Interne virkninger i virksomheten
|
|
- Leon Stene
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vedlegg 1 til Søknad om medfinansiering av digitaliseringsprosjekt Sentrale forutsetninger i kost- og nyttevurderingene Interne virkninger i virksomheten Prissatte nyttevirkninger Navn på virkning Beskrivelse av virkningen, hvorfor/hvordan virkningen oppstår Tidsbesparelser NGU vil kunne frigi ressurser i form av tid ved at vi sparer tid på innlegging informasjon fra grunnborere. Videre vil vi legge om arbeidsrutinene ved at kartleggingen skjer etter nye prinsipper og at metoder og modeller utvikles slik at kartleggingen av undergrunnene blir mer effektiv og riktigere. I tillegg vil systemet sørge for hyppigere og mer målrettet interaksjon med interessenter på en måte som gjør at mer data om undergrunnen legges inn av eksterne og NGU kan bruke tid på å kvalitetssikre og forske på datasettene. Sentrale forutsetninger bak prissetting En viktig forutsetning er at regleverket er tilpasset slik at grunnborere faktisk bruker systemet for innrapportering. Videre er det sentralt at NGU klarer å endre arbeidsrutinene slik at mer og riktig informasjon om undergrunnen kanaliseres ut gjennom APIene så raskt som mulig og at metodikken blir en sentral del av NGUs verdigrunnlag og løsning. Nåverdi i kroner ,- Reduksjon i drift- og vedlikeholdskostnader NGU vil trolig kunne redusere noe av driftskostnadene ved at vi effektiviserer måten vi lagrer informasjonen på. Bedre løsninger med hensyn på effektiv håndtering av data inn og ut av systemene er ønskelig. Dette betyr i praksis mer forutsigbarhet i spørsmål omkring sikker lagring, både med hensyn på software, hardware og rutiner. Arbeidet internt i virksomheten må være koordinert på best mulig måte slik at vi unngår lagring av undergrunnsdata i flere løsninger og etter ulike modeller. En samlet struktur og metoder for leveranser av data om undergrunnen vil virke positivt på drifts- og vedlikeholdskostnadene ,-
2 Prissatte kostnadsvirkninger Navn på virkning Beskrivelse av virkningen, hvorfor/hvordan virkningen oppstår Investeringskostnader Alle kostnadene knyttet til de nye IKT-systemene er i virksomheten relatert til: Systemutvikling og planlegging, inkludert konsulenttjenester og internkost. Innkjøp av system og utstyr Implementeringskostnader, inkludert konsulenttimer og internkost. Opplæringskostnader, inkludert konsulent og internkost. Sentrale forutsetninger bak prissetting Kostnadene er i all hovedsak knyttet valg av og bruk av konsulent(er) og leverandører. Vi ser for oss en prosess hvor valg av konsulent blir viktig og særlig viktig blir sammensetningen av prosjektgruppa internt på NGU. En effektiv prosjektledelse er en forutsetning for å lykkes. Vi har sett for oss at NGU i arbeidet med dette prosjektet setter av 3,2 årsverk i 2016, 5 årsverk i 2017 og 6,7 i I tillegg ser vi det som sannsynlig at vi trenger mer konsulentbistand i 2018 enn Vi legger opp til en økning i kostnadene fra 2016 til 2018 ettersom kompleksiteten i prosjektet øker og leveransene av APIer også blir mer krevende rent organisatorisk frem mot Nåverdi i kroner ,- Drift- og vedlikeholdskostnader som følge av nye systemer Kostnadene vil være knyttet til drift og vedlikehold av den automatiserte innrapporteringsrutinen og leveranser av undergrunnsdata. Inkludere både interntimer og kostnader til hardware og software. Leveransen av automatiserte innrapporteringsrutiner vil være klar i løpet av 2017 og kostnadsvirkningen løper da. Det meste av kostnadene er relatert til vedlikeholdet av systemene rundt leveranser av data og APIer fra undergrunnsdatabasen. Det er estimert en internkost på omtrent 3 årsverk som løper fra og med For 2018 er det estimert 1 årsverk. Selve kostnaden på hardware og software siden er estimert til 750 tusen kroner per år fra og med ,-
3 Endrings- og omstillingskostnader Denne er relatert til tidsbruk med hensyn på organisasjonsendringer, opplæring og kostnader til omstilling. Vi ser at omstillingene ved NGU i all hovedsak skjer ved utvikling av metoder og modeller for lagring av 3D data om undergrunnen. Vi ser for oss at vi vil bruke en del interntid på å få på plass nødvendige endringer som sikrer leveranser av gode og relevante APIer for interessenter ,- Uten nok ressurser til denne delen av prosjektet vil det være fare for at vi ikke lykkes. Arbeidsprosessene ved NGU vil endres og nødvendige tiltak for å få dette til gjenspeiles her. Ikke-prissatte virkninger Navn på virkning Omfang Betydning Konsekvens Beskrivelse av virkningen, hvorfor/hvordan virkningen oppstår og forutsetninger Bedre tjenestetilbud fra NGU Meget stor Meget stor ++++ Bedre tjenestetilbud vil avhenge av den konkrete leveransen av IKTløsningen som tas i bruk, men noen eksempler kan være; ere miljøpåvirkning/færre miljøkonflikter Tryggere bomiljø Bedre infrastruktur, mindre reparasjonsbehov Bedre kulturvern Raskere saksbehandling Bedre ulykkesberedskap og ulykkeshåndtering Nye tjenester kan utvikles med utgangspunktet i leverte datasett og/eller APIer Høyere kommersiell verdi gjennom verdiøkende tjenester Stor Stor +++ Omfang av nye, bedre, billigere produkter. En antagelse om at andre aktører kan benytte leveransene til kommersiell utvikling av nye tjenester.
4 Omdømme for NGU Stor Stor +++ Som Norges viktigste institusjon for kartlegging av geologisk informasjon er det en forventning at dette skal NGU levere. NGU har i dag et godt omdømme og kan ikke risikere å redusere dette. Nyttig kunnskap og erfaringer tilfavner ikke NGU eller blir gjenbrukt Unngå å duplisere innhenting av primærinformasjon Stor Middels ++ Uten gode muligheter for interaksjon kan vi gå glipp av gode innspill fra ulike aktører som har informasjon om undergrunnen. Stor Stor +++ Ved å tilrettelegge for felles metoder og modeller for håndtering av data om undergrunnen og for å få frem løsninger som treffer interessentene vil vi bedre kunne samordne arbeidet med datafangsten.
5 Øvrige virkninger (virkninger for øvrig offentlig sektor, privat næringsliv, privatpersoner eller samfunnet generelt) Prissatte nyttevirkninger Navn på virkning Beskrivelse av virkningen, hvorfor/hvordan virkningen oppstår Redusert søketid I planprosesser vil hos eiere og planmyndighetene bruke brukere av data mindre tid til å lete fram data fra grunnundersøkelser. Sentrale forutsetninger bak prissetting Det anslås at ca. 400 plantyper per år behøver geotekniske data. For hver plan spares ca. 80 timers arbeid (inkluderer også antagelsen om en reduksjon i tilbudspriser fra konsulenter som jobber i planprosesser). Begrunnelse for forutsetninger Anslag ut fra andel av totale antall planer i året; besparelser framkommet ved intervju og planerfaring. Hvem oppstår virkningen for? 1 Øvrig offentlig sektor Nåverdi i kroner ,- Redusert investering for eiere og brukere av data Informasjon om geotekniske undersøkelser på ett sted fører til at en lettere oppdager overlappende undersøkelser og følgelig reduseres behov for nye undersøkelser. Det anslås at besparelsene er ca. 5 % av kostnad for årlige geotekniske undersøkelser. Anslaget er forsøkt gjort konservativt. Øvrig offentlig sektor ,- Spart tid Spart tid for innlegging av grunnvannsbrønner og geotekniske data på ny plattform, samt at større brukere 6000 grunnvanns/energibrønner, 5000 andre geotekniske undersøkelser. Det gir årlige rapporteringer til systemet. Vi anslår videre at 50 større Vi antar nye innleggingsrutiner gir 1 time besparelse pr rapport. Vi antar at 50 Privat næringsliv ,-
6 (konsulentselskap) sparer tid for å finne, laste ned og integrere data i sine tjenester. brukere sparer 100 timer hver på effektivisering av datainnsamling og overføring til egne tjenester. konsulenter (selvstendige eller større selskaper/- avdelinger av slike) har betydelig tjenesteyting innen undergrunnsdata. Spart drift, vedlikehold og investeringer Verdi av borhullsinformasjon knyttet til mineralleting. Dokumentasjon av borhullsinformasjon innen mineralleting har høy verdi, når dokumentasjonen tilfredsstiller standarder. Det bores for ca. 20 mill. kroner pr år, konservativt anslag. Vi anslår at 50 % av årlig boring kommer til nytte for andre private aktører frem mot midten av tiltakets levetid. Privat næringsliv ,- Unngå feil i større utbygginger gjennom enkel og effektiv tilgang på undergrunnsmodeller fra NGU "Superbrukere" av undergrunnsdata vil ha særlig stor nytte av databasene og særlig det å hente og visualisere data på en samlet plattform. Dette vil spare betydelige midler ved å unngå feil, for eksempel ved bedre trasevalg for undergrunnsanlegg, unngå setninger og annen skade i utbyggingsprosjekter og redusere Vi har lagt til grunn at små justeringer av store byggeprosjekter kan spare betydelige midler. Estimatet er overordnet og vi har tatt utgangspunkt i en besparelser i størrelsesorden 100 mill. kroner pr år (eksempelvis 10 prosjekter a 10 mill. kroner per år). Vi har ikke lagt til grunn små besparelser på et større antall prosjekter, men hvor det også samlet er betydelige besparelser å Vi antar at bedre geologisk kontroll i enkelte store byggeprosjekter de siste årene kunne ha spart hundrevis av millioner kroner, og vi har også sett hvor viktig gode data var for bevaring av eksempelvis Romeriksporten, Bryggen i Bergen og Skjeggestadbrua. Det Privat næringsliv (indirekte også veldig mange andre interessenter) ,-
7 Spart tid risiko ved valg av feile parametre i undergrunn. Lete frem informasjon om undergrunn på egen eiendom. Lete fram og legge fram informasjon om egen eiendom til saksbehandling. hente når undergrunnsmodellene er på plass. Vi anslår at personer sparer 1 time hver for å lete fram relevant informasjon om undergrunnen på sine eiendommer for eksempel. Vi anslår at 1000 personer gjennom tjenesten kan spare 4 timer til å presentere sine behov for besluttende myndigheter i eksempelvis planprosesser. finnes også en rekke andre eksempler. Antagelsen ligger i at det er mange som søker informasjon om sin egen eiendom i mange kanaler, også når det gjelder hva som finnes i undergrunnen. Privatpersoner ,- 1) Skill på virkninger for øvrig offentlig sektor, privat næringsliv og privatpersoner.
8 Prissatte kostnadsvirkninger Navn på virkning Beskrivelse av virkningen, hvorfor/hvordan virkningen oppstår Investerings- og Selv om dette ikke er vedlikeholds kostnader høye summer så må noen investeringer på plass og spesielt gjelder dette kommunikasjon mot åpne APIer. I tillegg kommer muligens noe drift og vedlikeholdskostnader. Sentrale forutsetninger bak prissetting Vi antar at åpne standarder blir mer vanlig og at virksomhetene klargjør for dette over tid. Likevel er det nødvendig med konsulentbistand og opplæring fra leverandører som tar i bruk NGU sine APIer i sine løsninger. Vi antar at offentlige virksomheter legger til rette for mer og/eller endret kompetanse for å tilfredsstille de endringene som skjer mot åpne løsninger og mer fokus mot dataleveranser også fra leverandørers side. Begrunnelse for forutsetninger Kostnadssiden blir høyere om ikke offentlige virksomheter ser det nødvendig å tilrettelegge for åpne standarder og dataflytløsninger. I kontakt med GIS og kart programvareleverandører ser vi at de kommer til å jobbe enda mer med tilrettelegging av data på åpne plattformer, noe som gjør at vår problemstillingene i dette prosjektet treffer godt. Hvem oppstår virkningen for? Øvrig offentlig sektor Nåverdi i kroner ,-
9 Investerings- og vedlikeholds kostnader Private aktører som borer i undergrunnen vil måtte investere i noe utstyr og sørge for at nok opplæring gis. Som for offentlige aktører ser vi at det kan være nødvendig med konsulentbistand og opplæring fra leverandører som tar i bruk NGU sine APIer i sine løsninger. Vi ser at mesteparten av investeringene skjer de første årene etter at nye systemer er på plass. Det skal ikke være nødvendig med høye investeringer for å ta i bruk NGU sine løsninger etter at de er etablert. Privat næringsliv ,- Det blir også mindre nødvendig å etablere egne løsninger som samler informasjonsgrunnlaget om undergrunnen for mange aktører, for eksempel for planleggere, industrien, konsulenter osv. Investeringskostnader Vi ser ikke at det er nødvendig for privatpersoner å investere i utstyr eller programvare Privatpersoner som ønsker å ta i bruk NGU sine løsninger står fritt til å gjøre det. Løsningene som leveres er åpne og standardiserte og privatpersoner som investerer i tid og utstyr kan fritt benytte seg av leveransene. De kan også benytte seg at formidlingstjenestene slik at de bidrar til å kvalitetsheve datasettene for NGU. Privatpersoner 0,-
10 Ikke-prissatte virkninger Navn på virkning Omfang Betydning Konsekvens Beskrivelse av virkningen, hvorfor/hvordan virkningen oppstår og forutsetninger Bedre krisehåndtering Meget stor Meget stor ++++ Kan redusere skader og tidsbruk ved krisehåndtering som følger skredhendelser o.l. Potensielt viktig, men vanskelig å kvantifisere leveransenes betydning Bedre grunnforskning Stor Stor +++ Plattformen muliggjør å etablere og bygge videre på modeller av Norges geologi i 3 dimensjoner. Fra å være todimensjonal på terrengoverflaten kan en nå modellere og plassere data og observasjoner i tre dimensjoner. Bedre naturforvaltning Middels Meget stor +++ Data-infrastrukturen vil bli et stort verktøy innen naturforvaltning, som i særlig grad vil komme til anvendelse i og utenfor kystsonen, men også for undergrunnsadata andre steder, slik som grotter- og karstsystemer, avrenning fra gruver, etc. Bedre planer Stor Stor +++ Kan gi bedre planer og reduserte utbyggingskostnader i tilfeller der systemet gjør kjent grunnundersøkelser utbygger ellers ikke ville vært kjent med, og som påvirker planer/utbygging. Systemets rolle er vanskelig å fastslå, men kan potensielt medføre betydelig reduserte utbyggingskostnader. Hvem oppstår nyttevirkningen for? 1 Høringsinstanser Forskning, undervisning Høringsinstanser Arealplanleggere, næringsliv
11 Lokalisering av geotermisk energi Liten Middels + Gradvis voksende kunnskapsbase om dyp geotermisk energi og hvilke områder i Norge som gir best effekt. Næringsliv, konsulenter, forvaltning Lokalisering av grunnvann Stor Stor +++ En gradvis oppbygging av datagrunnlag for grunnvann, ikke bare borehull men også tolkning av reservoarer, vil gi oss økende kontroll med norske grunnvannsforekomster og deres sårbarhet Forvaltning, forskning Påvisning av mineralressurser og petroleum Redusert innsats for utvikling og drift av egne løsninger Stor Stor +++ Data knyttet til mineralressurser under bakken vil få økende betydning, og det vil på sikt være ønskelig at alle aktører innen dette rapporterer direkte i en 3D infrastruktur. Overgangen land-sokkel har stor betydning for oljeindustrien, og oppbygging av 3D-data der vil gi store nytteverdier. Stor Stor +++ Ulike aktører har ulike behov for dette, men noen vil ha en betydelig besparelse ved at de slipper å bygge opp egne systemer for å håndtere data under grunnen. Industri/næringsliv Industrien, arealplanleggere, høringsinnstanser Redusert utbyggingstid Stor Stor +++ Kan gi en viss reduksjon i utbyggingstid Entreprenører og andre prosjekterende aktører Redusert risiko Middels Stor +++ Bedre datagrunnlag for å vurdere risiko knyttet til skred og ustabil byggegrunn. Utbyggere, privatpersoner, konsulenter 1) Skill på virkninger for øvrig offentlig sektor, privat næringsliv, privatpersoner eller samfunnet generelt.
12 Beskrive usikkerhet knyttet til virkninger Usikkerhet knyttet til interne virkninger i virksomheten Navn på virkning Gi en kort begrunnelse for vurdering av usikkerhet. Oppgi gjerne tall som underbygger vurderingene Tidsbesparelser Endring av arbeidsrutiner for å frigi ressurser til andre oppgaver blir sentralt. Målet er å endre arbeidsrutinene slik at mer og riktig informasjon om undergrunnen kanaliseres ut gjennom APIene så raskt som mulig og at metodikken blir en sentral del av NGUs verdigrunnlag og løsninger fremover. Samhandling og samordning av datafangst blir viktig og målet er derfor at dette vil bli gjort raskere og med mer volum levert slik at leveransene blir bedre. Angi om usikkerheten knyttet til virkningen er lav, middels eller høy Middels Reduksjon i drift- og vedlikeholdskostnader Investeringskostnader i virksomheten Drift- og vedlikeholdskostnader som følge av nye systemer Endrings- og omstillingskostnader Usikkerheten her er knyttet til hvorvidt vi klarer å levere første del av prosjektet i løpet av Det er også noe usikkerhet til bruk av skytjenester. For å kunne levere åpne APIer som er utviklet med tanke på å treffe interessentene på best mulig måte blir det særdeles viktig at arbeidsprosessene ved NGU blir lagt til rette for å muliggjøre dette. Metodikken på dataleveranser på overflaten er innarbeidet og tradisjonelle. Dette prosjektet kommer til å utfordre virksomheten på en helt ny måte og usikkerhetene vil være relatert til hvor raskt vi klarer å omstille tankegangen både til forskningsmiljøet ved NGU og til IKT og Geomatikk delen av virksomheten. Usikkerheten er først og fremst relatert til hvilken teknologi vi har til rådighet i 2020 og hvordan prisutviklingen er med hensyn på lagring og sikkerhet. Vi ser at uten nok ressurser til denne delen av prosjektet vil det være fare for at vi ikke lykkes. Arbeidsprosessene ved NGU vil endres og nødvendige tiltak for å få dette til gjenspeiles her. Høy
13 Usikkerhet knyttet til øvrige virkninger Navn på virkning Gi en kort begrunnelse for vurdering av usikkerhet. Oppgi gjerne tall som underbygger vurderingene Redusert søketid hos eiere og brukere av data Her er det noe usikkerhet og vanskelig å estimere nyttevirkninger. Vi anslår at ca. 400 arealplaner pr år behøver geotekniske data. For hver plan spares ca. 80 timers arbeid. Anslagene er erfaringsbasert og vi forholder oss kun til planrelaterte tema. Angi om usikkerheten knyttet til virkningen er lav, middels eller høy Høy Redusert investering for eiere og brukere av data Spart drift, vedlikehold og investeringer Spart tid for private aktører Unngå feil i større utbygginger Vi tar kun utgangspunktet for geotekniske undersøkelse, men det er også mange andre eksempler på grunnboringer som ikke er med i estimatet. Det anslås at besparelsene er ca. 5 % av kostnad for årlige geotekniske undersøkelser. Dette anses som et konservativt estimat. Vi har brukt verdi av borhullsinformasjon knyttet til mineralleting som eksempel. Igjen, det er også andre som borrer i bakken og som vil har nytte av denne virkningen. Det bores for ca. 20 mill. kroner pr år i industrien, et konservativt anslag og vi anslår at 50 % av årlig boring kommer til nytte for andre private aktører med tiden. Vi har sett på at spart tid for innlegging av grunnvannsbrønner og geotekniske data på ny plattform, samt at større brukere (konsulentselskap) sparer tid for å finne, laste ned og integrere data i sine tjenester. Vi vet at det registreres omtrent 6000 grunnvanns/energibrønner, 5000 andre geotekniske undersøkelser. Det gir årlige rapporteringer til systemet. Vi anslår videre at 50 større brukere sparer 100 timer hver på effektivisering av datainnsamling og overføring til egne tjenester. Vi antar nye innleggingsrutiner gir 1 time besparelse pr rapport. Vi antar at 50 konsulenter (selvstendige eller større selskaper/-avdelinger av slike) har betydelig tjenesteyting innen undergrunnsdata. Denne er det vanskelig å estimere nytteverdi for. Vi har forsøkt å være konservative med hensyn på tallfesting, men samtidig sett at det kan være store summer det er snakke om ved mangel på Middels Middels
14 Spart tid for privatpersoner Investerings- og vedlikeholds kostnader for øvrig offentlig sektor Investerings- og vedlikeholds kostnader for privat næringsliv Investeringskostnader for privatpersoner data om undergrunnen. Vi har sett at små justeringer av store byggeprosjekter kan spare betydelige midler. Vi har lagt til grunn besparelser i størrelsesorden 100 mill. kroner pr år (eks. 10 prosjekter a ti mill. kr.). Videre har vi lagt til grunn små besparelser på et større antall prosjekter (25 tusen kroner på 500 prosjekter). For de store feilene som eksempelvis byggen av Skjeggestadbrua som ble bygget på slutten av 90-tallet, så er innlysende at det er betydelige summer det er snakk om. Vi mener derfor at usikkerheten på tallene er store, men at vurderingene likevel er robuste. Vi anslår at personer i Norge sparer 1 time hver for å lete fram informasjon. Vi anslår at 1000 personer gjennom tjenesten kan spare 4 timer til å presentere sine behov for besluttende myndigheter. Denne er noe vanskelig å estimere, men vi har antatt at åpne standarder blir mer vanlig og at virksomhetene klargjør for dette over tid. Likevel er det nødvendig med konsulentbistand og opplæring fra leverandører som tar i bruk NGU sine APIer i sine løsninger. Vi antar at offentlige virksomheter legger til rette for mer og/eller endret kompetanse for å tilfredsstille de endringene som skjer mot åpne løsninger og mer fokus mot dataleveranser også fra leverandørers side. For private aktører som borer i undergrunnen vil de måtte investere i noe utstyr og sørge for at nok opplæring gis. Vi antar at mesteparten av investeringene skjer de første årene etter at nye systemer er på plass. Det blir også mindre nødvendig å etablere egne løsninger som samler informasjonsgrunnlaget om undergrunnen for mange aktører, for eksempel for planleggere, industrien, konsulenter osv. Dette er vanskelig å estimere. Denne antar vi som fraværende og ikke en kostnad Middels Middels
15 Samlet vurdering av usikkerhet knyttet til samfunnsøkonomisk lønnsomhet (overfør til søknad) Gi en kort begrunnelse for vurdering av usikkerhet. Oppgi gjerne tall som underbygger vurderingene. Netto nåverdi av prissatte virkninger for leveperiode er på ,- Nåverdi av investeringskostnaden for offentlig sektor er på ,- Netto nåverdi per investert krone i offentlig sektor er på 16,9 Angi om usikkerheten knyttet til størrelsen på virkningen er lav, middels eller høy Nytteverdien er estimert til å være svært positiv og estimatene er forsøkt å være så reell som mulig, men også konservative på nytteverdiene. Vurderingene av ikke-prissatte virkninger viser også at prosjektet gir gode resultater med hensyn på betydning, omfang og konsekvenser. Interessentene som er oppgitt i søknaden er mange og vi har god kontakt innenfor kategoriene arealplanleggere, høringsinstanser, industrien, konsulenter, entreprenører og systemleverandører. Tett oppfølging og inkludering av interessentene er en forutsetning for å lykkes. Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten anses som å være svært bra. NGU er klare for å sørge for at samfunnet får mer og bedre tilrettelagte løsninger gjennom nye, moderne rapporteringsrutiner og leveranser av tilpassede APIer for ulike brukere og formål.
Nytte-kostnadsanalyse (NKA) av NADAG (nasjonal database for grunnundersøkelser)
Nytte-kostnadsanalyse (NKA) av NADAG (nasjonal database for grunnundersøkelser) Av Haakon Vennemo (PL), Kristin Magnussen, Karin Ibenholt og Vibeke Wøien-Hansen Presentert av Kristin Magnussen NIFS-miniseminar
DetaljerTeknologidagene Geofuture. Hans de Beer Norges geologiske undersøkelse
Teknologidagene 2017 - Geofuture Hans de Beer Norges geologiske undersøkelse Hovedmål Øke tilgangen til og forbedre kvaliteten på informasjon om undergrunnen gjennom nye digitale rapporteringsrutiner,
DetaljerRAPPORTERING OG FORMIDLING AV DATA OM UNDERGRUNNEN. Teknologidatagene september 2016 Frank Haugan
RAPPORTERING OG FORMIDLING AV DATA OM UNDERGRUNNEN Teknologidatagene september 2016 Frank Haugan Medfinansieringsordningen Brukeren i sentrum IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet
DetaljerNytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving på grunnundersøkelser. vista-analyse.no
Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving på grunnundersøkelser Bakgrunn Prosjekt: Metodeutvikling for nytte-kostnadsanalyser av nasjonale databaser, med utprøving på nasjonal
DetaljerHva har NGU av temadata, og hvor tilgjengelig er dataene?
Hva har NGU av temadata, og hvor tilgjengelig er dataene? Per Ryghaug, Sjefsingeniør, Geomatikk, NGU Geologiske data er bl.a. viktig for: næringsutvikling vannforsyning planlegging av nye boligområder
DetaljerSamfunnsøkonomisk analyse av nye krav til registrering og utveksling av informasjon om ledninger i grunnen. 25. februar 2014
Samfunnsøkonomisk analyse av nye krav til registrering og utveksling av informasjon om ledninger i grunnen 25. februar 2014 Agenda Bakgrunn og utfordringer Alternative løsninger Samfunnsøkonomisk analyse
DetaljerEksempel: Tiltak for å avdekke ulovlige søppelfyllinger
Eksempel: Tiltak for å avdekke ulovlige søppelfyllinger Dette er et eksempel på en samfunnsøkonomisk analyse som kan gjennomføres ved bruk av DFØs verktøy for beregning av netto nåverdi. Kort fortalt handler
DetaljerGevinstrealiseringsplan for Undergrunnsprogrammet
Gevinstrealiseringsplan for Undergrunnsprogrammet Dette er en gevinstrealiseringsplan som er utarbeidet i samsvar med de krav som er stilt av DIFI under Medfinansieringsordningen. I henhold til DIFIs krav
DetaljerOppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest).
Bakgrunn: Riksrevisjonen: staten koordinerer ikke digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunal sektor godt nok nødvendig med et mer forpliktende samarbeid mellom stat og kommune på IKT-området samordning
DetaljerHVORDAN KAN KOMMUNEN HA GLEDE AV VÅRE DOK-DATA Kjersti Mølmann
HVORDAN KAN KOMMUNEN HA GLEDE AV VÅRE DOK-DATA Kjersti Mølmann 30.08.2016 Innhold Hvilke data leverer NGU til Det offentlige kartgrunnlaget Hvordan få oversikt og tilgang Gjennomgang av datasettene Nye
DetaljerGevinstpotensialet i et felles konsept for informasjonsforvaltning i offentlig sektor
ENERGY Gevinstpotensialet i et felles konsept for informasjonsforvaltning i offentlig sektor 2015-03-10 DNV GL: Per Myrseth, Prosjektleder Janne Hougen, Senior samfunnsøkonom, Verifier Erling Svendby,
DetaljerNADAG STATUS OG VEIEN VIDERE
NADAG STATUS OG VEIEN VIDERE Inger-Lise Solberg Foto: Statens vegvesen SVV Teknologidagene 22. september 2016 Innhold Hvorfor NADAG? Nytte-kostanalyse Hva finnes i databasen? Hvordan levere data til NADAG?
DetaljerKONKURRANSEGRUNNLAG. for anskaffelse av. «Analyse av interessenter og behov»
KONKURRANSEGRUNNLAG for anskaffelse av «Analyse av interessenter og behov» Anskaffelsesnummer Saksnummer 17/00083 www.ngu.no INNHOLD 1 Administrative opplysninger... 3 2 Om oppdraget... 4 2.1 Bakgrunn...
DetaljerFASE 5 VURDERE SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMHET
FASE 5 VURDERE SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMHET Fase 5 - hvordan vurdere tiltakets lønnsomhet? Fastsett analyseperiode Sett inn kalkulasjonsrenten Beregn lønnsomheten (netto nåverdi) Vurder ikke-prissatte
DetaljerNGUs utviklingsarbeid med Nasjonal grunnboringsdatabase (NGD) Inger-Lise Solberg
NGUs utviklingsarbeid med Nasjonal grunnboringsdatabase (NGD) Inger-Lise Solberg Hvorfor trenger vi en grunnboringsdatabase? Bruk av undergrunnen er i stadig vekst Konkurranse om arealbruk går ned i undergrunnen
Detaljer3-1 Digitaliseringsstrategi
3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for
DetaljerNADAG ET NYTTIG VERKTØY FOR NORSKE KOMMUNER Inger-Lise Solberg. Foto: Statens vegvesen
NADAG ET NYTTIG VERKTØY FOR NORSKE KOMMUNER Inger-Lise Solberg Foto: Statens vegvesen NADAG-workshop 2018 Innhold Hva er NADAG? Nytte-kost-analyse Hva finnes i databasen? Hvordan levere data til NADAG?
DetaljerForvaltning, drift og service (FM/FS) Bransjestatistikk 2010
Forvaltning, drift og service (FM/FS) Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Marked nøkkeltall NHO Service har 61 bedrifter innen Facility Management (FM) og Facilities Services (FS)
DetaljerBehov for grunnundersøkelser ved tiltak i landbruket
Behov for grunnundersøkelser ved tiltak i landbruket Hva finnes der nede mon tro? Per Ryghaug, Sjefsingeniør, Geomatikk, NGU NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser,
Detaljer3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI
3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 2017-2020 GAUSDAL KOMMUNE LILLEHAMMER KOMMUNE ØYER KOMMUNE INNLEDNING Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for innovasjon, økt produktivitet og bedre kvalitet i både
DetaljerSaksframlegg. Saksgang: Styret Sykehuspartner HF 6. mars 2019 SAK NR ØKONOMISK LANGTIDSPLAN Forslag til vedtak
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Sykehuspartner HF 6. mars 2019 SAK NR 015-2019 ØKONOMISK LANGTIDSPLAN 2020-2023 Forslag til vedtak Styret godkjenner innspill til Økonomisk langtidsplan 2020-2023
DetaljerMedfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekt
Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekt Søknad om midler fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) 1 Generell informasjon: Virksomhet Virksomhetens navn Postadresse Norges geologiske undersøkelse
DetaljerProgram for digitale anskaffelser
Program for digitale anskaffelser Gevinster og gevinstrealisering ved digitalisering hva forventes? 26. april 2018 Gunnar Wessel Thomassen Programleder Fagdirektør, Difi - ANS Hva er en gevinst og for
DetaljerLevanger kommune rådmannen. Sluttrapport OU Levanger,
Levanger kommune rådmannen Sluttrapport OU 2012 Levanger, 03.10.12 Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN, MÅL OG MANDAT... 3 1.1 BAKGRUNN OG MÅL... 3 1.2 MANDAT FOR DETTE FORPROSJEKTET... 3 2. GJENNOMFØRING...
DetaljerD IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET
2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter
DetaljerHva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid?
Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Tallmateriale og beregninger Margrete Laland Linn Renate Sjøveian Andersen 2011 Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og
DetaljerDigitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1
Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune 2021 Vedtatt av RLG 15.05.17 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune... 3 1.1 Visjon
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerSamfunnsøkonomisk analyse av system for informasjonsutveksling om ledninger i grunnen
Samfunnsøkonomisk analyse av system for informasjonsutveksling om ledninger i grunnen Roger Bjørnstad, Bjørn Gran og Fredrik Bakkemo Kostøl Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no
DetaljerVurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav
Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette
DetaljerVeileder til skjema for tjenestebeskrivelse i Altinn
BRØNNØYSUNDREGISTRENE Veileder til skjema for tjenestebeskrivelse i Altinn Altinn Gevinstrealisering 12/1/2009 1 Bakgrunn I forbindelse med satsingen i Altinn som en felles offentlig løsning, er Brønnøysundregistrene
DetaljerNADAG ET NYTTIG VERKTØY FOR NORSKE KOMMUNER
NADAG ET NYTTIG VERKTØY FOR NORSKE KOMMUNER Kjersti Mølmann og Inger-Lise Solberg Foto: Statens vegvesen Temadataforum, Norge Digitalt, 14.04.16 Hva er NADAG? Det finnes store mengder data fra grunnundersøkelser
DetaljerKonseptutredning om modernisering av arkivvedlikehold og overføring til depot (MAVOD) Presentasjon for KDRS 13. juni 2017
Konseptutredning om modernisering av arkivvedlikehold og overføring til depot (MAVOD) Presentasjon for KDRS 13. juni 2017 1 Kort om forhistorien og metodikk - Prosjektveiviseren - Utredningsinstruksen
DetaljerAVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING
AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING 1. Bakgrunn Alle kommuner skal møte de samme lovpålagte oppgavene og ha interaksjon med de samme sektorer og aktører til tross for at utgangspunktet
DetaljerTiltaksplan digitalisering 2019
Tiltaksplan digitalisering 2019 Kommunene i Kongsbergregionen etablerte våren 2015 en felles strategi for sitt digitaliseringssamarbeid for perioden 2015 2018. SuksIT som er kommunenes felles digitaliseringsorgan
DetaljerAvtaler og kontrakter
Avtaler og kontrakter Tradisjon og ideal: U1 U2 U3 U4 Den mest anvendte avtaleformen p.t. = Virtual Design and Construction, VDC, ICE, IPD Arkitekt Entreprenør Leverandør Gevinstene ligger i at aktørene
DetaljerStyret Sykehusinnkjøp HF 22.mars 2017
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Sykehusinnkjøp HF 22.mars 2017 SAK NR 023-2017 IKT driftsplattform for Sykehusinnkjøp HF Forslag til vedtak: 1. Styret tar saken til orientering 2. Styret ber
DetaljerModellbasert prosjektering/ prosjektgjennomføring
Modellbasert prosjektering/ prosjektgjennomføring En fjern visjon eller et konkret mål for Statens vegvesen? Gunnar Søderholm Avd.dir Ressursavdelinga i Region vest Modellbasert planlegging/ prosjektering
DetaljerDOK egnethet tiltaksplan
DOK egnethet tiltaksplan 2018-2020 DOK Egnethet workshop, Helsfyr, 24. september 2019 Arvid Lillethun, Kartverket Beredskap og krisehåndtering Kystnæring og havforvaltning Arealplanlegging Byggesak Innovasjon,
DetaljerEt skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten
Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid
DetaljerReguleringsplaner i 3D
Reguleringsplaner i 3D - Hva betyr dette i praksis for min og vår virksomhet - Hva skal til for å komme i gang - Hva bør neste steg være Sett fra en konsulent sin side Åslaug Iversen EgdePlan As /Sweco
DetaljerNår en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling. Arild Haraldsen Partnerforum
Når en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling Arild Haraldsen Partnerforum 22.1 2018 Hvordan tilpasser forvaltningen seg endringer i omgivelsene? Teknologisk utvikling? Sosiale
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy
Detaljer1.1.1 Prosjekt B: Elektronisk overføring av journal ved fastlegebytte
1.1.1 Prosjekt B: Elektronisk overføring av journal ved fastlegebytte Resultater fra kartlegging per 4. april 2017. Da gevinstarbeidet i EPJ-løftet startet opp var prosjektet «Elektronisk overføring av
DetaljerEkstern kvalitetssikring KS1 Stad skipstunnel. Einar Bowitz, 10. mai 2012
Ekstern kvalitetssikring KS1 Stad skipstunnel Einar Bowitz, 10. mai 2012 Innhold Kort om oppdraget og tunnelen Hovedkonklusjon Nærmere om nytte og kostnader Oppdraget KS1 av Konseptvalgutreding (KVU) Stad
DetaljerFelles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT
Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT FSAT-15-026 AS Resultat av SWOT-analyse av FSAT 1. Bakgrunn Stortinget har gjennom Prop. 1 S (2014-2015) vedtatt overordnet mål for FSAT: Felles studieadministrativt
DetaljerGemini Arena. Jens Erik Thyholdt Arne R. Tøstibakken
Gemini Arena Jens Erik Thyholdt Arne R. Tøstibakken Gemini Arena Sak/ Arkiv Økonomi Folkeregister Matrikkel GAB Melding Vannmåler IndSys Slam Oppfølging Olje Varsling Renovasjon Feiing& tilsyn Eiendomsskatt
DetaljerHvor går du, Kommune-Norge?
Hvor går du, Kommune-Norge? Helge Eide, KS Akershus høstkonferanse 26.10.2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» «Der man tidligere har kunnet imøtekomme etterspørsel på flere områder samtidig,
DetaljerOverordnet prosjektplan:
Overordnet prosjektplan: Ny organisering av Statens vegvesen Vedtatt av etatsledermøtet (ELM) 28. mai 2008 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn for prosjektet... 4 1.2 Prosjektnavn... 4
DetaljerOslo kommunes Undergrunnsprosjekt Erfaringer, metode, teknologi 3D GeoNordland 2015
Oslo kommunes Undergrunnsprosjekt Erfaringer, metode, teknologi 3D GeoNordland 2015 Ingelöv Eriksson 11/03/2015 Innhold 1. Økt bruk av Undergrunnen i Oslo 2. Undergrunnsprosjekt 3. Modellering av testområder
DetaljerMoss Industri og næringsforening
Moss Industri og næringsforening Jens Haviken Vice President Services and Solutions Dustin Group AGENDA Moss Industri- og næringsforening 28. mars 2017 Fakta om Dustin Markedssituasjon Strategi Rolle i
DetaljerStrategisk retning Det nye landskapet
Strategisk retning 2020 Det nye landskapet 1. Innledning Kartverkets kjerneoppgaver er å forvalte og formidle viktig informasjon for mange formål i samfunnet. Det er viktig at våre data og tjenester er
DetaljerOpplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen?
Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? NAV SKD Altinn Regelhjelp SSB Min Side Brreg Standardkostnadsmod ellen Elmer eid Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon
DetaljerKAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen
5. mars 2012: forseminar PTK Gunnar Westgaard og Kristine Fiksen KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen Problemstilling: hvor kan det finnes
DetaljerPlanning & Forecasting. retning / ansvar / verdi
Planning & Forecasting retning / ansvar / verdi RAV Norge AS Hvem er vi? Spesialister på løsninger innen: Business intelligence and analytics Data visualization and discovery Performance management 44
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerUndersøkelse av det reelle kostnadsbildet for kommunene ved statlig digitalisering med EDAGprosjektet. eksempel. KS FoU-prosjekt nr.
Undersøkelse av det reelle kostnadsbildet for kommunene ved statlig digitalisering med EDAGprosjektet (A-ordningen) som eksempel Undersøkelse av det reelle kostnadsbildet for kommunene ved statlig digitalisering
DetaljerBruk av robot i Helse Vest sitt administrasjonsarbeid
Bruk av robot i Helse Vest sitt administrasjonsarbeid Agenda 1. Forutsetninger og utgangspunkt 2. Robotreisen til Helse Vest IKT Demo av robotisert sykehusoppgave 3. Innsparing utført hva nå? 4. Er organisasjonen
DetaljerSAMARBEIDSAVTALE. Bodø kommune (heretter kalt vertskommunen), organisasjonsnummer
SAMARBEIDSAVTALE «Nye Hamarøy kommune» og Bodø kommune har med hjemmel i kommunelovens Kap. 20, 20-1, 20-2, 20-4, inngått avtale om IKT drift og digitalisering. 1 Allmenne bestemmelser 1.1 Parter Bodø
DetaljerDigitaliseringsstrategi utfordringer og muligheter for kommunal sektor
Digitaliseringsstrategi 2017-2020 utfordringer og muligheter for kommunal sektor Digitaliseringen i offentlig sektor - forenkle, forbedre, fornye Målet med IKT-politikken er å påvirke utviklingen innen
DetaljerFlytting av digital infrastruktur. Harald Hjelde
Flytting av digital infrastruktur Harald Hjelde Veksten kommer fra røttene Smart cities Innbygger-dialog Velferds- og omsorgsteknologi Digital skolehverdag Økonomi Gevinstrealisering Intern effektivisering
DetaljerNytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering
Prosjekt: Nytt sykehus i Drammen Tittel: Plusshusvurdering 01 Forutsetninger for definisjon som Plusshus 06.11.18 MVA IHB GED Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Kontraktor/leverandørs
DetaljerDIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET
Visjon for digitalisering Overordnet prinsipper Satsningsområder Ansvar og roller Verktøy for gjennomføring DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET 2018-2020 1 Innledning Digital strategi 2018-2020
DetaljerBedre lønnsomhet med effektiv prosjektledelse
Bedre lønnsomhet med effektiv prosjektledelse Alle har forventinger til effektivisering og kostnadsreduksjoner Store overskrifter i mange medier om potensialet til å effektivisere og redusere kostnader
DetaljerNytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger
Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Morten Welde, Statens vegvesen Vegdirektoratet Kursdagene 2010, NTNU 6. januar, 2010 1 Hvorfor ITS? Intelligente transportsystemer (ITS) kan benyttes til å realisere
DetaljerFra råvareleverandør til SMART forenkler av hverdagen TU Smart Grid Summit 2015 16.3.2015 Ole Sunnset
Fra råvareleverandør til SMART forenkler av hverdagen TU Smart Grid Summit 2015 16.3.2015 Ole Sunnset Agenda Ringeriks-Kraft AMS Generelt Vurderinger hos Ringeriks-Kraft Erfaringer hos Ringeriks-Kraft
DetaljerNyttekostnadsanalyser på samferdselssektoren undervurderes nytten? Nicolai Heldal Vista Analyse AS 22. Januar 2013
Nyttekostnadsanalyser på samferdselssektoren undervurderes nytten? Nicolai Heldal Vista Analyse AS 22. Januar 2013 Hvorfor fokus på undervurdert nytte? Sterke politiske ønsker om økt satsing på samferdsel
DetaljerÅrsplan 2017 IKT. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.
Årsplan 2017 IKT Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen viser hvilke
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt
DetaljerInnføring av earkiv i offentlig forvaltning
Riksarkivet 20.1.2015 Innføring av earkiv i offentlig forvaltning Kortversjon av rapport datert 19. januar 2015 av Sopra-Steria på oppdrag fra og i samarbeid med Riksarkivet. Innspill fra Arkivverket til
DetaljerHva vet vi om geologi i kommunal planlegging?
NGU DAGEN 2006 Geologi på kommunal dagsorden Hva vet vi om geologi i kommunal planlegging? Landskapsarkitekt Lisbet Haug Nasjonal fagleder Landskap - Asplan Viak AS _Asplan Viaks oppdrag for NGU Prosjektet
DetaljerRegjeringens ambisjoner effektiv fakturaformidling og -behandling
Regjeringens ambisjoner effektiv fakturaformidling og -behandling Ekspedisjonssjef Lars-Henrik Myrmel-Johansen Avdeling for IKT og fornying, FAD Betalingsformidlingskonferansen 1. mars 2011 1 Netto overføringer
DetaljerDen digitale kommune 2019 Sandnes, 11. september 2018
Den digitale kommune 2019 Sandnes, 11. september 2018 EIENDOMSSKATT DIALOG innbygger og næringsliv AVFALL OG GJENVINNING Norkart investerer 100 millioner over tre år for digtal transformasjon av våre 391
DetaljerSamarbeid og felles fokus gir gode løsninger
Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger Transportforskning 2014 sesjon D: Sikkerhet og beredskap UBC Ullevaal stadion torsdag 5. juni Prosjektleder Bjørn Kristoffer Dolva NATURFARE, infrastruktur,
DetaljerVestregionen 18. Juni 2009. Grunnmuren
Vestregionen 18. Juni 2009 Bente Holm Mejdell Erik Omland Grunnmuren Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene 1 Omstilling er nødvendig Et økende gap mellom behov og finansiering
DetaljerOslo kommunes Undergrunnsprosjekt
Oslo kommunes Undergrunnsprosjekt Oslo kommunes prosjekt for økt kunnskap om undergrunnen. 5 februar 2016 Ingelöv Eriksson Innhold 1. Undergrunnen i Oslo kommune 2. Undergrunnsprosjektet 3. Byplanlegging
DetaljerStyret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015
Saksframlegg Referanse Saksgang: Styret Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 SAK NR 56-2015 Budsjettestimat 2016 Forslag til vedtak: Styret tar saken om budsjettestimat
DetaljerKristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012
Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Regjeringens mål Et bedre møte med offentlig sektor Frigjøre ressurser til de store oppgavene Norge skal ligge i front internasjonalt 2 På
DetaljerDigitaliseringsstrategi. - trygghet og tillit til teknologi
- trygghet og tillit til teknologi Utkast til behandling i kommunestyret 18. oktober 2018 BAKGRUNN OG MÅL Digitaliseringsstrategien beskriver sentrale innsatsområder for å møte innbyggerne der de er, yte
DetaljerINTERN. Anskaffelsesstrategi
INTERN Anskaffelsesstrategi 2013-2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 2 av 12 Innholdsfortegnelse 1 Utgangspunkt for ny strategi... 4 2 Ny strategiperiode - nye steg... 4 3 Videre
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.06.2010 71/10
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200905629 : E: 064 : Kari Ødegård Aas, Kirsten Vatne m.fl. Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.06.2010 71/10 Bystyret
DetaljerEndringer i Plan- og bygningsloven vedrørende kart
Endringer i Plan- og bygningsloven vedrørende kart Terminologien Fornuften Formalitetene Faktagrunnlaget for reguleringsplanen Tore Bø Fylkeskartsjef Formaliteter som styrer oss Ny 5 i Pbl kom 1. juli
DetaljerErfaringsdokumentasjon fra. gjennomførte e-handelsprosjekter
Erfaringsdokumentasjon fra gjennomførte e-handelsprosjekter Formålet med vårt samarbeid med Difi Dele erfaringer Øke forståelsen for omfanget av et e-handelsprosjekt Hva kan vi lære av tidligere erfaringer?
DetaljerPRAKTISERING AV PLANBESTEMMELSER OG BYGGTEKNISK FORSKRIFT PÅ TVERS AV LANDETS KOMMUNER
PRAKTISERING AV PLANBESTEMMELSER OG BYGGTEKNISK FORSKRIFT PÅ TVERS AV LANDETS KOMMUNER Utredning for Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tromsøkonferansen, 5. februar 2019 Siri Voll Dombu Seniorøkonom
DetaljerInformation Logistics & Services. Ett trykk og du er hekta!! Omfattende handelsprosess eller lettbeint shopping? Åse Marit H. Jørgensen, Produktsjef
Information Logistics & Services Ett trykk og du er hekta!! Omfattende handelsprosess eller lettbeint shopping? 1 Åse Marit H. Jørgensen, Produktsjef ecommerce Øk verdi med automatiserte prosesser når
DetaljerTidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgstjenestene. November 2011 juni 2012
Tidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgstjenestene November 2011 juni 2012 Metode og datagrunnlag Kombinerer kvalitative og kvantitative metoder i fire delstudier: Dokumentstudie Casestudie intervju med
DetaljerFelles gevinstmetodikk i. Kongsbergregionen
Felles gevinstmetodikk i SuksIT Kongsbergregionen Alle IKT-prosjekter i Kongsbergregionen skal benytte felles gevinstmetodikk m/ følgende maler: 1. Mal for prosjektvurdering (vurdere om prosjektet skal
Detaljer1 Velferdsbeskrivelse Hol
1 Velferdsbeskrivelse 1.1 Presentasjon av kommunen kommune tilhører AV- gruppe 3 som består av SSBs kostragruppe 3. Hva er det som kjennetegner og kommunegruppen? Kjennetegn for kommune og kommunegruppen
DetaljerInvesterings-, kostnads- og ressursanalyse ved bruk av teknologi i helse- og omsorgssektoren
Investerings-, kostnads- og ressursanalyse ved bruk av teknologi i helse- og omsorgssektoren Norut Tromsø AS Nasjonalt Senter for Telemedisin Rune Devold AS Sammendrag Rapporten presenterer en samfunnsøkonomisk
DetaljerPressekonferanse årsresultat 2008 Presentasjon til utdeling. Pressekonferanse årsresultat SDØE Stavanger 2. mars 2009
Presentasjon til utdeling Pressekonferanse årsresultat SDØE Stavanger 2. mars 2009 Historisk resultat - høye priser Resultater 2008 2007 Resultat etter finansposter (milliarder kroner) 160 113 Kontantstrøm
DetaljerVedlegg 4 til styresak Program for standardisering og IKT-infrastrukturmodernisering (STIM)
Vedlegg 4 til styresak 091-2018 Program for standardisering og IKT-infrastrukturmodernisering (STIM) Hovedprosjekt Telekommunikasjon Utbygging telekommunikasjonsplattform (Oslo Universitetssykehus HF og
DetaljerLetevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting
Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Funnresultater Fremtidig leting 5 Avgrensning antall brønner 3 Undersøkelse 197 1975 19 195 199 1995 Figur.1 Letebrønner avsluttet per år etter reklassifisering.
DetaljerArkiv i en digital forvaltning
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Arkiv i en digital forvaltning Katarina de Brisis 8. April 2019 Nye muligheter Regjeringens digitale plattform - Granavolden o Tempoet i digitaliseringen av offentlig
DetaljerNiSec Network Integrator & Security AS ALT UNDER KONTROLL
NiSec Network Integrator & Security AS ALT UNDER KONTROLL 2 www.nisec.no FULLT OG HELT, ELLER STYKKEVIS OG DELT Mange av NiSecs kunder har gitt oss totalansvaret for IT-driften deres, mens andre bare bruker
DetaljerProgrammandat. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering
Programmandat Versjon 1.5 28.05.2018 Program for administrativ forbedring og digitalisering Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av 13.10.2017 Programstyret Jan Thorsen 25.05.2018 Programstyret Jan Thorsen
DetaljerSamordning, samarbeid og samhandling
Samordning, samarbeid og samhandling IKT som virkemiddel for effektivisering og bedre tjenester i og med offentlig forvaltning - Hvordan møter vi utfordringene? Statssekretær Tone Toften Fornyings-, administrasjons-
DetaljerVedlegg 1. Vurdering av risiko ihht. sannsynlighet og konsekvens Strategi 2020
Vedlegg 1. Vurdering av risiko ihht. sannsynlighet og konsekvens Strategi 2020 Mål: Oppfyllelse av strategi 2020 Ev.delmål: Kritiske suksessfaktorer A. Et godt omdømme og en tydelig institusjonsprofil,
DetaljerSøknad om skjønnsmidler til prosjektet Et Smartere Salten og digital infrastruktur
Fylkesmannen i Nordland Statens Hus Moloveien 10 8002 Bodø Bodø; den 27. februar 2019 Søknad om skjønnsmidler til prosjektet Et Smartere Salten og digital infrastruktur Vedlagt følger søknad om skjønnsmidler
DetaljerDigitaliseringsstrategi 2014-2029
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.
DetaljerTRS - innlegg Barentshavkonferansen Tor Rasmus Skjærpe, Direktør Lisensoppfølging, Petoro
Tor Rasmus Skjærpe, Direktør Lisensoppfølging, Petoro Petoro på norsk sokkel Andre Internasjonale oljeselskaper Totalt 52 mrd gjenværende fat oe. Staten eier SDØE og Petoro AS Petoro opptrer utad som eier
Detaljer