Møteinnkalling for Kommunestyret

Transkript

1 Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Kommunestyret Møtedato: Møtestad: Kommunehuset, kommunestyresalen Møtetid: Kl. 09:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf , slik at varamedlem kan bli kalla inn. Stad Sauland, Sven Tore Løkslid ordførar

2 PROGRAM Kl Kl Kl Kl Velkommen v/ ordførar Sven Tore Løkslid Kommunereformen v/ rådmann Rune Engehult Analyse av Hjartdal kommune sin økonomiske handlefridom v/ Kaare Granheim, Agenda Kaupang AS Presentasjon av førebels arbeid i arbeidsgrupper nedsett på bakgrunn av Agenda Kaupang AS si analyse Sentraladministrasjon/teknisk v/ fagsjef Morten Sæther Oppvekst v / rektor Bjørg Alstad Bakka Helse/omsorg v/ einingsleiar Gro Bjørndalen Kl Kl Kl Kl Kl Kl Erfaringar, utfordringar og mogelegheiter med busetting av flyktningar v/ flyktningkonsulent Torunn Hovde Kaasa Lunsj på Løvheim Gruppearbeid Partia blir bedne om å førebu seg på følgjande spørsmål: Kva for område ønskjer partia at rådmannen greier ut som en del av den administrative delen av prosessen knytt til kommuneplanen sin handlingsdel/økonomiplan Presentasjon av gruppearbeid Pause Ordinært kommunestyremøte startar

3 Sakliste Sak nr. Saktittel 039/14 GODKJENNING AV MØTEBOK 040/14 HANDLINGSROM VED REDUSERT EIGEDOMSSKATT 041/14 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN /14 HEILHETLEG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN /14 PLANPROGRAM - PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 044/14 KOMMUNEDELPLAN FOR STIG OG LØYPER - PLANPROGRAM 045/14 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM HJARTDAL OG NOTODDEN ANG NORSKOPPLÆRING FOR VAKSNE INNVANDRAR 046/14 INNKJØPSSTRATEGI OG INNKJØPSREGLEMENT 047/14 HØYRING AV LOVFRAMLEGG OM STATLEG GODKJENNING AV KOMMUNALE LÅNEOPPTAK OG LEIGEAVTALER FØR IVERKSETTING AV KOMMUNEREFORMA

4 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret /14 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 14/2168 GODKJENNING AV MØTEBOK RÅDMANNEN TILRÅR Møteboka frå K-møte blir godkjent slik ho ligg føre.

5 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret /14 HG Saksansvarleg: Helge Granlund Arkiv: K1-153, K2- Arkivnr.: 14/1863 HANDLINGSROM VED REDUSERT EIGEDOMSSKATT Dokument i saka: Ingen Vedlagde dokument: Ingen Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunelova av Lov om eigedomsskatt frå Forskrift om kommunal- og fylkeskommunal rekneskapsføring av Kommuneplanen sin handlingsdel, økonomiplan , årsbudsjett 2014 Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret gjer vedtak Bakgrunn for saka: Innleiing I Kommuneplanen sin handlingsdel, økonomiplan , årsbudsjett 2014 vedtok kommunestyret utviding av grunnlaget for eigedomsskatt til å gjelde heile kommunen. Til og med 2013 har kommunen hatt eigedomsskatt berre på verker og bruk med maksimal promillesats på 7. På bakgrunn av skattegrunnlaget som administrasjon berekna, blei promillesatsen på bustader, våningsbustader og fritidsbustader satt til 3,9 promille eit nivå som var naudsynt for å nå budsjettert skatt på kr. 12 mill frå denne gruppa samt næringsliv utanom verker og bruk. Organisering og roller Sakkunig nemnd og sakkunnig klagenemd Kommunestyret har valt ei sakkunnig nemnd til å fastsette skattetakstane. Nemndene (sakkunig klagenemd var òg med) har vedtatt rammer og retningslinjer som m.a. omfattar sjablonar (kvadratmeterprisar, soner osb. som hjelpeverkty i arbeidet med å fastsette takstane. Nemdene starta dette arbeidet i mai 2013 og avslutta det tidleg i januar Kommunen engasjerte òg profesjonell bistand, Geomatikk as, for bistand i arbeidet med utviding av skattegrunngrunnlaget og utskriving av eigedomsskatt i heile kommunen. Selskapet har hjelpt til med utarbeiding av rammer og retningsliner. Til synfaring blei det tilsett besiktigelsmenn/kvinner som anten hadde

6 byggfagleg bakgrunn, erfaring med taksering eller som var under utdanning til meklarar. Geomatikk as gjennomførte opplæring av desse i forkant av takseringa. I tilegg er det lagt ned eit svært omfattande arbeid frå administrasjonen si side. Ved fastsetting av takstar er det eit avgjerande prinsipp at disse for dei ulike grupper av skatteobjekt i kommunen, vurderast mest mogeleg likt. Nemnda skal kome fram til ein forsiktig vurdert verditakst/omsetningsverdi. Takstane blir ståande i 10 år, da det er opning for retaksering. Eventuelle klager skal handsamast av denne nemnda. Både skatteytar og formannskap er partar i sakene og kan begge fremje klager. Dersom klagene ikkje blir tatt til følgje i sakkunnig nemnd, går klagene automatisk til sakkunnig klagenemd som fastsett endelig skattetakst. Dette vedtaket kan ikkje påklagast. Rettsapparatet er i tilfelle neste instans. Kommunestyret Formannskapet er som tidlegare nemnt part i klagesaker og kan òg på sjølvstendig grunnlag sjølv klage på vedtekne skattetakstar (normalt i tilfelle der formannskapet vurderer taksten som for lav). Det er kommunestyret som vedtar det samla skattetrykket. Verkemidlane kommunestyret har er; promillesats, botnfrådrag og reduksjonsfaktor. Promillesats og botnfrådrag kan endrast kvart år, eit vedtak om reduksjonsfaktor (ein prosentvis reduksjon av alle skattetakstar), binder kommunen for 10 år framover. I kommunestyresak nr. 082/13, vedtok kommunestyret 3,9 promille i skatteøre, 0 i botnfrådrag og ingen reduksjonsfaktor. Dette er vedtak som ligg til kommunestyret å bestemme. Normalt vil eit slikt vedtak som blir fatta i samband med budsjetthandsaminga stå uendra gjennom budsjettåret. Kommunestyret kan likevel i budsjettåret, gjere endringar til gunst for skatteytarane (ikkje motsett). Dette kan t.d. skje der kommunestyret måtte komme fram til at omfanget av skatteutskrivinga er for omfattande. Kommunestyret må i så fall finne fram til inndekning av bortfallet av inntekter. Dagens situasjon Innføring av eigedomsskatt i heile kommunen har medført stor turbulens. Det har m.a. blitt stilt spørsmålsteikn både ved takstane og det generelle skattetrykket. Det er no satt i verk ein prosess for å gå gjennom det arbeidet som er gjort. Til dette er det innhenta ekstern bistand frå eit profesjonelt takseringsfirma og eit lokalt meklarselskap. Arbeidet har høg prioritet og er planlagt avslutta innan før sumarferien. I påventa av resultatet av dette arbeidet er utsending av termin 2 når det gjeld eigedomsskatt utsett. Som tidlegare nemnt er det sakkunnig nemnd som har mynde til å fastsette skattetakstane, takstar som skal gjenspeile ein forsiktig vurdert marknadsverdi. Vurdering: Generelt Resultatet av gjennomgangen som no er satt i verk er usikker. Det kan føre til nye, lågare takstar enn dei vedtekne. I så fall vil dette påverke årets budsjett i negativ retning. Same verknad vil endringar i promillesats, innføring av reduksjonsfaktor og botnfrådrag, verkemidel som ligg

7 under kommunestyret si mynde å vedta, få. Eit inntektsbortfall kan kompenserast gjennom anten ein kostnadsreduksjon, ein inntektsauke eller ein kombinasjon av desse to elementa. For å være forberedt på situasjonen som kan oppstå, ønskjer ein derfor å synleggjere kva for mogelegheiter kommunestyret har til å møte ein slik situasjon som dette. Handlingsrommet er lite når det gjeld inntektsauke. Reduserte skatteinntekter Dersom kommunestyret ønskjer ein reduksjon av det samla skattetrykket som går utover effektane av mogelege reduserte takstar, er det som tidlegare nemnd 3 verkemidel som kommunestyret har: 1. Botnfrådrag Dette er eit frådrag som berre gjeld bustadeiningar (einebustader, våningsbustader og fritidsbustader). Utangspunktet for innføring av eit slikt frådrag er å rette opp mogelege feil/ulikheiter som ein ved bruk av sjablonar og skjønn, ikkje har fanga opp. Gjennom kvalitetskontrollen som no blir gjennomført der sjablonar kan bli endra og klagehandsaminga som vil følgje i etterkant av dette, ser rådmann ingen grunn til at eit slikt frådrag blir innført. 2. Reduksjonsfaktor Kommunestyret kan òg innføre ein reduksjonsfaktor på dei vedtekne skattetakstane. Ein slik reduksjon blir ståande i 10 år og bind derfor opp framtidige kommunestyre i same periode. Med utgangspunkt i at riktige takstar blir vedtatt, ser rådmann heller ingen grunn til å innføre ein slik reduksjonsfaktor. 3. Promillesats Ønskjer kommunestyret å redusere det samla skattetrykket, er det gjennom promillesatsen kommunestyret har verkemiddelet. I skatteåret kan kommunestyret vedta ei slik endring dersom denne er til gunst for skatteytar, ikkje motsett. Før dette gjerast må kommunestyret kjenne til det endelege skattegrunnlaget. Da rammer og retningsliner no er under revurdering, er det derfor viktig at ei slik mogeleg endring blir gjort etter at endelege rammer og retningslinjer er fastsett av skattenemndene og nye (dersom det blir endringar) skattetakstar er vedtatt. Kostnader som kan påverkast Når det gjeld reduksjon av kostnader har ein tatt utgangspunkt i Kommuneplanen sin handlingsdel, Økonomiplan for og sett på vedtekne tiltak som ikkje er gjennomført. Det er i disse tiltaka handlingsrommet finst. Tiltaka er gruppert i tiltak som det heftar kapasitetsutfordringar med å gjennomføre og tiltak som er planlagt men ikkje satt i gang: Tiltak det er kapasitetsproblem å gjennomføre i 2014: Områderegulering Nordbygda Områderegulering Sauland Sentrum Til saman utgjer den økonomiske ramma for desse prosjekta kr. 0,7 mill Tiltak som er planlagt men ikkje satt i gang (med økonomiske konsekvensar så langt) Kommunedelplan stig og løyper

8 Oppgradering av bygg og vegar (ca. kr. 0,2 mill av bevilga kr. 1,0 mill) Motorferdsle i utmark Auka tilskot kulturformål Vedlikehald Sauland skule Avsetning til Løypefond Avsetning til Konsesjonskraftfond Avsetning til Disposisjonsfond Til saman utgjer den økonomiske ramma for desse prosjekta ca. kr. 5,3 mill. Endring av eller fjerning av dei ulike tiltaka vil få ulike konsekvensar som igjen må bli vurdert dersom ein gjennomgang blir naudsynt. I denne omgangen er føremålet å peike på område som det kan gjerast endringar med, dersom det syner seg at det blir naudsynt å gjennomføre ei endring i budsjettet for 2014, grunna bortfall av delar av eigedomsskatteinntektene. Ein vil i tilfelle kome tilbake med ny ei budsjettjusteringssak, straks ein kan sjå konsekvensane av mogelege endringar i eigedomsskatteinntektene. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Hjartdal kommunestyre tar saka til orientering. 2. Saka blir fremma på nytt i juni 2014 da resultatet av gjennomgangen av rammer og retningsliner forventast klart til dette møtet. Saksordførar: Formannskapet Handsaming: VOTERING: Rådmannen si tilråding blei samrøystes vedteke. FOR-026/14 TILRÅDING: 1. Hjartdal kommunestyre tar saka til orientering. 2. Saka blir fremma på nytt i juni 2014 da resultatet av gjennomgangen av rammer og retningsliner forventast klart til dette møtet. Saksordførar: Audun Solberg Kommunestyret Handsaming:

9 VOTERING: Formannskapet si tilråding blei samrøystes vedteke. KOM-033/14 VEDTAK: 1. Hjartdal kommunestyre tar saka til orientering. 2. Saka blir fremma på nytt i juni 2014 da resultatet av gjennomgangen av rammer og retningsliner forventast klart til dette møtet. NYE OPPLYSNINGAR I SAKA Sakkunnig nemnd og sakkunnig klagenemd skal ha møte den for gjennomgang og mogeleg endring av rammer og retningsliner. Dersom nemndene vedtar forslaget frå rådmannen, vil dette kunne føre til ein reduksjon av eigedomsskatteinntektene på ca. kr. 2 mill i Det ligg føre òg to andre alternativ til møtet i nemndene den 17. ds. Dersom eit av desse vert vedtatt, risikerer kommune å miste all eigedomsskatt for 2013, inkl. for verker og bruk. Til saman utgjer dette kr. 22 mill. Endring av skattetrykket Dersom kommunestyret ønskjer å redusere skattetrykket utover kr. 2 mill (under føresetnad av at rådmannen sitt forslag blir vedtatt), har kommunestyret 3 alternativ; 1) Innføring av botnfrådrag 2) Reduksjon av skattesats (promille). For hver promille skattesatsen blir redusert med, går inntektene ned med ca. kr. 2,5 mill. Innføring av reduksjonsfaktor Saksutgreiing: * Vurdering: Rådmannen har følgjande vurdering av dei ulike alternativa: 1) Innføring av botnfrådrag. Dette tiltaket gjeld kvar bueeing og det kan ikkje skiljast på bustader og fritidsbustader. Det vil være dei rimelegaste einingane som relativt sett vil få størst frådrag. Ei slik innføring, vil etter rådmannen sitt syn føre til ei forskjellshandsaming mellom dei ulike skatteobjekta; dei rimeleg på bekostning av dei dyrare. Botnfrådraget kan endrast av kommunestyret kvart år men ikkje slik at ein reduksjon i botnfrådrag blir kombinert med ein auke i skattesatsen. 2) Reduksjon av skattesats (promille). Etter rådmannen sitt syn er dette det beste instrumentet kommunestyret har til å bestemme skattenivået. Rådmannen meiner at det er ein fordel at det så få variablar som mogeleg som er grunnlag for skattesatsen. Rammer og retningsliner inneheld så mange variablar at kommunestyret ikkje bør bruke meir enn ein variabel. 3) Innføring av reduksjonsfaktor. Dette vil binde kommunen for 10 år framover. I tillegg vil forslaget som rådmannen har til rammer og retningsliner føre til eit moderat

10 takstnivå for alle grupper av eigedomar. Rådmannen ser derfor ikkje at det er behov for innføring av ytterlegare ein reduksjon i skattegrunnlaget. Når det gjeld bortfall av inntekter (ca. kr. 2 mill) dersom rådmannen sitt forslag til rammer og retningsliner, har rådmannen følgjande forslag til inndekking: 1) Utsetting av områderegulering for Nordbygda og Sauland sentrum, kr. 0,7 mill. Grunngjevinga for dette er manglande kapasitet til å gjennomføre tiltaka i ) Utsetting av planlagd vedlikehald ved Sauland skule, kr. 1,5 mill. Grunngjevinga for dette er avventing av alternativt nytt skulebygg i Sauland. Rådmannen reknar med at endeleg avklaring vil kome i samband med handsaming av årsbudsjett og økonomiplan for Tiltaket vil derfor under alle omstende ikkje bli gjennomført før i Ønskjer kommunestyret ytterlegare reduksjon i skattenivået, vil t.d. rådmannen sitt forslag til nye rammer og retningsliner kombinert med ein skattesats på 2,9 promille, gi same reduksjon i skatteinntektene som alternativ B, dvs. ca. kr. 4,5 mill. Innføring av eigedomsskatt i heile kommunen, har skapt mykje støy med mogelege negative konsekvensar som resultat. Dette gjeld ikkje minst når det gjeld negativ utvikling i interessa for Hjartdal som hyttekommune. Eit omfattande arbeid, med bistand frå Agenda Kaupang, er satt i gang med tanke på å effektivisere drifta i kommunen der ressursbruken blir nøye gjennomgått. Rådmannen vil understreke at dette vil få verknad først frå Etter rådmannen sitt syn skal det likevel være mogeleg å redusere driftsnivået i nokon grad. I tillegg ser det no ut at inntektene frå konsesjonskraftsal gir ca. 0,5 mill i meirinntekter i Som følgje av at Europakommisjonen og ESA har vedtatt nye retningsliner for regional støtte la Finansdepartementet den 6. juni fram ein proposisjon om endring i reglane om differensiert arbeidsgjevavgift. Resultatet ser ut til å bli at Hjartdal kommune kommer i sone 2 med 10,6%. Hjartdal kommune har blitt kompensert for at vi så langt er plassert i ei anna sone. For 2014 er det så langt ut til at denne kompensasjonen (skjønstilskot), ikkje trekkast tilbake. Frå 2015 vil etter alle døme, kompensasjonen falle bort. Eingongseffekten i 2014 kan bli mellom 1,5 og 2 mill kr. Konkret budsjettjustering med konsekvensane av redusert eigedomsskatt og andre forhold ein no ser vil påverke budsjettet for 2014, leggast fram for kommunestyret i september. Rådmannen rår derfor kommunestyret til å vurdere ein reduksjon i skattesatsen (promilla). Under føresetnad av at sakkunnig nemnd og sakkunnig nemnd sluttar seg til rådmannen si tilråding til reviderte rammer og retningsliner så tilrår rådmannen kommunestyret å redusere skattesatsen til 2,9 promille. TILRÅDING/VEDTAK Endeleg tilråding blir lagt fram direkte i møtet etter at reviderte rammer og retningsliner er vedteke

11 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Utval for levekår og kultur /14 RE Kommunestyret /14 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K2-A20, K2- Arkivnr.: 14/2022 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2013 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 2 I rådmannen TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN I HJARTDAL 2013 Vedlagde dokument: Dokument nr.2 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Opplæringslova Saksgang: Utval for levekår og kultur tilrår. Kommunestyret gjer vedtak. Bakgrunn for saka: Det er fastsett i opplæringslova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunen har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. kommunestyret (jf. opplæringslova andre ledd). Vurdering: Kommunestyret har vedteke ein del mål for kvalitet i skulen i samband med kommuneplanen sin handlingsdel. Det blir rapportert på måloppnåinga av desse måla i kommunen sin årsmelding. Tilstandsrapporten er eit meir omfattande dokument der resultat frå fleire område blir presentert. For desse områda har Hjartdal kommune ikkje vedteke mål.

12 For at tilstandsrapporten skal bli eit godt styringsdokument for skuleeigar er det viktig å fastsette mål. Rådmannen vil tilrå at ein slik prosess startar ute i skulane. Forslag til mål bør kanaliserast via skuleleiarane og rådmann til utval for levekår og kultur. Dei viktigaste måla bør bli løfta inn i kommuneplanen sin handlingsdel. Sjølv om det ikkje ligg føre vedtekne målsettingar så meiner rådmannen at tilstandsrapporten gir eit godt bilete av tilstanden i Hjartdalsskulane. Tilstandsrapporten bør vere eit godt verktøy for å vurdere framtidige mål og innsatsområde. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Kommunestyret tek "Tilstandsrapport for grunnskulen i Hjartdal 2013" til orientering. 2. Rådmannen blir bede om å leggje fram forslag til målsettingar knytt til alle deler av tilstandsrapporten for handsaming i utval for levekår og kultur hausten Utval for levekår og kultur Handsaming: Votering: Rådmannen si tilråding samrøystes vedteke. LOK-013/14 TILRÅDING: 1. Kommunestyret tek "Tilstandsrapport for grunnskulen i Hjartdal 2013" til orientering. 2. Rådmannen blir bede om å leggje fram forslag til målsettingar knytt til alle deler av tilstandsrapporten for handsaming i utval for levekår og kultur hausten Saksordførar: Einar Løndal.

13 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Utval for levekår og kultur /14 BR Kommunestyret /14 BR Saksansvarleg: Bjørn Rugaas Arkiv: K2-F60, K2- Arkivnr.: 13/2998 HEILHETLEG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 5 X Bjørn Rugaas PLANDOKUMENT 7 I Arbeidsgruppa RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Vedlagde dokument: Dokument nr. 7 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Alkohollova 1-7 Saksgang: Utval for levekår og kultur tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Det ligg føre framlegg til heilhetleg rusmiddelpolitisk handlingsplan Etter alkohollova 1-7 er kommunen pålagt å utarbeide ein alkoholpolitisk handlingsplan. I dei fleste tilfelle er det likevel naturleg å sjå alkohol- og narkotikapolitikken i samanheng. Blant anna fordi tidleg alkoholdebut aukar risikoen for å bruke narkotika. Alkohollova gjev kommunane stor fridom til å organisere det alkoholpolitiske arbeidet ut frå ei vurdering av lokale forhold. Fordi handlingsrommet er stort, er det også krav om at alle kommunar skal ha ein alkoholpolitisk handlingsplan. Ein rusmiddelpolitisk handlingsplan er ein kommunal temaplan, som skal samordne rusmiddelpolitikk og satsing i kommunen, slik at ulike interesser kjem tydeleg fram.

14 Vurdering: Planframlegget er utarbeidd med fagleg bistand frå kompetansemiljø, og den faglege kvaliteten i dokumentet er god. Statusanalysa er omfattande og gjev eit godt bilete av rikets tilstand, ikkje berre på rusmiddelområdet i snever forstand, men i eit breidt perspektiv. Planen er tydeleg på å peike på kor viktig det er med eit tverrfagleg perspektiv. Arbeidsgruppa som har utarbeidd plandokumentet har med bakgrunn i nasjonale mål og føringar definert følgjande overordna mål for rusmiddelpolitikken i Hjartdal kommune. Allmennførebyggjande tiltak og god individuell oppfølging, har bidratt til at innbyggjarane i Hjartdal kommune tek meir bevisste val når det gjeld eigne drikkevanar, sosiale og helsemessige skader av rusbruken er redusert og ungdom utsett debuten. Ut frå dette målet er det utarbeidd fleire delmål knytt til fleire føreslegne konkrete tiltak,(plandokumentet pkt. 6.2, s 20) For dei fleste tiltaka er det i liten eller ingen grad økonomiske konsekvensar, mange grep er av organisatorisk karakter. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Framlegg til Heilhetleg Rusmiddelpolitisk handlingsplan blir vedteken slik den ligg føre. 2. Rådmannen set i verk tiltak i tråd med handlingsplanen Utval for levekår og kultur Handsaming: Votering: Rådmannen si tilråding samrøystes vedteke. LOK-015/14 TILRÅDING: 1. Framlegg til Heilhetleg Rusmiddelpolitisk handlingsplan blir vedteken slik den ligg føre. 2. Rådmannen set i verk tiltak i tråd med handlingsplanen Saksordførar: Gro-Anita Særsland.

15 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Utval for levekår og kultur /14 BR Formannskapet /14 BR Kommunestyret /14 BR Saksansvarleg: Bjørn Rugaas Arkiv: K2-C20 Arkivnr.: 14/1266 PLANPROGRAM - PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 3 I Hjartdal kommune PLANPROGRAM - KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - HØYRINGSFORSLAG 4 U Høyringsinstansane OFFENTLEG ETTERSYN - FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 5 U Hjartdal Idrettsråd v. Ruth Gunnlaug Haug ARBEIDSGRUPPE - PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 6 I Tuddal Idrettslag v/ UTTALE TIL PLAN FOR IDERTT OG FYSISK Heidi Bondal 7 U Ruth Gunnlaug Haug; Olaf Særsland; Vidar Brekke; Bengt Halvard Odden; Heidi Bondal; Anna Lise Tjønn AKTIVITET REFERAT FRÅ MØTE ARBEIDSGRUPPA PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 9 I Bjørn Rugaas PLANPROGRAM - IDRETT 8 S PLANPROGRAM - PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 10 U Olaf Særsland MØTEINNKALLING - PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Vedlagde dokument: Dokument nr. 9 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Plan- og bygningslova 4-1, 11-13

16 Saksgang: Utval for Levekår og kultur tilrår Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Utval for plan og utvikling la i POU-sak 21/14 (møte ) ut "Planprogram for idrett og fysisk aktivitet" dagsett ut til offentleg ettersyn og høyring jfr pbl Planprogrammet vart utsendt til idrettslag og andre aktuelle lag i kommunen. Vurdering: Innan høyringsfristen har det kome eitt høyringssvar, frå Tuddal Idrettslag. I sitt svar uttaler Tuddal Idrettslag at dei ikkje har merknader til planprogrammet. Etter at saka ved fyrste gongs handsaming vart handsama i Utval for plan og utvikling har rådmannen valt å endre saksgangen, slik at planprogrammet skal handsamast i fagutvalet - LOK, og i Formannskapet og kommunestyre. Dette er i tråd med forslag til nytt delegeringsreglement der mynde for vedtak av planprogram for kommuneplan er lagt til kolmmunestyret. RÅDMANNEN TILRÅR: Planprogram for idrett og fysisk aktivitet vert vedteke. Saksordførar: Utval for levekår og kultur Handsaming: Votering: Rådmannen si tilråding samrøystes vedteke LOK-014/14 TILRÅDING: Planprogram for idrett og fysisk aktivitet vert vedteke. Saksordførar: Trine Lise Kahrs Formannskapet Handsaming: Fellesforslag: Tillegg til pkt 4,3 i planprogrammet: Rådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Pensjonistlaga VOTERING: Tilleggsforslaget blei samrøystes vedteke. Tilrådinga får LOK blei samrøystes vedteke med følgjande tillegg:

17 ... med følgjande tillegg til pkt 4,3: Rådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Pensjonistlaga FOR-032/14 TILRÅDING: Planprogram for idrett og fysisk aktivitet vert vedteke.... med følgjande tillegg til pkt 4,3: Rådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Pensjonistlaga Saksordførar: Sven Tore Løkslid

18 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /14 THK Kommunestyret /14 THK Saksansvarleg: Torunn Hovde Kaasa Arkiv: K1- Arkivnr.: 14/2049 KOMMUNEDELPLAN FOR STIG OG LØYPER - PLANPROGRAM Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 2 I Frisklivskoordinator PLANPROGRAM - KOMMUNEDELPLN FOR STIG OG LØYPER I HJARTDAL KOMMUNE 3 I Frisklivskoordinator FRAMDRIFTSPLAN Vedlagde dokument: Dokument nr. 2 og 3 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: LOV : Plan og bygningslova pbl. FOR : Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper i Hjartdal kommune Saksgang: Formannskapet tilrår. Kommunestyret legg programmet ut til offentleg ettersyn og høyring. Bakgrunn for saka: Kommunestyret har i Kommunal planstrategi for Hjartdal kommune , sist revidert , vedteke at det skal utarbeidast ein stig- og løypeplan i løpet av 2014/15 I behandlinga av økonomiplanen for Hjartdal kommune og budsjett 2014, blei det gjort følgande vedtak: I samband med sti og løypeplan ber kommunestyret rådmannen utarbeide vedtekter for eit løypefond, i samarbeid med hytteforeningar, grunneigarar og løypelag/idrettslag før endeleg godkjenning av vedtekter i kommunestyret. I planomtala til arealdelen i kommuneplanen, sak 70/13, kommunestyrevedtak , er det vedtatt følgande: Til infrastruktur høyrer og med gode parkeringstilhøve i tilknyting til utfart inn i våre store naturområder. Parkeringstilhøva for dagsturistar vert eit sentralt tema i den komande kommunedelplan for sti- og løyper.

19 Kommunedelplan for stig- og løyper skal vise ein samla oversikt over merka stigar og løyper, og danne grunnlag for framføring av løyper sommar som vinter. Hjartdal kommune søkte i brev om å få delta i forsøksordning med etablering av snøskuterløyper. I brev sende ny regjering ut brev om at alle kommunane som hadde søkt på den utvida prøveordninga, kunne delta i denne. Samstundes blei ei standardisert forskrift sendt ut for godkjenning, med svarfrist Kommunestyret har godkjent forskrifta. Kommunedelplan for stig og løyper vil derfor også omfatte skuterløyper etter forsøksordninga. Planen vil ha status som kommunedelplan etter plan- og bygningslova 11. Vedteken plan vil gje grunnlag for prioritering og tildeling frå det kommunale løypefondet. I samband med planoppstart er det utarbeidd eit planprogram som grunnlag for planarbeidet. Vurdering: Nærare om planprogrammet Planprogrammet gjer greie for bakgrunnen og formålet med å utarbeide ein stig- og løypeplan, regionale og nasjonale rammer som må leggast til grunn for planarbeidet, sentrale tema i planen og korleis planprosessen skal gjennomførast. Det blir vist til planprogrammet for nærare vurderingar av kva planprosessen vil omfatte. Vurderinger etter naturmangfaldlova blir gjort ved høyring og vedtak av planforslaget. Framlegg til planprogram blir sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn, samstundes med varsling av planoppstart. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. I medhald av plan- og bygningslova 4-1 blir framlegg til planprogam for kommunedelplan for stigar og løyper lagt ut til offentleg ettersyn med høyringsfrist Rådmannen varslar formell oppstart av planarbeidet. Saksordførar: Formannskapet Handsaming: VOTERING: Rådmannen si tilråding blei samrøystes vedteke. FOR-033/14 TILRÅDING: 1. I medhald av plan- og bygningslova 4-1 blir framlegg til planprogam for kommunedelplan for stigar og løyper lagt ut til offentleg ettersyn med høyringsfrist Rådmannen varslar formell oppstart av planarbeidet. Saksordførar: Sven Tore Løkslid.

20 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /14 THK Kommunestyret /14 THK Saksansvarleg: Torunn Hovde Kaasa Arkiv: K2-F30 Arkivnr.: 14/1272 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM HJARTDAL OG NOTODDEN ANG NORSKOPPLÆRING FOR VAKSNE INNVANDRAR Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 3 U Notodden kommune OVERSENDING AV UNDERSKRIVEN SAMARBEIDSAVTALE 1 I Notodden og Hjartdal kommune NOTODDEN /HJARTDAL - INTRODUKSJONSPROGRAM FOR FLYKTNINGAR- SAMARBEIDSAVTALE Vedlagde dokument: Forslag til samarbeidsavtale mellom Hjartdal og Notodden kommune ang norskopplæring og grunnskuleopplæring for vaksne innvandrarar. Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: LOV Introduksjonslova LOV Opplæringslova. Rundskriv 04/2014 Tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar. Saksgang: Formannskapet tilrår. Kommunestyret gjer vedtak. Bakgrunn for saka: Formålet med Introduksjonslova er å styrke mulegheiten for nyleg busette innvandrarar for å delta i yrkes- og samfunnslivet, og til økonomisk sjølvstende. Introduksjonslova 2 gjer greie for den retten og plikta alle har, som er busett i kommunen etter særskild avtale mellom utlendingsstyresmaktene og kommunen. Kommunen skal innan tre månader etter busetting i kommunen tilrettelegge eit introduksjonsprogram, som deltakaren pliktar å delta i. For den som deltek i Introduksjonsprogrammet blir det utarbeidd ein individuell plan, der opplæringsbehovet til den

21 enkelte blir kartlagt, og tiltak i tråd med opplæringsbehovet iverksett. Retten og plikta gjeld i 2 år. Når særlege grunnar talar for det, kan programmet vare i 3 år. Alle tiltak i den individuelle planen har som mål at det vil styrke mulegheiten for at deltakaren kjem i utdanning og/eller arbeid etter fullført introduksjonsprogam. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap er eit kjernepunkt i introduksjonsprogrammet, og gjeld for dei mellom 16 og 55 år. Kommunen skal sørge for å tilby opplæring, som i størst muleg grad kan bidra til at deltakaren raskt lærer det norske språket og får kunnskap om det norske samfunnet. Kommunen kan velge å inngå samarbeid med andre om delar av Introduksjonsprogrammet. Vurdering: For skuleåret 2013/2014 er det inngått avtale med Notodden Vaksenopplæring om at dei er ansvarlege for delar av Introduksjonsprogrammet, i hovudsak norsk og samfunnskunnskap. Avtala gjeld til , og det er behov for ei vurdering av om vi skal inngå ny avtale eller etablere eigen vaksenopplæring i kommunen. Hjartdal kommune har for få busette flyktningar til å forsvare kostnader ved oppbygging av eigen vaksenopplæring. Rådmannen tilrår derfor at det blir inngått ny avtale med Notodden kommune. Den framforhandla avtala er noko meir omfattande enn den første, og omfattar det same tilbodet som flyktningar busett på Notodden har. Unntak er språkpraksis, fullt introduksjonsprogram, programrådgjevar og spesialundervisning for vaksne. Dette er oppgaver som vil ligge i Hjartdal kommune. Delar av eit fullt introduksjonsprogram vil innehalde tiltak som går føre seg i kommunen, og vil vere kommunen sitt ansvar. Introduksjonsprogrammet skal vere på full tid, og flyktningkonsulenten er programrådgjevar i Introduksjonsprogrammet. Flyktningtenesta har ansvar for å lage ein individuell plan saman med deltakaren og Vaksenopplæringa, som fyller krava i Introduksjonslova. Fylkesmannen har tilsynsansvar. Samarbeidet med Notodden fungerar bra, deltakarane er svært nøgde med tilbodet dei får, og vi tilpassar tilbodet, slik at det passar med busstider, skule og SFO. Kommunen skal ta imot 11 nye flyktningar i 2014, og vi veit ikkje kva for nasjonalitet eller samansetning dei har enno. Rådmannen vil derfor tilrå at det blir inngått samarbeidsavtale med Notodden vaksenopplæring for neste skuleår. Tilbodet ved Notodden vaksenopplæring vil etter rådmannen si meining gje eit sosialt og fagleg godt tilbod, med gode betingelsar for læring. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Hjartdal kommune vedtek Samarbeidsavtale mellom Hjartdal kommune og Notodden kommune ang norskopplæring og grunnskuleopplæring for vaksne innvandrarar, slik den ligg føre. Saksordførar: Formannskapet Handsaming: VOTERING: Rådmannen si tilråding blei samrøystes vedteke.

22 FOR-034/14 TILRÅDING: 1. Hjartdal kommune vedtek Samarbeidsavtale mellom Hjartdal kommune og Notodden kommune ang norskopplæring og grunnskuleopplæring for vaksne innvandrarar, slik den ligg føre. Saksordførar: Inger Øya Grøgård

23 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /14 HG Kommunestyret /14 HG Saksansvarleg: Helge Granlund Arkiv: K1-601, K2- Arkivnr.: 14/2077 INNKJØPSSTRATEGI OG INNKJØPSREGLEMENT Dokument i saka: Ingen Vedlagde dokument: Ingen Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Lov om offentlege anskaffingar Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: I 2013 blei det gjennomført ei forvaltningsrevisjon av området offentlege anskaffingar. Telemark kommunerevisjon IKS la fram sin rapport til høyring den Rådmannen ga høyringsuttale den Kontrollutvalet handsama rapporten under sak 12/13 den Kommunestyret handsama rapporten under sak 054/13 møte den I vedtaket frå kommunestyret ber kommunestyret rådmannen vurdere dei forbetringane revisjonen foreslår og gi tilbakemelding innan 6 månader. I sak 021/14 handsama kommunestyret rådmannen sine forslag til forbetringar basert på revisjonen sine tilrådingar. Framdriftsplan for gjennomføring av dei ulike tiltaka vart lagt fram av rådmannen. Dette innebar at rådmannen skulle legge fram til handsaming forslag til innkjøpsstrategi for Hjartdal kommune. Dokumentet skal være eit overordna styringsdokument som innkjøpsreglementet skal ta utgangspunkt i. Innan same frist vart det skissert utarbeiding av eit innkjøpsreglement. Vurdering: Rådmannen har no utarbeida eit forslag til innkjøpsstrategi som ligg ved denne saka. I dette dokumentet er det foreslått at rådmannen har delegert mynde til å vedtak kommunen sitt innkjøpsreglement og organisere det kommunale innkjøpet.

24 Det er rådmannen sitt syn at god kvalitet i innkjøpsarbeidet føresett omfattande samarbeid med andre kommunar. Kommunen er for liten til å inneha naudsynt kompetanse innan dette område. Som det går fram av forslaget til strategidokument, leggast det derfor stor vekt på deltaking i innkjøpssamarbeidet både i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV) og i Kongsbergregionen. Utfordringane med sosial dumping og tilfredsstillande etikk (fairtrade) er store. Kommunen har manglande kapasitet til å følgje opp dette i detalj. Gjennom deltaking i rammeavtaler, vil kommunen likevel kunne påverke dette gjennom deltaking i referansegrupper som utarbeider kravspesifikasjonar ved utlysing av oppdrag. Samarbeidet i BTV og Kongsbergregionen gir oss òg tilgang til ressursar som kan bistå oss i opplæring av innkjøparar i kommunen. Dette er eit område som vil bli prioritert framover. Etter rådmannen sitt syn er det naturleg at kommunestyret vedtek innkjøpsstrategidokumentet. Dette er det overordna styringsdokumentet som innkjøpsreglementet skal forankrast i. Innkjøpsreglementet blir det praktiske arbeidsredskapet for innkjøparar i kommunen. Dokumentet blir detaljert og levande da det må fange opp endringar som måtte kommen både i lover og forskrifter. Etter rådmannen sitt syn er det naturleg at dette arbeidet er delegert til rådmannen. Innan utgangen av 1. halvår vil rådmannen, under føresetnad av at mynde blir delegert rådmannen, vedta eit innkjøpsreglement for Hjartdal kommune. Saka vil da komme tilbake til kommunestyret som referatsak. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Kommunestyret vedtar rådmannen sitt forslag til innkjøpsstrategi 2. Rådmannen får delegert mynde til å utarbeide eit innkjøpsreglement for Hjartdal kommune. Saksordførar: Formannskapet Handsaming: VOTERING: Rådmannen si tilråding blei samrøystes vedteke. FOR-038/14 TILRÅDING: 1. Kommunestyret vedtar rådmannen sitt forslag til innkjøpsstrategi 2. Rådmannen får delegert mynde til å utarbeide eit innkjøpsreglement for Hjartdal kommune. Saksordførar: Trine Kahrs

25 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /14 HG Kommunestyret /14 HG Saksansvarleg: Helge Granlund Arkiv: K1-026, K2- Arkivnr.: 14/2026 HØYRING AV LOVFRAMLEGG OM STATLEG GODKJENNING AV KOMMUNALE LÅNEOPPTAK OG LEIGEAVTALER FØR IVERKSETTING AV KOMMUNEREFORMA Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Det kgl. kommunal og moderniseringsdepart ementet HØYRING AV LOVFRAMLEGG OM STATLEG GODKJENNING AV KOMMUNALE LÅNEOPPTAK OG LEIGEAVTALER FØR IVERKSETTING AV KOMMUNEREFORMA Vedlagde dokument: Dokument nr. Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunelova Stortingsproposisjon 95 S Kommuneproposisjonen 2015 Saksgang: Formannskapet vedtek Bakgrunn for saka: Det vil bli gjennomført ein kommunereform, jfr. Kommuneproposisjonen 2015 og i samband med dette har KRD utarbeidd eit framlegg til lovendring som styrkar den statlege kontrollen med økonomien til kommunane. Bakgrunnen for dette er statleg frykt for at kommunane ikkje kommer til å opptre økonomisk forsvarleg framover ved at strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma, vil bli gjennomført. Slike tilpassingar kan, etter departementet sitt syn, skape usemje mellom kommunar som er aktuelle for samanslåing. I tillegg vil det kunne svekke økonomien i framtidige samanslåtte kommunar. For å unngå dette, foreslår KRD at alle kommunale vedtak om låneopptak og langsiktige leigeavtaler, må godkjennast av fylkesmannen.

26 I dag gjeld dette berre for kommunar som er innmeldt i Register om vilkårsbunden godkjenning og kontroll (ROBEK). Garantiar stilt av kommunar må i dag godkjennast av statlege myndigheiter (fylkesmannen). Det er derfor ikkje naudsynt med nye tiltak på dette området. Framlegget til lovendring gjeld for budsjettåra Høyringsfristen er sett til 25. juni Vurdering: Som nemnt over er bakgrunnen å sikre at kommunane ikkje tek opp lån som lekk i ein strategisk tilpassing til mogelege framtidige kommunesamanslåingar. Rådmannen har forståing for at dette kan være ein aktuell problemstilling, men stiller spørsmålsteikn ved om ikkje departementet går noko for langt. Sjølv om det er signalisert at fylkesmennene vil ha ei effektiv og målretta (mot strategiske tilpassingar) sakshandsaming, er det ikkje til å kome bort frå at lovframlegget uttrykker mistillit til lokalpolitikarene. Dette er eit sterkt signal. Ein skal likevel ikkje være naiv, Nokon kan bli frista til strategiske tilpassingar. Etter rådmannen sitt syn er det derfor viktig at tiltaket ikkje råkar låneføremål som i sin natur ikkje er strategiske. Kommunane er pålagt å budsjettere investeringar år for år. Dette inneber at fleirårige prosjekt blir finansiert for kvart budsjettår. Ei rekkje investeringsprosjekt som skal sikrast finansiering i budsjettåra vil vere påbegynt i 2014 eller tidlegare. Under føresetnad av at prosjekta ligg inne i økonomiplan , bør slike prosjekt, etter rådmannen sitt syn, kunne trekkast ut når det gjeld statleg godkjenning av låneopptak. Den kommunale infrastrukturen på vass, avlaup og renovasjon lir av eit stort behov for fornying. Dette er kostnader som kan/skal betalest av abonnentane. Etter rådmannen sitt syn er det minimal risiko for at noen kommunar gjennomfører investeringar på dette området som i denne samanhengen kan karakteriserast som strategiske. Det bør derfor være uproblematisk, sik rådmannen ser det, å taka unna desse to formåla frå statleg lånegodkjenning da dei etter rådmannen sitt syn ikkje kan karakteriserast som strategiske. Samstundes vil det gi kommunane eit positivt signal på at ein frå departementet si side søker å avgrense kontrollen til formåla der risikoen er. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Kommunestyret sluttar seg til forslaget frå KRD, med følgjande 2 unntak: a) Finansiering av fleirårige, påbegynte investeringsprosjekt blir ikkje omfatta av lovforslaget b) Finansiering av investeringsprosjekt innafor vass, avlaup og renovasjon som føresett 100% brukarfinansiering, blir ikkje omfatta av lovforslaget Saksordførar: Formannskapet

27 Handsaming: Sven Tore Løkslid fremma følgjande forslag: Hjartdal kommune meiner det lokale sjølvstyret er best skikka til å vurdere kommunen sine behov for låneopptak og langsiktige leigeavtaler, og meiner derfor at dagens regleverk må bli oppretthalde. VOTERING: Forslaget til Løkslid blei sett opp mot rådmannen si tilråding. Løkslid sitt forslag blei vedteke med 3 mot 2 stemmer. FOR-035/14 TILRÅDING: Hjartdal kommune meiner det lokale sjølvstyret er best skikka til å vurdere kommunen sine behov for låneopptak og langsiktige leigeavtaler, og meiner derfor at dagens regleverk må bli oppretthalde. Saksordførar: Sven Tore Løkslid

28