MØTEINNKALLING. Saksliste

Transkript

1 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2014/449 ELI103 Dato: MØTEINNKALLING Til: Programstyret medisin Møtetid: 23. januar 2014 kl. 13:15-15:00 Møtested: MH L Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse. PM /5096 Revidering av Roller og ansvar i medisinstudiet PM /2568 Budsjett Fellesmedisin 2014 og søknader om disponering av ekstraordinære STP midler 2014 PM / Oppnevning av emneleder for MED-2510 Medisin år 3 Elin Holm rådgiver elin.holm@uit.no Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2011/5096 ESK004 Dato: Sak (skriv inn saksnr.) SAK PM 1-14 Til: Programstyret i medisin Møtedato: 23.januar 2014 Sak PM 1-14 Revidering av "Roller og ansvar i medisinstudiet" En samlet bekrivelse av roller og ansvar innen revisjon av medisinstudiet ble sist behandlet av programstyret i sak PM I den saken ble også rollebeskrivelse for delemneleder og fagenhetsleder vedtatt. Emnelederrollen ble behandlet forut for dette, i sak PM Det er nå under utarbeidelse et samledokument Manual for ledere på legeutdanningen (se arbeidsutkast i vedlegg 1) som er tenkt som et redskap for alle involverte (også lærere, administrative og studenter) for å forstå organisering og drift av medisinstudiet i Tromsø. I forbindelse med dette, har det dukket opp behov for mindre redigeringer av - Rollebeskrivelse delemneleder, emneleder og fagenhetsleder - Beskrivelse av roller og ansvar i medisinstudiet. Vedlegg 2 gir oversikt over reviderte roller og ansvarsområder. For sammenlingning av tidligere vedtatte dokumenter, se vedlegg 1- side Forslag til vedtak: Programstyret godkjenner revidert beskrivelse av roller og ansvar i medisinstudiet, samt revidert rollebeskrivelse for delemneleder, emneleder og fagenhetsleder. 1. Dokumentene innlemmes i Manual for ledere på legeutdanningen som gis ut på seminar 12.februar og gjøres tilgjengelig på internett/intranett. 2. Instituttene tar ansvar for at rollene implementeres blant deres ansatte. Inger Njølstad Prodekan utdanning medisin & odontologi Elin Skog leder Seksjon for utdanningstjenester, Fellesmedisin elin.skog@uit.no Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

3 ROLLER OG ANSVAR I MEDISINSTUDIET I organiseringen av studiet er det mange ulike roller, og ut fra erfaringene underveis har det vært foretatt justeringer. Den foreløpig siste revideringen foretatt av Programstyret for medisin i desember Fakultetsstyret og dekan: Oppnevning: Styrets eksterne medlemmer oppnevnes av universitetsstyret. Ansatte- og studentrepresentanter velges. Ansvar: Dekan er prosjekteier og fastlegger mål og rammer for prosjektet og tildeler ressurser i henhold til fullmakter fra fakultetsstyret. Rapporterer til: Rektor Administrativ støtte: Fakultetsadministrasjonen Styringsgruppen for prosjektperioden ( ): Arbeid med implementering av ny undervisning krever et nært samarbeid med helsetjenesten og innebærer en kompleks logistikk med mange aktører. Oppnevning og sammensetning: Oppnevnt av dekan på fullmakt av fakultetsstyret med dekan (leder), studentrepresentant, prorektor utdanning, UNN-direktør, klinikkleder med universitetstilknytning, lege fra Tromsø kommune, representant fra Midt-Troms Regionråd og leder KS-Nord. Ansvar: (i) Føre tilsyn med prosjektets framdrift (ii) Se til at samfunnets kompetansebehov hos nyutdannede leger er ivaretatt gjennom den nye studieplan. (iii) Medvirke til at hensiktsmessige læringsarenaer tas i bruk for å kunne nå studieplanens læringsmål. Styringsgruppen har møter 2-3 ganger pr år. Rapporterer til: Fakultetsstyret Administrativ støtte: Prosjektkoordinator Prodekan utdanning medisin og odontologi: Oppnevning: Oppnevnes av Dekan Ansvar: Leder av Programstyret for medisin og ansvar for saksforberedelser til dette. Har på vegne av prosjekteier ansvaret for å legge til rette for og følge opp revisjonsprosjektet innenfor fastlagte mål og rammer. Utøver sin funksjon gjennom beslutninger i programstyret for medisin og i samarbeid med dekan. Rapporterer til: Dekan Administrativ støtte: Seksjon for utdanningstjenester Programstyret for medisin: Oppnevning og sammensetning: Oppnevnes av fakultetsstyret. Prodekan utdanning medisin og odontologi (leder), instituttledere (IKM, IMB og ISM) og 2 studenter. Leder ved Seksjon for utdanningstjenester medisin er sekretær for Programstyret. Ansvar: (i) Faglig ansvar for ivaretagelse av helheten i programmet (jfr. UiTs kvalitetssikringssystem). (ii) Oppnevning av studieplanutvalg. (iii) Opprettelse, nedleggelse, redigering av emner og større redigeringer av delemner inkludert tidsrammer for delemner. (iv) Oppnevning av emneledere, delemneledere og delemnekomitéer etter innspill fra institutt og SPU. (v) Oppnevning av eksamenskommisjonsledere og eksterne sensorer. (vi) Oppnevning av tematiske ressursgrupper. (vii) Sluttbehandler årlige emne- /delemneevalueringer og behandler de oppfølgingstiltak som foreslås av studieplanutvalg. 1 Sak PM Videre organisering av implementering av 2012-studieplanen; roller og ansvar mellom linjeledelse og prosjektansatte ( *)

4 Programstyret har møter omtrent hver måned. Rapporterer til: Styringsgruppen i implementeringsperioden og dekan. Administrativ støtte: Seksjon for utdanningstjenester Institutt v/instituttleder: Oppnevning: Tilsettes av fakultetsstyret for en periode på 4 år. Ansvar innen medisinstudiet: Er medlem av programstyret. Har resultatansvar for instituttets bidrag i alle delemner der de er representert med undervisning. Har resultatansvar for delemneledere, fagenhetsledere og ansatte. For instituttleders ansvar generelt, se UiTs instruks for instituttledere. Rapporterer til: Dekan Administrativ støtte: Instituttadministrasjon (økonomi-, personal- og studieadministrativt personell). Studieplansjef (prosjektleder): Oppnevning: Tilsettes av fakultetet v/ dekan. Ansvar: Prosjektets daglige leder og leder av SPU. Rapporterer til prodekan utdanning medisin og odontologi. Har faglig støtte for prosjektet gjennom SPU. Organiserer og leder det daglige prosjektarbeidet. Forbereder saker til SPU og programstyret. Rapporterer til: Styringsgruppen i implementeringsperioden og prodekan utdanning medisin og odontologi. Administrativ støtte: Prosjektkoordinator og Seksjon for utdanningstjenester. Prosjektkoordinator: Oppnevning: Allokert administrativ ressurs i direktørens stab. Ansvar: Koordinators hovedoppgave er å legge til rette for og følge opp prosjektrelaterte beslutninger i samarbeid med studieplansjef, prodekan og seksjonsleder for utdanningstjenester. Saksbehandling til SPU mm. Rapporterer til: Studieplansjefen Administrativ støtte: administrative kolleger på institutt og i Seksjon for utdanningstjenester. Studieplanutvalg/SPU: Faglig underorgan av Programstyret for medisin. Utvalget skal ha ansvar for behandling av evalueringer og redigeringer av implementerte emner og delemner, samt utvikling av emner og delemner som ikke ennå er iverksatt. Oppnevning og sammensetning: Oppnevnes av programstyret for medisin. Består av studieplansjef (leder), emneledere for implementerte emner og 2 delemneledere fra hvert studieår inntil emnets oppstart. Utvalget har også en studentrepresentant.. Ansvar: (i) Det faglige ansvar for implementering av vedtatt studieplan. (ii) Behandler emne- /delemneevaluering og foreslår oppfølgingstiltak. Oppfølgingstiltak innen et delemne fordrer allokering av ressurser mellom institutt, sluttbehandles i programstyret. (iii) Forbereder saker som omhandler større faglige endringer i studieplanen for programstyret for medisin. Studieplanutvalget har møter ca hver måned. Rapporterer til: Programstyret for medisin Administrativ støtte: Prosjektkoordinator og administrative kolleger på fakultet og institutt.

5 Emneleder: Oppnevning: Oppnevnes av programstyret blant en av emnets delemneledere. Ansvar: Se egen rollebeskrivlelse s.xx(i) Rapporterer til: SPU Administrativ støtte: Studiekonsulent i seksjon for utdanningstjenester Emnekomité: Faglig koordinering mellom emnets delemner. Oppnevning og sammensetning: Består av alle delemneledere i det aktuelle emnet og en student. Ledes av emneleder (oppnevnt av programstyret blant emnets delemneledere når emnet godkjennes i sin endelige form). Trår i kraft ca 6 mnd. før emnet startes opp. Emneleder blir da medlem av SPU. Ansvar: (i) Evaluering av emnet (slik det er satt sammen av delemner). (ii) Utarbeide redigeringer av emnebeskrivelsen (læringsutbyttebeskrivelser, faglig innhold, læringsaktiviteter og vurderingsformer). Redigert emnebeskrivelse godkjennes av Programstyret for medisin. (iii) Sette sammen liste over anbefalt litteratur for emnet. (iv) Koordinere overgangen mellom delemner. Emnekomiteen har møter 4-6 ganger per år. Rapporterer til: SPU Administrativ støtte: Studiekonsulent i seksjon for utdanningstjenester Eksamenskommisjon/eksamenskommisjonsleder: Oppnevning og sammensetning: Emnets eksamenskommisjon består av alle delemneledere innen emnet. Eksamenskommisjonsleder foreslås blant medlemmene og oppnevnes formelt av programstyret. Ved behov, kan færre enn alle delemneledere inngå i eksamenskommisjonen. Ansvar: Utarbeide og gjennomføre vurdering/eksamen for emnet. Sensurere/vurdere studentenes prestasjoner i tråd med gjeldende utfyllende bestemmelser for gjeldende eksamen. Gi tilbakemelding til studentene. Foreslå redigeringer i utfyllende bestemmelser for emnets eksamen. Eksamenskommisjonen har møter 4-6 ganger per år. Rapporterer til: SPU Administrativ støtte: Studiekonsulent i seksjon for utdanningstjenester Delemneleder: Oppnevning: Oppnevnes av programstyret etter forslag fra instituttene. Ansvar: Se egen rollebeskrivelse definert av programstyret for medisin (se side 5 ) Rapporterer til: - Delemnebeskrivelse SPU v/studieplansjef - Bemanning av timeplan Programstyret v/studiekonsulent. Problemer tas opp med den enkelte bidragsytende fagenhet eller instituttleder for denne. - Evaluering av delemne emneleder og SPU v/studieplansjef. Problemer tas opp gjeldende fagenhet eller instituttleder for gjeldende fagenhet. - Eksamensoppgaver - eksamenskommisjonsleder Administrativ støtte: Studiekonsulent på eget institutt (fra januar 2014).

6 Delemnekomité: Oppnevning og sammensetning: Studieplansjefen oppnevner komitemedlemmer etter innspill fra instituttene og SPU. Student oppnevnes av studentutvalget. Hvert av instituttene som bidrar med undervisning, skal være representert med en underviser. Ansvar: Utarbeide delemnebeskrivelse (detaljert plan for læringsutbyttebeskrivelser, faglig innhold, læringsaktiviteter og vurderingsformer) og plan for undervisning for det aktuelle delemnet. Delemnebeskrivelsen skal godkjennes av SPU og programstyret. Delemneleder har ansvar for at alle aktuelle fagenheter leverer bidrag til delemnet (undervisning, eksamensspørsmål, lærere). Ved manglende bidrag fra fagenheter/ansatte, skal delemneleder hente støtte fra aktuell instituttleder (m.a.o. ikke nødvendigvis egen instituttleder). Rapporterer til: Se delemneleders rapporterings- og leveransebestilling. Administrativ støtte: Studiekonsulent på eget institutt (fra januar 2014). Fagenhetsledere: Oppnevnes av: Instituttleder. Ansvar: Se egen rollebeskrivelse anbefalt av programstyret for medisin (se side 7) Rapporterer til: Instituttleder eller den som har fått delegert myndighet Administrativ støtte: Instituttets administrasjon Rollebeskrivelse Emneleder Emneleders rolle i det nye medisinstudiet er vedtatt av Programstyret for medisin i april og revidert av Programstyret januar Emneleder oppnevnes av programstyret for medisin, blant emnets delemneledere. Emneleders ansvar er å : o Lede emnekomiteen (bestående av øvrige delemneledere og studentrepresentanter) o Representerte emnet i Studieplanutvalget o Sørge for at evaluering på emnenivå gjennomføres o Sørge for at emnebeskrivelsen er faglig oppdatert. Endringer i emnebeskrivelsen, herunder tidsbruk mellom delemner, skal godkjennes av programstyret for medisin. o Sørge for en felles liste over anbefalt litteratur for emnet slik at man unngår at ulike delemner anbefaler ulike bøker innen samme fagområde. o Sørge for en liste over arbeidskrav og plan for godkjenning av arbeidskrav for emnet. o Emneleder rapporterer til Studeplansjef. Studieadministrative forhold avklares gjennom seksjonsleder utdanning. 2. Emneleder får administrativ støtte av studiekonsulenter i Team medisin gjennom seksjonsleder utdanning 3. I implementeringsfasen skal emneleder i samarbeid med studieplansjef, sørge for nødvendige avklaringer for ferdigstillelse av emnet med dets delemner. 2 Sak PM Emnelederrollen (2011/ )

7 4. Emneleder godskrives med 100 timer undervisning i AR2 for arbeidet som emneleder samt 7,5 timer per uke i eget delemne. For ekstraordinær innsats i implementeringsfasen får emneleder redusert sin tid til undervisning i AR2 etter avtale med instituttleder. 5. Emneleder har ikke ansvar for eksamen, ut over å være medlem i eksamenskommisjonen som tilligger vervet som delemneleder. Rollebeskrivelse Delemneleder 3 Delemneleders rolle i det nye medisinstudiet er vedtatt av Programstyret for medisin høsten 2012 og revidert av Programstyret i PM 1-14, januar Formål: Delemneleder har et overordnet faglig ansvar for alle undervisningsaktiviteter tilknyttet delemnet. Delemneleder anbefales av instituttleder og oppnevnes av programstyret for en periode på 4 år. Tidligere fratredelse eller permisjon avklares med tilhørende instituttleder. Oppgaver tillagt delemneleder: Generelt: Være kontaktperson for kolleger, studenter og administrasjonen i spørsmål som går direkte på delemnets faglige innhold og gjennomføring. Delemnebeskrivelsen (gjelder delemner i ny studieplan) Delemneleder skal: Lede en delemnekomité som er satt sammen av vitenskapelige ansatte fra ulike institutter og studentrepresentanter. Sørge for en hensiktsmessig arbeidsform og arbeidsdeling i komiteen. Sørge for at delemnebeskrivelsen er i tråd med Kvalitetssikringssystemets krav. Sørge for at det faglige innholdet som er nedfelt i mål- og timebeskrivelser er ivaretatt i undervisningen. Dette arbeidet krever god kommunikasjon med undervisere og gode rutiner for evaluering. Sørge for at arbeidskrav og omfang til enhver tid samsvarer med delemnebeskrivelsen. Leveranse: Delemnebeskrivelsen levers til SPU v/studieplansjefen Undervisning (gjelder f.o.m våren 2012) Delemneleder skal: Første gang delemnet går: Utarbeide plan for undervisning (grunnlag for timeplan). I samarbeid med delemnekomitéen, bemanne timeplanen med undervisere (interne og eksterne). Delemneleder står i direkte kontakt med fagenhetsledere for nødvendige avklaringer vedrørende undervisere. Der det er behov for å leie inn underviser, avklare dette mellom fagenhetsleder og hans/hennes institutt. Kostnad dekkes av det instituttet som fagenheten tilhører. Delemneleder må sikre at undervisere i delemnet blir gjort kjent med innhold og mål. Dette gjelder også lærere på praktisk klinisk undervisning i og utenfor fakultetet. Utarbeide og oppdatere undervisningsmateriell (kompendier, struktur for godkjenning av arbeidskrav etc.) for delemnet, og se til at undervisningsmateriell og utstyr er tilstrekkelig. Dette gjøres i samråd med undervisere, og i god tid før semesterstart. Materiell publiseres på FRONTER. Leveranse: Bemannet timeplanen leveres til studiekonsulent på eget institutt, som publiserer timeplanen. 3 PM Videre organisering av implementering av 2012 studieplan; roller og ansvar mellom linjeledelsen og prosjektansatte (2011/ )

8 Evaluering Delta i Kvalitetssikringen av delemnet, gjennom å: - foreta jevnlige evalueringer av delemnet i henhold til programmets evalueringsplan, - skrive faglærerevaluering basert på studentenes evaluering - se prosedyre for evaluering, side Error! Bookmark not defined.. Leveranse: Student og faglærerevaluering leveres til SPU v/studieplansjefen. Eksamen og sensurarbeid Delemneleder har ansvar for å Forespørre eksterne kolleger om å være eksterne sensorer for emnet. Innhente eksamensspørsmål med sensorveileding fra involverte undervisere. Levere to sett oppgaver med tilhørende veiledende svar/sensorveiledning som avspeiler læringsmålene for delemnet. Dette leveres til eksamenskommisjon for emnet. Tema, form og omfang på spørsmål avtales med eksamenskommisjonens leder. Delta i eksamenskommisjonen for emnet og der bidra til å gjennomføre eksamen, sensur og tilbakemelding til studentene (ordinær og utsatt eksamen hvert år). Leveranse: Eksamensarbeid leveres/rapporteres til leder av eksamenskommisjon. Nyttige å vite for en delemneleder Studiekonsulent på eget institutt gir administrativ støtte til delemneleder. Timeplan for emnet: Studiekonsulenten lager en preliminær timeplan ut fra fjorårets timeplan i samarbeid med delemneleder. Delemneleder kontakter aktuelle undervisere og undersøker om de kan ta timene slik de er foreslått i timeplanen. Delemneleder kontakter fagenhetsleder når det er uklart hvem som tar undervisning. Evaluering: Delemneleder skal sørge for at delemnet evalueres av studentene. Evalueringen administreres av studiekonsulent. Delemneleder skriver en faglærerevaluering (sammenfatning, konklusjoner og forslag til tiltak eller endringer) basert på studentevaluering, innspill fra forelesere, og eventuelt eksamensresultat. Programstyresak bestående studentevaluering, faglærerevaluering og administrative erfaringer utarbeides av studiekonsulenten og legges fram for programstyret. Fronter: Delemneansvarlige skal sørge for at delemnets mappe på emnets FRONTER side til enhver tid er faglig oppdatert. Oppdateringen administreres av studiekonsulent. Godskriving av timer i timeregnskapet: Godskriving av timer for den fagadministrative jobben som delemneleder dvs. det arbeidet som ikke er ren undervisning, skjer i tråd med Helsefak Aktivitetsregnskap AR2 og registreres av studiekonsulent. Beslutningsmyndighet: Delemneleder skal samrå seg med instituttleder og/eller kontorsjef i saker av prinsipiell betydning for delemnet og som gjelder økonomiske, administrative og/eller personellmessig problemstillinger. Delemneleder skal avklare faglige problemstillinger av prinsipiell karakter med studieplansjef. Når det oppstår situasjoner faglig eller administrativ art som ikke er omtalt i dette mandatet skal henholdsvis studieplansjef og studiekonsulent kontaktes.

9 Rollebeskrivelse Fagenhetsleder Programstyret for medisin har vedtatt beskrivelse av fagenhetslederes rolle i medisinstudiet 4. Hvem som er fagenhetsledere oppdateres på instituttenes nettsider. Det er en link til disse sidene på nettsiden for implementeringen under Sentrale dokumenter ->Fagenhetsledere Beskrivelse av arbeidsoppgaver for fagenhetsleder Fagenhetsleder er instituttets forlengede arm i den faglige ledelsen av instituttenes undervisningsoppgaver. Fagenhetsleder skal være UiT-ansatt i hoved- eller bistilling og oppnevnes av instituttleder for 4 år. Ved lengre fravær er det aktuelt å oppnevne en stedfortreder, enten for fraværsperioden, eller for resten av funksjonstiden. Nærmest overordnende IKM: instituttleder eller delegert myndighet IMB: instituttleder eller delegert myndighet ISM: instituttleder eller delegert myndighet Oppgaver tillagt funksjonen Fagenhetsleder skal: I samråd med instituttleder fordele undervisningsoppgavene ut fra den enkelte fagpersons kompetanse og øvrige oppgaver. I dette inngår å foreslå emne- og delemneleder samt bistå emneog delemneleder med bemanning av timeplaner. Inneha oversikt over fagpersoner med kompetanse i sitt fagfelt og oversikt over undervisningsbehovet innenfor sitt fagfelt. Delta i utforming av stillingsbetenkninger og gi uttalelse i tilsettingssaker når det utlyses stillinger som i vesentlig grad skal ha undervisningsansvar i emner som inngår i fagenheten. Delta i vurdering av søknader om FOU-temin innen egen fagenhet. Dette for å kunne sikre at fagenhetens undervisningsoppgaver kan ivaretas. Fagenhetsleder gis myndighet til å pålegge medlemmene i sin faggruppe oppgaver ved behov så som undervisning inklusive praktisk klinisk undervisning, eksamen, sensur, veiledning, rekrutteringsaktiviteter og utviklingsoppgaver med mer. Praktisk klinisk undervisning inkluderer undervisning dekket av UiT-resurser og UNN-resurser. Fagenhetsleder er kontaktperson mellom instituttledelsen, studieadministrasjon og medlemmene i sin fagenhetsgruppe. Dette betyr at fagenhetsleder skal sørge for god informasjonsflyt innad i fagenheten av studieinformasjon, og at aktuell studieinformasjon gjøres kjent for alle. Har ansvar for oppfølging av praktisk klinisk undervisning som gis i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten (UNN) innen eget fagområde. 4 PM Videre organisering av implementering av 2012 studieplan; roller og ansvar mellom linjeledelsen og prosjektansatte (2011/ ). Revidert i PM 1-14.

10 Ansvarfordeling undervisning (utvikling og gjennomføring) profesjonsstudiet i medisin Fra og med januar 2013 Tema Innvolverte - Ansvarhavende - Besluttnignstaker Oppretting/nedlegging av emner Studieplansjef SPU PM FS Redigering av emnebeskrivelse Emnekomite Emneleder SPU PM Utvikling av delemner Større redigeringer i delemnet (endring av instituttansvar, rekkefølgen på delemner, økt praksis og lignende som krever allokering av ressurser eller at emnebeskrivelsen endres) Fagenhetsledere på Instituttleder ved involverte Delemnekomite Delemneleder SPU PM innvolverte institutt institutter Fagenhetsledere på Instituttleder ved involverte Delemnekomite Delemneleder SPU PM innvolverte institutt institutter Evaluering av delemnet og besluttning av Fagenhetsledere på Instituttleder ved involverte Delemnekomite Delemneleder SPU mindre endringer som ikke krever endring av innvolverte institutt institutter emnebeskrivelsen) Utvikling og redigering av Plan for Fagenhetsledere på Instituttleder ved involverte Delemnekomite Delemneleder undervisning innvolverte institutt institutter Fastsette deltajert oversikt over arbeidskrav Lærere Delemnekomite Delemneleder Godkjenning av arbeidskrav Lærere Sette opp timeplan med bemanning Fagenhetsledere på Instituttleder ved involverte Delemnekomite Delemneleder innvolverte institutt institutter Yte bemanning til timeplanen Fagenhetsledere på Instituttleder ved innvolverte institutt involverte institutter Oppfølging av lærere ("faculty development" Fagenhetsledere på Instituttleder ved innvolverte institutt involverte institutter

11 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2013/2568 ESK004 Dato: Sak PM 2-14 SAK 2-14 Til: Programstyret for medisin Møtedato: 23.februar 2014 Sak PM 2-14 Budsjett Fellesmedisin 2014 og søknader om disponering av ekstraordinære STP midler 2014 Programstyret behandlet foreløpig budsjett for 2014 i junimøte 2013 (PM 28-13). Det framkom der at av studiepoengmiddlene for 2014, ville ,- gå til Fellesmedisin for dekning av felleskostnader og øvrige midler fordeles til IKM, ISM og IMB. Programstyret fattet følgende enstemmige vedtak: 1. Programstyret godkjenner den foreløpige fordelingen av studiepoengmidler mellom Fellesmedisin, IKM, IMB og ISM. 2. Programstyret oppfordrer IKM, IMB og ISM om å fremme forslag til utviklingsprosjektet innen medisin i fakultetets budsjettprosess for Instituttspesifikke eller overordnede. 3. Programstyret ber om å bli forelagt det eksakte budsjettet for Fellesmedisin 2014 i oktobermøtet. Studiepoengmidler generert av profesjonsstudiet i medisin 2012, for tildeling i 2014 Sum til UiT Sum til Helsefak Sum til Programstyret Total produksjon av med stud (658,4) Ordinær prod av med stud (535,6) 000 Ekstraordinær prod av med stud (122,8) Budsjett Fellesmedisin 2014: Programstyret har ikke fått seg forelagt et endelig budsjett for Fellesmedisin, da hele budsjettprosessen for Helsefak ble utsatt med frist for levering av budsjett 22.januar I statsbudsjettet fikk Helsefak tildelt 6 nye studieplasser på medisin. Basistildeling for 6 nye studieplasser med halvårseffekt (tas opp H14) utgjør en inntekt i 2014 på ,-. Disse midlene er fordelt ut til IKM, ISM og IMB etter samme prosentfordeling som studiepoengmidlene (Ephorte 2013/2568-2). Som alle andre enheter, fikk Fellesmedisin et kutt i tildelingen sammenlignet med behovet beskrevet i juni Kuttet på knappe ,- er svært ugunstig for fasen Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

12 studieprogrammet er inne i nå. Samtidig som vi står midt i implementeringen, skal det også mest sannsynlig utvikles en undervisningsarena i Finnmark. Det foreslås derfor at Fellesmedisins kutt kompenseres over ekstraordinære studiepoengmidler. Se vedlegg 1 for utkast til endelig budsjett Fellesmedisin. Ekstraordinære studiepoengmidler 2014: Fra saksfremlegg PM 28-13: De ekstraordinære inntektene skyldes omlegging av eksamensordningen med innføring av flere eksamener. Disse ekstra inntektene vil derfor kun komme i Det er derfor essensielt at disse inntektene ikke benyttes til å øke fast drift, men benyttes til prosjektartede tiltak. Alle enheter ved Helsefak skal levere sitt budsjettinnspill til fakultetet høsten De medisinske instituttene og prodekan/studieplansjef(fellesmedisin)kan i den prosessen melde behov for økt tildeling fra de ekstraordinære inntektene. Instituttene ble i høst oppfordret til å melde inn behov for midler for utviklingsprosjekter eller investeringer innen medisinstudiet. Et vesentlig moment var at tiltakene ikke måtte medføre økte faste driftsutgifter. Frist for tilbakemelding ble satt til 5.januar Det er meldt inn 8 prosjekter fra instituttene samt et par sentrale prosjekter i regi av prodekan utdanning medisin og odontologi. Søknadene er gjennomgått av prodekan, studieplansjef og seksjonsleder. Vedlegg 2 viser vurdering og rangering av søknadene. Forslag til vedtak: Programstyret oppfordrer på det sterkeste til at deler av de ekstraordinære studiepoengmidlene innen medisin i 2014 må reserveres for utvikling av profesjonsstudiet i medisin de neste 3 årene, frem til fult ut implementert studieplan. 1. Programstyret godkjenner budsjett for Fellesmedisin slik det ble presentert i møte. 2. Programstyret godkjenner rangering av søknader om ekstraordinære studiepoengmidler og påregner at Fakultetsstyret frigir summen på ,- for disponering innen medisin de neste 3 årene. Inger Njølstad Prodekan utdanning medisin og odontologi Elin Skog leder Seksjon for utdanningstjenester elin.skog@uit.no Vedlegg 1 Budsjett Fellesmedisin Vedlegg 2 Rangering av søknader om ekstraordinære studiepoengmidler 2014 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

13 REGISTRERING AV ÅRSBUDSJETT 2014 Enhet/fakultet: Bevilgning 2014 iht. budsjettvedtak: Versjon (Må fylles ut): Helsefak Konto Tekst Avdeling Avdelingsnavn Tiltak Tiltaksnavn Beløp Periodisering Periodebeskrivelse Protype Kommentar Inntekter 3900 Bevilgning fra KD, rammetildeling Medisinerutdanningen Ingen spesielle tiltak Refusjon av sykepenger Medisinerutdanningen PERSONALKOST STUDIEADM. MED Vanlig,, Nordstrand, Tasha 5891 Annen refusjon vedr. arbeidskraft Std.poengs midler, strategiske midler, parkett tilskudd, 3 ressursenheter, STP direkte midler, nye studieplasser Bevilgning fra KD, rammetildeling Medisinerutdanningen Revisjon medisin 10 Estraordinære STP midler for revisjonarbeid instiutt Sum inntekter protype Konto Tekst Avdeling Avdelingsnavn Tiltak Tiltaksnavn Beløp Periodisering Periodebeskrivelse Protype Kommentar Utgifter Budsjeterte lønnskostnader Medisinerutdanningen PERSONALKOST STUDIEADM. MED FLAT Flat fordeling 1/12 10 Studiekonsulenter fak og inst og Skog Budsjett lønnskostnader Medisinerutdanningen REVISJON AV MEDISINERSTUDIET FLAT Flat fordeling 1/12 10 Risør, Nilssen, EBP, Tahsa, NN, Vitkom og Profkom prof. Og Equwella 50% Budsjett lønnskostnader Medisinerutdanningen KOORDINATORER DISTRIKT MEDISIN FLAT Flat fordeling 1/ styk på ISM, tot 130% stilling Budsjett lønnskostnader Medisinerutdanningen HOVEDKOORDINATORER UTPLASSERING SYKEHUS FLAT Flat fordeling 1/12 10 Lassen og Lindsethmo Budsjett lønnskostnader Medisinerutdanningen INTERNASJONALT SEMESTER FLAT Flat fordeling 1/12 10 Nordal 7132 Tjenestereiser ikke oppgavepliktig Medisinerutdanningen STUDENTREISER UTPLASSERING MEDISIN 5.ÅR Tjenestereiser ikke oppgavepliktig Medisinerutdanningen STUDENTREISER VALGFRIE PERIODER MEDISIN Reise begge valgfriperioder + adm kostander de får dekket 6792 Refusjon av studentpraksis/øvingsundervisning Medisinerutdanningen KOMPENSASJON LEGEKONTOR MEDISIN Refusjon av studentpraksis/øvingsundervisning Medisinerutdanningen HONORAR PRAKSISVEILEDERE - LEGEKONTOR MEDISIN Refusjon av studentpraksis/øvingsundervisning Medisinerutdanningen UTPLASSERING MEDISIN 1.ÅR LEGEKONTOR HONORAR To kull. 200 stud og 1750,- per stud 5113 Sensorer Medisinerutdanningen SENSUR-PROFESJONSSTUDIET I MEDISIN Tjenestereiser ikke oppgavepliktig Medisinerutdanningen SENSUR-PROFESJONSSTUDIET I MEDISIN Tjenestereiser ikke oppgavepliktig Medisinerutdanningen REVISJON AV MEDISINERSTUDIET Hvorav Risør 80', div 70', 7352 Bevertning for øvrig Medisinerutdanningen PROGRAMSTYRE MEDISIN FLAT Flat fordeling 1/ Tjenestereiser ikke oppgavepliktig Medisinerutdanningen PERSONALKOST STUDIEADM. MED Reiser Medisinerutdanningen VITKOM Drift; reiser og div professor PROFKOM Medisinerutdanningen PROFKOM Drift; reiser og div professor PROFKOM Medisinerutdanningen Undervisningsarena Finnmark Reiser og 50% prosjektstilling og 20% faglig stilling 6590 Forbruksmateriell Medisinerutdanningen Drift fellesmedisin Risør 70'. Avsluttning 80', Eksamenskurs 100', Seminar Rica 60', og diverse ekstrating uten adresse 6590 Forbruksmateriell Medisinerutdanningen INTERNASJONALT SEMESTER FLAT Flat fordeling 1/12 10 Driftsstøtte og stipens til studenter fra pretoria 9151 Egeninnsats BOA-prosjekt Medisinerutdanningen Felles utdanningsutvalg UNN/Helsefak JANJUN Halvårlig, 1 gang januar Timelærer mv Medisinerutdanningen Undervisning uten inst.tilhørighet FLAT Flat fordeling 1/ Videreformidling av bevilgning fra KD Medisinerutdanningen Revisjon medisin JANJUN Halvårlig, 1 gang januar 'IKM, 300'IMB, 173' ISM (som har EBP på direktelønn) Sum utgifter protype Netto årsbudsjett protype

14 Foresåtte tiltak innen medisin finiansiert av ekstraordinære studiepoengsmidler 2014 Vedlegg PM2-14 Elin Skog 20.jan.14 Institutt Ansvarlig Beskrivelse Sum 2014 Sum20 15 SUM 2016 Sum Merknad Rangering ISM Jon Øyvind Odland Utvikling av modul i "Globla helse" - Mangler budsjett og beskrivelse av hvilke kostnader som søkes dekket. - IKM Ragnar Joakimsen Gjesteforeleser fra Washington Scool of Medicine, professor Calrlie, ansvarlig for utdannign og evaluering innen medisin mai IKM Ragnar Joakimsen Gjesteforelsere for å holde seminar for PROFKOM mentorer høsten 14. To(2) dagers kurs for 12 lærere. ISM Katrine Wennevold Arbeid med etablering av universitetslegekontor. Studiereise for 4 personer til Trondheim for besøk på "Edda legesenter" , ,00 Høy relevans, høy kvalitet. 1, , ,00 Høy relevans, høy kvalitet. 1, , ,00 Mangler budsjett og avgrensning mot kommunens prosjektarbeid/budsjett. 1,00 ISM Løchen, Hotvedt og Asfeldt Kurs i kunnskapshåndtering for lærere (2 dager, for 10 lærere) IKM Ragnar Joakimsen Eksamenskurs "The dream team". For 30 deltagere i 2 dager mars ' budsjetert innenfor ordinær ramme Helsefak/ISM Koordiniering av Helsefaks arbeid med utdannignslegekontor/utdanningshelsesenter. En 20% stilling over 3 år Fellesmedisin Kompensasjon for kutt på ,- (enheter må ta kutt).den meste krevende fasen av implementering av studieplanen, bør ikke dette studiet kuttes. IMB Kjell Lindgård Innkjøp av "Anatomage Table" for gruppeundervisning, plenumsundervisnign og eksaminering i anatomi (i bred forsland). Fellemedisin Utvikling av Finnmarkspakke. 50% admstilling og 20% bistilling som faglig IKM koordinator. IMB Knut Ove Tanem Innkjøp av 2 stk smarboard/interaktive tavler for undervisning på Anatomisk IKM Henrik Schirmer Innkjøp av og kursing i bruk av håndholdte ultralysapparater. Målgruppe er 5.års studenter i praksis i UNN i første omgang , ,00 Høy relevans, høy kvalitet. 1, , ,00 Høy relevans og kvalitet. Kurset er annonsert så beskrivelse legges ikke ved 1, , , , ,00 Over 3 år 1, , ,00 Vil opprettholde tilskudd til IKM, IMB og ISM , ,00 relevans, høy kvalitet. 2, , , , ,00 Midlene må settes av i påvente av besluttning i FS mai , ,00 Høy relevans, høy kvalitet. Én kan hentes fra FOSS hvor den ikke benyttes , ,00 Høy kvalitet, men relevans?bør kunne dekkes av UNN direkte eller FUU Sum , , , ,00 1,00 2,00 3,00 3,00

15 Ragnar Martin Joakimsen Med avd, UNN 9038 TromsØ Utdanningsseksjonen, UiT Tromsø, Tromsø Søknad om støtte til gjesteforeleser Fra høsten 2011 til høsten 2012, s besøkte jeg University of Washington School of Medicine, og vertskapet mitt der var i hovedsak prof. Jan Canine. Legeutdanningen i Seattle dekker utdanningen av leger i 5 stater I USA (Washington, Wyoming, Alaska, Montana og ldahoe), og studentene er de siste to rene av utdannelsen utplassert I alle disse 5 statene. Prof Carline leder avdelingen for medisinsk utdannelse og evaluering, - og er sentral I forhold til opptak av studenter, tester (eksamener), studieorganisering og evaluering av kurs og lrere. Jeg har helt siden jeg kom tilbake fra Seattle ønsket a invitere ham tilbake hit,- og han har nâ satt av tid til a vre her fra 4/5-14 og en uke fremover. Jeg planlegger arrangere møter med universitetsansatte som kan vre interessert i etablere kontakter ved University of Washington, og som kan vre interessert I a høre om prof. Canines erfaringer. Han (og kona) planegger a bo hos oss I Tromsø, - men jeg søker herved om a a støtte til hans reise. Det er relativt kostbart for dem a komme hit,- sâ jeg søker ogsa om at han kan f dekket kostutgifter svarende til tiden I Tromsø. Vi kommer til a bekoste hans opphold I Tromsø, - (kona) kommer til a vre noen ekstra dager I Norge, - kostbart for dem. og men Jan og Carol Sue det hadde vrt hyggelig om det ikke ble for Vedlagt er dokumentasjon for utgifter han allerede har hatt for sin reise (USD 1817,80, svarende til NKr )

16 Hvis søknaden innvilges, sâ ber jeg om at beløpet overføres til: Jan D Canine Director of Educational Evaluation School of Medicine Professor, Biomedical informatics and Medical Education 1705 NE Pacific Box University of Washington Seattle, WA Account Bank: School Employees Union of Washington 325 Eastiake Avenue East Seattle WA USA IBAN Hvis søknaden avslâs, s berjeg om snarling beskjed, slik at jeg forsøker a organisere dette pa annet vis. Mvh Ragnar M

17 registration UccM PO&1 Skog Elm Emne: VS: 2014 teach courses - deadline 15 January Fra: Paul Kinnersley [mailto: Kinnersley@cardiff.ac.uk] Sendt: 29. desember :26 lii: Joakimsen Ragnar; Jonathan Silverman; Marcy Rosenbaum Emne: SV: 2014 teach courses - registration deadline 15 January Dear Ragnar Thanks for providing us with the further information. I would propose that we run a course in autumn 2014 in Tromso for a first group of your mentors - the purpose would be to help you develop your own trainers who would then continue the work with your other mentors. So rather than an outside group training all your mentors I am suggesting that we build your own structure within Tromso - this will be cheaper and more sustainable for you. teach would provide four trainers who would come and run a two day course for 12 participants (it could possibly be three days - it is quite a journey to Tromso) this would allow two groups of 6 with 2 facilitators per group. The trainers would be experienced communication skills teachers who are all fully familiar with the Calgary Cambridge Guide. The course would be based on the What to teach and the How to teach courses that we deliver regularly but with a clear emphasis on analysing videos and giving feedback rather than working with simulated patients. The course would be in English. The costs of this would be: Travel to Oslo - approx 250 euros per facilitator x 4 = 1000 Euros Travel Oslo - Tromso x 4 (Ragnar can you tell me the cost of this?) Accommodation - 3 nights for 4 people in Tromso (again Ragnar can you advise) Trainer fee Euros per facilitator = 2800 Euros Administration Euros So total would be Euros + costs of travel Oslo -tromso return and accommodation in Tromso I understand that a decision about the Spring teach meeting will not be made until april 2014 at the earliest and that there are several choices. So probably it would be best to say that if the teach meeting is in Tromso then that would be an opportunity for futhre training - and if it is not then maybe two of the facilitators would come back in 2015 to review progress and to do some further training. Could you let me know your thoughts on this and then we can take it forward 1

18 some the but and and the thus, thanks and happy new year paul -Joakimsen Ragnar <Raqnar.Joakimsencunn.no> wrote: - To: Paul Kinnersley\<Kinnersleycardiff.ac.uk> From: Joakimsen Rag 1ar <Raqnar.Joakimsencunn.no> Date: 12/23/ :OOAM Subject: SV: 2014 teach ourses - registration deadline 5 January Paul Thank you for an elaborate response! You have understood it right. Every medical student longs to a group of 8-10 students lead by two mentors throughout their 6 year program. This group meet ap. 4 times per year, - before the meeting, the student have video-taped a consultation which is to be revewed a d scofed (mostly within the last week). The only requirement we have for the mentors, is that the must be ysi ians, - since university-employees are cheaper (no extra fee for this teaching), many of them are a hated to the university (that is, - many academics from different disciplines). This course has had uite some suppo from both the university hospital and the university, - so actually both the CEO of the h spital, the dean, ann e assistant dean for the medical program are mentors. The course requires mentor for every class, - and this utumn, - third years starts, - - the number of mentors increases from 46 to 69 this autumn. The feed-back from the mentors to th students is verbal. The instructions for the entors so far has been a couple of seminars, where Tor and some of is experienced colleagues have demonstrated roup facilitation by doing it in practice with the audience. Further ore, the Calgary-Cambridge Observation Guide is\eing used as our basis. Since the group-meetings are goi g in parallel, - mentors most often meet after the gi discuss strategies and effort (w try to facilitate this by offering a room, coffee and biscuits.. eetings in order to The mentors are mostly n vices of this game, - have experience from their field (oncologists, GPs), and others have n relevant experience. Some of the mentors have had much experience with may act as coaches, but we ave not managed to put a system into effect to make that happen. Language: I expect that the mentors speak reasonably good English, - since the subject is communication, I think this is a rather pertinent question. We may consider using Tor and his sidekick Unni, and gather the ones who are least fluent in English into a Norwegian group. 2

19 Skog Elm imb-p ol. Fra: Tanem Knut Ove Sendt: 3.januar :16 Til: Skog Elm Emne: RE: Ber cm forsiag til / innmelding av utviklingsprosjekter innen medisin for 2014 Hei. Karin sa at fristen var fiyttet til 5. januar, og at søknaden skuhe g direkte til deg... Vet ikke riktig om dette er innenfor søknadskriteriene, men dersom vi er det s vii Anatomisk avdeling gjerne legge inn søknad om tiideling av midier til føigende: innkjøp av 2 stk smartboard/interaktive tavier for bruk i undervisning p (Utstiiiingsrom/Røde rommet) Kostnad: pr stk. rom L7.113 (disseksjonssai) samt L7.102 Mvh Knut Ove Tanem Overingeniør Anatomisk avdeling, 1MB Det helsevitenskapelige fakultet U it TIf: / Fax: Fra: Eiiertsen Karin {mailto:karin.eiiertsen@uit.n Sendt: 21. oktober :00 Til: Mortensen Elln; Coucheron Dag-Hugo; Kristians n it; Soilid Johanna U Ericson; Busund Lili-Tove Kopi: Huseby Kirsten Raanaas Emne: Ber om forsiag til I innmeiding av utviklingspr ekter innen medisin for 2014 Til deiemneiedere p medisin og fagenhetsieder ed I B! Helsefak vii f en større tiideiing av studiepoe, gmidier til çste r scm et resuitat av ekstraordinr høy studiepoengsproduksjon I Disse midløe disponeres I\utgangspunktet ikke av programstyret medisin, og er ikke Øremerket utdanning, men dersom rn/n kan vise til speeiie behov knyttet til medisinstudiet og scm ikke medfører Økt drift frernover, kan tiitaken/ muligens støttes. Fakultetet ber derfor 1MB, 1SM og ikm/orn a meide inn utvikiingsprosjekter eller innvesteringer knyttet tii utdanning innen medisin scm søkes finansiert u/enfor Feliesmedisins ordinre budsjett. innspiilene vit fremmes i budsjettprosessen. / \ Frist er 11. desember Md inn forsiagene til meg sa se der jeg dem samlet til fakultetet. Spre gjerne dette videre til an7e som underviser pa medisinstudiet. Vennlig hilsen 0 Karin Eiiertsen rá cigiver 1

20 foreløpige U i T Institutt for samfunnsmedisin NORGES Arkivref.: 2013/2568 ARKTISXE Dato: UNIVERSTET Det helsevitenskapelige fakultet Svar fra ISM - forsiag til utviklingsprosjekter innen medisin for 2014 Vedlegg: Søknad om midler til Seminar i kunnskapshândtering for 1rere datert Skisselforeløpig søknad: Utvikling av modul i global helse for Internasjonalt semester datert Søknad om midler iii Etablering av universitetsiegekontor datert Det vises til brev av vedrørende ovennevnte. ISM har følgende 3 forsiag til utviklingsprosjekter innen medisin for 2014: Seminar i kunnskapshándtering for lrere (1cr ,-) Utvikling av modul i global helse for Internasjonalt semester (endelig søknad med budsjett vii føige snarlig estimerte kostnader kr ,-) Etablering av universitetsiegekontor. Budsjett kan utarbeides pa forespørsei. Det vises til de tre vedlagte søknadene for mer informasjon. När det gjelder den vedlagte skissen om Utvikiing av modul i global helse for Internasjonalt semester er det viktig a pâpeke at innholdet i dette forslaget ikke er drøftet i detalj pa instituttet. ISM er Pt i en tilsettingsprosess der vedkommende som er innstilt tiltenkes et hovedansvar for forskningsomràdet/-gruppen Global helse. ISM støtter ideen om utvikling av en modul i global helse i medisinstudiet, men kan pa nawerende tidspunkt ikke inngá i noen ressursmessige eller faglige forpliktelser før vedlagte skisse er drøftet pa et mer overordnet niva pa instituttet og vedkommende som skal ha hovedansvaret for fagomradetl-gruppen Global helse er pa plass. Vennlig hilsen Magritt Brustad Instituttleder ISM Ashild Tempel SeniorrAdgiver, leder for utdanningsstøtte ISM ashild.tempel@uit.no Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / postmottak@uit.no I uit.no

21 He isefa ku itetet Universitetet i TromsØ 9037 Tromsø TromsØ Søknad om STP-midler i u n iversitetsiegekontor. forbindelse med etablering av Det er et overordnet ønske om etabiere en universitetskiinikk for kilnisk undervisning innen flere heisefaglige disipliner; biant annet medisin, sykepleie, ergoterapi og fysioterapi. Strategipianen for Heisefak sier bi.a. føigende: - Utdanningsvirksomheten skal fremme dannelse av egen helsefaglig yrkesidentitet hos profesjonsstudenter og viije til samarbeid og samhandiing med andre grupper av heisepersoneli. I Norge finnes per i dag kun et universitetsiegekontor, og det er Edda legesenter i Trondheim. Det er ikke per i dag etab(ert egen norsk modell for et slikt utstrakt samarbeid meliom profesjonene under utdanningen, og man har kun mindre kurs p de ulike studiestedene som omhandler samhandling. I desember 2013 var det et møte meilom undertegnede, Inger NjøIstad og Bjørn Straume her fra universitetet med Helga Kramvik, Trond Brattiand og Kirsti Berg fra TromsØ kommune. Det er interesse fra kommunen sin side i a vre med pa etabieringen av et siikt senter. I første omgang tenker man seg at det kunne relativt raskt etabieres et universitetslegekontor og ansettes leger som far egne lister silk som vaniige fastleger. Det bør vre minst 3 leger tilknyttet kontoret. Disse skai ogsa vre undervisere ved universitetet og pasientene pa listene skai brukes i undervisning av studentene. Det er

22 aktueit med undervisning gjennom observasjon av legens arbeid for de ferskeste studentene og gjennom eget arbeid for de mer erfarne studentene. Fordelen med starte etabiering av universitetskiinikk med legekontoret er at da far man knyttet pasientlister opp til legene og fylt disse listene ailerede før start av hele senteret, og dermed blir det bedre tilgang tii pasienter nàr man senere far etablert hele virksomheten. Foreiøpig er det ikke avkiart hviike lokaler som skal brukes. En mulighet kunne vre bruke iegevakta i en overgangsperiode for komme raskt i gang. I oppstartfasen vine det vre aktue(t dra pa studietur til Trondheim for se pa organiseringen av universitetsiegekontoret der. Her vine det vre aktuelt sende to fra primrmedisinsk fagenhet samt prosjektieder fra kommunen Kirsti Berg i tiiiegg til legene som skal jobbe ved legekontoret. Hvis vi skal vre lokalisert ved Iegevakta vii det vre aktuelt at noen av sykepleierne som bemanner iegevakta er med. Ettersom Trondheim er eneste studiested i Norge med universitetsiegekontor ser vi for oss etablere et samarbeid med dem for utveksling av erfaring i kiinisk undervisning. Det er ogsâ aktueit a arrangere et seminar for undervisere innen de ulike fagene som skal vre med i oppbyggingen av dette senteret. Her kunne man invitere foreclragshoidere for eksempel fra Trondheim for fortelie om organiseringen av universitetsiegekontoret, og hvordan man far til studentundervisning ute i felten i den utstrekning som de gjør. Det vii ogsa vre aktuelt a fà med noen fra Helsedepartementet for snakke om tverrfagiig undervisning i lys av samhandiingsreformen. I tiiiegg vii et siikt seminar vre viktig for a fa til et møte meiiom alie instanser som skal vre med i oppbyggingen av universitetskiinikken. Dette vii bli et stort og spennende pilotprosjekt for Universitetet i TromsØ og Tromsø kommune, hvor det blir viktig a se til andre institusjoner for inspirasjon og praktiske rad for hvordan man best gar frem for a etabiere en suksessfuli undervisningssituasjon for stud e nten e. Ved behov kan et mer nøyaktig budsjett ettersendes.

23 Med vennlig hilsen Katrine Wennevold Universitetslektor Primrmedisinsk fagenhet SM Universitetet i TromsØ 9037 TromsØ

24 Utvikling av en modul I global helse for Internasjonalt semester pa medisinstudiet. Jon øyvind Odland, desember En ny modul i global helse vii vre bygd pi et minimum av forelesinger, mest for generelie oversikter over det man bør kalle pensum. Dybdestudiene skal vre basert pa case-studies som ma utvikles over tid fram til første gjennomføring høsten Skisse til irmhold vedlagt. Case studie 1: Det arktiske dilemma. Matsikkerhet og trygghet for tilgang til daglige ressurser for dagliglivet er en stadig økende problemstilling i nordomràdene. Følgende temaer skal diskuteres: Det gamle kostholdet for urfolk og mennesker knyttet til primemringene har en helt annen balanse enn det modeme kosthold, vesentlig endring fra fettrik kost til mer karbohydrat- og proteinrik kost. Dette ma analyseres i detaij, med fokus pa geografi, tradisjon, arbeidsaktiviteter, tilgang pa fødeenmer etc. Dilemmaet er at de beste fødeemner inneholder mest giftstoffer knyttet til den globale spredning av persisterende toxiske substanser, type PCB, DDT, HCH, HCB, dioxiner Dette har stor betydning for tilgang og hvilke fødeemner man kan bruke i forskjellig omrâder og i forskjellige folkegrupper og aldersgrupper. Presset fra industrien Øker. Vi finner mineraler, oije og gass som kan utvinnes med moderne teknologi i omrãder der urfoik har drevet sin nring i hundrevis av âr. Klimaendringene gjør tilgang pa mat annerledes og vanskeligere. Det kan komme helt uforutsette konsekvenser ogsä pi miijøgifteksponering og frigjøring fra naturen grunnet smelting av is og tundra. Yrkesaktivitet og bosetning vii endres. Sosiale nettverk iøses opp og migrasjon pga miljøendring og kiimaendring vii komme. Ulykker knyttet til jakt, fiske, transport vil øke. Mental heise for alle mennesker i nordomrädene vii fã nye pakjenninger. Spørsmal: Er det bare elendighet knyttet til endringene? Hvilke heisevariabler er viktige? Hva kan vi som helsearbeidere gjøre? Kan vi pâvirke den politiske utvikling i disse omradene basert pa en brekraftig og forsvarlig helsemessig utvikling. Spesielle problemer knyttet til urfoik som har bodd i hundrevis av àr i nordomrader som ser sine omràder truet.

25 Case studie 2: Det tropiske dilemma. Bruk av DDT mot malariamygg. Skal vi dø av malaria eller leve med en dose DDT innabords? Gjennomgä alle forhold rundt DDT; syntese, produksjon, lagring, holdbarhet, kjente effekter, etc... Hvorfor tas DDT i bruk igjen i enkelte omràder? Oversikt over alle aktuelle infeksiøse sykdommer med basis i høye temperaturer. Malaria, schistosomiasis, filaria, lepra, etc Hva skjer med disse nâr klimaet endrer seg? Folkehelsetiltak i de tropiske omràder, i de subtropiske omráder, nordomrádene? Prosesser rundt spredning av virus, bakterier og parasitter nâr klimaet endrer seg? Vaksiners betydning en kritisk tilmerming. Barnehelse og infeksjoner som spesielt bekymringsomráde ved klimaendring.

26 Delemne 4.4: Global health Course syllabus: Global health Part of Curriculum: MED-2520 International semester Revised and updated: Approved by the Programstyret for medisin date: Author: Jon Øyvind Odland, (Claus Klingenberg, Ganesh Acharya) Duration of the course: 6 weeks (one week course per student group). Content of the curriculum Introductory lectures and supervision in global health focusing maternal and child health. Global health aspects of the following topics are encouraged through lectures and group work. Analysis of the global maternal and child health situation exploring aspects like Poverty, gender, reproductive health, malnutrition, water and sanitation, education, environment, pollution, climate, globalization, human rights, Millennium Development Goals (MDG), important international actors (UN, Red Cross, NGOs, WB, IMF, GAVI, GATM, 3 by 5, DOTS, Stop TB, Greenlight Committee, PPP), transparency, Good Governance and Good Donorship, different health system and criteria for comparison Climate change and infectious disease These topics will be included as overview lectures. Health outcomes for maternal/child health in relation to changing infection prevalence, impact from contaminants, food security and availability are included. Learning objectives (knowledge) After this course the student should be able to Ki. Account for the main determinants of the maternal and child global health situation, like: poverty, gender, nutrition, education, climate, environment, reproductive health, water supply and sanitation K2. Account for the complex mechanisms causing the inequity in health globally, and interpret the relative importance of the different factors involved. K3. Identify and explain international strategies and the programmes of the international agencies and organizations aiming to reduce the gradients in maternal and child health care in the world. K4. Account for tools to be used in practical international health work, to promote health development Teaching and learning methods Group work (13-16 students in each group). The course lasts 6 weeks and every group will have a one week course. Teaching will be held from Monday to Friday: 08-09: Plenary lecture (1 hour) 09-12:Groupwork 12-17: Independent work with report (to be finished by the end of the week) Total content: 5 hours lectures, 15 hours group work under supervision and 25 hours work with a report. The detailed organization plan will secure participation in other planned activities. Mandatory attendance/approval required

27 Each student shall hand in an individual report; minimum 4 pages plus references. Topics for the report are suggested below, but other topics are appreciated based on individual suggestions and agreements with supervisor, using the same criteria as suggested below. The report should be handed in on Fronter. Use appropriate references including websites and scientific literature. The report is mandatory and will be graded as approved / not approved. Suggested topics for the report are: 1. Major issues of global maternal/child health Addressing issues like: What are the three major issues in each of Gynecology, Obstetrics, and Pediatrics in a global perspective? Justify your selection. 2. Infectious threats for global maternal/child health Addressing issues like: Pregnancy and child-related infectious diseases, e.g., HIV/AIDS and tuberculosis; malaria; pandemics; vaccination; the international system for identifying, notifying alerting and containing important infectious threats in a maternal/child perspective. Basic concepts of maternal/child related infectious diseases. Contributions of these maj or diseases to global mortality, and the burden of disease for maternal/child health in developing countries, with examples from selected parts of the world. Recommended learning resources No particular textbook is recommended. Two relatively recent textbooks are available and sample chapters for these books can be accessed online. Lindstrand A et a!. Global health: an introductory textbook. Lund, Sweden: Studentlitteratur, Article # ; ISBN Skolnik R. Essentials of global health. Boston MA: Jones and Bartlett Publishers, ISBN Other sources: Sachs JD. The end of poverty. Economic possibilities for our time. London: Penguin Books, ISBN WHO Millennium Development Goals. http :// and Universal Declaration of Human Rights.

28 TromsØ Til Ashild Tempel Leder utdanningsstøtte institutt for samfunnsmedisin Søknad om kr til seminar i kunnskapshándtering for krere under overskriften 9nnmelding av utvikiingsprosjekter innen medisin for 2014 I delemne 2.1 VITEN i fly studiepian pa medisinstudiet er det noen timer i det nye faget kunnskapshândtering som vi har utviklet. Det er bade forelesninger og gruppearbeid. Studentene har der blant annet butt introdusert til systematisk tilnrming i kunnskapshandtering bi. a. ved introduksjon av GRADE-systemet for vurdering av iitteratur. Var visjon er at studentene i hvert delemne skai møte strukturert kunnskapshândtering i en elier annen form, og gjerne bli fortrolig med GRADE-systemet ved stadig eksponering for dette. Det er fuht mulig a integrere dette i alle delemner. Vi mener dette er et sentralt fag for studentene da man i kiinisk hverdag stadig ma forhoide seg til ny kunnskap, og undervisere skal formidie sitt fag basert pa kunnskapsbasert praksis. Ved en slik modell kan man oppnà spiraiiring. Under delemnet VITEN erfarte vi at undervisere pa aile nivaer kan ha nytte av en strukturert gjennomgang av hvordan kunnskapsbasert praksis kan formidies. Vi arrangerte internseminar pa SM der vi gjennomgikk studentoppgavene og noe mer utfyliende om dette omradet for dem som skulie vre gruppeirere. Det finnes kurs I dette i regi av legeforeningen og i regi av kunnskapssentret. Begge disse kurs er ukekurs, noe som kan vre vanskelig a avse tid til. Vi Ønsker a kunne tiiby to dagers seminar i kunnskapshàndtering og GRADE-systemet. Màlgruppen vii primrt vre undervisere pa lege- og tanniegestudiet fordi VITEN omfatter begge studentgrupper. Hensikten vii vre fâ en feiles forstâeise for hvordan kunnskapshandtering kan formidles tii studentene sâ det blir et redskap de er fortroiige med og ser nytten av i alie fag og fasetter av deres studium og yrke. Vi har forespurt Kunnskapssentret, ved Per Olav Vandvik, om a komme til Tromsø og hoide et to dagers seminar i kunnskapshandtering for ovennevnte maigruppe i Iøpet av varen Dette har han sagt seg viilig tii. Vi har diskutert et slikt kurs med studieieder Torsten Risør og professor Finn Egil Skjeidestad (ieder for utvikling av Vitkom), som begge støtter dette opplegget. Et slikt kursopplegg tar kunnskapssentret kr for pr dag. For et to dagers kurs og utgifter tii reise og overnatting for kursieder vii vi derfor trenge inntii kr. I tiliegg til honorar, anslar vi ca 3000 kr tii reise, 2000 kr til hoteil (2 netter), ca 2100 kr I kostgodtgjøreise (3 dager). Hvis

29 vi antar at ca 10 Irere deltar pa kurset, anslàr vi ca 100 kr per person per dag til kaffe/te, frukt og Iunsj, dvs totalt 2000 kr. Vi hâper pa gratis kursokale ved universitetet, men i motsatt fall ma vi Ieie lokale, og anslàr maksimum 5000 kr per dag til det. I hap om et positivt svar. Vennlig hilsen Maja-Lisa LØchen Anne Mette Asfeldt Ragnar Hotvedt professor førsteamanuensis II professor

30 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEViTENSKAPEL]GE FAKULTET NSTITUTT FOR KL)NISK MEDISIN 1KM I Deres ref.: Vr ref.: U1T/revisjon/nye undervisningsformer Dato:05.O Søknad om Ekstramidler til Utdanningsprosjekt i den nye studieplanen for legestudiet: GE Healthcare V-scan hàndholdt ultralydapparater til hjelp i faglig forstàelse og diagnosesetting i akkuttmottak 09 postarbeid. Dagens panorama av sykdom dreier seg fra mange kronisk syke med langtkommen sykdom tip behandling av akutt syke eldre som har vrt relativt friske frem til det aktuelle. God kunnskap om klinisk presentasjon av sykdom og mulighet til a bekrefte / avkrefte hypoteser om aktueli lidelse ut fra symptompresentasjon og kliniske funn vii bedre presisjon I diagnosesetting og muliggjøre raskere igangsetting av nyttige kliniske tiltak og avkiare hvem som ikke trenger behandling. Ultralyd har vrt gjennom en rivende utvikling fra enkle singeipian scannere med Doppler og M mode til fiere millioner kroner pr apparat hvor spesialistutdanneise og langvarig trening var nødvendig for a tolke resultatene. N har utviklingen gitt mulighet til a Page hàndholdte ultralydapparat med 2 dimensjonale bilder (2D) og fargefremstiiling av vske strøm (FargeDoppler). Disse apparat I form av V scan fra GE heaithcare har vrt prøvd Ut kilnisk bruk (ref 1) og viser seiv hos ferske utdanningskandidater I indre medisin klar bedring I diagnosestilling i akuttmottak. Ved NTNU har man ogsâ testet dette Ut pa 1. ârs medisinerstudenter med en ukes kurs med en dag innlring av teknikk og teori med praktisk øvelse i de páfølgende 4 dager med 1 veileder fra Hjertemedisin og 1 fra Røntgen. Bjørn Haugen presenterte gode resuitater med hensyn til reproduserbarhet av funn og bedring av anatomisk forstáelse pa Kardiologisk Høstmøte Det har ogsâ vrt gjennomført en studie aimenpraksis som ogsa viste gode resuitat. Denne er nà under pubiisering. I samarbeid med Røntgen v Sven WeUm 09 Anestesi v Bard Rannestad/Torvind Nsheim/K Fredriksen ønskerjeg a prøve Ut et tiisvarende opplegg pa 5. árs studentene som er utpiassert i Tromsø. De vii ha gjennomgãtt alle organkurs og ha anatomisk 09 fysioiogisk kunnskap om de relevant organ og sykdommer. HãndhoIdt ultralyd i akuttmottak vii kunne brukes tip avkiaring av tilstander i lunge (pieuravske, Pu ngeødem, pneumothorax), Hjerte (hjertesvikt, lungeem boll, kiaffefeli, pericardvske, akutt eiler gammeit hjerteinfarkt), gailestein, nyrebekkendilatasjon v nyrestein eiier annen ärsak tii hydronefrose, fri vske I buk og biretamponade. Ved Sepsis og traume vii uitraiyd I tiilegg kunne benyttes til a bedømme hemodynamisk status (over/underhydrering) og tii a bekrefte bruddmistanke. Det kreves et blidebibliotek som referanse I opplringsfasen. Dette kan bygges opp av alierede eksisterende digitaie biider/videoer som benyttes I Grunnkurs I Ekkokardiografi 09 Rtg avdeiingens undervisning. Det vii kreve noe IT resurser a gjøre et slikt bibiiotek tilgjengelig for studentene, men ved a gjøre det digitait webbasert vii det kunne gjøres tilgjengelig for alie utplasserte studenter fra U IT. Hjertemedisinsk Avd, 9038 Tromsø. Henrik.Schirmer@UNN.no Sentralbord: Faks: KM, UiT, 9037 Tromsø. TIf: Faks: medfak-ikm-post@uit.no.

31 UNIVERSITETET ITROMSØ U1T I i Til seive oppiringen kreves minimum 5 hàndhoidte uitralydapparat a kr m moms. Tilretteiegging av biiiedbibiiotek ca ,- Det søkes derfor om totalt ,- tii utarbeiding av et kurs I bruk av uitraiyd i diagnostisering av akutt sykdom. Kurset er tenkt i første omgang gã over en uke med 1 dag teori og 4 dager hands on veiiedning. Uitraiydapparatene vii sá vre tiigjengeiig gjennom resten av utplasseringen. Det vii ved avsluttning av utplasseringen kartlegges i hvilken grad apparatene er butt brukt av studentene I praksis og ved egen iring. Endelig kursprogram vii utarbeides i samarbeid med Røntgenavdeiingen og Anestsiavdelingen. Evt ogsá i samarbeid med gastroentrologer og kirurger. Dagens studiepian fokuserer pa studentaktiviserende Iring. Dette gir bokstavelig hands on trening av ferdigheter som vii komme til nytte om man er ansvariig for en kommunal sykestue, kjører Iegevakt eiier er ansvariig for mottak av pasienter I akuttmottak. tiiiegg gir det bedret forstáelse av sammenhengen meilom symptomer, kliniske funn og anatomi/fysiologi. Vennhig hilsen Henrik Schirmer Førstea ma nuensis Hjertemedisinsk Avdeiing Ved iegg: 1. Mjølstad OC, Andersen GN, Dalen H, Graven T, Skjetne K, Kleinau JO, Haugen BO. Feasibility and reliability of point-of-care pocket-size echocardiography performed by medical residents. EHJ Cardiovasc imaging 2013;14(12):

32 UiT N ORG ES ARKTISKE Dato: UNIVERSITET Elm Skog Seksjonsleder, Seksj on for utdanningstjenester Helsefak Søknad om midler til innkjøp av digitalt undervisningsverktøy Herved soker undertegnede om inntil kr ,- fra Helsefaks studiepoengmidler for 2014 til anskaffelse av det digitale undervisningsverktøyet Anatomage Table (et detaijert kostnadsoverslag finnes i vedlegg 1; dollarkurs 6.08). SØknaden støttes av professor i patologi Elm Mortensen (vedlegg 2) og av førsteamanuensis i oral anatomi Elm Hadler-Olsen (vedlegg 3) som begge har fagansvar for anatomi- og patologiundervisningen ved 1MB. Anatomage Table (AT) som er en nyvinning innen digitale undervisningsverktøy (vedlegg 4 viser en detaljert beskrivelse av AT), ble presentert pa møtet Experimental Biology 2013 i Boston, USA, som undertegnede deltok pa i april AT er et mobilt operasjonsbord med touch screen der digitaliserte menneskekroppmodeller (I málestokk 1:1), ved hjelp av fingeren kan kles av (fra hud til skjelett), skjres i alle tenkelige kroppsplan og roteres for studere bade 2D og 3D høykvalitetssbilder av kroppen og dens bestanddeler. Kroppsmodellene er laget pa grunnlag av et omfattende billedmateriale fra kadavre og pasientundersøkelser framkommet ved hjelp av CT og andre billedteknikker. I tillegg til de dataene som allerede er inkludert i AT ntr utstyret kjøpes, kan nye pasientdata (CT-, MR-bilder, osv.) legges inn i ettertid. AT har et bredt bruksomràde. Dette digitale verktøyet kan for eksempel brukes i ordinre forelesninger og er ogsa velegnet til gruppeundervisning i anatomi og patologi av studenter i ulike helseprofesjonsutdanninger. Her er ogsa en mulighet for nytenkning nâr det gjelder muntlig eksaminasjon. Dessuten kan AT brukes av medisinske spesialister i behandlingsøyemed. I anatomiundervisning synes ulike undervisningsmetoder brukt samtidig a fungere bedre enn enkeltmetoder brukt alene (vedlegg 5). En innføring av AT som et supplement til tradisjonell disseksjon av balsamerte lik i anatomi- og patologiundervisningen av medisin- og tanniegestudenter ved Helsefak, vil derfor kunne heve nivaet ytterligere pa et undervisningsopplegg som i utgangspunktet kvalitetsmessig er bra. Et slikt tiltak vil vre i tràd med Helsefaks viktige arbeid for a bedre utdanningskvaliteten. Undertegnede har lang undervisningserfaring i tillegg til praktisk pedagogisk utdanning (PPU). En av de aller viktigste lringsfremmende tiltak som jeg har erfart, er a motivere studentene iii lring, for eksempel gjennom studentaktiviserende undervisningsmetoder. AT brukt i gruppeundervisning og som selvstudium, der studentene individuelt gis muligheten til a utforske menneskekroppen pa en fly og spennende mate, vil etter mm mening garantert øke deres interesse for a lre anatomi og patologi. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no! uit.no 2jot1

33 Jeg hâper med dette pa et positivt svar. Hvis søknaden innvilges, vii det muliggjøre utprøving av en ny type digitait 1ringsverktøy som, dersom det blir en suksess, kan tas i bruk i større skala nar MH II er pa plass om noen Ar. Vennlig hilsen Kjeli LindgArd FØrsteiektor, 1MB UIT I Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / / postmoffak@uit.no! uit.no 2