Høringsutkast 2 mars 2017 på ny rapport fra VEILEDNING PARKERINGSHUS-I BETONG PROSJEKTERING BYGGING VEDLIKEHOLD

Transkript

1 Høringsutkast 2 mars 2017 på ny rapport fra & VEILEDNING PARKERINGSHUS-I BETONG PROSJEKTERING BYGGING VEDLIKEHOLD

2 Utgivelsesdato Utarbeidet Bernt Kristiansen Erik Gronner Jarle H. Hatlelid Jon Luke Magne Maage

3 DEL A SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER Generelt Parkeringshus har vist seg å være en type bygninger utsatt for sterk nedbrytning og kostbare skader etter alt for kort tid. Det primære formålet med denne rapporten er å angi tiltak som bidrar til at parkeringshus i betong skal oppnå en praktisk brukstid og et vedlikehold som tilfredsstiller byggherrens ønsker og behov. Rapporten konsentrerer seg først og fremst om golv på grunn og dekker for parkering. Søyler og vegger er behandlet i den grad de er påvirket av sprut fra biler, dvs. ca. en halv meter opp fra dekket. For å oppnå ønsket brukstid uten store reparasjoner, kan flere virkemidler tas i bruk. Ofte vil flere virkemidler brukt samtidig gi den mest robuste og økonomisk beste løsningen på lang sikt. Alle konstruksjoner er mer eller mindre forskjellige og det vil ikke være riktig å anbefale en bestemt løsning som skal gjelde for alle parkeringshus. I rapporten diskuteres derfor flere faktorer som kan bidra til å oppnå målsettingen. Det er den rådgivende ingeniør for prosjektet som i hvert enkelt tilfelle må foreta vurderinger og finne ut hva som gir den beste løsningen på de krav og ønsker byggherren har. I det følgende er det gitt et sammendrag av innholdet i rapporten og anbefalte virkemidler er oppsummerte med henvisning til det kapittel i rapporten der virkemidlet er omtalt. Anbefalingene er ikke prioriterte. Nedbrytingsmekanismer og levetid Skadetyper og nedbrytingsmekanismer på betongen er diskutert i kapittel 3.2. Armeringskorrosjon er den største utfordringen i parkeringshus, først og fremst som følge av klorider (salt) som kommer inn med biler. Karbonatisering kan være årsak til korrosjon i eldre parkeringshus, men ikke i hus som bygges etter dagens regelverk. Frostpåkjenning kan være en utfordring, spesielt i eldre konstruksjoner. Slitasje som følge av piggdekk er generelt sett en utfordring. Riss og sprekker i betongen og mellom elementer kan føre til at klorider raskere kommer i kontakt med armeringsstålet. Enkelte steder kan alkalireaksjoner føre til nedbryting av betongen. Levetid, eller dimensjonerende brukstid, diskuteres i kapittel 3.3. For å oppnå planlagt levetid, forutsetter det at det gjennomføres et systematisk vedlikehold av konstruksjonen, men ikke omfattende reparasjoner. Byggherren må velge hvilken levetid konstruksjonen skal prosjekteres for. Det vanlige har vært 50 år, men det vil i mange tilfeller være riktigere å velge 100 år for å oppnå bedre sikkerhet mot nedbryting. Belegg og støpeasfalt er diskutert i kapittel 11. Begge vil ha vesentlig kortere levetid enn betongkonstruksjonen. Forventet levetid vil være år avhengig av påkjenning og beleggets oppbygging, og det må gjennomføres vedlikehold i konstruksjonens levetid. Det anbefales at det gjennomføres en livssyklusanalyse (LCA) for flere alternativ for å finne den beste løsningen for konstruksjonens totale levetid.

4 Løsninger som benyttes i parkeringshus De mest vanlige løsningene som benyttes i dag omtales i kapittel 4. Både ulike typer plasstøpte konstruksjoner og elementbygg omtales. Løsninger finnes både med og uten ulike typer belegg. Fordeler, ulemper og utfordringer ved de ulike løsningene diskuteres. Erfaringene med de ulike løsningene er vekslende og det må ikke oppfattes slik at alle de omtalte løsningene anbefales eller vurderes som like gode. Typiske skader og skadeårsaker Typiske skader og skadeårsaker på konstruksjoner diskuteres i kapittel 5 og prosjekterfaringer ved bruk av dagens regelverk diskuteres i kapittel 6. I perioden fra 1962 til 1989 var kravene til betongkvalitet og overdekning svært liberale. Dette førte til at det ble bygget konstruksjoner med dårlige bestandighetsegenskaper. Armeringskorrosjon som følge av klorider er den dominerende skadeårsaken. Ved bruk av dagens regelverk, er betongkvaliteten vesentlig bedre enn før og overdekningen er langt større enn tidligere. I kapittel 6 er både plasstøpte parkeringshus og elementbygg, begge både med og uten belegg, omtalt. I plasstøpte konstruksjoner er det vanskelig å totalt unngå riss og sprekker. Konstruksjonen kan gjøres tett ved å injisere riss og sprekker eller ved at det legges et egnet belegg. Bygging av parkeringshus med hulldekker krever spesiell oppmerksomhet på grunn av rotasjon ved opplegg, ved bevegelser i fuger mellom elementene og mot tilstøtende vegger. Fugene mellom elementene er ofte for dårlige slik at det oppstår bevegelser mellom elementene, som følge av laster og temperaturvariasjoner. Hulldekker med armert påstøp viser langt bedre tilstand.. DT-elementer er sveist sammen og danner et stivt system som ikke sprekker opp mellom elementene. Alle andre fuger ved opplegg og mot tilstøtende vegger blir som for hulldekker. Føroppspente elementer, som hulldekker og DT-elementer, er spesielt utsatte for kloridinntrenging fordi forholdsvis tynne spenntråder ligger ubeskyttet i betongen. Krav til aktørene Krav til byggherre, rådgiver, entreprenør, underentreprenør og leverandør er diskutert i kapittel 7. En byggherre har vanligvis manglende kunnskaper om sitt ansvar i et prosjekt. Normalt engasjeres profesjonelle aktører for å ivareta dette ansvaret, men byggherren har likevel ansvar for at parkeringshus prosjekteres, bygges og vedlikeholdes i henhold til regelverket. Rådgiveren har den viktigste funksjonen i et byggeprosjekt og skal ha kompetanse for «alt». Prosjekteringen skal munne ut i en beskrivelse som sikrer at konstruksjonen bygges slik at den oppfyller de krav som er stilt fra byggherren og slik at alle offentlige krav er tilfredsstilt. Mye av den kunnskap rådgiveren har bruk for finnes i utførelsesstandarden NS-EN NA. Det finnes ingen krav i regelverket om spesialkompetanse for rådgivere. Det anbefales derfor at rådgivende ingeniør tar U-3 kurset «Betongarbeider for produksjonsleder og kontrolleder, formann/bas». Ved prosjektering av rehabiliteringsarbeider må rådgiver også være kjent med NS-EN 1504+NA-serien og det anbefales at rådgiveren tar R-kurset «Betongrehabilitering for formann/bas, produksjons- og kontrolleder».

5 Entreprenøren skal ha kompetanse til å gjennomføre det som er beskrevet enten det er nybygg eller rehabilitering. Entreprenøren skal dokumentere kompetanse i henhold til NS-EN NA for nybygg og NS-EN NA for rehabilitering. Underentreprenør eller spesialentreprenør har ofte ansvar for spesielle arbeidsoperasjoner, for eksempel legging av ulike typer belegg. Underentreprenøren må kjenne til alle bestemmelser om sikkerhet, kvalitetssikring osv. som gjelder på byggeplassen. I prinsippet stilles det samme krav til kompetanse for en underentreprenør som til den entreprenør han arbeider under for det aktuelle faget. Leverandører skal ha tilstrekkelig kompetanse til å produsere og levere produkt og materialer med de egenskaper som er beskrevet, dokumentert i samsvar med regelverket. Det finnes ingen formelle kompetansekrav for leverandører. Kontraktsformer Kontraktsformer er omtalt i kapittel 8 der byggherrestyrte entrepriser og totalentrepriser diskuteres. Entrepriseformen i seg selv burde ikke ha noen betydning for valg av riktige løsninger, man kan likevel ha det, for eksempel ved totalentreprise dersom byggherren ikke definerer sine krav godt nok. Betong og delmaterialer Valg av betong og delmaterialer omtales i kapittel 9. Eksponeringsklasser defineres og anbefalte eksponeringsklasser for parkeringshus er XC4, XD3 og XF4 når betongen utsettes for frostpåkjenning. Dette fører til bestandighetsklasse henholdsvis MF40 og M40 for betong med og uten frostpåkjenning. Det anbefales at bare egenskapsdefinert betong spesifiseres og at regler for hva som skal spesifiseres i NS-EN 206+NA blir fulgt som omtalt i kapittel 9. Når det spesifiseres at konstruksjonen skal ha lavt utslipp av klimagasser, anbefales det å bruke lavkarbonbetong i henhold til NB-publikasjon 37. Armeringstyper og overdekning Armering omtales i kapittel 10. Vanlig kamstål av duktilitetsklasse C i henhold til NS er mest vanlig brukt, og anbefales i de aller fleste tilfeller. Rustfri armering blir for kostbar til generell bruk. Både galvanisert og epoksybelagt armeringsstål brukes ikke av forskjellige grunner. Armeringsstenger av komposittmaterialer har heller ikke slått gjennom, først og fremst på grunn av lav E-modul og pris. Fiber, spesielt ulike typer stålfiber, brukes først og fremst i golv på grunn og påstøp i kombinasjon med slakkarmering og spennarmering. Spennarmering er vanlig i betongelementer i form av føroppspente systemer der spenntrådene ligger direkte i kontakt med betongen. I plasstøpte konstruksjoner kan etterspente systemer brukes, både med og uten heft langs stålet. Spennstålet ligger da beskyttet i stålrør eller plasthylse. Spennarmering kunne med fordel brukes i større grad i parkeringshus, men konstruktiv utforming må være slik at den egner seg for spennarmerte løsninger. Armeringsoverdekning styres av bestandighet, brann og heft. Bestandighet vil så godt som alltid være dominerende. Overdekning bestemmes avhengig av eksponeringsklasse og planlagt levetid. NS-EN NA gir verdier for minimumsoverdekning og NS-EN NA gir verdier for tillatte avvik. Nominell overdekning er summen av minimumsoverdekning og tillatte avvik ut mot forskalingen. Det er nominell overdekning som skal brukes i beregningene og som en skal tilstrebe å oppnå i konstruksjonen. Det er gitt egne regler

6 for monteringsjern. Det anbefales at slakkarmering heftsveises i tilstrekkelig omfang slik at elektrisk kontinuitet sikres med tanke på eventuell katodisk beskyttelse senere. For parkeringshus vil kravet til nominell overdekning for slakkarmering være henholdsvis 50 mm og 60 mm for 50 års og 100 års levetid når tillatte avvik mot forskalingen er 10 mm. Belegg Ulike typer belegg omtales i kapittel 11. De viktigste er basert på epoksy, polyuretan, metylmetakrylat (akryl) og polyurea. Felles for alle belegg er at det brukes en primer for å oppnå god heft til underlaget. Videre oppbygging av beleggssystemer er avhengig av formålet med belegget og hvor sterk påkjenning det er utsatt for. Ulike lag i systemer kan ha forskjellige egenskaper og det kan brukes tilslag for å bedre slitasjen. Gjeldende standarder stiller krav om hvilke obligatoriske egenskaper som skal dokumenteres i ulike brukssituasjoner og hvilke verdier som skal tilfredsstilles. Det anbefales at egenskaper for beleggssystemer spesifiseres i samsvar med gjeldende standarder. Støpeasfalt omtales spesielt og det anbefales at de samme krav til egenskaper stilles til støpeasfalt som for andre typer belegg. Prosjektering av nybygg Prosjektering av nybygg er behandlet i kapittel 12 og oppdelt i flere underpunkt. Overordnet prosjektering omtales i kapittel 12.2, der det påpekes at mange faktorer påvirker valg av konstruksjon, for eksempel reguleringsplaner, formål med parkeringshuset osv. I denne rapporten legges imidlertid hovedvekt på byggeteknisk prosjektering og valg/anbefaling av tekniske løsninger. Konstruktiv utforming behandles i kapittel 12.3, der ulike former for geometriske løsninger, utforming av parkeringsplasser, stigningsforhold, svingradier, høyder osv. diskuteres som grunnlag for valg av konstruksjon. Selve prosjekteringen diskuteres i kapittel For parkeringshus anbefales at det velges konsekvensklasse CC2 som direkte fører til pålitelighetsklasse RC2, prosjekteringskontrollklasse PKK2 og utførelseskontrollklasse UKK2. I spesielle tilfeller, der konsekvensene av svikt er svært store, kan klasse 3 vurderes. En rekke viktige detaljer diskuteres i kapittel Det er spesielt viktig å finne gode løsninger for overgang fra dekke til vegg/søyle og for ulike typer fuger. Fordeler og ulemper ved bruk av elementer diskuteres. Av erfaring anbefales det at ved bruk av elementer, spesielt hulldekker, må det brukes en armert påstøp, mm eller tykkere. Rådgivende ingeniør vurderer i hvert tilfelle om påstøpen skal limes fullstendig til elementene, om den skal gjøres fullstendig heftfri, eller en mellomting. DT-elementer sveises sammen og det er mindre behov for en armert påstøp. Dokumentasjon og kontroll av prosjektering er omtalt i kapittel 12.6 slik kravene er spesifisert i NS-EN 1990+NA. For pålitelighetsklasse 2 skal det, i tillegg til «egenkontroll» og «intern systematisk kontroll» også gjennomføres en enkel «utvidet kontroll» i byggherrens regi. Beskrivelseseksempel for armering, betong og belegg er tatt med i kapittel 12.7.

7 Utførelse Utførelse av betongarbeid og beleggsarbeid er omtalt i kapittel 13. De bærende betongkonstruksjonene kan være basert på betongelementer eller plasstøpt betong. Sprekker og riss vil alltid oppstå i betongkonstruksjoner i større eller mindre grad. Bygging med hulldekker fører ofte til omfattende oppsprekking mellom elementer og ved opplegg. Det anbefales derfor å utføre armert påstøp som nevnt tidligere. Risiko for oppsprekking mellom elementene ved bruk av DT-elementer er mindre og påstøp er ikke absolutt nødvendig. I plasstøpt betong kan riss og sprekker oppstå av flere grunner. En kan ikke armere seg bort fra riss som følge av plastiske setninger og herdetemperatur i byggefasen. Rissvidder som følge av uttørkingssvinn og belastning må prosjekteres ved å bestemme riktig armeringsmengde. Rådgivende ingeniør må bestemme om det satses på noen få og relativt grove riss som kan injiseres eller mange riss med liten rissvidde der det er mer aktuelt å legge belegg på hele dekket som bygger over rissene. Krav til betong og overdekning kan ikke reduseres når det brukes belegg. Krav til kontroll og dokumentasjon av utførelsen er diskutert. Det anbefales at måleresultatene skrives på tegningene akkurat der det er målt. Utførelse av belegg er omtalt i kapittel Materialene som brukes må tilfredsstille de krav som er spesifisert avhengig av hvilke funksjon det skal oppfylle. Arbeidene må utføres slik at en oppnår god heft til underlaget, riktig tykkelse og en poretett overflate. Belegg er tynne og toleransene vil derfor følge underbetongen. Hvis strengere toleranser spesifiseres, må betongen sparkles. For å oppnå et godt resultat, må relativ fuktighet i betongen være under en viss verdi, vanligvis 90 %. Temperaturen i betongen må ikke være for lav, spesifisert av leverandør. For å unngå blæredannelse anbefales at belegget påføres ved fallende temperatur i betongen slik at materialet trekkes inn i betongens poresystem. Osmotisk blæredannelse kan oppstå dersom det brukes beleggsmaterialer som inneholder mye fortynnings- og flytmidler. Krav til kontroll og dokumentasjon av utførelsen er diskutert. En beskrivelse av arbeidene skal foreligge. Utførelse av belegg er i stor grad basert på godt håndverk og tidligere erfaring. Det anbefales derfor at det utføres et prøvefelt der det kan dokumenteres at spesifisert kvalitet oppnås. Vedlikehold Vedlikehold av parkeringshus er omtalt i kapittel 14. Ved bygging av nye parkeringshus, skal det utarbeides en FDV-dokumentasjon som blant annet skal inneholde informasjon om vedlikehold og inspeksjonsrutiner i driftsfasen. FDV-dokumentasjonen har en tendens til å forsvinne og vedlikeholdet blir ofte ikke gjennomført som forutsatt. Forutsetningen for å oppnå ønsket levetid, er at det gjennomføres et vedlikehold som beskrevet. Rehabilitering Rehabilitering av parkeringshus er kort omtalt i kapittel 15. Rehabilitering er ikke et hovedpunkt for denne rapporten og bare prinsipielle forhold er diskutert. Det vises i stor grad til eksisterende litteratur og standarder. Viktige forhold ved en tilstandskontroll er diskutert som grunnlag for valg av aktuelle rehabiliteringsmetoder, som er diskutert kort.

8 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 1 DEL B PARKERINGSHUS-I BETONG PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD INNHOLD DEL B PARKERINGSHUS-I BETONG PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 1 1 INNLEDNING 4 2 MÅLSETTING 5 3 NEDBRYTINGSMEKANISMER OG LEVETID INVESTERING - KOSTNADER SKADETYPER OG NEDBRYTINGSMEKANISMER Generelt Armeringskorrosjon som følge av klorider og karbonatisering Frostpåkjenning Alkalireaksjoner Slitasje som følge av piggdekk Sprekker og riss DEFINISJON AV «DIMENSJONERENDE BRUKSTID» ELLER «LEVETID» 8 4 LØSNINGER SOM BENYTTES I PARKERINGSHUS INNLEDNING PLASS-STØPTE KONSTRUKSJONER ELEMENTBYGG 13 5 SKADER GENERELT Utvikling av krav til bestandighet BETONGSKADER Dekkeskader Skader ved opplegg Planlagte fuger Ikke planlagte fuger og riss Lavbrekk Temperatur Frost Uheldig "opplager" Etterspent armering BELEGGSKADER Slitasje Fuger /riss Utførelse Solbestråling SKADER FRA "DAGENS" KONSTRUKSJONER EKSEMPLER PÅ REPARASJONER Elementkonstruksjoner spesielt Forsterkninger 28 6 PROSJEKTERFARINGER VED BRUK AV DAGENS REGELVERK INNLEDNING PLASSTØPTE DEKKER Uten belegg, Sagene Uten belegg, Sørenga Med belegg, Bærum Samvirkedekker med belegg, Asker Med belegg, Helsfyr

9 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD Med belegg, Kværnerbyen PREFABRIKERTE DEKKER Hulldekker med belegg, Fornebu Hulldekker med påstøp og belegg, Oslo DT-elementer, Bærum DT-elementer, Stavanger DT-elementer, Lambertseter OPPSUMMERING 32 7 KRAV TIL AKTØRENE INNLEDNING BYGGHERRE RÅDGIVER ENTREPRENØR UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER 37 8 KONTRAKTSFORMER DE ULIKE KONTRAKTSFORMENE BYGGHERRESTYRTE ENTREPRISER TOTALENTREPRISER 38 9 BETONG OG DELMATERIALER GENERELT EKSPONERINGSKLASSER OG BESTANDIGHETSKLASSER SULFATBESTANDIG BINDEMIDDEL D upper og D lower MOTSTAND MOT VANNINNTRENGING SLITASJE SEMENTTYPER RISSVIDDER LAVKARBONBETONG ARMERINGSTYPER OG OVERDEKNING ARMERINGSTYPER (VANLIG, RUSTFRITT, EPOKSYBELAGT STÅL, GALVANISERT STÅL, FIBER) SPENNARMERING ARMERINGSOVERDEKNING BELEGG Hensikten med belegg i parkeringshus KRAV TIL OVERFLATEBEHANDLING I NS-EN 1504-SERIEN HENSIKTEN MED BELEGG I PARKERINGSHUS ULIKE TYPER BELEGG, OPPBYGGING OG VIKTIGSTE EGENSKAPER ANBEFALTE DETALJERTE KRAV TIL SYSTEMER I BESKRIVELSER Krav som gjelder for alle områder i parkeringshus Spesielle krav for belegg i parkeringsareal i kjeller Spesielle krav for belegg i parkeringsareal i mellometasje Spesielle krav for belegg i parkeringsareal i toppetasje Spesielle krav for belegg på ramper STØPEASFALT Generelt om støpeasfalt Egenskaper og produktbegrensninger Krav til støpeasfalt PROSJEKTERING AV NYBYGG BESKRIVELSE GENERELT OVERORDNET PROSJEKTERING/VALG AV LØSNING Generelt Styrende dokumenter og standarder Prosjekteringsprosess Klimagassregnskap KONSTRUKTIV UTFORMING Geometri Valg av konstruksjon 65

10 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD PROSJEKTERINGEN Grunnleggende valg Materialvalg / belegg DETALJERING Fuger plassering og utforming Lavbrekk fall mot sluk? Slitasje Ikke planlagte sprekker og riss Plasstøpte konstruksjoner spesielt BESKRIVELSESEKSEMPEL Armering og betong Belegg UTFØRELSE UTFØRELSE AV BETONGARBEIDER, UNDERLAG FOR BELEGG Støping av gulv/dekker Kontroll og dokumentasjon av utførelse Montering av betongelementer UTFØRELSE AV BELEGG Generelt Utførelse Toleranser Riss Fukt og temperatur Blæredannelser Kontroll og dokumentasjon av utførelse VEDLIKEHOLD FDV-DOKUMENTASJON VEDLIKEHOLDS- OG INSPEKSJONSRUTINER LITTERATUR OM EMNET REHABILITERING TILSTANDSKONTROLL Tegninger Visuell inspeksjon Kartlegge kloridinnhold Måle karbonatiseringsdybde Undersøke overdekning AKTUELLE REHABILITERINGSMETODER Belegg Injisering av riss Mekanisk reparasjon Forsterkning Katodisk beskyttelse Realkalisering Kloriduttrekk 96

11 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 4 1 INNLEDNING Erfaring viser at det ofte oppstår alvorlige skader i parkeringshus av betong etter langt kortere tid enn planlagt, i tillegg til at det oppstår lekkasjer. Det er først og fremst klorider (salt) som fører til at armeringa korroderer. Det kan være flere årsaker til at kloridene trenger inn i betongen. Siden slutten av 1980-årene har det vært sterkt fokus på nedbryting av betongkonstruksjoner utsatt for klorider (salt). Det ble i perioden fra 1986 til 2010 tatt i bruk nye betongstandarder der kravene til bestandighet ble vesentlig skjerpet. Dagens krav har vært i bruk siden Likevel blir det diskutert om disse tiltakene i tilstrekkelig grad har ført til høy nok sikkerhet for byggherrens ønsker om lave kostnader til vedlikehold og reparasjon i konstruksjonens levetid. Eller er det byggherrene som velger bort de riktige løsningene av kortsiktige økonomiske grunner. Vil betongen alene være i stand til å oppfylle kravene, eller er det nødvendig å påføre et belegg for å hindre klorider i å trenge inn i betongen? Kravene til bestandighet er i prinsippet de samme for plasstøpte konstruksjoner og elementkonstruksjoner. Det er imidlertid en liten forskjell ved at kravene til plasstøpte konstruksjoner tilfredsstilles ved å stille krav til materialene som brukes, selve utførelsen og kontrollopplegget. For elementkonstruksjoner stilles det krav til elementene (produktstandarder), utførelsen og kontrollopplegget. Krav til materialene er innarbeidet i produktstandardene. Betong er et holdbart materiale som kan motstå påkjenningene i til dels meget aggressivt miljø når den blir brukt på riktig måte. Betong er samtidig et komplisert materiale hvor egenskapene påvirkes sterkt av materialsammensetning, utførelse, etterbehandling og vedlikehold. Kvaliteten på betongen i den ferdige konstruksjonen kan være dårligere enn materialvalget skulle tilsi. Dette gjelder spesielt den delen av konstruksjonen som betyr mest for kloridbestandigheten: kvaliteten og tykkelsen av overdekningen til armeringen. Grunnen til dette er bl.a. konstruktiv detaljutforming, utførelsen av arbeidene osv. Det er behov for å synliggjøre hva som kan gjøres for å framstille mer robuste parkeringshus med levetider som tilfredsstiller det som er planlagt. Hvilke parametere som spiller inn på levetiden er av stor interesse for byggherrer, entreprenører og konsulenter. Dette omfatter både teoretiske beregningsmodeller, konstruktiv utforming, materialvalg, utførelse av arbeidene, kontrollomfang og vedlikehold. Det er utviklet såkalte fullstendige pålitelighetsbaserte metoder. Slike metoder er kompliserte å gjennomføre, og er derfor lite anvendelige for praktisk prosjektering for nybygging av vanlige konstruksjoner. Den semipålitelighetsbaserte (partialfaktorer) metoden er i dag ikke fullt utviklet. I den preaksepterte metoden er det kombinasjonen av krav til materialsammensetning, overdekning, rissvidder, utførelse og kontroll som i dag finnes i NS-EN , NS-EN og NS-EN 206. Disse standardiserte, preaksepterte kravene bygger også på pålitelighetsbaserte beregninger og vurderinger der observasjoner og erfaringer fra eksisterende konstruksjoner legges til grunn. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 31, Bestandighet av betongkonstruksjoner Del 1: Skadeårsaker (2003) beskriver skadeårsaker i betongkonstruksjoner, og kan med fordel leses i sammenheng med denne rapporten. Denne rapporten viser til en del felles-europeiske standarder (NS-EN) og en del andre publikasjoner og rapporter som det kan være nyttig å sette seg inn i.

12 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 5 NS 3420 er i dag først og fremst en standard for koding og mengder. Den inneholdt tidligere også tekniske krav. Slike krav er i dag stort sett ivaretatt i andre standarder, for eksempel NS- EN 206 for betong. NS 3420 må betraktes som et nyttig frivillig hjelpemiddel. 2 MÅLSETTING Formålet med rapporten er å gi råd om tiltak som kan bidra til å produsere mer bestandige parkeringshus i betong slik at risiko for initiering av armeringskorrosjon innenfor prosjektert levetid blir redusert. Informasjonen i rapporten skal bidra til at: Byggherrer skal bli bedre i stand til å gjøre de riktige valgene med tanke på totaløkonomi i prosjektert levetid. Dette gjelder både valg av overordnede løsninger og vedlikehold i konstruksjonens levetid. Prosjekterende skal ha et bedre grunnlag for å beskrive parkeringshus i betong på en riktig måte. Dette gjelder både konstruktive løsninger, en rekke viktige detaljer, materialvalg og opplegg for kontroll av egne arbeider og den utførende sine arbeider. Utførende skal ha et bedre grunnlag for å gjøre en riktig jobb. Dette gjelder både å sikre at overdekningen blir riktig og at en unngår utilsiktede sprekker og riss i betongen. Materialleverandører, spesielt de som leverer belegg av ulike typer, skal få informasjon om hvilke egenskaper ved sine produkt de må dokumentere og hvilke prøvemetoder som skal brukes. Rapporten skal først og fremst ha de prosjekterende som målgruppe. Byggherren overlater ofte til den prosjekterende å ivareta sine interesser, men byggherrens ansvar og plikter omtales også. Den utførende og materialleverandører har stor innvirkning på konstruksjonens bestandighet og disse skal også dra nytte av rapporten. Ulike entrepriseformer er omtalt i kapittel 7. Rapporten skal først og fremst omfatte nybygg med tilhørende vedlikehold, men reparasjon av eksisterende parkeringshus vil også bli behandlet. 3 NEDBRYTINGSMEKANISMER OG LEVETID 3.1 INVESTERING - KOSTNADER Det er opp til byggherren å bestemme hvor store kostnader som skal legges i bygging av nytt parkeringshus så lenge samfunnets krav til sikkerhet er tilfredsstilt. Krav til sikkerhet er ivaretatt i NS-EN 1990+NA /3.1/ ved at krav til prosjektering, utførelse og kvalitetssikring er tilfredsstilt. Dette blir behandlet mer detaljert i kapitlene 12 «Prosjektering av nybygg beskrivelse» og 13 «Utførelse». Generelt sett vil en oppnå lengre levetid for konstruksjonen når det investeres mer i kvalitet i byggefasen. Det er ofte vanskelig å overbevise en byggherre om at dette oftest er riktig i en totaløkonomisk vurdering. For en byggherre er det lettvint å skyve kostnader ut i tid. I tillegg skjer det ofte at konstruksjoner skifter eier i løpet av konstruksjonens levetid og investering langt fram i tid blir ikke verdsatt høyt nok. Å investere mer i byggefasen betyr vanligvis lavere utgifter til drift, vedlikehold og reparasjon/rehabilitering. Det anbefales at byggherrens rådgivende ingeniør gjennomfører livssyklusanalyser (LCA) for flere alternativer for å dokumentere hva som er den beste løsningen i et gitt tilfelle.

13 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 6 For at sammenligningene i en livssyklusanalyse skal bli pålitelige, må investeringene som gjennomføres ut i tid diskonteres tilbake til nåtidspunktet ved hjelp av nåverdiberegninger. Beregningene anbefales utført i henhold til NS 3454 /3.7/. Beregninger av denne typen er følsomme for valg av internrente og andre inputparametre. Det anbefales derfor brukt som en del av et beslutningsgrunnlag, ikke som en absolutt sannhet. Nyttige referanser kan også være Model Code for Servise Life Design /3.2/, NS-EN ISO Ledelsessystemer for miljø - Generelle retningslinjer for implementering /3.8/ og NS-EN ISO Miljøstyring Livsløpsvurdering Prinsipper og rammeverk /3.9/ 3.2 SKADETYPER OG NEDBRYTINGSMEKANISMER Generelt De mest aktuelle skadetyper og nedbrytingsmekanismer i parkeringshus er: Armeringskorrosjon som følge av klorider, både klorider som ble innstøpte i byggefasen og klorider som har trengt inn i betongen i løpet av brukstiden Armeringskorrosjon som følge av karbonatisering Frostpåkjenning Alkalireaksjoner Slitasje som følge av piggdekk Lekkasje i riss og mellom element Skadetyper og nedbrytingsmekanismer er mer detaljert beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 31 /3.4/ og «Betong. Regelverk, teknologi og utførelse» /3.5/ Armeringskorrosjon som følge av klorider og karbonatisering Armeringsstål innstøpt i betongen kan ikke korrodere så lenge det beskyttende oksidsjiktet på ståloverflata er intakt. Oksidsjiktet danner et tett og sterkt belegg på ståloverflata slik at det er beskytta mot korrosjon. Oksidsjiktet oppstår som følge av det høye ph-nivået i betongen (sterkt basisk med ph i området 12-13). Det tette oksidsjiktet kan bli ødelagt av høye nok konsentrasjoner av klorider på ståloverflata eller ved at karbonatiseringa når inn til ståloverflata. Kloridene kan enten være innstøpt i byggefasen eller de blir transport inn i parkeringshuset med biler og trenger deretter inn i betongen over tid. På 1970-tallet og tidligere var det ikke uvanlig at klorider ble innstøpt i byggefasen ved bruk av sand grabba i sjøen og av og til ved at det ble brukt sjøvann som blandevann. I elementproduksjon ble klorider tilsatt for å gi raskere avbinding og fasthetsutvikling. I slike tilfeller kunne korrosjon av armeringa starte med en gang etter utstøping. I dag er det ikke tillatt å bruke sjøgrabba sand som ikke er vaska, sjøvann som blandevann eller kloridholdige akseleratorer. Utfordringene i dag er transport av klorider inn i parkeringshus fra veger som blir salta. Kloridene kan over lang tid trenge inn i betongen og konsentrasjonen på ståloverflata kan bli høy nok til at oksidsjiktet blir ødelagt og korrosjonen kan starte dersom fuktigheta er høy nok. Slike angrep er ofte konsentrerte til lokale punkt og korrosjonen vil bli rask. Vi snakker om «groptæring» eller «pitting». Karbonatisering betyr at CO2 fra lufta trenger inn gjennom poresystemet i betongen og reagerer med komponentene som gir det høye ph-nivået. Når karbonatiseringa har nådd inn til stålet, vil ph-nivået bli redusert slik at det tette oksidsjiktet vil bli oppløst og korrosjon kan starte dersom

14 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 7 fuktigheta er høy nok. Korrosjon som følge av karbonatisering vil normalt foregå over større deler av ståloverflata og korrosjonshastigheta blir langsom. Kravene til betong, for å beskytte seg mot kloridinntrenging, er langt strengere enn for å beskytte seg mot karbonatisering, se kapittel 9. I nye konstruksjoner vil derfor karbonatisering ikke medføre noen problem. I eldre konstruksjoner, der kravene til betongen var langt dårligere, kan imidlertid også karbonatisering være et problem Frostpåkjenning Frostpåkjenning kan være et problem i åpne parkeringshus og på utvendige dekker. For at frostskader skal oppstå, må poresystemet i betongen være så godt som metta med vann. Når vann fryser til is, utvider det seg med ca. 9 volumprosent. De to viktigste hypotesene for forklaring av mekanismene for frostnedbryting er i) hydraulisk trykk og ii) osmotiske effekter. Dette er omtalt mer detaljert i boka «Betong. Regelverk, teknologi og utførelse» /3.5/. For å beskytte betongen mot frostnedbryting, tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff slik at betongen inneholder i omkring 5 volumprosent små luftbobler. Vannet som fryser til is og utvider seg får da et volum å ekspandere inn i uten å sprenge betongen. Dette er mer detaljert omtalt i /3.5/ Alkalireaksjoner Alkalireaksjoner kan oppstå som følge av kjemiske reaksjoner mellom silikater i tilslaget og alkalier i betongen (sementlimet). For at reaksjoner skal oppstå, må det være tilstrekkelige mengder både av silikater, alkalier og fuktighet. Det kan dannes et gelaktig reaksjonsprodukt som har stort volum og som kan føre til oppsprekking av betongen. Det kan ta lang tid (15-20 år) før prosessen er kommet så langt at det har blitt synlige skader. Alkalireaksjoner finnes i en del eldre konstruksjoner. I nye konstruksjoner er kravene til silikatholdige bergarter og alkalier i betongen slik at reaksjoner ikke skal oppstå. Kravene er detaljert formulerte i Norsk Betongforenings Publikasjon 21 «Bestandig betong med alkalireaktivt tilslag» /3.6/ Slitasje som følge av piggdekk Fysisk slitasje på dekker i parkeringshus oppstår først og fremst på grunn av biler med piggdekk. Slitasjen er størst på ramper, der trafikken er størst, og der bilene svinger. Slitasjen er minst på parkeringsplasser og lengst fra innkjøringen. Betongens slitasjemotstand øker med økende kvalitet på betongen (lave masseforhold) og ved bruk av slitesterke tilslag. Belegg kan også formuleres slik at slitasjemotstanden øker, se kapittel Sprekker og riss Lekkasje i dekker i parkeringshus med flere etasjer kan medføre flere problem. Lekkasje kan oppstå både i gjennomgående riss i betongen og mellom element som ikke er støpt godt nok sammen. Lekkasje kan føre til at kloridholdig vann trenger inn i betongen slik at korrosjon kan starte tidligere enn planlagt. Dette er spesielt tilfelle når armeringsstål krysser vannførende riss. Lekkasje kan også være et problem ved at kloridholdig eller alkalisk vann drypper ned på biler i etasjen under og skader lakken.

15 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 8 Riss kan oppstå både i byggefasen og i bruksfasen. I byggefasen oppstår riss først og fremst som følge av plastisk svinn, plastiske setninger eller herdetemperatur. I bruksfasen oppstår riss som følge av uttørkingssvinn, fastholding eller overbelastning. I vårt regelverk er krav til beregningsmessige rissvidder gitt sammen med beregningsmetoder. Dette er omtalt i kapittel DEFINISJON AV «DIMENSJONERENDE BRUKSTID» ELLER «LEVETID» En konstruksjons bestandighet er definert som dens evne til å motstå nedbrytende påvirkninger fra det omkringliggende miljø. Aktuelle nedbrytingsmekanismer for parkeringshus er diskutert i kapittel 3.2. Krav til bestandighet kan være vanskelig å kvantifisere og bruke i praktisk dimensjonering. Norske standarder (og andre lands standarder) stiller derfor i stedet krav til «dimensjonerende brukstid». Dette begrepet er definert i pålitelighetsstandarden NS-EN 1990+NA, pkt på følgende måte /3.1/: den forutsatte tidsperioden en konstruksjon eller en del av denne, med et tiltenkt formål og med antatt vedlikehold, skal kunne brukes uten at det skal være nødvendig med omfattende reparasjon Poenget med denne definisjonen er at dimensjonerende brukstid (levetid) forutsetter at det skal gjennomføres et vedlikehold i løpet av levetiden. I NS-EN 1990+NA, pkt. 2.3 sies det at dimensjonerende brukstid bør fastsettes. Veiledende kategorier for brukstid er gitt i tabell 2.1 i NS-EN 1990+NA, der bl.a. følgende veiledning er gitt: 50 år for bygningskonstruksjoner og andre vanlige konstruksjoner. 100 år for monumentale bygningskonstruksjoner, bruer og andre anleggskonstruksjoner. For parkeringshus i betong er det vanlig å velge 50 år som dimensjonerende brukstid, men det er ikke noe i veien for å velge for eksempel 100 års levetid. fib Model Code for service life design /3.2/, pkt , definerer konstruksjoners brukstid som: Beskrivelse av en relevant grensetilstand. Et antall år. Et pålitelighetsnivå for ikke å passere denne grensetilstanden i løpet av denne perioden. Behovet for sikkerhet mot overskridelse av definert grensetilstand er avhengig av konsekvensene av at grensetilstanden overskrides. I bruksgrensetilstand, eksempelvis at initieringsperioden overskrides ved utløpet av den dimensjonerende brukstid, har egentlig ingen direkte konsekvenser for byggherren ut over at han vil forstå at konstruksjonens ekstra restbrukstid er begrenset. I slike tilfeller kan sannsynligheten for overskridelse av grensetilstand settes relativt høyt, eksempelvis 10-1.

16 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 9 I bruddgrensetilstand, eksempelvis sammenbrudd av en tribune på en fotballbane, er konsekvensene store med tanke på liv og helse. I slike tilfeller settes sannsynlighet for overskridelse av grensetilstand relativt lavt, eksempelvis en årlig sannsynlighet for svikt lik I vår standard NS-EN 1990+NA /3.1/ er det gitt anbefalinger til pålitelighet avhengig av pålitelighetsklasse, som igjen er styrt av konsekvensklasse. Det er denne tankegangen som ligger bak de bestandighetsrelaterte kravene som i dag finnes i norske og mange utenlandske standarder. Dimensjonering på basis av grensetilstander og pålitelighetsnivå er også den tradisjonelle metodikken som NS-EN NA /3.3/ bruker for å sikre en konstruksjons bæreevne. For at den spesifiserte levetiden skal være målbar og kunne verifiseres, må man definere hva som menes med levetid og hvordan levetiden fastlegges i praksis. Den spesifiserte levetiden, dimensjonerende brukstid, kan relateres til en skjematisk, eller matematisk modellering av nedbrytning. Dette er illustrert i figur 3.1 for armert betong, der initieringsperioden beskriver inntrengning av klorider i betongen og korrosjonsperioden beskriver nedbrytning av armering. Korrosjonsperioden kan igjen deles inn i flere faser med korrosjonsinitiering, opprissing, delaminering (avskalling), heftbrudd og kollaps, formulert som grensetilstander. En grensetilstand beskriver når konstruksjonen går fra et akseptabelt nivå (tilstand) til et uakseptabelt nivå. Når kriteriene for dimensjonerende brukstid er nådd, er ikke dette ensbetydende med at konstruksjonens levetid er over. Levetiden kan forlenges gjennom prosedyrer for vedlikehold og ulike utbedringstiltak. Det er vanlig å skille mellom grensetilstander der overskridelse kun medfører økonomiske/estetiske konsekvenser (misfarging, oppsprekking, avskalling), såkalte bruksgrensetilstander, og grensetilstander der overskridelse medfører mer alvorlige konsekvenser (sammenbrudd av konstruksjon eller andre liknende former for konstruksjonssvikt), såkalte bruddgrensetilstander. Det er naturlig å definere dimensjonerende brukstid til å ligge et sted mellom tidspunktet for begynnende nedbrytingen (korrosjon) og et passende tidspunkt inn i nedbrytningsprosessen. Hvor kritisk grense ligger, må generelt bestemmes av konstruksjonseier (byggherre) og/eller myndigheter. Ut i fra både tekniske og økonomiske grunner, bør dimensjonerende brukstid ligge mellom begynnende korrosjon og opprissing, se figur 3.1. Av praktiske hensyn er det vanlig å definere dimensjonerende brukstid lik initieringsperioden, se figur 3.1, dvs. tidspunkt for begynnende nedbryting (korrosjon). Tidsperioden fra begynnende nedbryting til kritisk grense kan da oppfattes som en ekstra sikkerhet. Lengden på denne tidsperioden vil variere med en rekke faktorer, men ligger ofte i størrelsesorden 10 år.

17 Skadegrad PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 10 Korrosjon Opprissing Tid Område for dimensjonerende brukstid Avskalling Kritisk grense Heftbrudd Kollaps Initieringsperiode Korrosjonsperiode Figur 3.1 Nedbrytning av armert betong utsatt for klorider som funksjon av tid (Basert på /3.2/) En mer detaljert gjennomgang av betongens bestandighetsrelaterte egenskaper og aktuelle nedbrytningsmekanismer er gitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 31, Bestandighet av betongkonstruksjoner Del 1: Skadeårsaker (2003) /3.4/. Referanser 3.1 NS-EN 1990:2000+A1:2005+NA:2016 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. Standard Norge. 3.2 Model Code for Service Life Design, fib, Bulletin 34, NS-EN :2004+NA:2008 Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner. Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger. Standard Norge. 3.4 Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 31, Bestandighet av betongkonstruksjoner Del 1: Skadeårsaker (2003) 3.5 Betong. Regelverk, teknologi og utførelse. Byggenæringens forlag Norsk Betongforenings Publikasjon 21. Bestandig betong med alkalireaktivt tilslag. 3.7 NS 3454:2013 Livssykluskostnader for byggverk - Prinsipper og klassifikasjon 3.8 NS-EN ISO 14044:2016 Ledelsessystemer for miljø - Generelle retningslinjer for implementering. Standard Norge. 3.9 NS-EN ISO Miljøstyring Livsløpsvurdering Prinsipper og rammeverk. Standard Norge

18 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 11 4 LØSNINGER SOM BENYTTES I PARKERINGSHUS 4.1 INNLEDNING I dette kapittelet omtales de mest vanlige løsningene som benyttes i dag. Det er imidlertid vekslende erfaringer med disse alternativene, slik at det ikke må oppfattes slik at alle de omtalte løsningene anbefales eller vurderes som like gode. Parkeringshus blir som regel bygget som plass-støpte betongbygg eller som elementbygg med søyler og dragere av betong eller stål og betong i vegger og dekkelementer. Betongen kan være ubehandlet eller beskyttes med impregnering, belegg eller støpeasfalt. 4.2 PLASS-STØPTE KONSTRUKSJONER I plass-støpte konstruksjoner blir parkeringsdekkene støpt ut som flate dekker i kombinasjon med en eller annen form for drager-struktur. (P.g.a. spennviddene og trafikkbelastningene er det sjelden at en overfører lastene direkte fra et flatt dekke uten ribber til søyler/ skillevegger, selv om dette også forekommer). Vanligvis vil et parkeringshus bli organisert med et kjørefelt og tverrstilte parkeringsplasser på begge sider av dette. Figur 4.1 «søylefritt» P-hus Figur 4.2 P-hus med søyler Dette gir et spenn på ca. 17 meter, og et hovedvalg vil da være om en vil plassere en søylerad på hver side av kjøregangen med tverrgående dragere eller å benytte større dragere som løper fra enden av parkeringsplassene på begge sider. Det siste vil gi større høyde på dekkekonstruksjonen p.g.a. lengre spenn, mens det første gir flere søyler, som stjeler parkeringsareal og gjør det vanskeligere å manøvrerer for bilister. En variant vil være å la ribbestrukturen i dekket løpe i begge retninger for å redusere høyden på dragere ytterligere.

19 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 12 Figur 4.3 Drager parallelt med kjøreretning Figur 4.4 Søylefri konstruksjon med dragere på tvers av kjøreretning Figur 4.5 Dragere i begge retninger og søyler. P.g.a. spennviddene og trafikkbelastningene er det sjelden at en overfører lastene direkte fra et flatt dekke uten ribber til søyler/ skillevegger. I de tilfeller at en velger en slik løsning benyttes da gjerne en løsning med skillevegger og/eller vouter i overgangen søyler dekke. Dekkene/dragerne kan slakkarmeres eller spennarmeres. I plass-støpte konstruksjoner benyttes etteroppspent forspenning enten med kablene i plasthylse med fett eller i etterinjiserte metallrør. Spennarmering kan motvirke riss både i underkant og i overkant av dekket, som igjen kan ha betydning for videre valg av løsning. I alle alternativene som er vist over vil imidlertid selve platen være med å bære i begge retninger (som flens sammen med drager eller som plate som løper over flere felt). Spenningsbildet i platen vil derfor være flerdimensjonalt, og en løsning med spennkabler må planlegges deretter for at denne skal gi rissfrihet i overkant. Uansett hvilket bæreprinsipp som anvendes for den plass-støpte konstruksjonen benyttes i hovedsak tre ulike løsninger når det gjelder overflaten av dekkene; Figur 4.6 Betongoverflate. Figur 4.7 Betongoverflate med belegg

20 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 13 Figur 4.8 Betongoverflate med støpeasfalt Belegg eller støpeasfalt på betongoverflaten benyttes for å forhindre at det renner kloridholdig vann ned til den overliggende armeringen, når parkeringsdekket prosjekteres på en slik måte at det oppstår riss i overflaten. Når en velger belegg for å oppnå vanntetthet må en likevel ha kontroll på rissdannelsen, d.v.s maks rissvidde, for at en skal være sikker på at belegg skal kunne tilfredsstille sin funksjon se krav til belegg ref. 11. Når støpeasfalt velges, for å oppnå vanntetthet, må en være sikker på at funksjon ikke svekkes over tid (oksydering se støpeasfalt), siden dette ofte har vist seg å være et problem. 4.3 ELEMENTBYGG Den vanligste løsningen er hulldekkelementer på stål eller betong søyler/dragere, selv om det også benyttes andre typer elementer med steg, f.eks. DT-elementer. Figur 4.9 Bæreprinsipp elementkonstruksjon. Elementene spenner over to P-felt og kjørefelt. Hulldekkelementer og DT-elementer er forspente for å øke spennvidden, slik at de kan spenne over et helt felt fra ytterkant parkering til ytterkant parkering. Det benyttes føroppspente konstruksjoner der spennarmeringen spennes opp med jekk i fabrikken før støping. I elementets hovedbæreretning vil all betong være under trykk samt at armering ligger lengst mulig unna klorider. Armeringen burde derved i hovedsak være godt beskyttet. Imidlertid vil lekkasjer inn til kanaler og ved elementender kunne gi korrosjon på spennkabler. Derfor byr en løsning med elementer på vel så store utfordringer som et plass-støpt dekke p.g.a fuger i enden av og mellom elementer. Det er behov for avretting/vanntetting over elementene og mellom vegger og elementer, men det har vist seg vanskelig i praksis å finne gode løsninger som sammen med betongelementene forhindrer riss og vanninntrenging. Det benyttes i hovedsak følgende løsninger;

21 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 14 Figur 4.10 Belegg rett på elementer Figur 4.11 Støpeasfalt rett på elementer Figur 4.12 Flytsparkel og belegg på elementer Figur 4.13 Armert påstøp på elementer Figur 4.14 Armert påstøp på hulldekker med belegg Den felles utfordringen for alle disse løsningene er å forhindre at kloridholdig vann renner ned mellom elementene og i verste fall når fram til spennarmering eller slakkarmering. For å oppnå dette må en lage en løsning som tar hensyn til bevegelsene mellom hulldekkene/elementene. Dette skyldes i første rekke rotasjon på enden av elementene som følge av nedbøyning og horisontale bevegelser i bygget og mellom elementene, men det kan også forekomme saksing mellom elementene i lengderetning som følge av ulik belastning dersom fugestøp sprekker opp. Dertil kommer at det er vanskelig å montere elementene slik at dekket får en helt plan overflate, først og fremst fordi de leveres med overhøyde som følge av forspenning. Det vil derfor som

22 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 15 regel være behov for avretting. Løsning fig er således bare unntaksvis benyttet, der en kan garantere god planhet etter montering av hulldekker/elementer. I så fall benyttes «bandasjering» over de langsgående elementskjøtene. Uansett vil det være en betydelig risiko for rissdannelse med denne metoden fordi en ikke vet nok om hvor store bevegelser som vil oppstå. Dette kan løses for DT-elementer ved at de kobles sammen, slik at det ikke skal oppstå bevegelser i den langsgående fugen mellom elementene, og bevegelsene begrenser seg til rotasjon på endene. Samtidig er overhøyden større for DT-elementer p.g.a. kraftig oppspenning, slik at det er en utfordring å unngå et avrettingslag. Når det gjelder fig. 4.11, støpeasfalt på hulldekker, anbefales også en forsterkning over de langsgående elementskjøtene bestående av stålbånd og aluminiumsforsterket papp. Som for plass-støpte konstruksjoner bør en være sikker på at støpeasfaltens elastiske egenskaper ikke forringes ved aldring, siden dette ofte har vist seg å være et problem. Løsning fig. 4.12, flytsparkel på hulldekker/elementer og belegg, er benyttet på flere nyere prosjekter. Erfaring viser at det her er en betydelig risiko for oppsprekking av flytsparkel og belegg. Dette skyldes at bevegelsen mellom elementene forårsaker sprekkdannelsen tvers gjennom flytsparkelen, og at denne rissdannelsen er av en slik karakter at heller ikke et fleksibelt, rissoverbyggende belegg klarer å stå imot dette. Dette kan igjen motvirkes når en benytter DTelementer ved at disse monteres sammen, slik at det kun oppstår bevegelser som følge av rotasjon på enden av elementene, hvilket lettere lar seg løse, for eksempel med fuger. Løsningene med armert påstøp, fig og fig. 4.14, er utvilsomt den tryggeste løsningen. Men også her må en ta hensyn til elementenes bevegelser og spesielt samvirket mellom elementene og påstøpen. Ikke minst gjelder dette over dragere ved søyleradene, fordi påstøpen vil gi et kontinuerlig dekke med spenninger og riss i overkant. (Selv om belastningen fra nyttelast vil være relativt beskjeden). En ytterligere sikkerhet mot oppsprekking kan en få ved å legge en «flytende påstøp» på elementene (som til gjengjeld vil være en mindre effektiv bærekonstruksjon), men også her må en vurdere om eventuelt samvirke mellom element og påstøp som følge av friksjon kan forårsake rissdannelse.

23 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 16 5 SKADER 5.1 GENERELT Det vi frykter: Figur Byggeår Kloridkorrosjon angriper ulikt rundt og over lengden av jernet. Figur Har heldigvis ikke skjedd i Norge (enda). I hovedsak skyldes skader i parkeringshus korrosjon på armering og slitasje på betong og belegg som igjen har sin årsak i mangelfull prosjektering, utførelse eller vedlikehold. Klorid-korrosjon har sin årsak i at salt følger med biler inn i parkeringshuset på vinteren. Saltvann finner gjerne veien til lavbrekk, sprekker og riss. Er ikke fallforholdene i orden, samler det seg dammer hvor konsentrasjonen og aggressiviteten blir stor. Skader i dette kapittelet er fra en tidsperiode hvor fokus på belegg og betongkvalitet var vesentlig mindre enn i dag. Eksempler er hentet fra hus med og uten belegg. Enten har husene ikke hatt belegg, belegg har kommet på i ettertid eller belegg har ikke holdt kloridholdig vann ute. For prefabrikkerte løsninger vil det mellom alle elementer være fuger som enten er av kategori "levende" eller "døde". Levende fuger må gis mulighet for bevegelse og ha fleksible fugemasseløsninger. Døde fuger kan gjøres stive ved f.eks. å sveise elementer sammen eller legge en sammenbindende påstøp på et elementdekke. Man registrer mye skader for begge type fuger. Erfaringsmessig vil spor av lekkasjer under parkeringsdekker ofte være indikasjon på at her er kloridinnholdet for høyt og mulighet for korrosjon på bakenforliggende armering er stort. Selv om erfaringer fra skader er fra bygg av noe eldre dato skjer det fortsatt betydelige skader på dagens nybygg og noen skader er derfor medtatt fra nyere bygg.

24 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD Utvikling av krav til bestandighet Erfaringer er hentet fra rehabiliteringsprosjekter hvor bygg er oppført på 1980 tallet, men er en god pekepinn på hva som også vil komme til å skje med dagens konstruksjoner når ikke retningslinjer, krav og anbefalinger følges. Betongstandarder har også blitt endret og krav skjerpet etter hvert som man erfarte skader og forskning kom lenger. Krav til vann/cementforhold (v/c-tall) og de siste årene M(masseforhold) har vist seg å ha betydelig påvirkning på korrosjonsbeskyttelse av armering i betongen. (NA=noe aggressivt, MA=mye aggressivt). Figur Norske betongregler sitt krav til v/c og M

25 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 18 Likeså har krav til overdekning blitt skjerpet for å bedre korrosjonsbeskyttelse av armering avhengig av varierende klimapåkjenninger. Merk forskjell mellom "nominell overdekning" og "overdekning" hvor nominell overdekning, introdusert i 1998, er dagens standardens krav til overdekning + krav til toleranseavvik (10-15mm). På tegninger og i beregninger skal nominell overdekning benyttes - noe også entreprenør skal legge til grunn i armeringsarbeidet. Se for øvrig pkt Figur Norske betongregler sitt krav til overdekning

26 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD BETONGSKADER Dekkeskader Klorider trenger ned til armeringen i overkant, men også gjennom dekker til underkantarmering og forårsaker rustsprengning. Når korrosjonsomfanget er kommet langt, fører dette til bom og blottlegging av korrosjonsskadet armering. Figur Byggeår Klorider trukket gjennom hele dekket. Figur Byggeår 1985 Klorider trukket gjennom hele dekket dårlig reparert en gang tidligere. Figur Byggeår 1983-rehab 2004 Overkant-flatdekkearmering rundt søyler markerte "bom" nesten til enden av armeringen. Det var rett før dekket falt ned og man valgte å rive et tilsynelatende friskt gulv. Dekket var også støtte for vegger med stort jordtrykk og måte skiftes ut stripevis.

27 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD Skader ved opplegg Erfaringsmessig vil visning av lekkasjer under parkeringsdekker ofte være indikasjon på at her er kloridinnholdet for høyt og mulighet for korrosjon på bakenforliggende armering er stort. Kalk-/ saltavleiringer som resultat av lekkasjer kan se like ut. Har det vært salt i lekkasjevannet vil avleiringer har sterk saltsmak. Figur tallet - Saltholdig vann renner ned fra parkeringen over Figur Byggeår 1985 DT-elementer opplagt på prefabrikkert konsoll. Rød strek markerer kritisk konsollarmering bak sprekk. Underkapasitet her vil gi plutselig brudd Planlagte fuger Figur Antatt byggeår 1980-tallet. Figur Byggeår ca fra prosjekt som fig Søyle binder sammen to "uavhengige" enheter og rives fra hverandre over fuge.

28 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 21 Bilde Figur viser feil som av og til forekommer. Man prosjekterer dilatasjonsfuger for å kontrollere indre krefter i en stor bygningsmasse. Man deler et stort prosjekt opp i flere uavhengige bygningkropper for derved å ha bedre kontroll på deformasjoner og bevegelser som måtte skyldes setninger, svinn/kryp, temperatur, krefter m.m. Om man da etablerer stive koblinger over en fuge må det gå galt. Både på entreprenør og rådgivere gjør slike banale feil som antas å være grunnet manglende detaljoversikt og slurv. Fuger er ofte laget slik at saltvann dreneres ned i fugene, som ikke er tette, og finner veien til armering. Fugemasser har normalt kortere levetid en konstruksjonen forøvrig. Manglende oppfølging og vedlikehold gir lekkasjer og skader både på bygg og biler Ikke planlagte fuger og riss Etter at parkeringsanlegget er tatt i bruk, vil det oppstå nye riss og sprekker grunnet svinn/kryp i betongen, setninger, belastninger og temperatur. Om disse sprekkene skjer i områder eksponert for saltvann, vil de, selv med belegg, resultere i gjennomgående, vannledende sprekker, kloridinfisering og korrosjonsskader. Dette gjelder både prefabrikkerte og plasstøpte løsninger. Prefab spesielt Figur Byggeår ca HSQ-bjelke som opplegg for hulldekker. Over er det lavbrekk og utettheter. Figur Byggeår ca Lekkasjer mellom elementer og ned til hull i hulldekker. Figur Byggeår 1985 Lekkasjer mellom hulldekker og ved opplegg. Høy kloridkonsentrasjon med salt/kalk-utfellinger. Skader grunnet saltvann, som finner veien mellom elementer, ved opplegg for elementer og i noen grad gjennom elementer, kan gi farlige skader på spennarmering. Spesielt utsatt er oppleggssonen.

29 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 22 Saksing mellom elementer kan skje Dette er en dimensjoneringssak og avhenger av at fugene blir støpt ut på riktig måte ev. at man legger inn forankrede stålplater og sveiser elementene sammen (DT-elementer). Elementer har ofte sparkel, tynnavretter eller påstøp på toppen. Løsninger med sparkel og tynnavretter har stor skadehyppighet med "levende" riss Lavbrekk Dette er kanskje der hvor de fleste lekkasjer og skader skjer. Støpeasfalt kan være spesielt utsatt da det vil kunne danne seg lavbrekk der bilhjul blir plassert. Dessverre bygges nok de fleste parkeringshus, også i dag, "flate" uten prosjektert fall og sluk. Grunnen er pris, tid, framdrift og ikke minst kostbare krav om bensinutskiller for de sluk som etableres i garasjeanlegg. Etter montasje av spennarmerte elementdekker er det normalt lavbrekk ved elementopplegg. Uten riktig løsning for avrenning, med fall og sluk, vil kloridholdig vann bli stående over partier hvor lekkasjer er mest kritisk. Figur Byggeår ca fra prosjekt som fig Overhøyde for hulldekker gir dammer i kritiske oppleggssoner Temperatur Fastsveising til opplegg eller for stor friksjon fører til lokalbrudd under opplegg. Skade kan være estetisk om oppleggslengden er stor nok eller kritisk? Årsak kan være temperatursvingninger over året eller andre årsaker man ikke har forutsatt (svinn, kryp, setninger, statiske/dynamiske variasjoner) Figur Byggeår ca fra prosjekt som fig 5.2-3

30 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD Frost Figur Byggeår 1985 Søylebunn nær innkjøring i fuktig miljø / vannlekkasjer / salt / frost. Figur Byggeår 1985 Kapitel nær innkjøring i fuktig miljø / vannlekkasjer / salt / frost Uheldig "opplager". Figur Byggeår ca Uheldig "opplegg" hvor det skal være bevegelsesmulighet for hulldekke Etterspent armering Forfattere av veiledningen har ikke registrert skader for denne type konstruksjoner i aktuell periode noe som nok i hovedsak skyldes liten anvendelse av etterspente konstruksjoner i perioden.

31 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD BELEGGSKADER Slitasje Belegg bør velges med tanke på slitasjeegenskaper. Det kan være aktuelt å ha forskjellige beleggsløsninger for hvor man har lite slitasje og mye slitasje, se Slitasje fra piggdekk bryter først ned overflatebelegget, deretter betongen. Nedbrytingen kan forsterkes av vann som følger bilene inn på betongdekket og som gjentatte ganger fryser og tiner. Prosessen kan føre til avskalling og andre betongskader i overflaten og i ekstreme tilfeller redusere tykkelsen og derved også bæreevnen. Figur Byggeår antatt 1980-tallet Fuger /riss Sprekker, riss og fuger er viktigste årsak til at klorider når inn til armeringen. Belegg bør ha en viss rissoverbyggende evne, se kap Kap 12 omhandler forøvrig anbefalte løsninger til fuger og "døde" og "levende" riss Utførelse Se ellers kap 11 om anbefalte løsninger. Figur Avskalling / bom svak utførelse mot fuge. Figur Bom i belegg.

32 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD Solbestråling Figur Støpeasfalt er mye benyttet som slitasje og tette-materiale, men eksponert for UV-stråling / sollys vil svinn og sprekkdannelser kunne oppstå. Alle overflater eksponert for sollys må være UV-bestandig. 5.4 SKADER FRA "DAGENS" KONSTRUKSJONER Krav til prosjektering, utførelse, erfaring og betongkvalitet har bedret seg vesentlig siden de mange skader på tallenes parkeringshus. Erfaringer fra denne perioden er imidlertid viktige å kjenne til for å forstå konsekvensen av ikke å bygge etter dagens standarder og regler. Pris og manglende kunnskap / erfaring hos alle ledd i en byggeprosess fører til at det fremdeles prosjekteres og bygges parkeringshus som ikke tilfredsstiller kravene. kommer klorider i kontakt med armering vil dette føre til behov for kostbare reparasjoner etter alt for kort tid. Armeringskorrosjon Det er rapportert om høye kloridinnhold i mange relativt nye konstruksjoner som skyldes manglende prosjektering / utførelse / vedlikehold i forhold til gjeldende regler. Slitasje Slitasje vil bli spesielt stort ved innkjøring / sving og rampe som på bilde. Figur måneder gammelt belegg

33 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 26 Lavbrekk Den vanligste praksis i dag er ca. horisontale dekkeflater uten sluk. Man aksepterer m.a.o. dammer med konsentrert saltvann med begrunnelse i økonomi og framdrift. (God regel for å unngå vanndammer på støpte dekker er et prosjektert fall på ca. 1/50). En løsning uten fall og sluk innebærer at en tett konstruksjon som hindrer kloridinntrengning blir spesielt viktig. Fuger mellom elementer Reparert hulldekke p.g.a. oppsprekking mellom elementer. Dekket har fiberarmert flytsparkel (anbefales ikke). Figur Byggeår EKSEMPLER PÅ REPARASJONER Overkantarmeringen er mest utsatt. Overkantarmering finner man primært over alle opplegg og innspenninger. For tynne dekker, eks. ribbedekker som på bildet, kan klorider trenge gjennom hele betongtverrsnittet og også angripe underkantarmeringen selv uten gjennomgående riss. Når betongen og belegg risser opp, eller det er svakt utførte fugeløsninger, finner klorider veien til armeringen. Valgt løsning blir gjerne en kombinasjon av å blottlegge armeringen med mekanisk reparasjon og ev. forsterkning der det registreres bom. I tillegg velges katodisk beskyttelse for øvrige områder med høyt kloridinnhold. Figur Byggeår 1986 Omfanget av betongfjerning kan bli stort. Man fant for høyt kloridinnhold i bjelke 150 mm under overflaten

34 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD Elementkonstruksjoner spesielt For prefabrikkerte parkeringsdekker er hovedarmeringen som regel forspent armering. Spennarmering er i betongstandarden definert som korrosjonsømfintlig armering. Pittingkorrosjon (groptæring-typisk for kloridkorrosjon) på spennarmering kan føre til plutselig brudd. Spennarmeringen er mest utsatt for korrosjon i elementenes ender. Her er det ikke momentpåkjenning, men etter betongstandarden (Eurocode 2) NA skal armeringing, inn over opplegg, minst ha kapasitet 0,25 x armeringsarealet i felt. Dette gjelder alle typer armering. Se også standardens kap om forankring av føroppspente spennkabler. Heft mellom armering og betong forsvinner fort ved korrosjon. Armeringskapasitet inn over opplegg forsvinner. Konsekvensen kan i verste fall være plutselig skjærbrudd. Korrosjon på spennarmering ved opplegg er kritisk og sikring av tapt armeringsforankring inn over opplegg kan utføres som vist på figur En betingelse er at korrosjonsangrepet stanses f.eks. ved katodisk beskyttelse. (Katodisk beskyttelse av spennarmering må foregå så ikke skader oppstår på armeringen. (hydrogensprøhet, fasthetsreduksjon som følge av oppvarming). Figur Ny forankring av kloridinfisert spennarmering ved opplegg

35 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD Forsterkninger Av forskjellige årsaker ønsker man å forsterke utstøpt betong. Om dette er i sammenheng med rehabilitering, hvor det er åpnet opp og rensket rundt korrodert armering, kan det være enklest å legge inn ekstra armering og deretter støpe igjen. Når overflater ikke har synlige skader, kan forsterkning ellers utføres ved oppliming av karbonfiber bånd. Figur Arbeidsdiagram for stål-armering og 3 kvaliteter av karbonfiber (%-tall viser produsentens anbefalte tøyningsbegrensning) Figur Oppliming av karbonfiber under dekke. Anbefalt maksimal tøyning for karbonfiber varierer med bruddstyrke og sprøhet og er lik eller mindre enn ½ bruddtøyning. Spesielt 2 forhold er viktige å forholde seg til ved bruk av karbonfiber: 1) Karbonfiber limes normalt opp og blir liggende ubeskyttet i tilfelle brann. Limer tåler ikke mer enn ca o C dvs. Konstruksjonen må klare seg uten forsterkning i tilfelle brann (ulykkeslast). 2) Bruksgrensetilstand blir normalt dimensjonerende. Om karbonfiber limes opp med spenning i eksisterende slakkarmering må konstruksjonen utsettes for betydelig ytterligere deformasjon for å aktivisere karbonfiberen og oppnå forsterkningen. Stålarmeringen har begrensning etter Eurocode 2 Tabell NA.3.5(901) på 2% = 10 ganger flytetøyningen og er normalt ikke begrensende for forsterkning med karbonfiber. Å utnytte karbonfiberen til maksimal tøyningsgrense vil normalt gi større deformasjoner enn ønskelig.

36 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 29 6 PROSJEKTERFARINGER VED BRUK AV DAGENS REGELVERK 6.1 INNLEDNING Regelverket med tanke på bestandighet har endret seg etter hvert som bransjen har tilegnet seg kunnskap om nedbrytningsmekanismer, materialer og utførelse. Når det gjelder armerte betongkonstruksjoner i parkeringshus gjelder det spesielt armeringskorrosjon initiert av klorider og krav til betongsammensetning og overdekning. Det legges nå mye belegg på gamle betongkonstruksjoner som ikke har tilstrekkelig bestandighet egenskaper i betongen eller har mye riss og sprekker. Dette kapittelet omtaler noen eksempler på parkeringshus av plasstøpt betong og elementer, med og uten belegg. Parkeringshusene er bygget i tidsrommet fra 1999 og beleggene er påført i nybyggfasen. 6.2 PLASSTØPTE DEKKER Uten belegg, Sagene 2007 Betongarbeidene er utført i henhold til NS 3465 /6.1/ og NS-EN NA /6.2/, hvor følgende krav var gjeldende: o Fasthetsklasse: B35 o Bestandighetsklasse: M40 o Overdekning, nominell: 50 mm Parkering på bunnplate og ett dekke. Det var riss i dekket som ble injisert til det ble «tett». Betongen fremstår tilfredsstillende i 2016, uten sprekker og riss Uten belegg, Sørenga 2009 Betongarbeidene er utført i henhold til NS-EN NA /6.3/og NS-EN 206-1, hvor følgende krav var gjeldende: o Fasthetsklasse: B35 o Bestandighetsklasse: M40 o Overdekning, nominell: 50 mm Kort beskrivelse: Bunnplate som benyttes som parkeringsarealer. Betongen fremstår bra, uten riss og sprekker. Det ble benyttet lavvarmebetong Med belegg, Bærum 1999 Betongarbeidene er utført i henhold til NS utgave mai 1986 /6.4/, hvor følgende krav var gjeldende: o Fasthetsklasse: o Miljøklasse: C45 MA

37 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 30 o Overdekning, min. 50 mm Belegg: 2,5 mm belegg av polyuretan med rissoverbyggende evne i henhold til dagen NS-EN /6.5/. Kort beskrivelse: Det er ett dekke fastholdt på vegger og søyler. Bakgrunnen for at det ble lagt belegg skyldes riss i betongen i utførelsesfasen. Det er ingen riss i belegget pr Noen arealer er uten belegg og der er det observert riss i betongen, ved høybrekk ved søyler Samvirkedekker med belegg, Asker 2004 Betongarbeidene er utført i henhold til NS utgave mai 1986, hvor følgende krav var gjeldende: o Fasthetsklasse: o Miljøklasse: o Overdekning, min.: C45 MA 50 mm Betongen avrettet med industrisparkel, som underlag for belegg. Belegg: 2,5 mm belegg av polyuretan med rissoverbyggende evne i henhold til dagen NS-EN Kort beskrivelse: Noen riss i topcoaten men sannsynligvis ikke i membranen. Ikke bruk av slitesterkt tilslag i sterkt belastede soner som svinger. Trenger vedlikehold etter 11 år Med belegg, Helsfyr 2010 Betongarbeidene er utført i henhold til NS-EN og NS-EN 206-1, hvor følgende krav var gjeldende: o Fasthetsklasse: B35 o Bestandighetsklasse: M40 o Overdekning, nominell: 50 mm Belegg: 3,0 mm belegg av polyuretan. Kort beskrivelse: Det er parkering i 3 etasjer, bunnplate og 2 dekker. Belegget fremstår bra etter 5 ½ års bruk. Det er benyttet slitesterkt tilslag i alle svinger Det er ikke behov for vedlikehold. Ingen riss og sprekker.

38 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD Med belegg, Kværnerbyen 2011 Betongarbeidene er utført i henhold til NS-EN og NS-EN 206-1, hvor følgende krav var gjeldende: o Fasthetsklasse: B35 o Bestandighetsklasse: M40 o Overdekning, nominell: 50 mm Belegg: 3,0 mm belegg av polyuretan med rissoverbyggende evne i henhold til dagen NS-EN Kort beskrivelse: Det er parkering i ett dekke og bunnplate. Det er belegg på dekket og støpeasfalt på bunnplaten. Det er riss i felt UK-dekke. Ingen riss eller sprekker i belegget. Belegget fremstår meget bra. Ingen behov for vedlikehold. Støpeasfalten fremstår uten synlige feil og mangler. 6.3 PREFABRIKERTE DEKKER Hulldekker med belegg, Fornebu 2011 Avrettingsmasse som underlag for belegg. Belegg av polyuretan. Kort beskrivelse: Parkering på 2 dekker. Riss/ sprekker i mange fuger mellom elementene og ved opplager. Mange fuger er utbedret men nye riss er kommet Hulldekker med påstøp og belegg, Oslo 2011 Betongarbeidene er utført i henhold til NS-EN og NS-EN 206-1, hvor følgende krav var gjeldende: o Fasthetsklasse: B35 o Bestandighetsklasse: M40 o Overdekning, nominell: 50 mm Konstruktiv påstøp på hulldekkene, som underlag for belegg. Belegg av polyuretan. Kort beskrivelse: Parkering på 2 dekker og en bunnplate. Ingen riss eller sprekker. Belegget fremstår meget bra.

39 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD DT-elementer, Bærum 2005 Belegg av polyuretan. Glassfiberlaminert elastisk membran over fuger. Kort beskrivelse: Det er parkering i 3 etasjer, bunnplate og 2 dekker. Belegget fremstår bra etter 11 års bruk. Det er benyttet slitesterkt tilslag i alle svinger. Det er ikke behov for generelt vedlikehold. Riss og sprekker i konstruksjonsfuger DT-elementer, Stavanger 2010 Belegg av polyuretan. Glassfiberlaminert elastisk membran over fuger. Kort beskrivelse: Det er parkering i 5 etasjer, bunnplate og 4 dekker. Belegget fremstår bra etter 6 års bruk. Det er benyttet slitesterkt tilslag i alle svinger. Det er ikke behov for generelt vedlikehold. Riss og sprekker i konstruksjonsfuger DT-elementer, Lambertseter 2011 Belegg av polyuretan med elastisk membran. Kort beskrivelse: Det er parkering på 4 dekker. Ingen riss eller sprekk mellom elementene. Det er riss og sprekker i konstruksjonsfugene. Meget stor slitasje i svinger og på noen rette kjørearealer. Noe er utbedret allerede. 6.4 OPPSUMMERING Plasstøpt betong med dagens betongsammensetninger ser ut til å kunne prosjekteres og utføres med få svært få riss i bunnplater men noen flere i dekkene. For å få betongen «tett», som er et funksjonskrav i parkeringsdekker, må det enten injiseres til det er «tett» eller det må legges et belegg. Utførelsen må tilfredsstille beskrevne toleranser og overflaten bør være «godt skurt». Godt skurt vil si min. 2 x brettskuring slik at overflaten blir porefri og uten grader. Herdetiltak ved bruk av herdemembran, vann og plast er viktig for å få forventet trykkfasthet og slitestyrke i toppsjiktet.

40 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 33 Figur 6.1: Betongoverflate som er godt skurt og utført med riktige herdetiltak. Figur 6.2: Plasstøpt betong med belegg. Bygging av parkeringshus med hulldekker krever spesiell oppmerksomhet rundt bevegelsene, både ved opplagrene og ved fugene mellom elementene. En godt armert påstøp er en mulighet. Hulldekker med avrettingsmasse før belegg eller belegg rett på elementene er ingen god løsning.

41 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 34 Figur 6.3: Belegg direkte på hulldekker med riss i belegg i fuge mellom elementene. DT-elementer er sveiset sammen og er et stivt system som ikke sprekker mellom enkeltelementer. Det er viktig å prosjektere konstruksjonsfuger for å ta opp bevegelser. Parkeringshus bygget med DT-elementer og belegg direkte på elementene er generelt bra, med forbehold om løsninger ved konstruksjonsfuger. Figur 6.4: Belegg rett på DT-elementer der det ikke er riss og sprekker mellom enkeltelementer. Referanser 6.1 NS 3465:2003 Utførelse av betongkonstruksjoner. Standard Norge. 6.2 NS-EN 206-1:2000+NA 2007: Betong - Del 1: Spesifikasjon, egenskaper, fremstilling og samsvar. Standard Norge 6.3 NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner. Standard Norge. 6.4 NS utgave mai Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner. Standard Norge 6.5 NS-EN :2005. Produkter og systemer for beskyttelse og reparasjon av betongkonstruksjoner. Definisjoner, krav, kvalitetskontroll og evaluering av samsvar Del 2: Systemer for overflatebehandling. Standard Norge.

42 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 35 7 KRAV TIL AKTØRENE 7.1 INNLEDNING I dette kapittelet tar vi for oss hvilke formelle krav som gjelder for aktørene, og hva en i tillegg bør forvente av dem for at parkeringshus bygges og vedlikeholdes på en slik måte at det blir gode og trygge byggverk med lang levetid. 7.2 BYGGHERRE. Ved bygging og vedlikehold av parkeringshus må en byggherre forholde seg til følgende lover og forskrifter: o o o o o Plan og bygningsloven Forskrift om tekniske krav til byggverk, (TEK). Byggherreforskriften Parkeringsforskriften Standardvilkår for privat parkeringshåndhevelse I tillegg til dette må byggherre bestemme egendefinerte funksjonskrav. To av de viktigste funksjonskravene for et parkeringshus vil være levetid for konstruksjonen og hvilke vedlikeholdsintervall som defineres for de trafikkerte arealene. Som regel vil byggherre engasjere arkitekter/rådgivende ingeniør/byggeledere for å ivareta sitt ansvar. I henhold til plan og bygningsloven, byggesaksforskriften 14-2 skal det foretas uavhengig kontroll av konstruksjonssikkerhet og brannsikkerhet. Byggherre må påse at dette utføres og at ansvarlig kontrollerende er uavhengig av det firmaet som utfører arbeidet som kontrolleres. Når det gjelder drift og vedlikehold som er omhandlet i 4 i forskrift om tekniske krav til byggverk, må byggherre forsikre seg om at det etableres inspeksjonsrutiner og vedlikeholdsplaner som gjør at konstruksjonssikkerheten ikke svekkes. I de tilfeller at byggherre setter bort prosjekteringsansvaret (totalentrepriser) gjelder like fullt at han som tiltakshaver har ansvar for at kravene ivaretas. Byggherreforskriften omhandler krav til HMS i byggeperioden og omhandles ikke her. Betydningen av de andre forskriftene for et parkeringshus er omtalt under B7.3 rådgiver og punkt 0. Prosjektering av nybygg. 7.3 RÅDGIVER Det finnes ingen krav i regelverket til rådgivere om spesialkompetanse for prosjektering av parkeringshus, rehabilitering av betong samt belegg, men kompetanse som nevnt nedenfor anbefales sterkt!! Enten det er på oppdrag fra byggherre eller for totalentreprenør, skal rådgiver være i stand til å prosjektere bygget slik at det kan verifiseres at dette oppfyller lovpålagte krav i forskriften om

43 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 36 tekniske krav tilbyggverk (se B6-1), samt de spesielle funksjonskrav byggherre definerer, forutsatt at det finnes kjente metoder eller erfaringsmessige data for å kunne verifisere slike funksjoner/ytelser. Rådgiver skal også være kjent med relevante norske standarder slik at han kan utarbeide en beskrivelse som definerer de detaljerte kravene som et er resultat av prosjekteringen. Rådgiver må minimum kjenne godt til innholdet i: o o o o o Forskrift om tekniske krav til byggverk NS-EN 1990 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner NS-EN Prosjektering av betongkonstruksjoner. Del 1-1- allmenne regler for bygninger. NS-EN ,1994--, og Prosjektering av konstruksjoner i stål, samvirke stål og betong samt tre. Relevante Byggdetaljblader. I tillegg bør han ha god kjennskap til: o NS-EN utførelse av betongkonstruksjoner o NS 3420 Beskrivelsessystem bygg og anlegg o NS-EN-206- Betong. Spesifikasjoner, egenskaper, framstilling og samsvar Rådgiver må kunne dokumentere at funksjonskrav og de valgte løsninger ihht. 2-1, 2-2 og 2-3 i forskrift om tekniske krav til byggverk innfris. Prosjekteringen skal munne ut i en beskrivelse som skal sikre at byggverket bygges slik at det oppfyller de krav til levetid og øvrige ytelser byggherren har definert. Det er spesielt viktig å forstå sammenhengen mellom prosjekteringsstandardene og utførelsesstandarden. Det er utførelsesstandarden NS-EN NA som i dag inneholder tabell med sjekkliste over opplysninger som rådgivende ingeniør må ta standpunkt til. Denne tabellen stod tidligere i prosjekteringsstandarden NS Det anbefales spesielt at rådgivende ingeniører tar U-3 kurset for entreprenører. Rådgiver må også kunne sette opp en plan for drift og vedlikehold. Se kapittel Feil! Fant ikke referansekilden. om FDV-dokumentasjon. Ved rehabilitering av parkeringshus bør rådgiver være godt kjent med NS-EN 1504 seien og spesielt NS-EN , og dessuten kunne gjøre vurderinger og definere nødvendige tiltak i de tilfeller det er inntruffet skader på betong og/ eller armering, eller det har oppstått kloridinntrengning som kan få konsekvenser for levetid. Det anbefales at rådgivende ingeniører tar R-kurset for entreprenører.

44 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD ENTREPRENØR Ved byggherrestyrte entrepriser skal entreprenør kunne utføre og dokumentere det som er beskrevet av byggherre. Utførelse skal være i tråd med NS-EN for nybygg og NS-EN for rehabilitering, samt de spesielle krav byggherre har definert. Entreprenør skal påse at alle leveranser/produktleveranser er i henhold til beskrivelse og at dette kan dokumenteres, samt at alle underentreprenører benytter produkter som er i henhold til beskrivelsen og at alle produkter blir behandlet på forskriftsmessig måte når det gjelder HMS. Ved totalentrepriser skal entreprenør ha det samme ansvar for prosjektering som er definert for byggherrer under punkt B6.1. Dersom entreprenør delegerer deler av prosjekteringsansvar til under- leverandør eller produktleverandør kan dette bare gjøres dersom denne part kjenner alle forutsetninger som skal til for å utføre slik prosjektering. Entreprenør skal dokumentere kompetanse i henhold til NA i NS-EN for nybygg og i NA i NS-EN for rehabilitering. 7.5 UNDERENTREPRENØRER Med underentreprenører menes her i første rekke spesialentreprenører som er ansvarlig for utførelse av belegget til parkeringshuset, være seg støpeasfalt eller herdeplastbelegg, men det kan også være firmaer som utfører betongrehabilitering eller andre relevante arbeider. En underentreprenør som skal installere produkter fra en bestemt leverandør må forsikre seg om at dette produktet tilsvarer funksjonskravene som er definert i beskrivelsen. Han må dessuten sørge for at produktet blir installert på en fagmessig riktig måte og slik at det har de egenskaper som er beskrevet av leverandøren. De utførelsesmessige kravene er behandlet i punkt 9 Utførelse. Underentreprenør må dessuten lage en HMS-plan for sine arbeider og sørge for at alle produkter blir behandlet på forskriftsmessig måte når det gjelder HMS. En underentreprenør skal tilfredsstille samme kompetansekrav som den entreprenør han arbeider under for det aktuelle faget. 7.6 LEVERANDØRER Leverandør skal kjenne krav til dokumentasjon av produkter i 3 i forskrift til tekniske krav til byggverk og etterkomme de krav som stilles der. Leverandører skal levere de produkter som er beskrevet av byggherre eller totalentreprenør, og skal kunne dokumentere de detaljerte krav som går fram av beskrivelsen. Dersom leverandør tar på seg prosjekteringsansvar for sin leveranse skal prosjektering dokumenteres i h.h.t forskrift til tekniske krav for byggverk.

45 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 38 8 KONTRAKTSFORMER 8.1 DE ULIKE KONTRAKTSFORMENE I hovedsak kan en skille mellom byggherrestyrte entrepriser (hovedentrepriser, delte entrepriser eller generalentrepriser) og totalentrepriser. Skillet mellom de to entrepriseformene går på hvem som har prosjekteringsansvaret. Samspillsentrepriser er en tredje entrepriseform der byggherre har stor påvirkning på løsninger i nært samarbeid med totalentreprenør. Denne entrepriseformen bygger på totalentrepriser og er tatt med under dette punktet. Entrepriseformen i seg selv burde ikke ha noen betydning for valg av riktige løsninger i et parkeringsanlegg, men det kan likevel være tilfelle. Spesielt gjelder dette for en totalentreprise dersom byggherre ikke definerer funksjons- og levetidskrav godt nok til hovedentreprenør, som har ansvar for prosjektering. 8.2 BYGGHERRESTYRTE ENTREPRISER. I byggherrestyrte entrepriser utarbeider byggherren en detaljert beskrivelse som hovedentreprenør (generalentrepriser) eller flere entreprenører (hovedentrepriser eller delte entrepriser) skal prise. Byggherren benytter vanligvis en arkitekt til å tegne bygget og en rådgivende ingeniør til å prosjektere det og gjerne også en byggeleder til å organisere og styre prosjektet, Det kan oppstå grensetilfeller om hvem som beskriver detaljløsninger, slik som beleggsystemene i et parkeringsanlegg, men her bør det alltid være slik at rådgivende ingeniør har ansvar for det konstruksjonsmessige og arkitekten det formmessige/estetiske. Når det kommer til valg av beleggsystem i parkeringshus, bør rådgivende ingeniør således ha ansvar for funksjonskravene til belegget siden dette vil være et konstruktivt element som sammen med dekket under skal sikre den definerte levetiden for parkeringsanlegget. Denne øvelsen vil være et samspill med arkitekt i de tilfeller det stilles krav til formgivning (oppmerking, overflate, fargevalg). for parkeringsarealene. Ved siden av det rent konstruksjonsmessige er de to viktigste kriteriene for en rådgivende ingeniør i prosjekteringen av parkeringsdekker at det bør gjøres vanntett, for å forhindre armeringskorrosjon samt lekkasjer til underliggende etasjer, og at overflaten skal ha en viss levetid før den må renoveres. Dette må dernest gjenspeiles i den detaljerte beskrivelsen som danner grunnlaget for hovedentreprenørs prising. 8.3 TOTALENTREPRISER Framgangsmåten i en totalentreprise bør ikke avvike vesentlig fra en byggherrestyrt entreprise, ved at hovedentreprenør benytter rådgivende ingeniør og arkitekt som beskrevet over. I de tilfeller at totalentreprise baseres på byggherres forprosjekt må grensesnittet mellom byggherres og hovedentreprenørs prosjekteringsansvar presist defineres. Det samme gjelder i en samspillsentreprise. Imidlertid kan det oppstå tilfeller i en totalentreprise der ansvar faller mellom to stoler og løsningene ikke blir gode nok. Dette kan forårsakes av at byggherre ikke definerer de overordnede funksjonskravene på en tilfredsstillende måte (for eksempel vanntett konstruksjon med minimum levetid konstruksjon xx, levetid parkeringsbelegg xx) slik at det fokuseres for ensidig på byggekostnad og mindre på vedlikeholdskostnad/levetid. En annen problemstilling kan være at hovedentreprenør velger en konstruksjonsmetode som for ham er rasjonell og kostnadseffektiv,

46 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 39 men som ikke vil ivareta levetidsperspektivet med mindre det tenkes helhetlig med tanke på vanntetthet. Rutinene i totalentrepriser bør derfor være at byggherre definerer presise overordnede funksjonskrav, herunder levetid, og at hovedentreprenør gjennom en rådgivende ingeniør utarbeider tekniske løsninger, med tilhørende beskrivelser, som ivaretar disse kravene. 9 BETONG OG DELMATERIALER 9.1 GENERELT Kravene til betong og delmaterialer er gitt i NS-EN 206+NA /9.1/. I denne standarden er to måter å spesifisere betong på omtalt: «Egenskapsdefinert betong» spesifiseres ved en del grunnleggende egenskaper og eventuelle tilleggsegenskaper avhengig av brukssituasjonen «Foreskreven betong» spesifiseres ved å angi detaljert hvilke materialer som skal brukes og hvordan betongen skal settes sammen. Det frarådes sterkt å bruke reglene for foreskreven betong. Ved å spesifisere egenskapsdefinert betong, er det betongleverandørens ansvar å sette sammen betongen slik at egenskapene blir tilfredsstilt. Betongleverandørene kan dette langt bedre enn rådgivende ingeniører. Ved spesifisering av egenskapsdefinert betong for bruk i parkeringshus skal, ifølge NS-EN 206+NA /9.1/, følgende grunnleggende krav spesifiseres: Samsvar med NS-EN 206+NA /9.1/ Trykkfasthetsklasse Bestandighetsklasse etter tabell NA.12 (inklusive eventuelt krav til luft) Om det skal brukes sulfatbestandig bindemiddel, SuR1 eller SuR2 Dupper og Dlower Kloridinnholdsklasse i samsvar med tabell 15 og NA Konsistensklasse eller tilsiktet konsistensverdi (skal ikke spesifiseres av rådgivende ingeniør, men av entreprenør ved bestilling av betong) I tillegg kan følgende tilleggskrav være aktuelle: Motstand mot vanninntrenging Motstand mot slitasje For alle disse egenskapene er det i NS-EN 206+NA gitt prøvemetoder og krav. Noen få av de nevnte egenskapene skal kommenteres.

47 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD EKSPONERINGSKLASSER OG BESTANDIGHETSKLASSER Eksponeringsklasser er definert i NS-EN 206+NA /9.1/ og NS-EN /9.2/. Klassene er definerte avhengig av type påkjenning: X0: Ingen risiko for korrosjon eller nedbryting XC: Korrosjon framkalt av karbonatisering (Fire klasser avhengig av fuktighet) XD: Korrosjon framkalt av klorider som ikke stammer fra sjøvann (Tre klasser avhengig av fuktighet) XS: Korrosjon framkalt av klorider fra sjøvann (Tre klasser avhengig av fuktighet) XF: Fryse-/tineangrep med og uten avisingsmiddel (Fire klasser avhengig av fuktighet og eventuelt salt) XA: Kjemiske angrep (Tre klasser avhengig av aggressivitet) XA4: Kjemiske angrep fra husdyrgjødsel XSA: Særlig aggressivt miljø Bestandighetsklasser er definert i NS-EN 206+NA /9.1/ og gir krav til betongens sammensetning for å motstå de ulike påkjenningene definert i eksponeringsklassene. Bestandighetsklassene omfatter krav til største masseforhold (M), minste bindemiddelmengde, minste luftinnhold, bruk av tilsettingsmateriale (silikastøv, flygeaske og slagg) og sementtype. Dette er detaljert omtalt i NS-EN 206+NA. Aktuelle eksponeringsklasser og bestandighetsklasser for parkeringshus i betong er: Korrosjon framkalt av karbonatisering når konstruksjonen er vekselvis våt og tørr, dvs. eksponeringsklasse XC4. Dette krever minst bestandighetsklasse M60. Korrosjon framkalt av klorider som ikke stammer fra sjøvann når konstruksjonen er vekselvis våt og tørr, dvs. eksponeringsklasse XD3. Dette krever minst bestandighetsklasse M40. Fryse-/tineangrep på betongen når den utsettes for høy vannmetning og med klorider til stede, dvs. eksponeringsklasse XF4. Dette krever minste bestandighetsklasse MF45. For å tilfredsstille alle kravene, må derfor betongen tilfredsstille bestandighetsklasse MF40. Dette gjelder uansett hvilke levetid som velges. Ulike levetider ivaretas av kravet til betongoverdekning som omtalt i kapittel 10. Kravene til MF40 og M40 er de samme bortsett fra at MF40 skal ha luftinnførende tilsetningsstoff. Tallet 40 betyr at største masseforhold for betongen ikke skal overskride 0,40. Masseforholdet defineres som vann/(sement+k tilsetningsmateriale) regnet ut fra masse (vekt). Tilsetningsmateriale kan være silikastøv, flygeaske eller finmalt slagg. Bare de to første er aktuelle i Norge. Faktoren k er en «virkningsfaktor» som forteller hvor effektivt tilsetningsmaterialet er sammenlignet med sement. I bestandighetsklassene MF40 og M40 har silikastøv virkningsfaktor 2,0 og flygeaske 0,7. Det er begrensning i mengde silikastøv og flygeaske som kan regnes inn i masseforholdet. Legg merke til at dette gjelder for tilsetningsmateriale tilsatt på blandeverk ved produksjon av betong. Dersom silikastøv, flygeaske eller slagg er innblandet i sementen, er det en del av sementen. Kravene til betongens sammensetning er i prinsippet de samme for betong i plasstøpte konstruksjoner og for betong i elementer.

48 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD SULFATBESTANDIG BINDEMIDDEL Normalt vil det ikke være aktuelt å bruke sulfatbestandig bindemiddel bortsett fra i tilfeller der betongen er i kontakt med alunskifer. NS-EN 206+NA definerer i pkt. NA.5.3.2(901) to klasser SuR1 og SuR2 avhengig av grad av påkjenning. SuR2 er den strengeste. 9.4 Dupper og Dlower Dupper er den største verdien av D (øvre siktestørrelse for et tilslag) for den groveste fraksjonen av tilslaget i betongen. Den kan høyst være lik dg i henhold til NS-EN NA /9.2/, pkt Størrelsen av dg fastsettes slik at den er maksimalt 5 mm mindre enn minste avstand mellom armeringsstenger eller mellom armeringsstenger og forskaling, dette av hensyn til utstøpingen. Dlower er den minste verdien av D (øvre siktestørrelse for et tilslag) for den groveste fraksjonen av tilslag i betong. Dersom Dlower ikke er spesifisert, er størrelsen 16 mm. Dlower skal være større enn en minsteverdi av hensyn til betongens mekaniske egenskaper, spesielt betongens skjærkapasitet. 9.5 MOTSTAND MOT VANNINNTRENGING I NS-EN 206+NA /9.1/ er det i pkt vist til en metode for å undersøke vanninntrenging. Metoden er i pkt. NA ikke anbefalt og i stedet stilles det krav til masseforhold (lavere enn 0,50) og velgradert tilslag med tilstrekkelig mengde finstoff. 9.6 SLITASJE Det er ikke gitt noen prøvemetode for å dokumentere slitasje og det stilles sjelden krav til slitasje. Generelt sett vil økende betongkvalitet (lave masseforhold) føre til redusert slitasje. I tillegg vil type tilslag påvirke slitasjen. Med masseforhold under 0,40 vil slitasjemotstanden normalt bli god nok uten å spesifisere spesielle tilslag. 9.7 SEMENTTYPER I NS-EN 206+NA, tabell NA.12 er sementtyper som det er gitt bruksregler for i Norge listet opp. For bestandighetsklassene MF40 og M40 er det gitt bruksregler bare for et begrenset antall sementtyper. 9.8 RISSVIDDER Av hensyn til konstruksjonens bestandighet skal beregningsmessige rissvidder ikke overskride visse grenser. Både beregningsmetode og krav finnes i NS-EN NA /9.2/. Regler for rissviddeberegninger finnes i NS-EN NA i punktene 7.3 og NA.7.3 og gjentas ikke her. Kravene finnes i NS-EN NA, Tabell NA.7.1N. For den strengeste av de aktuelle eksponeringsklassene, XD3, er kravet 0,30 kc mm der kc = cnom/cmin,dur 1,3. For 50 års levetid med cnom = 50 mm og cmin,dur = 40 mm blir kravet 0,375 mm. Legg merke til at dette er krav til maksimal teoretisk beregnet rissvidde på betongoverflata. Kravene er avhengig av miljøpåkjenning og om konstruksjonen skal være vanntett. Kravene gjelder ikke for de rissvidder som eventuelt blir målt på betongen. Det finnes ingen krav til

49 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 42 målte rissvidder i vårt regelverk. Målte rissvidder på betongoverflater bør imidlertid ikke avvike alt for mye fra de teoretisk beregnede. De omtalte kravene til maksimale beregnede rissvidder gjelder for bestandighet med hensyn på kloridutsatte konstruksjoner, for eksempel parkeringshus. Dersom slike riss kan føre til lekkasje og påføre skader på biler i etasjen under, må det stilles andre og strengere krav. I slike tilfeller kan NS-EN NA /9.3/ brukes. Denne standarden er skrevet for siloer og beholdere, og må brukes med et visst skjønn. Her er det gitt 4 klasser for tetthet: Kopi fra SINTEF Byggforsk byggdetaljer nr /9.4/ I tetthetsklasse 2 og 3 skal ikke riss gå gjennom hele tverrsnittet. Beregningsmessig trykksonen skal ikke være mindre enn den minste av 50 mm og 0,2 h, der h er tverrsnittets høyde. For å tilfredsstille klasse 3 må det vanligvis brukes belegg eller spennarmering. Normalt bør det ikke velges mindre tverrsnittshøyde enn 150 mm for klasse 2 og 200 mm for klasse 3. I SINTEF Byggforsk byggdetaljer nr «Prosjektering og støping av vanntette betongkonstruksjoner» /9.4/ er alle krav i gjeldende standarder lagt til grunn for anbefalingene. Dette er et godt dokument for å prosjektere, velge riktige materialer og utføre vanntette betongkonstruksjoner. 9.9 LAVKARBONBETONG Det blir i økende grad lagt vekt på at nybygg skal prosjekteres og utføres slik at klimagassutslippene for konstruksjonen blir minst mulig. Dette oppnås både ved at det velges materialer som gir lavt klimagassutslipp og ved at det velges en konstruktiv utforming som gir lavest mulig betongvolum. Lavkarbonbetong er definert i tre klasser i tillegg til bransjereferansen i Norsk Betongforenings publikasjon 37 /9.5/. De tre klassene har følgende betegnelse: Lavkarbon A: den strengeste klassen, krever som regel bruk av spesielle tiltak Lavkarbon B: kan som regel oppnås med ordinære resepttekniske tiltak Lavkarbon C: kan oppnås med relativt enkle resepttekniske tiltak Tabell 9.2 fra /9.5/ viser klimagassutslippene for de tre klassene og bransjereferansen avhengig av fasthetsklasse og bestandighetsklasse. For parkeringshus vil fasthetsklasse B35 være mest aktuelt. Sammenlignet med bransjereferansen vil reduksjonene i klimagassutslipp være henholdsvis 15 %, 27 % og 44 % for klassene C, B og A. Tabell 9.2 Lavkarbonklasser med grenseverdier for klimagassutslipp /9.5/

50 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 43 Referanser 9.1 NS-EN 206:2013+NA:2014 Betong. Spesifikasjoner, egenskaper, framstilling og samsvar. Standard Norge. 9.2 NS-EN :2004+NA:2008 Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger. Standard Norge 9.3 NS-EN :2006+NA:2009 Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner. Del 3: Siloer og beholdere. Standard Norge. 9.4 SINTEF Byggforsk byggdetaljer nr Prosjektering og støping av vanntette betongkonstruksjoner. Byggdetaljer mai Norsk Betongforenings publikasjon 37 Lavkarbonbetong. Norsk Betongforening. 10 ARMERINGSTYPER OG OVERDEKNING 10.1 ARMERINGSTYPER (VANLIG, RUSTFRITT, EPOKSYBELAGT STÅL, GALVANISERT STÅL, FIBER) På markedet finnes det i dag flere typer armering. Mest brukt er kamstenger av vanlig stål. I tillegg vil noen andre typer kamstenger og fiber bli omtalt. Armering har en bærende funksjon i konstruksjonen og det er derfor stilt relativt strenge krav til armering og armeringsarbeid. De viktigste kravene er knytta til type stål, bøying og dordiameter for bøying, kapping, sveising og kompetanse for å utføre sveisearbeid, andre former for skjøting og krav til armeringsplassering og toleranser for plassering. Vanlig armeringsstål Den felleseuropeiske standarden NS-EN /10.1/ stiller ikke krav til stålets egenskaper bortsett fra at den gjelder for sveisbar armering, den inneholder kun klassifisering av ståltyper, prøvemetoder og hvilke egenskaper som skal dokumenteres.

51 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 44 Armeringsstål skal, dersom ikke annet er sagt i produksjonsunderlaget, være i samsvar med NS 3576 Armeringsstål Mål og egenskaper, og hvert produkt skal kunne identifiseres entydig. Alle stål i NS 3576-serien er sveisbare. Denne standarden er delt i følgende fem deler: NS : Kamstenger B500NA /10.2/ NS : Kamstenger B500NB /10.3/ NS : Kamstenger B500NC /10.4/ NS : Sveiste armeringsnett /10.5/ NS : Rustfritt kamstål B500NCR /10.6/ Tallet 500 i betegnelsen står for karakteristisk øvre flytegrense (N/mm 2 ). NA, NB og NC uttrykker forskjellig duktilitet (seighet) med NC som det mest duktile. Dette er den mest vanlige brukte armeringstypen i Norge. Den blir produsert etter den såkalte «temp-core» metoden i Mo i Rana, en metode som gir høy duktilitet. En del typer nett er standardiserte i del 4. Disse har duktilitetsklasse A. I tillegg kan det bestilles «prosjektnett» der stangavstand og stangdiameter kan spesifiseres. Celca har laget en egen brosjyre for slike nett /10.7/. NS 3576-serien gir krav til egenskaper og mål, men prøvemetodene som skal brukes for dokumentasjon står i NS-EN Rustfritt armeringsstål Krav til rustfritt armeringsstål finnes i del 6 i NS 3576-serien. Stålene i henhold til denne standarden er sveisbare og de tilhører den høyeste duktilitetsklassen (C-klassen). Del 6 er i samsvar med den felleseuropeiske standarden NS-EN /10.8/. Rustfritt armeringsstål er i svært liten grad brukt i Norge, først og fremst fordi stålet er 6-7 ganger dyrere enn vanlig stål. Det kan imidlertid være aktuelt å bruke rustfritt armeringsstål i spesielle tilfeller, for eksempel når det ikke er mulig å tilfredsstille krav til overdekning og for utstikkende stål til løfting eller montering. Galvanisert armeringsstål Galvanisert armeringsstål er heller ikke vanlig brukt i Norge bortsett fra som innstøpingsgods. Ved bruk av galvanisert armering, skal en sette i verk tiltak for å unngå redusert heft som følge av gassutvikling i overflata mellom fersk betong og sinkbelegget. Mest aktuelt tiltak er å belegge den delen av stålet som skal støypes inn med epoksy, eller tilsvarende. Vanligvis vil galvanisert overflate være tilstrekkelig oksidert etter ca. en måned lagring i vanlig luft. Epoksybelagt armeringsstål Epoksybelagt armeringsstål er ikke i bruk i Norge. Denne typen ble produsert i Mo i Rana noen få år, men internasjonal erfaring viste at det var umulig å unngå skader i epoksybelegget. Dette førte til rask korrosjon i sårene og korrosjonen forplantet seg innover under epoksyen. Epoksybelagt armeringsstål er derfor ikke anbefalt brukt. Andre materialtyper Andre materialer enn stål, eksempelvis komposittmaterialer med karbon-, glass- eller aramidfiber, er nevnt i utførelsesstandarden. Det positive med slike materialer er at de ikke korroderer, men E-modulen er lav for de materialene som kunne være aktuelle av hensyn til pris. Det har vært utført en god del forskning på bruk av slike armeringstyper og et par prosjekt i full målestokk er utført. Armeringstypen har imidlertid ikke slått gjennom.

52 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 45 Fiber Fiberarmert betong er i prinsippet en vanlig betong som er tilsatt stålfiber, polymerbasert fiber eller basaltfiber. De mest vanlige bruksområdene i Norge er sprøytebetong for bergsikring og golv på grunn. Andre bruksområder er svært begrenset av hensyn til konstruksjonens sikkerhet, spesielt for bøyepåkjente konstruksjonsdeler. En ny publikasjon i Norsk Betongforening er under arbeid, basert på forskning over en del år. NB publikasjon 7 om sprøytebetong /10.9/ inneholder også en del om fiber og bruk av fiber i sprøytebetong for bergsikring. NB publikasjon 15 om betonggulv på grunn og påstøp inneholder noe om fiberbetong /10.10/. Stålfiber finnes i mange varianter, dimensjoner og handelsnavn. Tendensen har gått i retning av å bruke grovere fibre. En felleseuropeisk standard finnes for stålfiber: NS-EN «Fibere for betong Del 1: Stålfibere. Definisjoner, krav og samsvar» /10.11/. Polymerbaserte fibre finnes i to hovedtyper, makrofiber og mikrofiber. Makrofiberen har dimensjoner i samme størrelsesorden som stålfibre, og bruksområdene er også i hovedsak de samme. Mikrofiberen er vesentlig finere med lengde 5 7 mm og diameter i størrelsesorden 20 nanometer (nm), tilsvarende 0,00002 mm. Fiberen brukes først og fremst for å bedre betongens brannegenskaper. NS-EN «Fibere for betong Del 2: Polymerfibere. Definisjoner, krav og samsvar» /10.12/. Av miljøhensyn er polymerbaserte fibre ikke mye i bruk. Dekker over nederste dekke på grunn i parkeringshus må det alltid armeres med vanlig armering eller spennarmering av hensyn til bæreevnen. Fiberarmering kan brukes i tillegg for å begrense risiko for rissdannelse eller for å øke skjærkapasiteten. I nederste gulv på grunn kan det være mer aktuelt å bruke stålfiberarmert betong for å redusere risiko for opprissing. Vanlig armering må imidlertid brukes i tillegg på utsatte steder som ved fuger, utsparinger og endring i geometri for å redusere risiko for oppsprekking SPENNARMERING I prinsippet finnes det flere former for spennarmering: 1) Føroppspente forspenningssystemer med heft. Hulldekker og andre typer elementer er et eksempel på denne varianten. 2) Etteroppspente forspenningssystemer med heft. Eksempel på dette er innstøping av kabelkanaler (vanligvis stål, men også plastkanaler finnes), treing av kabler, oppspenning og injisering av kabelkanalene. Denne varianten er vanlig i brubygging og anleggskonstruksjoner, men kan også brukes i parkeringshus. 3) Etteroppspente forspenningssystemer uten heft, enten spennenhetene ligger innstøpt i betongtverrsnittet eller utenfor. Eksempel på dette er spennkabler som ligger permanent i plasthylser fylte med smøremiddel. Denne varianten er mest brukt i dekker i bygninger. I plasstøpte parkeringshus vil system 2 og 3 være aktuelle for oppspenning av dekker. Oppspenning fører til at betongen står under trykkpåkjenning og faren for oppsprekking vil bli sterkt redusert. Dette vil redusere faren for at klorider skal trenge inn til armeringa og risiko for lekkasje til underetasjer vil bli sterkt redusert. Generelt sett er spennarmering mer ømfintlig for armeringskorrosjon enn vanlig armering. I system 1 ligger de oppspente kablene direkte eksponert for betongen uten noen annen be-

53 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 46 skyttelse rundt seg. I systemene 2 og 3 er spennstålet omgitt av et beskyttende rør eller en plasthylse. Dette gjør prefabrikkerte elementer mer utsatt for armeringskorrosjon enn plasstøpte konstruksjoner. Prosjektering av spennbetong og arbeidene på byggeplass utføres nesten alltid av spesialfirma og det stilles strenge krav til kompetanse for de som utfører slikt arbeid. Kravene er blitt vesentlig strengere de siste årene både til utførelsen, personell, prosedyrer, kontrollomfang og materialene som brukes, spesielt massene som brukes til injisering av kabelkanaler. Her er spesielt standardene NS-EN 445 /10.13/, NS-EN 446 /10.14/ og NS-EN 447 /10.15/ viktige ARMERINGSOVERDEKNING Betongoverdekningen er svært viktig for å oppnå tiltenkt levetid. Krav til overdekning gitt for heft til betongen, brannpåkjenning og bestandighet. Normalt vil kravene til bestandighet være dominerende. Tabell 10.1 viser kravene til minste overdekning fra nasjonalt tillegg til NS-EN /10.16/. Ved bruk av spennstål er krav til minste overdekning generelt 10 mm større enn vist i tabell Det er i standarden gitt åpning for justering av kravene til minste overdekning for følgende forhold: Tillegg for sikkerhet. Minste overdekning kan økes for å øke sikkerheten mot nedbryting. I NA er det generelt anbefalt å sette tillegget til 0, men et tillegg kan vurderes i spesielle tilfeller der det foreligger et særlig behov for å redusere sannsynligheten for korrosjonsskader på armeringa. Reduksjon ved bruk av rustfritt stål. Også her anbefales det i NA at reduksjonen normalt settes lik 0, avhengig av stålets edelhet kan det brukes høyere verdier basert på metoder gitt i spesiallitteratur, men ikke større enn 15 mm. Reduksjon ved bruk av tilleggsbeskyttelse (belegg). Også her anbefales det i NA at reduksjonen normalt settes lik 0, men større verdi kan vurderes basert på beskyttelsestiltakene (belegget) i hvert enkelt tilfelle. For 50 og 100 års levetid vil kravet, i henhold til NS-EN NA /10.16/, til «minste overdekning», cmin,dur, være henholdsvis 40 og 50 mm. Ved bygging må imidlertid stålet legges med noe større overdekning for å ta hensyn til tillatte avvik. Det er dette som kalles «nominell overdekning», cnom. Under normale forhold settes tillatte avvik til ± 10 mm. Dette betyr at nominell overdekning for 50 og 100 års levetid blir henholdsvis 50 og 60 mm. Det er denne overdekninga rådgivende ingeniør skal bruke i sine beregninger og som entreprenøren skal tilstrebe å oppnå ved plassering av armeringsstålet.

54 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 47 Tabell 10.1 Kopi fra NS-EN NA /10.16/ For parkeringshus med eksponeringsklasse XD3 som dimensjonerende påkjenningsklasse, anbefales det normalt å bruke minste overdekning lik 40 mm for 50 års dimensjonerende brukstid og 50 mm for 100 års dimensjonerende brukstid uten korrigeringer. Ved bruk av spennarmering, økes krav til minste overdekning generelt med 10 mm. Figur 10.1 Sammenheng mellom krav til minimumsoverdekning Cmin (NS-EN ), toleransekrav Δ(minus) (NS-EN 13670) og nominell overdekning Cn. I tillegg må det tas hensyn til toleransene for plassering av armeringsstålet som vist på figur Dette er normalt 10 mm, som betyr at nominell overdekning cn for 50 års levetid er 50 mm og 60 mm for 100 års levetid. Det er nominell overdekning den utførende skal tilstrebe å oppnå og det er denne verdien rådgivende ingeniør skal bruke i sine beregninger. Dersom det brukes monteringsjern, kan disse plasseres i toleranseområder slik at nominell overdekning for monteringsjernene er lik minimumsoverdekning for hovedarmeringen, men da er det kun tillatt med 5 mm minustoleranser for monteringsjernene.

55 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 48 Referanser 10.1 NS-EN 10080:2005 Armeringsstål - Sveisbar armering - Del 1: Generelle krav. Standard Norge NS-EN :2005 Armeringsstål - Mål og egenskaper - Del 1: Kamstenger B500NA. Standard Norge NS-EN :2012 Armeringsstål - Mål og egenskaper - Del 2: Kamstenger B500NB. Standard Norge NS-EN :2012 Armeringsstål - Mål og egenskaper - Del 3: Kamstenger B500NC. Standard Norge NS-EN :2005 Armeringsstål - Mål og egenskaper - Del 4: Sveiste armeringsnett. Standard Norge NS-EN :2012 Armeringsstål - Mål og egenskaper - Del 5: Rustfritt kamstål B500NCR. Standard Norge Sveiste armeringsnett. Prosjektnett. Celca Steel Service AS, Oslo NS-EN Rustfrie stål Del 1: Liste over rustfrie stålsorter. Standard Norge Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 7: - «Sprøytebetong til bergsikring» Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 15: - «Betonggulv - gulv på grunn, påstøp» NS-EN «Fibere for betong - Del 1: Stålfibere - Definisjoner, krav og samsvar». Standard Norge NS-EN «Fibere for betong - Del 2: Polymerfibere - Definisjoner, krav og samsvar». Standard Norge NS-EN 445:2007 Injeksjonsmasse til kabelkanaler for spennarmering Prøvingsmetoder. Standard Norge NS-EN 446:2007 Injeksjonsmasse til kabelkanaler for spennarmering Injiseringsprosedyrer. Standard Norge NS-EN 447:2007 Injeksjonsmasse til kabelkanaler for spennarmering - Grunnleggende krav. Standard Norge NS-EN :2004+NA:2008 Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner. Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger. Standard Norge

56 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD BELEGG 11.1 Hensikten med belegg i parkeringshus Med belegg menes beleggsystemer som installeres på den trafikkeksponerte overflaten av betongkonstruksjonen. Selv om det også kan stilles krav til belegg på den nederste halvmeteren av søyler og vegger er ikke dette behandlet i dette dokumentet da det vil være mindre strenge krav til produktene her p.g.a. langt lavere mekanisk belastning og mindre fare for sprekkdannelse. Hensikten med et beleggsystem vil primært være: o o o o å beskytte betongkonstruksjonen med det formål å forlenge levetiden. å gjøre den vanntett i overflaten for å forhindre kloridinntrengning og armeringskorrosjon.. å gjøre den mer slitesterk i overflaten, spesielt med hensyn til piggdekk. å beskytte den for påvirkning fra kjemikalier slik som søl av bensin, diesel, olje etc. I tillegg kan beleggsystemet tjene flere sekundære formål: o o o forhindre støvdannelse i parkeringshuset. lage en overflate med større sklisikring enn betong. skape et lysere og tryggere miljø med tydelig oppmerking. De konkrete kravene til belegg er beskrevet i NS-EN og NS-EN Sistnevnte standard er behandlet spesielt i punktet under da denne gir en god redegjørelse for ulike varianter av belegg KRAV TIL OVERFLATEBEHANDLING I NS-EN 1504-SERIEN Med belegg menes beleggsystemer som installeres på den trafikkeksponerte overflaten av betongkonstruksjonen og eventuelt på nederste del av vegger og søyler. Belegg behandles i NS-EN «Produkter og systemer for beskyttelse og reparasjon av betongkonstruksjoner - Definisjoner, krav, kvalitetskontroll og evaluering av samsvar - Del 2: Systemer for overflatebehandling» /11.1/. Denne standarden gjelder først og fremst for rehabilitering av betong, men kravene til belegg kan også brukes på nye konstruksjoner. Tre varianter av belegg defineres i NS-EN : «Hydrofoberende impregnering» oppnås med stoff som gir en vannavstøtende betongoverflate. Porene er dekket på innvendige vegger, men de er ikke fylt. Det er ingen film på betongens overflate. Typiske varianter er baserte på silaner eller siloksaner. Figur 11.1 er hentet fra NS- EN og illustrerer dette.

57 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 50 Figur 11.1 Skjematisk skisse av hydrofoberende impregnering /11.1/ «Impregnering oppnås» med stoff som reduserer betongens porøsitet og som forsterker betongen i overflaten. Porene er delvis eller helt fylte. Typiske varianter er baserte på vannglass (ulike silikater) og organiske polymerer (epoksy, polyuretan eller metaakrylat). Figur 11.2 er kopiert fra NS-EN og illustrerer dette. Figur 11.2 Skjematisk skisse av impregnering /11.1/ «Filmdannende belegg» oppnås med stoff som danner et kontinuerlig lag på betongens overflate. Egenskaper som tetthet og elastisitet kan variere mye. Typisk tykkelse er fra 0,1 til 5,0 mm, men også tykkere belegg enn 5,0 mm kan være aktuelt. Typiske varianter er baserte på lateks, akryl, sement, polyuretan, epoksy og metaakrylat. Filmdannende belegg inndeles i Norge normalt i to grupper: i) Tynnfilmsbelegg med tykkelse opp til 1 mm og ii) Tykkfilmsbelegg med tykkelse over 1 mm. Figur 11.3 er kopiert fra NS-EN og illustrerer dette. Figur 11.3 Skjematisk skisse av filmdannende belegg /11.1/ I parkeringshus vil filmdannende belegg være det eneste aktuelle på dekker. Filmdannende belegg bør også påføres ca. 500 mm opp på vegger og søyler for å hindre inntrenging av saltholdig vann som spruter fra biler, men som forklart i punkt 11.1 vil kravene som regel være mindre strenge enn for belegg brukt på dekker. På vegger og søyler over ca. 500 mm kan også de andre formene for overflatebehandling være aktuelle.

58 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD HENSIKTEN MED BELEGG I PARKERINGSHUS Hensikten med et beleggsystem vil primært være: o o o o å beskytte betongkonstruksjonen med det formål å forlenge levetiden. å gjøre den vanntett i overflaten for å forhindre kloridinntrengning og armeringskorrosjon.. å gjøre den mer slitesterk i overflaten, spesielt med hensyn til piggdekk. å beskytte den for påvirkning fra kjemikalier slik som søl av bensin, diesel, olje etc. I tillegg kan beleggsystemet tjene flere sekundære formål: o o o forhindre støvdannelse i parkeringshuset. lage en overflate med større sklisikring enn betong. skape et lysere og tryggere miljø med tydelig oppmerking ULIKE TYPER BELEGG, OPPBYGGING OG VIKTIGSTE EGENSKAPER Beleggsystemer bygges opp av herdeplaster. Det finnes fire hovedtyper: o o o o epoksy polyuretan metylmetakrylat (MMA/akryl) polyurea Beleggsystemene kan bygges opp av ulike varianter av disse herdeplastene, eller kombinasjoner av disse. I land lengre sør i Europa, der en ikke har trafikk fra piggdekk, er det aktuelt å bare male parkeringsdekkene med enklere produkter, men dette anbefales ikke for norske forhold. Epoksy, MMA og polyuretan legges ut som flytende masser og bygges som regel opp som tolags systemer (der primer ikke regnes som et lag) med et bunnsjikt som strøs av med tilslag, og et toppsjikt (figur 11.5). Tilslaget skaper struktur i overflaten som gir sklisikring og økt slitestyrke. Polyurea er et hurtigherdende produkt som installeres med sprøyting. Det bygges som regel opp som et ett-lags system (figur 11.4) der struktur i overflaten skapes ved en teknikk der en skifter vinkel på sprøytehode, selv om det også finnes teknikker for å lage to-lagssystem ved å sprøyte steinmateriale sammen med polyurea og deretter påføre en topcoat. Primer Slitelag Figur 11.4 Et-lags system

59 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 52 Primer Bunnsjikt Tilslag Toppsjikt Figur 11.5 To-lags system Fleksibelt sjikt Primer Bunnsjikt Tilslag Toppsjikt Figur 11.6 Tre-lags system Det kan også være aktuelt å installere et tre-lags system, med et bunnsjikt av bindemiddel som ikke strøs av med tilslag, for å skape større sikkerhet for at belegget ikke sprekker opp (Figur 11.6). Dette har som regel blitt utført med polyuretan, men kan også utføres med andre fleksible materialer, for eksempel en hybrid av epoksy og polyuretan. Det er imidlertid også mulig å benytte mer langsomt herdende polyurea slik at en også for dette materialet kan lage et tre-lags system og strø av mellomlaget med tilslag, eller ved å benytte en teknikk der tilslag sprøytes sammen med polyurea. Felles for alle beleggsystemene er at det benyttes en primer som skal gi god heft til underlaget (for polyurea benyttes gjerne en epoksy primer). Produktene som benyttes i de øvrige sjiktene kan derimot ha ulike egenskaper fra sjikt til sjikt avhengig av kravene til belegget. De største skillene mellom produktene går på: o o o o o o grad av fleksibilitet: avhenger av krav til rissoverbygging. Fleksibilitet kan dessuten være ulik for produkt i bunnsjikt og toppsjikt. Slitestyrke: vil være bestemt av kombinasjonen av ulike produkter i bunnsjikt og toppsjikt. Type tilslag har dessuten stor betydning. Diffusjonsåpenhet: kan være aktuelt for kjelleretasjen i parkeringshus Kjemikaliebestandighet: eventuelt ulike krav til produkt i bunnsjikt og toppsjikt. Temperaturpåvirkning: stor betydning i åpne parkeringshus der beleggene skal beholde sine egenskaper ved lave temperaturer. UV-stabilitet: mest kritisk for væreksponert toppdekke. To egenskaper som er spesielt viktige, når det gjelder de problemer som har oppstått i parkeringshus, er rissovebyggingsegenskaper og slitestyrke.

60 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 53 Rissoverbygging: I NS-EN /11.1/ refereres det til NS-EN /11.2/ som angir følgende klasser; Statisk rissoverbygging Rissvidde Rissåpningshastighet Temperatur NS-EN A1 A5 0,1-2,5 mm 0-0,5 mm/min C avhengig av behov Dynamisk rissoverbygging Rissvidde Frekvens, antall sykler, form på riss Temperatur NS-EN B1, B2, B3.1, B3.2, B4.1, B4.2 0,15-0,5mm Varierer fra klasse til klasse C avhengig av behov En vanlig klasse for norske P-hus er klasse B3.2 (-20 0 C) med en rissåpning på 0,3 mm. Dette er mulig å oppnå med et to-lags system (eller ett-lags for polyurea), men et tre-lags system vil gi større sikkerhet (samtidig som det også gir økt kostnad), og spesielt i områder der det finnes bruksarealer under parkeringsdekke vil vi anbefale det siste. Systemene testes i henhold til standard prosedyrer (der testobjektene som består av en betongkloss med belegg først påføres et riss med definert bredde under en kontrollert operasjon og deretter utsettes for x-antall lastveksler under lav temperatur) og har dermed en dokumentert rissovebyggingsegenskap. Likevel kan en aldri gi noen 100 % garanti for at belegg ikke vil sprekke opp. Dette skyldes i første rekke at rissdannelsen kan oppstå på andre måter enn i det kontrollerte laboratorieforsøket og at selve rissdannelsesmekanismene er forholdsvis kompliserte (en kombinasjon av heftbrudd mellom belegg og betong og riss i underkant av belegget). Det kan oppstå andre effekter hvis rissdannelsen er ulik den som skjer under testingen. Klassifiseringen av rissoverbygging må dermed betraktes som et erfaringsbasert system der en har erfaring med at parkeringsdekkene forblir tette ved en viss rissbredde når belegget har den spesifiserte rissovebyggingsegenskapen. Derfor er det viktig at det settes opp inspeksjonsplaner der det ved gitte tidsintervaller verifiseres at det ikke har skjedd noen uønsket kloridinntrengning.

61 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 54 Slitestyrke: Det stilles store krav til slitasjestyrken til belegg i et parkeringshus, først og fremst på grunn av bruken av piggdekk. Imidlertid er det også slik at kravene til slitasje vil være svært ulik for de ulike deler av parkeringshuset: o o o o Ramper og svingsoner spesielt høy slitasje Kjøresoner høy slitasje Parkeringsplasser liten slitasje Utearealer ekstrem høy slitasje fra snøbrøyting I tillegg kommer det faktum at slitasjen vil variere svært mye fra parkeringshus til parkeringshus. I parkeringshus tilhørende et kjøpesenter eller institusjon kan det for eksempel være stor trafikk gjennom hele dagen, mens det i et parkeringshus tilhørende et kontorbygg vil være langt mindre trafikk. Dette vil ha stor betydning for levetiden til belegget Slitestyrke er i NS-EN /11.3/og NS-EN definert gjennom to ulike testmetoder, NS-EN /11.4/ og NS-EN ISO /11.5/. I den første deles systemet inn i ulike klasser basert på i hvilken dybde materialet slites ved belastning fra roterende stålhjul. I den andre angis antall mg som slites vekk med en «taber abrasion test». Selv om begge gir en god indikasjon på slitestyrken til de ulike beleggsystemene er det dessverre ikke en fullverdig metode for å fastslå hvor god slitasjeevnen er i forhold til høy belastning fra piggdekk. Høy slitasjeevne oppnås enten gjennom spesielt høy slitasjestyrke i produktet i seg selv, noe som for eksempel er tilfelle for polyurea, eller ved bruk av harde tilslag. Dessverre er det imidlertid slik at bruken av disse harde tilslagene mer er basert på erfaring, både hva gjelder type tilslag og størrelsen på tilslag, enn måleverdier ihht ovennevnte prøvemetoder. Grunnen til dette er at tilslaget stikker opp fra belegget og vil være mer eksponert for slitasje enn et belegg som er helt flatt, men likevel forlenger levetiden til selve belegget vesentlig. Løsningen på dette må være å definere både krav til relevant slitasjeklasse samt å anbefale krav til hardere og større tilslag i spesielle soner, samt økt tykkelse på belegg, i de tilfeller at en spesifiserer et to-lags eller tre-lags beleggsystem. Ulike behov for ulike områder i parkeringshus Et parkeringshus består av flere ulike arealer som blir utsatt for ulike belastninger og krav til ytelse. Det vil derfor være mest formålstjenlig å differensiere mellom disse områdene i beskrivelsen, slik at får en løsning med best mulig kost/nytte-verdi for hvert av områdene. Generelt for alle etasjer med parkering er at belastningene vil være større i kjøresoner enn på parkeringsplasser. Det er likevel neppe formålstjenlig å skille mellom disse arealene siden det sannsynligvis vil gi økt installasjonskostnad å velge ulik oppbygging i disse områdene. Derimot kan det være aktuelt å forsterke beleggene med ekstra hardt tilslag i svingsoner der trafikkbelastning er spesielt høy.

62 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 55 i Parkeringsareal i kjeller I motsetning til arealer oppover i etasjene vil det her ikke være krav til sprekkoverbygging. Derimot kan det være krav til at belegget skal være diffusjonsåpent. Spesielt gjelder dette i rehabiliteringsprosjekter der det er avdekket problemer med innsig av vann. Belastningen fra kjøretøy kan være den samme som i mellometasjen, men det vil likevel være andre beleggstyper som er aktuelle fordi det som regel ikke vil være krav til rissoverbygging. ii Mellometasjer I mellometasjen kan det være krav til rissoverbygging som følge av bevegelser og rissdannelse i betongkonstruksjonen. Det er imidlertid ikke noe poeng i å definere rissoverbygging hvis betongkonstruksjonen prosjekteres rissfritt på oversiden, eller i et rehabiliteringsprosjekt der det ikke avdekkes noen sprekkdannelse. iii Toppetasjer Toppetasjen har de samme utfordringer som mellometasjen når det gjelder bevegelser og rissoverbygging. I tillegg kommer at toppetasjen kan være utsatt for «vær og vind», og spesielt sollys som kan forringe utseendet og egenskaper over tid. iiii Ramper I ramper vil belegg være spesielt utsatt for slitasje som følge av at biler svinger, og samtidig gjerne bremser eller akselererer. Også for ramper kan det være krav til rissoverbygging ANBEFALTE DETALJERTE KRAV TIL SYSTEMER I BESKRIVELSER I dette avsnittet tar vi for oss krav som bør tas med i beskrivelse av belegg til parkeringshus Krav som gjelder for alle områder i parkeringshus Som forbehandling anbefales blastring i parkeringshus. Obligatoriske krav for belegg De obligatoriske kravene for beleggsystemer er angitt i NS-EN Disse skal være med i beskrivelsen. o Slitasjemotstand ihht NS-EN /11.4/, anbefalt krav er AR1,0. o Slagstyrke ihht NS-EN ISO 6272 /11.6/, anbefalt krav er klasse 1 o Heftfasthet ihht NS-EN /11.7/, anbefalt krav: B 2,0 Hvis formålet er å beskytte eller gjenopprette en betongkonstruksjon gjelder i tillegg kravene i NS-EN I et parkeringshus er beleggets funksjon, i all hovedsak, å beskytte betongkon-

63 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 56 struksjonen og derfor gjelder også disse kravene. Følgende krav i NS-EN er obligatoriske og skal være med i en beskrivelse: Slitasjemotstand ihht NS-EN ISO /11.5/. Dette er allerede dekket av NS EN /11.4/ og kravet som er anbefalt over. Permeabilitet for vanndamp ihht NS-EN ISO 7783 /11.8/, anbefaler klasse II (se og så krav til belegg i parkeringskjeller). Kapillær absorpsjon og permeabilitet for vann ihht NS-EN /11.9/, anbefalt krav: W 0,1 kg/m 2 h 0,5 Permeabilitet til CO2 ihht NS-EN /11.15/ anbefalt krav : SD 50 m Motstand mot konsentrert kjemisk eksponering ihht NS-EN ISO /11.10/, anbefalt krav: Maks reduksjon av hardhet lik 50 % for definerte kjemikalier med definerte konsentrasjoner og temperaturer (for eksempel bensin, motorolje, etc.). I tillegg kommer slagstyrke og heft til underlaget men disse er sammenfallende med NS-EN /11.3/ og allerede tatt med. Spesielle krav for belegg i parkeringshus I tillegg til de obligatoriske kravene i NS-EN ISO /11.5/ anbefales å ta med følgende krav i beskrivelsen for alle deler av parkeringshuset: o Brannklassifisering ihht NS-EN /11.11/, velg brannklasse fra B(fl)-S1 til E(fl) avhengig brannteknisk vurdering. Sklisikkerhet ihht EN /11.12/, anbefalt klasse: «lav risiko for å skli» Spesielle krav for belegg i parkeringsareal i kjeller. Som beskrevet i B8.4 kan det i parkeringskjeller være behov for diffusjonsåpne belegg. Kravet for permeabilitet for vanndamp ihht NS-EN ISO 7783 /11.8/; det anbefales å velge klasse III. Krav til tykkelse av belegg anbefales til min 3,0 mm for ett- og tolagssystemer (eventuelt min. 2 mm på parkeringsfelt hvis det skal differensieres). I svingsoner med økt trafikkbelastning anbefales et hardere tilslag i to- og tre-lags system. Under punkt er vist en typisk beskrivelse for et belegg i parkeringshus ihht NS 3420.

64 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD Spesielle krav for belegg i parkeringsareal i mellometasje Som beskrevet i B8.3 kan det i mellometasje beskrives krav til rissoverbyggende egenskaper ihht EN /11.2/ dersom det er behov for dette. Velg klasse basert på den prosjekterte rissvidden i tabell B.1 samt de aktuelle temperaturer som vil forekomme. Dersom angivelse av rissvidde ikke er en del av prosjekteringen anbefales å velge klasse B3.2 dersom en ønsker god sikkerhet mot oppsprekking av belegg og parkeringsarealene er utsatt for lave temperaturer. Krav til tykkelse av belegg; det anbefales min 3 mm for ett- og tolagssystemer (eventuelt min 2 mm på parkeringsfelt hvis det skal differensieres) og 4 mm for tre-lags system (respektive 3 mm for parkeringsfelt). I svingsoner med økt trafikkbelastning anbefales bruk av et hardere tilslag i to- og tre-lags system Spesielle krav for belegg i parkeringsareal i toppetasje Rissoverbygging som for mellometasje. Det kan i tillegg stilles krav til at beleggets egenskaper ikke i vesentlig grad skal påvirkes av UV-stråling. Dette er ikke et standardisert krav og dermed vanskelig å definere. Det anbefales at løsning må dokumenteres (UV-test) eller at det vises til relevante referansearealer. I toppetasje gjelder de samme kravene til tykkelse som for mellometasje, men dersom det forekommer snøbrøyting med tyngre kjøretøy anbefales at tykkelse på belegg økes til min 5 mm for to-lags system. Samtidig bør det spesifiseres et hardere og større tilslag Spesielle krav for belegg på ramper Rissoverbygging som for mellometasjer. Det vil imidlertid neppe være aktuelt med tre-lags system for ramper. Tykkelse anbefales å være min 5 mm, og det bør defineres et hardere og større tilslag for tolags system.

65 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD STØPEASFALT Generelt om støpeasfalt Støpeasfalt er et alternativ til beleggsystemene. Støpeasfalt består av et bituminøst bindemiddel fra jordoljeproduksjon blandet med knust steinmateriale. I parkeringshus legges støpeasfalt ut i et sjikt på mm eller kg/m². Ved utlegging av større arealer benyttes asfaltutelegger. Mindre arealer legges for hånd. I arealer der en ønsker økt friksjon, for eksempel ramper, kan det valses inn finpukk på forhånd blandet med 1-1,5% bitumen Egenskaper og produktbegrensninger Støpeasfalt er et tett, elastisk, slitesterkt og kjemikaliebestandig materiale der en i prinsippet både oppnår sikkerhet mot rissdannelse og høy slitestyrke. Imidlertid utsettes støpeasfalt over tid for oksydasjon, hvilket vil redusere elastisiteten, som igjen kan føre til sprekkdannelse. For å redusere denne effekten og utsette aldringen/øke levetiden kan bindemiddelet tilsettes polymerer eller spesialvoks. På hulldekkelementer blir det uansett anbefalt å sikre skjøten mellom elementene med stålbånd og aluminiumsforsterket papp som rulles, varmes og klebes på, for å sikre konstruksjonen mot lekkasje. Alternativt kan benyttes en matte under støpeasfalten for å sikre vanntettheten. Denne er som regel SBS (Styren-butadien-styren) modifisert med en stamme av polyester og bitumen bindemiddel på begge sider, med en tykkelse på 4-5 mm. Matten helsveises mot primet betongunderlag. Støpeasfalt svekkes når den utsettes for høy varme. For utendørs arealer som utsettes for sollys anbefales å installere matte eller et oksydasjonslag (asfaltmiks av polymermodifisert bitumen, fyllstoff og sand lagt i 10 mm tykkelse på et gassavledende nett) under støpeasfalten. Støpeasfalt vil slites ved høy trafikkbelastning, men tilsetting av polymerer kan redusere spordannelse Krav til støpeasfalt Betongens overflate vurderes mht. behov for rensing før priming for å sikre god vedheft til betongen. Som heftformidler kan polymer modifisert bitumen emulsjon benyttes. Stearinsyre kan også anvendes for å sikre vedheft på betong. Støpeasfalt beskrives etter NS 3420 der de spesifikke materialkravene som defineres er inntrykksmotstand og klasse for slitestyrke ihht NS-EN Under «annet» anbefales å definere krav til rissoverbyggende egenskaper over tid, dersom dette er et relevant. Det anbefales også å beskrive at støpeasfalt produseres og legges iht. Statens Vegvesen Håndbok 018 Vegbygging. Det henvises her til kravene i NS-EN Bituminøse masser- Materialspesifikasjoner - Del 6: Støpeasfalt /11.13/. Delmaterialene, bindemiddel, tilslagsmaterialer og siktekurve skal tilfredsstilles kravene i fig i Håndbok 018 side 363 /11.14/. Brannklasse settes til Bfl i.h.h.t. NS-EN /11.11/.

66 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 59 Referanser 11.1 NS-EN Produkter og systemer for beskyttelse og reparasjon av betongkonstruksjoner - Definisjoner, krav, kvalitetskontroll og evaluering av samsvar - Del 2: Systemer for overflatebehandling. Standard Norge 11.2 NS-EN Maling og lakk, Beleggmaterialer og beleggsystemer for utvendig mur og betong. Del 7: Bestemmelse av egenskaper for sprekkoverbygging. Standard Norge 11.3 NS-EN Støpte gulvbelegg eller avrettingslag, og materialer - Gulvmasser - Egenskaper og krav. Standard Norge 11.4 NS-EN Prøvingsmetoder for materialer til støpte gulvbelegg eller avrettingslag - Del 4: Bestemmelse av slitasjemotstand-bca. Standard Norge 11.5 NS-EN ISO Gummi- eller plastbelagte tekstiler - Bestemmelse av slitestyrke - Del 1: Taber abrader. Standard Norge 11.6 NS-EN ISO Maling og lakk - Prøvinger av rask deformasjon (slagstyrke) - Del 1: Prøving med fallodd, stor flate. Standard Norge 11.7 NS-EN Prøvingsmetoder for materialer til støpte gulvbelegg eller avrettingslag - Del 8: Bestemmelse av heftfasthet 11.8 NS-EN ISO 7783 Maling og lakk - Bestemmelse av egenskaper for vanndampgjennomgang - Digel-metoden. Standard Norge 11.9 NS-EN Maling og lakk - Beleggmaterialer og beleggsystemer for utvendig mur og betong - Del 3: Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet). Standard Norge NS-EN ISO Maling og lakk - Bestemmelse av væskebestandighet - Del 1: Nedsenking i andre væsker enn vann (ISO :2006). Standard Norge NS-EN Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler - Del 1: Klassifisering ved bruk av resultater fra prøving av materialers egenskaper ved brannpåvirkning. Standard Norge NS-EN Overflateegenskaper for veger og flyplasser - Prøvingsmetoder - Del 4: Metode for måling av overflatefriksjon: Prøving med pendelapparat. Standard Norge NS-EN Bituminøse masser - Materialspesifikasjoner - Del 1: Asfaltbetong. Standard Norge Vegbygging. Håndbok 08. Statens Vegvesen NS-EN Maling og lakk - Beleggmaterialer og beleggsystemer for utvendig mur og betong - Del:6 Bestemmelse av karbondioksidpermiabilitet. Standard Norge

67 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD PROSJEKTERING AV NYBYGG BESKRIVELSE 12.1 GENERELT Dette kapittel skal primært se prosjekteringsoppgaven fra den prosjekterende byggetekniske rådgiver sitt utgangspunkt. Det er mange regler og krav å forholde seg til og det er ikke hver dag man prosjekterer parkeringsanlegg. Hva er de viktig forhold for å oppnå prosjektert levetid? Hvilke erfaringer fra rehabilitering er det viktig å få med seg? Det hviler et ansvar på alle aktører å velge tilstrekkelig robuste løsninger slik at krav om ønsket levetid kan bli tilfredsstilt. I pkt gis noen generelle anbefalinger om geometriske og estetiske forhold samt valg av materialer. Utforming og layout løses primært av arkitekt og prosjektutviklere, men hvor RIB også har en rolle. Denne veileder konsentrer seg likevel i hovedsak om de forhold som må løses etter at prosjektets skisse- og forprosjekt er fullført. Denne veileders viktigste budskap er: Manglende kunnskap, å spare på de gode løsningene i byggefasen samt svak oppfølging har spesielt store kostnadsmessig konsekvenser på sikt for parkeringshus OVERORDNET PROSJEKTERING/VALG AV LØSNING Generelt Det er neppe 2 like parkeringsanlegg. Det er de mange forskjellige behov som danner utgangspunkt for prosjekteringen og derfor er arbeid med de forberedende arbeider i skisse- og forprosjekt samt kommunikasjon med kommune så viktig for å oppnå optimale løsninger. Det bygges parkeringsanlegg i bysentra, for borettslag, på flyplasser, på kjøpesentre, til sykehus, som tilføringssystemer til byer. Det bygges under bakken, frittliggende på bakken eller som underetasjer i høyhus. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner tjener parkeringsanlegg til å optimale arbeidsmiljøer og bo-områder. Det stilles krav til estetiske forhold, til utnyttelsesgrad og byggehøyde og beskyttelse mot trafikkstøy. Grunnforhold betyr en del for kostnader. Bruk, form på tomt, ytre trafikkforhold, faste brukere, tilfeldige brukere, jevn trafikk ut og inn, trafikk med høye topper, hastverk, barn, belastninger er forhold som påvirker endelig design og som må bestemmes fra prosjekt til prosjekt. Andre viktige forhold kan være: sikkerhet, klar system for trafikken, god sikt, fleksibel og trygg tilkomst til gate, "klar"-signalisering, romslig og funksjonell dimensjonering, trygg forbindelse for forgjengertrafikk, trygghetsfølelse for brukere, tilstrekkelig ventilasjon, lysforhold, rømningsveier /brannsikkerhet, støy m.m. Byggeteknisk vil i første rekke økonomi bestemme om det skal være stålbygg med hulldekker, fullt og helt prefab-betongløsninger, plasstøpt i sin helhet eller kombinasjoner. Etteroppspente løsninger bør også være med i vurderingen av alternativer Styrende dokumenter og standarder Viktige styrende dokumenter for utforming og dimensjonering av konstruksjonen er omtalt i kap. 7 KRAV TIL AKTØRENE

68 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD Prosjekteringsprosess Figur Prosjektering av parkeringshus Oversikten i fig viser grovt prosjekteringsprosessen etter at valg er gjort i forprosjekt. Veien til mål vil variere mye med grensebetingelser, kommuner, brukere, entrepriseformer, økonomi m.m. Dokumentasjon og kontroll av prosjektering er nærmere omtalt under pkt Her påpekes spesielt at det er prosjekteringskontrollklassen som avgjør omfanget av kvalitetskontroll og at i praksis alle parkeringshusprosjekter må ha uavhengig kontroll utført av et annet firma enn den, av kommunen, godkjente rådgivende ingeniør.

69 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 62 Ellers: For å prosjektere parkeringshus kreves kompetanse som blir definert i TEK 10. Det er 3 tiltaksklasser som igjen er definert i forhold til risikoklasser, pålitelighetsklasser og brannklasser. Kommunen godkjenner tiltaksklasse etter forslag fra ansvarlig søker. Kommunale bestemmelser. Før man påbegynner planlegging og prosjektering, bør man få klarlagt hvilke normer eller bestemmelser som gjelder for området. I områder, hvor det foreligger regulerings- og/eller bebyggelsesplan, omfatter bestemmelsene som regel krav til parkering og antall parkeringsplasser. Mange kommuner har vedtatt egne parkeringsnormer med krav til minste antall parkeringsplasser for forskjellige typer bebyggelse og virksomheter. I en del bystrøk er det gjerne motsatt hvor kommunene kan ha regler om maks antall parkeringsplasser. I henhold til NS-EN 1990, Tabell 2.1 velges dimensjonerende brukstid, Naturlig valg er minst 50 år. (For å bedre robusthet bør kanskje 100år benyttes oftere?). Videre, i dette kapittel, vil vi ikke gå mer detaljert inn på prosjekteringsprosessen, men likevel si noe ledende for geometriske valg, konsentrere oss om rollen til byggeteknisk rådgiver og fokusere spesielt på byggets levetid Klimagassregnskap Både vedr. geometri (volum betong) / konstruktiv løsning og materialvalg betyr dette mye for klimagassregnskapet. se kap.9.9.

70 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD KONSTRUKTIV UTFORMING Geometri Byggforsk har utarbeidet anbefalinger til " Parkeringsplasser og garasjeanlegg" se /12.17/ Valgt geometri bestemmes ofte av tomteforhold og øvrig bebyggelse ved siden og over. Ellers er i det følgende vist noen anbefalte minste geometrivalg hentet fra /12.15/ SPENCON Brosjyre om parkeringsanlegg. Figur Eks. på utforming av parkeringsplasser Figur Ramper og stigningsforhold er sentrale ved vurdering av plassbehov

71 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 64 Figur Nødvendige forhold vedr. høyder Figur Svinger i parkeringsanlegg Etter byggforsk sin anbefaling kan følgende være dimensjonerende for parkeringsplasser. Her har man også mange anbefalinger som ikke er medtatt i denne veileder bl.a. om større biler. Figur Plassbehov for rekkegarasjer i ulike varianter. Målene gjelder fri plass. Konstruksjonstykkelser kommer i tillegg.

72 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD Valg av konstruksjon Valg av konstruksjonsløsning kan bestemmes tidlig, men er ofte et konkurransemoment i valg av entreprenør. Dagens vinner er ofte en prefabrikkerte stål- eller betongkonstruksjon som bærende primærkonstruksjon med gulv på grunn, hulldekker eller DT-elementer som etasjeskillere inkl. tak om ikke tak velges som lett stål-løsning uten parkering. Fordelen er først og fremst produksjonspris, produksjonstid og søylefrie arealer. Ulempen er at løsningen har alle utfordringer som blir omtalt i dette dokument m.h.p. skadepotensiale og vedlikehold. Kort kan nevnes mange fuger med potensielle lekkasjesteder og overhøyder som leder kloridholdig vann til uheldige plasser med stort skadepotensiale og ikke minst større mulighet for "sprøbrudd"-om kapasiteter svekkes f.eks. som følge av kloridkorrosjon. Plasstøpte løsninger velges ofte for kombinasjonsbygg med andre funksjoner enn parkering over parkeringskjellere. Ulemper er flere søyler, lengre byggetid og riss som følge av moment fra statiske krefter, men også en uønsket (men vanskelig å unngå) fastholding med riss og sprekker som konsekvens p.g.a. svinn, kryp, temperatur, vibrasjoner og statiske laster. Fordel er en seighet i konstruksjonen som, selv ved store skader, har mindre risiko for sprøbrudd. Etteroppspente plasstøpte konstruksjoner kan utføres med spennviddekapasitet som forspente prefabrikkerte løsninger og er ofte konkurransedyktige på pris. Riktig prosjektert og utført kan man få rissfrie dekker. Utfordringen ligger i alle opplegg og randsoner. Betongen får deformasjoner i herdefasen p.g.a. kryp som er større enn for slakkarmerte løsninger. Å unngå store spenninger som følge av fastholding vil være utfordrende for både rådgiver og entreprenør. En årsak til liten utbredelse ligger nok i manglende kompetanse og erfaring hos både rådgivere og entreprenører. Dette forholdet kan være i ferd med å endre seg som følge av tilgjengelig god programvare og med den kompetanse. I kombinasjon med både slakkarmering og spennarmering har man løsninger som ulike former for ribbedekker og plattendekker. Disse løsninger er både vektbesparende, gi rel. gunstig framdrift og gir mulighet for færre søyler enn tradisjonelt slakkarmerte flatdekker. En foreløpig relativt lite benyttet løsning er BubbleDeck med samme fleksibilitet til valg av armering som tradisjonell plasstøpt betong, men med mulighet til store spennvidder og høy lastkapasitet også for flatdekker PROSJEKTERINGEN Grunnleggende valg I kap 7 er redegjort for generelle krav til aktørene i byggeprosessen med henvisninger til offentlige dokumenter som må følges. Vedr. prosjektering av betong er det spesielt standardene NS- EN 1990 og NS-EN 1992 som er viktige. Ellers henvises, for mer detaljert informasjon, til kap.9 og 10 om betong og kap 11om belegg. Om NS-EN 1990: A1:2005+NA:2016 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner: Man velger KONSEKVENSKLASSE pkt. B3.1 mest vanlig er CC2, men sjekk om CC3 kan være aktuelt (stor skadekonsekvens).

73 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 66 Om NS-EN : NA:2008 Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner, del 1-1 Allmenne regler og regler for bygninger: Man velger EKSPONERINGSKLASSE etter TAB 4.1 Klasse: "Korrosjon fremkalt av klorider som ikke stammer fra sjøvann." - XD1, XD2 eller XD3, Kan være aktuelt også fryse/tine XF4. Tab. NA.4.4.N og NA.4.5.N gir krav til minste overdekning av hensyn til bestandighet avhengig av eksponeringsklasse og dimensjonerende brukstid. BESTANDIGHETSKLASSE er tatt med i tabellen til informasjon. Tab. NA.4.2. Det er også krav til overdekning m.h.p. heft. Dette krav kommer sjelden til anvendelse for store overdekninger. Tema overdekning er nærmere beskrevet i kap Alternativer til løsninger med tradisjonelt spennarmert eller slakkarmert betong kan være å velge rustfri armering. Katodisk beskyttelse montert fra dag 1 kan være fornuftig og vesentlig billigere enn etablering i forbindelse med nødvendig rehabilitering senere. En bør bygge under forutsetning av at rehabilitering blir nødvendig før eller siden og en billig forsikring er å sørge for elektrisk kontakt mellom alle armeringsjern (sveis). Elektrisk kontakt mellom all armering er en forutsetning for at katodisk beskyttelse skal kunne virke. Å sikre kontakt mellom all armering etter at betongen er utstøpt er kostbart. DOKUMENTASJON OG KONTROLL AV PROSJEKTERING Kvalitetssikringstiltak er kort omtalt i NS-EN 1990+NA /12.4/. I pkt. 2.5 heter det at kvalitetssikringstiltak omfatter: definisjon av pålitelighetskrav organisasjonsmessige tiltak kontroll på stadiene for prosjektering, utførelse og vedlikehold Pålitelighetsklasse (RC) for en konstruksjon bestemmes ut fra en vurdering av konsekvens av brudd eller funksjonssvikt (konsekvensklasse CC) og ønsket sikkerhet. Definisjon av konsekvensklasser (CC) er gitt i tabell B1 i NS-EN 1990+NA /12.4/. Valg av konsekvensklasse gir tilhørende pålitelighetsklasse. Dokumentasjon og kontroll av prosjektering er avhengig av den pålitelighetsklassen som er valgt. Tabell NA.A1 i NS-EN 1990+NA /12.4/ gir veiledende eksempler for klassifisering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler. Parkeringshus vil normalt bli plassert i pålitelighetsklasse 2. Prosjekteringskontrollklasse (DSL) knyttes i tabell B4 direkte opp mot pålitelighetsklasse. I tabell NA.A1 i det nasjonale tillegget er DSL kalt kontrollform og prosjekteringskontrollklasse har fått betegnelsen PKK som vist i tabell NA.A1, kopiert fra NS-EN 1990+NA:

74 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 67 For prosjekteringskontrollklasse PKK2 og høyere skal det gjennomføres følgende kontrollformer: egenkontroll (DSL 1) intern systematisk kontroll (DSL 2) utvidet kontroll (DSL 3) Egenkontrollen (DSL 1) skal omfatte alt arbeid som er utført i prosjekteringen og pkt. NA.A1.3.1(903.2) i NS-EN 1990+NA gir en del stikkord for hva det skal legges særlig vekt på. Egenkontrollen skal utføres av den som har utført prosjekteringen. Egenkontrollen dokumenteres ikke på annen måte enn ved bekreftelse på at den er gjennomført. Intern systematisk kontroll (DSL 2) er en intern, systematisk kvalitetskontroll av prosjektering med faste rutiner i foretaket. I klasse PKK2 listes det i pkt. NA.A1.3.1(903.3) i NS-EN 1990+NA opp en rekke stikkord for hva det skal legges vekt på. Kontrollen skal utføres av en annen person enn den eller de som har utført prosjekteringen, men det kan være en person i samme firma. Denne kontrollen skal også bekrefte at egenkontroll er gjennomført og dokumentert. Utvidet kontroll (DSL3) kan, for prosjekteringskontrollklasse PKK2, begrenses til en kontroll av at egenkontroll og intern systematisk kontroll er gjennomført og dokumentert av det prosjekterende foretaket. Det forutsettes at det utføres en uavhengig kontroll i henhold til byggesaksforskriften SAK siste ledd /12.2/. Den uavhengige kontrollen vil da være begrenset av at kontroll etter standarden er gjennomført og dokumentert. Prosjekteringsarbeidene skal, i henhold til NS-EN pkt. 1.3 /12.12/ samt NS-EN 1990 pkt. 1.3 /12.4/, utføres av tilstrekkelig kvalifisert og erfarent personell. Det er med andre ord bare stilt generelle krav til kompetanse for rådgivende ingeniør når det gjelder prosjektering og kontroll. Dersom det er ønskelig med spesielle krav anbefales det at kravene formuleres i prosjektbeskrivelsen for de rådgivende tjenestene. Det er vanligvis rådgivende ingeniører som utfører utvidet kontroll i byggherrens regi. Kontrolløren skal ifølge NS-EN 1990 pkt. NA.A1 (904.4) «ha tilstrekkelig kjennskap til produksjons-

75 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 68 laget og de prosjekterte løsningene samt den nødvendige erfaringen og faginnsikten til å kunne gjennomføre kontrollen på en hensiktsmessig måte.» Dette er generelle krav til kompetanse som i praksis ikke kan brukes til konkrete krav. Kontroll av prosjekteringsarbeidet er en forutsetning for at sikkerhetsnivået skal bli som forutsatt i NS-EN 1990+NA. Ved å øke kontrollomfanget utover minimumskravet, vil også sikkerhetsnivået øke, dvs. at risiko for svikt blir mindre, fordi sannsynligheten for å oppnå tilsiktet kvalitet øker. Det er vanskelig å kvantifisere betydningen på sikkerhetsnivået av økt kontroll av prosjekteringsarbeidet og utførelsen, men effekten kan være betydelig. Beregninger har vist at økt kontroll, under gitte forutsetninger, kan øke sikkerheten med tanke på bestandighet like mye som mm tillegg i overdekning /12.16/ Materialvalg / belegg Generelt Å prosjektere kun etter dagens konstruksjonsstandard, NS-EN :2004+NA:2008 Eurokode 2, uten belegg, krever mye av både prosjektering og utførelse. Krav om maks 0,30 mm beregningsmessige riss, etter tabell NA.7.1N i NS-EN NA, for derved å tilfredsstille aktuell eksponeringsklasse, XD3, for parkeringshus, kan likevel gi lekkasjer gjennom betongen om riss er gjennomgående. For dekker i parkeringshus er et min. krav på 0,10 mm for gjennomgående riss å anbefale for å sikre mot lekkasjevann på biler. Dette vil kreve mye armering. Løsninger basert på ovennevnte forutsetninger krever normalt injisering av riss som uansett vil komme. NS-EN /12.13/gir krav til tette konstruksjoner og bør være viktig tilleggsstandard å benytte om ikke tetthet besørges av belegg. Påkjenning på parkeringsanlegget fra biler varierer mye. Ved innkjøring er det gjerne størst trafikk / slitasje, gjerne svinger og ramper som øker slitasje og sprut. Jo lenger man kommer fra innkjøringen desto mer avtar både slitasje og kloridpåkjenning. Soneinndeling kan være innkjøring, svinger, ramper, rette transportsoner, parkeringsplasser, vegger / søyler, gangarealer, flater utsatt for solbestråling og arealer med forskjellig trafikkbelastning. I praksis deles det opp i rel. få soner hvor krav til mest påkjente flate også får gjelde alle flater innfor definert sone. Spesielt er det også å skille mellom gulv på grunn, mellometasjer og parkeringsarealer på tak. Se ellers kap 11. Gulv på grunn For gulv på grunn kan det ofte synes som om riss og sprekker er uunngåelig. Det er viktig å gi gulvet mulighet til å bevege seg på underlaget (Bl.a. fuge rundt søyler og andre fastholdningspunkter) Å armere, for å oppnå rissfordeling, gir svært mye armering. Ca ganger mengde minimumsarmering etter betongstandarden blir resultatet om betongens strekkapasitet < armeringskapasiteten. Formel for min.armering etter Eurocode 2 pkt. /12.12/ pkt : Asmin = 0,26*fctm/fyk*bt*d < 0,0013*bt*d - hvor:

76 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 69 bt=1m for dekkekonstruksjoner (for bjelker se standard). d=avstand senter strekkarmeringstverrsnitt til betongoverflate på trykksiden i mm fctm=middelverdi av betongens aksialstrekkfasthet fyk=armeringens karakteristiske flytegrense, normalt 500MPa. I praksis vil det meste av rissutviklingen skje før full fasthet er nådd slik at også mindre armeringsmengde har rissfordelende effekt. Forøvrig gir krav til M40 betong større både trykk og strekkfasthet enn etter definert fasthetsklasse og dermed mer armering for å oppnå rissfordeling. Norsk betongforening sin nye publikasjon nr. 15 Betonggulv "Gulv på grunn og påstøp" /12.14/ er å anbefale. Dagens versjon er fra 1998, men ny og revidert utgave er forventet å komme ut i Mange løsninger av støpeskjøter og fuger praktiseres, se ref. /12.14/. Skjøter som defineres som levende kan løses som følger: Man avslutter armeringen på to sider av en støpeskjøten og støper inn dybler eks. ø 16 c 500 sentrisk i tverrsnittet. Den del som kommer i siste utstøpning gjøres heft-fri ved grease eller på annen måte slik at horisontal bevegelse kan skje og vertikal differansesetning unngås se fig Figur Levende fuge i gulv på grunn Mellometasjer Det er i etasjeskillene i parkeringshuset at skadepotensialet er størst og konsekvenser av mangler i prosjektering, utførelse og vedlikehold blir mest omfattende. Prefabrikkerte løsninger (hulldekker og DT-elementer) bør gis en godt armert påstøp etter retningslinjer som gulv på grunn vedr. både fuger og armering. Påstøpen er også ofte et bærende element for stabilitet, dvs. for overføring av horisontalkrefter fra vind og jordskjelv. HUSK: Temperaturbevegelser blir ofte undervurdert eller neglisjert. En fullstendig fastholdt, men i utgangspunktet spenningsløs, betongkonstruksjon vil f.eks. ikke tåle en temperaturreduksjon på mer enn ca. 10 o C før strekkapasiteten overstiges og betongen risser opp. Parkeringsdekker inkl. nederste soner av vegger og søyler skal utføres i henhold til krav om vanntetthet. Dvs. for overflater uten belegg gjelder M40 som krav til betongen. Sprutsone for vegger og søyler kan regnes til 0,3-0,5m generelt og gjerne økes ytterligere i utsatte soner. Det er orientert mer detaljert om belegg i kap. 11. Likevel må det presiseres viktigheten av slitestyrke, elastisitet og vedlikeholdsrutiner / intervaller.

77 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 70 Parkeringsarealer på tak Det som gjør parkeringsarealer på tak annerledes enn mellometasjer er i første rekke solbestrålingen, nedbørspåkjenning/høy fuktighet i kombinasjon med frost. I gunstig regning gjelder at man for takparkering som oftest har husets minste trafikkbelastning samt en mindre kloridpåkjenning da klorider tynnes ut og dreneres vekk i større grad enn for bygget for øvrig. Hulldekkeløsninger spesielt Man har sett mange bevegelsesskader p.g.a. dårlig utstøpning mellom elementer og ingen eller svak påstøp på elementer. Beste løsning vurderes å være en solid påstøp (70-100mm) med min. 335 nett som armering. Man kan velge ikke konstruktivt samvirke eller konstruktivt samvirke: IKKE KONSTRUKTIVT SAMVIRKE: Glideskikt mellom element og påstøp Betyr ekstra last men reduserer oppsprekking / lekkasjer. KONSTRUKTIVT SAMVIRKE: Blastre overflaten før armering. Påfører epoksyliming eller tilsvarende (vått i vått) før støp Økt bærekapasitet. Beregningsmessig dimensjoneres det ikke med noen form for mellomløsning selv om man alltid vil ha friksjon mellom de to lag. Merk at påstøp over opplegg vil kunne få strekk og derved riss på samme måte som en for en plasstøpt konstruksjon. Størrelsesorden vil imidlertid bli mindre da egenlasten allerede er tatt av elementene når påstøp utføres. Påstøp vil i tillegg til sammenbinding av elementer bidra til byggets totale stabilitet som stiv kraftoverførende skive. Kan man styrke fuger på annen måte, f.eks. ved å sveise elementene sammen, som for DTelementer, kan dette være et alternativ til robust påstøp DETALJERING Fuger plassering og utforming Generelt anbefales at alle horisontale fuger løftes noe fra planet så ikke vann får anledning til å søke fugene. De nederste mm av vegger og søyler bør også gis beskyttende belegg. I spesielt utsatte områder som innkjøringssoner vil det kunne være behov for belegg 1 m over gulv. Overgang dekke vegg/søyle bør utføres med hulkil. Der man har fuger / sprekker i slike overgangssoner er det spesielt viktig med løsninger som hindrer klorider adgang til betong. Figur Forhøyet fugeløsning Når elastisk fugemasse skal legges må fugen være ren, tørr og fri for støv, løse partikler og slam. Eventuelt bør fugen sandblåses, sandvaskes eller høytrykkspyles. Fuging under 10 o C må bare skje i samråd med leverandør.

78 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 71 Bunnfyllingsmaterialet for fugen skal være tørt og fylle hele fugebredden. Best egnet er varmebestandig bunnlist. Polyestertau kan også benyttes. Selve fugen utføres etter leverandørs anvisning. Det er imidlertid viktig at fugebredden blir korrekt prosjektert og at man tar hensyn både til de forventede bevegelser i fugen og til den maksimale tillatte bevegelsen i fugemassen. Figur Fuge mot vegg ved opplegg Figur Fuge mot vegg når det ikke er opplegg Figur Fugeløsning når fuge etableres mellom elementer. Skjøt smøres med heftbrytende materiale samt dybler på den ene siden. Anbefalt forhøyning av fuge er angitt i mm. Figur Fuger med forhøyet skjøt over opplegg.

79 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 72 Figur Dilatasjonsfuge alternativ 1) 1) Betong 2) Lim av element 3) Spesialelement som sakser over skjøt 4) Elastisk membran 5) Fugemasse 6) Underlagsplate som element skal kunne bevege seg på. 7) "Backing-stang" 8) Maksimal fuge bredde 9) Belegg 10) Topplag belegg Figur Dilatasjonsfuge alternativ 2) Lavbrekk fall mot sluk? Lavbrekk ønskes i utgangspunktet ikke om ikke laveste punkt har sluk. Den vanligste praksis i dag er likevel ca. horisontale dekkeflater uten sluk. En løsning uten fall og sluk innebærer at en tett konstruksjon, som hindrer kloridinntrengning, blir spesielt viktig i tillegg til rutinemessig renhold. Skal man sikre avrenning til sluk er fallforhold > 1/50 å anbefale. Om det benyttes sluk så er dette også et potensielt lekkasjepunkt som må løses forsvarlig etter leverandørs anvisning Slitasje Belegg bør velges med tanke på slitasjeegenskaper. Det kan være aktuelt å ha forskjellige beleggsløsninger der man har lite slitasje og mye slitasje se kap 11. FDV-dokumentasjon skal inneholde beskrivelse av vedlikehold for belegg.

80 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD Ikke planlagte sprekker og riss Hvordan oppstår riss? En utbredt misforståelse er at om man legger inn nok armering vil ikke riss og sprekker oppstå. Nedenfor er det gjort forsøk på forklaring av hva som gir ikke planlagte riss og sprekker i betongen. Armering kan tøyes ca. 0,2% av sin lengde før materialet "flyter", dvs. blir permanent deformert og ikke lenger oppfører seg elastisk. Figur Arbeidsdiagram betong og armering. Ca. det samme gjelder for betong ved trykkpåkjenning. Ved ca. 0,2% sammentrykking når betongen sin elastiske begrensning. Betong, utsatt for strekk, sprekker imidlertid opp allerede ved ca. 10% av grense for elastisk trykktøyning, dvs. ved ca. 0,02%. Rett før betongen risser opp har armeringen kun en spenning tilsvarende ca. 10% av sin kapasitet og bidrar lite til total strekkapasitet. Opprissing skjer - og plutselig skal armeringen ta alt strekk. Risset åpner seg enten til armeringen er sterk nok til å ta alt strekk innenfor det elastiske området, eller den går over i flytefase. Opprissingen fører normalt til at lasten avtar (svinn/kryp/temperatur). Deretter har er alternativ 1) Armeringen har kapasitet og tar lasten (Stor armeringsmengde og rissfordeling kan skje) eller 2) Armeringen flyter og sprekken utvider seg til last = kapasitet 3) Armeringen går til brudd etter stor deformasjon. Figur viser spenning i armeringen på begge sider av et riss. Blå strek viser ca. nivå under 500MPa (armeringens flytegrense) for at armeringen skal være rissfordelende. Det vil si at stekkapasiteten i armeringen må være større enn strekkapasiteten i betongen. I praksis er dette flere ganger standardens krav til minimumsarmering se pkt Armering, med kapasitet mindre enn betongens stekkapasitet, gir relativt store sprekker i f.eks. gulv på grunn. Armeringen flyter til lasten avtar. Figur

81 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 74 For at armering i betong skal ta strekk må betongen risse opp. Figur viser momentdiagram og hvor strekk oppstår i bjelke når konstruksjonen får belastning. Tallet I betyr stadium I = uoppsprukket tverrsnitt og Tallet II betyr stadium II = oppsprukket tverrsnitt Bjelken blir mye "mykere" = mindre stiv når den risser opp Stivhet er vist i nederste figur. Døde riss Figur Svinn og krypriss / sprekker vil etter en del tid etter utstøpning stabilisere seg og være enkle å reparere ved å fylle sprekkene med et egnet materiale (injiseres eller primes). Levende riss Vekslende temperatur og ytre belastning vil medføre at både ikke planlagte og planlagte sprekker og riss opptrer som "levende". Er de planlagte, som dilatasjonsfuger eller støpeskjøter / svinnfuger må de behandles som fuger. For ikke planlagte sprekker, riss, som opptrer etter overtakelse, må disse behandles som skader og repareres i henhold til dette. Anbefalt løsning for alle typer levende sprekker/riss er: Man mørtler opp på begge sidene av sprekk slik at vanndammer ikke blir stående i sprekken. Det legges ned fugesnor og egnede elastisk fugemasser. Belegg avsluttes på hver side av sprekken. Oppstår sprekker i belegget i ettertid, må duk legges inn eller fuge etableres. Hulkiler En metode som kan anbefales: o Man lager en overgang med tungeskje. Denne kan lages i mørtel eller sand/epoksy. (90 overganger mellom dekker/vegg frarådes). o Det primes for å oppnå maksimal heft. o Den elastiske membranen lages av belegget. Den kan f.eks. blandes med egnet fortykkelsesmiddel slik at det får en god tykkelse. o Løsning kan utføres både på betong, asfalt og støpeasfalt. o 200 mm ut fra vegg og 150 mm oppover vegg/søyle pleier å holde. o Er det fukt fra bakveggen, vil belegg lett løsne noe som må sjekkes ut før utførelse av løsningen.

82 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 75 Hulkiler bør etableres i alle overganger mellom plane flater hvor det legges belegg. Figur viser søylefot som med fordel kunne hatt belegg både på søylefot og noe opp på stålkonstruksjonen. Figur Plasstøpte konstruksjoner spesielt Brudd i plasstøpte konstruksjoner oppfører seg annerledes enn for prefabrikkerte løsninger ved at bruddformen er mer "seig". Som oftest har plasstøpte konstruksjoner også en bedre evne til "momentomlagring" dvs. ekstra sikkerhet mot brudd. Vanligvis tåler plasstøpte konstruksjoner mer skade og deformasjon før eventuelt sammenbrudd. Dette er gunstig som varsling ved skader eller overbelastning. Kontroll med svinn og temperaturbevegelser er viktig samt å gardere med belegg som kan motstå uforutsigbare sprekkdannelser. Plasstøpte konstruksjoner kan være både slakkarmert og spennarmert. SLAKKARMERT SPENNARMERT (Etterspent) Figur Figur For begge typer konstruksjoner er konstruktørens faglig kompetanse i vurdering av forventet rissutvikling, innspenningsforhold og mulig kraftomlagring viktig. Etterspente betongkonstruksjoner kan synes som det klart beste-alternativet for å oppnå en tett betong og beskyttet armering. Løsningen byr imidlertid på utfordringer i alle randsoner hvor bevegelsene vil være større enn for slakkarmerte løsninger. Sprekkfrihet betinger at betongen har spennarmering i begge hovedretninger og derved står under trykk i alle retninger.

83 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD BESKRIVELSESEKSEMPEL Armering og betong Generelt Dette eksempelet er i samsvar med NS 3420 Del L Betongarbeider. Eksemplet omfatter et slakkarmert, plasstøpt betongdekke i et parkeringshus med parkering både på og under dekket. Dekket prosjekteres for 50 års dimensjonerende brukstid. Beskrivelsen av forskalingsarbeidene er ikke tatt med. Armerings- og betongarbeidene er beskrevet. Beskrivelsen skal omfatte følgende, når det er relevant: Armering Armeringstype o Kamstenger (NS /3) o Nett (NS ) o Rustfritt kamstål (NS ) o Fiber (Stålfiber NS-EN , polymerfibre NS-EN ) o Spennarmering (NS-EN NA) Nominell armeringsoverdekning (NS-EN NA) Tillatte avvik for armering (NS-EN NA) Utførelsesklasse Støping Betong o Fasthetsklasse for betong (NS-EN 206+NA) o Eksponeringsklasse (NS-EN NA) o Bestandighetsklasse (NS-EN 206+NA) o Eventuelt bruk av sulfatbestandig bindemiddel (NS-EN 206-NA) o Kloridklasse (NS-EN 206+NA) o Tilslagets største tillatte diameter Dupper (NS-EN 206+NA) o Minste verdi av det grove tilslagets øvre diameter Dlower (NS-EN 206+NA) o Sulfatmotstandsklasse (NS-EN 206+NA) o Vanntett betong (NS-EN 206+NA) o Slitasje (NS-EN 206+NA) Utførelsesklasse (NS-EN 1990+NA) Toleranseklasse (NS-EN NA ev. andre) Herdetiltak (NS-EN 206+NA og NS-EN NA)

84 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 77 Eksempel på beskrivelse av slakkarmert plasstøpt dekke. LC Armering LC ARMERING MED KAMSTENGER Armeringsklasse: B500NC Diameter: 20 mm Utførelse og kontroll: Utførelsesklasse 2 I tillegg skal det på tegningene stå nominell overdekning (i dette tilfellet 50 mm) og tillatte avvik (i dette tilfellet minusavvik 10 mm og plussavvik avhengig av dekkets tykkelse). LG Støping, herding og overflatebearbeiding av plasstøpt betong LG PLASSTØPT NORMALBETONG Konstruksjonsdel: Dekke Fasthetsklasse: B35 Bestandighetsklasse: MF40 Kloridklasse: Cl 0,10 Utførelse og kontroll: Utførelsesklasse 2 Herdetiltak: Valgfritt etter NS-EN NA I tillegg skal det på tegningene/beskrivelsen gis informasjon om eksponeringsklasse, om det skal brukes sulfatbestandig bindemiddel, Dupper, Dlower, sulfatmotstandsklasse, vanntett betong og slitasje.

85 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD Belegg For fleksibelt herdeplastbelegg i mellometasje med krav til rissoverbygging Underlag: Betonggulv bestandighetsklasse MF40 Post Kode Meng de TA 2.32 Mekanisk forbehandling - AREAL Areal (m 2 ] Pris Sum TA TK 3-9 Bygningsmateriale: Betong Overflate: Ubehandlet Lokalisering (NS punkt 4, y5) Flate som skal behandles: - Opplysninger om flatens beskaffenhet, for eksempel: Brettskurt - Flatens utforming, gjerne med henvisning til tegning, for eksempel: Rektangulær gulvflate - annet, for eksempel: Forbehandling kan bare utføres i tidsrommet..p.g.a. støy. Metode: Krav til overflate etter forbehandling: - Fall på gulv skal være som før forbehandling, Eventuell sliping, fresing lokalt i forbindelse med renner, sluk spesifiseres - Toleranser for gulvflater skal ikke ha større avvik en det var før forbehandling. Blastring Sementslam (og/eller membranherder og/eller andre forurensninger) i betongoverflaten fjernes med blastring. Blastring foretas i en lengderetning med stålfraksjoner egnet for betongmaterialer. Etter blastringen støvsuges gulvet grundig til overflaten er ren og fri for betongstøv og stålkuler. STØPT PLASTBELEGG Areal [m 2 ] Konstruksjon: Gulv Armering: Uarmert Overflate: Ru overflate Lokalisering: (NS punkt 4, y5) Underlag:

86 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 79 - Betong bestandighetsklasse MF40 - Flatens utforming, gjerne med henvisning til tegning, for eksempel: rektangulær gulvflate - Toleranser: Ikke større avvik enn før installasjon av belegg. Toleranseklasse PB. - Før utførelse av arbeider beskrevet under denne post, skal betongundergulvet ha tørket ut til en relativ fuktighet 90 % og inneha en temperatur på min. 12ºC. Relativ luftfuktighet må ikke overstige 70%. Underlagstemperaturen skal være 3 0 C over duggpunktet. Påkjenninger: - Trafikkbelastning: personbiltrafikk, med en viss andel piggdekk vinterstid, se krav til materiale - Kjemisk belastning: vann med veisalt, søl av bensin, olje, diesel fra biler, se krav til materiale - Annet: dynamiske riss som følge av bevegelser i dekke se krav til materiale. Gjennomsnittlig tykkelse: 3 mm i områder med moderat trafikkbelastning (P-felt og rette kjørebaner mellom P-felt). 5 mm i områder med stor trafikkbelastning (kjørebaner med sving) Minimumtykkelse: som gjennomsnittlig tykkelse Materialer: (skal dokumenteres med ytelseserklæring fra produsent) - Skal tilfredsstille kravene til SR i NS-EN 13813, som følger; Slitestyrke ihht NS-EN : AR1 Slagstyrke ihht NS-EN 6272: klasse Heftfasthet ihht NS-EN : 2.0 og i tillegg følgende krav i NS-EN : - Krav til slitestyrke NS-EN 8313 (se over) benyttes - Krav til sklisikkerhet ihht EN : klasse: lav risiko for å skli - Krav til Kapillær absorpsjon og permeabilitet for vann ihht EN : W 0,0 kg/m2 h 0,5

87 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 80 TK8.1 TK8.2 - Krav til permeabilitet for vanndamp ihht EN ISO /2, klasse II - Krav til motstand mot konsentrert kjemisk eksponering ihht EN ISO : maks reduksjon av hardhet lik 50 % for følgende kjemikalier/ konsentrasjoner/temperaturer: - Krav til rissoverbygging ihht EN : Klasse B3.2 - Krav til brannklasse ihht EN :. (avhengig av brannteknisk vurdering) Valgfri klasse etter NS-EN 13813: Fleksibelt herdeplastbelegg av typen.. Andre krav: - Farge:.. - Annet: I arealer med stortrafikkbelastning skal benyttes et spesielt hardt tilslag med hardhet 9 (Mohs skala) dersom det tilbys et flersjiktsbelegg (slurrybelegg) TK3 y1 SUPPLERENDE ARBEIDER NB Følgende delprodukter beskrives med andre postgrunnlag - Avrettingslag, se TA Fuktmåling i undergulv, se TA8.2 - Tetting med elastisk fugemasse, se SF3.1 - Tetting med plastisk fugemasse, se SF3.2 AVSETTING AV FUGER Samlet fugelengde[m] TK8.3 Lokalisering: (NS punkt 4, y5) Andre Krav: Fuger skal avsettes i støpt plastbelegg over alle bevegelsesfuger i undergulvet STØPT SOKKEL I STØPT BELEGG Samlet sokkellengde [m] Lokalisering: (NS punkt 4, y5) Utførelse: - Bygningsdeler med sokkelløsning og detaljer, for eksempel med henvisning til detaljtegning.

88 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 81 - Overflate vegg: Materialer: Pigmentert herdeplast coatingsystem Inkl. primer av typen.. Skal tilfredsstille kravene til type SR i NS-EN og i tillegg følgende krav i NS-EN : - Krav til Kapillær absorpsjon og permeabilitet for vann ihht EN : W 0,0 kg/m2 h 0,5 - Krav til motstand mot konsentrert kjemisk eksponering ihht EN ISO : maks reduksjon av hardhet lik 50 % for følgende kjemikalier/ konsentrasjoner/temperaturer: Dimensjon: Høyde: Tykkelse: Form: Andre krav: Farge: STØPT HULKIL I STØPT BELEGG Samlet hulkillengde [m] Lokalisering: (NS punkt 4, y5) Utførelse: - Bygningsdeler med hulkilløsning og detaljer, for eksempel med henvisning til detaljtegning og løsning for å unngå sprekkdannelse: - Overflate vegg: Materialer: Herdeplast mørtel av typen Dimensjon: Høyde: Bredde: Form: Annet: Farge:

89 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 82 Referanser 12.1 PBL Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan og byningsloven) 12.2 SAK10. Byggesaksforskriften av utfyller plan- og bygningslovens regler om byggesaksbehandling, kvalitetssikring og kontroll, om tilsyn, om godkjenning av foretak for ansvarsrett og om reaksjoner der reglene ikke er fulgt TEK10 For nr. 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggeteknisk forskrift) 12.4 NS-EN 1990: A1:2005+NA:2016 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner NS-EN : NA:2008 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner, del 1-1 Allmenne laster Tetthet, egenvekt og nyttelaster i bygninger NS-EN : NA:2008 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner, del 1-2 Allmenne laster Laster på konstruksjoner ved brann NS-EN : NA:2008 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner, del 1-3 Allmenne laster Snølaster NS-EN : NA:2009 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner, del 1-4 Allmenne laster Vindlaster NS-EN :2003+NA:2008 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner - Del 1-5: Allmenne laster - Termiske påvirkninger NS-EN : NA:2008 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner, del 1-6 Allmenne laster Laster under utførelse NS-EN : NA:2008 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner, del 1-7 Allmenne laster Ulykkeslaster NS-EN : NA:2008 Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner, del 1-1 Allmenne regler og regler for bygninger NS-EN : NA:2009 Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner - Del 3: Siloer og beholdere Norsk betongforenings publikasjon nr. 15. Betonggulv-Gulv på grunn og påstøp SPENCON Brosjyre om parkeringsanlegg Milan Holický: Effekt av ulikt kontrollomfang for pålitelighetsindeks β. Privat kommunikasjon, juli BYGGDETALJBLADER Byggdetaljblad Parkeringsplasser og garasjeanlegg Industrigolv av betong på grunnen Tak for biltrafikk og parkering Legging av fugefrie plastbelegg på golv Tettematerialer for fuger. Gruppering og terminologi Fugemasser. Egenskaper og materialvalg Skader på industrigolv av betong. Årsaker og utbedring

90 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD UTFØRELSE 13.1 UTFØRELSE AV BETONGARBEIDER, UNDERLAG FOR BELEGG Bygging av parkeringsarealer utføres i totalentreprise eller hovedentreprise der selve beleggsarbeidene normalt utføres som underentreprise. Betongarbeidene, som er grunnlaget og underlaget for beleggene utføres i henhold til NS-EN NA /13.1/ og skal være prosjektert i henhold til NS- EN 1992+NA /13.2/ Det er egne krav til kompetanse for utførelse av betongarbeidene, beskrevet i NS-EN Prosjektering og utførelse av betongunderlaget bestemmer om det kommer sprekker eller riss i betongkonstruksjonene. De bærende betongkonstruksjonene kan være basert på betongelementer eller plasstøpt betong. Ved bygging med hulldekker er det meget vanskelig å forutsi hvor det risser/sprekker, både over hvilke opplegg og mellom hvilke elementer. Det anbefales derfor å utføre en påstøp som underlag for belegg for begrense risikoen for riss og sprekker. Påstøper må ha tykkelse mm eller tykkere som anbefales armert med tanke på rissviddebegrensning. Slike påstøper er nærmere beskrevet i NB Pb. 15 Gulv på grunn /13.3/. Bygging med DT-elementer gir en større trygghet mot riss/sprekker da elementene er sveiset sammen med stålplater. Erfaring tilsier at det kan legges belegg direkte på elementene med forsterkning over fugene mellom elementene. Det vil være bevegelse i konstruksjonen blant annet på grunn av temperatur så konstruksjonsfuger må prosjekteres. Ved bygging med plasstøpt betong må rissvidder prosjekteres. Prosjekteres det med rissvidder som vann kan komme gjennom må det planlegges belegg for å få betongdekket vanntett. Alt betongarbeid må planlegges slik at det kan utføres riktig første gang. Om det støpes et lite privat garasjegulv eller et større parkeringshus må arbeidet være planlagt for å oppnå forventet kvalitet. Det er forskjellige krav til utførelsen, ut fra hvilken utførelsesklasse konstruksjonen er definert i, henholdsvis 1, 2 eller 3. For å sikre at en planlagt betongkonstruksjon blir som forventet kreves det kompetanse og erfaring ved utførelsen. Kravene til planlegging, forarbeid, utførelse, kontroll og dokumentasjon er beskrevet i NS-EN 13670, Utførelse av betongkonstruksjoner. Produksjonsunderlaget skal angi alle forberedende aktiviteter, som utarbeidelse av støpeplan og utførelsesklasse skal angis. Dokumentasjon av utførelsen er i prinsippet kun en verifikasjon det utførte arbeidet. Det må derfor legges vekt på at utførelsen er håndverksmessig riktig og at kvalitetssikringen ivaretas. NS-EN Utførelse av betongkonstruksjoner beskriver krav til kompetanse. Dette er beskrevet i pkt Støping av gulv/dekker Dekkestøper utføres i de fleste tilfeller under åpen himmel. Dette stiller krav til planleggingen spesielt med tanke på været når det skal støpes. Tiltak før, under og etter støping må bestemmes ut fra været, om det er sol og vind, regn eller vinter med tørr luft og kulde.

91 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 84 Ved støping av dekker skal betongen legges ut systematisk fra den ene siden til den andre, vist på figur Figur : Utlegging av betong ved dekkestøp, gunstig og ugunstig. Støpefronten skal være så kort som mulig og skal være rett. Betongen skal legges ut på rett sted med en gang og skal ikke flyttes med vibratoren. Betongen skal legges ut jevnt og ikke i hauger som vibreres ut. Figur : Utlegging av betong ved dekkestøp, jevn og i hauger. Betongen bør ha en konsistens som begrenser risikoen for separasjon. Ved støping av gulv på grunn, dekker og bunnplater, spesielt med betong med lave masseforhold, er det viktig å ha kontroll på mengden og konsistensen til sementlimet. Det er mye skader i form av riss og bom i toppen av støpte gulv. Dette skyldes hovedsakelig at det benyttes betong som har separasjon i sementlimet, som vist i figur x x. Betongen kan bli utlagt ujevnt slik at limparasjonen blir større lokalt og bearbeiding med tungt glatteutstyr er med på å rive løs det separerte limsjiktet. Figur : Homogen og pastaseparert betong, ved dekkestøp.

92 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 85 Vibratoren skal stikkes loddrett raskt ned og dras sakte opp. Hvis vibratoren slenges horisontalt i betongen vil betongen lett separere og dette kan gi skader på toppen av gulvet etter glatting. Figur : Eksempel på feil og riktig vibrering ved dekkestøp. Vibratoren skal benyttes systematisk med maks avstand 10 x diameteren på de store flatene og 2-4 x diameteren langs kantene. Ved støping av tykke dekker er det alltid risiko for plastisk setning. Dette forhindres ved å la betongen sette seg mellom lagene og utføre vibreringen lagvis inn i underliggende lag. Ved tykkelser > 40 cm bør dekket støpes lagvis i tykkelser på 30 til 40 cm i hvert lag og nest siste laget avsluttes rett under armeringen slik at topplaget blir cm tykt. Når topplaget legges ut og vibreres sammen med nest siste laget vil revibreringen begrense risikoen for plastisk setning. Figur : Anbefalte lagtykkelser ved dekkestøp. Parkeringsdekker skal støpes med betong bestandighetsklasse M(F)40. M(F)40-betongene har lite vann, og det har lett for å oppstå plastiske svinnriss. Dette krever at det benyttes herdemembran umiddelbart etter at betongen er støpt ut, før brettskuring. Herdemembranen som benyttes etter utstøping, må være egnet til formålet. Det vil si at den ikke bør være basert på voks eller lignende, som kan gi dårlig heft hvis det senere skal legges belegg. Dekking med plast er mer effektivt enn påsprøyting av herdemembran, men det er i praksis ofte vanskelig å få til. Betongen brettskures/glattes, og den bør deretter vannes og dekkes med plast tilstrekkelig lenge. Produksjonsunderlaget stiller av og til krav til lengre tid for etterbehandling enn det som er beskrevet i NS-EN Gode herdebetingelser er først og fremst viktig for overdekningssonen, som er den delen av konstruksjonen som skal beskytte armeringen. Prosjekteringsgrunnlaget skal gi eksakt krav til va-

93 PARKERINGSHUS - PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 86 righeten av herdetiltakene, type herdetiltak og angivelse av herdeklasse. Hvis ikke annet er beskrevet gjelder herdeklasse 3, som er herdetiltak inntil 50 % av 28 døgns trykkfasthet er oppnådd i overdekningssjiktet. Ved å utføre herdetiltak i henhold til herdeklassene vil: - plastisk svinn minimeres, - tilstrekkelig fasthet i overflatesjiktet sikres, - tilstrekkelige bestandighetsegenskaper for konstruksjonens overflatesjikt sikres - det beskyttes mot skadelige værforhold og mot frysing. Støp av dekker, bunnplater og gulv på grunn under åpen himmel krever planlegging. Det kreves kunnskap både om betongsammensetning, med avbindingstid og retardering og utførelse av selve dekkestøpen. Utførelsen kan kreve flere arbeidslag da utlegging, avtrekk og påføring av herdemembran ikke er ferdig før skuringen starter. Herdetiltak, med vann og plast må på varme sommerdager startes før skuring og glatting er ferdig på hele dekket, slik som vist på figur xx. Støping ute vinterstid krever ofte bruk av størkningsaksellerator for å kunne pusse betongen samt herdetiltak som tildekking og fyring for å unngå frostskader. Vann og plast Skuring Utlegging, Vibrering Dissing og Herdemembran Figur : Herdetiltak ved dekkestøp. Ved bruk av M(F)40 betong, anbefales det ikke stålglattet overflate, kun glattskurt. Det er registrert delaminering i overflatesjiktet på golv med bestandighetsklasse M(F)40 der skadeårsakene er vurdert til en kombinasjon av luftinnhold og stålglatting. Og betongens iboende egenskaper gir ved riktig hedetiltak høy fasthet i overflatesjiktet slik at stålglatting ikke er nødvendig. Detaljert beskrivelse av golv på grunn finnes i Norsk Betongforenings publikasjon 15 /10/. Overflatebearbeiding av betongen har definerte toleranser i NS-EN 13670, tabell NA.G.5.a Toleranser for overflater ut fra metodene avtrekk, brettskuring eller stålglatting. Toleransene kan oppnås også ved andre metoder, for eksempel kan en brettskurt (glattskurt) overflate tilfredsstille samme kravet som en stålglattet flate. Det må nevnes at en brettskurt overflate vil være bedre egnet som underlag for et belegg enn en stålglattet flate da det er enklere å utføre forbehandling og sikre heften til underlaget. Det viktige er at toleransene er som beskrevet.