Avdeling for helsefag. Søknadsfrist

Transkript

1 NO EN Farmasi Visste du at 70 % av Norges befolkning brukte minst ett reseptpliktig legemiddel i 2015? En farmasøyt er ekspert på legemidler, på hvordan de lages, virker, brukes i behandling m.m. Du utdanner deg til en sikker, spennende og godt betalt jobb. BACHELOR I FARMASI Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester Høst 2016 Språk Norsk Fakultet Avdeling for helsefag Studiested Namsos Søknadsfrist UNN SIRI OLSEN Studieprogramansvarlig Studieleder Tlf: E-post: unn.s.olsen@nord.no OLE EVJEN Studieveileder Rådgiver Tlf: E-post: ole.evjen@nord.no YRKESMULIGHETER Med en bachelorgrad i farmasi får du yrkestittelen reseptarfarmasøyt. Farmasøyter er helsepersonell, og skal bidra til at kunden får et trygt, sikkert og riktig legemiddel. Farmasøyter kan jobbe i apotek, på sykehus-, forsknings-... eller kontrollaboratorium, i legemiddelindustrien, hos grossist eller med utdanning og forskning. Det er stor etterspørsel etter farmasøyter, spesielt i apotekene der de fleste farmasøyter jobber, og de har gode lønnsbetingelser. VIDERE UTDANNING En bachelorgrad i farmasi kan gi grunnlag for videre studier. En toårig Master i farmasi kan du ta ved NTNU og Universitetet i Tromsø. Det finnes også andre aktuelle videreutdanninger etter fullført bachelorgrad i farmasi, både i... Norge og i utlandet. Ta kontakt med studieveileder om dette. På nettstedet Farmasifag.no kan du få et innblikk i hvordan det er å være farmasistudent, hvilke jobbmuligheter som finnes og hvem som tilbyr farmasiutdannning i Norge. Side 1 av 55

2 OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse/realkompetanse + Matematikk R1 eller Matematikk (S1 + S2) og Fysikk 1 eller Biologi 1 eller Kjemi 1 Side 2 av 55

3 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2016 Kjemi1 KJEMI1 10 SP Cellebiologi FAR110 2 SP Fysiologi FAR140 4 SP Farmasøytisk praksis A med naturstofflære FAR SP Vår 2017 Legemiddelframstilling LMFR06 13 SP Kjemi 2-3 KJEMI SP Mikrobiologi MIKR-RE 6 SP 2. STUDIEÅR Høst 2017 Farmakologi (1/2) FARM06 20 SP Farmasøytisk praksis-b (1/2) FAR SP Biokjemi FAR220 6 SP Vår 2018 Farmakologi (2/2) FARM06 20 SP Legemiddelkjemi LMKJE06 10 SP Farmasøytisk praksis-b (2/2) FAR SP Side 3 av 55

4 3. STUDIEÅR Høst 2018 Legemiddelteknologi (1/2) LMTEK06 18 SP Farmasøytisk praksis-c (1/2) FAR SP Bacheloroppgave (1/2) FAR SP Vår 2019 Legemiddelteknologi (2/2) LMTEK06 18 SP Avsluttende praksis FAR SP Farmasøytisk praksis-c (2/2) FAR SP Bacheloroppgave (2/2) FAR SP Side 4 av 55

5 Studieplan BACHELOR I FARMASI Her i Namsos går det studenter fra hele landet, og vi har et akkurat passe stort studentmiljø der det er lett å bli kjent med både andre studenter og lærere. Farmasistudiet har kjemiske, medisinske, farmasøytiske og samfunnsfaglige emner. I løpet av studiet har du to praksisperioder med farmasøytisk arbeid. Gjennom blant annet laboratoriearbeid, praksis i apotek, forelesninger og gruppearbeid utdanner du deg til et spennende og godt betalt yrke. Ved å gjøre praktiske øvelser i laboratorium lærer du å være grundig og nøyaktig når du lager salver, kapsler, stikkpiller og miksturer. Du utvikler forståelse for virkning, bruk og feilbruk av medisiner. Du bør trives med og ha interesse for å arbeide og kommunisere med mennesker. Farmasiutdanningen satser mye på bruk av digital formidling, og deler av undervisningen kan følges via nett. Yrket krever en ansvarlig holdning og evne til å arbeide systematisk og nøyaktig. Det er et viktig mål at studentene skal utvikle en god yrkesetisk holdning i løpet av utdanningen. Kunne du tenke deg et opphold i utlandet? Vi har inngått avtale med en farmasiutdanning i Porto, Portugal. Det tilbys en 12 ukers praksis 3. studieår. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse/realkompetanse + Matematikk R1 eller Matematikk (S1 + S2) og Fysikk 1 eller Biologi 1 eller Kjemi 1 BESKRIVELSE AV STUDIET I studiet inngår emner fra flere fagområder. For å lette oversikten over innholdet i studiet er emnene inndelt i tre fagområder; kjemiske emner, medisinske emner samt farmasøytiske og samfunnsfaglige emner. Hvert fagområde består av flere emner av sentral betydning for utøvelsen av farmasøytyrket. I tillegg avsluttes studiet med en bacheloroppgave, der problemstillingen kan hentes fra alle fagområdene. FAGOMRÅDER I UTDANNINGEN: Kunnskap fra kjemiske emner danner grunnlaget for bl.a. å kunne forstå metoder for utvikling av legemidler, legemidlenes fysikalske og kjemiske egenskaper, metoder for å fremstille forskjellige legemiddelformer og for å kunne vurdere legemidlenes holdbarhet. Dessuten gir de grunnlag for å forstå legemidlenes virkningsmekanisme og skjebne i organismen. Kunnskap fra medisinske emner er nødvendig for å forstå kroppens normale oppbygging og funksjoner, samt sykelige tilstander og prosesser. De grunnleggende fagene danner en basis for faget farmakologi som omhandler legemidlenes effekter på organismen, klinisk bruk av legemidler, variasjon i legemiddelvirkning og legemidlenes interaktive effekter. Kunnskap i mikrobiologi gir grunnlag for å forstå framstillingsmetoder for sterile legemidler, samt bruk og misbruk av antibakterielle midler. Kunnskap om farmasøytiske og samfunnsfaglige emner gir forståelse for sammensetning og framstilling av legemiddelformer samt deres egenskaper og anvendelse, legemiddelformenes betydning for den kliniske effekten og legemidlenes holdbarhet. Emnene gir forståelse for farmasøytisk ansvar i forbindelse med håndtering og ekspedering av legemidler samt ferdigheter i reseptbehandling og informasjon/ veiledning om legemidler og bruken av dem. Kunnskap om kvalitetssikringsarbeid er også en helt nødvendig del av en farmasøyts yrkesutøvelse. Kunnskaper om droger og naturstoffer gir forståelse for opparbeiding, holdbarhet og bruk av plantemateriale i tradisjonell medisin og naturmedisin. Videre skal emnene bidra til utvikling av det verdigrunnlag man som helsearbeider tenker og handler ut fra. Det innebærer blant annet å kunne se sitt eget fag i en større sammenheng. Yrkesutøveren skal forholde seg til kunder/pasienter og helsepersonell i forhold til legemiddelproduksjon, reseptekspedisjon samt rådgivning og informasjon om legemidler og bruken av dem. Rollen som helsearbeider krever kunnskap om legemidler og forståelse av menneskelig handling i forhold til legemiddelbruk. Dette innebærer kunnskap om det samfunnet vi lever i, om helsevesenet og de lovfestede rammer yrkesutøvelsen praktiseres innenfor. Kommunikasjon og samhandling med medarbeidere, kunder/pasienter og annet helsepersonell står sentralt i yrket Studiets emneplaner vedtas og publiseres for ett år av gangen. Endringer i studiemodell kan forekomme. Beskrivelse av studiemodell: Tabellen viser med et tall hvor mange studiepoeng emnet har, og X for hvilket semester emnet går. Tallet angir når studiepoeng utløses. Side 5 av 55

6 LÆRINGSUTBYTTE Etter endt bachelorgradsstudium i farmasi skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte: (Læringsutbytter merket med (F) er et felles læringsutbytte for bachelorutdanningene i helsefag ved Nord universitet) Kunnskap: Kandidaten har bred kunnskap om legemidlers framstilling, sammensetning, virkning og bruk, og legemidlers plass i forebygging og behandling av sykdom kan oppdatere sin kunnskap, herunder søke og anvende forskningsbasert kunnskap på fagområdet Ferdigheter: Kandidaten kan foreta faglig begrunnede vurderinger og beslutninger/valg i sitt arbeid for å sikre riktig og forsvarlig legemiddelbruk kan beherske grunnleggende laboratoriearbeid, og magistrell produksjon av legemidler, på selvstendig grunnlag kan reflektere over egen og profesjonens faglig utøvelse og farmasøytens rolle i samfunnet kan utføre sin yrkesfunksjon i henhold til gjeldende lover, forskrifter og yrkesetiske retningslinjer Generell kompetanse: Kandidaten kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter alene og i gruppe/team i tråd med etiske krav og retningslinjer kan formidle farmasøytisk fagstoff på norsk, både skriftlig og muntlig, til legemiddelbrukere, fagfeller og annet personell i helse- og omsorgssektoren kan utveksle synspunkter og erfaringer med farmasøyter og annet helsepersonell for å bidra til utvikling av god legemiddelhåndteringspraksis viser evne til innovasjon i helsearbeid- (F) og farmasifaglig arbeid kan utøve tverrprofesjonell samhandling (F) EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Det benyttes ulike former for vurdering i studiet (se emnebeskrivelse for hvert emne/ kunnskapsområde). Eksamen kan være skriftlig skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, netteksamen, muntlig eksamen eller praktisk eksamen. Obligatorisk arbeid som må være godkjent, krav om deltaking i undervisning, godkjent praksis og annet er formulert som "obligatorisk arbeid" i den enkelte emnebeskrivelse. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Farmasiutdanningen stiller krav til skikkethet for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet, og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- og sosialpersonell, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Hvis det er begrunnet tvil om at en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. KOSTNADER Studentene må påregne noe utgifter i forbindelse med praksis. På laboratoriene skal det brukes en labfrakk, denne må studentene skaffe til veie selv. Det må også påberegnes kostnader til studiemateriell inklusiv PC med tilbehør, se "Tekniske og andre forutsetninger". Side 6 av 55

7 AVSLUTTENDE EKSAMEN Arbeidsformer og vurderinger i bachelorstudiet i farmasi er valgt ut fra forventet læringsutbytte og faginnhold. VURDERINGSORDNINGEN SKAL: - måle i hvilken grad læringsutbyttene er oppnådd. - sikre at studentene har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelse og gi grunnlag for ekspedisjonsrett for legemidler. - vise studentene gjennom studiet om de holder et tilfredsstillende faglig nivå, og stimulere til best mulig læring videre i studiet. - bidra til at studentene deltar aktivt i vurdering av egen og medstudenters læringsprosess og studiesituasjon, og gjennom det oppøve sin vurderingsevne. ARBEIDSKRAV OG OBLIGATORISK DELTAGELSE For flere emner inngår forskjellige typer arbeidskrav. Dette kan f.eks være ulike skriftlige oppgaver av varierende omfang, både individuelt og i gruppe. Oversikt over og nærmere presisering av arbeidskrav, frister m.m. framgår av plan som skal foreligge ved oppstart av hvert enkelt emne.arbeidskravene må leveres innen gitte tidsfrister og må være godkjent for at studenten skal få gå opp til eksamen. Spesielle arbeidskrav for hvert emne framgår av emnebeskrivelsene. Generelt gjelder at for de deler av studiet hvor det er obligatorisk deltagelse, regnes tilstedeværelse også som et arbeidskrav som må være godkjent for å gå opp til eksamen i det enkelte emne. Obligatorisk deltagelse fremgår av undervisningsplan og eller timeplan for hvert semester. Generelt gjelder obligatorisk deltagelse ved: - Alle eksterne praksisstudier - Alle interne laboratoriekurs og annen ferdighetstrening - Studieopplegg der studentenes deltagelse er en forutsetning for gjennomføringen av opplegget. Ved studieopplegg som har obligatorisk deltagelse kreves det 80 % tilstedeværelse, foruten apotekpraksis, der det kreves 90 % tilstedeværelse. Flere av emnene har angitt spesifikke krav til forkunnskaper som må være innfridd før studentene kan påbegynne og eller ta eksamen i det aktuelle emnet. På enkelte emner vil det være et krav at andre emner skal være gjennomførte. Med dette menes at alle arbeidskrav i det gitte emnet må være godkjente. UTENLANDSOPPHOLD Det er muligheter til å ta deler av studiet i utlandet. Nord universitet har avtale med en farmasiutdanning i Porto, Portugal. Det tilbys en 12 ukers praksis 3. studieår. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Realkompetansesøkere på farmasi må ha Matematikk R1 eller Matematikk (S1 + S2) og Fysikk 1 eller Biologi 1 eller Kjemi 1. PROGRAMEVALUERING Det gjennomføres både ekstern og intern evaluering av studiet. Den eksterne evalueringen gjennomføres av sensor i form av sensors rolle som oppgavekonsulent. Den interne evalueringen utføres av studenter og faglærere. Evalueringen kan omfatte midtveisevaluering og sluttevaluering i emner. Rapport fra evaluering oversendes studieleder. Studieevalueringene er et sentralt grunnlag i utvikling av studiet generelt og studiekvaliteten spesielt. Side 7 av 55

8 Emnebeskrivelser (15) Kjemi1 KJEMI1 Ingen kostnader utover semesteravgift. KJEMI1 KJEMI1 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Namsos Avdeling for helsefag Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne kan studenten: Kunnskap: gjøre rede for atomets oppbygning og det periodiske system utføre støkiometriske beregninger og konsentrasjonsberegninger gjøre rede for kjemiske reaksjoner i vandig miljø gjøre rede for redoksreaksjoner og stoffers oksiderende og reduserende evne utføre likevektsberegninger og forutse effekter av ytre påvirkninger på systemer i likevekt utføre syre-baseberegninger, herunder bufferberegninger utføre løselighetsberegninger, herunder kompleksberegninger Ferdigheter: framvise grunnleggende laboratorieteknikk og etterleve sikkerhetsregler som gjelder i laboratoriet rapportere resultater fra laboratorieforsøk på standardisert form FORKUNNSKAPSKRAV Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet for å starte på emnet. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Brady, James E. et al. (2004). Generell kjemi : grunnlag og prinsipper. (2. utg.). Trondheim: Tapir akademisk forl.. ISBN Pedersen, Bjørn (2010). KjemiData : tabell- og formelsamling for universitet og høyskole. (2. utg.). Oslo: Universitetsforl.. ISBN Side 8 av 55

9 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Studiet omfatter både praktisk og teoretisk undervisning på universitetet og ekstern praksis på apotek. Eksterne praksisstudier er lagt til apotek rundt om i landet og foregår etter retningslinjer fra utdanningen. De arbeidsformer som velges gjennom studiet vil avhenge av forventet læringsutbytte, innhold, studentforutsetninger og andre rammefaktorer. I den grad det er mulig prøver utdanningen å legge studentenes arbeid nær opp til yrkessituasjonen slik at kunnskaper, ferdigheter og holdninger kan integreres. Arbeidsformene skal fremme studentenes personlige utvikling slik at selvstendighet, ansvarsfølelse og samarbeidsevne økes. Det legges vekt på å benytte varierte arbeidsformer som veksler mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse. Arbeidsformene skal bidra til at studenten utvikler et kritisk og gjennomtenkt forhold til kunnskapen de møter i studiet, og legge grunnlag for livslang læring. Arbeidsformene som benyttes er selvstudier og egenaktivitet, organisert gruppearbeid, problemorientert arbeid, problembasert læring, forelesninger, nettbaserte forelesninger, nettleksjoner, kollokvier, oppgaveseminar, laboratoriekurs, labrapporter, skriftlige øvinger, ferdighetstrening, skriftlig formidling og muntlig presentasjon, prosjektarbeid, loggskriving, rollespill, diskusjoner, refleksjon, studentledet undervisning, medstudentrespons, samt seminarer, kollokvier og praksisstudier. I flere av disse arbeidsformene står digital teknologi og pedagogikk sentralt. Digitale undervisningsmetoder som muliggjør deltakelse via nett brukes i enkelte emner. Faglærer vurderer relevansen av bruk av slike verktøy i det enkelte emnet, og det informeres i starten av hvert emne om, og i hvilken grad dette gjøres. Det kan også være mulig å gjennomføre noe veiledning, gruppearbeid, oppgaveseminar og kollokvier via nett. Studentene skal ha innflytelse på og føle ansvar for studiets faglig-pedagogiske utvikling. Dette forutsetter aktiv deltagelse gjennom studieforløpet, med evaluering både av studiets faglige innhold og pedagogiske opplegg. Vurderingsformer Arbeidsformer og vurderinger i bachelorstudiet i farmasi er valgt ut fra forventet læringsutbytte og faginnhold. VURDERINGSORDNINGEN SKAL: - måle i hvilken grad læringsutbyttene er oppnådd. - sikre at studentene har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelse og gi grunnlag for ekspedisjonsrett for legemidler. - vise studentene gjennom studiet om de holder et tilfredsstillende faglig nivå, og stimulere til best mulig læring videre i studiet. - bidra til at studentene deltar aktivt i vurdering av egen og medstudenters læringsprosess og studiesituasjon, og gjennom det oppøve sin vurderingsevne. ARBEIDSKRAV OG OBLIGATORISK DELTAGELSE For flere emner inngår forskjellige typer arbeidskrav. Dette kan f.eks være ulike skriftlige oppgaver av varierende omfang, både individuelt og i gruppe. Oversikt over og nærmere presisering av arbeidskrav, frister m.m. framgår av plan som skal foreligge ved oppstart av hvert enkelt emne.arbeidskravene må leveres innen gitte tidsfrister og må være godkjent for at studenten skal få gå opp til eksamen. Spesielle arbeidskrav for hvert emne framgår av emnebeskrivelsene. Generelt gjelder at for de deler av studiet hvor det er obligatorisk deltagelse, regnes tilstedeværelse også som et arbeidskrav som må være godkjent for å gå opp til eksamen i det enkelte emne. Obligatorisk deltagelse fremgår av undervisningsplan og eller timeplan for hvert semester. Generelt gjelder obligatorisk deltagelse ved: - Alle eksterne praksisstudier - Alle interne laboratoriekurs og annen ferdighetstrening - Studieopplegg der studentenes deltagelse er en forutsetning for gjennomføringen av opplegget. Ved studieopplegg som har obligatorisk deltagelse kreves det 80 % tilstedeværelse, foruten apotekpraksis, der det kreves 90 % tilstedeværelse. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2010 høst). Individuell skriftlig eksamen, 4 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2010 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Kalkulator og angitt tabellverk Side 9 av 55

10 EMNEEVALUERING Det gjennomføres både ekstern og intern evaluering av studiet. Den eksterne evalueringen gjennomføres av sensor i form av sensors rolle som oppgavekonsulent. Den interne evalueringen utføres av studenter og faglærere. Evalueringen kan omfatte midtveisevaluering og sluttevaluering i emner. Rapport fra evaluering oversendes studieleder. Studieevalueringene er et sentralt grunnlag i utvikling av studiet generelt og studiekvaliteten spesielt. Side 10 av 55

11 Cellebiologi FAR110 Kunnskap om cellers biologi er en forutsetning for å forstå mikrobiologi, fysiologiske prosesser og legemiddeleffekter. Diffusjon og osmose. Cellenes oppbygging og funksjon: cellemembranen, cytoplasma og celleorganeller Transport over biologiske membraner: passiv transport, aktiv transport Celledeling: cellesyklus, mitose, meiose Cellekommunikasjon: Membranreseptorer, intracellulære reseptorer, heterotrimære G proteiner og signaloverføringsmekanismer Vev: Sammenkobling av celler, klassifisering av vev Ingen kostnader utover semesteravgift. CELLEBIOLOGI FAR110 Studiepoeng 2,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Namsos Avdeling for helsefag Norsk EMNEEVALUERING Det gjennomføres både ekstern og intern evaluering av studiet. Den eksterne evalueringen gjennomføres av sensor i form av sensors rolle som oppgavekonsulent. Den interne evalueringen utføres av studenter og faglærere. Evalueringen kan omfatte midtveisevaluering og sluttevaluering i emner. Rapport fra evaluering oversendes studieleder. Studieevalueringene er et sentralt grunnlag i utvikling av studiet generelt og studiekvaliteten spesielt. LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha gjennomført kurs i cellebiologi kan studenten: Kunnskap: beskrive humane cellers oppbygging og funksjon gjøre rede for transportmekanismer over cellemembraner beskrive cellers membranpotensial og utvikling av aksjonspotensialer gjøre rede for kjemisk kommunikasjon mellom celler kjenne til cellers livssyklus med fokus på celledeling og celledød kjenne til kroppens ulike vevstyper FORKUNNSKAPSKRAV Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet for å starte på emnet. Side 11 av 55

12 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Studiet omfatter både praktisk og teoretisk undervisning på universitetet og ekstern praksis på apotek. Eksterne praksisstudier er lagt til apotek rundt om i landet og foregår etter retningslinjer fra utdanningen. De arbeidsformer som velges gjennom studiet vil avhenge av forventet læringsutbytte, innhold, studentforutsetninger og andre rammefaktorer. I den grad det er mulig prøver utdanningen å legge studentenes arbeid nær opp til yrkessituasjonen slik at kunnskaper, ferdigheter og holdninger kan integreres. Arbeidsformene skal fremme studentenes personlige utvikling slik at selvstendighet, ansvarsfølelse og samarbeidsevne økes. Det legges vekt på å benytte varierte arbeidsformer som veksler mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse. Arbeidsformene skal bidra til at studenten utvikler et kritisk og gjennomtenkt forhold til kunnskapen de møter i studiet, og legge grunnlag for livslang læring. Arbeidsformene som benyttes er selvstudier og egenaktivitet, organisert gruppearbeid, problemorientert arbeid, problembasert læring, forelesninger, nettbaserte forelesninger, nettleksjoner, kollokvier, oppgaveseminar, laboratoriekurs, labrapporter, skriftlige øvinger, ferdighetstrening, skriftlig formidling og muntlig presentasjon, prosjektarbeid, loggskriving, rollespill, diskusjoner, refleksjon, studentledet undervisning, medstudentrespons, samt seminarer, kollokvier og praksisstudier. I flere av disse arbeidsformene står digital teknologi og pedagogikk sentralt. Digitale undervisningsmetoder som muliggjør deltakelse via nett brukes i enkelte emner. Faglærer vurderer relevansen av bruk av slike verktøy i det enkelte emnet, og det informeres i starten av hvert emne om, og i hvilken grad dette gjøres. Det kan også være mulig å gjennomføre noe veiledning, gruppearbeid, oppgaveseminar og kollokvier via nett. Studentene skal ha innflytelse på og føle ansvar for studiets faglig-pedagogiske utvikling. Dette forutsetter aktiv deltagelse gjennom studieforløpet, med evaluering både av studiets faglige innhold og pedagogiske opplegg. Vurderingsformer Arbeidsformer og vurderinger i bachelorstudiet i farmasi er valgt ut fra forventet læringsutbytte og faginnhold. VURDERINGSORDNINGEN SKAL: - måle i hvilken grad læringsutbyttene er oppnådd. - sikre at studentene har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelse og gi grunnlag for ekspedisjonsrett for legemidler. - vise studentene gjennom studiet om de holder et tilfredsstillende faglig nivå, og stimulere til best mulig læring videre i studiet. - bidra til at studentene deltar aktivt i vurdering av egen og medstudenters læringsprosess og studiesituasjon, og gjennom det oppøve sin vurderingsevne. ARBEIDSKRAV OG OBLIGATORISK DELTAGELSE For flere emner inngår forskjellige typer arbeidskrav. Dette kan f.eks være ulike skriftlige oppgaver av varierende omfang, både individuelt og i gruppe. Oversikt over og nærmere presisering av arbeidskrav, frister m.m. framgår av plan som skal foreligge ved oppstart av hvert enkelt emne.arbeidskravene må leveres innen gitte tidsfrister og må være godkjent for at studenten skal få gå opp til eksamen. Spesielle arbeidskrav for hvert emne framgår av emnebeskrivelsene. Generelt gjelder at for de deler av studiet hvor det er obligatorisk deltagelse, regnes tilstedeværelse også som et arbeidskrav som må være godkjent for å gå opp til eksamen i det enkelte emne. Obligatorisk deltagelse fremgår av undervisningsplan og eller timeplan for hvert semester. Generelt gjelder obligatorisk deltagelse ved: - Alle eksterne praksisstudier - Alle interne laboratoriekurs og annen ferdighetstrening - Studieopplegg der studentenes deltagelse er en forutsetning for gjennomføringen av opplegget. Ved studieopplegg som har obligatorisk deltagelse kreves det 80 % tilstedeværelse, foruten apotekpraksis, der det kreves 90 % tilstedeværelse. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Ingen tillatte hjelpemidler VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2014 høst). Individuell skriftlig eksamen, 3 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2014 høst). Side 12 av 55

13 Fysiologi FAR140 Studenten skal tilegne seg forståelse for grunnleggende fysiologiske prosesser. Fysiologiske prosesser er basis og danner grunnlaget for forståelse i emnet farmakologi. Organsystemer: Hjertet og kretsløp, blodet, nyrer og urinveier, respirasjon, musklene, fordøyelse, nervesystemet, det endokrine system Ingen kostnader utover semesteravgift. FYSIOLOGI FAR140 Studiepoeng 4,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Namsos Avdeling for helsefag Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha gjennomført kurs i fysiologi kan studenten Kunnskaper beskrive oppbygging og funksjon til sentrale organer og organsystemer FORKUNNSKAPSKRAV Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet for å starte på emnet. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Sand, Olav...[ et al.] (2006). Menneskekroppen : fysiologi og anatomi. (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN Tilleggsinformasjon Materiale lagt ut på fronter regnes også som pensum. Side 13 av 55

14 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Studiet omfatter både praktisk og teoretisk undervisning på universitetet og ekstern praksis på apotek. Eksterne praksisstudier er lagt til apotek rundt om i landet og foregår etter retningslinjer fra utdanningen. De arbeidsformer som velges gjennom studiet vil avhenge av forventet læringsutbytte, innhold, studentforutsetninger og andre rammefaktorer. I den grad det er mulig prøver utdanningen å legge studentenes arbeid nær opp til yrkessituasjonen slik at kunnskaper, ferdigheter og holdninger kan integreres. Arbeidsformene skal fremme studentenes personlige utvikling slik at selvstendighet, ansvarsfølelse og samarbeidsevne økes. Det legges vekt på å benytte varierte arbeidsformer som veksler mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse. Arbeidsformene skal bidra til at studenten utvikler et kritisk og gjennomtenkt forhold til kunnskapen de møter i studiet, og legge grunnlag for livslang læring. Arbeidsformene som benyttes er selvstudier og egenaktivitet, organisert gruppearbeid, problemorientert arbeid, problembasert læring, forelesninger, nettbaserte forelesninger, nettleksjoner, kollokvier, oppgaveseminar, laboratoriekurs, labrapporter, skriftlige øvinger, ferdighetstrening, skriftlig formidling og muntlig presentasjon, prosjektarbeid, loggskriving, rollespill, diskusjoner, refleksjon, studentledet undervisning, medstudentrespons, samt seminarer, kollokvier og praksisstudier. I flere av disse arbeidsformene står digital teknologi og pedagogikk sentralt. Digitale undervisningsmetoder som muliggjør deltakelse via nett brukes i enkelte emner. Faglærer vurderer relevansen av bruk av slike verktøy i det enkelte emnet, og det informeres i starten av hvert emne om, og i hvilken grad dette gjøres. Det kan også være mulig å gjennomføre noe veiledning, gruppearbeid, oppgaveseminar og kollokvier via nett. Studentene skal ha innflytelse på og føle ansvar for studiets faglig-pedagogiske utvikling. Dette forutsetter aktiv deltagelse gjennom studieforløpet, med evaluering både av studiets faglige innhold og pedagogiske opplegg. Vurderingsformer Arbeidsformer og vurderinger i bachelorstudiet i farmasi er valgt ut fra forventet læringsutbytte og faginnhold. VURDERINGSORDNINGEN SKAL: - måle i hvilken grad læringsutbyttene er oppnådd. - sikre at studentene har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelse og gi grunnlag for ekspedisjonsrett for legemidler. - vise studentene gjennom studiet om de holder et tilfredsstillende faglig nivå, og stimulere til best mulig læring videre i studiet. - bidra til at studentene deltar aktivt i vurdering av egen og medstudenters læringsprosess og studiesituasjon, og gjennom det oppøve sin vurderingsevne. ARBEIDSKRAV OG OBLIGATORISK DELTAGELSE For flere emner inngår forskjellige typer arbeidskrav. Dette kan f.eks være ulike skriftlige oppgaver av varierende omfang, både individuelt og i gruppe. Oversikt over og nærmere presisering av arbeidskrav, frister m.m. framgår av plan som skal foreligge ved oppstart av hvert enkelt emne.arbeidskravene må leveres innen gitte tidsfrister og må være godkjent for at studenten skal få gå opp til eksamen. Spesielle arbeidskrav for hvert emne framgår av emnebeskrivelsene. Generelt gjelder at for de deler av studiet hvor det er obligatorisk deltagelse, regnes tilstedeværelse også som et arbeidskrav som må være godkjent for å gå opp til eksamen i det enkelte emne. Obligatorisk deltagelse fremgår av undervisningsplan og eller timeplan for hvert semester. Generelt gjelder obligatorisk deltagelse ved: - Alle eksterne praksisstudier - Alle interne laboratoriekurs og annen ferdighetstrening - Studieopplegg der studentenes deltagelse er en forutsetning for gjennomføringen av opplegget. Ved studieopplegg som har obligatorisk deltagelse kreves det 80 % tilstedeværelse, foruten apotekpraksis, der det kreves 90 % tilstedeværelse. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2014 høst). Individuell skriftlig eksamen, 3 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2014 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Ingen tillatte hjelpemidler EMNEEVALUERING Det gjennomføres både ekstern og intern evaluering av studiet. Den eksterne evalueringen gjennomføres av sensor i form av sensors rolle som oppgavekonsulent. Den interne evalueringen utføres av studenter og faglærere. Evalueringen kan omfatte midtveisevaluering og sluttevaluering i emner. Rapport fra evaluering oversendes studieleder. Studieevalueringene er et sentralt grunnlag i utvikling av studiet generelt og studiekvaliteten spesielt. Side 14 av 55

15 Farmasøytisk praksis A med naturstofflære FAR150 Felles for farmasøytisk praksis A, B og C: Emnet farmasøytisk praksis består av emner som tidligere ble inndelt i reseptbehandling og kundekommunikasjon, felles innholdsdel, samfunnsfarmasi, farmakologi II og naturstoffer og droger. Undervisningen og evalueringen i emnene er lagt opp som mappeundervisning, og undervisningen foregår i de fleste av studiets semestre, både som teoretiske studier i skolen og i form av apotekpraksis. Farmasøytisk praksis er inndelt i tre emner: Farmasøytisk praksis A med naturstofflære (1. semester), farmasøytisk praksis B (3. semester) og farmasøytisk praksis C (5. og 6. semester). Emnet skal bidra til utvikling av det verdigrunnlag man som helsearbeider tenker og handler ut fra. En bachelorkandidat i farmasi må kunne se sitt eget fag i en større sammenheng. Bachelorstudiet i farmasi er i hovedsak forankret i den naturvitenskapelige tradisjon. Samtidig kreves det at yrkesutøveren evner å forholde seg til sin teoretiske kunnskap på en slik måte at den best mulig kan komme til uttrykk overfor annet helsepersonell, samt pasienter og kunder som farmasøytene jobber opp mot. En viktig oppgave for farmasøyter i alle deler av helsevesenet er å bidra med sin kunnskap for i størst mulig grad å sikre riktig legemiddelbruk. Farmasøyter som jobber i apotek må ha autorisasjon som helsepersonell. Rollen som helsearbeider krever kunnskap om legemidler og kunnskap om mennesker i samfunnet, samt forståelse av menneskelig handling i forhold til legemiddelbruk. Helsearbeidere trenger kunnskap om det samfunnet vi lever i, om helsevesenet og de lovfestede rammer yrkesutøvelsen praktiseres innenfor. Kommunikasjon og samhandling med medarbeidere, kunder, pasienter og annet helsepersonell står sentralt i farmasøytens yrkesutøvelse. Farmasøyten står også overfor etiske dilemma i sin yrkesutøvelse. Undervisningen i dette emnet vil ha hovedfokus på: Apotek: Hva er et apotek? Hvilke lover og regler gjelder for etablering og drift av apotek? Apotekhistorie. Legemiddelet: Hva er et legemiddel? Hvordan kommer et legemiddel på markedet? Markedsføringstillatelse. Klinisk utprøving av legemidler. Farmasøyten som helsepersonell: Hva innebærer det å være helsepersonell? Grunnleggende kunnskaper ethvert helsepersonell må inneha, som kommunikasjon, etikk, respekt, dannelse og felles lovverk. Det norske helsevesenet: Ulike forvaltningsorganer og deres arbeidsoppgaver. Farmasøytenes og apotekets rolle i helsevesenet. Naturstofflære: Naturstoffers og drogers klassifisering, virkning og bruk. Ingen kostnader utover semesteravgift. Side 15 av 55

16 FARMASØYTISK PRAKSIS A MED NATURSTOFFLÆRE FAR150 Studiepoeng 14,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Namsos Avdeling for helsefag Norsk EMNEEVALUERING Det gjennomføres både ekstern og intern evaluering av studiet. Den eksterne evalueringen gjennomføres av sensor i form av sensors rolle som oppgavekonsulent. Den interne evalueringen utføres av studenter og faglærere. Evalueringen kan omfatte midtveisevaluering og sluttevaluering i emner. Rapport fra evaluering oversendes studieleder. Studieevalueringene er et sentralt grunnlag i utvikling av studiet generelt og studiekvaliteten spesielt. LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha gjennomført kurs i farmasøytisk praksis A med naturstofflære kan studenten: Kunnskap gjøre rede for hvordan apotekvesenet i Norge fungerer i dag vise innsikt i apoteklovgivningen, med særlig vekt på etablering og drift av apotek kjenne til relevant lovverk og lovgrunnlaget som regulerer utøvelse av tjenestene (f), med spesielt fokus på klassifisering, markedsføringstillatelse, klinisk utprøving og salg av legemidler, tradisjonelle plantebaserte legemidler, naturmidler og kosttilskudd gjøre rede for kommunikasjon som profesjonsutøver (f) gjøre rede for naturstoffers bruksområde og interaksjoner ved egenbehandling vise innsikt i etiske teorier og begreper som er sentrale for helsefaglig praksis (f) Generell kompetanse vise innsikt i bruk av enkle søk og ulike søkemotorer for å komme fram til vitenskapelige artikler og andre relevante kilder, samt vurdering av kildene kjenne til organisering, forvaltningsnivå og beslutningsstrukturer i helse- og sosialsektoren (f) vise innsikt i farmasøytenes og apotekenes rolle i helsevesenet, med spesielt fokus på farmasøyten som helsepersonell bruke kilder og referanseteknikk i forhold til akademisk skriving (f) FORKUNNSKAPSKRAV Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet for å starte på emnet. Side 16 av 55

17 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Studiet omfatter både praktisk og teoretisk undervisning på universitetet og ekstern praksis på apotek. Eksterne praksisstudier er lagt til apotek rundt om i landet og foregår etter retningslinjer fra utdanningen. De arbeidsformer som velges gjennom studiet vil avhenge av forventet læringsutbytte, innhold, studentforutsetninger og andre rammefaktorer. I den grad det er mulig prøver utdanningen å legge studentenes arbeid nær opp til yrkessituasjonen slik at kunnskaper, ferdigheter og holdninger kan integreres. Arbeidsformene skal fremme studentenes personlige utvikling slik at selvstendighet, ansvarsfølelse og samarbeidsevne økes. Det legges vekt på å benytte varierte arbeidsformer som veksler mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse. Arbeidsformene skal bidra til at studenten utvikler et kritisk og gjennomtenkt forhold til kunnskapen de møter i studiet, og legge grunnlag for livslang læring. Arbeidsformene som benyttes er selvstudier og egenaktivitet, organisert gruppearbeid, problemorientert arbeid, problembasert læring, forelesninger, nettbaserte forelesninger, nettleksjoner, kollokvier, oppgaveseminar, laboratoriekurs, labrapporter, skriftlige øvinger, ferdighetstrening, skriftlig formidling og muntlig presentasjon, prosjektarbeid, loggskriving, rollespill, diskusjoner, refleksjon, studentledet undervisning, medstudentrespons, samt seminarer, kollokvier og praksisstudier. I flere av disse arbeidsformene står digital teknologi og pedagogikk sentralt. Digitale undervisningsmetoder som muliggjør deltakelse via nett brukes i enkelte emner. Faglærer vurderer relevansen av bruk av slike verktøy i det enkelte emnet, og det informeres i starten av hvert emne om, og i hvilken grad dette gjøres. Det kan også være mulig å gjennomføre noe veiledning, gruppearbeid, oppgaveseminar og kollokvier via nett. Studentene skal ha innflytelse på og føle ansvar for studiets faglig-pedagogiske utvikling. Dette forutsetter aktiv deltagelse gjennom studieforløpet, med evaluering både av studiets faglige innhold og pedagogiske opplegg. Vurderingsformer Arbeidsformer og vurderinger i bachelorstudiet i farmasi er valgt ut fra forventet læringsutbytte og faginnhold. VURDERINGSORDNINGEN SKAL: - måle i hvilken grad læringsutbyttene er oppnådd. - sikre at studentene har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelse og gi grunnlag for ekspedisjonsrett for legemidler. - vise studentene gjennom studiet om de holder et tilfredsstillende faglig nivå, og stimulere til best mulig læring videre i studiet. - bidra til at studentene deltar aktivt i vurdering av egen og medstudenters læringsprosess og studiesituasjon, og gjennom det oppøve sin vurderingsevne. ARBEIDSKRAV OG OBLIGATORISK DELTAGELSE For flere emner inngår forskjellige typer arbeidskrav. Dette kan f.eks være ulike skriftlige oppgaver av varierende omfang, både individuelt og i gruppe. Oversikt over og nærmere presisering av arbeidskrav, frister m.m. framgår av plan som skal foreligge ved oppstart av hvert enkelt emne.arbeidskravene må leveres innen gitte tidsfrister og må være godkjent for at studenten skal få gå opp til eksamen. Spesielle arbeidskrav for hvert emne framgår av emnebeskrivelsene. Generelt gjelder at for de deler av studiet hvor det er obligatorisk deltagelse, regnes tilstedeværelse også som et arbeidskrav som må være godkjent for å gå opp til eksamen i det enkelte emne. Obligatorisk deltagelse fremgår av undervisningsplan og eller timeplan for hvert semester. Generelt gjelder obligatorisk deltagelse ved: - Alle eksterne praksisstudier - Alle interne laboratoriekurs og annen ferdighetstrening - Studieopplegg der studentenes deltagelse er en forutsetning for gjennomføringen av opplegget. Ved studieopplegg som har obligatorisk deltagelse kreves det 80 % tilstedeværelse, foruten apotekpraksis, der det kreves 90 % tilstedeværelse. PENSUM Granås, Anne gerd og Bakken, Kjersti (2010). Samfunnsfarmasi : legemiddelbruk og farmasøytisk profesjonsutøvelse. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN Lingås, Lars Gunnar (2008). Etikk og verdivalg i helse- og sosialfag. (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN Tilleggsinformasjon Forelesningsnotater, materiale delt ut via fronter og materaiale det er arbeidet med i arbeidskravene regnes også som pensum. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Alle hjelpemidler tillatt. Side 17 av 55

18 VURDERINGSORDNING Hjemmeeksamen, 48 Timer (første gang 2015 høst). Samlemappe, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Side 18 av 55

19 Legemiddelframstilling LMFR06 Arbeidet med emnet skal gi studentene grunnleggende teoretiske kunnskaper og nødvendige praktiske ferdigheter for å kunne fremstille legemidler i apotek. Studentene skal forstå og praktisere kravene til kontroll, sikkerhet og hygiene ved legemiddelfremstilling (galenisk farmasi). Krav og retningslinjer for framstilling av legemidler. Bruk av oppslagsverk og annen litteratur. Regler for merking. Grunnleggende framstillingsprinsipper og arbeidsoperasjoner. Det legges vekt på praktisk øvelse i og forståelse for framstilling av ulike legemiddelformer etter resept. Ingen kostnader utover semesteravgift. LEGEMIDDELFRAMSTILLING LMFR06 Studiepoeng 13,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Namsos Avdeling for helsefag Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne kan studenten: Kunnskap: gjøre rede for de lover og forskrifter som angår apotekenes produksjon gjenta de viktige egenskaper ved vanlige legemiddelstoffer og hjelpestoffer som benyttes i produksjon i apotek samt merking og oppbevaring av disse gjøre rede for fremstillingsmetodene for de vanligste legemiddelformene som produseres i apotek identifisere preparasjonsformer og diskutere betydningen disse har for preparatet definere aktuelle legemiddelformer og hjelpepreparater gjøre rede for krav, påbud og anbefalinger for hjelpepreparater og legemiddelformer ved fremstilling i apotek Ferdighet: benytte monografier ved fremstilling av legemidler og følge gjeldende bestemmelser for oppbevaring, krav /påbud og anbefalinger. anvende kunnskap (teoretisk og praktisk) i vanlige arbeidsoperasjoner ved fremstilling i apotek eks. veiing, findeling, sikting, blanding, filtrering, suspendering, emulgering m.m. praktisere og vurdere eget bruk av kontrollsystemene samt kravene til produksjonshygiene, nøyaktighet og orden ved produksjon benytte regler og retningslinjer for etikettering og merking - samt nomenklatur Generell kompetanse: benytte relevant oppslagsverk og faglitteratur formidle farmasøytisk fagstoff på norsk, både skriftlig og muntlig, til legemiddelbrukere, fagfeller og annet personell i helse- og omsorgssektoren FORKUNNSKAPSKRAV Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet for å starte på emnet. Side 19 av 55

20 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Studiet omfatter både praktisk og teoretisk undervisning på universitetet og ekstern praksis på apotek. Eksterne praksisstudier er lagt til apotek rundt om i landet og foregår etter retningslinjer fra utdanningen. De arbeidsformer som velges gjennom studiet vil avhenge av forventet læringsutbytte, innhold, studentforutsetninger og andre rammefaktorer. I den grad det er mulig prøver utdanningen å legge studentenes arbeid nær opp til yrkessituasjonen slik at kunnskaper, ferdigheter og holdninger kan integreres. Arbeidsformene skal fremme studentenes personlige utvikling slik at selvstendighet, ansvarsfølelse og samarbeidsevne økes. Det legges vekt på å benytte varierte arbeidsformer som veksler mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse. Arbeidsformene skal bidra til at studenten utvikler et kritisk og gjennomtenkt forhold til kunnskapen de møter i studiet, og legge grunnlag for livslang læring. Arbeidsformene som benyttes er selvstudier og egenaktivitet, organisert gruppearbeid, problemorientert arbeid, problembasert læring, forelesninger, nettbaserte forelesninger, nettleksjoner, kollokvier, oppgaveseminar, laboratoriekurs, labrapporter, skriftlige øvinger, ferdighetstrening, skriftlig formidling og muntlig presentasjon, prosjektarbeid, loggskriving, rollespill, diskusjoner, refleksjon, studentledet undervisning, medstudentrespons, samt seminarer, kollokvier og praksisstudier. I flere av disse arbeidsformene står digital teknologi og pedagogikk sentralt. Digitale undervisningsmetoder som muliggjør deltakelse via nett brukes i enkelte emner. Faglærer vurderer relevansen av bruk av slike verktøy i det enkelte emnet, og det informeres i starten av hvert emne om, og i hvilken grad dette gjøres. Det kan også være mulig å gjennomføre noe veiledning, gruppearbeid, oppgaveseminar og kollokvier via nett. Studentene skal ha innflytelse på og føle ansvar for studiets faglig-pedagogiske utvikling. Dette forutsetter aktiv deltagelse gjennom studieforløpet, med evaluering både av studiets faglige innhold og pedagogiske opplegg. Vurderingsformer Arbeidsformer og vurderinger i bachelorstudiet i farmasi er valgt ut fra forventet læringsutbytte og faginnhold. VURDERINGSORDNINGEN SKAL: - måle i hvilken grad læringsutbyttene er oppnådd. - sikre at studentene har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelse og gi grunnlag for ekspedisjonsrett for legemidler. - vise studentene gjennom studiet om de holder et tilfredsstillende faglig nivå, og stimulere til best mulig læring videre i studiet. - bidra til at studentene deltar aktivt i vurdering av egen og medstudenters læringsprosess og studiesituasjon, og gjennom det oppøve sin vurderingsevne. ARBEIDSKRAV OG OBLIGATORISK DELTAGELSE For flere emner inngår forskjellige typer arbeidskrav. Dette kan f.eks være ulike skriftlige oppgaver av varierende omfang, både individuelt og i gruppe. Oversikt over og nærmere presisering av arbeidskrav, frister m.m. framgår av plan som skal foreligge ved oppstart av hvert enkelt emne.arbeidskravene må leveres innen gitte tidsfrister og må være godkjent for at studenten skal få gå opp til eksamen. Spesielle arbeidskrav for hvert emne framgår av emnebeskrivelsene. Generelt gjelder at for de deler av studiet hvor det er obligatorisk deltagelse, regnes tilstedeværelse også som et arbeidskrav som må være godkjent for å gå opp til eksamen i det enkelte emne. Obligatorisk deltagelse fremgår av undervisningsplan og eller timeplan for hvert semester. Generelt gjelder obligatorisk deltagelse ved: - Alle eksterne praksisstudier - Alle interne laboratoriekurs og annen ferdighetstrening - Studieopplegg der studentenes deltagelse er en forutsetning for gjennomføringen av opplegget. Ved studieopplegg som har obligatorisk deltagelse kreves det 80 % tilstedeværelse, foruten apotekpraksis, der det kreves 90 % tilstedeværelse. VURDERINGSORDNING Individuell skriftlig eksamen, 4 Timer (første gang 2016 vår). Praktisk eksamen, 6 Timer. Teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 vår). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Godkjent kalkulator Side 20 av 55

21 EMNEEVALUERING Det gjennomføres både ekstern og intern evaluering av studiet. Den eksterne evalueringen gjennomføres av sensor i form av sensors rolle som oppgavekonsulent. Den interne evalueringen utføres av studenter og faglærere. Evalueringen kan omfatte midtveisevaluering og sluttevaluering i emner. Rapport fra evaluering oversendes studieleder. Studieevalueringene er et sentralt grunnlag i utvikling av studiet generelt og studiekvaliteten spesielt. Side 21 av 55

22 Kjemi 2-3 KJEMI2-3 Ingen kostnader utover semesteravgift. KJEMI 2-3 KJEMI2-3 Studiepoeng 11,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Namsos Avdeling for helsefag Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne kan studenten: Kunnskap: gjøre rede for elektronkonfigurasjon (orbitalteori) og kjemisk binding gjøre rede for molekylers oppbygning og intermolekylære krefter, og disse faktorenes betydning for fysiske egenskaper kjenne til fysiske egenskaper til kolloider og løsninger beskrive termodynamiske prinsipper og reaksjonshastighet gjøre rede for kjemisk binding og isomeri beskrive viktige stoffklasser og molekylstrukturer innenfor organisk kjemi, og sammenheng mellom kjemisk struktur og reaktivitet beskrive sentrale reaksjonstyper (elektrofile og nukleofile substitusjoner, addisjoner, eliminasjoner) gjøre rede for stereokjemiske forhold (konformasjoner og konfigurasjoner, cis-trans- og EZ-begrepene, absolutt konfigurasjon, optisk aktivitet, racemater, Newman- og Fisherprojeksjoner) Ferdigheter: framvise grunnleggende laboratorieteknikk og etterleve sikkerhetsregler som gjelder i laboratoriet rapportere resultater fra laboratorieforsøk på standardisert form FORKUNNSKAPSKRAV Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet for å starte på emnet. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Brady, James E. et al. (2004). Generell kjemi : grunnlag og prinsipper. (2. utg.). Trondheim: Tapir akademisk forl.. ISBN Hart, David J. (2012). Organic chemistry : a brief course. (13th ed.). [Belmont, Calif.]: Brooks/Cole Cengage Learning. ISBN Pedersen, Bjørn (2010). KjemiData : tabell- og formelsamling for universitet og høyskole. (2. utg.). Oslo: Universitetsforl.. ISBN Side 22 av 55

23 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Studiet omfatter både praktisk og teoretisk undervisning på universitetet og ekstern praksis på apotek. Eksterne praksisstudier er lagt til apotek rundt om i landet og foregår etter retningslinjer fra utdanningen. De arbeidsformer som velges gjennom studiet vil avhenge av forventet læringsutbytte, innhold, studentforutsetninger og andre rammefaktorer. I den grad det er mulig prøver utdanningen å legge studentenes arbeid nær opp til yrkessituasjonen slik at kunnskaper, ferdigheter og holdninger kan integreres. Arbeidsformene skal fremme studentenes personlige utvikling slik at selvstendighet, ansvarsfølelse og samarbeidsevne økes. Det legges vekt på å benytte varierte arbeidsformer som veksler mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse. Arbeidsformene skal bidra til at studenten utvikler et kritisk og gjennomtenkt forhold til kunnskapen de møter i studiet, og legge grunnlag for livslang læring. Arbeidsformene som benyttes er selvstudier og egenaktivitet, organisert gruppearbeid, problemorientert arbeid, problembasert læring, forelesninger, nettbaserte forelesninger, nettleksjoner, kollokvier, oppgaveseminar, laboratoriekurs, labrapporter, skriftlige øvinger, ferdighetstrening, skriftlig formidling og muntlig presentasjon, prosjektarbeid, loggskriving, rollespill, diskusjoner, refleksjon, studentledet undervisning, medstudentrespons, samt seminarer, kollokvier og praksisstudier. I flere av disse arbeidsformene står digital teknologi og pedagogikk sentralt. Digitale undervisningsmetoder som muliggjør deltakelse via nett brukes i enkelte emner. Faglærer vurderer relevansen av bruk av slike verktøy i det enkelte emnet, og det informeres i starten av hvert emne om, og i hvilken grad dette gjøres. Det kan også være mulig å gjennomføre noe veiledning, gruppearbeid, oppgaveseminar og kollokvier via nett. Studentene skal ha innflytelse på og føle ansvar for studiets faglig-pedagogiske utvikling. Dette forutsetter aktiv deltagelse gjennom studieforløpet, med evaluering både av studiets faglige innhold og pedagogiske opplegg. Vurderingsformer Arbeidsformer og vurderinger i bachelorstudiet i farmasi er valgt ut fra forventet læringsutbytte og faginnhold. VURDERINGSORDNINGEN SKAL: - måle i hvilken grad læringsutbyttene er oppnådd. - sikre at studentene har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelse og gi grunnlag for ekspedisjonsrett for legemidler. - vise studentene gjennom studiet om de holder et tilfredsstillende faglig nivå, og stimulere til best mulig læring videre i studiet. - bidra til at studentene deltar aktivt i vurdering av egen og medstudenters læringsprosess og studiesituasjon, og gjennom det oppøve sin vurderingsevne. ARBEIDSKRAV OG OBLIGATORISK DELTAGELSE For flere emner inngår forskjellige typer arbeidskrav. Dette kan f.eks være ulike skriftlige oppgaver av varierende omfang, både individuelt og i gruppe. Oversikt over og nærmere presisering av arbeidskrav, frister m.m. framgår av plan som skal foreligge ved oppstart av hvert enkelt emne.arbeidskravene må leveres innen gitte tidsfrister og må være godkjent for at studenten skal få gå opp til eksamen. Spesielle arbeidskrav for hvert emne framgår av emnebeskrivelsene. Generelt gjelder at for de deler av studiet hvor det er obligatorisk deltagelse, regnes tilstedeværelse også som et arbeidskrav som må være godkjent for å gå opp til eksamen i det enkelte emne. Obligatorisk deltagelse fremgår av undervisningsplan og eller timeplan for hvert semester. Generelt gjelder obligatorisk deltagelse ved: - Alle eksterne praksisstudier - Alle interne laboratoriekurs og annen ferdighetstrening - Studieopplegg der studentenes deltagelse er en forutsetning for gjennomføringen av opplegget. Ved studieopplegg som har obligatorisk deltagelse kreves det 80 % tilstedeværelse, foruten apotekpraksis, der det kreves 90 % tilstedeværelse. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering. Individuell skriftlig eksamen, 6 Timer. Teller 100/100 av karakteren. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Kalkulator, angitt tabellverk og utdelt molekylbyggesett Side 23 av 55