Tekster hentet fra kortprosasamlingen Alt jeg skriver er sant (2007) av Ellisiv Lindkvist

Transkript

1 Tekster hentet fra kortprosasamlingen Alt jeg skriver er sant (2007) av Ellisiv Lindkvist

2 Nesten naturlig Vi satt på kafeen sammen, tre jenter og to gutter, med hver vår kopp kaffe, kanskje røykte vi sigaretter, vi satt der med teaterbilletter vi hadde kjøpt, satt på en kafé i hovedstaden, ingen av oss var fra hovedstaden, vi satt der, fem ungdommer, de fleste av oss nitten år, vi satt der, fem stykker, uten å være to par og et femte hjul, bare fem personer, fem ungdommer, fem nittenåringer, rettere sagt fire nittenåringer og en tjueåring, vi satt der, med hver vår kopp, hver vår kropp og hvert vårt kjønn og kanskje røykte sigaretter, vi satt slik med forventninger om det teaterstykket vi skulle se, Fedre og sønner, tror jeg det var, et stykke skrevet av en russer, hvis navn vi ikke festet oss ved, heller ikke festet vi oss ved instruktørens eller noen av skuespillernes navn, vi husket tittelen, det var nok, tittelen stod trykt på teaterbillettene, idet vi satt slik var det en av oss som sa, en av jentene, ikke meg, en av de to jentene, at nå, sa hun, var vi dem, vi, for noen år siden, misunte, dem vi ønsket å være, dem vi kunne kaste beundrende blikk på fordi de satt, slik vi satt nå, og drakk kaffe og kanskje røykte sigaretter, på en kafé, fem stykker, tre jenter og to gutter, før de skulle noe annet, slik vi skulle på teater, vi misunte dem fordi de var helt naturlige, uten å gjøre noe vesen ut av det, satt de, to gutter og tre jenter, ved samme bord, med hver sine kopper og kropper, kanskje røykte de sigaretter, uten å legge skjul på det, eller overdrive det, satt der, pratende, leende, løftet kaffekoppen med vante hender, satt sammen, slik vi satt, og var det ikke helt naturlig, så var det i hvert fall tilsynelatende naturlig, eller "naturlig", dette å sitte slik, jente, gutt, jente, jente, gutt, rundt samme bord, kanskje røyke 1

3 sigaretter, ha hver sin teaterbillett, i lomma, i veska, i pengeboka, småprate, le, glede seg, kjede seg, være til stede, på samme sted, i stedet for å være et annet sted, være her, og nå, tømme kaffekoppen, kanskje kjøpe påfyll, med den naturligste mine i verden, etter at hun hadde sagt dette, nikket vi andre, enige, temmelig enige, det var noe i det, hun hadde et poeng, ja, vi nikket, slik var det, nikket vi, nå var vi dem, nå satt vi her, nå var vi nitten år, nå drakk vi kaffe, på en kafé, i hovedstaden, nå skulle vi på teater, nå var vi her, kanskje røykte vi sigaretter, slik var det, nå var det slik, vi var her og vi var gutt, jente, jente, gutt, jente, det var vi, og det var nesten naturlig. 2

4 La oss si La oss si at jeg har en mann som sier at han elsker meg. La oss si at jeg har en familie som støtter meg, en mor, en far, en søster, en bror. La oss si at jeg har en leilighet jeg bor i. La oss si at jeg der har alt jeg trenger. La oss si at jeg har flere oppdrag som gjør at jeg er noe. La oss si at jeg har en god jobb der jeg får brukt evnene mine. La oss si jeg bor i et av verdens rikeste land. La oss si at dette landet også er et av verdens mest likestilte land. La oss si at jeg aldri har måttet eller vil måtte fryse og sulte. La oss si at jeg lever i en del av verden med demokrati og menneskerettigheter. La oss si at jeg kan få meningene mine på trykk. La oss si at jeg tilhører en del av menneskeheten som har ekstremt gode muligheter og livsbetingelser. Ikke bare vil jeg ikke fryse og sulte, men jeg kan velge hva jeg vil ha på meg og hva jeg vil spise. Jeg kan drikke den beste og dyreste appelsinjuicen. Jeg kan kjøpe kaker på kafé. Jeg kan drikke rødvin og spise mørk sjokolade hver eneste dag. Jeg kan velge det beste blant hele verdens kulturuttrykk, jeg kan se de beste filmene og lese de beste bøkene. La oss si at alt dette er sant. Likevel samler jeg opp sovemedisin, slik at jeg alltid har en stor nok dose, en fluktmulighet. 3

5 Fotballbane med reinsdyr Jeg ligger på en fotballbane, på din genser i sola og kjenner deg ved siden av. Så vidt an i hverandre. Vi ligger her og ser reinsdyrene komme gående; som om vi er vennligsinnet her vi ligger, går de rolig, dvelende, luntende forbi. Bare ett av dem stopper opp, ser på oss, noe forskremt, før det halvveis setter seg og tisser. Du lar tungen leke på armen min, undersiden av underarmen min. Hva mer kan man ønske seg enn et tissende reinsdyr som ser storøyd på oss. Langt nord i Finland. Føtter flettet inn i hverandre og bare femten minutter til vi skal forlate fotballbanen, Finland, hverandre. Vi rekker ikke mer. I stedet ler vi av reinsdyrene, før de går videre, jeg kjenner på håret ditt og tenker at du er beautiful, jeg sier det ikke. Du leker med nakken min, hånda di fletter seg inn i hånda mi. Vi vet begge at vi kunne gjort noe annet, men blir liggende i sola, lekende, leende. Nyter de siste få minuttene vi har til rådighet før noe annet vil skje og vi vil forlate hverandre med en e-postadresse og et temmelig tørt kyss. 4

6 Alt jeg skriver er sant Du trenger ikke forestille deg noe. Jeg finner ikke på noe. Jeg har ingen fantasi. Jeg har bare lyst til å fortelle om meg selv. Hvordan det er å være meg. Hva jeg tenker og føler. Det kan jo være så mye liksom, på en måte, litt av hvert. Alt jeg skriver er sant. Alt er virkelig. Noe annet finnes ikke. Jeg har blitt banket. Jeg har blitt voldtatt. Jeg har vært sammen med en psykopat. Jeg har prøvd å ta livet mitt. Hva mer vil du vite? Hva mer kan du kreve? Jeg vet at jeg bor i et av verdens rikeste land. Jeg spiser lykkepiller. Men man blir ikke lykkelig av å bli mindre ulykkelig. Jeg er begavet. Jeg er vakker. Jeg er tynn og søt og pen og helt uimotståelig for enkelte menn som foretrekker en viss type kvinne. Slik som meg. For jeg er jo en type. En type kvinne. En som drar på hyttetur med turkis glitterdress. En som siterer Ibsen på tangokurset. Senere siterer jeg Éluard. Enda senere Tor Jonsson. Jada, jeg har lest Glassklokken (en bok for alle) og Mrs. Dalloway. Jeg har også lest Jeg tør ikke fly. Og jeg tør fly. Jeg har flydd opp og ned Norge tusen ganger. Jeg har flydd på kryss og på tvers. Jeg er ikke redd for å fly. Det er 200 ganger større sjanse for å dø i en bil enn i et fly. Dette handler ikke om døden. 5

7 Den mannlige forfatteren II - Det er bra. Det er veldig bra, sier han og klapper på tekstbunken. - Alle sier det, sier jeg. - Til og med dem som ikke vil gi det ut. Jeg kjøper en karaffel vin til oss. - Alle tekstene dine handler om sex, sier han. - Finnes det andre ting verdt å skrive om? Han har manuset mitt foran seg på kafébordet. - Tja, det finnes jo andre ting enn sex. - Hva da? - Død. Vi ler. - Krig, sier han. - Mord, sier jeg. - Incest, sier han. - Hat, sier jeg. - Urettferdighet, sier jeg. - For vagt, sier han. - Livet, sier jeg. - Døden, sier han. - Havet, sier jeg. - Kjærligheten, sier han. - Alt er skrevet om før, legger han til. - Av deg, sier jeg. 6

8 Jeg er en mann Jeg er en mann. Jeg er nøytral. Jeg snakker sant. Jeg lyver aldri. Jeg er objektiv. Jeg er en mann. Jeg kan skrive. Jeg har utdannelse. Jeg har leilighet. Jeg har lappen. Jeg er en mann. Jeg kan løpe. Jeg synes kvinner er vakre. Jeg kan snakke. Jeg liker å pule. Jeg er en mann. Jeg kan lese. Jeg er intelligent. Jeg er klok. Jeg får lett orgasme. Jeg er en mann. Jeg kan lage mat. Jeg kan smile. Jeg vet hva kvinner liker. Jeg betaler regninger. Jeg er en mann. Jeg liker menn. Jeg liker å pynte meg. Jeg har høy sosial intelligens. Jeg har tredve skjørt. Jeg er en mann. Jeg bruker sminke. Jeg har hull i ørene. Jeg er empatisk. Jeg har en vagina. Jeg er en mann. 7