BYSTRATEGI FOR DRAMMEN

Transkript

1 BYSTRATEGI FOR DRAMMEN Revidert utgave etter høring og med innspill fra politisk arbeidsverksted 15. januar Kapittel: Mestring og trygghet Flere skal lære mer Trygge og gode oppvekstvilkår REVISJON PR OG MED ENDRINGER AV Gul farge markerer forslag fremmet ifm politisk arbeidsverksted Rød farge markerer endring lagt inn i dokumentet på bakgrunn av høringsuttalelser, etc Arbeidsgruppe 1 Arbeidsgruppe 2 Johan Baumann Ordstyrer Freddy Hoffmann Hatice Elmacioglu Elisabeth Lindberg Terje Menkerud Tor Johannes Helleland Nicoline Bjerge Schie Torbjørn Andreas Pettersen Britt Homstvedt Nina Paulsen Masud Gharahkhani - Ordstyrer Tove Paule Mustafa Ünsal Haakon Fossen Markus Weierud Kristin Haftorn Johansen Aisha Ahmed Catarina Skjølås Chruchow Odd Gusrud Tore Brath Arbeidsgruppe 3 Arbeidsgruppe 4 Ulla Nordgarden Ordstyrer Jannike Thorsen Christian Mørkve Sigrid Thielemann Harald Wessel-Berg Ragnhild Røed Vegard Eliassen Stillerud Haydar Øzbal Sadi Emeci Henriette Aanesen Jon Helgheim Ordstyrer Dag Fjeld Edvardsen Ana Maria Silva Harper Terje Vegard Kopperud Ravi Sunder Leif Harald Auke Eivind Knudsen Kristian Hammervik Yousuf Gilani Helle Andreassen 1

2 Barnehager: Mestring og trygghet Fra en av Drammens barnehager. Barnehagene skal sørge for at alle barn får oppfylt sitt fulle potensial og blir et trygt og selvstendig menneske. Barna skal ha positive mestringsopplevelser i forhold til språk, motorikk og sosial utvikling. Alle barn fra fylte ett år skal kunne motta et tilbud om barnehageplass med et godt pedagogisk innhold. Barnehagene er en del av utdanningssystemet fra fylte ett år til fullført utdanning. Et mangfold av barnehager med ulik tematisk innretting er et gode. Foreldre skal fritt kunne velge barnehage. Status i dag Målet om full barnehagedekning har bidratt til høy utbygging av barnehager. Det er 40 private og 23 kommunale barnehager med totalt ca barn i Drammen. Dekningsgraden for barn over 3 år var ved utgangen av ,5 prosent. For 1-åringer var dekningsgraden 73,2 prosent, som er lavt sammenlignet med andre større byer. De to bydelene som er omfattet av gratis kjernetid for tre-, fire- og femåringer har en dekningsgrad på 97 prosent. Familiene etterspør i dag primært barnehage i sitt nærmiljø. 2

3 Av de ansatte har ca en tredel førskolelærerutdanning, ca. fem prosent har annen pedagogisk utdanning og ca. 15 prosent har fagutdanning. For å utvikle kvaliteten i alle barnehagene i Drammen er prosjektet Norges beste barnehage opprettet fra og med Prosjektet omfatter både private og kommunale barnehager. En brukerundersøkelse for de kommunale barnehagene i Drammen, viser at disse barnehagene er omtrent på landsgjennomsnittet når de gjelder foreldrenes tilfredshet. Trender og utviklingstrekk Befolkningsvekst 1-5 åringer i perioden åring totalt Frem til 2025 er det anslått å være behov for ca flere barnehageplasser i Drammen. SSBs befolkningsprognoser viser en vekst i aldersgruppen 1 5 år frem mot 2025, da antallet i gruppen vil nå et toppunkt på ca barn. Deretter vil det være en utflating frem mot Utviklingen går i retning av at nær alle foreldre ønsker at 1 5 åringene skal gå i barnehage. Foreldre vil trolig stille større krav til at barnehagene har praktiske og fleksible tilbud. Teknologi utgjør en del av barns hverdag. Barnehagene må møte utfordringene som dette innebærer. Utfordringer Kvalitet i barnehagene handler om at barnet får utvikle sitt fulle potensial og bli trygge og selvstendige mennesker. Det krever kompetanse blant ansatte, gode pedagogiske metoder, dokumentasjon og tett samarbeid med foresatte. Barnehagene må tilpasse seg familiens praktiske behov i barnehagen. Utbygging av barnehager er en utfordring i Drammen. Nye barnehageplasser må stå klare når behovet melder seg. 3

4 Hovedmål: Et barnehagetilbud der hvert enkelt barn oppfyller sitt potensial og blir et trygt og selvstendig menneske. Nytt hovedmål? Norges beste barnehage, et tilbud der hvert enkelt menneske oppfyller sitt potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske (Gruppe 2) Langsiktige mål: Barnehagene skal utvikle barna slik at de ved skolestart er trygge og kan mestre utfordringene som skolen byr på. Tillegg? Fysisk aktive (Gruppe 2) Foreldre skal være sikret barnehageplass. Gruppe 1 foreslår å erstatte ovennevnte kulepunkter med følgende: Nytt mål? Barna skal utvikle seg i barnehagene slik at de ved skolestart er trygge og kan mestre utfordringene som skolen byr på Nytt mål? Alle barn har rett til barnehageplass når de fyller ett år Nytt mål? I løpet av perioden skal alle barn ha tilbud om barnehageplass i bydelen Nytt mål? Alle barn skal kunne norsk ved skolestart (Gruppe 4) Generelle kommentarer Utvidet åpningstid i barnehagene for å tilrettelegge for blant skiftarbeidere bør diskuteres Strategier: Bruke et felles kvalitetssystem for alle barnehager i Drammen for å dokumentere utviklingen hos det enkelte barn. Satse på pedagogiske metoder med dokumentert effekt. Tillegg? Pedagogiske metoder og sosial ferdighetstrening (Gruppe 3) Faglig utvikling for ansatte. Tillegg? Faglig og personlig utvikling ( ) (Gruppe 2) Plan for å regulere, kjøpe tomter og bygge barnehager. Ny strategi? Barnehagene skal legge til rette for et tett samarbeid med foreldrene (Gruppe 1) Ny strategi? Fysisk aktivitet gjennom allsidig lek (Gruppe 2) 4

5 Planstatus og planbehov i valgperioden Målene i bystrategien skal i inneværende valgperiode følges opp gjennom den årlige rulleringen av økonomiplanen og gjennom temaplaner innenfor programområdet. Gjeldende planer Barnehage- og skolebehovsanalyse Vedtatt Barnehage- og skolebehovsanalyse rulleres i Ny analyse utarbeides som grunnlag for økonomiplan Øvrig planbehov Plan for Norges beste barnehage fremmes i

6 Skole: Flere skal lære mer Ungdomsskoleelever Drammensskolen skal sørge for at hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske. Skolene skal være arenaer for aktivitet og læring på dag- og kveldstid. Skolebyggene skal være tilpasset behovene for undervisningen og ha tilstrekkelig kapasitet. Skoleanleggene skal være arenaer for aktivitet i sitt nærmiljø Status i dag Det er i dag 19 ordinære grunnskoler og en interkommunal spesialskole i Drammen. Til sammen har disse ca elever og ca. 650 lærere. Prosjektet Norges beste skole ble igangsatt i 2007 med mål om at hver enkelt elev skal oppfylle sitt faglige potensial og bli et trygt og selvstendig menneske. Fra 2012 er Norges beste skole en varig del av drammensskolen. Gjennom Norges beste skole gjennomføres kompetanseutvikling av lærere og skoleledere. Både lærere og skoleledere i Drammen har i dag høy kompetanse. Resultater fra skriftlig eksamen i Drammen i perioden viser en positiv utvikling og ligger over landsgjennomsnittet i de fleste fag. Elevundersøkelsen fra 2012 viser at elevene opplever at det har skjedd en forbedring, men at det fremdeles er utfordringer knyttet til skolenes læringsmiljø. 6

7 Antall Det er de siste årene investert mye i å ta igjen vedlikeholdsetterslep og sørge for rehabilitering, men det gjenstår likevel behov for rehabilitering ved enkelte skoler. Kapasiteten ved skolebyggene er i dag godt utnyttet. Trender og utviklingstrekk Prognose for utvikling i antall i aldersgruppen 6-15 år i Drammen, Kilde: SSB I perioden frem mot 2030 vil det være behov for øke kapasiteten for å ta i mot 4000 flere elever enn i dag. Det representerer et behov for å bygge en ny skole hvert annet år. SSBs prognoser viser at antallet barn og unge i aldersgruppen 6 15 år vil kunne øke fra ca i dag til ca i Tallene er usikre og utviklingen må følges nøye. Flere trender påvirker utviklingen i skolen, og sammenhengene er komplekse. Det har de siste årene vært en trend at en del elever ikke finner seg til rette og at for mange faller fra i videregående opplæring. Teknologi og sosiale medier er blitt en del av elevens hverdag, og vil fortsette å prege skolen i årene fremover. Trendene går i retning av en heldagsskole allerede fra først trinn, selv om det er vanskelig å forutsi når dette fullt ut vil være en realitet. Utfordringer Det er en betydelig utfordring for Drammen å sørge for en utbygging av skoler i det tempo som befolkningsprognosene tilsier. Drammensskolen må følge opp målsettingene i Kunnskapsløftet gjennom lokalt tilpassede tiltak. Skolen må hele tiden arbeide med å heve kvaliteten på elevenes læringsutbytte og redusere antallet som ikke mestrer skolen. Det er et stort reformbehov i ungdomsskolen og det er behov for å bedre overgangen mellom ungdomsskolen og videregående opplæring. Skolen må forholde seg til at elevene stadig tar i bruk teknologi på nye områder. Elevenes aktive bruk av sosiale medier kan være en utfordring for skolen, men kan også åpne opp for nye måter å tilrettelegge undervisningen på elevenes premisser. 7

8 Hovedmål: En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske. Nytt hovedmål? Norges beste skole der hver enkelt elev oppfyller sitt potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske (Gruppe 2) Langsiktig mål: Elevens resultater skal være bedre enn landsgjennomsnittet. Det skal være nok skoleplasser til alle elever. Tillegg? ( ) nok skoleplasser til alle elever i nærmiljøet (Gruppe 2) Foreldre skal kunne velge mellom ulike pedagogiske skoletilbud. Skolene skal være arenaer for aktivitet og læring på dag- og kveldstid. Spesialskoletilbud skal sørge for at elever med funksjonshemninger oppfyller sitt faglige potensial og blir trygge og selvstendige mennesker. Endring? Ordet funksjonshemning erstattes med nedsatt funksjonsevne (Gruppe 1) Endring? Ordet funksjonshemning erstattes med ordet funksjonsnedsettelse (Gruppe 2) Nytt mål? Alle elever er trygge og kan mestre utfordringer som skolen byr på (Gruppe 1) Nytt mål? Tilrettelegge for et helhetlig skoleløp (Gruppe 1) Nytt mål? Elevene i Drammen skal være fysisk aktive, ha et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø, og det skal være nulltoleranse mot mobbing (Gruppe 4) Nytt mål? Godt sosialt miljø og nulltoleranse mot mobbing (Gruppe 3) Generelle kommentarer: SFO og Kulturskolen kan være virkemidler for utjevning av sosiale forskjeller. Arbeidsgruppen ønsker langsiktige mål og konkrete strategier rundt SFO i skolen (Gruppe 4) 8

9 Strategier: Ta i bruk pedagogiske metoder med dokumenterte resultater. Bruke et felles kvalitetssystem for alle skoler i Drammen for å dokumentere utvikling for den enkelte elev. Plan for å regulere, kjøpe tomter og bygge skoler. Endring? Utarbeide plan for å regulere ( ) (Gruppe 1) Faglig utvikling av ansatte i skolen. Tillegg? Faglig og personlig (Gruppe 2) Tillegg? Systematisk og målrettet faglig utvikling ( ) (Gruppe 3) Aktivt tilrettelegge for en bredde i pedagogiske skoletilbud Tillegg? Herunder tilrettelegge og motivere for forsering av fag på høyere nivå (Gruppe 3) Ny strategi? Aktivt legge til rette for mer fysisk aktivitet i skolen (Gruppe 1) Ny strategi? Alle elever skal ha tilrettelagt undervisning etter egne evner (Gruppe 1) Ny strategi? En timeplanlagt time fysisk aktivitet pr. dag (Gruppe 2) Ny strategi? Skolene skal være gode fysiske arenaer for aktivitet og læring (Gruppe 3) Ny strategi? Aktivt legge til rette for bruk av skolene på dag og kveldstid (Gruppe 3) Ny strategi? Sikre fysisk aktivitet i skolen (Gruppe 3) Ny strategi? Øke kontakten mot næringslivet og andre lokale aktører i undervisningen (Gruppe 3) Generelle kommentarer: Vurdere koordinatorfunksjon for å fylle skolene med aktivitet på kveldstid ses i sammenheng med forslag til ny strategi (Gruppe 3) 9

10 Planstatus og planbehov i valgperioden Målene i bystrategien skal i inneværende valgperiode følges opp gjennom den årlige rulleringen av økonomiplanen og gjennom temaplaner innenfor programområdet. Gjeldende planer Norges beste skole. Vedtatt 2008 Planen inneholder overordnede målsettinger som følges opp gjennom årlige handlingsplaner. Det foretas en helhetlig gjennomgang av planen i Barnehage- og skolebehovsanalyse Vedtatt Barnehage- og skolebehovsanalyse rulleres i Ny analyse utarbeides som grunnlag for økonomiplan

11 Barnevern, habilitering, helsestasjon og PPT: Trygge og gode oppvekstvilkår Fisketur. Illustrasjonsfoto. Det er et ansvar for fellesskapet å gi effektiv hjelp og gode muligheter for barn og unge som har en vanskelig start i livet. Små forskjeller økonomisk og sosialt er en grunnleggende verdi, nasjonalt og i bysamfunnet. Alle skal ha like muligheter, men det er resultatene som teller. Status i dag I 2011 var det nær barn og unge mellom 0 og 17 år i Drammen. Flertallet klarer seg godt. I 2011 var det imidlertid ca barn i familier der foreldrene har sosialhjelp som inntekt. Det har vært en betydelig økning i antallet de siste fem årene. Det er cirka 100 barn under omsorg i barnevernet i Drammen, og dette tallet har holdt seg stabilt de siste årene. Barnevernvakten hadde i 2011 kontakt med 748 barn/ungdommer. Manglede omsorgsevne, rus og psykiatri er de vanligste årsakene til at barn og foreldre får hjelp fra barnevernet. Det var i 2011 Det er 192 aktive brukere innenfor habiliteringstjenesten. Bekkevollen barne- og avlastningsbolig for funksjonshemmede barn hadde i brukere. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) hadde i 2011 ca brukere. Trender og utviklingstrekk SSBs prognoser viser en betydelig vekst i antallet barn og unge i Drammen i perioden frem mot Dette vil også bety en vekst i antallet barn og unge med behov for bistand fra kommunen. 11

12 Det har vært et økende antall barn som får hjelp fra barnevern, habilitering og PPT. Drammen har en høy andel barn som får bistand fra barnevernet sammenlignet med andre kommuner. Trendene har de siste årene gått i retning av økt fokus på rettigheter, behov for nye tjenester og tilbud, samt erstatning for de som ikke har fått de tjenester rettsapparatet mener de har krav på. Flere reformer har hatt som målsetting å integrere alle barn i felles arenaer. Samtidig har tjenestetilbudet gått i retning av økt spesialisering. Utfordringer Antall brukere og kostnader øker mer enn befolkningsveksten skulle tilsi. Det vil være nødvendig å øke kapasiteten i tjenestene som følge av flere barn med behov. Dårlige levekår reproduseres ofte fra en generasjon til den neste. Det er vanskelig å bryte dette mønsteret. Hjelpetilbudet er fragmentert. Hjelpeapparatet har varierende kompetanse til å bistå barn og familier med innvandrerbakgrunn. Det er flere og mer kompliserte former for funksjonsnedsettelse blant barn. Manglede fysisk aktivitet er en voksende utfordring for barn og unge, og øker risikoen for helseproblemer senere i livet. Fordi så mange faktorer påvirker den enkeltes livssituasjon, er det vanskelig å vurdere hvor gode resultater som oppnås og hvilke metoder og arbeidsformer som gir best resultater, bl.a. når det gjelder barnevernstjenester. 12

13 Hovedmål: Alle barn skal kunne bli trygge mennesker som får bruke sine evner. Langsiktige mål: Fysiske og psykiske lidelser blant barn og unge skal reduseres. Tillegg? Barn, unge og deres familier (Gruppe 1) Endring? Fysiske og psykiske lidelser blant barn, unge og deres familier skal reduseres (Gruppe 4) Bedre folkehelse blant barn og unge Redusere behovet for langvarige eller permanente tilbud fra barnevernet Andelen barn som vokser opp i lavinntektsfamilier skal reduseres. Endring? Det er et mål at færre barn i Drammen skal vokse opp i lavinntektsfamilier (Gruppe 4) - Endring? Hindre at levekår reproduseres fra en generasjon til den neste (Gruppe 3) Nytt mål? Alle barn skal bli trygge og selvstendige mennesker som får oppfylt sitt fulle potensial (Gruppe 1) Nytt mål? Helhetlige tjenester til barn og unge med sammensatte behov (Gruppe 2) Nytt mål? Minoritetsfamilier skal få like god hjelp som majoritetsfamilier i sitt møte med kommunen (Gruppe 3) Strategier: Styrke det forebyggende arbeidet overfor barn og familier med en utfordrende livssituasjon Øke den fysiske aktiviteten blant barn og unge Rekruttere flere ansatte med minoritetsspråklig bakgrunn. Tillegg? Innefor tjenester for barn og unge (Gruppe 1) Bruke metoder og tiltak med dokumentert effekt. Ny strategi? Faglig utvikling for de ansatte (Gruppe 1) Ny strategi? Sikre god koordinering mellom alle tjenester for barn og unge (Gruppe 1) Ny strategi? Øke den fysiske aktiviteten blant barn og unge i samarbeid med de frivillige organisasjonene (Gruppe 1) Ny strategi? Tilrettelegge for gratis fritidstilbud til barn og unge (Gruppe 3) Generelle kommentarer: Kapitlet er for generelt, blant annet mangler omtale av barnefattigdom (Gruppe 2) Rekruttere flere med minoritetsspråklig bakgrunn. Denne strategien bør innarbeides i alle kapitler (Gruppe 2) De langsiktige målene bør konkretiseres (Gruppe 3) 13

14 Planstatus og planbehov i valgperioden Målene i bystrategien skal i inneværende valgperiode følges opp gjennom den årlige rulleringen av økonomiplanen. 14