SJØMANNSORGANISASJONENES FELLESSEKRETARIAT

Transkript

1 SJØMANNSORGANISASJONENES FELLESSEKRETARIAT Arbeids- og sosialdepartementet V/ Arbeids- og sosialministeren Dato: Høringsuttalelse Ptil rapport om flerbruksfartøy 1. Innledning Petroleumstilsynet avga som kjent en rapport om flerbruksfartøy den 12. september Først vil vi rose departementet som satte i gang arbeidet med å se på bruken av flerbruksfartøy, lovverket og tilsynet med slike fartøy og at vi fikk lagt frem våre synspunkter på møtet tirsdag 7. februar i år. Våre synspunkter på Ptils rapport er utdypet lenger ned, men de viktigste innspill er disse: Det er et dokumentert ulikt sikkerhetsnivå mellom EU flaggede og ikke EU flaggede flerbruksfartøy. Dette skaper også ulik konkurranse til fordel for bekvemmelighetsflagg. Det pågår en sosial dumping i stor skala på norsk sokkel gjennom flerbruksfartøy. Disse er som regel ikke registrert i norsk register. På fartøyene: o Lønnes mannskap ned mot 35 kroner timen o Jobber de 12 timer per dag, 7 dager i uken, 9 måneder i strekk (3200 timer) o Uten fast ansettelse o Uten stillingsvern o Uten permisjonsrettigheter o Uten rettigheter når de er hjemme o Er de ansatte underlagt regelverk i en av de store bekvemmelighetsstatene som, Panama, Liberia, Marshall Island, Antigua Barbuda etc. o Er de ansatte ikke underlagt norsk tilsyn, men ovennevnte flaggstater Norske arbeidstakere taper i konkurransen og får ikke mulighet til å ta del i utnyttelsen av det norske fellesskapets ressurser på norsk sokkel. Folkeretten utgjør ingen begrensning for å regulere arbeidsmarkedet på norsk sokkel. Norsk sokkel er nå en av de siste som ikke regulerer sitt arbeidsmarked. Regjeringen har med dette aktivt lagt til rette for sosial dumping og arbeidsledighet for norske arbeidstakere. Vi ber om at denne utviklingen reverseres ved å: o Fastslå at norsk lov gjelder for virksomhet på all del av norsk sokkel, herunder flerbruksfartøy o Kreve norske lønns- og arbeidsvilkår, slik de fleste andre kyststater har gjort. For de arbeidstakere om bord på flerbruksfartøy som utgjør den maritime besetningen vil det være naturlig å gi skipsarbeidsloven anvendelse. SJØMANNSORGANISASJONENES FELLESSEKRETARIAT: Det norske maskinistforbund Norsk Sjømannsforbund Norsk Sjøoffisersforbund Besøksadr.: Rosenkrantz gate 15-17, Oslo Tlf.: Postadresse: Postboks 2000 Vika Fax: N-0125 Oslo E-post: terje.hernes.pettersen@sjomannsunion.no kirsti.hauge@sjomannsunion.no stian.grothe@sjomannsunion.no

2 2. Stadig mer aktivitet på sokkelen flyttes fra innretninger til skip Det ble hevdet at stadig flere aktiviteter på sokkelen som tidligere skjedde med innretninger nå skjer ved hjelp av fartøy. Det er et uomtvistet faktum at norsk sokkel bygges ut mer på havbunnen enn over havbunnen. Det er således positivt at tilsynet erkjenner dette når det i rapporten slås fast: «Utviklingen viser imidlertid at moderne fartøy med stor kapasitet for løfting har kunnet overta enkelte konstruksjons- og vedlikeholdsoppgaver som før ble utført av tradisjonelle boreinnretninger, eller av større kran- og rørleggingsfartøy. Dette kan være aktivitet knyttet til rørledninger og havbunnsanlegg, som for eksempel konstruksjon, innstallering av strukturer på havbunnen, vedlikeholdsoppgaver, og inspeksjon av rørledninger.» 3. Hovedproblemstillingene Sjømannsorganisasjonene i Norge (DSO) ga omfattende innspill i dette arbeidet. Vi har stor forståelse for at tilsynet hadde et stort stykke arbeid som skulle utføres på relativt kort tid. Men vi hadde håpet at rapporten i større grad hadde tatt tak i det som ble identifisert underveis i prosessen. Flere av de utfordringer vi tok opp og dokumenterte ble enten definert som utenfor mandatet eller ble ikke kommentert i det hele tatt. Gjennomgangstonen i rapporten er at flerbruksfarfartøy i all hovedsak er underlagt flaggstatsregelverket, og det slår man seg tydeligvis til ro med i tilsynet. At flaggstatsregelverket gjelder i et uregulert marked som norsk kontinentalsokkel kom ikke som noen overraskelse på oss. Men hele problemet er nettopp at utenlandske fartøy på norsk sokkel ikke er gjenstand for norsk lovgivning og ikke er underlagt tilsyn fra norske myndigheter. Slike fartøy kan operere med lavere sikkerhet, dårligere rettigheter for arbeidstakere og langt lavere lønninger enn norskregistrerte fartøy. Dette skaper en betydelig skjevhet sikkerhetsmessig så vel som konkurransemessig. Norske rederier som velger norsk flagg og norske sjøfolk kommer dårligst ut slik dagens regime fungerer. Dette kan det imidlertid gjøres noe med. Tilsynet innhentet informasjon fra flere entrepenører om flerbruksfartøy. Vi ba tilsynet innhente informasjon om hvor fartøyene var registrert. Tilsynet fulgte ikke det opp. Dermed mangler rapporten en viktig informasjon. Men Fartsområdeutvalget, nedsatt av Monica Mæland i 2014, gjør det klart at de fleste fartøyene ikke har norsk flagg og uttaler: 4. Sosial dumping Det er en kjensgjerning at utenlandsk mannskap lønnes ned mot 35 kr timen på utenlandske flerbruksfartøy (og andre offshorefartøy) på norsk sokkel. Dette er sosial dumping. Etter vårt syn er det totalt uakseptabelt at det norske folks oljeressurser skal utvinnes på denne måten. Tilsynet, som i sitt tildelingsbrev fra Arbeids- og sosialdepartementet har fått som en særskilt oppgave å motvirke nettopp sosial dumping på sokkelen, går imidlertid ikke inn problemstillingen, men viser til at det falt utenfor mandatet. Det er mulig, men vi mener sosial dumping i seg selv er en uakseptabel måte å utvinne oljeressursene på som skaper en betydelig konkurranseulikhet, og må ses nærmere på. For vår del ønsker vi arbeidstakere og selskaper av alle nasjonaliteter velkommen på norsk sokkel. Men Side 2 av 8

3 det må skje på like vilkår norske vilkår - ellers får vi en situasjon hvor verken norske rederier eller norske arbeidstakere kan konkurrere om jobber og oppdrag på sitt eget territorium. 5. En global næring i et globalt marked? Arbeidsgiversiden trekker ofte frem at offshorebransjen er global og opererer i et internasjonalt marked og forsøker på den måten å skape et inntrykk av at bransjen ikke skal reguleres. Dette synet kommer også til uttrykk i tilsynets rapport (se utdrag) Rapporten fra tilsynet viser at fartøyene i gjennomsnitt har kontrakter på drøye fire måneder på norsk sokkel. Vi er ikke uenige i at dette er en global næring, men stiller oss følgende spørsmål: Ville det vært akseptabelt om en utenlandsk entreprenør som utførte et byggeoppdrag på fastlandet i 4 måneder var unntatt norsk lov og at norske myndigheter ikke brydde seg om å kontrollere arbeidstakerne, hvilke rettigheter de har og hvilke arbeidsforhold de lever under? Ville vi akseptert lønninger ned mot 35 kroner timen? De færreste ønsker et slikt arbeidsmarked, hvorfor skal vi da ha et slikt arbeidsmarked på vårt eget territorium på sokkelen? 6. Lavere sikkerhetsstandarder ulikt sikkerhetsnivå Tilsynet bruker mye plass i rapporten på å forklare om de internasjonale minstestandarder for sikkerhet vedtatt av FN. Det er vel og bra. Men Sjømannsorganisasjonene opplyste tilsynet om at EU har vedtatt direktiver om helse, miljø og sikkerhet som kun gjelder EU flaggede fartøy, og ikke bekvemmelighetsflagg registrert i stater utenfor EU. Det gjelder bl.a. følgende regler: Konsultasjon med de som har sitt arbeid om bord av alle sentrale spørsmål om helse, miljø og sikkerhet Påbud om bruk av personlig verneutstyr Informasjon om farer ved bruk av arbeidsutstyr Krav til å velge verneombud Plikten til å opprette verne- og miljøutvalg Arbeidstakerens rett til å stanse farlig arbeid Særlige beskyttelsesregler for arbeidstaker som er gravid Særskilte krav til arbeid i høyden Side 3 av 8

4 Bestemmelser om vern mot eksponering for kjemikalier og biologiske faktorer Bestemmelser om vern mot mekaniske vibrasjoner Vi vet at en rekke fartøy registrert utenfor EU opererer på norsk sokkel. Hvor mange det er fremgår dessverre ikke av rapporten. Sjømannsorganisasjonene poengterte i vårt innspill tidlig i rapportprosessen konsekvensene av et ulikt sikkerhetsnivå. Skyldes dette manglende oversikt? Tilsynet nevner i et avsnitt i sin rapport at EU har regler, men har valgt å ikke undersøke nærmere hvilke negative sikkerhetskonsekvenser dette har. Det er en kjensgjerning at skip som fører bekvemmelighetsflagg ikke er forpliktet til å følge EUs strengere regler. Dermed oppstår to uheldige konsekvenser: Et vesentlig ulikt sikkerhetsnivå, og en ulik konkurranse til skade for norske og andre EØS flaggede skip. 7. Svake rettigheter for arbeidstakere Rapporten fra Petroleumstilsynet beskriver de internasjonale minstestandarder som ILO har vedtatt for sjøfolk. Disse standardardene ligger milevis unna de rettigheter arbeidstakere i Norge har. EU har kommet et stykke på vei med å gi arbeidstakernes et arbeidsrettslig vern. Bl.a. er følgende rettigheter for arbeidstakere fastsatt: rettigheter ved masseoppsigelse rettigheter ved virksomhetsoverdragelse betinget rett til fast ansettelse (forbud mot gjentatte midlertidige ansettelser) lønnsrettigheter ved arbeidsgivers konkurs medbestemmelse på arbeidsplassen likebehandling i arbeidslivet vern mot diskriminering Problemet er at EUs regler kun gjelder for fartøy flagget i en EØS stat. Det betyr at skip som fører bekvemmelighetsflagg ikke er forpliktet til å følge dem. På samme måte som for sikkerhetskrav oppstår det nok en gang to uheldige konsekvenser: Et vesentlig ulikt arbeidsrettslig vern, og en ulik konkurranse til skade for norske og EØS flaggede skip. Rapporten ville vært bedre om de arbeidsrettslige ulikhetene hadde vært beskrevet. 8. Krav til norsk språk sikkerhetsutfordring/håndheving Det er i dag et krav om bruk av norsk språk på norsk sokkel, også for fartøy. Petroleumstilsynet skal føre tilsyn med dette. Vi vet også at det skjer en utvikling hvor stadig flere norske arbeidstakere erstattes med utlendinger på utenlandske flerbruksfartøy og andre offshorefartøy. Vi stilte tilsynet spørsmål om hvilke konsekvenser manglende oppfyllelse av språkkravet kan ha for sikkerheten når vi av erfaring vet at mange ulykker skyldes kommunikasjonssvikt. Vi anmodet tilsynet om tilbakemelding på hvordan språkkravet etterleves i dag, gitt disse forutsetningene. Vi har dessverre ikke fått svar på spørsmålene og de er ikke omtalt i rapporten. Vi stiller oss derfor fortsatt spørsmål om hva tilsynet i fremtiden vil gjøre for å håndheve språkkravet. Vi håper ikke det må en ulykke til pga. kommunikasjonssvikt før tiltak iverksettes. Side 4 av 8

5 9. Hva gjør andre sokkelstater? Vi påpekte overfor Petroleumstilsynet at en rekke sokkelstater som USA, Canada, Brasil, Australia, Indonesia m.fl. stiller egne krav til sikkerhet, helse, miljø og sikkerhet og nasjonal lønn til fremmed flaggede skip som opererer på deres sokler. Erfaringer fra andre stater vil være nyttig når det skal vurderes å gjøre vår lovgivning på flerbruksfartøyene, som i stor utstrekning bygger ut norsk sokkel på havbunnen. Det er også interessant at Storbritannias transportminister i forrige uke gikk ut og varslet at han nå vil iverksette tiltak for å unngå at britiske arbeidstakere blir utkonkurrert av billig utenlandsk arbeidskraft. 10. Handlingsrom og folkerett Mandatet ba tilsynet redegjøre for hvilket handlingsrom Norge som sokkelstat har til å iverksette tiltak overfor utenlandsk registrerte fartøy på sokkelen. Rapportens fremstilling på dette punkt er unødvendig omstendelig og ustrukturert. Det kommer likevel frem, som helt riktig er, at det er adgang innenfor folkeretten til å kunne regulere utenlandsk registrerte fartøy. Det er for så vidt ingen overraskende konklusjon. Det klare utgangspunktet etter folkeretten er nemlig at Norge som sokkelstat kan gi norsk lov anvendelse på skip som opererer på kontrakt på norsk sokkel, både når det gjelder rettigheter, arbeidsmiljø og sikkerhet. Professor Ringbom har gjort en omfattende utredning om dette og vært klar på at det er et handlingsrom. I dag er det som nevnt stadig flere sokkelstater som iverksetter tiltak overfor utenlandske skip på sine sokler. Norge er en av få stater som ikke gjør det. Ingen land har protestert mot at stater som USA, Canada og Australia har iverksatt tiltak som nasjonal lønn, nasjonale sikkerhetskrav, endog krav til nasjonalt flagg og nasjonalitet på arbeidstakerne, på sine sokler. Hvis man virkelig er av den oppfatning at alle disse stater bryter folkeretten, så er det underlig at ikke norske myndigheter eller noen andre myndigheter har protestert overfor denne praksisen. FNs folkerettsdomstol er også et egnet forum for en stat som mener en annen stat bryter folkeretten. Ingen stater har blitt brakt inn for domstolen med påstand om at det er i strid med folkeretten å gjøre kyststatens regler gjeldende på deres sokkel. Vi minner også om at det i allmenngjøringsloven er en hjemmel til å gi norske lønns- og arbeidsvilkår anvendelse for utenlandsk registrerte flerbruksfartøy på norsk sokkel. Videre minner vi om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige anskaffelser. Denne innebærer at ved innkjøp av tjenester så som transporttjenester til sjøs av det offentlige, skal norske lønns- og arbeidsvilkår benyttes i hele leverandørtjenesten. I tillegg har yrkestransportloven et krav om at den som skal frakte passasjerer i rute i norske farvann må oppfylle norske lønns- og arbeidsvilkår. Vi kan også nevne at Kystverket ved siste anbud av beredskapsfartøy krevde at disse skulle være registrert i NOR. Det er med andre ord flere steder i norsk lov allerede slått fast et krav om norsk lov og vilkår, uansett flagg fartøyet fører. Side 5 av 8

6 11. Hva må gjøres? Dersom vi skal heve sikkerheten på norsk sokkel, få bukt med sosial dumping, og sikre like vilkår for arbeidstakere på norsk sokkel, må det iverksettes tiltak. Når det gjelder sikkerhet må disse gå ut på at alle fartøy har de samme standarder som gjelder for EØS flaggede fartøy og at tilsyn underlegges norske myndigheter. Videre må det stilles krav om at norsk lov på norsk sokkel og at de som jobber der oppfyller norske lønns- og arbeidsvilkår. For de arbeidstakere om bord som utgjør den maritime besetningen vil det være naturlig å gi skipsarbeidsloven anvendelse. Det er staten som forvalter ressursene på havbunnen på vegne av felleskapet og det er staten som må stille slike betingelser gjennom lov. Folkeretten gir adgang til regulering; andre sokkelstater gjør det; nå må også norske politikere ta grep for å sørge for et sikkert og anstendig arbeidsmarked på norsk sokkel med like vilkår og i henhold til norsk lov. Vi håper arbeids- og sosialministeren deler denne oppfatningen, og tar nødvendig initiativ til en prosess som gir en positiv utvikling for norske arbeidstakere og sikkerheten på sokkelen. Med hilsen Terje Hernes Pettersen Leder Sjømannsorganisasjonenes fellessekretariat Vedlegg 1: Tabelloversikt som viser 55 skjevheter på norsk sokkel i dag Side 6 av 8

7 Vedlegg 1: 55 skjevheter på norsk sokkel I tabellen nedenfor har vi, på bakgrunn av funnene som nevnt i dokumentet, satt inn en oversikt over hvor ulike standarder som gjelder avhengig av hvor skipet er registrert. Listen kunne vært gjort enda mer detaljert og lengre og er således ingen uttømmende oversikt, men viser 55 ulikheter. Normer NOR - flagg Lønnsvilkår Norsk lønnsnivå Rett til lønn ved sykdom utover 16 uker Rett til lønn ved sykdom som oppstår i fritiden Lønnsgaranti ved arbeidsgivers konkurs Arbeidsvilkår Turnusordning med jobb/fritid Rett til fast ansettelse Rettigheter mellom arbeidsoppdrag Krav til saklig grunn til oppsigelse Krav til begrunnelse ved oppsigelse Drøftingsrett før oppsigelse Forhandlingsrett etter oppsigelse Oppsigelsesvern ved sykdom Rettigheter ved virksomhetsoverdragelse Rettigheter ved masseoppsigelse Fortrinnsrett ved ny ansettelse Likebehandling i arbeidslivet Medbestemmelse på arbeidsplassen Rettigheter ved varsling om kritikkverdige forhold Diskrimineringsvern/likebehandling Diskriminering pga. politisk syn, organisering mv. Diskriminering pga. etnisitet, religion, opprinnelse Diskriminering pga. kjønn Diskriminering pga. seksuell orientering Diskriminering pga. funksjonshemming Permisjonsrettigheter Permisjon ved svangerskapskontroll Svangerskapspermisjon (6 mnd i graviditeten) Omsorgspermisjon for far ved fødsel (14 dager) EU - flagg Betinget rett Bekvemmelighetsflagg Side 7 av 8

8 Fødselspermisjon (6 uker til mor) Foreldrepermisjon (12 mnd) Permisjon for utførelse av militærtjeneste mv Arbeidsmiljø Tilrettelegging og organisering av arbeidet Konsultasjon med de som har sitt arbeid om bord av alle sentrale spørsmål om helse, miljø og sikkerhet Informasjon til de som har sitt arbeid om bord om sikkerhets- og miljørisiko Opplæring i sikkerhets- og miljøarbeid av de som har sitt arbeid om bord Helsekontroll av alle som har sitt arbeid om bord Påbud om bruk av personlig verneutstyr Krav til CE-merking for personlig verneutstyr Kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr Informasjon om farer ved bruk av arbeidsutstyr Opplæring om bruk av arbeidsutstyr Krav til å velge verneombud Verneombudets rett til midlertidig å stanse farlig arbeid Plikten til å opprette verne- og miljøutvalg Krav til å sette av nødvendig tid til verneombudet til verne- og miljøarbeid Arbeidstakerens rett til å stanse farlig arbeid Tiltak for å unngå manuell håndtering av gjenstander Krav til bruk av sikkerhets- og verneutstyr ved særskilte arbeidsoperasjoner Særskilte krav til arbeid i høyden Bestemmelser om vern mot eksponering for kjemikalier Bestemmelser om vern mot eksponering for biologiske faktorer Bestemmelser om vern mot mekaniske vibrasjoner Bestemmelser om vern mot støy Bestemmelser om vern mot kunstig optisk stråling Tilsyn og kontroll Norsk tilsyn på flerbruksfartøy Tilsyn med prosjektmannskap på flerbruksfartøy Statens havarikomm. undersøker ulykke på sokkelen Side 8 av 8