og føringer Det antas at det ikke er spesielle føringer for denne tomten, men det skal tas hensyn til nabobygninger. 1.9 Bygg og brukerutstyr Se vedlegg 6 for fordeling mellom bygg- og brukerutstyr. Byggutstyr skal leveres av entreprenør, og fremkommer av ovennevnte liste og byggeprogrammet(herunder romfunksjonsprogram (rfp). Alt brukerutstyr bearbeides i eget prosjekt Brukerutstyrsprosjektet og politiet vil eventuelt kontrahere egen interiørarkitekt som vil bistå ved utarbeidelsen av dette. Det skal tilrettelegges med tilstrekkelige innfestingsmuligheter og skrufasthet alle steder det er behov for det for feste av fast innredning eller utstyr. Dette gjelder både bygg- og brukerutstyr. Innfestingsmulighet for teknisk brukerutstyr skal medtas. Ved hver oase oppholdssone i fellesareal / korridor må det tilrettelegges med plass (nisje) og uttak til vann / avløp / strøm for kaffemaskin / vanndispenser. Se byggeprogram og rfp for beskrivelse av innredning/utstyr. Entreprenør skal ha koordineringsansvaret for montering av alt bygg- og brukerutstyr. Dette må innarbeides i fremdriftsplanen. SKILTING Utvendig og innvendig skilting skal inngå i leveransen. Utvendig skilting inkluderer belyst fasadeskilting for politistasjonen, skilting av parkering og skilting i utearealer. Visuell profil for utvendig skilting skal være i samsvar med politiets skiltpraksis og designprogram og må avklares i samråd med bruker. Innvendig skilting inkluderer alle dører merket med romnummer, skilting i heis, samt nødvendig skilting for orientering i trapperom og korridorer. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 74 av 143

75 2 Bygning 2.0 Generelt En del overordnede forhold som berører bygningsteknikk er omtalt i kapittel 1 Overordnete føringer tverrfaglige tema Bestemmelser og henvisninger Prosjekteringen skal utføres i henhold til de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter og til Statsbyggs spesifikasjoner der disse setter strengere krav. I vedlegg gis supplerende krav til en del rom, men gjelder etter øvrige krav i dette kapittel dersom det skulle være motstrid Utforming og materialvalg Generelt Bygget skal prosjekteres med løsninger som er teknisk funksjonelle og økonomisk gunstige for byggherren, slik at lave årskostnader oppnås (hvor både investeringskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader inngår i vurderingen). Bygget skal være rasjonelt og enkelt utformet, og av god kvalitet. Det skal benyttes materialer som generelt er robuste og egnede. Generelt skal byggemetoder, konstruksjons- og materialvalg baseres på anerkjente og velprøvde løsninger og utførelser, som sikrer minimal risiko for skade eller ulempe på miljø og helse. Det vises i denne sammenheng til aktuelle Sintef Byggforsk-publikasjoner, -rapporter og Byggforskserien. Det forutsettes at de prosjekterte løsningene fremlegges for Statsbygg, jf. ytelsesbeskrivelsen. Fuktsikre løsninger skal velges. Det henvises til Kfr. Byggforskserien Vurdering av fuktsikkerhet. Kontrollpunkter. Denne gjelder både i prosjekterings - og byggefasen og skal benyttes som en sjekkliste. Fuktsikkerhet i byggeperioden: Begrense tilførsel av fukt utenfra (regn, slagregn, snøinndrev, fukt fra grunnen.) Begrense tilførsel av fukt innenfra (vanndamp ved luftlekkasjer eller diffusjon.) Begrense byggfukten (byggematerialenes fuktinnhold ved lukking av konstruksjonene.) Gi konstruksjonene god uttørkingsevne. Bygningsdeler med begrenset levetid skal kunne skiftes ut på en teknisk og økonomisk forsvarlig måte. Bygningsdeler med behov for jevnlig vedlikehold må ha god tilgjengelighet uten bruk av spesialinnretninger. Veggoppbygging skal inkludere tilstrekkelig med spikerslag / skrufast plater for alt utstyr, inklusive beskrevet brukerutstyr, som skal monteres i respektive rom. Miljøaspekter Det skal benyttes varige materialer uten innehold av farlige stoffer. Det stilles krav til dokumentasjon av miljøegenskaper på valgte produkter. Det skal velges materialer / løsninger som minimerer avfallsmengden i byggeprosessen. Krav til våtrom Våtromsnormen skal legges til grunn for alle våtrom. Relevante anvisninger i Byggforskserien skal danne basis for de valgte løsningene i bygget. Materialtyper eller konstruksjoner som avviker fra dette prinsippet må kartlegges spesielt og dokumenteres. Overflater / farger Farger skal brukes bevisst for å fremheve hovedformene og gjøre det lettere å finne frem. Planløsning, utforming, fargebruk, materialvalg og overflatebehandling skal inngå i en gjennomtenkt helhet for å Statsbygg 31.mai 2013 Side: 75 av 143

76 avhjelpe avlesningen av den romlige situasjonen. For orienteringen er det spesielt viktig at dører og overgangen mellom vegg og gulv er lesbar Toleranser Toleransekrav til materialer og utførelse skal fastsettes og vurderes av entreprenøren i hvert enkelt tilfelle. Toleransekrav som stilles til de ferdige produktene skal være nøkterne, men vel tilpasset de funksjoner som skal ivaretas. Der ulike konstruksjonsdeler møtes skal totalentreprenør påse at det ikke er et misforhold mellom toleransekravene som er stilt til de ulike konstruksjonsdelene. Følgende minstekrav til toleranser kreves iht. NS 3420: Generelt anvendes normalkrav for toleranseklasse. Normalkrav er angitt i NS :2009 og NS :2009/AC:2010. For overflater og planhet av datagulv og underlag for banebelegg skal toleranseklasse PA velges. For parkett kreves toleranseklasse B (2) i henhold til tabell 18 i NS 3420-Q Belastninger Aktuelle laster skal vurderes og fastsettes ut fra forventede virkelige laster, relevante Eurokoder, samt nedenfor angitte generelle krav. Entreprenøren er ansvarlig for å avklare spesielle belastninger på bærekonstruksjonene fra for eksempel antennemast på tak (se kap. 55.9) og andre spesielle konstruksjoner og/eller belastninger som inngår i prosjektet. Vindfang og vestibyleområde skal dimensjoneres for nyttelast 5,0 kn/m². Heis og transportarealer må ha tilstrekkelig bærekapasitet for daglig transport og for bytte av komponenter/installasjoner (f.eks. safe). Funksjoner eller rom som krever spesielt store nyttelaster søkes lagt til egne soner/kjerner hvis dette er forenlig med øvrige romkrav. Nærarkiv dimensjoneres for nyttelast minimum 3,0 kn/m². Fjernsafe (ammunisjonsrom) får stor belastning (pall med ammunisjon 1150 kg, inkl. jekketralle). Dette må tas hensyn til for rommet og for adkomstvei til fjernsafen. 2.1 Grunn og fundamenter Generelt All geoteknisk prosjektering skal baseres på Eurocode 7, NS-EN1997-1:2004 og valg av geoteknisk prosjekteringsklasse skal foreslås av entreprenøren med begrunnelse. Prosjektering av seismiske påvirkning skal baseres på Eurocode 8, gjeldene utgave. Grunnarbeider og fundamenteringen skal være utført slik at eventuelle skader som sprekker, riss, skjevheter, fukt i konstruksjonene etc. ikke utvikler seg i byggets levetid. Dette gjelder så vel skader som fører til ulemper for brukers daglige drift, skader på innmontert utstyr eller skader som kan virke skjemmende på innvendige eller utvendige overflater. Alle lokaler skal være tørre. Det skal ikke kunne forekomme muligheter for fuktskader som kan nedsette brukbarheten av enkelte rom Grunnforhold Det er ikke utført grunnundersøkelser på tomta i denne fasen. Grunnforholdene som er beskrevet her er basert på følgende referanser: 1. Grunnundersøkelse for brannstasjon ved Sandbekktoppen på Stoa, rapport fra Ing. R. Rose datert Kvartærgeologisk kart over løsmasser, berggrunn I forbindelse bygging av brannstasjon på nabotomta ble det utført grunnundersøkelse i Statsbygg 31.mai 2013 Side: 76 av 143

77 Grunnundersøkelsene besto av 11 stk. totalsonderinger og 7 stk. manuelle boringer. I tillegg ble det målt inn 51 punkter med fjell i dagen nær tomta for brannstasjon. Boringene viste dybder til fjell fra 2 m til 7 m. 7 punkter boret med håndholdt utstyr pga. myra var for bløt for boreriggen. Det var hovedsakelig steinfylling over fjell hvor det er boret totalsonderinger. I følge kvartærgeologisk kart karakteriseres område ved tomta for politistasjon som bart fjell, stedvis tynt dekke, se Totalentreprenøren vurderer om det er behov for grunnundersøkelser. Kostnader til eventuelle grunnundersøkelser innkalkuleres i totalentreprisen Beskrivelse av tiltaket Grunnarbeidene vil hovedsakelig bestå av opparbeidelse av tomt, graving, terrengarrondering, sprengning, grøfter, drenering osv. Det blir også arbeider med fundamentering av alle bærekonstruksjoner. Videre vil arbeidene bestå av opparbeiding av areal for kjøreveier, parkering, grøntareal etc. Overvannshåndtering for området må ivaretas. Det må redegjøres for håndtering av grunnvann. Drenering utføres etter anerkjente metoder jfr. NBI-blader. Det må utarbeides planer med tegninger og beskrivelse for dette Fundamentering Entreprenør skal vurdere alternative fundamenteringsløsninger og redegjøre for den valgte fundamenteringen. Nødvendige arbeidstegninger og beskrivelse skal utarbeides Forurensning i grunnen Det avklares om det er fare for eventuell forurensning i grunnen og utarbeides rapport vedrørende forurensningen for den valgte tomten. Forurensning i grunnen håndteres iht. forskrifter fra Klif. Totalentreprenøren skal vurdere behov for miljøundersøkelser. Eventuelle kostnader til miljøundersøkelser medtas i tilbudet Naboforhold Byggearbeidene skal gjennomføres slik at det unngås skader på nabobebyggelse. All sprengning skal utføres skånsomt, og i henhold til lover og forskrifter. Det skal settes krav til støy og rystelser som skal følges. Planleggingen av grunnarbeidene må ta hensyn til dette. Totalentreprenøren er økonomisk ansvarlig for alle skader som følge av grunnarbeider og sprengning for øvrig. TE plikter å gjøre seg kjent med alle forhold som kan tenkes å ha betydning for arbeidene. Ved utførelse av arbeidene må det tas hensyn til eksisterende bebyggelse. Entreprenøren skal kartlegge naboforhold for å innhente opplysninger i nabolaget samt om tomtas beskaffenhet, som kan påvirke eller setter begrensninger for byggearbeidene. De nabobygg og konstruksjoner som ligger i prosjektets influensområde (enten er i direkte kontakt med prosjektets tiltak eller blir eksponert av skaderisiko), skal dokumenteres med film / foto og beskrivelse. 2.2 Bæresystem Generelt Plassering av søyler og andre bærende elementer må sees i sammenheng med fasadeoppbygging og ønsket om størst mulig fleksibilitet for innredning, møblering, parkering og lignende. Kommunikasjonsveier/linjer skal være fri for søyler. Hver enkel biloppstillingsplass inklusive funksjonsareal skal være fri for søyler. Det skal anvendes en konstruksjonsmodul som er teknisk og økonomisk rasjonell. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 77 av 143

78 Med unntak av nødvendig vindavstivning og vegger som utgjør brannskille, skal innvendige bærende vegger søkes unngått. Akseptable deformasjoner vurderes ut fra både tekniske og funksjonelle krav som fare for skade på andre bygningsdeler, lydlekkasje, brann, fallforhold mv. Generelt skal nedbøyninger for det enkelte konstruksjonselement (fra horisontalplan) ikke overstige 1/300 eller 25 mm. Eventuelt avvik fra disse nedbøyningskravene skal godkjennes av Statsbygg. 2.3 Yttervegg Generelt Ytterveggen skal bestå av bestandige materialer og kreve lite vedlikehold. Det skal også legges vekt på sikring av anlegget både mht. utbrudd / innbrudd og brannstifting. Som basisbeskyttelse skal bygningens skall / yttervegg / fasade inntil 4 meter over bakkeplan ha ekstra beskyttelse. Dersom bygningen har halvtak, karnapper eller lignende som kan nås fra bakkeplan, heves utgangspunktet for beregning av de 4 meter fra toppen av disse konstruksjonene. En sikringsanalyse skal avklare nødvendige sikringsbehov. Det skal vurderes behov for ekstra innbruddsikring, utbruddsikring og skuddsikring av vinduer og dører samt yttervegger og takflater. Veggens konstruksjon samt tilslutninger til søyler, etasjeskillere mv. skal være utformet slik at kuldebroer i størst mulig grad unngås. Ytterveggens vindtetting skal være effektiv, og alle skjøter og tilslutninger skal være klemt eller fuget. Ved valg av konstruksjon, material, oppbygging av bygningsdeler og overflater skal det tas tilstrekkelig miljøhensyn og dokumenteres i henhold til gjeldende normer og forskrifter. Materialvalg samt energiforbruk vektlegges Vinduer, dører, porter Vinduer Generelle krav til vinduer Vinduene utføres av vakuumimpregnert trevirke, malt i NCS-farge på fabrikk og utvendig aluminiumskledning (mantling) pulverlakkert i RAL-farge. Utforinger og innvendig listverk skal utføres i furu, malt på fabrikk i NSC farge. Alle farger skal være forelagt Statsbygg før produksjon. Alternativt kan det benyttes aluminium / stål karm / rammeprofiler med innebygd kuldebrobryter. Aluminium / stål leveres med overflate natureloksert eller pulverlakkert i RAL-farge. Valg av vinduskonstruksjon og materialer må ta hensyn til nødvendige sikkerhetskrav og energikrav. Alle vinduer skal være typegodkjent av NDVK (Norsk Dør- og Vinduskontroll) til enhver tid gjeldende kravspesifikasjon. Kfr. Byggforskserien Ved eventuelt bruk av overlys og store glassfelt må energieffektivitet og godt inneklima sikres. Sjenerende kaldras og kuldestråling må unngås. Ordinære arbeidsrom (for eksempel kontor, undervisnings- og møterom) skal ha brystning. I publikumsareal i forbindelse med ekspedisjonen og i spiserom skal det være større vindusformater for å skape åpne og lyse lokaler og her kan store glassfelt aksepteres. Vinduer skal generelt være innadslående for å lette vindusvask. Utforming og plassering må løses slik at vindusvask kan gjøres fra innsiden på en rasjonell og trygg måte. Lufting må kunne gjøres samtidig som solavskjerming benyttes. Vinduene skal være sikret mot innbrudd i luftestilling. Vinduer skal ha enhåndsbetjening. Åpne/lukkebeslaget skal primært plasseres høyst 1100 mm over gulvnivå subsidiært inntil 1200 mm over gulvnivå. Det skal i utgangspunktet være fri passasje frem til det åpningsbare vinduet. For glassflater som eventuelt ikke nås fra vanlig gulv, skal det tilrettelegges for heise- eller løfteanordninger. Krav til U-verdi følger av kapittel 1.6. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 78 av 143

79 Vinduer med behov for sikring Vinduer som trenger sikring mot hærverk skal ha minimum motstandsklasse P2A ifølge. NS-EN356. Utvendige glasslister skal sikres mot å bli skrudd ut. Dette kravet skal minst omfatte fasade / yttervegg / vindu innenfor en sikkerhetssone inntil 4 meter over bakkenivå / evt. 4 meter over halvtak, karnapper eller lignende som kan nås fra bakkeplan. Dagslysinnfall - arrestceller Alle celler skal ha dagslysinnfall som skal være tilstrekkelig til å gi en forståelse av døgnvariasjoner. Prosjektert løsning for dagslysinnfall må godkjennes av Statsbygg. Felter med glass eller annet lystransparent materiale i forbindelse med dagslysinnfall til arrestceller må utføres innbruddsikkert og utbruddssikkert samt vandalsikkert. Luftegård i forbindelse med arrestceller skal ivareta tilstrekkelig dagslysinnfall og frisk luft og sikres med glass, port, gjerde eller gitter og utføres innbruddsikkert og utbruddssikkert samt vandalsikkert Inngangsparti og ytterdører, vindfang, porter: Inngangsparti Inngangsparti skal være overbygget/skjermet. Det må være universelt utformet, og dørene skal ha automatisk åpning. Vindfang Hovedinngangen og personalinngang skal i tillegg til overbygget / skjermet inngangsparti, ha vindfang. Hensikten med vindfanget er å opprettholde ønsket inneklima i bygningen. Vindfanget skal planlegges fortrinnsvis med rette ganglinjer, og skal være dimensjonert slik at det er tilstrekkelig plass mellom ytterdører og innerdører for personer med hjelpemiddel som rullator, rullestol, ledsager eller førerhund og slik at godt inneklima opprettholdes innenfor vindfanget. Det skal være plass til snusirkel med diameter på 1600 mm utenfor dørenes slagradius. Informasjonstavler og skilt i vindfanget skal plasseres slik at brukeren kan stoppe opp og lese informasjonen uten å være til hinder for ferdsel ut og inn av bygningen. Se også NS kap.7. I direkte forbindelse med vindfanget skal det være eget venterom natt, eventuelt som del av vindfanget. Dette ekspederes via egen nattluke. Generelle krav til ytterdører Antall ytterdører (inklusive rømningsdører og personalinnganger) bør være færrest mulig av sikkerhetsmessige årsaker, men likevel mange nok til rasjonelle inn- og uttransporter i bygningen. Dører skal være funksjonelt utført. Karmer med innlisting, terskler, dørblad, evt. glass, fast beslag (dvs. hengsler, sparkeplater, låskasser etc.) og løst beslag (pumper, låser, håndtak, vridere, åpningsanordninger etc.) skal planlegges slik at offentlige krav og kravene i dette byggeprogrammet inkl. vedlegg blir godt koordinert og resulterer i at dørene fungerer feilfritt. Ytterdører skal utføres som isolerte dører med glass og metallprofiler i karm og ramme. Overflate eloksert børstet eller lakkert. Det skal være automatiske skyvedører i vindfang, fordi sidehengslete dører er vanskelig å bruke for personer med redusert mobilitet. Manøvreringssonen på begge sider av døren skal ha en diameter på minst 1600 mm utenfor dørens eventuelle slagradius. Alle dører skal ha en bredde på minimum 9 M og en høyde på minimum 21 M. Alle dører skal tilfredsstille UU-krav iht. NS Dørbredder fremgår også av rfp, se drofus. Den nødvendige betjeningskraften på en manuell dør skal ikke være mer enn 20 N (tilsvarer 2,0 kg) Dører som krever betjeningskraft ut over 20 N, skal ha elektromekaniske åpne/lukkesystemer. Ytterdører skal tilfredsstille krav og prøvingsregler til innbruddssikkerhet angitt i EN 1627 min. klasse II. Sparkeplate skal benyttes på alle ytterdører og skal være i min. 1,2 mm stålplate, syrefast rustfri børstet stål. Sidehengslete ytterdører skal ha en konstruksjon som muliggjør feste av Statsbygg 31.mai 2013 Side: 79 av 143

80 sparkleplate/beskyttelsesplate i hele dørbladets bredde, fra dørens underkant og opp til 350 mm over ferdig gulvnivå. Matter Matter i inngangsparti skal monteres i tretrinnssystem: avskrapningsrist, avskrapnings-/ børstematte, absorbsjonsmatte. Avskrapningsrist skal plasseres foran alle ytterdører for å hindre at sand og bøss blir fraktet inn. Avskrapningsristen skal ha en minste ganglengde på 2 m i minst samme bredde som døråpning, og skal legges i plan med øvrig belegg i inngangssonen. Den skal legges i en brønn med drenering. Risten skal maskemål maks. 10 x 20 mm med lengderetningen på maskene i gangretningen. Det skal ikke være nivåforskjeller mellom gulv ute og gulv inne ved inngangspartiet. Hvis døren har terskel skal den ikke bygge mer enn 25 mm over gulvnivå. Innenfor ytterdør, eventuelt i vindfang, skal det være en nedsenket seksjonert avskrapnings- / børstematte i minst samme bredde som utvendig. For at avskrapningsmatten skal være lett å forsere, må den være nedfelt i underlaget uten høydeforskjell, ha hard overflate og finmasket struktur og samme krav til maksimumsmål for masker som til utvendig rist. Kombinert med eller innenfor avskrapnings- / børstematten og innenfor eventuelt vindfang med avskrapnings-/ børstematte avsettes nødvendig plass til absorpsjonsmatter. Disse må ikke komme i konflikt med underkant av sidehengslede dørblader og bør derfor også felles ned i gulv. Se også Byggforskserien og pkt. 43. Inngangsdør i forbindelse med varetransport Inngangsdør i forbindelse med varetransport (varelevering med Europapaller mv) skal tilpasses funksjonens krav til robusthet. Inngangsdør i forbindelse med arrest Arrestinngang skal utføres slik at funksjonens krav til robusthet tilfredsstilles og være skjermet for innsyn. Krav til glass i forbindelse med ytterdører / inngangsdører Glass skal benyttes i dører i inngangspartier. Glass i inngangspartier må være herdet eller laminert. Det skal være glass i dører fra vindfang inn til publikumsareal. Glassdører skal være merket. Merkingen skal være horisontal i to høyder med senter på henholdsvis 900 mm og 1500 mm. Merkingen må stå i kontrast til bakgrunnen, og den skal plasseres på begge sider av glasset for å bryte reflekser. Det merkede feltet skal ha en bredde på minst 50 mm. Glassdørene skal merkes ulikt fra glassveggene. Det skal sikres med laminert glass eller kombinasjon av laminert glass og herdet glass mot vandalisme eller innbrudd. Krav til lås Dørene i hovedinngangspartiet inklusive dører fra vindfang til publikumsareal skal ha fjernstyrt lås og motordrevet åpner, som kan overstyres fra ekspedisjonen. Ytterdører samt dører fra felles inngangsarealer til de forskjellige brukerne i bygningen skal leveres med både daglås og nattlås. Se for øvrig følgende sikkerhetskrav i dette byggeprogrammet, kap. 15 og 54. Døråpner / adgangskontroll (kortleser) Døråpner/adgangskontroll (kortleser) skal monteres lett synlig i kontrast til bakgrunnen og være merket med nøkkelsymbol. Døråpner/adgangskontroll (kortleser) plasseres mellom 800 mm og 1100 mm over gulvnivå og slik at kollisjon med dørbladet unngås. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 80 av 143

81 Garasjeporter Porter skal være isolerte metallporter, natureloksert, børstet eller lakkert i RAL-farge, og med god varig tetting på alle fire sider (bunn, sider, topp). Minimumsmål port fri åpning (b x h) = 3,30 m x 3,30 m. Garasjeporter skal være motorstyrt med kortleser på begge sider i tillegg til fjernbetjening. Portene skal kunne overstyres manuelt med snor for åpning fra innsiden, og være sikret mot enkle belastninger / påkjørsel. Portene skal dimensjoneres for minimum 130 åpninger pr. dag og krav til åpningstid er maksimum 18 sekunder Utvendig kledning og overflate Ytterkledningen skal bestå av materialer med overflater som er bestandige og enkle å vedlikeholde. Prinsippet om 2-trinns tetting gjelder. Krav om 2-trinns tetting innebærer bl.a. at kledninger skal være luftet. Dette prinsippet gjelder også for glassfasader som isoleres. Fugemasse skal ikke eksponeres for UV-stråling. Ytterkledningen skal tåle kjemikalier til bruk for fjerning av tagging. Ved vurdering av ytterveggsmateriale skal det i tillegg også legges vekt på sikring av anlegget både mht. utbrudd, innbrudd og brannstifting. Skrånende yttervegger ( 1 ) med eventuelle vinduer utformes i prinsipp som takkonstruksjon. Drensvann som inneholder salter f.eks. fra murte eller støpte forblendinger må ikke føres ut over vinduer, da dette ødelegger glasset. Nødvendige fendere eller annen beskyttelse av yttervegg med kledning og overflater i forbindelse med transport- og kjørearealer skal medtas. Opplysende skilting som forteller om den aktuelle brukeres virksomhet skal medtas i henhold til normal skiltbruk for virksomheten. Andre skilt på fasaden er ikke tillatt. Det skal medtas skjulte forsterkninger i yttervegg og bak kledning for innfesting av eventuelle skilt Solavskjerming Solavskjerming må sees i sammenheng med kravene til inneklima og komfort i byggeprogrammets kapittel for VVS. Det skal være utvendig solavskjerming på alle vinduer og glassfelter på alle fasader. Solavskjerming skal utformes med god kvalitet på en måte som ivaretar en driftssikker og bestandig funksjonalitet. Det skal ved bruk av solavskjerming være mulig å arbeide med en PC foran vinduer uten å få sjenerende sollysinnfall. Det skal benyttes persienneløsning eller likeverdig løsning hvor effekt og driftssikkerhet likeverdig eller bedre enn persienneløsning skal dokumenteres. Solavskjerming skal ha automatisk motorstyring med individuell overstyring (med betjening fra innsiden) og inkludert solstyring samt vindføler. Denne overstyringen må være driftssikker og ha enkel betjening. Det skal tas hensyn til enkel tilkomst for rengjøring og vedlikehold. Persienneløsning skal integreres i vindussmyg og bestå i 80 mm vulstede lameller med kantflens, med dekkasser og stormsikre styreskinner på siden, i pulverlakkert aluminium, RAL farge tilpasset vinduer. Solreflekterende glass kan eventuelt benyttes i tillegg til utvendig solavskjerming for å oppnå temperaturkravene. Velges solreflekterende glass skal disse ha en total lysgjennomgang på minst 66 % (mest mulig fargenøytralt glass). Areal i bygningen som har behov for blending av daglys i forbindelse med bildefremvisning, bildeproduksjon eller lysfølsom virksomhet skal utstyres med nødvendige blendingsgardiner med snortrekk eventuelt el-styrt som utfores med godkvalitet på en måte som ivaretar driftssikker og bestandig funksjonalitet Utstyr og kompletteringer Fugemasser, plastfolier Statsbygg 31.mai 2013 Side: 81 av 143

82 Minste tykkelse på plastfolie settes til 0,2 mm. Fugeskum som feste- eller tettemiddel skal ikke benyttes av tekniske og miljømessige grunner. For valg av fugemasse skal det tas nødvendig miljøhensyn Beslag Det skal legges opp til bruk av materialer som er korrosjonsbestandige og har nødvendig styrke for oppgaven. Kfr. Byggforskserien A (2004). Beslagsskjøter skal dobbeltfalses eller skjøtes på andre likeverdige eller bedre måter. Beslag, tekkematerialer som ligger i kontakt, eventuelt får avrenning fra den ene over til den andre, må ha sammenfallende tekniske egenskaper slik at utilsiktet materialtæring ikke oppstår. Dette gjelder også valg av festemidler. Kfr. Byggforskserien (2004) vedrørende mulige skader i tilknytning til beslag Andre deler av yttervegg Skuddsikring Skuddsikre glassfelt og vinduer skal leveres i henhold til sikkerhetsanalyse. Skuddsikre glassfelt og vinduer sikres med glasstype BR4 SF i henhold til NS-EN Denne glasstypen er testet for våpen 0,44 magnum på skyteavstand 5 m - 3 skudd. Tilsvarende skuddsikring av vegger. Rommene/ funksjonene skal ha skuddsikring i beskrevet høyde. Kravet innbefatter samtlige veggkomponenter innenfor angitt høyde; som glass, rammer av metall og karmer, luke mv. Vinduer med behov for sikring mot hærverk skal ha minimum motstandsklasse P2A ifølge. NS-EN Innervegger Ikke-bærende innervegger Generelt Ikke bærende skillevegger ønskes prinsipielt utført med ikke brennbar gipsplatekledning. Veggene skal dimensjoneres i forhold til netto etasjehøyde og i forhold til nødvendige brann og lydkrav. Veggen føres helt opp til etasjeskiller / dekke for å ivareta nødvendig lydklasse og eventuell brannklasse. Nødvendige tilslutningsdetaljer mot tilstøtende bygningsdeler for å oppnå lyd og brannklasse ivaretas. Det vises til Byggforskserien og Veggene skal dimensjoneres for tunge dører og det skal medtas forsterkninger over dør for montasje av dørautomatikk og på siden av dør for montasje av hengsler og låskasse / sluttstykke. Skillevegger mellom kontorer Det bør monteres fleksible kontorskillevegger i areal som kan ha behov for planendringer, slik at vegger lett kan flyttes. Det må dokumenteres at kontorskilleveggene tilfredsstiller nødvendig lydklasse som kreves. Kfr. Byggforskserien For eventuelle brannkrav i kontorskillevegger Kfr. Byggforskserien Tekniske installasjoner skal ikke monteres i fleksible skillevegger, slik at ombygging vanskeliggjøres. Skillevegger i våpenrom, pusserom, ammunisjonslager Vegger utføres i mur eller betong med brannklasse EI60. Krav til skuddsikkerhet er gitt i kap samt i kap. 29 Skillevegger i arrest Vegger utføres i mur eller betong med brannklasse EI60. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 82 av 143

83 Krav til skuddsikkerhet er gitt i kap samt i kap. 2.9 Skuddsikker vegg Krav til skuddsikkerhet er gitt i kap , samt kap Følgende rom skal skuddsikres:. Vegg under betjeningshøyde i skranke/ekspedisjon + horisontale plater i kontorpultene.. Vegg med nattluke Vinduer, dører, foldevegger Dører Generelle krav til innerdører Innvendige dører skal være funksjonelt utført. Karmer med innlisting, terskler, dørblad, evt. glass, fast beslag (dvs. hengsler, sparkeplater, låskasser etc.) og løst beslag (pumper, låser, håndtak, vridere, åpningsanordninger etc.) skal planlegges slik at offentlige krav og kravene i dette byggeprogrammet inkl. vedlegg blir godt koordinert og resulterer i at dørene fungerer feilfritt. Hvis annet ikke er spesifisert eller satt som krav anvendes massive slagdører med hengsling i sidekarm. Dørbladoverflate (slagdører) skal være i høytrykkslaminat med kantlist av harved, plast eller aluminium og ferdig overflatebehandlet heltrekarm eller stålkarm. Terskel skal utføres i klarlakkert hardved. Ved behov og stor slitasje leveres terskel med beslag av rustfritt stål. Dører med glassfelt skal være av en robust type og harmonere med de tette dører. Døromramning dørkarmer og innfesting skal dimensjoneres for tunge dører. Alle dører i kommunikasjonsveier skal være minimum 10 M. Dører inn til inkvirering og arrestgang må være minst 16 M og utstyrt med motorisert døråpner etter nærmere anvisning fra Statsbygg. Alle øvrige dører skal ha en bredde på minst 9 M og en høyde på minst 21 M. Sidehengslete dører skal ha en 500 mm fri sideplass ved låskanten på hengselsiden og 300 mm på karmsiden, målt fra lysåpningen. Skyvedører skal ha en 300 mm fri sideplass ved alle fire sidene av døra, målt fra lysåpningen. Slagretning og dørens plassering i veggen skal ivareta krav til rømningsvei; med god møblérbarhet og krav til sideplass løst på en tilfredsstillende måte. Terskelfrie døråpninger skal brukes der dette er mulig, - der ikke lyd- eller brannkrav er til hinder for dette. Ved bruk av terskel skal tersklene være avfaset. Den nødvendige betjeningskraften på en manuell dør skal ikke være mer enn 20 N (tilsvarer 2,0 kg) Dører som krever betjeningskraft ut over 20N, skal ha elektromekaniske åpne/lukkesystemer. For dører som skal ha elektrisk utrustning i form av adgangskontroll, brannkontrollerte dørlukkere eller dørautomatikk skal dører utstyres med fire hengsler. Dører som er i aktiv bruk utstyres med minst tre hengsler. Dører i soneskiller som også står i rømningsveier, skal i utgangspunktet ha elektriske sluttstykker som styres av brannalarmen. Det må avklares når endelig planløsning foreligger om antall dører med elektrisk sluttstykke kan reduseres noe. Dører som utsettes for stor belastning og som har sikkerhetskrav (soneskiller, dører i skallet og dører med automatikk) skal ha karmer av metall og FG-godkjente låser, motorlåser og sluttstykker. Dørkarmer og dørblader skal ha kontrast i forhold til tilgrensende vegger. Dersom tilgrensende vegger er i glass, skal disse merkes spesielt. Dører i transportarealer må utføres av bestandige materialer (mot støt, riper, spark m.m.). Sparkeplate skal benyttes. Dører i transportarealer skal utføres med pulverlakkert stålkarm. Terskel skal være tilpasset bruk av Europall-tralle. Krav til automatiske døråpnere Det skal ikke benyttes skyvedører i kommunikasjonsveier utover evt. i inngangsparti. Der det er stor trafikk eller selvlukkende dører eller skal foregå transport av varer eller utstyr skal det være automatiske døråpnere. Alternativt vurderes holdemagneter, for eksempel for rene brannskilledører i Statsbygg 31.mai 2013 Side: 83 av 143

84 korridorsoner. Erfaringsmessig må dører med adgangskontroll og som skal betjenes alene av rullestolbrukere, ha motorstyrt åpningsfunksjon. Planløsningen skal bidra til minst mulig behov for automatisk åpning av dører. Vridere, brytere og panel for adgangskontroll må plasseres innenfor riktig betjeningshøyde. Det må avsettes tilstrekkelig bevegelsesrom slik at betjening ikke kommer i konflikt med dørens slagradius. For dører uten automatikk skal manuell åpningskraft være mindre enn 20 N. Der det kan være aktuelt med ettermontering av dørautomatikk skal en velge dører som er beregnet for dette. Vegg må også gis nødvendig forsterkning i forhold til dette. Krav til lås Dører skal leveres med systemlås. Låsesystemer skal velges i samråd med Statsbygg. For enkelte dører (ved adgangskontroll) vil det kreves kortleser. Adgangskontrollerte dører skal være av stabil konstruksjon og kunne justeres innenfor de toleransekrav som låsleverandøren krever. Forøvrig leveres dørene med systemlås for nøkkelbetjening. Krav til dørvridere Dørvridere skal ha kontrastfarge i forhold til dørbladet. Det skal benyttes dør- og vindusvridere som er L-formete. Vridere skal ha håndtak med lengde som gir plass til hele hånden, minimum 100 mm. Vriderne skal ha et tverrmål på minst 15 mm og en avstand fra dørbladet på 50 mm og plassers mellom 900 og 1100mm over gulv. Det benyttes langsskilt og gjennomgående festeskruer for vrider for mer stabil vridergjennomgang i dørbladet. Dørvrider aktiveres med nedgående trykk. Krav til glass i innerdører Eventuelle glassdører og sidefelt i trafikkarealer skal utføres i herdet glass eller laminert glass som minst tilfredsstiller forskriftskrav for personsikring. Glassdører og felt skal utformes slik at de ikke representerer fare for kollisjon. Glassdør skal være merket. Merkingen skal være horisontal i to høyder med senter på henholdsvis 900 mm og 1500 mm. Merkingen må stå i kontrast til bakgrunnen, og den skal plasseres på begge sider av glasset for å bryte reflekser. Det merkede feltet skal ha en bredde på minst 50 mm. Glassdørene skal merkes ulikt fra glassveggene. Rammeløse glassdører og dører med glassparti skal være merket. Dør merking og skilting Dører skal merkes i henhold til anbefalinger fra NDVK og i forhold til romnummer. I tillegg etableres skiltsystem tilpasset dørtype og utforming - glassdører med glassfelt og tette dører. Krav til spesielle funksjoner / rom: Dører og glassfelt til kontorer (kontorfronter) For standard kontorer (7 m²) skal vegg mot korridor ha skyvedør med glassfelt samt tilsvarende fast glassfelt. Feltene inklusive tett felt og døråpning skal inndeles på en måte som ivaretar møblérbarhet, med plass til arkivskap på vegg mot nabokontor, samt at vertikale karmer på glasskyvedør i åpen stilling korresponderer med karmer i fast glassfelt. Alle glassfelt skal ha foliert felt ca. 30 % som skjerming for innsyn. Foliering skal være av høy kvalitet og med en grad av transparens som avtales med Statsbygg og bruker. Dører og glassfelt i kommunikasjonsarealer Dører inklusive glassfelt i kommunikasjonsarealer og / eller soneskiller skal utføres som glassdører Statsbygg 31.mai 2013 Side: 84 av 143

85 med sidefelt i glass for å medvirke til at arealene blir lyse og åpne. Det er kun når funksjonen trenger visuell skjerming (ref. avhørspool) at slike dører med sidefelt utføres tette. Dører til våpenrom, pusserom og ammunisjonslager Ståldør med stål karm og terskel, minimum brannklasse A 60 / EI60 / A60 selvlukkende, med bakkantsikring og sylinderlås tilpasset hovednøkkelsystemet. Dører til avfallsrom Ståldør tilpasset bruk, med stål karm og terskel, minimum brannklasse A 60 / EI60 / A60 selvlukkende. Dører til arrestceller Se vedlegg 2 Tekniske krav til arrest. Dør skal ha 3 stk. låsebolter som går i karm, samt låseanordning på dørklinke. Dører til toalett Dører til rom med toalett skal utstyres med ledig / opptattskilt med knappvrider på innside. Eventuelt utstyrt med systemlås i soner med krav til økt sikkerhet. Det avklares behov for luftespalte ved terskel eller i dørblad og tas hensyn til evt. brannkrav. Dører til badstue Dører i ubehandlet gran tilpasset badstue, skal leveres med felt i herdet glass, ubehandlet furukarm uten terskel samt dørhandtak i ubehandlet trevirke tilpasset badstuebruk Vinduer / glassfelt Generelle krav til innvendige vinduer / glassfelt Innvendige glassfelt skal være funksjonelt utført. Karmer med innlisting, glass, beslag (dvs. hengsler, vrider, låser, og åpningsbegrensninger) Krav til glass i forbindelse med innerdører samt glassfelt for øvrig Eventuelle glassfelt i trafikkarealer skal utføres i herdet glass eller laminert glass som minst tilfredsstiller forskriftskrav for personsikring. Utforming av glassfelt skal utformes slik at de ikke representerer fare for kollisjon. Glassfelt skal være merket med horisontal markering i to høyder med senter på henholdsvis 900 mm og 1500 mm. Merkingen må stå i kontrast til bakgrunnen, og den skal plasseres på begge sider av glasset for å bryte reflekser. Det merkede feltet skal ha en bredde på minst 50 mm. Glassfelt skal merkes ulikt fra glassdørene. Krav til skuddsikkert glass Krav til skuddsikkerhet er gitt i kap , samt kap Følgende rom skal skuddsikres: Skranke/ekspedisjon + horisontale plater i kontorpultene. Nattluke Foldevegger Generelle krav til foldevegger Det skal etableres foldevegger i forbindelse med rom som skal kunne underdeles. Foldevegger må være av god robust kvalitet, enkle å betjene manuelt og skal oppfylle fastsatte lydkrav. Det må avsettes plass for foldeveggen i oppstilt situasjon som ikke reduserer funksjonskrav eller møblérbarhet. Pakninger over, under og i begge ender av foldeveggen skal kunne presses mot tilstøtende gulv, tak og vegger slik at det ikke oppstår lydlekkasje. Skjørt over foldevegg skal utføres robust nok til at foldeveggen får stabilt oppheng og lydkrav tilfredsstilles. Åpning og lukking av foldeveggen skal kunne gjøres ofte uten å gi unødvendig slitasje, og skal kunne Statsbygg 31.mai 2013 Side: 85 av 143

86 utføres på en lite arbeidskrevende måte. Pakningene må være lett justerbare slik at eventuelle sprekker/åpninger som kan oppstå etter en tids bruk kan tettes slik at lydreduksjonsegenskapene ikke svekkes over tid. Justeringen skal være lett å utføre uten at demontering eller ombygging er nødvendig Kledning og overflate Generelle krav I rom som ikke er beskrevet på annen måte anses ferdig overflatebehandlet gipsplatekledning for å være tilstrekkelig. Utforinger og innvendig listverk skal utføres i tre, malt på fabrikk i NSC farge, Farger skal brukes bevisst for å fremheve hovedform og kontraster, slik at det blir lett å finne frem. Det bør være kontrast mellom gulv og vegg, spesielt i kommunikasjonsarealer. Refleksjonsfaktoren på vinduskarmer skal være fra 0,5 til 0,8, på gulv 0,2 til 0,6, på vegg 0,4 til 0,6 og for himling 0,5 til 0,7. Gulvet bør være mørkere enn veggene, og veggene mørkere enn himlingene. Dette forenkler oppfattelsen av rommenes dimensjoner og former. Velges overflater med høy matthet / ruhet må renhold og inneklima vurderes mht. dette. Veggene bør ha ensfargede overflater. Lyse og duse farger på vegger og i himling skal foretrekkes. Det gir en god utnyttelse og jevn fordeling av lyset. Samtidig skal god kontrast mellom gulv- og veggflater ivaretas. Det skal kunne velges fritt fra NCS koder og eventuelt angis en begrensning i antall farger med en fargepallett på åtte veggfarger. For å hindre sammenstøt skal glassflater merkes i høyden 1500 mm og i tillegg helst i høyden 900 mm. Faste glassflater skal merkes forskjellig fra bevegelige glassflater. For blinde og sterkt svaksynte kan ulike akustiske forhold gjennom bruk av ulike materialer gjøre det lettere å orientere seg i og mellom rom. I lokaler for undervisning eller liknende skal materialer og overflater som reduserer etterklangstid og støy foretrekkes, slik at det oppnås best mulig taleforståelse. Gulv, veggflater og himlinger skal ha rengjøringsvennlige materialoverflater. Materialer som krever minst mulig bruk av kjemikalier til renhold og vedlikehold, skal velges. Alle innvendige betongflater skal støvbindes. Innvendige betongflater i underordnede rom kan sandsparkles og males, eller bare males hvis overflaten er tilfredsstillende for renhold. Betongvegger må gis tilstrekkelig tid til uttørking før overflatebehandling. Spesielt for betongvegger som overflatebehandles med epoxybelegg må uttørking ivaretas. Spesielle krav til vegger: Kontorfronter Kontorfronter (fastfelt og skyvedør) utføres i glass med ramme i lakkert treverk eller behandlet aluminium. I kontorarealene er det ønskelig med mye dagslys, slik at det skal planlegges med tilstrekkelig glass i kontorfronter mellom kontorer og korridor. Lydkravene må imidlertid ivaretas. Kontorskillevegger I vanlige kontorrom anses ferdig overflatebehandlet gipsplatekledning å være tilstrekkelig. Utsatte arealer I utsatte arealer, f.eks. korridor, publikumsareal i forbindelse med ekspedisjon, i undervisningsrom, avhørsrom, rom ifm. varelevering og avfallsrom benyttes ferdig overflatebehandlet robust gipsplatekledning. Der det benyttes gipsplater skal disse monteres 10 mm opp fra gulvet for å hindre mikrobiologisk vekst som følge av vannsøl. Alle utstikkende hjørner i transportarealer og korridorer skal utføres med hjørnebeskyttelse hvis ikke kledning og overflate i seg selv er motstandsdyktig overfor riper og støt. Dette gjelder også eventuelle søyler og andre konstruksjoner med utsatt plassering. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 86 av 143

87 Behovet for eventuell fenderbeskyttelse av veggflate må avklares. Fendere monteres i en eller to høyder avhengig arealets funksjon og bruk samt veggens behov for beskyttelse. Toalett og dusj I toaletter og dusjrom kles veggene normalt med keramiske fliser, men vinyl og baderomsplater kan benyttes i deler av rommene. Andre rom med fuktig miljø eller tøff rengjøring (høytrykksspyling), utføres med en individuell overflatebehandling som tåler de belastninger som opptrer. Materialer som medfører ordinære vedlikeholdskostnader aksepteres. Det skal benyttes kontrastfarger mellom gulv og vegg og eventuelt mellom bakvegger og sidevegger, spesielt i HCWC og for tilrettelegging for synshemmede. Arrest og Celle Det vises generelt til vedlegg 2 Tekniske krav til arrest. Betong i vegger må gis tilstrekkelig tid til god uttørking før epoxybelegget legges (beleggleverandørens anvisninger skal følges). Det må hindres at fukt fra grunnen trenger inn i betongen i gulv / vegg. Fuktskader og avflassing må unngås. Det understrekes særskilt at for epoxybelegg på gulv skal tykkelsen være min. 3-4 mm. Hundestall Hundestallen skal utformes i henhold til Forskrift om dyrepensjonat og lignende. Overflater skal tåle sterke rengjøringsmiddel og skal kunne spyles. I forbindelse med hundestallen må det i tillegg innrettes hundevaskeplass. Vaskeplass i garasje Plassen må adskilles fra øvrig garasje med glatt, ikke forserbar vegg, høyde 2,1 m, med låsbar skyvedør. Veggen må etableres ca. 20 cm opp fra gulvet for å få avrenning fra øvrige garasje til sluk/renne ved vaskeplass. Vaskehallen skal forberedes for installasjon av automatisk bilvaskemaskin. 2.5 Dekker Generelt Det må hindres at fukt fra grunnen trenger inn i betongen. Fuktskader og avflassing må unngås. Dekker mellom etasjer skal tilfredsstille aktuelle lyd- og brannkrav. Kfr. Byggforskserien I rom med sluk skal overkant sluk være laveste punkt i rommet (ingen oppkant/forhøyning i forbindelse med sluk tillates). Våtrom skal ha jevnt fall til sluk. I tekniske rom skal det etableres støydempende golvkonstruksjoner. Kfr. Byggforskserien Det skal avsettes nødvendige utsparinger gruber i dekke eller påstøp for etablering av nedfelte mattesystemer. Det skal kunne avsettes gruber i dekke for varmeanlegg / radiator der det er behov for dette av funksjonelle, tekniske eller estetiske årsaker. Gulvbelegg Valg av gulvbelegg skal ta hensyn til blant annet fare for selvskading o.l. Himlinger I korridorer og fellesarealer er det krav til lyddemping i himlingen. Alle himlinger og inspeksjonsluker må festes med tanke på å hindre hærverk, og samtidig hindre at steder/lommer kan benyttes som skjulesteder eller gjemmesteder for gjenstander. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 87 av 143

88 2.5.5 Gulvoverflate Generelle krav Generelt skal det benyttes gulvbelegg og materialer egnet for virksomheten og funksjonen og bruk av de enkelte rom. Kfr. Byggforskserien Gulvmaterialer skal ha lyd og brannegenskaper tilpasset virksomheten. Materialer som bidrar til støy og eller uønskete lysreflekser skal unngås. Kfr. Byggforskserien Hovedkommunikasjonslinjer kan markeres i gulvmaterialet ved farge / taktil kontrast for å lette veifinning, se krav til universell utforming. Kfr. Byggforskserien Det skal benyttes banebelegg av god kvalitet med sveisete skjøter, tilpasset offentlig formål. Minimum tykkelse 2 mm homogen vinyl, eller 2,5 mm linoleum. Det benyttes epoxybelegg på spesielle areal utsatt for slitasje og fuktighet. Det understrekes særskilt at for epoxybelegg på gulv skal tykkelsen være min. 3-4 mm. Betongen må gis tilstrekkelig tid til uttørking før epoxybelegget legges, (beleggleverandørens anvisninger skal følges). Gulvflater skal ha jevne fargeflater. Mønstre eller skifting av materialer skal brukes for å støtte opp under universell utforming med ledesystem eller generelle orienteringssystem i bygningen dersom dette er nødvendig for å oppfylle forskriftskrav. Se også NS Eventuelt terrazzobelegg som støpes ut på stedet er sårbart for mekaniske påkjenninger i byggeperioden fra både trafikk og fukt, og må derfor tildekkes med plast og harde plater. Der det kan bli aktuelt å flytte innvendige vegger senere skal det være gjennomgående gulvbelegg under vegg for å oppnå fleksibilitet. Se også kap om fleksible veggløsninger. Hvis det ikke er lagt inn diffusjonssperre i gulv på grunn må belegget være diffusjonsåpent, f.eks. fliser eller vinylfliser. Ved tilbud på gulvbelegg skal det fremlegges en palett bestående av 5-8 farger som det kan velges mellom. Krav til spesielle funksjoner / rom: Publikumsarealer/ekspedisjon Publikumsarealer (alle etasjer) skal ha en materialstandard som tåler sterk slitasje. Keramiske uglaserte fliser, naturstein, høykantsparkett (industriparkett) o.l. er aktuelle alternativer i disse arealene. I inngangsområder må belegget være slitesterkt og fuktbestandig, og ikke bli glatt selv om søle og vann blir liggende innenfor. Gulv i ekspedisjonsrommet bak skranke skal bygges opp 20 cm i forhold til publikumsarealet. Arrest og celler Det vises til vedlegg 2 Tekniske krav til arrest I arrestceller benyttes epoxybelegg. Det understrekes særskilt at for epoxybelegg på gulv skal tykkelsen være min. 3-4 mm. Betongen må gis tilstrekkelig tid til uttørking før epoxybelegget legges, (beleggleverandørens anvisninger skal følges), Det må hindres at fukt fra grunnen trenger inn i betongen. Fuktskader og avflassing må unngås. Inkvireringsrommet skal utføres med gulvrist foran bøylen og spylekran. Gulvrist skal være lett å demontere for rengjøring. Toaletter og dusj I toaletter og dusjrom benyttes normalt keramiske fliser. I andre våtrom kan det vurderes bruk av f.eks. 2 mm homogent vinylbanebelegg med sveisede skjøter. Overgang mellom gulv og vegg må vies særskilt oppmerksomhet. Gulvbelegget bør brettes opp på vegg som hulkil sokkel. I rom som krever sluk i gulv, skal gulvene generelt ha funksjonelt fall på min 1:50 til sluk. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 88 av 143

89 Andre rom med fuktig miljø eller tøff rengjøring(høytrykksspyling), utføres med en individuell overflatebehandling som tåler belastningen som opptrer. Materialer som medfører ordinære vedlikeholdskostnader aksepteres. Det skal benyttes kontrastfarger mellom gulv og vegg, spesielt i HCWC for tilrettelegging for synshemmede Avhørsrom i avhørspool Avhørsrom skal ha teppebelegg grunnet krav ifm. lydopptak. Teppebelegget skal være av høy kvalitet, enkelt å holde rent og tilpasset tilsvarende bruk.. Alternativt kan det benyttes annet belegg med tilsvarende akustiske egenskaper. Avhørsrom - arrest Skal ha vinylbanebelegg eller likeverdig spylbart belegg, f.eks. 2 mm homogent vinylbanebelegg med sveisede skjøter. Overgang mellom gulv og vegg må vies særskilt oppmerksomhet. Gulvbelegget bør brettes opp på vegg som hulkil / sokkel. I rom som krever sluk i gulv, skal gulvene generelt ha funksjonelt fall på min 1:50 til sluk. Treningsrom Treningsrom skal ha linoleumsbelegg eller vinyl med treningsmatter oppå. For letter rengjøring og for å hindre fuktskader bør gulvbelegget brettes opp på vegg som hulkil sokkel. Gulvbelegget inklusive oppbygning skal være tilpasset funksjonen; tåle bruk av manualer / vekter etc. som faller i gulvet. Våpenrom, pusserom og ammunisjonslager Spesielle gulv til våpenrom, pusserom og ammunisjonslager; gulvet må tåle sterke vaskemiddel, olje etc. Det bør benyttes vinylbelegg. For letter rengjøring og for å hindre fuktskader, bør gulvbelegget brettes opp på vegg som hulkil / sokkel. Hundestall Hundestallen skal utformes i henhold til Forskrift om dyrepensjonat og lignende. Den skal ha sluk, være enkel å rengjøre, tåle sterke rengjøringsmiddel og skal kunne spyles. Plassene skal ha helling på gulv, rister og sluk. I forbindelse med hundestallen må det i tillegg innrettes hundevaskeplass med forhøyet hundebadekar. I hundegård benyttes epoxybelegg. Det understrekes særskilt at for epoxybelegg på gulv skal tykkelsen være min. 3-4 mm. Betongen må gis tilstrekkelig tid til uttørking før epoxybelegget legges, (beleggleverandørens anvisninger skal følges), Det må hindres at fukt fra grunnen trenger inn i betongen. Fuktskader og avflassing må unngås. Underordnede rom I underordnede rom utføres gulvet som stålglattet påstøp / betong malt med støvbindende maling. Tekniske rom skal ha belegg som er tilpasset bruk. Ventilasjonsrom skal ha vanntett belegg og sluk. Det benyttes 2 mm homogent vinylbanebelegg med sveisede skjøter. Gulvbelegget bør brettes opp på vegg som hulkil / sokkel. I rom som krever sluk i gulv, skal gulvene generelt ha funksjonelt fall på min 1:50 til sluk. Datatekniske rom I rom med datateknisk sentral- og nettutstyr skal det legges elektrostatisk avledende gulvbelegg. For krav til belegget Kfr. kap. nr System for jording. Svakstrømsrom, samt teknisk rom for polititeknisk utstyr skal ha elektrostatisk avledende gulvbelegg. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 89 av 143

90 Varemottak (lasterampe) Eget område for avlessing av varer, utføres plant med overflate som øvrig garasje. Varmekabler. Vaskeplass i garasje Gulv med stålglattet påstøp / betong, evt. malt med støvbindende maling. Vaskeplass skal ha vanntett belegg og sluk. I rom som krever sluk i gulv, skal gulvene generelt ha funksjonelt fall på min 1:50 til sluk. Plassen må adskilles fra øvrig garasje med glatt, ikke forsérbar vegg, høyde 2,1 m, med låsbar skyvedør. Veggen må etableres ca. 20 cm opp fra gulvet for å få avrenning fra øvrige garasje til sluk/renne ved vaskeplass til olje/bensinutskiller. Overflater må tåle høytrykksspyling med kaldt og varmt vann, samt kjemikaler/rengjøringsmidler. Vaskehallen skal forberedes for installasjon av automatisk bilvaskemaskin Faste himlinger og overflatebehandling Det stilles samme krav til Faste himlinger og overflater som til Systemhimlinger. Se kap Systemhimlinger Himlinger anvendes bare i den grad det er nødvendig for å imøtekomme de lydkrav som gjelder. Det skal ikke være åpninger mellom eventuell himling og dekke, - slik at mineralfibre ikke spres. Mineralull himlingsplater og gips himlingsplater skal være forseglet på alle kanter. Alle skjæreflater, tatt på fabrikk eller på byggeplass i forbindelse med tilpasninger skal være forsvarlig forseglet. Himlingssystemer skal tilfredsstille produktstandarden. NS-EN og være testet iht. NT Build 347 med resultat - lav fiberavgivelse. Alle betongflater, også over himling, skal støvbindes/males. Oppheng og innfesting skal være dimensjonert for egenvekt og innvendig vindsug, samt tilleggslaster fra armatur, ventiler etc. Hvor det er behov for å ha tilkomst til overliggende tekniske installasjoner, skal himlingsplater være enkle å demontere og remontere. Det bør unngås synlige himlingsluker I korridorer skal det være nedforede himlinger. Liste over rom og himlingstype vedlegges tilbudet. Minimum fri høyde oppgis for alle rom Andre deler av dekker Gulvkonstruksjoner Dekkene skal ikke avgi fuktighet, salter e.l. som kan skade tette gulvbelegg. I byggets fremdriftsplan må man ta hensyn til at alle betonggulv som skal ha tette banebelegg, får tilstrekkelig uttørringstid. Dette gjelder også for gulv med betongoverflate. Dette er spesielt viktig for påstøper og ekstra tykke dekker. Overslag over uttørkingstiden for plasstøpt betong skal utføres f.eks. iht. Byggforskserien , pkt. 822 (2006). Det må vurderes om det er behov for byggtørking med avfuktingsaggregat. Avrettingsmasser skal være NBI-sertifiserte og ha så høy fasthet at konstruksjonens forutsatte bruksegenskaper ikke svekkes. For arealer med belastning fra rullende kompakthjul må det vurderes spesielle krav til underlaget. Legging av sparkel- og avrettingsmasser utførelse iht. Byggforskserien (2005). I tekniske rom skal det etableres støydempende golvkonstruksjoner. Kfr. Byggforskserien Statsbygg 31.mai 2013 Side: 90 av 143

91 2.6 Yttertak Generelt Det forutsettes at taket planlegges ut fra anerkjente løsninger hvor konstruksjon og takbelegget er tilpasset takfall, klima og konstruksjonsprinsipp (kompakt varmt- eller kaldluftet ). Taket skal dimensjoneres for å tåle en antennemast med høyde ca. 15 m, avhengig av løsning. Flate tak skal bygges som rettvendt kompakt varme tak med innvendige nedløp. Kfr. Byggforskserien Flate tak skal ha jevnt, fortrinnsvis 4-veis fall til sluk på min. 1:40. Ved planlegging av fall, må det tas hensyn til forventede deformasjoner i bæresystemet. Isolasjonsmaterialer skal være trykkfaste uten deformasjon i forbindelse med montasje av isolasjon, taktekking samt ved inspeksjon av taktekking, sluk og beslag. Taktekking med takfolie eller asfalttakbelegg. Kfr. Byggforskserien og Takterrasser innebærer ekstra skaderisiko og skal ikke anlegges på taktekkingen. Større tekniske installasjoner på eller over takflaten bør unngås. Om det blir nødvendig med installasjoner på takflaten, må disse legges på høydepunkter slik at takavvanningen foregår uhindret og slik at selve inntekkingen ligger åpen for inspeksjon og vedlikehold. Gjelder for eksempel antennemast og feste av evt. barduner, som er omtalt i kap Tak skal ha sikker og enkel adkomst med en innvendig trapp (ikke stige). Takflaten skal fra adkomstområdet og fram til alle sluk skal være gangbar og ha nødvendige fallsikringsanordninger. Det samme gjelder adkomst til antennemast og evt. andre installasjoner som krever tilsyn og vedlikehold. Sluk må være tilgjengelige for jevnlig inspeksjon, rens og vedlikehold. Utenom rene gangsoner skal taktekking ikke tildekkes av materialer eller konstruksjoner som vanskeliggjøre inspeksjon av membranen og sluk. Sikring/feste av taktekkingsmaterialene (plater, takstein og lignende) skal gjøres etter høyeste vindkurve. Skrånende yttervegger med eventuelle vinduer behandles i prinsipp som det er en takkonstruksjon. Tak sikres godt slik at det ikke kan oppstå snøras. 2.7 Fast inventar Generelt Byggutstyr / brukerutstyr For grensesnittet mellom byggutstyr og brukerutstyr, se kap. 1, pkt. 19. Fast innredning For funksjonsbeskrivelse, se eget kapittel (0). All fast innredning skal leveres komplett med dører, innvendige hyller, skuffinnredning, beslag, håndtak, låser og monteres med nødvendige sokler og foringer (side og topp). Sokler og toppforinger skal være gjennomgående for skap som til sammen utgjør én innredning, også inkludert innbygde hvitevarer. All fast skapinnredning skal ha sideforing mot vegg slik at det tas hensyn til åpning av evt. skapdør og toppforing mot himling. Benkeplater skal fuges mot alle tilstøtende vegger/skap. Skapsider/foringer skal fuges mot vegg og himling dersom ikke annet avtales. Synlige /eksponerte sider og baksider av faste innredninger skal i prinsipp ha samme kvalitet på overflater og samme holdbarhet ved bruk og vedlikehold som front / forsiden av den samme faste innredningen. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 91 av 143

92 Fig Kriminalteknisk undersøkelsesrom, Follo politihus Byggutstyr i utvalgte rom Skranke i vestibyle/publikumsareal Skranken skal integreres i veggskillet mellom ekspedisjon og publikumsareal. Veggskille skal utformes i full romhøyde med glass fra betjeningshøyde opp til h= 2,1 m og i full bredde i forhold til arbeidsplasser i ekspedisjonen bak. Det skal være 2 låsbare ekspedisjonsluker i glass. Gulv i rommet bak skranke skal bygges opp (0,2m). Atkomst til ekspedisjonen må gjøres trinnfri, f.eks. med rampe fra bakenforliggende rom. og riktig belysning både generelt og i forhold til bruk av passbokser skal ivaretas. Minst 1 meter av skrankebredden skal være høydetilpasset sittende stilling (høyde høyst 0,8m) for skriving og betjening. Brystningen, samt arbeidsbordet i ekspedisjonsskranken skal utføres som skuddsikring. Skranken skal være skuddsikret under luke, opp til h=1,1 m. I tillegg skal bord inntil skrankevegg skuddsikres i full dybde (ca. 0,8 m). Fronten på skranken skal utformes slik at publikum ikke kan strekke seg inn over arbeidsbordet, eller se på saksbehandlerens PC-skjerm. Skrankeutformingen skal tilpasses slik at barn ikke kan plasseres oppe på skranken. Skranke skal kunne benyttes av både stående og sittende. I skranken skal det installeres teleslynge tilpasset skrankebruk. Betjeningspunkter med teleslynge skal være merket med teleslyngesymbol. Personalet i skranken skal belyses slik at munnavlesning er enkelt. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 92 av 143

93 Skarpt lys eller vinduer bak resepsjonisten skal unngås, fordi det kan gjøre det vanskelig for brukere å lese kroppsspråk, mimikk eller av munnen Inkvirering. Gulvfast skranke (bxh) 2,5 x 1,30m, utført i solide materialer som må være enkle å renholde. Topplate skal være børstet stålplate.. Visitasjonsbøyle, høyde og bredde ca. 1 m. Bøylen skal ha et horisontalt tverrstag ca. 30 cm over gulvnivå, samt skråstag innvendig på bøylens krumning for eventuell fastlåsing av arrestanter. Bøylen utføres i rustfritt, syrefast stål med børstet overflate. Se fig Sittebrisk, med rør i rustfritt, syrefast stål for fastlenking, plassert i veggnisje, l=2,5 m. Brisken skal leveres murt eller støpt. Briskens utførelse og polstring av vegg bak sittebrisk skal motvirke selvskading. Kfr. fig Kjøkkenenhet spiserom Innredning med benketopp rustfritt stål, komplett for servering tørrmat og enkel varm mat. - Platetopp og ovn - Arbeidsbenk - Overskap, hyller, skuffer med mer - Disk for kaffemaskin, drikkeautomater, brød, tørrvarer etc. - Fryseskap / kjøleskap, full høyde- Oppvaskkum - Utslagsvask - Oppvaskmaskin - Plass for oppbevaring av servise og utstyr skal medtas. - Berøringsfri servant for håndvask - Innredning for håndtering av avfall og urent servise - Plass (nisje) for drikkeautomater Det må settes av plass (nisje) til tralle for rent servise Kjøkkenenhet - pikett - Benk, netto l = 2,6 m - Skap-/skuffeinnredning - Platetopp og ovn - Oppvaskkum - Utslagsvask - Oppvaskmaskin. - 2 stk. kjøleskap, full høyde (ca. 200 cm), innebygget, evt. m/overskap - Overskap i bredde inkl. avtrekk, netto l = 2,6m. I tillegg overskap over kjøleskap, tilpasset høyde på dette. - Mikrobølgeovn Kjøkkenenhet - arrest - Benk, netto l = 1,8 m med - Skap-/skuffeinnredning - Oppvaskkum - Utslagsvask - Oppvaskmaskin - Kjøleskap, full høyde (ca. 200 cm), innebygget, evt. m/overskap - Overskap i bredde netto l = 1,8 m. - Mikrobølgeovn Kjøkkenenhet - seksjon - Benk, netto l = 1,6 m med - Skap-/skuffeinnredning Statsbygg 31.mai 2013 Side: 93 av 143

94 - Oppvaskkum - Kjøleskap, under benk, innebygget - Overskap i bredde netto l = 1,6 m. - Kaffemaskin / vanndispenser (brukerutstyr) Garderobeskap; politiskap mv. - Politiskap, bredde 100cm, ventilert. Innredningen skal være delt i to med en del med full høyde og garderobestang, en del med to hyller og knagger under. Doble dører med ører for hengelås, sittebenk foran med skohylle under. - Øvrige garderobeskap bredde 60 cm, ventilert. Sittebenk foran og skohylle under benk. Alle garderobeskap skal leveres med samme høyder og utførelse, slik at oppstilling kan endres/gjøres på forskjellige måter og helhetlig inntrykk beholdes Oppbevaringsskap / Posthyller for ordensavdelingen I korridor/nisje i vegg monteres 90 posthyller, evt. i frittstående innredning, plass klargjøres for ytterligere 30 hyller. Hvert rom i posthyllen skal ha innvendig mål bxdxh 250 x 320 x 420 mm (A4-perm + hylletykkelse + 70 mm). Rommet utstyres med låsbar dør som gir spalte i overkant for innlegging av post Krimteknisk undersøkelsesrom - Undersøkelsesbenk, rustfritt stål, størrelse 1x4m for undersøkelse av fingeravtrykk med god belysning og punktavsug, gjelder rom 1 - Hyller/underskap/overskap for oppbevaring - Arbeidsbenker (langs vegg og frittstående) - Kjemikalieskap med avtrekk, gjelder rom 1 - Glueskap med avtrekk, gjelder rom 1 - Servant for håndvask - Utslagsvask i rustfritt stål - Nøddusj / øyeskyller, gjelder rom 1 Alle benkeplater i rustfritt stål skal utføres i kvalitet syrefast, AISI 316, t= 1,5 mm, grittet, og skal ha standard understell Parole- / undervisningsrom - fast oppbygd gulv/foredragsplass med dybde ca. 3 m, høyde ca. 18 cm. - løse stoler og bord (med plass for notatbok) Skilting For omfang av innvendig skilting, se kap. 1 pkt. 19. Visuell profil for innvendig skilting skal være i samsvar med politiets skiltpraksis og egen designmanual. Omfanget må avklares i samråd med bruker. Orienteringsskilt plasseres i ekspedisjonsområdet. Ved utforming av orienteringsskilt må det tas hensyn til syns- og bevegelseshemmede og universell utforming. Blindeskrift bør implementeres i skiltprogrammet. Trapper og heis skiltes med etasje og virksomhet Dører skiltes med funksjon, avdeling og person /tittel. Alle møterom skal ha manuell opptattskilt. For skytebane skiltes i henhold til krav fra PDMT. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 94 av 143

95 2.8 Trapper, balkonger m.m Generelt Generelle krav til trapp Trapper med tilhørende rekkverk, ramper og heiser skal plasseres og utformes slik at en oppnår likeverdige bevegelsesmønstre i bygninger og uteområder. Utformingen av disse krever spesiell oppmerksomhet i forhold til oppnåelse av universell utforming. Før øverste trinn skal det være et farefelt som er 600 mm dypt i hele trappens bredde, og feltet skal avsluttes i ett trinns dybde før trappen starter. Før trappeløpet starter med nederste trinn, skal det være et oppmerksomhetsfelt som er 600 mm dypt i hele trappens bredde. Hvert trinn skal ha en 40 mm bred kontraststripe i hele trappenesens bredde, på opp- og inntrinn Trappetrinnene skal være sklisikre. I områder hvor løse gjenstander kan falle ned fra trapper og reposer som kan skade personer og materiell i underliggende etasjer, må spesielle forholdsregler tas, bl.a. tett fotlist. Eventuelt glass i rekkverk skal være herdet / laminert og sikker innfesting. Tosidig innfesting eller punktinnfestning vil blottlegge glasskanten og gi øket bruddrisiko. Glasset skal ha avrundede hjørner og kanter. Minste tillatte horisontale mål mellom rekkverk skal være 900 mm. Trappevanger og innfesting av rekkverk må utformes på en måte som ivaretar enkel rengjøring og ikke utformes slik at de blir støv/søppelsamlere. Nødvendig akustisk demping av korridorer og trapperom skal sikres for å oppnå tilfredsstillende lydforhold med hensyn til støy og etterklang for alle brukere. Det må sikres nødvendig belysning av trappeløp, trapperepos samt ved rekkverk og dører. Krav til håndlist. Hardved tre, avrundet og uten skarpe kanter.. Monteres i to høyder på begge sider i trappeløpet eller i rampen, i høyder på henholdsvis 700 mm og 900 mm.. Følger hele trappe-/rampeløpet sammenhengende der dette er mulig, og avsluttes horisontalt minst 30 mm forbi trappe-/rampeløpet i begge ender. Føres til vegg, gulv eller tilbake til håndlist for å unngå hekting.. Ha en luminanskontrast på minst 0,4 til bakgrunnen.. Plasseres ca. 50 mm fra en eventuell vegg. Gi sikkert grep. Ha en tykkelse på 40 mm til 50 mm, og anbefalt rundt tverrsnitt. 2.9 Spesielt Generelt Varmeisolering Minimumsmålet for å begrense bruken av energi er omtalt i kapittel 16. Det skal tilstrebes en energiøkonomisk optimal utførelse med hensyn til bygningsutforming, vindusareal, isolasjonstykkelser, kuldebroer og tetthet Branntekniske forhold Generelt Brannsikkerhetsnivået skal bestemmes når løsning er valgt og avklares med Statsbygg. Arrestområde der personer holdes innelåst: Statsbygg 31.mai 2013 Side: 95 av 143

96 I henhold til TEK10 skal dører til og i rømningsvei kunne åpnes uten bruk av nøkkel. Dører må kunne låses med nøkkel i arrestområdet. Dette er et avvik fra TEK, selv om dette er en helt vanlig løsning i arrester. Ansvarlig søker må søke om dispensasjon / melde fravik i forbindelse med søknad om rammetillatelse til kommunen for dette avviket. VTEK sier at interne og eksterne beredskapsmessige tiltak ikke kan erstatte eller kompensere for manglende oppfyllelse av krav i teknisk forskrift. Dette er hovedregelen, men gjelder ikke for arrester og andre arealer der personer holdes innelåst. Skilting Entreprenøren skal levere skilting av brannrømningsveier. Branndokumentasjon skal leveres, og skal bestå av branntegninger og brannteknisk redegjørelse / rapport med evt. analyseberegninger. Branndokumentasjonen skal brukes av driftspersonell for kontroll, ettersyn og vedlikehold av alle forhold som påvirker brannsikkerheten. Den skal også brukes som grunnlag ved bruksendringer, ombygginger, o.l. og ved tilsyn. Ved vurdering av branntekniske forhold skal det i tillegg til hensynet til personsikkerhet også vurderes verdisikring (Staten er selvassurandør). Eventuelle utvendige rømningstrapper skal fysisk beskyttes mot inntrengere. Rømningsplan Hensikten med rømningsplanen er å vise brukerne av bygget mulige brannrømningsveier ut av bygget. Det skal være en enkel plantegning som viser vegger, trapper, heis.. Rømningsveger anvises med piler.. Trapper markeres med grønn skravering.. Type og plassering av slukkeredskap og meldere skal angis.. Oppsamlingsplass angis. Orienteringsplan. Denne skal være oppslått ved brannvarslingssentralen.. Planen skal brukes av brannvesenet ved eventuell rednings- og slukningsarbeid og skal vise alle forhold som er viktig for brannvesenet.. Den skal i prinsipp omfatte alle branntegninger og i tillegg omfatte en situasjonsplan som viser hvordan det er lagt til rette for brannvesenet, for eksempel adkomst, oppstillingsplass for brannbiler og vannforsyning Krav til enkelte rom Tilfluktsrom Det er ikke forutsatt bygging av tilfluktsrom. Det skal i utgangspunktet søkes det lokale sivilforsvar om dispensasjon for ikke å bygge tilfluktsrom ved nybygg Avfallsrom Avfallsrom skal utføres med vanntett gulv- og veggkonstruksjon som skal tåle høytrykksspyling. Gulv utføres med 1:50 fall til sluk. Blandebatteri med tappekran og spyleuttak med 10 m slange leveres. Adkomst til avfallsrom skal være planlagt for bruk av traller eller liknende. Det skal legges til rette for sortering av de fraksjoner som gjelder i Arendal kommune, for eks. glass, plast, metall, drikkekartonger, matavfall, papir og spesialavfall. Bygget skal ha avfallsrom med plass til tilstrekkelig store beholdere for alle typer fraksjoner. Avfallsrommet skal tilrettelegges for makulator og papp-presse. Avfallsrom for matavfall skal ha kjøling. Dette kan løses med kjøleskap for egnet beholder for to ukers Statsbygg 31.mai 2013 Side: 96 av 143

97 matavfall fra kantine og spiserom (12 personer). Rommene må planlegges med god adkomst både når det gjelder store dører, snuplass og eventuell rampe Arrest Det vises til Tekniske krav til arrest og Teknisk løsning for politiets sentralarrester angående arresten, vedlegg 2 og 3. Utføres med bestandige overflater som tåler mekaniske og kjemiske påkjenninger Krimteknisk garderobe Toalett / dusj med vanntett gulv- og veggkonstruksjon og overflater som skal tåle høytrykksspyling. Gulv utføres med 1:50 fall til sluk. Blandebatteri med tappekran og spyleuttak med 10 m slange leveres i område for spyling av klær etc. Ventilasjon med partikkelfilter av garderobe for branntøy må ta hensyn til lukt, støv og forurensning i branntøyet Svakstrømsrom Rommet skal ha datagulv som gjennomgående løsning for kabelføringer. Teknisk rom Sampol skal være sikret mot brann og vannskader, ha kjøling og skal ikke ha vinduer. I dette rommet skal innkomne telefon- og datalinjer termineres, likeså all intern telekommunikasjonskabling. I rommet skal det plasseres patchepaneler, koplingsrack, telefonsentral, servere, andre alarmsentraler og kommunikasjonssentraler, alle PCer til operasjonssentral osv Skytebane Skytebanen skal plasseres i bygget med tanke på å minimere støy fra skytebanene til bygget generelt. Dog bør det ikke tas spesielle hensyn mot garasje og liknende arealer. Skytebanen skal ha eget ventilasjonsaggregat i eget teknisk rom. Se kap 3.6 Ventilasjon Romstørrelse for skytebane med 4 standplasser og 50 meter bane, Se kap. 12,2. Dimensjoner på skytebane er vist med skisse under Funksjonskrav. Se kap Banen må ha en lengde på minimum ca. 55 meter for å kunne gjennomføre innskyting/kontrollskyting av MP5. Areal bak kulefanger er avhengig av den løsningen som entreprenøren tilbyr. Det kan være relativt store forskjeller i plassbehov for forskjellige typer kulefangere. Bredde min 5,8 m (med 4 standplasser). Våpen tillatt brukt på skytebanen: For denne 50 m-banen er det angitt maks tillatt prosjektilenergi i joule og de fleste ligger på 620 joule tilsvarende MP5 med 9 mm ammunisjon. For å ha nødvendig sikkerhetsmargin for eventuell overgang til andre våpen/ammunisjon er rommets betongvegger dimensjonert for 1500 joule. Det er aktuelt med bruk av NM mm miljøammunisjon. Rommet bygges i 200 mm dobbeltarmert betong B25. Vegg bak kulefanger skal ha heldekkende stålplate med kvalitet Hardox 400 eller tilsvarende, og med tykkelse 10 mm, som opplagres slik at platen ikke settes i svingninger. Dersom kulefanger gir heldekkende beskyttelse mot at prosjektiler kan treffe vegg bak kulefanger, kan heldekkende stålplate med tykkelse 10 mm sløyfes. Kulefanger Kulefanger skal ha god kvalitet og være enkel å drifte (kfr. kap Utforming og materialvalg). En kulefangertype som politiet ser på som interessant er vist på bilde med tittel Figur 1 Vertikalsnitt av kulefanger av stål, hel vegg, helt bakerst i byggeprogrammet. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 97 av 143

98 Der det på figur 1 står Tildekking mot sprut, trefiberplater el., er Regupol eller tilsvarende et aktuelt materiale. Innvendige overflater. Regupol eller tilsvarende kan være et aktuelt materiale. Oppbygging og dimensjonering av skytekanal Vegger og tak må være dimensjonert mot gjennomskyting i vinkel 25º til 90º og ha utførelse som hindrer rikosjetter i samme vinkler. Isoleringsmaterialer må være flammehemmende/ikke brennbare. Overflaten på kledningen må være glatt slik at uforbrente kruttpartikler ikke fester, den må være lett å rengjøre. Overflaten må være motstandsdyktig mot mekanisk påvirkning. Konstruksjonen må avstemmes mot kravet til støydemping. Gulv i skytekanal, oppbygging Gulvet kan være av betong eller tre. Det må være lett å rengjøre og med behandlede overflater. Gulvet skal være slik konstruert at det tar opp og hindrer rikosjetter. Tak i skytekanal, oppbygging Overflaten på materialene som benyttes må være glatt og uten åpne porer. Prosjektiler må ikke rikosjere (se over) og materialene må ta opp prosjektiler uten synlig utbuling. Tekstiler er ikke tillatt. Overganger mellom tak og vegger skal utføres uten fuger og på en måte som hindrer at kruttrester fester seg. Dører, vinduer, nødutganger og verneinnretninger. Skytekanalen må ha to motstående utganger, hvor den ene fører direkte ut. Dører og vinduer må være av brannhemmende materiale, være lydisolert, skuddsikker og hindre rikosjetter. Dører må åpnes ut fra rommet, lukke automatisk og må kunne åpnes kun fra innsiden. Åpning av dørene skal varsles automatisk med lyd- og lyssignal. Nødutgang/fluktvei. Rømningsvei skal merkes. Det må som minimum være én nødutgang ved skiveanlegget eller ved kulefangeren Varemottak Varemottak skjer i garasjen. I tilknytning til varemottaket ligger lagre Tekniske rom Det skal tilrettelegges for inn-/uttransport til / fra VVS-tekniske rom, Teknisk rom Sampol samt Teknisk rom for avhørsutstyr, hovedtavlerom og nødstrømsaggregatrom ved utskifting/nymontering av store tekniske installasjoner Glassgård (hvis aktuelt) Takets helningsvinkel og glasslistens utforming må være slik at vann eller snø ikke demmes opp på takflaten. Det skal tas hensyn til at vedlikehold og renhold av glasstak/vegger med tilhørende lufteluker, kan gjøres på en trygg og rasjonell måte. Sprossene skal ha 2-trinns tetting og et indre drenasjesystem som effektivt leder bort inntrengende vann uten at det skader innvendig tetting og fører til lekkasjer Utvendige konstruksjoner Utvendige stålkonstruksjoner ønskes ikke pga. fuktig miljø og nærhet til salt vann. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 98 av 143

99 2.9.6 Krav til skuddsikre konstruksjoner: Følgende skal skuddsikres:. Vegg under betjeningshøyde i skranke/ekspedisjon + horisontale plater i kontorpultene.. Full bredde i forhold til arbeidsplasser i skranke.. Vegg med nattluke, bredde 3 m x høyde 2,1 m Skuddsikre glassfelt og vinduer sikres med glasstype BR4 SF i henhold til NS-EN Denne glasstypen er testet for våpen 0,44 magnum på skyteavstand 5 m. Tilsvarende skuddsikring av vegger. Rommene/ funksjonene skal ha skuddsikring i beskrevet høyde. Kravet innbefatter samtlige veggkomponenter innenfor angitt høyde; som glass, rammer av metall og karmer, luke mv Miljø Energi Minimumsmålet for energi er omtalt i kapittel Materialer Statsbyggs forbudsliste Følgende produkter og stoffer skal ikke benyttes i Statsbyggs bygninger eller på våre byggeplasser: Tropisk trevirke, se dets-liste-over-tropiske-treslagfor mer oversikt over hvilke treslag dette omfatter. Trevirke fra fredet eller vernet skog Farlige stoffer som bør unngås. Produkter som inneholder mer enn 0,1 vektprosent av stoffer på prioritetslisten og kandidatlisten skal unngås å brukes (ref. substitusjonsplikten). Ev. bruk skal avvikmeldes og godkjennes av Statsbygg før bruk. Prioritetslisten: Stoffer på prioritetslisten finnes på nettsiden til Miljøstatus: Kandidatlista: Stoffer på kandidatlisten finnes på nettsiden til ECHA: e&order=descending Kandidatlisten blir revidert flere ganger i året, og det er viktig å forsikre seg at man har siste utgave som ligger på denne nettsiden Materialer som bør unngås. Kobber og sink som tak og fasademateriale bør unngås da det er knapphet på disse materialene. Kopper er gift for vekster nær bygget Miljødeklarasjoner Det skal i hvert prosjekt samles inn minst 10 EPDer fra benyttede produkter. Hvilke produktgrupper det skal samles inn EPDer for, vil velges ut sentralt i Statsbygg slik at Statsbygg totalt vil samle inn EPDer for ulike produktgrupper. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 99 av 143

100 Dersom praktisk og økonomisk forsvarlig, skal det mest miljøvennlige produktet velges ut fra EPDer Resirkuleringsgrad Det skal i tilbudsbeskrivelsen medtas en resirkuleringsgrad for: Konstruksjonsstål: 70 % Armeringsstål: 100 % Aluminium i fasadeplater: 80 % Emisjonskrav til materialer Statsbygg stiller de samme emisjonskravene som i BREEAM NOR, kap. Helse og miljø HEA 9, første poeng, pkt. 3, 4 og 5. Disse punktene inneholder krav til interiørmaling og lakk, samt krav til minst 5 av 8 produktkategorier (trepaneler, limtrekonstruksjoner, tregulv, halvharde gulvbelegg, himlingsplater, gulvlim, fugemasser og veggkledninger). Kravene ligger i teknisk manual BREEAM NOR, se: Avfall Minimum 80 vekt % av avfallet i byggefasen skal kildesorteres. Total avfallsmengde for nybyggprosjektet skal ikke overstige 25 kg/m2 BTA. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 100 av 143

101 3 VVS-installasjoner 3.0 Generelt Generelt Alle installasjoner omtalt i postene skal leveres komplette og funksjonsdyktige iht. gjeldende lover og forskrifter - ferdig kvalitetssikret - innbefattet prosjektering, levering, montering, tilkobling, rengjøring, og funksjonsprøving, uttesting, innregulering, ferdig merket og dokumentert, inklusive FDV-instruks. Dokumentasjon forelagt byggherre i forbindelse med tilbud, prosjektering eller utførelse, fritar ikke entreprenøren for nevnte ansvar. NB: Byggeprogram - BP - og samtlige vedlegg angir omfang og gjelder som en helhet. I tillegg gjelder Ytelsesbeskrivelse for ENT, totalentreprise (YT-TE). Det er entreprenørens ansvar at all prosjektering, leveranser og arbeider og hjelpearbeider som er nødvendig for et komplett VVS-tekniske anlegg, er inkludert i samsvar med dette byggeprogram inkl. vedlegg, gjeldende offentlige lover og forskrifter, stedlige myndigheters krav og særbestemmelser samt relevante tekniske standarder. De klimatekniske installasjonene skal oppfylle krav i arbeidsmiljøloven og byggeforskriftene. Det vises spesielt til Arbeidstilsynets veiledning nr. 444 «Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen» samt etterfølgende tabell 30.1, se fig og Beskrivelser baseres på krav og intensjoner i NS3420. Tabell 30.1 angir oppdragsgivers og brukers krav blant annet med hensyn til luftmengder samt lyd- og temperaturer. Krav til spesialrom som ikke er ført opp i tabellen kompletteres i samråd med oppdragsgiver. Det forutsettes at totalentreprenør innhenter tilstrekkelige opplysninger om belastningstall, fysiske forutsetninger samt bygningstekniske og arkitektoniske forutsetninger. I tillegg skal eventuelle avvik fra krav som er oppsatt i byggeprogrammet oppgis av totalentreprenør. Det må da henvises til kapittel og post i byggeprogrammet. VVS-installasjoner prosjekteres og utføres i samsvar med gjeldende offentlige lover og forskrifter, stedlige myndigheters krav og særbestemmelser samt relevante tekniske standarder. Generelle krav til de ferdige VVS-tekniske installasjoner og prosjekteringen av disse i kap. 3 og kap. 7, pkt. 73 er beskrevet i Statsbyggs PAer. VVS-tekniske installasjoner skal, dersom ikke annet er avtalt, utføres i henhold til «Ytelsesbeskrivelse for RI/ARK» samt aktuelle prosjekteringsanvisninger. Romprogram, byggeprogram og eventuelt tegninger angir omfang. Det legges stor vekt på energiøkonomisering ved koordinert planlegging av det totale byggeobjekt. Alternative energiformer og oppvarmingssystemer skal utredes. Energi- og effektbudsjett samt LCC beregninger utarbeides for de aktuelle alternativer. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 101 av 143

102 Fig Tabell Inneklimakrav Fig Tabell Inneklimakrav Statsbygg 31.mai 2013 Side: 102 av 143

103 3.0.1 Energiforsyning - energigjenvinning - forslag til løsning Det leveres og monteres et komplett varmeanlegg for dekning av oppvarmings- og ventilasjonsvarmebehovet. 3.1 Sanitær Generelt Det leveres og monteres et komplett sanitæranlegg basert på en nøktern og god standard Spesielt. Det medregnes tilknytninger til utstyr fra kjøkken i spiserom, kjøkken i pikett og kjøkken i arrest, samt vaskemaskiner, vaskeplass for bil osv., undersøkelsesrom o.l. samt utstyr som leveres av annen leverandør.. Ventetid på varmtvannet skal ikke overskride 10 sekunder frem til målt temperatur 60 0C. Våtromskjerner legges sentralt med korte føringer slik at varmekabel/sirkulasjonsledning som sikrer 60 0C på tappestedene kan unngås.. Tappearmatur (blandebatterier) er forutsatt ettgreps i forkrommet utførelse. Armaturene skal være solide og byggherren forbeholder seg retten til å godkjenne disse før montasje. Termostatspylekraner skal ikke fungere slik at varmt eller kaldt vann ved bruk går inn i motsatt løp ved mottrykk (tapping).. Samtlige batterier skal være støtdempet og ha keramiske skiver.. Utslagsvasker skal ha plugg, overløp samt rist for plassering av bøtte. Armatur må monteres tilstrekkelig høyt for fylling.. Vasker og sluk i tekniske rom skal være utstyrt med gasstetting for å unngå innsuging av lukt fra avløpssystemet.. Det skal medregnes kuleventiler foran samtlige utstyr.. Brannslangeskap skal være for innfelling i vegg og skal plasseres flush med denne. Plassering skal justeres etter at innredning, kunst og annet er planlagt. Merkeskilt godt synlig.. Utover det som fremkommer i tabell 30.1, skal entreprenør i tillegg beskrive og prise utstyr han anser som nødvendig.. Det skal det medregnes søyletermometre for avlesning av temperatur på varmt -vann.. På uttrekksledninger skal det monteres jordingsmuffer.. Det skal monteres 3 stk. utvendige frostsikre slangekraner.. Tilbakeslagssikrings mot offentlig nett. Garasje og vaskeplass Garasje utstyres med sluk (renner og avløpsrenner, eventuelt med kjøresterke rister) og rengjøres med spyling. Tilgang til spylekran. Vaskeplass for bil utstyres med egen olje/bensinutskiller. Avløp fra garasje og øvrige parkeringsarealer skal også ha olje/bensinsutskiller hit. Avfallsrom Termostatspylekran (evt. frostsikkert blande-vannuttak) inkl. 10m slange leveres. Golv skal ha sluk/renne m/rist hvor søppelcontainere med hjul lett kan trilles over. Renholdssentral med lager/moppevaskeri og renholdsrom (bøttekott) Renholdssentral skal leveres med forhøyet plass og opplegg for strøm og vann, sluk, lokasse på avløp for vaskemaskin for mopper, utslagsvask og plass for lagring av nødvendig renholdsutstyr, samt plass for kjøleskap for mopper. Det må tilrettelegges for at gulvvaskemaskin enkelt kan benytte sluk i gulv for tømming og slange med kran for fylling. Videre skal det innpasses renholdsrom (bøttekott) med utslagsvask og plass for rengjøringsvogner i arrest og for hver etasje, eventuelt sone. Utslagsvask i renholdsrom skal ha rist for plassering av bøtte. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 103 av 143

104 Publikumstoaletter og HC HC-toalett for publikum utføres iht. gjeldende forskrifter. Støtter skal være solide og fortrinnsvis vegghengte, ikke på toalett. For publikum benyttes vannsparende vegghengte toaletter for å lette rengjøring. Det må medregnes forsterkninger i vegg for innfesting. Servanter eventuelt benker med innfelte servanter. Ett greps forkrommet armatur med termostat. Sluk i gulv i publikumstoaletter. Ingen synlige rør. Toalett i publikumsareal skal ha stellebord. Toaletter og HC for ansatte HC-toaletter for ansatte iht. gjeldende forskrifter. For ansatte benyttes vannsparende vegghengte toaletter for å lette rengjøring. Det må medregnes forsterkninger i vegg for innfesting. Servanter eventuelt benker med innfelte servanter. Ett greps forkrommet armatur med termostat. Eventuelle synlige rør i forkrommet utførelse og forkrommede mansjetter på alle vegg-gjennomføringer. Arrest, dusj/ toalett Alle VVS installasjoner i arrest som innsatte er i kontakt med, skal være vandalsikre (gjelder utstyr og montering). For arrest benyttes gulvmontert toalett. (Må i tillegg festes og utføres så det ikke kan sparkes overende eller lignende.) Det monteres servant og dusj med termostatarmatur. Dusjhode skal monteres flush uten mulighet til å feste noe som helst. Eventuell dusjvegg - skal også være vandalsikker og det må ikke gå an å feste noe høyt oppe i veggen eller dens fester. Dusjsone nedfelt og hele gulvet nedfelt i forhold til omliggende rom. Sluk i gulv på laveste punkt. Ingen synlige rør. Celletoalett Innstøpt vandalsikkert klosett i rustfritt stål samt drikkespiss. Både klosett og drikkespiss skal kunne betjenes innenfor cellen, men skal også kunne avstenges og styres utenfor celledøren. Utføres som for arrester med vandalsikkert utstyr/innredning. Alle rørføringer legges i vegg/servicetilkomst. Korridor i arrestgang - cellegangen utstyres med avløpsrist i stål foran hver celledør og vannkran for tilkobling av spyleutstyr. Kraner og servicetilgang via stor inspeksjonsluke i vegg i korridor i kropps/arbeidshøyde. Kan være for 2 og 2 celler. (Merk: egen plass for fottøy.) Ansatte garderober /dusj/badstue Utføres med dusjer med fall til sluk/renne i nedfelt dusjsone og innstillbar termostatarmatur. Ingen synlige rør. Servant med termostatarmatur. Termostatspylekran for tilkobling av spyleutstyr. Badstue Badstue skal ikke ha sluk, men skal ha fall ut via dør. Garderober renholdspersonale Ingen synlige rør. Servant med termostatarmatur. Varmt og kaldt vann samt avløp og tilkoblinger for ovennevnte. Kantinekjøkken Se kap. 2 og drofus. Varmt og kaldt vann samt avløp og tilkoblinger for ovennevnte. Andre kjøkkeninnredninger Se kap.2og drofus.. Varmt og kaldt vann samt avløp og tilkoblinger for ovennevnte. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 104 av 143

105 Kjøkken i arrest Det skal leveres komplett kjøkken, se kap.2 og drofus. Varmt og kaldt vann samt avløp og tilkoblinger for ovennevnte. Arkiv Det er ingen arkiver etter arkivloven i dette prosjekt som krever spesielle temperatur eller klimaforhold. Men det skal unngås at det føres rør gjennom lagre/ beslagsrom osv. Luftegård Luftegård for arrest skal ha fall til sluk og rist skal sikres. Ved valg av sluk og rist skal det tas hensyn til at luftegården i utstrakt grad benyttes til røyking. Sneiper skal periodemessig kunne fjernes fra sluk og avlufting fra luftegård skal ikke kunne komme inn i ventilasjonsanlegg. Kan luftegård få snø eller is, skal denne ha snesmelteanlegg - vannbårent eller el - avhengig av størrelse og tilgang på vannbåren varme. Hundestall Hundestallen skal utformes i henhold til Forskrift om dyrepensjonat og lignende. Den skal ha sluk, være enkel å rengjøre, tåle sterke rengjøringsmiddel og hver plass skal kunne spyles separat uten at det kommer vann inn til nabohund. Plassene skal ha helling på gulv, rister og sluk. I forbindelse med hundestallen må det i tillegg innrettes hundevaskeplass med forhøyet hundebadekar med termostatarmatur, samt inklusive sklisikker trapp/rampe i rustfritt stål. Sluk/renne med lo/hårfilter og termostatspylekran for høytrykksspyler samt plass til skap for oppbevaring av hundemat og utstyr. Det skal avsettes plass til oppstilling av løs høytrykksspyler. Utslagsvask med separate kraner for kaldt og varmt vann. Vaskeplass i garasje Plassen må adskilles fra øvrig garasje i eget rom og skal ha avrenning til sluk/renne ved vaskeplass til olje/bensinutskiller. Høytrykksspyler, fast montert med kaldt og varmt vann, samt tilsetning av vaske/rengjøringsmidler. Slange med spylearm/lanse fra tak. Skap for vaske-/rengjøringsmidler. Krimtekniske undersøkelsesrom/tørk og beslagsrom Undersøkelsesrom skal ha utslagsvask samt håndvask med varmt og kaldt vann/termostatbatteri med lang hendel/albue batteri samt øyedusj. Tørk og beslagsrom skal ha sluk med fall. Slange med blandebatteri for kaldt og varmt vann for rengjøring av tørk/beslagsrom i nærliggende rom. Separat for fornærmet og mistenkt. Skytebane Nær skytebane skal det være adkomst til toalett med håndvask, termostatbatteri. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 105 av 143

106 3.2 Varme Generelt Det leveres og monteres et komplett varmeanlegg for dekning av oppvarmings- og ventilasjonsvarmebehovet. Varmeanleggets funksjon må også energimessig ta hensyn til kjøling slik at entreprenøren lager en helhetlig energimessig løsning med lavt energibruk for øye. Energisentralen bes priset med alternativer. Endelig valg vil politiet ta i samråd med Statsbygg og eventuelle supplerende opplysninger fra entreprenør. Forslag til løsning av energisentral: PASSIVHUS: Det skal leveres et Passivhus yrkesbygg iht. NS Garasje og utomhus skal ikke medregnes i passivhusberegningene, skytebane skal medregnes. Men energi sentral skal beregnes for samlet behov. OPSJON: Som Opsjon leveres det et TEK10-5 %. Bygg. Det leveres og monteres et komplett varmeanlegg for dekning av oppvarmings- og ventilasjonsvarmebehovet. System for vannbåren varme benyttes. Vi forutsetter at det benyttes en varmepumpeløsning som grunnlast og at det i tillegg må benyttes spisslast for å dekke energiforbruket som varmepumpe ikke kan levere. Som sikkerhet for å sørge for at bygget til enhver tid kan fungere, selv om VP ikke fungerer, skal spisslast dimensjoneres for 100 % last ved DUT. PRISALTERNATIVER: GRUNNLAST/primærenergi. Varmepumpe prises i to alternativ er: Post a) og b) SPISSLAST/100 % backupkjel prises også i to alternativer: Post c) og d) Høyeste pris av post a) eller b) og av c) eller d) føres inn i prissammendrag. OM ENERGISENTRALEN: Oppvarming/varmtvannberedning/isvannskjøling skal sees i sammenheng og skal samkjøres og driftes med mest mulig energieffektive løsninger med passivhus for øye. Dette krever samarbeid mellom de forskjellige fag, prosjekterende, leverandør og utførende for å få en helhetlig løsning. Vi anbefaler følgelig at det utnevnes en systemansvarlig som følger opp energi, energiberegninger og kostnadskonsekvenser, - ikke bare for investering, men også for drift. LCC kostnader for de forskjellige løsninger skal sammen med CO2-regnskap utarbeides for de forskjellige alternativer av den som får kontrakten. Politiet vil i samråd med SB ta beslutning om hva som blir valgt. Det anbefales også å utnevne en ITB-ansvarlig for enhetlige løsninger for automasjon, instrumentering, samkjøring mellom EOS og SD-anlegg. Energisentralen forutsetter en helhetlig løsning. En konkret løsning er ikke beskrevet, men det forutsettes at funksjonene som kjøling /energigjenvinning/ oppvarming og varmt tappevann leveres komplett. Videre forutsettes det at det leveres og settes i drift et energistyresystem basert på automatisk innhenting av kommende værvarsel og akkumulert kunnskap om bygningen og resulterende inneklima. Tilbyder bes redegjøre for oppbygging av energisentralen og hvordan han optimaliserer sammenbyggingen og i hvilken grad han nyttiggjør seg: solvarme/ varmeopptak fra utendørs snesmelteanlegg i den varme årstiden, restvarme i avkastluften fra ventilasjon sommerstid, overskuddsvarme fra eventuelt kjøleanlegg, døgn- sesonglagring/akkumulering av kulde eller varme, frikjøling og i hvilken grad han nyttiggjør seg treghet i bygningskroppen, eventuelt annet. FJERNVAME/NÆRVARME Forberedelse: Bygget forberedes for eventuell tilknytning til fremtidig fjernvarme(nærvarme) for 100 % backup Statsbygg 31.mai 2013 Side: 106 av 143

107 og spisslast ved at det settes av stusser som blendes og at det settes av plass til VVX med eventuell pumpe, styreskap/automatikk, samt areal for service tilkomst. Det avsettes plass til føringsvei for preisolerte fjernvarmerør med tenkt tilførsel fra fasade mot NØ. DIMENSJONERING: Energisentralen dimensjoneres for forventet virkelig energiforbruk og bruk av de forskjellige energikilder/ressurser benyttes ved behov. DRIFTSTIDER: o For ventilasjonsanlegg forutsetter vi at virkelig driftstid er 8h/5d pr. uke med tillegg av 1 time før og 1 time etter, for å nå aktuelt inneklima. I denne tiden forutsetter vi 80 % samtidighet. Utenom driftstid forutsetter vi redusert ventilasjon iht. forskriftene o Etterforskningsseksjonen, samt Felles kriminalitet, som ovenfor men driftstid 12h/5d med 80 % samtidighet, samt 10h/2d (lørdag og søndag) med 40 % samtidighet. o Ordens- og trafikkseksjon har tjeneste24/7. Men ventilasjonsteknisk forutsetter vi 80 % samtidighet 10h/5d, og 30 % samtidighet resten av tiden med døgnkontinuerlig drift. o Arrest forutsettes 100 % samtidighet og døgnkontinuerlig drift. o Skytebane forutsettes 8h/4d. 100 % luftmengde 8h/4d pr. uke og med tillegg av 1h+1h full ventilasjon før og etter, slik at det blir 100 % 10h/4d. Banen vil også bli brukt redusert utenom dette. Vi benytter 50 % luftmengde 4h/2d. o REGISTRERING AV DRIFTSTIDER: o Alle ventilasjonsvifter (frekvensomformere) skal ha: o Luftmengdemåling o Energimåling o SFP-faktorregistrering o tilknyttet SD-anlegget og EOS for kontinuerlig logging og registrering. UTREGNING AV DRIFTSTID: Registrert luftmengde benyttes i utregning av virkelig driftstid for sammenligning med forventet driftstid. Registrert driftstid registreres og akkumuleres uke for uke. 5 % avvik i energiforbruk utover tilsvarende avvik i driftstid må redegjøres for av entreprenør. OPPFYLLELSE AV ENERGIMÅL: For oppfyllelse av energiberegninger, dimensjonering av anlegget og drift av bygget forplikter entreprenøren seg til hver uke det er avvik i energibruk større enn iht. ovenfor, de første 3 driftsår etter overtakelse av EOS, å komme på bygget og i samarbeid med byggets driftspersonell finne årsak og rette opp avvik, samt optimere anlegget og anleggets drift. GRUNNLAST ENERGISENTRAL Vi forutsetter en løsning hvor det leveres 2 stk. varmepumper i parallell, hver med separate kjølekretser. Hver varmepumpe skal ha glidende kapasitetsstyring minimum fra ca. 20 % og oppover. Alternativt kan det benyttes 4 trinn pr. VP Varmepumpen dimensjoneres for 60 % effekt uttak og minimum 80 % energiuttak. Energi og effektmåler for hver VP, både for tilført el. og avgitt energi. Energi til EOS, effekt til SD-anlegg som til enhver tid registrer effekt og virkningsgrad. Grenseverdialarm ved lav virkningsgrad. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 107 av 143

108 NATURLIGE KJØLEMIDLER Det forutsettes bruk av naturlige kjølemidler. Ammoniakk kan være aktuelt. Det forutsettes da at forskrifter for bruk og plassering blir medtatt med eget rom over bakken mot det fri. Rom sikres mot sabotasje. POST GRUNNLAST -PRIMÆRENERGI: 1. GRUNNLAST Alternativ 1 2. Det leveres et lavtemperatursystem basert på varmepumpe med naturlige kjølemidler med varmeopptak fra borehull i grunnen, eller 1. GRUNNLAST Alternativ 2 2. Det leveres et lavtemperatursystem basert på varmepumpe med naturlige kjølemidler med varmeopptak fra luften. POST SPISSLAST: c) SPISSLAST Alternativ 1 Spisslast oljekjel for: Spisslast og 100 % effekt ved DUT med skorstein og 20m3 oljetank montert og overvåket iht. forskriftene. Fyrkjel monteres fortrinnsvis i eget fyrrom med termostatstyrt friskluftspjeld. Oljekjel skal ha egen energimåler for avgitt effekt i kw/h samt gjennomstrømningsoljemåler i l/h tilknyttet SD-anlegget. I tillegg skal kjel instrumenteres med røykgasstemperaturmåler og virkningsgradmåling, også tilknyttet SD-anlegget. Tankmåler for tank innhold og energimåler for avgitt energi tilknyttes EOS. Modulerende brenner med tettende stengespjeld når kjel ikke er i drift for å redusere skorsteinstap. d) SPISSLAST Alternativ 2 Spisslast el.kjel for: Spisslast og 100 % effekt ved DUT. El.kjelen skal kapasitetsstyres i minimum 32 trinn. For sammenligning med alternativ c) ovenfor medtas i post d) økning i e-verkets anleggsbidrag/trafo som underpost d1) Økning i byggets hovedtavle/tavle /arrangement og kabling samt eventuell el.måler dersom e-verket ikke leverer denne medtas også i post d). Dette prises i underpost d2) Kongelig Resolusjon av Krav om energifleksible varmesystemer i statlige bygg, samt i private bygg som oppføres for utleie til staten krever energifleksible varmesystemer i alle nybygg og tilbygg over 500 m2 bruttoareal som oppføres av staten. System for vannbåren varme skal benyttes. Som nevnt i pkt. 30 skal imidlertid alternative energiformer og oppvarmingssystemer utredes og det valgte systemet samt dets nærmeste konkurrents kostnader, skal dokumenteres ved innlevering av tilbud. Radiatorer skal plasseres under vinduene eller inne i vinduskarmene. Disse må være lette å rengjøre - ikke bare i front, men i alle ribber etc. Varme i innvendige gulv/barfotsarealer er tenkt elektrisk, da disse arealene generelt er små. Snøsmelt/gatevarme over 10m2 skal fortrinnsvis være vannbåren og skal i alle tilfeller utstyres med egen energimåler og energiøkonomisk snøsmelteautomatikk og skal også tilknyttes SD-anlegg for drift og feil.. Varmeanlegget skal være kursdelt med hensyn til fasadeorientering og brukstid. Styring av turtemperaturen i forskjellige varmekurser skal skje via reguleringssentral med uteføler og koblingsur i SD-anlegg for nedsetting av romtemperaturen utenom brukstiden (natt- og helgenedsetting). Nattsenking skal kunne overstyres. I alle oppholdsrom skal temperaturen kunne reguleres individuelt med termostat. Varmeanlegg skal være utført som konvensjonelt to-rørs system. Det skal ikke benyttes plastisolerte Statsbygg 31.mai 2013 Side: 108 av 143

109 tynnveggede rør. Anlegg hvor det benyttes annet enn stålrør, skal skilles ut med egen varmeveksler. Synlige rør skal være forkrommet, rengjort, uten skader, riper eller merker og forlegges parallelt i lodd og vater og være festet minimum hver 1m. Spikerslag skal være tilpasset både festing av radiator og rør, eventuelt bør hel festeplate bak synlig panel benyttes. Alle gjennomføringer i gulv/vegger skal ha varerør hvor rørene kan gli fritt. Gjennom dekker skal de utføres slik at vann ikke kan trenge gjennom. Alle gjennomføringer skal tettes mht. lyd, samt alle synlige gjennomføringer skal ha dekkskiver tilpasset rør og veggmateriale. Under rør skal det være minimum 7 cm fritt rom for rengjøring Armatur All armatur skal tilfredsstille NT 6. Alle ventiler/stengekraner osv. som skal monteres på rørledninger som skal isoleres, skal ha lang hals for at isolasjon kan monteres tilfredsstillende og slik at ventil/kran kan betjenes uten å komme i konflikt med isolasjon Utstyr Ved eventuell bruk av kombinert fyringsanlegg med alternative energikilder, skal anlegget være utstyrt med, testet og idriftsatt:. Effektvelgersentral med datatilknytning til energipriser og valg.. Energidataminne jfr. EOS Isolasjon Ledninger som fører varm eller kald væske skal være isolert. Dersom det benyttes mineralull eller isolasjon med fibre, skal disse forsegles / beskyttes / tildekkes. Synlige rørføringer skal være mantlet med plastmantel. Alle langsgående skjøter skal vende ned, og alle koblinger, ventiler, armaturer og lign. skal isoleres fortløpende. Klammer skal ikke festes over isolering Spesielt Varmeanlegget oppdeles i egne kurser for hver fasade, for hver temperatursone og for hver brukstidsone med hver sin temperaturstyring. Kravet bortfaller dersom det benyttes bus-basert romregulering med full kommunikasjon og visualisering i SD-anlegget. Valg redegjøres for i tilbud. Større rom med flere oppvarmingskilder skal ha felles styring. I alle rom med VAV-regulering eller kjøling, skal varme og kjøle reguleres fra samme romføler. Vindus- eller flater med kaldras problematikk, skal ha egen kaldrassikring. Automatikk for persiennestyring skal ha lokal overstyring og bør være integrert med romregulering. Entreprenør bør redegjøre for valgt løsning og forutsettes fullintegrert dersom han ikke har noen kommentarer til sin løsning. Det er forutsatt gulvvarme i følgende arealer: NB: Elektrisk. Våtrom (dusjer, garderobe). Evt. Vindfang. Celler (separat i cellegulv og i brisk) Varmluftgardin i hovedinngang benyttes bare dersom det er nødvendig. Det skal medtas snøsmelteanlegg for følgende områder jf. kap 4: Elektriske, men vannbårne dersom over ca. 10m².. Inngangspartier og luftegård. Utvendige taknedløp. Inn og utkjøring av garasje og arrest Det skal tilrettelegges for eventuell senere fjernvarmeinstallasjon. Alle utendørs varmeanlegg skal ha egne energimålere med varsel hvis anlegget er i bruk når det ikke skal være i bruk. Oppvarming av garasje - det kan vurderes aerotempere. I enkelte arealer skal det monteres panelovner og ikke radiatorer. Se pkt. 45 Elvarme. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 109 av 143

110 3.3 Brannslokking Generelt Det leveres og monteres et komplett brannslokkings/sprinkleranlegg basert på byggets funksjon, utforming og materialbruk. Alle slokkeanlegg skal være godkjent av Forsikringsselskapenes godkjennelsesnemnd (FG). Innstøpte ledninger tillates ikke. Bygget skal utstyres med nødvendig antall brannslanger i skap i henhold til lokalt brannvesens krav. Det forutsettes at alle arealer skal dekkes av slanger med maksimal lengde 25 meter. Skap skal plasseres innfelt, med front i liv med vegg. Plassering av skap må avklares med SB, dette fordi en ugunstig plassering av skap kan redusere fremtidig møblérbarhet og virke estetisk forstyrrende. Eventuelle krav til håndslukkeapparater avklares med kommunale etater og brukere. Pulverapparater skal generelt ikke benyttes. Eventuelt brannslukkingsanlegg basert på vanntåke eller sprinkling avklares med kommunale etater og brukere Spesielt I svakstrømsrom, rom med oljetanker, teknisk rom for polititeknisk utstyr - Sampol, samt hovedfordelingsrom. forutsettes håndslokkeapparat CO2. Utvendige brannhydranter iht. offentlige krav. 3.4 Gass og trykkluft Generelt Trykkluft for verktøy: Bærbar trykkluftkompressor for garasje. Støy og vibrasjonssvak. Trykkluft for renblåsning: Bærbar for krimtekn. Svært støysvak utførelse for kontor bruk Sentralstøvsuger 34.2 Sentralstøvsuger Det levers og monteres et komplett sentralsugeranlegg felles for avhørsrom med tepper og tepper/fliser i vaktrom. Eget slangesett for avhørsrom med oppheng i tilhørende renholdssentral(bøttekott).2 uttak skal kunne benyttes samtidig. Sentralstøvsuger plasseres lett tilgjengelig i egnet teknisk/underordnet rom med lyddemper og utblåsning til friluft. Egen strømkurs med kontakter styrt fra SD-anlegget tidsprogram. Kun strøm i renholdspersonellets oppholdstid på bygget. (Unngår at støvsuger blir stående å gå dersom det er noe feil med en lokal kontakt, samt reduserer faren for brann mm.) 3.5 Prosesskjøling Generelt Det leveres og monteres et komplett kuldeanlegg basert på NS 4622 og Norsk Kuldenorm. Kjølebehovet for komfortkjøling skal dekkes av en kjølemaskin basert på isvann. For teknisk kjøling skal det fortrinnsvis også benyttes isvann og vann/lake slik at avgitt varme kan gjenvinnes når det er behov for dette. For lokal og mindre teknisk kjøling kan DX benyttes. Utedeler plasseres i samråd med ARK, men politiet og Statsbygg har siste ord. Anlegget skal være utstyrt med frikjøling. Redundant kjøling skal gå på nødstrøm.. Rom som forutsetter kjøling hele året skal kjøles med egne systemer (fan-coils). Det skal medregnes skivetermometre for avlesning av vann og lufttemperaturer. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 110 av 143

111 Røranlegg Kuldemedier og oljerør skal tilfredsstille et prøvetrykk på minst 28 bar eller tilfredsstille offentlige krav for slike anlegg Armatur For kuldemedier skal det være avstengningsventiler, slik at alle hovedkomponenter kan stenges ute for service og vedlikehold Utstyr Kjøleaggregater og kjøleutstyr som monteres i rom, skal være utstyrt med nødvendig kapasitetsstyring og automatikk for kapasitetsregulering, slik at stabil drift opprettholdes ved varierende belastningsforhold. Hyppig start/stopp ved termostat eller hyppig trinnveksling som gir endring i støy eller økt slitasje, aksepteres ikke Isolasjon Ledninger som fører kjølt væske skal være isolert med diffusjonstett isolasjon. Ingen kondensdannelse på ledningsnett tillates. Synlige rørføringer skal være mantlet med plastmantel. Alle langsgående skjøter skal vende ned, og alle koblinger, ventiler, armaturer o.lign. skal ha lang spindel for det som skal betjenes og alle skal fortløpende være isolert. Klammer skal være av isolert utførelse og ikke festes over isolering Spesielt I forbindelse med lokalkjøling forutsettes sekvensregulering mellom kjøle- og varmeelementer i rommet samt stillbar dødsone mellom varme og kjøling. Dersom rommet har vinduer med kaldras, skal kaldrassikring medtas i reguleringen.. Komfortkjøling og teknisk kjøling for svakstrømsrom/hovedfordelingsrom ol. er forutsatt med separate kjølemaskiner og fancoils.. Anlegget skal utstyres med frikjøling.. Det er forutsatt tørrkjølere plassert på tak for dumping av overskuddsvarme.. All komfortkjøling forutsettes dekket via ventilasjonssystemene.. I forbindelse med lokalkjøling er det forutsatt direktevirkende ventiler (sekvensregulering mellom kjøle- og varmeelementer).. Avfallsrom har eget kjøleskap tilpasset for matavfall. 3.6 Luftbehandling Generelt Det leveres og monteres komplette luftbehandlingsanlegg med filtrert, forvarmet og kjølt tilluft. Anlegget er balansert mht. tilluft og avtrekk og er utstyrt med varmegjenvinning tilpasset ulike bruksområder. Skytebane skal ha eget aggregat. Vedlagte tabell 30.1 angir tillatte temperaturgrenser ved dimensjonerende uteforhold. Eventuelle manglende områder kompletteres i samråd med Statsbygg. Det er viktig å få et ventilasjonsanlegg som fungerer godt, avgir lite støy og som ikke gir brukerne grunnlag for å klage på ventilasjon eller inneklima/innemiljø. Totalentreprenør skal tilby et anlegg som oppfyller alle foran- og etterstående punkter. Dersom totalentreprenør mener å ville kunne tilby et anlegg av bedre kvalitet eller funksjonalitet enn det som er beskrevet i dette byggeprogram, oppfordres han til å avgi egen opsjonspris på dette i tillegg til det foreskrevne, sammen med en beskrivelse av hvilke forbedringer som ligger i opsjonen. Sekundære rom som toaletter, lagre, bøttekott og lignende kan ha tilførsel av luft ved overstrømning fra tilliggende lokaler. Det skal leveres systemer som oppdeles for de forskjellige bruksbehov. Eksempelvis skal det være Statsbygg 31.mai 2013 Side: 111 av 143

112 separate systemer for celler og for kontorer. I tillegg er det en rekke funksjoner/ enheter som har vidt forskjellige driftstider og det settes krav til at overføring av luft fra et bruksområde ikke skal kunne overføres til et annet - slik at det må forventes en rekke forskjellige ventilasjonssystemer samt balanse, overtrykk/undertrykk og vedlikeholdstrykksetting. Rom som skal behandle materiale fra siktet, kontra fornærmet, skal under ingen omstendighet kunne forurenses med luft fra den annen - og vice versa. Rom i døgnkontinuerlig bruk (H24 - rom) skal ha egen styring. Arealer med kokemulighet/kokeplater skal ha avtrekkshette. Anlegget skal være delt opp i systemer avhengig av ulike inneklimasoner, virksomhet og brukstider. Samtlige systemer skal kunne overstyres sentralt. Systemene skal være planlagt med hensyn til fleksibilitet, samt drifts- og vedlikeholdsvennlighet. Videre skal systemene være utformet slik at det gis gode muligheter for innregulering og kontrollmålinger av luftmengder, foruten inspeksjon, service og rengjøring. Mekanisk kjøling av ventilasjonsluften skal benyttes etter at de muligheter som ligger i solavskjerming og byggets konstruksjon er utnyttet. Ventilasjonsanlegget skal også være utformet for maksimal utnyttelse av uteluftens kjøleeffekt. Aggregatene skal ha lavt energiforbruk og dimensjoneres for lav SFP-faktor. Faktor ved 100 % luftmengde er tellende - ikke gjennomsnitt. For å sikre gode arbeidsforhold i bygget, må ventilasjon og varme kunne reguleres separat for en rekke forskjellige rom. En høy grad av behovsstyrt ventilasjon med detektor for tilstedeværelse, samt VAV - styring, forventes. En rekke rom bør enten manuelt eller programstyrt kunne settes i lav, stand by stilling når de ikke er i bruk. I tillegg må det tas hensyn til at enkelte rom kan være i bruk langt ut over kveldene/ døgnkontinuerlig.* Vedlagte tabell 30 angir tillatte temperaturgrenser ved dimensjonerende ute forhold. De prosjekterende må sørge for å dele bygget i gode planløsninger/soner. Fremlegges tidlig sammen med soneplan for sikkerhet for politiet og Statsbygg. Luftbehandlingsanleggene skal deles på separate systemer for forskjellige driftstider. Se spesielt under Driftstider i ENERGISENTRAL kap. 32 Fordeling av rom mellom systemene må gjøres i samråd med bruker. Oppdeling skal visualiseres på plantegning sammen med de forskjellige brukerenhetene. * Automatikk for romkontroll skal være bus-basert. Det forutsettes at de forskjellige fag, - spesielt med elektro og SD-leverandør, samarbeider for en helhetlig og funksjonell løsning, både med visualisering, lokal styring og sentral overvåking/styring slik at alle utganger kan styres enkeltvis samt i etasjer og i grupper/soner iht. ovenstående. Med styring menes til enhver posisjon åpen + lukket + enhver stilling imellom. Den til enhver tid gjeldene posisjon skal angis på systembilder og det skal gis alarm/varsle dersom erverdi avviker fra børverdi. Kanalanlegg skal ha gode rengjørings- og reguleringsmuligheter samt være tilpasset den funksjon de skal ha Spesielt. I arealer med store krav til inneklima (renrom) må temperaturgrenser, relativ fuktighet, renhet på tilluft, lydkrav etc. beskrives spesielt.. I generelle kontorarealer er tilluftssystemene basert på omrøringsventilasjon.. I møterom er ventilasjon forutsatt basert på VAV, tilluft styrt fra føler i avtrekk, diffus tilluft etc.. For å sikre gode arbeidsforhold i bygget, må ventilasjon og varme kunne reguleres separat for en rekke rom. Anleggene må også kunne automatisk settes i lav stilling ved behov, jfr Det gjøres spesielt oppmerksom på krav til lydisolering mellom rom også gjelder lydoverføring via VVS -anleggene.. I en rekke kontorer, møterom og andre rom med variabelt bruk, skal det vurderes bruk av VAV. Krav om sekvensregulering og kaldrassikring gjelder også her.. I generelle kontorarealer skal det primært brukes tilluftssystemer basert på omrøringsventilasjon.. Kjøkken utstyres med volum avtrekkshette over koke-/stekeseksjon.. Anlegget skal dimensjoneres for SFP-faktor på maks. 2,0. Krav til SFP faktor dokumenteres oppfylt Statsbygg 31.mai 2013 Side: 112 av 143

113 senest ved overlevering. NB: Kravet til SFP- faktor gjelder ikke for aggregatet alene, men for hvert enkelt ventilasjonssystem inkl. kanalnett, ventiler, rister osv. ved full luftmengde.. Hundestall - Se egne krav i vedlegg/forskrift om dyrepensjonater, 4.. Krimteknisk undersøkelsesrom må ha egne system for ventilasjon og avtrekk for å hindre partikkel / dna overføringer mellom rommene. jfr. kap. 2 vedr byggutstyr, skal ha:. Punktavsug med belysning for fingeravtrykk. Kjemikalieskap med avtrekk. Glueskap med avtrekk Garderobeskap/politiskap i sentralgarderober skal ha avtrekk fra skap med reservekapasitet for enten å utvide antall garderobeskap eller øke avtrekksluftmengde.. Ventilasjonsanlegg for skytebane skal ha støydemping mellom skytebane og det fri på min. 70 dba. Luftstrømmen skal komme inn jevnt bak standplass som fortrengningsventilasjon med hastighet min. 0,3-0,4 m/s. For å unngå skiktning må det også tilføres luft foran standplass. Luftpølser/poser i tak synes funksjonelle for dette. Jfr. også Det Frivillige Skyttervesens anbefalinger. Avtrekk ca. 2-3 m foran standplass kan vurderes, men hovedavtrekk både i kulefanger og i tak og i gulv ved kulefangerene. Løsninger med luftgrav, tildekket med rister med utlagt filterduk for å begrense mengde fragmenter inn i avtrekkskanaler har vist seg å fungere på andre skytebaner. Spesielle krav til regulering av luftmengder, styring med lokal timer(korttidsur)/funksjoner, samt filtrering av luft og varmegjenvinning med plategjenvinner. Det gis pris på aggregat med dobbel plategjenvinner med bypass-spjeld. Virkningsgrad oppgis. Det gis opsjonspris på aggregat med enkel gjenvinner. Virkningsgrad oppgis. Det trengs mye areal til aggregat. Eget teknisk rom må påregnes, samt areal for alle kanalføringene Kanalanlegg Under byggeperioden skal det fra entreprenørs side treffes tiltak som ivaretar de senere krav til driftsmessige forhold mht. luftkvalitet og renhet. Luftinntak og utblåsning for ventilasjonsanlegget skal plasseres slik at det ikke kan gi personer tilgang til bygningen. Luftinntak søkes lagt mot gunstig himmelretning. Maks. hastighet 2.0 m/s over netto areal. Rist skal konstrueres for å holde inntak fri for snø/is og regn og skal utstyres med varmekabel for smelting av snø/is ved økt trykkfall over risten Luftinntak utformes som snøfelle og som våtrom med sluk. Aggregater Alle aggregater skal monteres på rammer av profiler av galvanisert stål, uten ben for jevn vektfordeling. Rammene skal ha tilstrekkelig høyde for vannlåser. Rammene legges på matter av hard gummi for kompensering av mindre ujevnheter. Anlegget skal ha direktedrevne vifter med frekvensomformere for turtallsregulering og enkelt kunne kjøres på redusert-hastighet (NB! Alle krav forutsettes oppfylt ved drift på 1/1-hastighet = maks 50 Hz ). Det skal benyttes gjenvinnere tilpasset aktuell funksjon. Alle aggregatdeler med roterende utstyr skal utstyres med vindu og innvendig lys. Det skal monteres termometre før og etter tillufts- og avtrekks vifter, batterier, gjenvinnere etc. Visuell trykktapsindikering, type Magnehelic, skal medtas ved filter, i tillegg til automatiske filtervakter. Det settes minimumskrav til SFP-faktor på luftbehandlingsaggregatene på = 1,5 ved nominell luftmengde. Kanaler og ventiler Alt utstyr må festes med tanke på å hindre hærverk, og ikke kunne benyttes som skjulested. Føringer skal i størst mulig grad være skjult, men tilgjengelig for vedlikehold og ettersyn. Kanaler skal tilfredsstille kravene i Norsk Standard. Kanalnettenes montasje, utførelse og plassering må ikke føre til at bygningskonstruksjonens lydisolasjonsagenskaper reduseres. Nødvendige lydfeller medtas. Samtlige kanalsystemer skal tilfredsstille tetthetsklasse B. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 113 av 143

114 Ved transport, lagring og oppsetting skal kanalene være forseglede. Kanaler og aggregater skal være rengjorte og frie for smuss ved overlevering, og beskyttes mot støv i byggetiden. Kanalstusser forsegles. Dimensjonerende hastigheter nedenfor er neppe forenlige med SFP-faktor og er derfor kun maks: maks. hastighet i kanaler, sjakt / teknisk rom: 6.0 m/s maks. hastighet i hovedrør korridor etc.: 4.5 m/s maks. hastighet i bi-kanaler: 3.0 m/s Luftfordelingsutstyr Ventilplasseringer må sees i forhold til virksomheten i lokalene og tilpasses bruken og brukerne. Krav til effektiv luftutskifting, temperaturforhold og trekk/kastelengder/lufthastighet skal vurderes nøye opp mot minimumskravene. Tillufts- og avtrekksventiler skal kunne reguleres og kontrollmåles, låses, samt demonteres for rengjøring Luftbehandlingsutstyr Det skal ikke være benyttet utstyr som kan medføre risiko for forurensning av tilluften. Ventilasjonsaggregatene skal være utstyrt med filter av klasse EU 7 (F.85). Filter skal være montert foran varmegjenvinner på tilluftssiden og foran varmegjenvinner på avtrekkssiden. Luftmengden skal kunne reduseres ved lave utetemperaturer via kurve i SD-anlegget. Det skal være tilstrekkelig avstand mellom luftinntak og avkast slik at kortslutning hindres. Ved fare for inndriving av snø til aggregater må det være snøfelle med avløp og vannlås (+ eventuell varmekabel og automatikk) på inntakssiden. Varmegjenvinning skal benyttes. Virkningsgraden til varmegjenvinnere skal være minimum 84 %. Omluft skal ikke benyttes. Luftbehandlingsaggregatene skal effektivt kunne rengjøres. Det må være tilstrekkelig antall renseluker. Det må være anlagt drenering til sluk. Aggregatene må være utført slik at utstyret kan inspiseres, vedlikeholdes og kontrollmåles. Luftbehandlingsutstyr og luftfordelingsutstyr må være dempet for mekanisk støy og luftstøy mot bygningskonstruksjoner Isolasjon Kanaler som fører luft med så lav temperatur at det er fare for kondens, skal være isolerte. Alle tilluftsog inntakskanaler i tekniske rom, sjakter og føringsveier i etasjene, skal isoleres. Kanaler isoleres utvendig med mineralullsmatte med tverrstilte fibre i lameller festet i glassfiberarmert aluminiumsfolie. Brannisolering av kanaler skal tilfredsstille forskriftenes krav. Inntakskanaler isoleres med min. 19 mm neoprencellegummi. Tillufts- og avkastkanaler isoleres med min 25 mm termisk isolasjon. All innvendig isolasjon skal være forseglet og limte skjøter skal benyttes, slik at fibre ikke rives med i luftstrømmen. Synlig isolasjon mantles for rengjøring. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 114 av 143

115 3.7 Komfortkjøling Generelt Kjøling skal skje via ventilasjonsluft. Frikjøling fra energibrønner skal benyttes Spesielt 1. Kjøling via isvann fra energibrønner, uten bruk av varmepumpe/kjølemaskin. 2. Kjølekapasitet og antall borehull vurderes. 2. Ventilasjonsluft kjøles sentralt i ventilasjonsaggregatet. 3. Data/telerom kjøling? 3.9 Andre VVS-installasjoner Generelt Kontroll og regulering Generelt Alle VVS-anleggene skal forsynes med styre- og reguleringsutstyr for helautomatisk drift. Styrings- og reguleringsutrustningen for luftbehandlingssystemene skal gi mulighet for automatisk stans av anlegget utenom brukstiden, nedsatt viftekapasitet ved lav utetemperatur, samt mulighet for nattkjøring om sommeren uten pådrag av varmegjenvinnere / varmebatterier. Styring på grunnlag av luftkvalitet skal ivaretas for kantine, møterom og en del andre rom. Totalentreprenør redegjør for tilbudt løsning. Bygget skal utstyres med et web-basert SD- anlegg på eget nett IP adresse og brannmur. Driftspersonell skal ha driftssentral med egen server/pc, skjerm og printer lokalisert i bygget, samt skal kunne overvåke anlegget fra andre bygg. (se kap. 56) Spesielt Energioppfølging og energistyring i bygget All kjøpt energi registreres for hver energikilde og brukes aktivt i energioppfølging og energistyring. I tillegg skal også all levert energi fra kjølemaskiner og varmepumper også registreres. Alle energimålere forutsettes å kommunisere på M-bus. I tillegg skal følgende registreres og overvåkes:. Utetemperatur. Temperatur før og etter varmegjenvinner. Temperatur i tillufts- og avtrekkskanaler. Vanntemperatur på primær- og sekundærside. Romtemperatur i viktige og utpekte rom. Luftkvalitet i spesielt utpekte rom. Pådrag i % for varmegjenvinner og varmebatteri. Luftmengde på hver enkelt vifte i ventilasjonsaggregater. Før oppstart prøvedrift skal totalentreprenør dokumentere at inneklimaet er i tråd med programkrav. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 115 av 143

116 4 Elkraft 4.0 Generelt Forholdet til lover, forskrifter, standarder Produkter som kommer inn under nye metode-direktiver, bl.a. EMC-direktivet (89/336/EØF) og Teleterminaldirektivet (91/263/EØF, skal være CE-merket der det er krevet i disse. Alle elektriske lavspenningsanlegg skal utføres etter FEL 98 og NEK 400. Det henvises også til spesifiserende tekster og krav til sluttprodukt i NS Forholdet til offentlige myndigheter Entreprenør har ansvaret for nødvendig koordinering med offentlige myndigheter og stedlige konsesjonærer/ aktører for å tilkoble seg offentlige nett etc. Dette gjelder bl.a. koordinering mot stedlig energiverk (områdekonsesjoner), telenettleverandør, kabelnettleverandør, Datatilsynet, Postog teletilsynet etc. såfremt dette er aktuelt Forholdet til elmiljø og EMC Elektromagnetisk sameksistens (Electromagnetic Compatibility = EMC) skal ivaretas på en tilfredsstillende måte. Der elektromagnetiske felter kan påvirke utstyr, skal det vurderes konkret hvilke nivåer som kan være problematiske. Det skal påses at elektroinstallasjoner ikke gir felter som er så store at problemer tilknyttet dette kan oppstå Utarbeidelse av dokumentasjon Det skal etableres egen hovedjordelektrode for bygget i forbindelse med fundamenteringen. De elektriske anleggene skal i hovedsak utføres som skjult installasjon. Føringsveier skal ligge skjult over himlinger og ved bruk av kabelkanaler på yttervegger/nedføringsstaver fra tak. Det skal medtas et komplett nødlysanlegg for alle rømningsveier. Bygget skal utstyres med et komplett brannalarm-, innbruddsalarm- og adgangskontrollanlegg. Det skal medtas felles kablingssystem for informasjonsteknologi. Alle installasjoner omtalt i postene skal leveres komplette og funksjonsdyktige iht. gjeldende lover og forskrifter. De skal være ferdig kvalitetssikret, innbefattet prosjektering, levering, montering, tilkobling, rengjøring, og funksjonsprøving, uttesting, innregulering, ferdig merket og dokumentert, inklusive FDV-instruks. Dokumentasjon forelagt byggherre i forbindelse med tilbud, prosjektering eller utførelse, fritar ikke entreprenøren for nevnte ansvar. NB: Byggeprogram BP og samtlige vedlegg angir omfang og gjelder som en helhet. I tillegg gjelder Ytelsesbeskrivelse for ENT, totalentreprise (YT-TE). Kap. 4 pkt. 40 gjelder generelt for alle elektroanlegg (kap. 4, 5, 6, 7 pkt.74, 75 og 78). Nødvendige innvendige og utvendige føringsveier, kursopplegg og øvrige installasjoner og programvare medtas. Ved planlegging av anleggene skal det være utvidelsesmuligheter på minimum 10 % ved overlevering. Som del av prosjekteringen skal alle elektrosystemer funksjonsbeskrives med angivelse av akseptkrav og testprosedyrer. Dette gjelder i spesielt anlegg ifm. brannsikring og anlegg som skal reguleres, overvåkes og/eller styres av automatiseringsanlegg. Ifm. ferdigstillelse og idriftsettelse skal det gjennomføres komplette tester av alle elektrosystemer og Statsbygg 31.mai 2013 Side: 116 av 143

117 enkelte systemer med grensesnitt mot andre fag. Anleggene skal testes tverrfaglig der dette er aktuelt (for eksempel sikring med dørfunksjoner). Det skal føres detaljert testprotokoll som dokumenterer at anleggene er testet ut og fungerer etter funksjonsbeskrivelse. Dette gjelder: - Elkraft (strømforsyning, jordfeil/isolasjonsovervåking) - Lysstyring - Nødlys - Datanett - Telefoni - Brann (med tilhørende bygningstekniske, VVS- og elektro-tekniske systemer) - Sikring (med test av alle dørfunksjoner) - Fellesantenne - Uteanlegg - Bygningsautomatiseringsanlegg/SD-anlegg - Strukturert kabling - Heiser Bygningsmessige arbeider for elektro Innfesting av elektroteknisk utstyr (armaturer, bokser, brytere, paneler osv.) skal i områder der innsatte oppholder seg alene (celler, luftegård og arrestbad) skje på en slik måte at de er fastmonterte, og ikke kan brytes opp eller avdekkes for å benyttes som gjemmesteder uten betydelig innsats av den innsatte, og slik at slik innsats i ettertid tydelig framgår. Alle hjørner/kanter på levert/montert utstyr skal ha avrundede kanter slik at det ikke er mulig å skade seg på slikt utstyr (eks. intercomapparat/calling skal leveres innfelt i vegg og alle ytterkanter skal enten være avrundede eller delvis innfelt i vegg slik at selvskading ikke er mulig). Entreprenører må redegjøre for hvordan dette tenkes løst, f.eks. ved bruk av spesialskruer (som MonoDrive-2 eller tilsvarende), popnagler, spesiallim, spesialfugemasser mv, eller en kombinasjon av slike virkemidler. For tak- og høyt veggmontert utstyr i områder der innsatte oppholder seg alene (primært i cellene) skal man montere utstyret slik at de ligger helt jevnt med underlaget. Dersom dette ikke er mulig skal innfestingen av utstyret (eks. lysarmaturer i tak) ikke være sterkere enn at den vil gi etter ved innfesting av tauverk eller lignende i utstyret og henging av en persons vekt (40 kg eller mer) i dette. generelle krav til systemløsninger Det skal legges vekt på energi-, miljø-, klima og driftsmessig gunstige systemløsninger, der totale kost-/ nyttebetraktninger og årskostnadsberegninger skal dokumenteres og legges til grunn. Materiell, utstyr, komponenter og utførelse skal velges i samsvar med dette. Utarbeidelse av dokumentasjon Generelt vises det til kap. 40 i NEK 401, men følgende understrekes spesielt: Målinger med dokumentasjon på overgangsmotstand mot jord skal være utført før overtagelse. Entreprenør skal dokumentere at anlegget tilfredsstiller de gjeldende regler og normer mtp. kortslutning- og selektivitetsberegninger. Innstilling av alle vern skal dokumenteres og være utført innen ferdigbefaring finner sted. Resultatet av alle termograferinger skal dokumenteres. Bildene skal inngå i denne dokumentasjonen. Målinger med dokumentasjon for felles kablingssystem for IT skal være utført før overtagelse Utarbeidelse av enhetlig merkesystem Det skal benyttes tverrfaglig merkesystem (TFM) eventuelt med en lokal tilpasning etter avtale med bruker. Alle nye kabler, uttak og annet elektroteknisk utstyr skal merkes iht. det valgte merkesystem. Viser til Statsbyggs tverrfaglige merkesystem, se PA Statsbygg 31.mai 2013 Side: 117 av 143

118 4.1 Basisinstallasjoner for elkraft Systemer for kabelføring Tilstrekkelig dimensjonerte og fleksible vertikale og horisontale føringsveier for nødvendig kabelføring i bygningskomplekset skal medtas. Funksjon, fleksibilitet og økonomi skal være avgjørende for valg av løsninger for føringsveier. De skal utformes slik at man oppnår et sammenhengende føringssystem for hele prosjektet, dvs. at man skal kunne ettertrekke kabler fra/til alle rom/områder. Føringene skal være lett tilgjengelige og de skal utformes slik at man ved senere trekking av kabler unngår boring og gir minimale forstyrrelser i den daglige bruk og drift av bygget. Fortrinnsvis skal det benyttes kabelkanaler langs yttervegg og kabelbroer i trafikkarealer, korridorer, etc. Alle gjennomføringer i brannvegg og lydskiller skal tettes i henhold til godkjente og klassifisert løsninger. Alle føringsveier skal ha minimum 10 % reservekapasitet. Dette betyr at ingen kabelbroer eller kanaler noe sted i bygget skal fylles mer enn 90 % ved overtakelse Systemer for jording Nødvendig og tilstrekkelig beskyttelsesjord for bygningskomplekset skal medtas. For områder hvor det eventuelt skal være avledende gulvbelegg (for eksempel svakstrømsrom, nødnettrom samt teknikkrom for avhørsutstyr), skal det sikres god, stabil og varig jordingsforbindelse. Til svakstrømsrom, Teleinntak (rom for inngående linjer til tlf. og data), nødnettrom samt teknikkrom for avhørsutstyr skal det fremføres separat beskyttelsesjord. Det skal være separat jording for sterkstrøm og tele-/datanett. Det er spesielt viktig at lynnedslag ikke kan ødelegge svakstrømsutstyret Systemer for lynvern Det skal medtas overspenningsvern for tilbyggets elkraftinntak. Det skal i tillegg medtas overspenningsvern på inngangen i alle underfordelinger. Overspenningsvernene skal være av en type som kobler ut jordforbindelsen etter en overspenning slik at installasjonen ikke blir liggende jordet i etterkant. Vernene skal plasseres slik at de enkelt kan inspiseres. Restspenning etter vern må vurderes og selektivitet skal dokumenteres. Det er krav om lavest mulig restspenning (<1500V). Det skal medtas finvern på alle uttak for data- og teleteknisk utstyr, i Teleinntaksrom, i svakstrømsrom og for sambandsutstyr i operativt vaktrom. Behov for lynavlederanlegg skal vurderes og dokumenteres av totalentreprenør, bl.a. for sikring av følsomt elektronisk utstyr. Anbefalt og valgt løsning skal være inkludert i tilbudet. 4.2 Høyspent forsyning Generelt Det skal være lagt til rette for elektronisk måler/arrangement for timebasert kraftavlesning ved kraftkjøp. Teleuttak og kabel tilknyttet telefonsentral fremlegges til sannsynlig målested i traforom/hovedfordeling Inntak- tilkobling offentlig energinett Nødvendig strømtilførsel til bygget skal ivaretas. For nye anlegg skal det generelt benyttes 400V TN-S-spenningssystem. Agder energi har høyspentkabel tilgjengelig i ytterkanten av tomten. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 118 av 143

119 4.2.2 Nettstasjoner Høyspenningsanlegg i forbindelse med strømforsyningen til bygget må avklares av totalentreprenøren med det stedlige energiverk. Agder energi ønsker at trafoen plasseres i bygningen. 4.3 Lavspent forsyning System for elkraftinntak Generelt: Inntaks og stigeledninger for bygget skal medtas. Stigeledninger skal dimensjoneres med en reserve på 30 %. Systemspenning (V, AC): 400 Fordelingssystem: Frekvens (Hz): System for hovedfordeling Det skal etableres egen hovedfordeling med felt for UPS og for prioritert kraft fra nødstrømsforsyning. Generelt plasseres hovedfordelingen i separat rom med adkomst fra trafikkarealet. Ved dimensjonering skal det være medtatt reserveplass for min. 10 % utvidelse (ved overtakelse). Overspenningsvern og selektivt jordfeilvern skal medtas. Hovedfordelingen utføres etter NEK-EN form, 3b men med terminering direkte på utstyret. Kortslutnings-, belastnings-, selektivitets- og spenningsfallsberegninger skal dokumenteres ved hjelp av f. eks. FEBDOK. Alle fordelinger skal termograferes umiddelbart etter idriftsettelse (med last). Dokumentasjon på utført termografering overleveres Statsbygg Elkraftfordeling for alminnelig forbruk Underfordelinger medtas i hver etasje som bygningsmessige nisjer med dør og med atkomst fra trafikkarealet, underfordeling i Hovedtavlerom samt fordeling til Teknisk rom Sampol bør utføres som egne tavleskap. Underfordeling for eksterne leietakere utføres som bygningsmessige nisjer med dør og med atkomst fra trafikkarealet. Underfordelinger etableres med felt for nett, UPS og reservekraft med separate stigeledninger. Alle underfordelinger skal være avlåst. Alle underfordelinger utstyres med lysarmatur på egen bryter og stikkontakt. Ved dimensjonering skal det medtas min. 10 % ekstra automatsikringer som reservekapasitet, og det skal i tillegg avsettes ca. 10 % reserveplass. Underfordelinger skal ved sikring eller bryter kunne utskilles fra felles stiger for kontroll. Automatsikringer medtas. Fordelingene bygges etter NEK-EN , form 1 men alle kombinerte fordelinger for tele- og elkraftanlegg skal ha bygningsmessig skille. Underfordelinger bygges med godt dimensjonerte interne føringsveier og med modulbaserte avdekninger som hindrer tilfeldig berøring eller kortslutning Elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner Fordelinger Underfordelinger for VVS-anlegg skal medtas. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 119 av 143

120 Kursopplegg Kursopplegg til driftstekniske systemer som ventilasjonsanlegg, varmeanlegg, kjøleanlegg, punktavsug, automatiske døråpnere, sentraler for tele- og automatisering etc. medtas. Kursopplegg for nødlys utføres etter nødlysanleggets systemkrav og relevante forskrifter. Automatikkanleggene beskrives i kap. 56 og 39. Omfang avklares med totalentreprenørens VVS-gruppe. All kabling, sikkerhetsbrytere, overganger, nødvendige føringsveier og termineringer skal inkluderes. Frekvensomformere ifm. bla. VVS-anlegg må være av en slik kvalitet og tilkobling og plassering må være slik at uheldig elektromagnetisk støy unngås. Skal monteres i betjeningshøyde på vibrasjonsfritt underlag - eventuelt på eget stativ. Alternativt skal de være integrert med motor for vifte/pumpe Elkraftfordeling til virksomhet Nødvendig strømtilførsel (kursopplegg og uttak) for virksomhetstilknyttet utstyr medtas. Generelt sikres stikkontaktkurser med 16A-C. Ved alle IT-uttak monteres min. 1 stk. dobbelt uttak. Som standard skal det medtas 2 stk. doble uttak merket datakurser, forsynt fra egne kurser pr. alenearbeidsplass, i tillegg skal det medtas 2 stk. doble uttak for uprioritert last, kursene dimensjoneres generelt for 16 A, maks. fire arbeidsplasser pr. kurs. Uttak til arbeidsplasser i kontorlandskap skal ha samme type/mengde uttak, plassert i nedføringsstaver. Det skal ikke medtas skilletrafo for uttak merket med data, men kurser tilrettelegges for senere tilknytning til UPS. For alle møterom skal det medtas gulvboks med en dobbel stikkontakt samt ett dobbelt datauttak, plassert ved enden av antatt bordplassering (iht. interiørtegning). For kraftkrevende kurser spesielt i kjøkken, i spiserom, piket og arrest, medtas separate kurser (eksempel: komfyr, oppvaskmaskin, mikro, kaffetrakter). Generelt skal alle rom som det ikke er beskrevet krav til utstyres med minst en dobbel stikkontakt. Antallet stikkontakter økes med minst en dobbel stikkontakt pr. 10m2 økende areal (eks. rekvisitarom, arkivrom, lagerrom). Uttak for rengjøringsapparater mv. planlegges som 16 A separate kurser, og for maks 8 meter apparatledning. Hensiktsmessig antall og plassering av uttak i korridorer, trapperom, fellesarealer, lager o.l. skal medtas. Det må legges opp uttak til alle innvendige parkeringsplasser (12 stk.) for tjenestebiler, disse uttakene skal brukes for vedlikeholdslading av batteriene i bilene. Imidlertid skal to av plassene kunne brukes av elbiler, disse vil derfor ha behov for egne 16A kurser (det skal i tillegg legges opp to egne 3 fas kurs 32A for fremtidig bruk av hurtiglader for elbilene). Stikk til oaser skal medtas. Kursopplegg i/til IKT-kontorlandskap - Sentralbord - PST/hvelv Operativt vaktrom med kriserom (dvs. at et av møterommene skal kunne brukes som kriserom) - Arrest lys og tekniske løsninger inkl. vaktrom - Teknikkrom avhør - Verksted og teamrom krim/ikt - Svakstrømsrom - Fordelingsrom spredenett - Lys i UPS og Aggregatrom - Intoxylizerrom tilkoples UPS. I operativt vaktrom skal det legges opp til 30 stk. ekstra stikkontakter til utstyr som behøver lading, plassering av disse skal avklares med bruker. Stikkontaktuttak til kaffetraktere/vannkokere skal utstyres med lokal tidsbryter. 4.4 Lys Generelt Belysningsprinsipp: Kombinert (flere prinsipper) Det vises til ALLE aktuelle publikasjoner fra Lyskultur. I tillegg til krav i Lyskulturs publikasjoner, gjelder krav gitt nedenfor. I rom hvor det er plassert dataskjermer må det tas spesielle hensyn slik at sjenerende dagslys unngås. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 120 av 143

121 4.4.2 Belysningsutstyr Det skal medtas et komplett belysningsanlegg. Lysanlegget skal dimensjoneres og prosjekteres iht. aktuelle publikasjoner fra Lyskultur. Spesielt nevnes publikasjon nr. 1 Luxtabell, nr. 7 Nødlysanlegg og nr. 9 Planlegging av belysningsanlegg. For belysningsløsningene skal følgende vektlegges: Sikkerhet, funksjonalitet, estetikk, energiøkonomi, FDV, og fleksibilitet. Det skal foretas lysberegninger og økonomisk analyse (årskostnadsberegninger) for alle rom og de ulike løsninger. Det skal utarbeides en økonomisk analyse for bruk av LED belysning i alle arealer for Politistasjonen, dvs. for alle typer rom, eks.: vanlige arbeidsrom, spesialrom, korridorer og fellesrom satt opp mot bruk av vanlige lysrør/sparepærer i ett livsløp på 20 år frem i tid. For lysberegningene skal resultatene som minimum presenteres grafisk vha. isolux- diagram, i tabellform med belysningsstyrker i alle beregningspunkter, midlere belysningsstyrke og jevnhet, luminanser på alle romoverflater. I tillegg kreves beregninger av blendingstall for kritiske rom/arbeidsplasser. Alle relevante forutsetninger skal oppgis (bl.a. romdata, lysarmatur- og lyskildedata). Det skal fortrinnsvis benyttes lysberegningsprogrammer som er fabrikatuavhengige. Det skal benyttes en vedlikeholdsfaktor på 0,8 for beregningene. Det benyttes maksimum refleksjonsfaktorer for T/V/G lik 70/50/20 % men skal ellers tilpasses fargevalg og materialtyper. I rom med gjennomsnittsberegninger skal det ikke brukes beregningsrand. Effektuttaket skal ikke overstige følgende verdier:. Vanlige arbeidsrom til 10 W/m² (ved plassorientert allmennbelysning/ved lav allmennbelysning og plassbelysning). Spesialrom: bl.a. i undervisningsrom, møterom etc. til 20 W/m² (ved allmennbelysning). Korridorer og fellesrom til 8 W/m² (ved allmennbelysning) Dette er maksimalverdier, og lavere effektuttak skal tilstrebes. Alt materiell skal være godkjent for respektive områder i bygget. Armaturene skal være lette å rengjøre og det skal være enkelt å skifte lyskilde. Det skal benyttes elektronisk forkoblingsutstyr for lyskilder som krever forkoblingsutstyr. Forkoblingsutstyret skal ha den høyest tilgjengelige CELMA klassifisering og være utstyrt med funksjoner som varmstart og cut off teknikk. Armaturene skal være av solid kvalitet og skal ha tilstrekkelig beskyttelse mot korrosjon, i arealer det innsatte oppholder seg alene (primært celler) skal det leveres vandalsikre lysarmaturer. Lysutstyr innfelt i himling utstyres med bevegelig tilledning og støpsel for tilkobling i stikkontakt. Det skal ikke benyttes utenpåliggende typer hvor det benyttes systemhimlinger som f. eks. T-profilhimling. Alle armaturer skal ha god og solid innfesting. Ved direkte innfesting mot gipsplater eller lignende skal det settes av spikerslag inne i vegg/tak. Armaturer innfelt i tak skal skrues fast i spikerslag. I områder med faste himlinger skal det fortrinnsvis benyttes innfelte armaturer i 300x1200 eller 600x600 format slik at de kan benyttes som tilgangsåpninger for tekniske anlegg. Erstatning for armaturer/lyskilder skal være lett tilgjengelig. Det skal benyttes ordinære typer slik at det ikke blir behov for spesialbestillinger. Armaturtype velges og plasseres slik at man oppnår liten blending og god kontrast samt at skifte av lyskilder kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte. Utfall av lyskilder første driftsår skal være mindre enn 5 %. Hvis ikke dette er innfridd kan byggherre kreve at alle lyskildene av samme type og leverandør erstattes i sin helhet. Tilbyder skal før belysningsanleggene endelig bestemmes fremlegge minst to forslag til lysanlegget for hver romkategori, hvor det med lysberegninger dokumenteres at Lyskulturs anbefalinger er oppfylt. Det skal benyttes lyskilder med en fargetemperatur på 3000K. Alle lyskilder skal ha en Ra indeks på min. 80. Lyskildene skal være av enhetlig type. Dette for å unngå unødvendig stort reservelager. Det skal kun benyttes lysrørsarmaturer innendørs (eventuelt LED belysning). For rette rør benyttes T5 rør. For alle arbeidsplasser skal grunnbelysningen være minimum 500 lux vedlikeholdt belysningsstyrke. Armatur og lyssetting er viktige faktorer i interiørene og det vil bli satt krav til design og funksjonalitet Statsbygg 31.mai 2013 Side: 121 av 143

122 vedrørende all armatur. Følgende rom skal ha høyere kvalitet vedrørende design og funksjonalitet (omfang er avhengig av planløsning); vestibyle/publikumsareal, ekspedisjon, trapperom, spiserom, parolesal, videokonferanserom, møterom, oaser, korridorer, operativt vaktrom samt politisjefens kontor. Alle lysarmaturer skal være tildekket under hele installasjonsperioden, denne tildekkingen skal først fjernes når bygget er rengjort og meldt klart for ferdigbefaring. Nattlys ivaretas. Lys i operativt vaktrom, telefonsentral og stabsrom må vies ekstra oppmerksomhet mhp. lysnivå, luminanser, blending, variasjon, lysfarger etc. Det må tas hensyn til at områdene kan være døgnbemannet og at de ansatte til tider kan være utsatt for stort press. Det skal legges opp til felles og individuell belysning med regulering. Lys i/på skytebanen må også vies ekstra oppmerksomhet. Det må tas hensyn til at hele skytebanen skal være jevnt belyst, og at man skal kunne ha standplass på forskjellige avstander fra målskivene. Målskiveområdet må ha egen god belysning som kan reguleres. Det skal legges opp til felles og individuell belysning med regulering. Kontorer skal ha nedhengte armaturer med opplys og/nedlys. Disse skal kunne flyttes uten hjelp av verktøy og uten å skade himlingssystemene. For nøyaktig plassering kreves det et omfattende samarbeid med bruker. I rom med fast audiovisuelt utstyr samt alle møterom skal belysningen ha trinnløs demping, i store møterom skal belysningen kunne kobles opp mot et AV-styresystem og bryterpaneler. Lysdemperanlegget skal oppdeles i soner slik at området rundt lerret kan dempes separat. Oppdeling avtales med bruker. Plassering av EL installasjoner i kontor må forholde seg til alternative fleksible kontorskillevegger og kontorfronter i glass. Alt lys skal styres ved hjelp av bevegelsesdetektorer (tilstedeværelse) og dagslysstyring. I rom med dagslystilgang skal lyset styres etter prinsippet manuelt på og automatisk av. Bevegelsesdetektorer skal ha en justerbar forsinkelse mellom 5 og 60 minutter. I større rom og uoversiktlige rom som ekspedisjon, garderober, spiserom, korridorer, trapperom etc. skal det medtas flere detektorer for å dekke bevegelse i hele rommet Nødlysutstyr Nødvendig nødlysanlegg (lede- og markeringslys) medtas. Totalentreprenør skal foreta en teknisk/økonomisk vurdering ang. nødlys og ledesystem; mellom nødlysarmaturer og etterlysende ledesystem. Anlegget kan gjerne være en kombinasjon av disse. Anlegget skal ha automatisk overvåkning, selvtestfunksjon samt kunne generere rapporter som tilfredsstiller myndighetskrav til dokumentasjon. Det skal benyttes armaturer basert på LED-teknologi eller annen lyskilde med ekstra lang levetid. Sentralisert nødlysanlegg skal tilknyttes printer for utskrift av rapporter. Totalentreprenør beskriver tilbudt løsning i tilbudet. Skilt for merking av sikkerhetsutstyr (brannslanger, brannslukningsapparater, o.l.) skal være fluoriserende. 4.5 Elvarme Generelt Statsbygg har krav til energifleksible varmesystemer i statlige bygg (sitat): Alle nybygg og tilbygg over 500 m² bruttoareal som oppføres av staten, skal ha energifleksible varmesystemer. Tilsvarende krav skal stilles i avtaler med private om bygging for utleie til staten. Slike systemer skal også installeres ved omfattende ombygging og/eller rehabilitering av eksisterende statlig bygningsmasse. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 122 av 143

123 På denne bakgrunn forutsettes generelt energifleksibelt varmesystem, jf. Kap Varmeovner Varmeovner basert på direkte el-tilknytning tas med kun i vindfang (luftgardin) og i spesielle tilfeller (sekundære rom) der det ikke er ønskelig med væskeførende installasjoner (bla. hovedtavle/underfordeling/ups-rom/ups-batterirom og Teleinntaksrom/IKT-rom/telefordelinger), samt rom for PST. Eventuelle varmeovner skal generelt bestå av gjennomstrømningsovner, fortrinnsvis med lav støvforbrenning Varmekabler Varmekabler medtas (som alternativ til vannbåren varme) i gulv ifm. inngangspartier, i celler og dusjer. Varmekabler ifm. sluk på tak og i takrenner og utvendige taknedløp skal medtas (se kap 74.5). I cellene skal det medtas varmekabler i både gulv (og brisk der dette finnes), med individuell regulering for gulv og brisk i hver celle. Varmekablene skal ha både lokal og sentral regulering. Lokal regulering plasseres i vegg arrestgang, utenfor hver celle. Sentral regulering skal tilknyttes overordnet styringssystem for arresten. 4.6 Reservekraft Elkraftaggregater Det er behov for nødstrømsaggregat med automatisk oppstart i bygget. Dette skal leveres med 5 døgns tank med låsbar utvendig påfyllingsmulighet for drivstoff fra tankbil. Tanken utstyres med nivåmåler for avlesing inne i aggregatrom. Alarm for lavt drivstoffnivå medtas, terminert til SD-anlegg. Aggregatrommet må plasseres mot yttervegg og leveres med nødvendig støydempende tiltak i forhold til omgivelsene. Det medtas nødvendig automatikk for automatisk innfasing mot nett. Forutsatt omfang er: - Operativt vaktrom - Rapportrom, kontor med sentralbordfunksjon - Svakstrømsrom, kjølerom svakstrømsrom, nødstrømsrom, telefonsentral - ITV-anlegg - UPS - Overfallsalarmanlegg - Adgangskontrollanlegg - Telefonanlegg - Varme i celler - Belysning i arrest - Pumper for sentralvarme - Pumper for varmepumpeanlegg - Nødlys - Datakurser og kurser til kopi/printmaskiner og passkiosk - Lys og kjøreport i garasjeanlegg/porter i inngjerdet område. - Redusert belysning i kontorer og landskap, møterom, kundemottak - Postrom - Avhørsrom - Rom for fotografering - Operasjonsrom Nark - Redusert ventilasjon - Belysning og strømuttak i Krimteknisk undersøkelsesrom - Pikett Det skal være automatisk og prioritert kopling mot disse kursene. Endelig behov skal kartlegges av utbygger, men anslås til å være ca. 400 kva Avbruddsfri kraftforsyning Det skal medtas 1 stk. UPS, 1 stk. UPS for drift av politistasjonen. UPSen skal dekke: Operativt vaktrom med tilhørende teknisk utstyr i svakstrømsrom, fordelingsrom, Statsbygg 31.mai 2013 Side: 123 av 143

124 spredenett, kursopplegg i/til IKT-kontorlandskap, sentralbord, arrestlys og tekniske løsninger inkl. vaktrom, teknikkrom avhør, verksted og teamrom krim/ikt, lys i UPS, aggregatrom og intoxylizerrom. Behovet må vurderes av totalentreprenør, men skal være tilstrekkelig til overnevnte belastning (det anslås til å være ca. 40 kva). UPS-anlegget skal kunne drifte de tilkoplede anleggene i minimum 30 min. Det settes krav til en batterilevetid på 10 år. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 124 av 143

125 5 Tele og automatisering 5.0 Generelt Alle installasjoner omtalt i postene skal leveres komplette og funksjonsdyktige iht. gjeldende lover og forskrifter - ferdig kvalitetssikret - innbefattet prosjektering, levering, montering, tilkobling, rengjøring, og funksjonsprøving, uttesting, innregulering, ferdig merket og dokumentert, inklusive FDV-instruks. Dokumentasjon forelagt byggherre i forbindelse med tilbud, prosjektering eller utførelse, fritar ikke entreprenøren for nevnte ansvar. NB: Byggeprogram BP og samtlige vedlegg angir omfang og gjelder som en helhet. I tillegg gjelder Ytelsesbeskrivelse for ENT, totalentreprise (YT-TE). Produkter som kommer inn under nye metode-direktiver, bl.a. EMC-direktivet (89/336/EØF) og Teleterminaldirektivet (91/263/EØF, skal være CE-merket der det er krevet i disse. Endelige løsninger for tele og automatiseringsanleggene skal avklares med brukers IT-avdeling. Tilbyder bes gi pris på løsningen for arrestanlegget, dvs. utstyr som vi har oppgitt at skal leveres via PDMTs rammeavtale. Dette pga. at den rammeavtalen som har vært er utgått på tid og det er usikkert nåe en ny avtale vil være på plass. Dette gjelder for cellesamtaleanlegget, kameraovervåkingen, kortlesere (registreringskortlesere) i forbindelse med cellene, samt utstyr for lydopptak fra cellene 5.1 Basisinstallasjoner for tele og automatisering Generelt Egne tekniske rom, skap, rack osv. og føringsveier for tele- og automatiseringsinstallasjonene skal avklares på et så tidlig stadium at nødvendig plass blir avsatt og hensiktsmessig plassering ivaretatt. Endelig plasseringer av teleinntaksrom samt svakstrømsrom (med tilhørende kjølerom skal avklares med brukers representant og Statsbygg). Evt. felles rom, skap, rack osv. med elkraft eller andre funksjoner skal vurderes mht. EMC-forhold. I den grad det er mulig skal tele-, data, AV- og automatiseringsutstyr søkes unngått plassert i nærheten av kraftfordelinger, kraftføringer, motorer o.l., for å ivareta et så godt el-miljø som mulig. Ca.10 % reserveplass skal være avsatt til utvidelser i telefordelinger. Overspenningsvern for teleteknisk utstyr skal medtas i alle underfordelinger. Innvendig i bygget skal det være god mobiltelefondekning og dekning på politiets interne VHF-samband Systemer for kabelføring Det forutsettes generelt egne føringsveier/systemer for tele- og automatiseringsanleggene, dvs. adskilt fra føringsveier for elkraft. Der hvor mengden kabler tilsier at man kan klare seg med en føringsvei kan dette benyttes dersom man benytter skilleplate mellom elkraft og telekabler. Det skal medtas helt separate føringsveier for kabling til lyd- og bildeoverføring mellom teknisk rom tilhørende avhørsrommene og hvert avhørsrom. Det skal medtas en separat føringsvei for kabling til telefon/data (parkabler/fiberkabler) mellom svakstrømsrom og PST sitt kontor (rørføringen til dette kan utføres som for eksempel skjult anlegg innstøpt i betongen). For øvrig se kap. 4 pkt Statsbygg 31.mai 2013 Side: 125 av 143

126 Alle føringsveier skal ha minimum 10 % reservekapasitet. Dette betyr at ingen kabelbroer eller kanaler noe sted i bygget skal fylles mer enn 90 % ved overtagelse av bygget Inntakskabler for teleanlegg Totalentreprenør skal medta føringsveier slik at offentlig telenett kan føres inn til Teleinntaksrom for tele/data i bygget. Det skal medtas føringsveier for to separate inntak inn til dette rommet, endelig løsning avklares med bruker. Bruker bestiller abonnement etter behov. Totalentreprenør besørger inntakskabel fra Telenors nett til hovedtelematikkpunkt Telefordelinger Det medtas 19 rack, frittstående gulvrack (200 cm høyde, 80 cm bredde og 100 cm dybde.) med låsbar dør foran og bak, for alle inngående kabler (parkabler/fiberkabler) og utgående kabler for Politiet, PST samt for leietakere (det skal settes av plass for noe aktivt nettutstyr for tlf. og data i racket). Racket er forutsatt plassert i Teleinntaksrom. Nødvendige patchepaneler og patchesnorer for alle uttak medtas. 5.2 Integrert kommunikasjon Generelt Strukturert kabling - Kategori: Generelt leveres aktivt nettverksutstyr av leietaker, mens totalentreprenør leverer det passive datanettet. Krav til det passive datanettet (kabling og terminering uten tilknyttet endeutstyr) beskrives i kap. 5 pkt Kabling for IKT Politistasjonen skal kables med minimum Category 6A basert felles strukturert kablingssystem (FKIT) både for tele og data av typen Unshielded Twisted pair (UTP). Kablingssystemet skal tilfredsstille EN sambandsklasse E, tilsvarende ISO 11801, og EIA/TIA 568-A som inkluderer TSB 40-A. Maksimal lengde på kabler i spredenettet skal være 90 meter. Det skal leveres med 2 doble RJ-45 uttak på alle kontorplasser, på hver arbeidsplass i kontorlandskap (i nedføringsstaver), skranke, fellesarealer, møterom (i gulvbrønn), postrom, rekvisitarom, tekniske rom og kopirom(et dobbelt punkt til data og et dobbelt punkt til telefoni). Der hvor antall avviker fra standard er dette angitt i romfunksjonsprogram (rfp)/drofus. Generelt skal arkivrom og lagerrom utstyres med 1 dobbelt RJ-45 punkt (1 punkt til data og 1 til telefoni). Punktene skal være merket i begge ender. Nettet skal leveres med dokumentert systemgaranti. Datapunktene termineres i Datarom i Rj-45 plugger i patchepanel(er), mens telefoni/calling termineres i Telefonsentral i 110 blokk. Må man på grunn av byggets størrelse eller andre fysiske forhold etablere undersentraler (flere tekniske rom) skal stigekabler mellom fordelingsskapene være multi-modus fiberoptiske kabler med SC connectors. Mellom undersentraler skal det trekkes både fiber og kobber. Både hoved- og evt. undersentraler må være tilstrekkelig dimensjonert for montering av brukers nettverksutstyr og eventuelle framtidige utvidelser. Det skal leveres drop- og patchekabler (Category 6) i tilstrekkelig antall og lengder både for bruk i datarack, samt fiberoptiske patchekabler med SC-connectors dersom dette er aktuelt. Tele- og data-uttak skal være like med fire pars kabel (terminering av alle åtte pinner) til hver RJ-45 kontakt. Det aksepteres ikke å benytte samme kabel til tele- og data-uttak (splitt-adapter-løsning). På RJ-45 uttakene skal det klart fremgå hvilket uttak som er tiltenkt funksjon tele og data. Kablene skal plasseres i kabelbroer og festes til disse på en slik måte at mikro- og makrobøyninger ikke Statsbygg 31.mai 2013 Side: 126 av 143

127 gir målbare tilleggstap. Maksimal kabellengde mellom fordelere, dvs. hovedfordeler, etasjefordeler og vegguttak skal ikke overstige 90 meter. All kabling, tele og data, skal avsluttes i RJ-45 plugger i patchepanel(er). Det skal i Teknisk rom Sampol og i undersentraler leveres et 19 frittstående gulvrack (200 cm høyde, 80 cm bredde og 100 cm dybde.) med låsbar dør i front og bak (samme type rack som for inngående IKT kabling). Dette utstyres med monteringsskinner både i bak- og forkant samt patchguider og patchbøyler. I skapet termineres samtlige datapunkter i RJ45-kontakter. Det må være plass for brukers nettverksutstyr (router, switcher, modem). I fordelingsskap i etasjene må det tas hensyn til plass til patchepanel i 19 rack som beskrevet ovenfor. Plassering av 19 rack med patchepanel skal forelegges Politiets IT-avdeling for godkjenning. Annet utstyr, som telefonsentral, låsesystemer, tidsregistreringssystemer og adgangskontrollanlegg skal ikke integreres i Politiets datanett. Politiet leverer selv PCer og skrivere, samt aktive nettverkskomponenter (router/switch). Det skal legges vekt på å beskytte kablingssystemet mot uautorisert tilgang. Dersom stamkabler for data må føres igjennom lokaler som ikke disponeres av politiet, eller gjennom lokaler hvor andre har adgang, eller må føres forbi en eller flere etasjer som ikke disponeres av politiet alene, skal stamkabler for data være fiberkabler og føres i lukket føring som er utilgjengelig for andre. Til Operativt vaktrom, stabsrom og forhandlerrom må det legges opp for tilknytning til bredbånd (egen linje i tillegg til vanlig datauttak). 5.3 Telefoni og personsøkning Generelt Telefonifunksjon - Prinsippløsning: 53.1 Sentral- og terminalutstyr for telefoni Politiets spesielle sambandsutstyr forutsettes ivaretatt av Politiet. Politiet vil selv anskaffe telefonsentral og telefonapparater. I tillegg kan/ vil det være aktuelt med noe omfang av sentralutstyr (analoge linjer) til brukerutstyr (for eksempel telefakser og modem plassert i postrom/operativt vaktrom/stabsrom). Krav til det passive telefonnettet (kabling og terminering uten tilknyttet endeutstyr) beskrives i kap. 5 pkt Systemer for telefoni Politiets spesielle sambandsutstyr forutsettes ivaretatt av Politiet. Politiet vil selv anskaffe telefonsentral og telefonapparater. I tillegg kan/ vil det være aktuelt med noe omfang av sentralutstyr (analoge linjer) til brukerutstyr (for eksempel telefakser og modem plassert i postrom/op-sentral/stabsrom). Krav til det passive telefonnettet (kabling og terminering uten tilknyttet endeutstyr) beskrives i kap. 5 pkt Systemer for porttelefoner Porttelefonanlegget skal leveres som en del av telefonianlegget (skal tilkoples Politiets telefonsentral). Det skal installeres porttelefonapparater med toveis kommunikasjon ved alle innganger/kjøreporter for kommunikasjon mellom disse inngangene/kjøreportene og ekspedisjon/operasjonssentralen. Porttelefonanlegget skal ha funksjon for fjernåpning av porter/dører Systemer for høyttalende hustelefoner Calling (høyttalende anrop) skal leveres som en del av telefonianlegget. Politiet vil selv anskaffe telefonsentral og telefonapparater. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 127 av 143

128 Calling/intercom arrestområder: Deler av politihuset (arrestområde med celler, kontorer osv. samt operativt vaktrom) skal utstyres med callinganlegg (eget intercomanlegg). Dette utstyret leveres iht. Politiets data og materielltjenestes rammeavtale for arrester. Omfang avklares med bruker. 5.4 Alarm- og signalsystemer Generelt FG-krav: Brannalarm Generelt benyttet detektortype: Bygget skal være overvåket av et automatisk, adresserbart brannalarmanlegg (ABA). ABA-anlegget skal utføres i henhold til gjeldende brann- og byggeforskrifter og i samråd med det lokale brannvesen. ABA skal uføres i samsvar med Temaveiledning om brannalarmanlegg, melding HO-2/98 fra Statens bygningstekniske etat (BE) og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE). ABA-anlegget skal ha konvensjonell alarmvarsling, dvs. med alarmklokker (det skal være mulighet for avstilling av klokker i arrestområdet). Det medtas optiske røykdetektorer generelt, og for Teknisk rom Sampol medtas høyfølsomme røykdetektorer til montasje i inntil 10 stk. utstyrsrack, for deteksjon av brann i tidligfase. Brannalarmanlegget skal ha utganger for styring av VVS-anlegg, nødlys, adgangskontrollerte dører, dørholdermagneter, branndører, heiser og andre sikkerhetsanlegg. Alarmer fra brannalarmsentral skal koples til operativt vaktrom med forsinkelse til lokalt brannvesen, unntaket er ved utløsning av manuelle meldere, som skal meldes direkte til lokalt brannvesen. Hver celle i arresten skal ha deteksjon av brann, deteksjonsløsning må tilpasses miljøet/høyde i rommet (gjerne skjult montering, eks. aspirasjonsdetektor/detektor i ventilasjonsavtrekk men med mulighet for service på detektor fra for eksempel arrestgang. Alternativt kan vanlig detektor monteres i taket i hver celle (ved god høyde) men med back-up løsning med detektor i avtrekkskanal fra celleområdet). Omfang av holdemagneter for dører må ta hensyn til planløsning vs. brann- og sikkerhetskrav og godkjennes av Statsbygg Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm Adgangskontroll (AAK) Bygget skal utstyres med komplett adgangskontrollanlegg. Forutsatt omfang er: - Operativt vaktrom - Soneskiller - Alle utvendige inngangsdører og porter (med antennesløyfer i bakken foran portene (for adgangskort/kjøretøybrikker) samt kjøretøysløyfer i bakken på innsiden av porter) - Angitte lagerrom (se romfunksjonsprogram/drofus) - Celler (kortleser for registrering og logging av rutiner samt for åpning av celledør). Disse kortleserne leveres av Politiets data- og materielltjeneste iht. rammeavtale for arrester. Antallet kortlesere avklares i samråd med bruker/statsbygg etter gjennomført sikkerhetsanalyse av det valgte prosjekt. Endelige løsning for adgangskontrollanlegget skal utarbeides i samarbeid med bruker (når planløsning foreligger). Entreprenør er ansvarlig for å levere dør inkl. føringsveier, kabling og motorlås/el. sluttstykke/låskasse samt kortlesere/åpneknapper. Utstyr for celler/arrester skal koordineres mot Politiets data- og materielltjeneste rammeavtale for slikt utstyr, øvrig utstyr for adgangskontroll skal være kompatibelt med dette utstyret. Antall adgangskort/kjøretøybrikker for montering i biler er 10 stk. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 128 av 143

129 Antall dører som adgangskontrolleres kan ikke angis nøyaktig, idet omfanget er helt avhengig av planløsningen internt i bygget. Totalentreprenør skal likevel medta et omfang tilstrekkelig for ovennevnte funksjonalitet. Følgende soneinndeling benyttes for å skille adgangsnivåene: Sone 1: En ytre sone hvor publikum har fri tilgang i åpningstiden. Sone 2: En sone hvor publikum har tilgang sammen med en tjenestemann/ansatt. Sone 3: En indre sone som er reservert de ansatte. Sone 4: En indre sone som er reservert ansatte med spesiell autorisasjon. Sone 5: En sone hvor eksterne leietakere har tilgang (hvis aktuelt). Se for øvrig vedlegg 3 Kravspesifikasjon for politiets sentralarrester Automatiske døråpnere Automatiske døråpnere medtas i nødvendig omfang for åpning av f.eks. hovedinngang etc. samt på alle dører som fører fra arrestgarasje og frem til arrestområde (obs: dørbredde er min. 15M for arrestdører. ref. UU-krav). Det skal medtas motorstyring av alle porter inn og ut av garasjeanlegg og på porter inn og ut fra inngjerdet område. Kjøreportene skal betjenes via adgangskontrollanlegget (kortlesere på søyler), via trekkesnor (ut av garasje/evt. ut fra inngjerdet område (plassering/funksjon avklares med Politiet)), via antennekabler (for kjøretøybrikker) eller via kjøretøysløyfer (utvendig foran porter på utkjøring fra inngjerdet område) for automatisk åpning slik at man ikke behøver å gå ut av bilen for å trekke/vise kort i/mot kortleserne. Det skal tas med kjøretøybrikker for fjernåpning av porter for aktuelle tjenestebiler (antatt antall 10 stk.) for automatisk åpning av porter. Innbruddsalarm (AIA) Omfang skal ses i sammenheng med planløsninger, reelt behov for sikring, øvrige sikringstiltak (bygningsmessig etc.), og rutiner for håndtering av sikring. Som grunnsikring skal bygningens skall opp til 4 m over gateplan/tilgjengelig plan alarmsikres av AIA, ved glassbruddsdetektorer på vinduer/glassfelter, og åpen/lukket-indikasjon på åpningsbare vinduer, luker og dører. Som detektor for dører benyttes normalt magnetkontakter. På adgangskontrollerte dører benyttes signal fra adgangskontrollanlegget (dør brutt opp) som alarmsignal. Som detektor for vinduer benyttes glassbruddsdetektorer for vibrasjon pålimt vinduer, evt. tak-/ veggmonterte båndpassfiltre for deteksjon av glassbrudd. Som detektorer for lukket/låst på åpningsbare vinduer benyttes magnet for lukket og mikrobryter for låst. Utførelse skjer i samsvar med tekniske bestemmelser i FG-regelverket så langt dette passer. Dekningsomfang skal være nøkternt, og følger ikke nødvendigvis FG-regelverket, siden staten er selvassurandør. Det skal medtas AIA-anlegg, inklusive detektorer, kodeforbikoblere, evt. alarmklokker og kabling for følgende områder av bygget: - Ammunisjonslager (integreres i adgangskontrollanlegget) - Våpenlager (integreres i adgangskontrollanlegget) - Utsatte dører (kan integreres som alarm i adgangskontrollanlegget ved uautorisert åpning) Alarm termineres til operasjonssentralen. Se for øvrig kap. 0 pkt. 09. Overfallsalarm Det skal medtas utstyr for overfallsalarm i transportarealene i arresten, avhørsrom samt i mottak og i skranke. Det skal i tillegg være separat alarmknapp i kundesenteret og i avhørsrommene som gir stille alarm til operativt vaktrom. Overfallsalarmanlegget skal integreres mot felles alarmsentral. Overfallsalarmanlegget vil bestå både av sparkelister i alle arrestområder (høyde 300 mm. over gulv, innfelt i nisjer i vegg) samt alarmknapper i ekspedisjonen, signaleringsrom, avhørsrom osv. vil bestå både av trådløst og fastmontert utstyr. Entreprenør leverer føringsveier, kabling, og utstyr til anlegget (utstyr og plassering av overfallsalarmutstyr skal avklares med Politiet før bestilling/montering). Entreprenør skal også utføre nisjer for sparkelister i nødvendig omfang. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 129 av 143

130 For dører i byggets ytterskall som ikke dekkes av adgangskontroll, som f.eks. dører på tak eller på balkonger, skal det medtas dørovervåkning med registrering for dør åpen/lukket-låst som overføres til adgangskontrollanlegg/overordnet alarmsystem. Se for øvrig vedlegg 3 Kravspesifikasjon for politiets sentralarrester Dørsignal Opptattmarkering basert på lyssignal medtas generelt for møterom og avhørsrom. Det skal være bryter til signalet på innsiden av døren med lett synlig markering av om signalet står på eller av. For kontorer vil det fremgå av rfp/drofus hvilke kontor som skal ha opptattmarkering. Her skal bryter til signalet plasseres ved arbeidsbordet. 5.5 Lyd- og bildesystemer Generelt Fellesantenner Antenneanlegg for radio og fjernsyn skal installeres med antennekontakter, omfang er angitt i romfunksjonsprogram (rfp), i tillegg skal publikumsmottaket også ha uttak for radio og TV. Totalentreprenør skal tilrettelegge med føringsveier for tilknytning til eksternt signal, eks. parabol, kabel-tv, etc Intern TV-overvåkning (ITV) Bygget skal leveres med kameraovervåkning i følgende områder/arealer: - Innganger - Publikumsekspedisjon/vrimlearealer for publikum - Garasjeanlegg (kjøreporter inn/utside) - Transportarealer for arrestanter - Celler (vandalsikre, med mulighet for avskjerming, utstyret for dette anlegget leveres iht. Politiets rammeavtale for arrester). - Uteområder (fasader, evt. parkering etc.) - Arresten, inkvirering, dimittering etc. (utstyret for dette anlegget leveres iht. Politiets rammeavtale for arrester). Alle kameraer skal generelt leveres som faste kameraer, men noen utendørskameraer skal kunne leveres med pan/tilt/zoom (eksempelvis dome-kamera) slik at arealene rundt politistasjonen kan dekkes (dvs. de styrbare kameraene skal kunne dekke de arealene de faste kameraene ikke ser). Alle kameraene skal ha dag/natt funksjon, og leveres med en kvalitet som muliggjør gjenkjennbarhet av personer både dag og natt. Entreprenør leverer føringsveier, kabling og utstyret til anlegget. Anlegget skal integreres og termineres mot felles alarmsentral plassert i operativt vaktrom (sentralutstyr plasseres i svakstrømsrom). Arrestovervåkning skal i tillegg termineres hos arrestforvarer og skiftleder (via egne klienter). Øvrig ITV-overvåkning termineres kun i operasjonssentralen. Endelige løsninger for ITV-anlegget skal utarbeides i samarbeid med bruker. Bilder fra alle kameraer skal lagres i 30 dager med 5 b/s fra hvert kamera hvor man i tillegg skal lagre alarmbilder med 12 b/s (antar at alarmbilder utgjør ca. 15 % av tiden bildene lagres). Antall kamera skal avtales med bruker (ift. løsning på bygget). Se for øvrig vedlegg 3 Kravspesifikasjon for politiets sentralarrester Lydanlegg Teleslynge Forskrift av 22. januar 1997 nr. 33 om krav til byggverk og produkter til byggverk (teknisk forskrift) fra Kommunal- og regionaldepartementet, Bolig- og bygningsavdelingen angir i Teleslynge: Rom i publikumsbygning der kommunikasjon med publikum er forutsatt muliggjort ved hjelp av forsterker og høyttalersystem skal være utstyrt med teleslynge. Rom med teleslynge skal ved inngangen Statsbygg 31.mai 2013 Side: 130 av 143

131 være tydelig merket for å gjøre oppmerksom på at slikt anlegg er installert. På bakgrunn av dette skal det medtas teleslyngeanlegg i ekspedisjon/publikumsmottak (i 2 av ekspedisjonslukene). Totalentreprenør er ansvarlig for å koordinere plasseringer og dimensjonering av dette utstyret slik at det blir korrekt i forhold til planlagt installert brukerutstyr. Referanse: IEC Hearing Aids Bilde- og AV-systemer Det skal generelt tilrettelegges med føringsveier og stikk-kontakter i møterom og andre rom angitt i romfunksjonsprogrammet (rfp) (uttak til projektor skal være i felles gulvbrønn ved møteromsbord sammen med uttak 230VAC samt datauttak) Andre deler for lyd- og bildesystemer Operativt vaktrom skal knyttes opp mot Politiets sambandsnett. Antenner, forsterkere, etc. leveres av bruker, mens entreprenør skal levere føringsveier og kabling. Føringsveiene skal ha minimum 20 % reservekapasitet, samt være lett tilgjengelige for senere trekking av kabler. Entreprenør skal levere antennemast på taket med nødvendig fundament, bardunering og jording. Minimum høyde for antennemast er 15 meter fra fundament til topp mast (antenne bør monteres rett over operativt vaktrom slik at man holder kabelføring så kort som mulig og at man unngår bøyinger av antennekablene). 5.6 Automatisering Sentral driftskontroll og automatisering Det skal medtas et skjermbasert sentralt driftskontrollanlegg (SD-anlegg) for styring og avlesning av settpunkter/feil/driftsalarmer i vitale punkter for: alle VVS-anlegg og for deler av lysanlegget. Kabling for automatikk, sentralenhet, undersentraler, Server/PC-klient m/skriver, programvare, all programmering og innregulering/test skal medtas. Automatikk påregnes plassert i tavleskap i VVS teknisk rom. Temperatur- og klimakrav som skal følges, er gitt i VVS-del kap.3. Undersentraler for SD-anlegget skal være basert på DDC-enheter, slik at hver undersentral skal kunne fungere autonomt, ved brudd med kommunikasjon med sentral. Energioppfølgingssystem, vedlikeholdssystem og driftsovervåkning/ driftsalarm/varslingssystem skal inngå i SD-anlegget. Potensialfrie utganger for overføring av driftsalarmer til mobiltelefon skal medtas. Alt kraftkrevende utstyr som varmekabler, varmtvannsberedere etc. skal kunne kobles ut via SD-anleggets energioppfølgingssystem. Anlegget skal være web-basert og selve PCen/klienten for systemet skal plasseres på Statsbygg sin driftsleders kontor. Entreprenør skal utarbeide en fullstendig funksjonsbeskrivelse for det enkelte system som skal forelegges byggherren for godkjenning før arbeidene påbegynnes. Alle komponenter som har en styre-/reguleringsfunksjon skal være omtalt i funksjonsbeskrivelsen. Sikkerhetsbrytere skal monteres for alle motorer. Alle vifter/pumper skal frekvensstyres. Før overlevering kan finne sted skal anlegget være idriftsatt og uttestet. Det skal føres detaljert testprotokoll som dokumenterer at alle anlegg er testet ut og fungerer etter funksjonsbeskrivelse. Det skal medtas kursopplegg og automatikk for solavskjerming iht. kap Det medtas automatikk for styring inkl. lys og vindmålere og med lokal overstyring. Automatikken skal utstyres med fri programmerbar tidsforsinkelse. Styring av eventuelle varmekabelanlegg for innganger mv (jf. Kap 4.5.3) skal styres av ett sentralt snøsmelteanlegg som er tilkoplet SD-anlegget for huset Varmekabler for taknedløp og -sluk (jf. Kap 4.5.3) skal styres av ett sentralt snøsmelteanlegg som er tilkoplet SD-anlegget for huset Statsbygg 31.mai 2013 Side: 131 av 143

132 6 Andre installasjoner 6.0 Andre installasjoner, generelt 6.2 Person- og varetransport Heiser Totalentreprenør skal tilby det antall heiser som det en transportanalyse dokumenterer av behov i bygget. Det skal fortrinnsvis benyttes maskinromsløse tauheiser. Heiser for persontrafikk (personheiser) skal være universelt utformet, og de skal være lette å finne. Det skal monteres belysning i korridor foran heisdør. Heisene skal kunne brukes av ansatte, ansatte i følge med publikum, for eksempel ved avhørssituasjoner eller ved møtevirksomhet. Heisene vil i tillegg bli brukt som vareheis og for transport av avfall. Lokalisering og utforming av heisene må være hensiktsmessig i forhold til dette. I følge NS 11001;2009 Universell utforming av byggverk ; skal minst en heisstol ha et innvendig gulvareal med en bredde på minst 2000 mm og en dybde på minst 1400 mm. Foran heisdørene i etasjene skal være plass til en snusirkel på minst 1600 mm, og ingen dører skal slå inn i dette område. Heiser skal ha sentralåpnede, automatiske dører, dersom det er mulig rent bygningsmessig. Subsidiært velges teleskopdører. Heisdør skal ha en lysåpning som er minst 1100 mm bred. Heisstol skal ha håndlist på minst en sidevegg. Den innvendige belysningen skal være minst 200 lux, og den skal ikke virke blendende. Vegger, tak og gulv skal stå i kontrast til hverandre. Veggene skal ikke ha speilende overflater under 300 mm opp fra gulvnivå. Dersom heisen ikke har motstående dør, monteres speil på vegg motstående til døråpningen og med underkanten 400 mm og overkanten 2000 mm opp fra gulvnivå. Heisstolen skal utstyres med hørbar, visuell og taktil informasjon. Innfelt boks i vegg på heisstol medtas for installasjon av telefon og kort-/kodeleser for adgangskontroll i heisene, dersom en heis skal transportere innsatte skal heisstolen ha et overvåkningskamera montert i/ved tak. Aktive betjeningsknapper skal plasseres mellom 900 mm og 1100 mm over gulvnivå. Heisen skal kunne overstyres ved behov med nøkkel. Kobling mot brannalarmanlegget for automatisk nedkjøring og stopp i 1.etg. medtas (utgangsplan). Kravene til heisen(e)s hastighet og utforming skal være iht. NS Statsbygg 31.mai 2013 Side: 132 av 143

133 7 Utendørs 7.0 Utendørs, generelt Det henvises generelt til bestemmelser angitt i kap.1 til 6 og 8, som også skal gjelde for kap.7. I følge rikspolitiske retningslinjer skal alle konstruksjoner og bygninger ha minimum 20 meter avstand til bekker og elver. Vedr. behandling av overflatevann, se pkt. 73. Det stilles krav til universell utforming for adkomst og bruk av hele uteområdet. Dersom ikke annet avtales, skal prosjektet utformes i tråd med UU-kravene i TEK 10 og NS (Universell utforming av byggverk Del 1; Arbeids- og publikumsbygninger) Eventuelle avvik fra kravene i NS skal begrunnes og godkjennes av Statsbygg. 7.2 Utendørs konstruksjoner Generelt Utendørsanlegg utføres og opparbeides iht. totalentreprenørs prosjekterte planer. Prosjektering og søknad må være ivaretatt i henhold til kravene i Plan og Bygningsloven når det gjelder støttemurer og terrengoppfyllinger/endringer/ skjæringer. Sikkerhet må være ivaretatt ved at alle nødvendige rekkverk på grunn av terreng og nivåforskjeller prosjekteres i henhold til kravene i Plan og Bygningsloven. Ved større oppfyllinger skjæringer og sprengningsarbeid må nødvendig geotekniske prosjektering være ivaretatt. Forslag til løsning skal fremlegges for Statsbygg for godkjenning Støttemurer og andre murer Eventuelle støttemurer skal utføres og opparbeides iht. totalentreprenørs prosjekterte planer. Prosjektering og søknad må være ivaretatt i henhold til kravene i Plan og Bygningsloven når det gjelder støttemurer og terrengoppfyllinger/endringer/ skjæringer. Sikkerhet må være ivaretatt ved at alle nødvendige rekkverk på grunn av terreng og nivåforskjeller prosjekteres i henhold til kravene i Plan og Bygningsloven. Ved større oppfyllinger må geotekniske vurderinger tas hensyn til. Forslag til løsning skal fremlegges for Statsbygg for godkjenning Trapper og ramper i terreng Eventuelle trapper skal utføres og opparbeides iht. totalentreprenørs prosjekterte planer. Trapper og ramper i terreng skal tilfredsstille kravene til Universell Utforming. jfr. Kap 1.4 Sikkerhet må være ivaretatt ved at alle nødvendige rekkverk på grunn av terreng og nivåforskjeller prosjekteres i henhold til kravene i Plan og Bygningsloven. Forslag til løsning skal fremlegges for Statsbygg for godkjenning Gjerder, porter og bommer Det vises til romfunksjonsprogram (rfp) kap. 1.5 Utearealer Felles. Det medtas nødvendig areal i innhegnet område til inn/utkjørsel fra garasje, ifm. biloppstillingsplasser, varelevering samt renovasjon. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 133 av 143

134 Videre avgrensende konstruksjoner ved luftecelle for arrest og luftegård for hundestall. Forslag til løsning for gjerde med porter skal fremlegges for Statsbygg for godkjenning. Gjerde Gjerde rundt innhegnet område skal være vanskelig å klatre i og komme over. Gjerde skal ha en tidshindrende effekt ved forsøk på innbrudd og må ha nødvendig styrke. Det kan tilbys et sveiset gittergjerde med minimum 5mm spiletykkelse, med maskestørrelse på maks. 50 x 200 mm. (bredde x høyde), eller et seksjonssveiset palisadegjerde i stål med minst 10mm spiletykkelse og spileavstand på maks. 150mm. eller likeverdig. Krav til tidshindrende effekt: Personell uten spesielle kunnskaper/utstyr kommer ikke gjennom. Personell med kunnskaper/spesial utstyr: Tidshindrende effekt 5-20 min avhengig av innbruddsverktøy, maskestørrelse. o.l. Kvalitet: Varmgalvanisert og/eller pulverlakkert i ønsket RAL farge etter avtale med Statsbygg. 10 års garanti. Øvrige gjerder skal utføres tilsvarende i forhold til utseende og holdbarhet, slik at de inngår i helheten. Forslag skal fremlegges for Statsbygg for godkjenning. Porter Det er krav til utvendig sikret område med 2 frittbærende skyveporter på utsiden av bygningen. Minimumsmål utendørsport; fri åpning (b x h) = 3,4m x H, der H er tilsvarende høyde som på gjerder. Det legges til grunn at H=3,5m. Portene skal åpne seg på maksimum 15 sekunder. Portene leveres i stål. Port skal ha tilsvarende styrke og tidshindrende effekt som gjerde ved forsøk på innbrudd. Kvalitet: Varmgalvanisert og/eller pulverlakkert i ønsket RAL farge etter avtale med Statsbygg. 15 års garanti mot rust. Styring av porter: Se post Utendørs røranlegg Generelt Tilknytning til offentlig ledningsnett skal være avklart med kommunale myndigheter. Ingen avløpsledninger må utføres slik at vann kan trenge inn i bygningen utenfra. Utvendige plasser, veier, kjøreramper, arealer o.l. med fast dekke må være forsynt med overvannssluk og avløpsrenner. Terrengplanlegging og plassering av overvannsavløp må være koordinert slik at overvann ikke på noe sted kan renne inn i bygningen. Det må også tas hensyn til muligheten for springflo. Det skal monteres 3 stk. utvendige frostsikre slangekraner for spyling av faste dekker og vanning av grønt arealer, beplantning, renhold av glassarealer etc Utendørs VA Det skal leveres og monteres et komplett utendørs VVS-anlegg. For utvendige plasser, veier, kjøreramper, arealer og lignende med fast dekke skal det vurderes om det skal være åpne eller lukkede løsninger. Det skal installeres utvendige kraner for spyling, hagevanning og lignende. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 134 av 143

135 7.4 Utendørs elkraft Generelt All kabling for utendørs el-anlegg medtas. Det skal medtas en dobbel utvendig avlåst 16A stikkontakt for bruk til media, ved egnet parkeringsplass for stor kassebil/buss. Det skal medtas en dobbel utvendig avlåst 16A stikkontakt ved hver vannkran som man kan bruke til for eksempel høytrykksspyler (3 stk.) Utendørs høyspent forsyning Se kap. 4 pkt for tilknytning til offentlig energinett (elkraft) Utendørs lys Lysanlegg skal medtas, dimensjoneres og prosjekteres iht. aktuelle publikasjoner fra Lyskultur. Spesielt nevnes nr. 1 Luxtabell. Et mål med belysningen er at den skal:. dekke funksjonelle driftsbehov. virke miljøfremmende. tilpasses omkringliggende utendørs belysning. fremheve byggets arkitektur/fasader. virke sikringsmessig preventivt. lede publikum i riktig retning, dvs. henlede oppmerksomheten mot hovedinnganger og transportretninger ved hjelp av skiltbelysning.. få opplyst åpne plasser. tilpasses belysning av tilstøtende arealer. Sikre god belysning for kameraovervåkning Totalentreprenør skal innfri ovennevnte målsetning og medta nødvendig belysningsutstyr. Minimumskrav for funksjonalitet er belysningsdekning av innganger, porter, evt. interne transportveier inn til garasjer, fasader og åpne plasser. Dersom det er avstand fra bygning til vei/gate, skal belysning medtas for adkomst til hovedinngang og langs intern transportvei mellom bygning og vei/gate. Utendørs parkeringsarealer skal dekkes med tilstrekkelig belysning. Ved adkomstveier bør det utvikles et hierarki i belysningsstyrker mellom parkeringsplasser, atkomstveier, hovedatkomstvei og hovedinngangspartiet til en bygning. Atkomstveiene skal være belyst med minst 30 lux, og bør ha et blendingstall (GR) mindre enn 50. Belysningen bør monteres på en side av atkomstveien. Lysarmaturen skal være avblendet. Skiltbelysningen skal være minst 50 lux og bør ha blendingstall (GR) i naturlige synsretninger mindre enn eller lik 50. Utendørs parkerings-/oppbevaringsarealer innenfor gjerde bør ha totrinns styring av belysning, en lav belysning (>5lux) når det ikke er personer i arealet samt en høyere belysning (>30lux) når det er personer i arealet. Lys skal styres av bevegelsesdetektorer plassert slik at det detekteres personer/kjøretøyer i hele parkerings-/oppbevaringsarealet. Lysarmaturer skal medtas og baseres generelt på utladningslamper med god lysfordeling, virkningsgrad og levetid. Mindre markeringslys kan bestå av kompaktlysrør, LED eller lignende. Glødelamper skal unngås. All utendørs belysning kobles mot evt. SD-anlegg og tid/fotocellestyres. Belysning for å lyse opp brukeretatens logoer/skilter skal medtas. Innfrielse av evt. off. krav om gatebelysning skal inngå i tilbudet Utendørs elvarme I begrensede arealer, dvs. foran hovedinngang, under/ i forbindelse med porter i gjerde, foran garasjedør/garasjeporter og andre trafikkerte arealer, monteres snøsmelteanlegg av renholdshensyn/driftshensyn. Varmekabler medtas (som alternativ til vannbåren varme) i disse arealene. Hvis det er nødvendig med oppvarmede utendørsarealer over ca. 20kW, skal det vurderes Statsbygg 31.mai 2013 Side: 135 av 143

136 vannbåren varme. - Alle utendørs varmeanlegg utstyres med egne energimålere med M-buss tilknyttet EOS, samt egen snøsmelteautomatikk tilknyttet SD-anlegget.. Varmekabler ifm. sluk på tak og i takrenner og utvendige taknedløp skal medtas (disse skal styres av ett eget snøsmelteanlegg som er tilkoplet SD-anlegget for huset) Utendørs reservekraft Se kap 4 for mer informasjon Motorvarmeranlegg Motorvarmeranlegg Det skal tas med opplegg til 20 stk. strømuttak for lading/motorvarmere til tjenestebiler/hc-biler som parkeres utendørs (under tak/i carport). Se F Utendørs tele og automatisering Generelt Utendørs alarm og signal Adgangskontroll Kjøreportene skal betjenes via adgangskontrollanlegget (kortlesere på søyler) slik at man ikke behøver å gå ut av bilen for å trekke/vise kort i/mot kortleserne samt at det skal legges ned antenner for adgangskort/kjøretøybrikker utenfor portene. Det skal leveres både kjøretøysløyfer foran porten på innsiden av portene samt kortleser på søyler (samt trekkesnor for åpning av porter). Det skal også tas med adgangskort (brikker) for montering i aktuelle tjenestebiler - (antatt antall 10 stk.).se kap for mer informasjon. Kameraovervåking Bygget skal leveres med kameraovervåkning i følgende uteområder/arealer:. Innganger. Garasjeanlegg (kjøreporter utside). Uteområder (fasader, parkering etc.) Alle kameraer skal generelt leveres som faste kameraer, men noen utendørskameraer skal kunne leveres med pan/tilt/zoom (eksempelvis dome-kamera) slik at arealene rundt politistasjonen kan dekkes (dvs. de styrbare kameraene skal kunne dekke de arealene de faste kameraene ikke ser). Alle kameraene skal ha dag/natt funksjon, og leveres med en kvalitet som muliggjør gjenkjennbarhet av personer både dag og natt. Se kap for mer informasjon 7.6 Veier og plasser Generelt Utforming og dimensjonering av veier og plasser skal utføres iht. siste utgave av håndbok 017 Vegog gateutforming og 018 Vegbygging fra Statens Vegvesen (se Oppbygning av kjøreveier skal tilfredsstille krav til hhv gangtrafikk og kjøretrafikk samt eventuell tilgang for vedlikehold og i tilfelle brann. Overbygningen på veier og plasser skal dimensjoneres iht. veinormalene, håndbok 018 Vegbygging, kap. 4. Antall ekvivalente 10-tonns aksler i dimensjoneringsperioden (N) settes til < 0,1 mill. Parkeringsplasser for tjenestebiler og besøkende opparbeides og merkes opp i det antall som kommunale reguleringsbestemmelser krever. Se for øvrig kapittel Se også Bygg for alle fra Husbanken/Statens bygningstekniske etat (HO-3/2004). Se kapitlet om Romprogram med funksjonskrav - funksjonskrav for uteområde. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 136 av 143

137 Universell utforming Det stilles krav til universell utforming for adkomst til hele uteområdet. Atkomstvei skal være trinnfri, lett å finne, brukbar for alle og tilrettelagt for effektiv drift. Hindringer skal ikke plasseres slik at fri bredde reduseres. Det betyr at skilter, lysstolper, benker, sykler osv. skal stå utenfor atkomstvei. Atkomstveien for gående/rullestolbrukere skal ikke være brattere enn 1:20. Atkomstveien skal ha en fri bredde på minst 1,8m. Det skal være minimum 2.25m fri høyde i full bredde langs hele adkomstveiens definerte gangsone - inkludert i krysningspunkter. Atkomstvei for gående og rullestolbrukere skal ha bæreevne og overflateegenskaper slik at: - den gir et fast dekke så hjul og sko ikke synker ned - dekket er jevnt og sklisikkert i våt og tørr tilstand - nivåforskjellene ikke overstiger 20mm - åpne fugebredder i belegget ikke er mer enn 10 mm I anlegg for arbeids- og publikumsbygninger skal visuell informasjon i form av belysning, skilter, kanter, ledelinjer og varselfelt inngå i en helhetlig plan for veifinningssystemet. Veifinning betegner summen av forhold som bestemmer hvordan det er å orientere seg til og i bygninger og uteområder. Effektiv veifinning betinger at flere forhold planlegges innenfor en helhetsforståelse. All visuell informasjon skal være plassert godt synlig og utformes med god kontrast. For å sikre alle mennesker god atkomst til og i bygningers sentrale funksjoner skal det etableres ledelinjer. Hvis mulig, skal hovedinngangen være synlig fra atkomst til tomt og fra parkeringsplassen. Inngangspartiet skal være logisk plassert, godt synlig og lett tilgjengelig. Inngangspartiet skal være skjermet mot nedbør og vind. Utformingen av inngangspartiet bør inngå i en overordnet veifinningsstrategi. Informasjon om alle hovedfunksjoner i bygningen bør plasseres i nærheten av inngangspartiet. Lokalisert i eller nær byggverk skal det avsettes areal til parkeringsplasser for biler og elektriske rullestoler/scootere for personer med nedsatt bevegelsesevne. Disse parkeringsplassene skal ha et horisontalt dekke. Parkeringsplassene bør være i nærheten av hovedinngangen. Antall parkeringsplasser reservert for personer med nedsatt funksjonsevne skal være minst 5 %, og aldri færre enn 2 stk. parkeringsplasser for biler til personer med nedsatt funksjonsevne dimensjoneres med 4500 x 6000 mm. Felles parkeringsanlegg skal være belyst. Planter som har stor pollenproduksjon og effektiv pollenspredning, skal unngås i oppkjørselen til bygninger eller ved inngangspartier. Ved nyplanting skal det kun benyttes vekster med minst mulig allergifremkallende pollen Plasser Skjermet uteområde Inn- /utkjøring fra politihusets garasjeanlegg må ivaretas via skjermet avgrenset uteområde med to separate porter for å unngå sperring i tilfelle trafikkuhell etc. Adkomst til varemottak og til avfallsrom vil også skje via innhegnet uteområde. Det er behov for etablering av et avlåst område for lagring av beslag utstyr. Det er i tillegg behov for utvendig carport. Denne skal ligge innenfor innhegnet uteområde Det er behov for sykkelparkering for ansatte (20 plasser), som bør plasseres i nærheten av personalinngang. Plassene må skjermes ved at de plasseres innenfor innhegnet område/carport med adgangskontroll.. Det skal være overdekket sykkelparkering. Det er behov for et antall parkeringsplasser for biler i politiets tjeneste. Disse skal ligge innenfor innhegnet uteområde. I tillegg kommer ytterligere krav vedr. parkering. Se også kap. F, pkt. 11. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 137 av 143

138 Flaggplass Det skal avsettes egnet plass for to flaggstenger, inklusive nødvendig fundamentering. ENT leverer ferdig fundament og flaggstenger ferdig montert. Biloppstillingsplasser Det skal opparbeides plasser for parkering, iht. romprogram. Samtlige skal være tilgjengelige hele året. Det skal være to plasser for parkering og lading av el-bil. Snødeponi Det skal avsettes tilstrekkelig og hensiktsmessig plass for snødeponi for uteområdet. Det skal ikke benyttes parkeringsplasser til snødeponi. 7.7 Grøntarealer og beplantning Generelt Grøntarealer og beplantning opparbeides iht. totalentreprenørs prosjekterte planer. Ved vurdering av tilbud legges det vekt på et godt planlagt uteareal. Det skal brukes materialer som er bestandige og som krever lite vedlikehold. Fortauskanter og markeringer bør være av naturstein. Trær som del av beplantning skal sikres mot vandalisme og kraftig vind med gode støtter. Se også Funksjonsbeskrivelse pkt Utendørs infrastruktur Generelt Tilknytning til eksternt telenett Totalentreprenør skal medta føringsveier slik at offentlig telenett kan føres inn til Teleinntaksrom i bygget. Det skal medtas føringsveier for to separate inntak inn til dette rommet, endelig løsning avklares med bruker. Bruker bestiller abonnement etter behov. Totalentreprenør besørger inntakskabel fra Telenors nett til hovedtelematikkpunkt. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 138 av 143

139 8 Akustikk 8.0 Generelt Totalentreprenør skal engasjere akustisk konsulent, med ansvar for lydforholdene i bygningen. Bygget skal generelt oppfylle klasse C i NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger, Lydklassifisering av ulike bygningstyper, der dette byggeprogram eller RFP skjema ikke angir strengere krav. For romtyper som ikke er direkte definert i NS 8175 skal krav til sammenlignbare rom i NS 8175 benyttes. For noen romtyper kan det i dette byggeprogram være definert hvilke krav fra NS 8175 som skal benyttes. 8.1 Utendørs støy For bygninger i støyende omgivelser skal vinduenes slagretning vurderes, slik at man får minimal refleksjon via åpent vindusglass til personer innendørs. Alle avhørsrom og rom for samtaler (f.eks. advokatsamtaler) skal prosjekteres etter klasse B i henhold til tabell 35 i NS Lydisolasjon Krav til luftlydisolasjon utover NS 8175 er gjengitt i tabell 8-2, se fig Lydisolasjonskravene medfører generelt at skillevegger ikke kan avsluttes enkelt under nedforet himling. Alle etasjeskillere skal ha lydisolasjon lik kravet til det dimensjonerende rommet + 3 db. For eksempel hvis romkravet angir krav til lydisolasjon på R w = 48 db, skal kravet til etasjeskilleren settes til R w = 48 db + 3 db = 51 db. For lydkrav over 60 db i NS8175, gjelder ikke dette kravet. Generelt skal alle rom som produserer mer støy enn vanlig kontor vurderes med hensyn på planløsningen. For eksempel skal toaletter, rekvisitarom, verksteder, utstyrsrom og lignende ikke ligge vis-à-vis støyømfintlige rom, spesielt kontorer hvor man kan forvente at døren vil stå åpen store deler av tiden. Alternativt kan de støyende rommene anlegges med sluse for å hindre forstyrrelser. Lydisolasjonskravet til skytebane må settes spesielt ut fra planløsningen. Støy fra skytebanen i oppholdsrom skal ikke overstige Lp,AImax= 35 dba. Skytebanen skal kunne benyttes med opptil 9 mm ammunisjon. Tak og vegger skal være godt lydabsorberende for å dempe lydnivået inne i skytebanen. Lydnivået inne i skytebaner kan komme opp i Lp,AImax= 140 dba, som betyr at det må god planlegging til for å overholde kravet i oppholdsrom. Lydisolasjon fra ekspedisjon og publikumsareal til naborom må settes ut fra planløsningen, og over de angitte krav for naborommene. Lydisolasjon i størrelsesorden som for undervisningsrom/store møterom vil være et minimum. Kopirom må vurderes spesielt med hensyn til støy. Rommet skal planlegges slik at det ikke blir liggende i direkte kontakt med støyfølsomme rom. Tilkomst til rommet bør være via dørløs åpning som er dempet/skjermet. Skriver skal være støysvak, og plasseringen i rommet må være slik at lyden kan dempes ytterligere ved bruk av skjermvegger/veggabsorbenter. Direktelyd skal ikke kunne slippe ut av rommet, og tidlige refleksjoner skal være dempet. Fleksible veggløsninger må kunne dokumentere oppnådd lydreduksjon over lang tids bruk. Hvis ikke Statsbygg 31.mai 2013 Side: 139 av 143

140 skal det tas høyde for en reduksjon i lydisolasjonen på minimum 5-10 db. Veggløsningen må ha justerbare tettelister slik at gliper kan tettes med etterjustering. Det legges opp til skyvedørsløsning mot kontorer. Skyvedørene må være av god akustisk kvalitet og må ha karmer og dører som er formet slik at døren oppnår en god grad av tetthet i lukket tilstand. Krav til skyvedørskonstruksjoner i kontorer mot korridor er R w = 20 db. Hundestall/luftegård må plasseres slik at man ikke får akustisk sjenanse i oppholdsrom eller hos naboer. Støy fra hundestaller kan komme opp i over 100 dba. Arresten skal lydmessig atskilles fra bygningens øvrige funksjoner. Banke/hylelyder skal ikke kunne forplantes via bæresystem eller luftveier. Dette innebærer rom-i-rom løsning. Lydkrav til celler gjengitt i tabell 8-2 gjelder mellom celler og rom i tilknytning til celler. Lydkrav mot rom som ikke er i direkte tilknytning til cellene er som for musikkrom for elektrisk forsterket musikk i henhold til tabell 7 i NS 8175:2012. Biometriboks avgir noe lavfrekvent støy. Vindu mellom biometriboks og resepsjon må derfor være lukkbart, med god tetthet i lukket tilstand. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 140 av 143

141 Fig Krav til luftlydisolasjon. Statsbygg 31.mai 2013 Side: 141 av 143