Telekommunikasjoner og demokrati

Transkript

1 Telekommunikasjoner og demokrati AFIN Tanja Storsul IKT og demokrati - politiske utfordringer! Universell tilgang " Telepolitikk,, universell design, programvare! Kompetanse " (Utdanningspolitikk m.m.)! Relevant og mangfoldig innhold " Offentlig info, innsyn, mediepolitikk, programvare! Integritet " Personvern

2 Utfordringer! Telepolitiske utfordringer: " Hva betyr rettferdig fordeling av teletjenester? " Hvilke nett/tjenester bør b r alle ha tilgang til? " Hvordan sikre rettferdig fordeling av nett og tjenester i et konkurransemarked? Disposisjon denne forelesning! Demokratiperspektiv på p telekom! Telepolitisk utvikling - historiske hensyn! Reguleringsregimet etter liberaliseringa! Noen virkninger og utfordringer

3 Demokratiperspektiv påp telekommunikasjoner! IKT - nye muligheter for informasjon og deltakelse! Tilgang til telenett og -tjenester er forutsetninger å gjøre bruk av disse mulighetene! Telekommunikasjoner blir stadig viktigere som kommunikative ressurser! Rettferdig fordeling av telekom som kommunikativ ressurs - sentralt ifht demokratisering " Alle skal ha tilstrekkelige og like muligheter til informasjon og deltakelse Hva er rettferdig fordeling? Rawls rettferdighetsprinsipper: First Principle Each person is to have an equal right to the most extensive total system of equal basic liberties compatible with a similar system of liberty for all. Second Principle Social and economic inequalities are to be arranged so that they are both: (a) to the greatest benefit of the least advantaged, consistent with the just savings principle, and (b) attached to offices and positions open to all under conditions of fair equality of opportunity (Rawls 1971)

4 Rettferdig fordeling II! Rawls reviderte førsteprinsippf rsteprinsipp: " Each person has an equal claim to a fully adequate scheme of equal basic rights and liberties, which scheme is compatible with the same scheme for all; and in this scheme the equal political liberties, and only those liberties, are to be guaranteed their fair value (Rawls 1993)! Er tilgang til telekom en kommunikativ ressurs som er vesentlig for at politiske friheter skal ha en rimelig verdi? " [ ]] as more and more aspects of social life come to be based around the social norm of having a telephone,, the condition of those who are without such a service becomes more and more marginal (Graham et al )! Hva slags teletjenester som er vesentlige endres. Historisk tilbakeblikk påp telekom! 1876: Bell fikk patent på p telefon! 1880: Første F telefonsentral i Kristiania (the( International Bell Company)! 1880-åra: Flere private tlf sentraler! 1899: Telegrafverkets monopol utvides til all telefoni. Argumenter: " Statsråd d Løvland L naar staten anlægger noget saa kostbart som en telefonlinje, saa har den ret og pligt til at værne sine interesser. " Statsråd d LøvlandL vland, Men det må ikke ske paa den maade,, at man opstykker landet i telefonprovinser,, men saaledes at man gjør et telefonrige. " John Lund, Vi er ikke borgere af en enkelt bygd,, men først og fremst borgere af det hele land, og det gjælder at fordele dette kommunikationsmiddel udover til alle kanter, saa at alle faar nyde godt af det.

5 Varige spenninger i telesektoren! Stat - privat! Monopol - konkurranse! Fordeling - marked! Industribygging - konkurranse! Produsenter - konsumenter Monopoltida! 1899 telemonopolet vedtas " Gradvis oppkjøp p av privatselskaper " 1974 staten kjøper det siste private telefonselskapet! Monopolet og fordeling: " Televerket skulle som motytelse mot monopolprivilegier sørge s for landsdekning " Kryssubsidiering mellom lønnsomme l og ikke lønnsomme områder " Offentlige bevilgninger til infrastrukturutbygging " Priser vedtatt av Stortinget - prinsipp om lik pris " Telefonkøene ene først avvikla midt på p 80-tallet

6 Liberaliseringa! 1980-tallet - skrittvis liberalisering " Telefonapparater, interne nett, kabel tv nett " GSM, datakom tidlig på p 1990-tallet! resterende eneretter avvikles " Bit for bit: Enerett er ikke lenger et n Enerett er ikke lenger et nødvendig eller hensiktsmessig virkemiddel for å sikre landsdekning og nettutbygging. " St prp 70 ( ) - fulliberalisering fra 1998 vedtatt Målsettingene! Telepolitiske hovedmål l i liberaliseringsproposisjonen (St prp 70 (95-96)) " Å sikre alle husstander og bedrifter over hele landet grunnleggende teletjenester av høy h y kvalitet til lavest mulig pris. " Å sikre størst mulig verdiskapning og effektiv utnyttelse av de ressurser som settes inn på p telesektoren.! Argumentasjon: " Liberalisering! konkurranse! bedre og billigere tjenester til alle. " Reguleringer! for konkurranse + mot skeiv fordeling.

7 Det liberaliserte teleregimet Grøfter Frekvenser Fiber Kobber Radio Transmisjon Aksess Telefoni Data Verdiøk. tjenester Regninger Kundeservice Salg Grossist Detalj Sam - Lokalisering Tilgang og vilkår for konkurrenter Tilgang og vilkår for sluttbrukere Valgmuligheter for sluttbrukere Frekvens - fordeling Samtrafikk, LLUB m.m. Leveringsplikt, maksimalpris m.m. Nummer - portabilitet m.m. Regulering for fordeling! Utfordringer " Hvordan vil markedet fordele? " Hvordan sikre universell tilgang? " Hvilke tjenester og hvilke virkemidler?! Universelle tjenester " Leveringsplikt på p telefoni + og maksimalpris (kurv) " Krav om dekningsgrad i mobilnettene! Breibåndsplaner/ ndsplaner/enorgeenorge " Legge til rette for markedet " Stimulere offentlig etterspørsel rsel " Noe støtte tte (Høykom), men svært begrenset

8 Noen virkninger: samtalepriser Telepriser Nærtakst dag* Nærtakst kveld* Nabotakst dag*** Nabotakst kveld*** Fjerntakst dag**** Fjerntakst kveld**** Rikstakst II dag***** Rikstakst II kveld***** Oppkoblingsavgift ** Telepriser, indeksregulert Noen virkninger: brukergrupper Stavanger tredelt 900,00 800,00 700,00 600,00 500,00 400,00 Storbruker Mellombruker Småbruker 300,00 200,00 100,00 0,

9 Noen virkninger: tjenestetilbud! Telefoni + ISDN: Tilgjengelig overalt! GSM: Fortsatt hvite flekker på p kartet! ADSL: Mulig markedet vil dekke 90% - hva med de siste 10%?! Bredbånd > ADSL: Stooore ulikheter i tilbud. Er dette problematisk? Breibånd og utfordringer: Marked vs fordeling! Hensynet til markedet " Nettutbygging i en del distrikter er ulønnsomt. " Pålegg om dette kan knuse investeringsviljen. " Kan markedet sørge s for rimelig god fordeling? Er da det viktigste å styrke konkurransen?! Hensynet til fordeling " Skal nye tjenester styrke demokratiet må m de værev demokratisk fordelte. Sikrer markedet dette på p sikt?

10 Mer?! Skogerbø + Storsul 2003: Telesektoren i endring!