REKORDHØY INNTJENING OG PRODUKSJON

Transkript

1 Pressemelding REKORDHØY INNTJENING OG PRODUKSJON Resultat før finans, skatt og minoritetsinteresser 16 Resultat per aksje 35 Periodens resultat Mrd. kroner Kroner Mrd. kroner kv 5 4kv 4 et 5 et 4 4kv 5 4kv 4 et 5 et 4 4kv 5 4kv 4 et 5 et 4 Statoil leverer et resultat etter skatt og minoritetsinteresser i 25 på 3,7 milliarder kroner, sammenlignet med 24,9 milliarder kroner i 24. I fjerde kvartal 25 var resultat etter skatt og minoritetsinteresser på 8,5 milliarder kroner, sammenlignet med, milliarder kroner i fjerde kvartal 24. Resultatendringen fra fjerde kvartal 24 til fjerde kvartal 25 var påvirket av: Høyere olje- og gasspriser Økt løfting av olje og gass Gevinst fra salget av aksjene i Borealis Nedskrivning på det iranske prosjektet South Pars fase Økt finanskostnad knyttet til valutaeffekter Høyere skattesats knyttet til periodefremmede skatteeffekter i fjerde kvartal 24 Fjoråret var et fremgangsrikt år for konsernet med sterke resultater preget av økt produksjon og fortsatt streng kostnadskontroll, i tillegg til høye olje- og gasspriser, sier konsernsjef Helge Lund. I løpet av året besluttet vi 17 nye oppstrømsprosjekter. I tillegg har vi sikret et betydelig antall nye produksjonslisenser både i Norge og internasjonalt, som vil støtte opp om våre ambisjoner for vekst på lang sikt. Det er også svært viktig at vi har mer enn erstattet vår produksjon i 25 med nye reserver. I fjerde kvartal startet produksjonen på det teknologisk avanserte Kristin-feltet i Norskehavet. I tillegg til å bidra vesentlig til produksjonen på norsk sokkel, har utbyggingen av dette utfordrende feltet med høyt trykk og høy temperatur vært et teknologisk nybrottsarbeid. Samtidig kom Urd-satelitten i Norne-området og West Azeri-plattformen på Azeri-Chirag-Gunashli feltet i Aserbajdsjan i produksjon, noe som bidrar til fortsatt vekst i vår olje- og gassproduksjon. Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)* for de siste 12 månedene var 27,6 prosent ved utgangen av fjerde kvartal 25, sammenlignet med 23,5 prosent for samme periode i 24. Økningen skyldes i hovedsak økte olje- og gasspriser og fortsatt produksjonsvekst. Normalisert ROACE* for de siste 12 månedene var 11,7 prosent ved utgangen av fjerde kvartal 25, sammenlignet med 12,4 prosent for tilsvarende periode i 24. saken til endringen i normalisert ROACE er i hovedsak økte investeringer. ROACE og normalisert ROACE er definert som "non-gaap" finansielle måltall*. I 25 var resultat per aksje 14,19 kroner, sammenlignet med 11,5 kroner i 24. I fjerde kvartal 25 var resultat per aksje 3,94 kroner, sammenlignet med 4,64 kroner i samme kvartal i fjor. Statoils styre vil foreslå for generalforsamlingen at det utbetales et ordinært utbytte på 3,6 kroner per aksje for 25, samt 4,6 kroner per aksje i ekstraordinært utbytte grunnet økt resultat knyttet til høyere olje- og gasspriser. I 24 var ordinært utbytte 3,2 kroner, mens ekstraordinært utbytte var 2, kroner per aksje. Resultat før finans, skatt og minoritetsinteresser i 25 var 95,1 milliarder kroner, sammenlignet med 65,1 milliarder kroner i 24. Økningen var hovedsakelig knyttet til 34 prosent økning i gjennomsnittlig oljepris og en 31 prosent økning i gassprisen målt i norske kroner, en økning på 7 prosent i løfting av olje og gass og en netto økning i gevinst fra salg av aksjer på,9 milliarder kroner. I tillegg var økte marginer og regularitet fra raffineriene den viktigste bidragsyteren til økningen i resultatet fra nedstrømsvirksomheten. De økte kostnadene skyldes i hovedsak økt aktivitet, både i fjerde kvartal og i året 25, sammenlignet med tilsvarende perioder i fjor. Forsikringskostnaden økte med,1 milliarder kroner i fjerde kvartal 25 og med,4 milliarder kroner i året 25, sammenlignet med de samme periodene i 24. saken til dette var økte forpliktelser i de to gjensidige forsikringsselskapene hvor Statoil Forsikring deltar, hovedsakelig på grunn av orkanene Katrina og Rita.

2 I fjerde kvartal 25 økte resultat før finans, skatt og minoritetsinteresser til 27,8 milliarder kroner fra 18,7 milliarder kroner i fjerde kvartal 24. Denne økningen var hovedsakelig knyttet til økning i gjennomsnittlige olje- og gasspriser målt i norske kroner på henholdsvis 38 prosent og 45 prosent. Nedskrivningen på South Pars feltet i Iran i fjerde kvartal 25 hadde en negativ effekt på resultat før finans, skatt og minoritetsinteresser på 2,2 milliarder kroner (1,6 milliarder kroner etter skatt). Salget av aksjene i petrokjemiselskapet Borealis resulterte i en skattefri gevinst på 1,5 milliarder kroner i fjerde kvartal 25. USGAAP resultatregnskap US GAAP resultatregnskap Salgsinntekter % % Resultatandel fra tilknyttede selskap % % 162 Andre inntekter % % 247 Sum driftsinntekter % % Varekostnader % % Driftskostnader % % Salgs- og administrasjonskostnader % % Av- og nedskrivninger % % Undersøkelseskostnader % % 482 Sum kostnader før finansielle poster % % Resultat før finans,skatt og minoritetsinteresser % % 14 Netto finansposter % % -528 Resultat før skatt og minoritetsinteresser % % Skattekostnad % % Minoritetsinteresser % % -113 Periodens resultat % % Resultat før finans, skatt og minoritetsinteresser for segmentene U&P Norge % % 992 Internasjonal U&P % % 1 24 Naturgass % % 875 Foredling og Markedsføring % % Annet % % -14 Resultat før finans, skatt og minoritetsinteresser % % 14

3 Finansielle data NOK NOK Endring USD[1] NOK NOK Endring USD[1] Vektet gjennomsnittlig antall utestående aksjer Resultat per aksje 3,94 4,64-15%,58 14,19 11,5 23% 2, Avkastning på sysselsatt kapital (siste 12 mnd.) 27,6% 23,5% 27,6% 23,5% Normalisert avkastning på sysselsatt kapital (siste 12 mnd.) 11,7% 12,4% 11,7% 12,4% Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (mrd. kroner), -5,6 n/a, 56,3 38,8 45% 8,3 Investeringer brutto (mrd. kroner) 9,1 8,6 5% 1,3 46,2 42,8 8% 6,9 Gjeldsgrad 15,3% 19,% 15,3% 19,% Operasjonelle data Endring Endring Gjennomsnittlig oljepris (USD per fat)* 57,3 43,6 31% 53,6 38,1 4% Gjennomsnittlig valutakurs (NOK/USD) 6,63 6,33 5% 6,45 6,74-4% Gjennomsnittlig oljepris (NOK per fat)* % % Gasspris (NOK/sm3) 1,74 1,2 45% 1,45 1, 31% Raffineringsmargin (FCC) (USD per fat)* 8,3 6,6 26% 7,9 6,4 23% Total olje- og gassproduksjon ( fat o.e. / dag)* % % Total oljeløfting og solgte gassvolumer ( fat o.e. / dag)* % % Reserveerstatningsrate årlig 2% 6% -4% Reserveerstatningsrate 3-års snitt 2% 1% 1% Sikre reserver mill. fat o.e % Produksjonskostnad (NOK per fat o.e., siste 12 mnd.) 22,2 23,3-5% 22,2 23,3-5% Normalisert produksjonskostnad (NOK per fat o.e., siste 12 mnd.)* 22,3 23,3-4% 22,3 23,3-4% [1] Tallene for fjerde kvartal 25 og for 25 som helhet er omregnet til USD til 6,7444 NOK/USD midtkurs i New York den 3. desember 25. Total olje- og gassproduksjon i 25 var fat oljeekvivalenter (o.e.) per dag sammenlignet med 1 6 fat o.e. per dag i 24. I fjerde kvartal 25 var total olje- og gassproduksjon fat o.e. sammenlignet med 1 22 fat o.e. per dag i fjerde kvartal 24. Total olje- og gassløfting i 25 var fat o.e. per dag, sammenlignet med 1 93 fat o.e. per dag i 24. Dette innebærer et lite underløft i 25, sammenlignet med et gjennomsnittlig underløft på 12 fat o.e. per dag i 24. I fjerde kvartal 25 var total olje- og gassløfting fat o.e. per dag, sammenlignet med fat o.e. per dag i fjerde kvartal 24. Dette innebærer et gjennomsnittlig overløft på 2 fat o.e. per dag i fjerde kvartal 25, sammenlignet med et gjennomsnittlig overløft på 3 fat o.e. per dag i fjerde kvartal 24. Undersøkelsesutgiftene i 25 var 4,3 milliarder kroner, sammenlignet med 2,5 milliarder kroner i 24. I fjerde kvartal 25 var undersøkelsesutgiftene 1,1 milliarder kroner, sammenlignet med,8 milliarder kroner i fjerde kvartal 24. Økningen i undersøkelsesutgiftene skyldes hovedsakelig økt leteaktivitet i periodene. Undersøkelsesutgifter reflekterer periodens leteaktivitet. Periodens undersøkelseskostnader fremkommer ved at undersøkelsesutgiftene justeres for periodens endring i balanseførte undersøkelsesutgifter. Undersøkelseskostnadene i 25 ble således 3,3 milliarder kroner, sammenlignet med 1,8 milliarder kroner i 24. I fjerde kvartal 25 ble undersøkelseskostnadene totalt,7 milliarder kroner, sammenlignet med,6 milliarder kroner i fjerde kvartal 24.

4 Økningen i undersøkelseskostnad på,1 milliarder kroner er hovedsakelig knyttet til en økning i periodens undersøkelsesutgifter. Leting Periodens undersøkelsesutgifter (aktivitet) % % 643 Kostnadsført av tidligere balanseførte undersøkelsesutgifter % % 23 Balanseført andel av periodens aktivitet % % -184 Undersøkelseskostnader % % 482 Totalt 2 lete- og avgrensningsbrønner ble ferdigstilt i 25, ni på norsk sokkel og 11 internasjonalt. Av disse brønnene resulterte 14 i funn, mens én brønn avventer endelig evaluering. Det ble ferdigstilt 12 letebrønner i 24. I fjerde kvartal 25 ble totalt fire lete- og avgrensningsbrønner ferdigstilt, alle internasjonalt. To brønner resulterte i funn, mens én brønn avventer endelig evaluering. Fem letebrønner ble ferdigstilt i fjerde kvartal 24. Gjenværende sikre reserver ved utgangen av 25 var millioner fat o.e. mot millioner fat o.e. ved utgangen av 24, en økning på 7 millioner fat o.e. I løpet av 25 ble det tilført 453 millioner fat o.e. i nye sikre reserver, hovedsakelig gjennom revisjoner, utvidelser og funn. I 24 ble det tilført 455 millioner fat o.e., hvorav halvparten kom fra kjøp av sikre reserver. Produserte reserver i 25 var 427 millioner fat o.e., sammenlignet med 42 millioner fat o.e. i 24. Reserveerstatningsraten* var 2 prosent i 25 sammenlignet med 6 prosent i 24, mens gjennomsnittlig reserveerstatning siste tre år var 2 prosent, sammenlignet med 1 prosent i 24. Produksjonskostnaden per fat o.e for de siste 12 månedene var 22,2 kroner ved utgangen av fjerde kvartal 25, sammenlignet med 23,3 kroner for samme periode i 24*. Normalisert til en NOK/USD valutakurs på 6,75 var produksjonskostnaden per fat 22,3 kroner for 25, sammenlignet med 23,3 kroner i 24*. saken til reduksjonen i produksjonsenhetskostnad, både reell og normalisert, er hovedsakelig fortsatt fokus på kostnadskontroll, samt økt løfting av olje og gass. Netto finansposter utgjorde en kostnad på 3,6 milliarder kroner i 25, sammenlignet med en inntekt på 5,7 milliarder kroner i 24. Netto finansposter i fjerde kvartal 25 utgjorde en kostnad på 1,5 milliarder kroner, sammenlignet med en inntekt på 5,2 milliarder kroner i 24. Økt finanskostnad i 25 skyldtes i hovedsak høyere valutatap som følge av en svekkelse av norske kroner mot dollar. Det økte valutatapet var i hovedsak relatert til bruk av kortisktige valutaposisjoner som ledd i Statoils likviditetsstyring, samt urealisert tap på langsiktig gjeld. Økningen ble delvis motvirket av økt mottatt utbytte og økt inntekt fra investeringer i verdipapirer. Valutakurser NOK/USD 6,77 6,54 6,4 6,72 6,68 Skattekostnaden i 25 var 6, milliarder kroner, tilsvarende en skattesats på 65,6 prosent. Justert for effekten knyttet til skattefri gevinst ved salg av aksjer i Borealis, var skattesatsen 66,7 prosent. Skattekostnaden i 24 var 45,4 milliarder kroner, tilsvarende en skattesats på 64,1 prosent. Justert for den positive skatteeffekten knyttet til endringer i norsk skattelovgivning hvor Fritaksmodellen medførte at utsatte skatteforpliktelser knyttet til tilbakeholdt overskudd i datterselskap kunne inntektsføres, og aksept for Statoils metode for allokering av kontorkostnader mot sokkelinntekten, var skattesatsen 66,7 prosent. Den justerte skattesatsen i 25 er uforandret sammenlignet med skattesatsen i 24. Skattesatsen er redusert på grunn av relativt høyere inntekt utenfor norsk sokkel, men dette er utlignet på grunn av lavere effekt av finansposter og den relative effekten av friinntekten. Skattekostnaden for fjerde kvartal 25 var 17,6 milliarder kroner, tilsvarende en skattesats på 66,9 prosent. Skattekostnaden for fjerde kvartal 24 var 13,7 milliarder kroner, tilsvarende en skattesats på 57,2 prosent. Justert for effektene beskrevet ovenfor, var skattesatsen 71, prosent for fjerde kvartal 25, mens skattesatsen var 64,7 prosent samme kvartal i fjor. Den justerte skattesatsen er høyere i fjerde kvartal 25 sammenlignet med fjerde kvartal i fjor, hovedsakelig på grunn av lavere effekt av finansposter. Dette motvirkes noe av høyere inntekt utenfor norsk sokkel og høyere relativ effekt av friinntekten. Helse, miljø og sikkerhet (HMS). I 25 har to leverandøransatte mistet livet i arbeid for Statoil. En person omkom den 31. januar 25 på Kristin-plattformen ved Aker Stord da han ble klemt i en hydraulisk dør. Den 2. oktober 25 omkom en person i en arbeidsulykke på bøyelasteren Sally Knutsen mens skipet lå til kai ved råoljeterminalen på Mongstad nær Bergen. Bøyelasteren var i ferd med å laste om bord forsyninger fra et forsyningsfartøy. Begge ulykkene er gransket og forbedringstiltak er iverksatt. Samlet sett viser Statoils sikkerhetsindikatorer en positiv utvikling i kvartalet og for året 25 sammenlignet med tilsvarende perioder i 24. Våre sikkerhetsindikatorer har aldri vært bedre enn i 25, og vi ser en betydelig reduksjon i alvorlige personskader og øvrige alvorlige hendelser sammenlignet med 24. Utviklingen innen oljeutslipp er imidlertid negativ sammenlignet med fjoråret, hovedsakelig på grunn av et større utslipp på 34 kubikkmeter som inntraff på Norne-feltet i Norskehavet den 23. november.

5 Vårt mål for helse, miljø og sikkerhet er null skader. Arbeidet som pågår for å forbedre HMS-resultatene ytterligere gjennom opplæringsprogram, samarbeid med våre leverandører og stort ledelsesengasjement, vil bli videreført med uforminsket styrke. HMS Personskadefrekvens 5,3 5,4 5,1 5,9 Alvorlig hendelse-frekvens 1,8 3,2 2,3 3,2 Antall utilsiktede oljeutslipp Volum fra utilsiktede oljeutslipp (sm3) * Se fotnoter i den fullstendige kvartalsberetningen. PSA-effekter Høy oljepris bidrar til vesentlig høyere inntjening og lønnsomhet i internasjonale prosjekter med produksjonsdelingsavtaler (Production Sharing Agreements = PSA) enn det som ble lagt til grunn da Statoil i 24 satte mål for 27. Det betyr at disse prosjektene tidligere enn antatt går fra en fase hvor inntektene skal dekke utbyggingskostnader til en fase hvor det genereres overskudd. I PSAkontrakter tilfaller det mindre produksjon til partnerne jo høyere oljeprisen er når feltet er i overskuddsposisjon. Den konkrete effekten varierer mellom ulike avtaler og land. Hvis dagens prisnivå (6 USD per fat) holder seg gjennom 26, ventes Statoils produksjon i 26 å bli om lag 1 2 fat o.e. per dag. Med oljeprisforutsetningen fra 24 vil produksjonen bli om lag 25 fat o.e. per dag høyere. Målet for produksjon i 27 på 1 4 fat o.e. per dag står fast. Dette målet er basert på en gjennomsnittlig oljepris på om lag USD 3 per fat i perioden 25-27, som er i tråd med den opprinnelige forutsetningen fra 24. Dersom oljeprisen gjennom hele 26 og 27 holder seg på dagens nivå, vil PSA-effekten i 27 være i størrelsesorden 5-6 fat per dag. Statoil kommer derfor til å justere for PSA-effekter når det rapporteres på produksjon og produksjonsenhetskostnader mot 27. PSA-effekten og til dels økt leteaktivitet og økte investeringer er faktorer som har sammenheng med høy oljepris. Disse vil påvirke normalisert ROACE negativt, mens effekten av høy oljepris blir normalisert bort. Det er derfor sannsynlig at normalisert ROACE i 27, gitt de forutsetninger for normalisering som ble fastsatt i 24, kommer under målet på 13 prosent. Viktige hendelser siden starten av fjerde kvartal 25 er oppsummert nedenfor: Produksjonen fra gass- og kondensatfeltet Kristin i Norskehavet startet 3. november, mens feltet Urd i Norne-området kom i produksjon 8. november. Statoil fikk tildelt operatørskap samt eierandeler i seks produksjonslisenser i den årlige tildelingen i forhåndsdefinerte områder (TFO 25) på norsk sokkel. I november 25 startet byggingen av den flytende plattformen som skal produsere olje fra Tahiti-feltet i Mexicogolfen, hvor Statoil har en eierandel på 25 prosent. Den 3. desember begynte oljeproduksjonen fra West Azeri-plattformen på feltet Azeri-Chirag-Gunashli (ACG) i Aserbajdsjan, hvor Statoil har en eierandel på 8,56 prosent. På grunn av betydelige kostnadsøkninger og forsinkelser i utbyggingen av fase i det iranske South Pars gassfeltet, har Statoil nedskrevet investeringen i prosjektet med 2,2 milliarder kroner før skatt, tilsvarende 1,6 milliarder kroner etter skatt. Statoil har inngått en -årig avtale med gass- og elektrisitetsleverandøren Scottish Power i UK om leveranse av 5 millioner kubikkmeter gass for Statoil og SDØE fra oktober 27. Gassalgskontrakten mellom det tyske selskapet Verbundnetz Gas (VNG) og Statoil er utvidet med seks år, tilsvarende totale tilleggsleveranser på 12 milliarder kubikkmeter gass frem til 222 for Statoil og SDØE. Statoil og partnerne i Etzel Gas-Lager i det nordlige Tyskland er blitt enige med IVG, som er eier og teknisk operatør, om å forlenge avtalen for leie av eksisterende gasslager samt å utvide kapasiteten. Den 3. januar 26 solgte Statoil sin andel på 3 prosent i Ringsend gasskraftverk i Dublin, Irland, til Royal Bank of Scotland (RBS) Power Investments. Salget av Borealis ble fullført 13. oktober 25. Statoil mottok 1 milliard EURO (7,8 milliarder kroner) for aksjene, noe som resulterte i en skattefri gevinst på 1,5 milliarder kroner i fjerde kvartal. Kontaktpersoner: Investor relations Lars Troen Sørensen, direktør IR, (mobil) (kontor) Presse Ola Morten Aanestad, informasjonsdirektør, (mobil) (kontor)