ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Kommunestyret

Transkript

1 1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Herredstyresalen Dato: Tid: Offentlig spørretid 30 min fra møtestart. Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf eller Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet. Saksnr. PS 78/07 PS 79/07 PS 80/07 PS 81/07 PS 82/07 PS 83/07 PS 84/07 PS 85/07 PS 86/07 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE KRAV OM LOVLIGHETSKONTROLL AV KOMMUNESTYRETS VEDTAK I SAK 60/07 VURDERING AV NEMNDSTRUKTUR - ELDRERÅD, RÅD FOR FUNKSJONSHEMMENDE, KLIENTUTVALG KLIENTUTVALG OPPNEVNING AV BARNAS REPRESENTANT VED BEHANDLING AV PLANSAKER FELLESKONTOR FOR OVERFORMYNDERIENE I FROGN, ENEBAKK, OPPEGÅRD, SKI OG ÅS - FORLENGELSE OG UTVIDELSE AV FORSØKSORDNINGEN FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT OM INFORMASJONSSIKKERHET OG IT-DRIFT KONTROLLUTVALGETS RAPPORT VEDRØRENDE INNGÅTTE AVTALER OM ALARM- OG UTRYKNINGSTJENESTER. NY FORSKRIFT OM ADGANG TIL Å FØRE TILSYN MED OMSORGSBOLIGER, BOLIGKOMPLEKSER OG MINDRE FORSAMLINGSLOKALER - ENEBAKK/SKI/OPPEGÅRD PS 87/07 AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN - HØRING PS 88/07 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FOLLO PS 89/07 SPILLEMIDDELPROSJEKTER 2008 PS 90/07 SØKNAD OM KOMMUNALT TILSKUDD TIL FERDIGSTILLELSE AV KLUBBHUS PS 91/07 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I

2 2 PS 92/07 FORSLAG TIL ENDRINGER I KOMMUNELOVEN OG FORVALTNINGSLOVEN OM ROLLEKLARHET M.V. I KOMMUNESEKTOREN - HØRING PS 93/07 EGENBETALING FOR TJENESTER I HOS PS 94/07 REVIDERING AV AVLØPSGEBYR 2008 PS 95/07 ENEBAKK BIOENERGI AS PS 96/07 FORSLAG SKJØNNSMENN PERIODEN EVENTUELT Enebakk, 20. november 2007

3 PS 78/07 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte / 3

4 4 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/131 Arkivkode: 140 Saksbehandler: Kjell Magne S. Heidenreich Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 79/07 Kommunestyret Klage over kommunestyrets vedtak i sak 60/07 - krav om lovlighetskontroll Dokumenter som er vedlagt: Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, juridisk avdeling, datert Brev til Fylkesmannen i Oslo og Akershus fra Enebakk kommune, datert Kommunestyrets vedtak i sak 60/07. RÅDMANNENS INNSTILLING: Klage med krav om lovlighetskontroll fremsatt av Enebakk AP, Enebakk SV og Enebakk SP ved kommunestyrets behandling av sak 60/07 i møte tas ikke til følge. SAKSUTREDNING: Sammendrag Krav om lovlighetskontroll er å betrakte som en klagesak. Lovlighetsklager skal behandles av det organ som har fattet avgjørelsen klagen retter seg mot. Dette er ikke gjort i denne saken. Saken må derfor legges fram for kommunestyret på nytt hvor det skal stemmes over om klagen skal tas til følge eller ikke. Dersom klagen ikke tas til følge, skal saken oversendes fylkesmannen for avgjørelse. Bakgrunn Kommunestyrets vedtak i sak 60/07 (2. gangs behandling av kommuneplan for Enebakk ) og kommuneloven 59 andre ledd. Saksopplysninger I forbindelse med kommunestyrets behandling av sak 60/07, ble det gitt utrykk for at kommunestyret ikke kunne ta hensyn til fylkesutvalgets høringsuttalelse fordi høringsfristen var overskredet. På bakgrunn av dette ble det fremsatt følgende anmodning om lovlighetskontroll fra representanten Tone Eli Moseid (AP): Enebakk AP, Enebakk SV og Enebakk SP ber om lovlighetskontroll av vedtak i sak 60/07, for å få vurdert om alle innsigelser til kommuneplanens arealdel er imøtekommet.

5 Saken ble oversendt Fylkesmannen for lovlighetskontroll 2. oktober. Vi har nå fått svar fra juridisk avdeling hos Fylkesmannen som sier at lovlighetskontroll er å betrakte som en klagesak. Det betyr at klagen (lovlighetsklage) skal behandles av det organ som har fattet avgjørelsen klagen retter seg i mot, i dette tilfellet er det kommunestyret. Det betyr at kommunestyret må stemme over det fremsatte kravet. Hvis kommunestyrets avstemming finner at det ikke er grunnlag for å ta klagen til følge, så skal saken sendes over til fylkesmannen for avgjørelse. 5 Vurderinger Rådmannen tar fylkesmannens brev til etterretning.

6 6 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/824 Arkivkode: 033 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 8/07 Eldrerådet /07 Utvalg for helse og omsorg /07 Kommunestyret Vurdering av nemndstruktur - Eldreråd, råd for funksjonshemmende Vedlegg: Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Vedlegg etter Brev fra Funksjonshemmedes Kontaktforum av høring: Brev fra Norges Handicapforbund Enebakk av Brev fra Norges Handicapforbund Øst av august 2007 Retningslinjer for eldrerådet RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Det opprettes felles råd for eldre og funksjonshemmede i Enebakk kommune. 2. Rådet består av sju medlemmer m/personlige varamedlemmer. De eldre/pensjonistene fremmer forslag på to medlemmer/varamedlemmer. Funksjonshemmedes organisasjoner i Enebakk fremmer forslag på to medlemmer/varamedlemmer. Tre medlemmer/varamedlemmer velges av kommunestyret, som også velger leder/nestleder for valgperioden. 3. Eldrerådets reglement revideres. Saksprotokoll for Eldrerådet Behandling: Følgende ble foreslått: Det opprettes eget råd for funksjonshemmede. Eldrerådet består i sin nåværende form. Eldrerådet presiserer at det er viktig at kommunen aktivt benytter seg av den store kompetansen som disse brukergruppene har. Se rundskriv A-28/2007 fra AIK om lov om råd eller anna representasjonsordning for mennesker med nedsett funksjonsevne, p 2.4 hvor det står i siste setning: Departementet meiner at felles råd berre bør veljast i særskilte høve. Votering: Rådmannens innstilling: 0 stemmer Forslag fremkommet i møte: 4 stemmer

7 7 VEDTAK: Det opprettes eget råd for funksjonshemmede. Eldrerådet består i sin nåværende form. Eldrerådet presiserer at det er viktig at kommunen aktivt benytter seg av den store kompetansen som disse brukergruppene har. Se rundskriv A-28/2007 fra AIK om lov om råd eller anna representasjonsordning for mennesker med nedsett funksjonsevne, p 2.4 hvor det står i siste setning: Departementet meiner at felles råd berre bør veljast i særskilte høve. Saksprotokoll for Utvalg for helse og omsorg Behandling: John-Arne Nyland (H) fremmet følgende forslag: 1. Det opprettes et råd for eldre og et råd for funksjonshemmede i Enebakk. 2. Rådene skal ha 7 medlemmer hver med 3 politisk valgte medlemmer og 4 representanter fra brukergruppen. De politiske representantene bør representere de 3 hovedutvalgene. 3. Sekretærfunksjonen i begge rådene stilles fra sentraladministrasjonen. 4. Leder/nestleder velges fra brukergruppene. Votering: rådmannens innstilling 0 stemmer Nylands forslag 9 stemmer enstemmig godkjent. VEDTAK: 1. Det opprettes et råd for eldre og et råd for funksjonshemmede i Enebakk. 2. Rådene skal ha 7 medlemmer hver med 3 politisk valgte medlemmer og 4 representanter fra brukergruppen. De politiske representantene bør representere de 3 hovedutvalgene. 3. Sekretærfunksjonen i begge rådene stilles fra sentraladministrasjonen. 4. Leder/nestleder velges fra brukergruppene. SAKSUTREDNING: Sammendrag Det anbefales at det oppnevnes felles råd for eldre og funksjonshemmede fra kommende valgperiode. Bakgrunn Ny valgperiode, nye bestemmelser om eldreråd og råd for funksjonshemmede.

8 Saksopplysninger Eldreråd Eldreråd har vært og er et lovpålagt organ og består av fem medlemmer m/personlige varamedlemmer. Rådet har tre medlemmer foreslått fra pensjonistene og to politikere. Leder/nestleder er valgt fra pensjonistene. 8 Råd/kontaktforum for funksjonshemmede Råd for funksjonshemmede har ikke vært lovpålagt. Enebakk kommune hadde slikt råd tidligere, men siste periode ble dette endret til kontaktforum for funksjonshemmede. Forumet består av fem medlemmer og to varamedlemmer. Tre medlemmer og ett varamedlem er oppnevnt fra funksjonshemmedes organisasjoner, to medlemmer er oppnevnt fra Enebakk kommune, ett fra HOS og ett fra TEM. Det er også oppnevnt ett varamedlem fra kommunen. Leder er valgt fra de funksjonshemmedes organisasjoner. Råd eller annen representasjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m. er nå blitt lovpålagt. Det er anledning til å ha felles råd med andre kommuner eller felles råd for eldre og funksjonshemmede. Kopi av loven vedlegges. Som det framgår av 6 vedtar kommunestyret mandat og sammensetning av rådene. Leder og nestleder oppnevnes av kommunestyret for valgperioden. Tillegg etter høring: Saksframlegget er behandlet i eldrerådet og sendt funksjonshemmedes organisasjoner til uttalelse. Eldrerådet har fattet vedtak om at det opprettes eget råd for funksjonshemmede, og at eldrerådet består i sin nåværende form. Funksjonshemmedes Kontaktforum har behandlet saken og mener at Rådet for funksjonshemmede må være et selvstendig og uavhengig råd. Uttalelsen vedlegges. Norges Handicapforbund, Enebakk går i mot rådmannens innstilling og forlanger at det opprettes eget råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Uttalelsen vedlegges. Norges Handicapforbund Øst frarådet på det sterkeste felles råd for funksjonshemmede og eldre. Uttalelsen vedlegges. Kostnader Eldrerådet holdt tre møter i Hittil i år er det også holdt tre møter. Antall saker har de siste årene ligget på fra to til fire pr. år. Leder- og møtegodtgjøringen til eldrerådet utgjør ca kr pr år. Utgifter til sekretærbistand, kopiering/porto, reisegodtgjøring og evt. utgifter til kurs/konferanser kommer i tillegg. Det framkommer i rundskriv fra departmentet at det minimum bør settes av sekretærbistand tilsvarende 50% stilling for råd for funksjonshemmede. Vurderinger Rådmannen viser til at begge de nevnte råd er rådgivende overfor andre kommunale utvalg. Erfaringsmessig har det vist seg at det er få saker som sendes til uttalelse. Det antas at begge grupper har mange av de samme utfordringene, det være seg tilgjengelighet til bygg, utforming av boligområder, tilrettelagte aktiviteter o.a.

9 9 Rådmannen anbefaler derfor at det opprettes felles råd for eldre og mennesker med nedsatte funksjonsevner. Rådet bør bestå av to medlemmer/varamedlemmer oppnevnt fra de funksjonshemmedes organisasjoner og to medlemmer/varamedlemmer oppnevnt av pensjonistene, samt tre medlemmer/varamedlemmer oppnevnt av kommunestyret for valgperioden. Leder/nestleder velges av kommunestyret. Tillegg etter høringsrunden Høringsuttalelsene er negative til forslaget om et felles råd. Dette begrunnes bl.a. med viktigheten av at kommunen benytter seg av den kompetanse brukergruppene har, at personer innenfor gruppen funksjonshemmede er opptatt av å skaffe bolig, og at tjenester er forskjellig fra tjenester eldre etterspør. Etter rådmannens vurdering er disse argumentene ikke til hinder for at det opprettes et felles råd. Det som må være viktig er at brukergruppene får anledning til å uttale seg i aktuelle saker, og at kommunen stiller sekretærbistand til disposisjon. Ett råd vil medføre rasjonalisering/effektivisering i så måte. Saker til begge utvalgene vil være svært like, og det vil derfor være fordelaktig med samordning/samarbeid. Ved at rådet er sammensatt fra begge brukergrupper, vil også vedtak/uttalelser ta hensyn til begge grupper, og det vil bli mindre slitasje på representantene som oppnevnes fra kommunen. Dersom man velger å opprette to utvalg, må det tas høyde for dette i budsjett/øp. Rådmannen opprettholder innstillingen.

10 10 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/826 Arkivkode: 033 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 20/07 Utvalg for helse og omsorg /07 Kommunestyret Klientutvalg Dokumenter som ikke er vedlagt: Div. lover RÅDMANNENS INNSTILLING: Nåværende delegering til administrasjonen i klientsaker opprettholdes. Saksprotokoll for Utvalg for helse og omsorg Behandling: På vegne av Frp, Krf og H fremla Beate Echmann (Frp) følgende forslag: 1. Enebakk kommune oppretter et klientutvalg bestående av 5 medlemmer og 5 varamedlemmer. Kommunestyret velger leder og nestleder for Klientutvalget. Leder og nestleder skal ikke tilhøre samme parti eller partigruppering. 2. Klientutvalget skal behandle saker som gjelder klager på enkeltvedtak fattet i henhold til Lov om barneverntjeneste, Lov om sosial omsorg og Kommunehelsetjenesteloven som kan påklages etter særlov. Klagesaker skal behandles i samsvar med særlov og i kap. IV i forvaltningsloven. 3. Det utarbeides et reglement for klientutvalget. Votering: rådmannens innstilling 1 stemme (Ap) Echmanns forslag: 8 stemmer 3 (H), 1 (FRP), 1 (KRF), 1 (SP), 1(AP), 1 (SV) VEDTAK: 1. Enebakk kommune oppretter et klientutvalg bestående av 5 medlemmer og 5 varamedlemmer. Kommunestyret velger leder og nestleder for Klientutvalget. Leder og nestleder skal ikke tilhøre samme parti eller partigruppering. 2. Klientutvalget skal behandle saker som gjelder klager på enkeltvedtak fattet i henhold til Lov om barneverntjeneste, Lov om sosial omsorg og

11 Kommunehelsetjenesteloven som kan påklages etter særlov. Klagesaker skal behandles i samsvar med særlov og i kap. IV i forvaltningsloven. 3. Det utarbeides et reglement for klientutvalget. 11 SAKSUTREDNING: Sammendrag Rådmannen anbefaler at nåværende delegering til administrasjonen i klientsaker opprettholdes. Bakgrunn Det er ved et par anledninger tatt opp i formannskap/kommunestyre at man bør gjenopprette ordningen med klientutvalg. Saksopplysninger Sosialtjenesteloven 8-5 a) har følgende bestemmelse: Dersom et folkevalgt organ etter kommunestyrets beslutning skal behandle saker vedrørende enkeltklienter etter denne lov, skal organet ha fra tre til fem medlemmer. Av barnevernloven 2-1 Kommunens oppgaver framgår bl.a.: Kommunen er ansvarlig for å utføre de oppgaver etter loven som ikke er lagt til statlig organ. Kommunen skal ha internkontroll for å sikre at kommunen utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov. Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller kravet til internkontroll. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om internkontroll. Kommunestyret kan beslutte at oppgaver som følger av denne loven skal legges til et folkevalgt organ. Dette organet, som ikke kan være kommunestyret, skal ved behandling av klientsaker ha fem medlemmer. Lov om helsetjenesten i kommunene, 2-4 (Klage) har følgende bestemmelse: Den som søker helsehjelp, kan påklage avgjørelsen etter 2-1 til det organ kommunestyret bestemmer. Det samme gjelder avgjørelser etter 2-1a. Under behandlingen av klagen skal klageorganet har fra tre til fem medlemmer. Det tidligere klientutvalget i Enebakk hadde følgende delegert myndighet: Klientutvalget er opprettet for å behandle klientsaker innen helse- og sosiallovgivningen, bl.a. lov om sosiale tjenester, lov om barneverntjenester, lov om helsetjeneste i kommunene, som ikke er delegert til administrasjonen. Utvalget er klageorgan for enkeltvedtak (jfr. forvaltningsloven 28) gjort av administrasjonen etter nevnte lover og klageorgan etter kommunehelsetjenesteloven 2-4.

12 12 I gjeldende delegeringsreglement er rådmannen delegert myndighet i alle saker som er kurante og ikke er av politisk betydning. Ikke prinsipielle saker etter følgende lover er videredelegert til helse- og omsorgssjefen, bl.a. Lov om helsetjenesten i kommunene med de unntak som følger av loven ( 4a-4, 4. ledd, 4a-10 og 4a-11, 3. ledd). Barnevernloven, kommunestyrets myndighet etter loven med de unntak som følger av loven. Kommunens ansvarlige leder etter barnevernloven 2-1 er barnevernlederen. Lov om sosiale tjenester, kommunestyrets myndighet etter loven med de unntak som følger av loven. Det er videredelegert myndighet fra helse- og omsorgssjefen til enhetsleder for sosialtjenesten og enhetsleder for barnevernstjenesten og kommunelege I, jfr. delegeringsreglementet. Vurderinger Rådmannen ser ikke behovet for å gjenopprette klientutvalget. Rådmannen viser til at avgjørelser i klientsaker etter barnevernloven og sosialtjenesteloven er sterkt knyttet til loven, regler, normer, faglige vurderinger, likebehandling av innbyggerne og faglig skjønn. Rådmannen er opptatt av at det skal foreligge gode retningslinjer og rammer for hvordan saker skal løses. Rådmannen er sikker på at administrasjonen ivaretar dette på en god måte. Fylkesmannen er klageorgan i klientsaker. Det bør og skal ikke utvises politisk skjønn i slike saker. Rådmannen anbefaler at nåværende ordning videreføres. Et viktig element i denne anbefalingen er også økonomiske forhold. Dersom man oppretter klienutvalg på nytt, vil det være behov for hyppige møter, kanskje så ofte som en gang i uken. Sett fra administrasjonens ståsted vil det være ønskelig med dagmøter. Dette vil medføre økt godtgjøring til folkevalgte og stor belastning på medlemmene i helse- og omsorgsutvalget.

13 13 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/827 Arkivkode: 033 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 82/07 Kommunestyret Oppnevning av barns representant ved behandling av plansaker Dokumenter som ikke er vedlagt: Plan- og bygningsloven 9-1 RÅDMANNENS INNSTILLING: Kommunestyret delegerer sin myndighet til å peke ut barns representant ved behandling av plansaker, i henhold til plan- og bygningsloven 9-1, til rådmannen. SAKSUTREDNING: Sammendrag Det anbefales at kommunestyret delegerer sin myndighet til å peke ut barns representant ved behandling av plansaker, i henhold til plan- og bygningsloven 9-1, til rådmannen. Bakgrunn Ny valgperiode Saksopplysninger Plan- og bygningsloven 9-1 har følgende bestemmelse: Kommunestyret skal peke ut en etatsjef eller annen tjenestemann som skal ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser når det faste utvalget etter denne paragraf utarbeider og behandler forslag til planer. Vurderinger Rådmannen viser til kommunelovens bestemmelser 23 Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet 1. Administrasjonssjefen er den øverste leder for den samlede kommunale eller fylkeskommunale administrasjon, med det unntak som følger av lov, og innenfor de rammer kommunestyret eller fylkestinget fastsetter. Av kommentarene til denne paragrafen framgår det bl.a.: Særlovgivningen vil ikke lenger inneholde bestemmelser om administrativ ledelse av visse oppgavetyper (med unntak av barnevernsakene). Dette vil medføre at ansvars- og instruksjonslinjene blir klarere enn gjeldende lovgivning, og slik at administrasjonssjefen

14 14 vil ha full instruksjonsmyndighet overfor alle ansatte. At det for visse felter innføres, eventuelt opprettholdes, krav om bestemt fagkompetanse endrer ikke på disse grunnleggende forhold. På denne bakgrunn anbefales det at kommunestyret anmoder om at rådmannen peker ut barns representant ved behandling av plansaker.

15 15 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/898 Arkivkode: X47 Saksbehandler: Thor Marthinussen/ Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 74/07 Formannskapet /07 Kommunestyret Felleskontor for overformynderiene i Frogn, Enebakk, Oppegård, Ski og Ås - forlengelse og utvidelse av forsøksordningen Vedlegg: Forslag til avtale Kommunelovens kap. 5 Interkommunalt samarbeid 28 a-k RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Forsøksordningen utvides slik at overformynderiene i Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski og Ås slås sammen til ett overformynderi, benevnt som Follo overformynderi. Det velges en overformynder og en vararepresentant fra hver av kommunene Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski og Ås. 2. For vertkommunesamarbeidet inngås det samarbeidsavtale med det innhold som kommunelovens 28 e bestemmer. Avtalen gjelder fra til , eller inntil vergemålslovgivningen blir endret slik at grunnlaget for vertskommunesamarbeidet faller bort. Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Votering: Formannskapet sluttet seg enst. til innstillingen. INNSTILLING: 1. Forsøksordningen utvides slik at overformynderiene i Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski og Ås slås sammen til ett overformynderi, benevnt som Follo overformynderi. Det velges en overformynder og en vararepresentant fra hver av kommunene Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski og Ås. 2. For vertskommunesamarbeidet inngås det samarbeidsavtale med det innhold som kommuneloven 28e bestemmer. Avtalen gjelder fra til , eller inntil vergemålslovgivningen blir endret slik at grunnlaget for vertskommunesamarbeidet faller bort.

16 16 SAKSUTREDNING: Sammendrag Bakgrunn Samarbeidsavtalen om felles overformynderi for fem Follo-kommuner løper ut Fast formann har utarbeidet felles saksframlegg om forlengelse og utvidelse av ordning til samarbeidskommunene. Saksopplysninger I 2002 tok de 7 kommunene som er tilsluttet Follorådet initiativ til å utrede et mulig samarbeid om en fellesløsning for overformynderiene. Det var rådmannskollegiet som fikk i oppdrag å utrede saken. Bakgrunnen for dette initiativet var en erkjennelse av at kommunenes oppgaver i forhold til vergemålsloven etter hvert hadde blitt mer komplisert. Videre at kompetansen blant overformynderne i regionen er varierende, slik at det var behov for en del ekstern konsulent/advokathjelp. Utgiftene til kommunene hadde også økt. Etter at utredningen og saksbehandlingen i de samarbeidende kommunene var gjennomført, ble det kommunene Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski og Ås som fattet positive vedtak om å slutte seg til fellesordningen. På bakgrunn av disse vedtakene, søkte kommunene i brev av til Kommunaldepartementet om forsøk med interkommunalt samarbeid om overformynderiene for de 5 ovennevnte kommunene. Samarbeidsordningen ble godkjent av Kommunaldepartementet med brev av , og det er vedtatt egen forskrift for ordningen med hjemmel i forsøkslovens av 26. juni Kommunene kunne selv bestemme tidspunktet for forsøkets oppstart, og fastsette at forsøket skal ha en varighet på inntil 4 år. Det ble inngått en samarbeidsavtale for ordningen, der det blant annet er bestemt at Ås kommune skal være vertskommune for tiltaket. Videre er det bestemt at avtalen skal gjelde valgperioden 2003 til 2007, fram til så fremt ikke gjeldende vergemålslovgivning i mellomtiden blir endret med et slikt innhold at grunnlaget for samarbeidsavtalen faller bort. Avtalen sier for øvrig at innen forsøksperiodens utløp evalueres samarbeidstiltaket. Som det fremgår i godkjenningsbrevet fra Kommunaldepartementet, kan forsøket ha en varighet på inntil 4 år. Dette innebærer at forsøket kan gå fram til 1. september 2009, i det forsøket startet opp fra 1. september At kommunene har satt en kortere forsøksperiode kan være begrunnet med at de ikke ville binde seg utover inneværende valgperiode. Men den mest sannsynlige grunn var nok at kommunene forventet at NOU 2004:16, med forslag til ny vergemålslov, ville bli gjennomført i løpet av denne perioden. De siste signalene som vi har fått fra Justisdepartementet er at forslag til ny vergemålslov sannsynligvis ikke vil bli fremmet før tidligst i Da samarbeidsavtalen mellom de 5 kommunene utløper , må det inngås ny avtale dersom samarbeidsordningen for overformynderiene skal fortsette. ERFARINGER MED FELLESKONTOR FOR OVERFORMYNDERIENE Lokalisering Ås kommune har vært vertskommune for samarbeidstiltaket, med arbeidsgiveransvaret for de 2 tilsatte, og ansvaret for å skaffe kontorlokaler og nødvendig utstyr. Ås kommune hadde ikke egne lokaler for tiltaket, og måtte derfor å leie kontorlokaler. Disse lokalene funger greit med den

17 bemanningen som er i dag. Imidlertid er lokalene dyre. Det er en tidsbegrenset leiekontrakt som utløper Kostnadene for tiltaket i 2006 i forhold til kostnadene som ble anslått da ordningen ble vedtatt. I den utredningen som ble foretatt, ble det satt opp et anslag over kostnadene for tiltaket. For det 1. hele driftsåret ble kostnadene anslått til brutto kr ,- i 2004 kroner. Lønnsutgifter ble anslått til kr ,-, og driftsutgifter inklusiv husleie til kr ,-. På inntektssiden ble forvaltningsavgiften anslått til kr ,-, slik at netto driftsutgifter for tiltaket ble anslått til kr ,- Regnskapet for 2006 viser en brutto utgift på ca. kr ,-. Forvaltningsavgiften ble på ca ,-, slik at netto driftsutgifter for tiltaket i 2006 ble kr ,-. Avviket fra kostnadsanslaget som ble gjort i 2004 og regnskapsresultatet for 2006 er på ,-. Dette avviket skyldes i hovedsak høyere lønnskostnader og vesentlig dyrere husleie enn de kr ,- som var lagt inn i kostnadsoverslaget. Utgiftsfordelingen mellom kommunene I samarbeidsavtalen er det i pkt. 5 fastlagt kostnadsfordelingen mellom kommunene. Det heter her av fordelingen av kostnadene mellom deltakerkommunene i forsøksperioden baseres på folketallet i kommunene pr Av årsrapporten for 2006 fremgår det at saksmengden er noe ulik for kommunene sett i forhold til innbyggertallet. Ski overformynderi er overrepresentert i forhold til antall innbyggere. Det er vanskelig å si om dette er spesielt for 2006, og at det eventuelt vil utjevne seg over tid. Imidlertid er innbyggertallet den mest vanlige kostnadsfordelingsnøkkelen for slike interkommunale tiltak, og det er ikke lett å finne andre kostnadsfordelinger som er mer rettferdige. Samarbeidstiltakets arbeidsoppgaver og ressurssituasjonen Da samarbeidstiltaket ble vedtatt ble det i avtalen mellom kommunene forutsatt at Felleskontoret skulle bemannes med 2 stillinger, fast formann og sekretær/ regnskapsmedarbeider. Det har vist seg i den tiden Felleskontoret har fungert at bemanningen er for snau til å få gjort alle oppgavene på en tilfredsstillende måte. Det er særlig tilsynsoppgavene overfor hjelpevergene som ikke blir godt nok ivaretatt. Det må derfor vurderes å styrke bemanningen med et årsverk slik at dette saksområde kan ivaretas på en betryggende måte i henhold til gjeldende lovverk. Det er blitt gjort noen sammenlikninger med andre overformynderi med fast formann, og Felleskontoret har en bemanning som er vesentlig lavere enn disse. Bærum kommune har ca innbyggere, og Bærum overformynderi har en bemanning på 6 hele stillinger. Sarpsborg kommune har ca innbyggere, og i tillegg har de sekretariatsfunksjonen for Rakkestad med ca innbyggere. Overformynderiet i Sarpsborg har pr. i dag 3,5 stilling, og forventer å gå opp til 4 stillinger fra Fredrikstad kommune har ca innbyggere, og overformynderiet har fra sommeren 2007 en bemanning med fast formann, 1.konsulent og rådgiver (jurist) i ½ stilling. Fredrikstad overformynderi fører ikke selv overformynderiregnskapet, da dette blir gjort av økonomiavdelingen i kommunen. Fra blir det etablert et felles overformynderi i Grenlandsregionen. Dette består av 4 kommuner med en innbyggertall på ca Dette overformynderiet skal bemannes med 3,2 årsverk. Til sammenlikning var det totale folketallet i kommunene Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski og Ås ved årsskiftet 06/ Fylkesmannen hadde tilsynsbesøk ved Felleskontoret den I tillegg til en del råd og presiseringer, konkluderte fylkesmannen med at overformynderiets praksis var i

18 overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter. Fylkesmannen var positiv til at vi gikk lenger i forsøket, og slo sammen de 5 kommunenes overformynderi til et felles overformynderi. 18 Vurderinger Forsøksordningen har medført for de fleste overformynderiene en bedre kvalitet på tjenestene til innbyggerne. Videre har det blitt en mer enhetlig behandling av sakene i overformynderiene, og en bedre publikumsservice. Om det har blitt en økonomisk besparelse, er det vanskeligere å si noe sikker om, da utgiftene etter gammel ordning for noen av kommunene ikke var samlet på et sted i budsjettene/regnskapene. Forsøksordningen er etablert med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Det ble utarbeidet egen forskrift, og denne ble vedtatt særskilt i de 5 kommunestyrene. Formålet med forsøksloven er at det skal kunne gjennomføres forsøk for å utvikle funksjonelle og effektive organisasjons- og driftsformer i den offentlige forvaltning, og en hensiktsmessig oppgavefordeling mellom forvaltningsorganer og mellom forvaltningsnivåer. Det skal legges særlig vekt på å forbedre den offentlige tjenesteyting overfor borgerne og få til best mulig ressursutnyttelse Det som forskriftene bestemmer, og som er dispensasjon fra vergemålsloven, er at fast formann med tilhørende Felleskontor er felles for overformynderiene i de 5 samarbeidskommunene. Videre at Ås kommune skal være vertskommune, og at kontoret skal ligge i Ås sentrum. Dette er neppe noe omfattende forsøk, og en del overformynderi har etablert slike interkommunale løsninger uten å gå veien om departementet og forsøksloven. Når lovutkastet som foreligger til ny vergemålslov foreslår at overformynderiet kan omfatte flere kommuner, bør forsøket ha gått så langt at de 5 kommunene slås sammen til et overformynderi. Dette vil bety en mer effektiv drift av kontoret, og skulle dermed være bedre i tråd med forsøksloven om å få til en best mulig ressursutnyttelse. Felleskontor med 5 selvstendige overformynderi krever mye administrasjon på grunn av at overformynderiene må holdes atskilt fra hverandre. Dette er ressurser som kunne ha vært utnyttet på en langt bedre måte. Etter at forsøksordningen ble godkjent og iverksatt, er det ved endring i kommuneloven vedtatt nye lovbestemmelser angående interkommunalt samarbeid. Kapittel 5 i loven har fått en ny 28a til 28 k. Kommunaldepartementet har uttalt overfor en annen kommune som ønsket forsøk med å slå sammen 4 overformynderi, at kommunene med hjemmel i de nye bestemmelsene om interkommunalt samarbeid står fritt til å etablere et slikt vertskommunesamarbeid. Ut fra dette bør forsøksordningen utvides ved at de 5 overformynderiene slås sammen til et overformynderi (Follo overformynderi). Selv om forslaget til ny vergemålslov ikke opprettholder det folkevalgte elementet, foreslås det likevel at det folkevalgte elementet opprettholdes. Et alternativ er at det velges 2 overformyndere og 2 vararepresentanter blant dagens overformyndere i de 5 kommunene. Dette vil da innebære at 3 kommuner ikke vil være representert med valgt fast overformynder. Da det sannsynligvis er viktig at alle kommunene blir representert i dette fora, bør kommunene velge 1 overformynder og 1 personlig vararepresentant som skal møte sammen med fast formann og utføre de oppgavene som er tillagt overformynderiet i medhold av lov og forskrift. Når det gjelder stillingsressursene ved Felleskontoret, er det anført ovenfor at denne er snau, både ut fra den erfaring som en har etter 2 års drift, og ut fra den sammenligningen som er gjort med andre overformynderi. Med en slik sammenslåing som er foreslått, vil Felleskontoret kunne drives

19 noe mer effektivt enn i dag, men dersom kommunene Vestby eller Nesodden, eller begge skulle ønske å bli tatt opp i fellesskapet, må stillingsrammen i vert fall utvides. 19 Det er også grunn til å påpeke at det er en jevn vekst i folketallet i de 5 samarbeidskommunene. Det har vært en folketallsvekst i siste 5 års periode på 5,6 %. I de eldste aldersgruppene har veksten vært vesentlig mer enn den totale folketallsveksten. For aldersgruppen fra 80 år og eldre, har veksten i samme periode vært på over 20 %. Disse vil være sterkt representert som potensielle klienter i overformynderiet, og dette bør tas med i vurderingen for den stillingsressursen som skal avsettes til dette saksområdet.

20 20 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2006/834 Arkivkode: 216 Saksbehandler: Kjersti Øiseth Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Kommunestyret /07 Kommunestyret Forvaltningsrevisjonsrapport om informasjonssikkerhet og IT-drift Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapport om Informasjonssikkerhet og IT-drift Rapport til kontrollutvalget av Plan for informasjonssikring, sikring av sensitiv/gradert informasjon i Enebakk kommune. Saksutredning til kommunestyremøte KONTROLLUTVALGETS INNSTILLING: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten Informasjonssikkerhet og ITdrift til etterretning. 2. Kommunestyret ser alvorlig på de mangler ved arbeidet med informasjonssikkerhet og IT-drift som rapporten avdekker og ber rådmannen forsere oppfølgingen av rapportens anbefalinger. 3. Rådmannen bes gi en rapport om gjennomføringen av anbefalingene innen 1. oktober d.å. SAKSUTREDNING: Sammendrag Kontrollutvalget anbefaler at forvaltningsrevisjonsrapporten Informasjonssikkerhet og IT-drift tas til etterretning, og ber rådmannen følge opp rapportens anbefalinger og gi en rapport innen Bakgrunn Forvaltningsrevisjonsrapport, behandlet i kontrollutvalget og videresendt kommunestyret. Saksopplysninger Follo distriktsrevisjon har vurdert informasjonssikkerhet og IT-drift i Enebakk kommune. I rapporten drøftes vesentlige funn i tilknytning til problemstillingene og det gis anbefalinger som kan bidra til at Enebakk kommune kan ivareta oppgavene tilknyttet informasjonssikkerhet og ITdrift på bedre måter. Prosjektet er gjennomført i perioden februar 2007 til april 2007.

21 21 Før kontrollutvalgets behandling er rapporten sendt rådmannen til uttalelse. Rådmannens uttalelse framgår av brev av , jfr. vedlegg til rapporten. Rådmannens merknader På bakgrunn av kontrollutvalgets vedtak, har rådmannen utarbeidet rapport til kontrollutvalget av Som det framgår av rapporten, er det også utarbeidet plan for informasjonssikring, sikring av sensitiv/gradert informasjon i Enebakk kommune. Arbeidet med å få på plass planen har gått parallelt med revisjonsprosjektet. Saken ble lagt fram for det forrige kommunestyret, som vedtok å utsette saken. Bakgrunnen for dette var formaliteter i forhold til kontrollutvalgets rolle. Saksutredningen til møte vedlegges til orientering. Rådmannen anser at kontrollutvalget vedtak i pkt. 3 og siste del av pkt. 2 er fulgt opp.

22 22 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2005/1375 Arkivkode: 216 Saksbehandler: Thorleif Sjølie Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 85/07 Kommunestyret Kontrollutvalgets rapport vedrørende inngåtte avtaler om alarm- og utrykningstjenester Vedlegg: Rapport fra Follo Distriktsrevisjon til Kontrollutvalget av Brev fra rådmannen/teknisk sjef av Brev fra Follo Distriktsrevisjon til Kontrollutvalget av Saksutredning til kommunestyret, sak 73/07 Dokumenter som ikke er vedlagt: Div. korrespondanse mellom Follo Distriktsrevisjon og administrasjonen. Utskrift av sak 05/07 i kontrollutvalget (gjengitt i sin helhet i dette saksframlegget). KONTROLLUTVALGETS INNSTILLING: Kommunestyret tar kontrollutvalgets vedtak vedrørende avtaler om alarmtjenester til orientering. SAKSUTREDNING: Sammendrag Kontrollutvalget anbefaler at kommunestyret tar kontrollutvalgets vedtak vedrørende avtaler om alarmtjenester til orientering. Bakgrunn Oppfølging av stikkprøvekontroll fra Follo distriktsrevisjon. Saksopplysninger Saken Avtaler om alarmtjenester ble første gang behandlet i kontrollutvalget den 6. november Utvalget vedtok å be revisjonen avgi en vurdering om blant annet kommunens praksis på dette området.

23 23 Revisjonens rapport forelå i brev av 27. november Rapporten ble i brev av 4. januar 2007 sendt rådmannen med anmodning om en skriftlig uttalelse. Denne forelå i brev mottatt 24. januar (datert 11. januar 2007). Revisjonen konkluderer sin rapport med: 1. Det er grunn til å anta at Enebakk kommune, ved anskaffelse fra EVOS, ikke har opptrådt i samsvar med bestemmelsene for offentlige anskaffelser. 2. Det er ikke dokumentert at avtalen som ble inngått for 15 år siden har vært til gjenstand for ny konkurranse. 3. Kommunens kjøp av vakttjenester til Enebakk ungdomsskole de siste 15 årene har skjedd i strid med forvaltningslovens inhabilitetsbestemmelser. De har også vært i strid med anvisningsreglementet og er tvilsomme i forhold til lov om offentlige anskaffelser. Vi leser følgende blant annet følgende konklusjoner ut av rådmannens brev: 1. Rådmannen deler ikke revisjonens vurdering av at det er grunn til å anta at kommunen ikke har opptrådt i samsvar med bestemmelsene for offentlige anskaffelser. 2. Han er enig i at det ikke er dokumentert at avtalen som er inngått for 15 år siden ikke har vært gjenstand for ny konkurranse. Det vil nå bli gjennomført en samlet anbudskonkurranse for alarm og utrykningstjenester. 3. Rådmannen mener rektor ved Enebakk ungdomsskole har opptrådt korrekt i forhold til habilitetsreglene ved å overlate anvisning av fakturaer fra eget firma til overordnede. Dette er også revisjonens syn. Vi kan ikke se at rådmannen kommenterer uttalelse om at rektor, ved å unnlate p si opp avtalen med sitt eget selskap da han tiltrådte som rektor, gjorde seg inhabil som leder ved virksomheten. Når det gjelder framtidige avgjørelser om hvilke firma som skal levere disse tjenestene, skriver rådmannen at rektor ikke vil være inne i bildet i det hele tatt. Vurderinger Et overordnet mål med lov om offentlige anskaffelser er at økt konkurranse skal bidra til reduserte kostnader. Enhver anskaffelse i kommunene skal så langt det er mulig baseres på konkurranse. Forskriften anviser forskjellige anskaffelsesprosedyrer, avhengig av om de er over eller under terskelverdiene. Forskriften gjelder alle offentlige anskaffelser. Vi konstaterer at rådmannen er uenig med revisjonen om lovens krav er fulgt i saken om alarmtjenester. Etter det vi forstår, mener rådmannen at de aktuelle anskaffelsene må kunne innhentes av hver enhet og da kommer hver anskaffelse under terskelverdien som krever anbudskonkurranse. Revisjonen har tatt utgangspunkt i at alle anskaffelser om alarmtjenester må sees i sammenheng og da havner summen over terskelverdien. for framtida signaliserer rådmannen at anskaffelser av alarm- og utrykningstjenester vil bli lagt opp i henhold til forskrift for offentlige anskaffelser, selv om anskaffelsen kan ligge under terskelverdien. Rådmannen skriver at det skal en meget omfattende gransking til for i ettertid å få full klarhet i hva som faktisk har skjedd, relatert til akkurat det lovverket som gjaldt for den tiden. Sekretariatet mener det er en forutsetning at all offentlig forvaltning at de til enhver tid deriver sin virksomhet i tråd med norsk lov og at dette skal kunne dokumenteres i ettertid.

24 24 Sekretariatet mener denne saken reiser usikkerhet om kommunen følger anskaffelsesregelverket generelt. Risikoen for at avvik kan forekomme synes stor. Vi foreslår derfor at kontrollutvalget bestiller en forvaltningsrevisjon om anskaffelser i kommunen. Forslag til vedtak: 1. Kontrollutvalget tar rapportene fra revisjonen og rådmannen om avtaler om alarmtjenester til orientering. 2. Kontrollutvalget merker seg at rådmannen nå vil gjennomføre en samlet anbudskonkurranse for alarm- og utrykningstjenester for alle bygg i kommunen. Kontrollutvalget ber om en rapport fra rådmannen når denne prosessen er gjennomført, eventuelt en statusrapport senest pr Kontrollutvalget ber revisjonen gjennomføre en forvaltningsrevisjon av anskaffelser i kommunen snarest. 4. Saken ble første gang behandlet i kontrollutvalget i sak 33/06. Det ble da vedtatt å utsette saken til neste møte. Kontrollutvalgets behandling Denne saken er verken unntatt offentlighet i revisjonens halvårsrapport, jfr. sak 02/07, eller kommunestyrets møteprotokoll av Det ble derfor stilt spørsmål ved begrunnelsen for hvorfor denne saken er unntatt offentlighet fra revisjonen og rådmannen. Kontrollutvalgets vedtak: 1. Kontrollutvalget viser til at revisjonen i denne saken konkluderer med at Enebakk kommune ikke har fulgt reglene for offentlige anskaffelser ved behandlingen av kommunens tjenestekjøp fra selskapet EVOS. 2. Kontrollutvalget merker seg at rådmannen nå vil gjennomføre en samlet anbudskonkurranse for alarm- og utrykningstjenester for alle bygg i kommunen. Kontrollutvalget ber om en rapport fra rådmannen når denne prosessen er gjennomført, eventuelt en statusrapport senest pr Kontrollutvalget ber revisjonen og rådmannen søke å avklare en felles oppfatning av anvisningsreglementet og habilitetsreglene, og at utvalget får rapport om dette. 4. Kontrollutvalget ber revisjonen gjennomføre en forvaltningsrevisjon av anskaffelser i kommunen snarest. 5. Saksframlegget og vedtaket i denne saken unntas ikke offentlighet. 6. Vedtaket oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Kommunestyret tar kontrollutvalgets vedtak vedrørende avtaler om alarmtjenester til orientering. Tilleggsopplysninger: Saken ble lagt fram for kommunestyret til behandling i møte Det ble vedtatt å utsette saken p.g.a. misforståelser i tilknytning til kontrollutvalgets rolle. Saksframlegget, hvor bl.a. rådmannens merknader/innstilling framkommer, vedlegges.

25 25 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/985 Arkivkode: M74 Saksbehandler: Bård Bergem Hauger, Oppegård (S. Nordhagen) Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 76/07 Formannskapet /07 Kommunestyret Ny forskrift om adgang til å føre tilsyn med omsorgsboliger, boligkomplekser og mindre forsamlingslokaler - Enebakk/Ski/Oppegård Vedlegg: Forslag til forskrift RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Forslag til forskrift om adgangen til å føre tilsyn med omsorgsboliger, boligkomplekser og mindre forsamlingslokaler i Enebakk, Oppegård og Ski kommune, Akershus, godkjennes. 2. Forskriften kunngjøres i Norsk Lovtidend. Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Dag Bjerke, Frp, forutsatte at forskriftens ikrafttredelesdato justeres. Votering: Formannskapet sluttet seg enst. til innstillingen med Dag Bjerkes endringsforslag. VEDTAK: 1. Forslag til forskrift om adgangen til å føre tilsyn med omsorgsboliger, boligkomplekser og mindre forsamlingslokaler i Enebakk, Oppegård og Ski kommune, Akershus, godkjennes. 2. Forskriftens ikrafttredelesdato justeres og forskriften kunngjøres i Norsk Lovtidend.

26 26 SAKSUTREDNING: Sammendrag Saken gjelder utarbeiding av felles forskrift (hjemlet i brann- og eksplosjonsvernloven) for Enebakk, Oppegård og Ski kommune. Forskriften skal sikre adgang til å føre tilsyn med omsorgsboliger, boligkomplekser og mindre forsamlingslokaler, som ikke omfattes av brann- og eksplosjonsvernlovens bestemmelser om særskilte brannobjekt. Bakgrunn Omsorgsboliger, boligkomplekser og mindre forsamlingshus er ikke definert som særskilte brannobjekt. Nordre Follo Brannvesen IKS har derfor tatt initiativ til å få utarbeidet forskrift med hjemmel i lov om brann- og eksplosjonsvern. Saksopplysninger Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomførte i 2005 en kartlegging av brannsikkerheten i omsorgsboliger i landet. Denne undersøkelsen avdekket at hele 47% av landets kommuner hadde omsorgsboliger uten tilfredsstillende brannsikkerhet. Det er også et beklagelig faktum at halvparten av de som omkommer i brann er over 60 år. DSB s handlingsplan som tar sikte på oppgradering av slike boliger, tilsier at det er ønskelig av brannvesenet gjennomfører tilsyn med omsorgsboliger som et satsingsområde. Dette for å sikre slike boliger mot brann og unngå tap av liv. Brannsikkerheten i rekkehus og lignende boligkomplekser er helt avhengig av tilfredsstillende brannskiller mellom boenhetene. Brannspredning over til naboene skjer ofte raskt, bl.a. over tak, gjennom åpne loft eller via terrasser. Det er derfor ønskelig at brannvesenet fører tilsyn med boligkomplekser for å forhindre/begrense brannsmitte til naboleiligheter. Dette innebærer å påse at brannskiller er intakte og at bygningene tilfredsstiller dagens krav til sikkerhet. Små forsamlingslokaler er ikke definert som særskilte brannobjekt, og brannvesenet har derfor ikke kontroll og oversikt over disse virksomhetene. I løpet av året vil brannvesenet kunne gjennomføre uanmeldte kontroller på utesteder for å kontrollere om personsikkerheten er ivaretatt (personantall, rømmingsveier, deteksjon, ledesystem), og eventuell lagring av brannfarlig vare. For å sikre at lokalene tilfredsstiller dagens krav, må brannvesenet ha myndighet til å sette inn nødvendige reaksjoner også i disse lokalene. Det er etter dette anbefalt at man prioriterer disse spesifikke satsingsområder for å heve brannsikkerheten i kommunene i årene framover. Forebyggende arbeid innenfor omtalte områder vil sette fokus på problemområder og redusere faren for, og konsekvensene av, en brann. Nordre Follo Brannvesen IKS fattet følgende vedtak: 1. Den lokale forskriften skal gjennom bestemmelser om tilsyn bidra til å forebygge brann i nærmere bestemte bygninger eller områder som ikke omfattes av brann- og eksplosjonsvernlovens bestemmelser om særskilte brannobjekter. 2. Saken oversendes representantskapet for videre oppfølging. Saken er oversendt Oppegård kommune, hvor det er utarbeidet felles saksframlegg. Definisjoner: Omsorgsboliger er boliger som er tilrettelagt av kommunen for pleie- og omsorgsformål, hvor beboer trenger assistanse for å evakuere boligen i en brannsituasjon. Boligkomplekser er privatboliger som rekkehus og boligblokker der et er stor fare for brannspredning mellom boenheter.

27 27 Mindre forsamlingslokaler er offentlige serveringssteder som på grunn av størrelsen ikke faller inn under 13 i brann- og eksplosjonsvernloven. Hjemmel for forskrift Forskriften er hjemlet i brann- og eksplosjonsvernloven 13 om særskilte brannobjekter, 4. ledd: Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift eller enkeltvedtak bestemme at det skal føres tilsyn med andre byggverk m.m. enn de som er omfattet av første ledd. Sikringstiltak og pålegg som følge av avvik i henhold til lovgivning, er hjemlet i lovens 14, 1. ledd: Kommunen kan pålegge nødvendige brannverntiltak i enkelttilfeller for ethvert byggverk, opplag, områder. Og 37: Tilsynsmyndigheten gir de pålegg og treffer ellers de enkeltvedtak som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven. Det skal settes en frist for når pålegget skal være utført. Forskriften er godkjent i Oppegård kommunestyre Vurderinger Kommunen er gjennom brann- og eksplosjonsvernlovens bestemmelser tildelt tilsynsplikt for byggverk m.m. i Enebakk kommune. Dette innebærer en plikt for kommunen til å påse tilsyn etter loven, for bygninger definert i brann- og eksplosjonsvernlovens 13, 1. ledd, jfr. 2. ledd. I henhold til lovens 32 er plikten til å føre tilsyn lagt til kommunen som sådan. Det vil si at leder av brannvesenet, som i henhold til lovens 11 skal sørge for tilsyn i praksis, får sin myndighet til å føre tilsyn på en hensiktsmessig og forsvarlig måte gjennom delegering. Kommunen har videre myndighet til å føre tilsyn med andre bygninger enn de som er definert i 1. ledd, jfr. 13, 4. ledd. Slikt tilsyn kan bare gjennomføres ved at enkeltvedtak fattet i kommunestyret eller ved utarbeidelse av en lokal forskrift i henhold til lovens 13, 4. ledd. Fullmakten til å fatte enkeltvedtak og forskriftsvedtak tilligger kommunestyret selv. Rådmannen anbefaler at etter dette at tilsyn med andre bygg enn de som er definert i 13, 1. ledd blir gjort ved utarbeidelse av en lokal forskrift iht. brann- og eksplosjonsvernloven 13, 4. ledd. Formålet med forskriften er at brannvesenet skal kunne gjennomføre tilsyn av omsorgsboliger, boligkomplekser og mindre forsamlingslokaler, som ikke er omfattet av brann- og eksplosjonsvernlovens 13, 1. ledd, i hele området. Hensikten er å påse at også disse bygningene er sikret mot brann etter gjeldende bestemmelser, og avdekke om bygningenes bruk og beskaffenhet er i henhold til brukstillatelser/ferdigattester og bygningsmyndighetenes saksarkiv. Det vises i denne forbindelse til de undersøkelser som er utført av DSB. Tilsyn etter 13, 2. ledd trekker opp rammen for kommunens tilsyn med særskilte brannobjekter. Tilsynet skal omfatte alle forhold av betydning for brannsikkerheten, herunder bygningsmessige, tekniske, utstyrsmessige og organisatoriske brannsikringstiltak. Videre omfatter tilsynet andre forhold av betydning for gjennomføring av brannbekjempelse og øvrig redningsinnsats. Mye av dette vil være detaljert regulert i lovverket, men tilsynet må også anses å omfatte tilsyn hvor lovgiver ikke har spesifikke krav og hver det må legges til grunn et faglig skjønn. Rådmannen anser at det i enkelte tilfeller vil være nødvendig å gripe inn og pålegge en eier, eller en virksomhet/bruker å gjennomføre nødvendig tiltak for at brannsikkerheten skal bli

28 28 tilfredsstillende. Dette for å sikre at bygget blir lovlig i forhold til faktisk eller tiltenkt bruk. Det er videre viktig at det forebyggende brannsikringsarbeidet sikrer at avdekket problematikk blir ivaretatt på ordentlig vis. Dette nødvendiggjør at brannvesenet i henhold til den lokale forskriften får en lovhjemmel som regulerer adgangen til å reagere vis a vis brukerne, samt regulere hvilke reaksjons- og sanksjonsmuligheter brannvesenet har i forhold til den enkelte. På dette grunnlag fremmes forskriften slik at Nordre Follo brannvesen IKS (NBF IKS) kan gjennomføre tilsyn etter brann- og eksplosjonsvernlovens 13. Videre er forskriften utformet slik at NFB IKS om nødvendig har myndighet til å benytte de reaksjonsformer som er gitt i medhold av brann- og eksplosjonsvernlovens 14 og 37. Fullmakten etter lovens 14 (1) omfatter pålegg med krav om organisatoriske, bygningsmessige og andre tekniske tiltak for å bedre brannsikkerheten. Fullmakten etter 37 gir tilsynsmyndigheten nødvendig fullmakt til å fatte pålegg og enkeltvedtak etter loven, og må ses i sammenheng med de alminnelige saksbehandlingsregler i forvaltningsloven. Pålegg vil kunne omfatte både selve objektet og organisatoriske tiltak og systemer for øvrig, men må fastsettes under hensyn til de krav som gjaldt på det tidspunktet objektet ble bygget. Lovens 39, jfr. 40, gir hjemmel til å fastsette løpende tvangsmulkt i pålegget, dersom pålegg etter loven ikke er oppfylt innen en fastsatt frist. Dersom pålegg gitt i medhold av 37 ikke oppfylles innen en fastsatt frist, kan tilsynsmyndigheten helt eller delvis stanse virksomheten eller forby bruken av objektet, jfr. 37, 2. ledd. I forarbeidene er det presisert at stansingsretten er av en inngripende karakter og at denne som hovedregel skal benytte s sekundært i forhold til tvangsmulkt. Rådmannen har gått gjennom forskriftens ordlyd, og anser at denne er et godt verktøy for å ivareta hensynet til brannsikkerhet i de definerte objekter. Rådmannen anbefaler etter dette at forskriften godkjennes.